07.01.2014 | 22:29 | Kategori: Don't Let Me Go

Don't Let Me Go - Kapittel 3

"Seriøst, du er Harrys nye leketøy, Elle!" sa Amber så fort vi kom oss ut av klasserommet. "Flaks, right?" Jeg himlet med øynene. Typisk at jeg skulle ha så flaks. "Er du heldig så går han ikke så langt igjen, men han liker å erte ofrene sine," fortsatte hun. "Oppfører han seg slik mot alle jenter?" Amber ristet på hodet. "Jeg har ikke sett han gjort slik mot noen." Hun hevet det ene øyenbrynet. "Ikke si at du likte det?" Jeg sperret opp øynene. "Nei! Hvordan kunne noen like det?" Amber lo av svaret mitt. "Amber! Noëlle! Vent da!" Vi snudde oss rundt begge to. Harry. "Ikke igjen," mumlet jeg så lavt at kun Amber kunne høre meg. "Ser ut som flaksen din fortsetter." Ingen av oss fikk sagt noe mer før Harry stod ved siden av oss. "Hei igjen, jenter," han sendte meg et lite glis. Verken jeg eller Amber svarte. "Noen er i dårlig humør etter timen," fortsatte han uten å vente lenger. Harry la armen sin om skuldrene mine. Jeg prøvde å riste han av men grepet hans var for hardt. "Kom igjen, Elle, vi burde komme oss til neste time." Amber tok et fast grep rundt hånden min og dro meg bort fra Harry. Hun var ikke annet enn en livredder.

"Så, hvordan var første dag på skolen?" Mamma satte fra seg skoene sine i gangen. Endelig var jeg hjemme. "Grei nok," svarte jeg. Å fortelle henne om Harry var en dårlig idé. Hun hadde mer enn nok å bekymre seg for. Hun trengte ikke dette i tillegg til pappas alkoholproblem. "Er pappa hjemme?" Hun nikket svakt. "Han sover, tror jeg." Hun nektet å se meg i øynene når hun snakket. Hele situasjonen med pappa var veldig vanskelig for henne. Mannen hun elsket, ødelagt av alkohol. Jeg kunne ikke forestille meg hvor fælt det måtte være.
"Har du lekser til i morgen?" Vi satte oss ned ved kjøkkenbordet. "Nei, vi har ikke fått noe lekser enda." Munnen hennes ble til et stort smil. "Skal vi se en film da?" Jeg nikket. Ingenting var bedre enn kvalitetstid med mamma. "Finn en film så skal jeg finne frem noe godt." Jeg forlot rommet kjapt. Det var vanskelig å finne en film blandt alle vi hadde, men til slutt landet jeg på Letters to Juliet. Mammas yndlingsfilm. Hun kom inn i rommet med to boller i hendene. "Fant du noe?" Hun satte de fra seg på bordet. "Yndlingsfilmen din, hvis det funker?" Hun ga meg tommelen opp. "Selvfølgelig," lo hun.

Mobilen min ringte i midten av filmen. "Sorry, det er Michelle som ringer," hun nikket før hun fokuserte på filmen igjen. Jeg sprang opp på rommet og slang meg ned på senga. "Hei, Michelle!" Før jeg fikk fullført setningen skrek noen i den andre enden. "Noëlle! Hvordan har du det? Hvordan er det nye huset? Noen søte gutter der du bor?" Michelle forlangte svar på hvert eneste spørsmål hun stilte, noe som ikke var få.
"Så hvordan går alt i London? Fortsatt det samme gamle?" Hun fniste. "Så og si, men det er ikke det samme uten deg." svarte hun. "Alle savner vår tidligere it-girl". Kommentaren gjorde meg både glad og trist på samme tid. "Jeg savner dere også. Men på den positive siden så er mamma mye gladere." Michelle, som var bestevennen min i London, visste om alle hemmelighetene mine. "Så bra!" Svarte hun entusiastisk. "Og faren din?" Hun stilte det siste spørsmålet forsiktig. "Samme gamle,  tror jeg. Prater ikke så mye med han." Han dro fingrene gjennom håret. "Det skjønner jeg." Michelle skjønte at jeg ikke ville prate mer om det og byttet tema. "Som jeg sa så savner vi deg her. Det er virkelig ikke det samme uten vår favoritt it-girl." Jeg lo bort kommentaren hennes. "Jeg er absolutt ikke en it-girl, Michelle. Det vet du!" Hun fniste mer. "Å jo, det er du! Familien din er rik, du går kun i designer klær, du ser fantastisk ut og alle guttene sikler etter deg. Typisk it-girl, eller hva?" Svaret hennes gjorde meg stum. Da jeg ikke svarte, fortsatte hun. "William savner deg også. Han prater om deg hele tiden.." Jeg kremtet. Enda bedre. William var ex-kjæresten min. "Veldig morsomt, Michelle. Han snakker ikke om meg. Og det gjør ingen andre heller." Det gikk noen sekunder før hun svarte. "Hvis du sier det så." Jeg tittet på klokken. Filmen var for lengst ferdig og det var snart på tide å sove. "Jeg må stikke nå, men vi kan prates senere," jeg la på før hun fikk tid til å svare. Var det virkelig sant? Pratet William om meg? Var jeg en it-girl? Klart familien min var rik og grei, jeg gikk i designer klær. Men resten var ikke sant i det hele tatt! Jeg gikk ned i stua der mamma hadde sovnet på sofaen. Jeg pakket henne inn i et varmt teppe før jeg gikk og la meg.

Mer?


31.12.2013 | 01:12 | Kategori: Don't Let Me Go

Don't Let Me Go - Kapittel 2

Jeg åpnet øynene. Sola skinner gjennom gardinene. Jeg gjespet og nærmest hoppet ut av senga. Hvis skolen ikke skulle gå så greit som jeg håpet, var i hvert fall ikke været så verst. Et svakt bank på døra brakte meg tilbake til virkeligheten. "Ja?" svarte jeg lavt. "Det er bare meg," moren min kikket rundt dørkanten. "Ville bare forsikre meg om at du er våken." Hun lukket døra bak seg og forlot meg til tankene. Jeg gikk bort til klesskapet og fant frem klærne jeg ville gå med; et par svarte jeans og en mørkeblå strikkagenser. Favorittklærne. Ett nytt dunk på dør. Jeg snudde meg og så faren min. "Frokost," sa han fort før han gikk ned. For en gangs skyld virket det ikke som han hadde drukket før frokost. "Kommer om et minutt," mumlet jeg.
"Så fint kledd du er i dag da, vennen!" var det første moren min sa når jeg gikk inn på kjøkkenet. "Takk, mamma," jeg ga henne en kort klem før jeg satte meg ned ved siden av henne. "Jeg kjører både deg og Amber til skolen i dag. Bilen til foreldrene hennes ble ødelagt forrige uke." Jeg nikket. "Så koselig. Da kan hun kanskje hjelpe meg litt med hvor jeg skal gå," svarte jeg lattermildt.

"Jeg plukker deg opp etter skolen," ropte mamma i det jeg lukket igjen bildøra. Jeg ga henne tommelen opp før jeg snudde meg mot Amber. "Så, endelig er vi her." Hun smilte av reaksjonen min. "Nervøs, Elle?" Jeg skar en grimase, noe hun tok som et ja. "Det kommer til å gå helt fint. Vi kan sitte sammen i timene også kan jeg introdusere deg til venninnene mine," sa hun oppmuntrende. "Hey, Amber!" En høy, mørkhåret gutt kom mot oss. "Shit," hvisket hun. "Hva er det?" spurte jeg nysgjerrig. "Det er Harry, skolens badboy," svarte hun. "En skikkelig player. Han vil sikkert sjekke ut det nye kjøttstykket." Hun hevet det ene øyenbrynet og ga meg det blikket. Jeg var det nye kjøttstykket.
"Hei jenter." Harry så på Amber et par sekunder før han satte øynene på meg. "Harry" sa Amber kaldt. Han himlet med øynene over tonen hun sa det i. "Hvorfor introduserer du meg ikke for din vakre venninne?" fortsatte han. "Harry, Noëlle. Noëlle, Harry." Amber ga ham et giftig blikk. "Noëlle. Fint navn. Nesten like fint som du." Jeg forstod hvorfor Amber ikke ville at han skulle komme bort. "Jo, takk" svarte jeg tørt. "Du er ny, ikke sant?" Han ville tydeligvis ikke ta hintet til Amber. "Ja, jeg flyttet nettopp hit fra London." Amber gjorde tegn til at hun kjedet seg. Hun tappet fingrene mot hverandre mens hun ventet at Harry skulle la oss være i fred. "Tøft de tda." Det var tydelig at Harry spilte kul. Han var ikke så vanskelig å lese. "Kanskje vi burde komme oss til timen." skjøt Amber inn fort så Harry ikke skulle få tid til å svare. "Hadet, Harry," svarte jeg høflig før jeg fulgte etter Amber.

"Jeg tror han liker det han så," ertet hun så fort Harry var utenfor hørevidde. "Veldig morsomt, du." svaret jeg fort. "Pass på ellers ender du opp som den nye leken hans," Amber dyttet lekent borti meg. "Men, i forhold til andre klarte du deg veldig bra første gangen du møtte ham." Nysgjerrigheten tok overhånd. "I forhold til hvem?" Uheldigvis fikk hun ikke sjansen til å svare. Så fort vi kom inn i klasserommet løp en jente, garantert en av Ambers venner, bort til oss. "Jeg har savnet deg så mye!" Jenta klemte henne så hardt at det ikke så ut som Amber fikk puste. "Savnet deg også, Léa," svarte Amber og smilte varmt. "Det er en ledig plass ved siden av meg," Léa virket overivrig over å se Amber. "Sorry, men jeg har lovet Noëlle å sitte sammen med henne." Amber snudde seg mot meg og pekte på en rad med ledige plasser. "Ikke så ille, huh?" spurte hun i det læreren kom inn i rommet. "Ikke enda," sa jeg og blunket.

"Hallo elever. Jeg er Mrs. Davis." Læreren skrev navnet sitt på tavla. "Jeg ser vi har en ny elev i år. Noëlle Smith, om jeg ikke tar feil?" Hun så rett på meg. "Det er korrekt, Mrs. David" svarte jeg. "Velkommen skal du være, Ms. Smith." Den gamle dama ga meg et nesten usynlig nikk. Hun skulle til å skrive noe mere på tavla i det hun ble avbrutt. En gutt stod i døråpningen. "Beklager for at jeg er sen, Mrs. Davis. Samtale med rektor Jones." Mrs. Davis svarte ikke men pekte på den eneste ledige plassen i rommet. Plassen ved siden av meg. I det gutten kom skikkelig inn i rommet, gjennkjente jeg ham. Harry. Denne gangen var det jeg som sa shit.
"Hey, kjære," hvisket han i det han satte seg ned. "Vær så snill," hvisket jeg tilbake. "Noe galt?" Jeg holdt på å gi ham et giftig svar, men holdt det for meg selv. "Ingenting. Ikke noe i det hele tatt." I det ordene var sagt, kjente jeg en hånd på låret. Harrys hånd. "Hva i huleste er det du driver med?" Han lot som han ikke hørte meg. Jeg kløyp ham så hardt at han fjernet hånden. Han ga meg et skikkelig flørteblikk. Amber hadde rett, han var en skikkelig player. Jeg så bort på henne. Hun hadde fulgt med hele tiden. Amber pekte mot notatarket sitt. Håndskriften hennes var pen og ryddig. Han er en skikkelig douche noen ganger. Jeg kunne ikke annet enn å si meg enig.

 

Mer?


Q: Kan du ikke skrive en Niall historie?
A: Jeg kan godt gjøre det etter denne historien? Følte mest for å skrive om Harry med handlingen jeg kom på (:

Q: Noëlle? Hvilket navn er det?
A: Siden handlingen foregår i England, ville jeg ha et engelsk navn. Synes det er enklere å ha et konret navn, enn å skrive DN/ditt navn hele tiden. Grunnen til tødlene over e'en (ë) er fordi jeg rett og slett synes det ser penere ut (slik det skrives på fransk).


28.12.2013 | 19:38 | Kategori: Don't Let Me Go

Don't Let Me Go - Kapittel 1

Jeg gikk barbent nedover veien. Jeg kunne føle hver eneste stein jeg tro på, til tross for at det ikke gjorde vondt. Sola skein sterkt og himmelen var klar. Det var ikke en eneste sky i siktet. En kald bris strøyk meg over ansiktet. Jeg kunne lukte blomstene før jeg så dem. De stod på et stort og grønt jorde. Hvilket fantastisk syn.


"Noëlle, nå må du våkne!" Noen ristet meg hardt i armen. Jeg åpnet øynene og ble møtt av mine mors brune øyne. "Nå er vi fremme," hun smilte når ordene forlot leppene hennes. Øynene hennes lyste. Det var tydelig at det var dette hun ville. Jeg gikk ut av bilen og så rundt på naturen. Jeg visste at huset var stort i forhold til den gamle leiligheten i London. Det var ikke bare husmessig det var forskjellig; det å flytte fra storbyen til landsbygda var også en stor forskjell. "Hva synes du?" spurte moren min, Diona, mens hun pekte mot huset. Jeg klarte ikke gjøre annet enn å måpe. Da hun fortalte at vi skulle flytte til lansbygda, trodde jeg det kom til å bli et levende mareritt. Å tenkte tilbake gjør at jeg forstod hvor feil jeg tok. Det kunne ikke bli mye bedre enn det var. "Det er fantastisk, mamma!" Jeg smilte tilbake. "Du har virkelig god smak når det kommer til hus," la jeg til lattermild. "Takk, kjære," sa hun i det hun la armene rundt meg. "Er dere to ferdige med småsnakken nå, så vi kan få sakene våre inn?" Faren min, Rupert, kom seg ut av bilen. "Jeg begynner å miste tålmodigheten her." Han kremtet høyt. "Han har en av sine dårlige dager," hvisket moren min. Jeg nikket. Det var ikke så vanskelig å legge merke til. Siden foreldrene mine kjøpte huset for en stund siden, var alle møblene og det meste småting allerede der. Vi manglet bare klær. Faren min tok ut en stor bag og ga den til meg. Jeg tok den imot og sprang opp på rommet. Så gjenstod bare utpakking.

 

"Nå er det lunsj!" hørte jeg nedenfra. Jeg slang igjen den siste skuffen og løp ned. Jeg satt meg på stolen ved siden av mamma. De aller fleste som kjennte meg visste at jeg hadde et godt forhold til moren min. Forholdet til faren min var så dårlig at jeg ikke anså det som eksisterende. Jeg hatet ham ikke men han betydde ingenting for meg. Han satt på stolen ovenfor meg. Sitrret. Han hadde garantert drukket. Jeg kunne ikke huske hvordan han oppførte seg og var før alkoholen tok over livet hans. "Gleder du deg til i morgen?" Det var veldig tydelig at mamma prøvde å starte en samtale på grunn av den kleine stillheten. "Ja, litt. Men er mest nervøs." Hun nikket forståelsesfull. "Det kommer til å gå fint, vennen" svarte hun med et varmt smil om munnen. Vi fortsatte samtalen mens vi spiste. Pappa, eller Rupert som jeg foretrakk å kalle ham, bare satt der. Ikke noe mer. Han pratet ikke i det hele tatt. Så fort jeg var ferdig med maten, sprang jeg opp på rommet mitt igjen. Jeg satte på litt musikk så jeg ikke hørte når krangelen deres startet. The United - So Wicked kom på og jeg kunne ikke gjøre annet enn å synge med. Imens prøvde jeg å rydde litt mer på rommet og plassere ting der jeg ville ha dem.

 


*Imagine huset*

 

Jeg slo av musikken da jeg hørte et svakt bank på døra. "Please, ikke la det være Rupert" mumlet jeg til meg selv i det jeg la hånda på dørhåndtaket og åpnet. "Hei, jeg er Amber" En jente, på min egen alder, stod foran meg. Hun hadde langt, litt krøllete, brunt hår, brune øyne og en perfect kropp. "Noëlle," svarte jeg med et smil. "Moren din sa jeg kunne gå opp og hilse på deg." Hun smilte tilbake. Selv smilet hennes var perfekt. "Så koselig!" svarte jeg og inviterte henne inn på rommet. "Min egen mor fortalte at dere flyttet inn i dag og at vi kommer til å gå i samme klasse," fortsatte hun. "Ja, det gjorde vi." Amber plasserte seg på senga og jeg satt meg ned ved siden av henne. "Utrolig hyggelig at du stakk innom," la jeg til. Hun slang med hånda og lo det bort. "Som du kanskje vet, så er vi de eneste ungdommene i området her. De fleste bor nærmere sentrum og skolen." Jeg kunne huske at mamma hadde sagt noe om det. "Det er forstålig. Så, hva gjør du på fritiden?" Hun smilte enda bredere. 

 

"Siden vi bor på en bondegård rir jeg mye. Liker du hester, eller?" Jeg ristet på hodet. "Jeg har aldri, i løpet av mine sytten år, rørt en hest." Amber var overrasket. "Aldri?" spurte hun vantro. "Aldri.. Jeg har elsket dyr så lenge jeg husker men foreldrene mine vil ikke ha dyr i hus." Denne gangen var det Amber som ristet på hodet. "Hjemme har vi syv hester, tre hunder, en katt og noen sauer. Jeg kunne ikke forestilt meg et liv uten dyr!" Hun virket som en skikkelig hyggelig jente. "Så heldig du er! Jeg har mast på foreldrene mine i åresvis, men det har ikke blitt noe endring hos dem." Før Amber rakk å svare ringte mobilen hennes. "Sorry, det er mamma som ringer," unskyldte hun før hun svarte. Noen sekunder senere la hun på. "Hun ringte for å si at det er middag, så jeg må stikke nå." Hun reiste seg fra senga, det samme gjorde jeg. Jeg fulgte etter henne ned for å si hadet. "Ser deg på skolen i morgen, Noëlle!" Amber vinket da hun gikk ut døra, på vei hjem igjen til den lille gården like bortenfor vårt hus. "Var hun hyggelig?" spurte moren min nysgjerrig. "Hun er kjempe grei. Og fra og med i morgen går vi i samme klasse!" Så fort jeg fikk snakket ferdig, svarte hun med et lite hyl. "Fantastisk! Ser ut som ting blir bedre enn du trodde de kom til å bli." Hun klemte meg hardt og ga meg et lite kyss på pannen. Mamma hadde rett. Allerede hadde ting gått over alle forventninger. For få timer siden hadde vi kommet til bygda og jeg hadde allerede fått en ny venn. Kanskje ikke skolen kom til å bli så ille like vel.

 

Hva synes dere? Mer?


28.12.2013 | 01:00 | Kategori: Don't Let Me Go

Don't Let Me Go - Trailer

 

Håper dere liker den! Del den gjerne på facebook/one direction-relaterte sider og grupper


27.12.2013 | 16:14 | Kategori: Blogg

fresh start

 

Hei dere!

Som dere kanskje har sett er "til my heart stops beating" slettet. Klarte dessverre ikke skrive videre på fortellingen, da jeg ikke har hatt tid til å jobbe med den og ikke har flere ideer. Derfor tenkte jeg å starte på en ny story. Har fått tilbake mye inspirasjon til å skrive, så nå kommer nok bloggen på beina igjen. Har bestemt meg for at det blir en story om Harry. Har fått planlagt/skrevet ned hoveddetaljene i fanfic'en og har startet på første del.
Historien heter "Don't Let Me Go" og kommer til å bli skrevet på både norsk og engelsk! Delene kommer til å bli lengere enn det jeg har skrevet før - så håper det slår ann. Den norske versjonen vil selvfølgelig legges ut her mens den engelske vil legges ut HER ♥

 


23.12.2012 | 20:23 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 55 (Siste Del)

"HVA FAEN SKJER HER?" *Ditt Navn* spratt opp fra senga. Hun var fortsatt fullt påkledd. Kanskje de bare hadde sovnet. Jeg fikk bort tanken. "Jeg kan forklare."

__________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Du dro med deg Harry ut i stua, Justin lå fortsatt i senga. Det virket som Harry var i sjokk. Han satte seg ned litt unna deg. "Vel, egentlig er det vel du som burde forklare. Justin kom over på grunn av bildene," du stoppet og prøvde å holde tårene tilbake. Du svelget hardt. "Ehm.. Jo.. Også sovna jeg i senga. Jeg vet ikke hvorfor han fortsatt var der når jeg våkna, men det skjedde ingenting." Harry bare satt der. Hadde han ikke hørt deg? Justin kom inn i rommet. "Jeg stikker nå jeg.." Han forlot leiligheten uten å si noe mer.
"Managementet bestemte at jeg skulle gå med Lilly. Jeg valgte det ikke selv. Jeg burde ikke løyet, men jeg klarte bare ikke si det." Han la hånda si på låret ditt. "Kysset skjedde kun fordi hun kastet seg over meg. Det høres ut som en dårlig unnskyldning, men det er sant." Harry ventet på reaksjonen din, men du visste ikke helt hvordan du skulle reagere.

 

*Harry's POV*
*Ditt Navn* reagerte ikke i det hele tatt. "Hva er det?" Jeg satte meg litt nærmere henne. "Ingenting, jeg vet bare ikke helt hva jeg skal si.." Hun så rett på meg, men det virket ikke som hun var helt tilstede. "Sikker?" Hun nikket. "Eller nei, det er faktisk noe. Jeg orker ikke alt dette lenger!" Ordene hennes overrasket meg. "Det er bare drama hele tiden. Det er ikke et sånn forhold jeg vil ha, Harry." Øynene hennes fyltes av tårer. "Hva mener du?" Jeg klarte ikke helt å følge med. "Lilly, managementet, guttene, alt!" En tåre trillet nedover kinnet hennes, og jeg prøvde å tørke den bort. Hun vred seg litt unna. "Harry, jeg tror det er best du går. "Hva?" Hun reiste seg opp. "Slår du opp med meg?" Jeg reiste meg sakte. "Ja.." Hun klarte ikke se på meg en gang. Men hvis det var det hun ville så..

 

 

*En uke senere*


*Ditt Navn's POV*
Det banket på døra. Du hadde akkurat fått satt tallerkenen med frokosten din på bordet. Siden du hadde slått opp med Harry, hadde du ikke vært utenfor døren. Hege hadde kommet innom nå og da, men ingen andre. Du hadde på en måte håpet at Harry ville komme, prøve å få deg tilbake, men det var ikke noe som kom til å skje.
Du åpnet døra, og ble mødt av et dusin røde roser. "Hva ..?" Du plukket opp bukketen. Midt i mellom blomstene var det et kort. Du leste det høyt for deg selv. *Jeg ville aldri at det skulle bli som dette.. Elsker deg uansett hva! Reiser tilbake til UK i dag... Kommer til å savne deg. Harry xx* Var det Harry som hadde vært her? Bare få minutter siden? Du løp uten døren, både uten sko og uten å låse døra. Så fort du kom ut på gata så du deg omkring. Du skimtet krøllene til Harry i det han satte seg inn i en bil. "HARRY!" Du begynte å løpe mot han, men bilen var allerede borte. Du hadde mistet den eneste gutten du noensinne hadde elsket, og du hadde innsett det for sent.

 

Siste delen av story'en. Kommenter gjerne under hvem dere vil ha neste fanfic om. (NY om en av guttene, eller FORTSETTELSE av en av fanficene)... (: Tviler på at det blir ny eller fortsettelse av Harry, siden jeg nettopp skrev en (;
Valgte en litt annen slutt fordi de er lettere å skrive videre på. OG JA, jeg skal skrive videre på denne (vet ikke når), mye fordi jeg ikke hadde inspo til denne lenger. 


23.12.2012 | 19:34 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 54

Mobilen min dirret. Like etter at Lilly hadde trekt seg litt unna, sjekket jeg den. *Hva faen er det som skjer? Bildene er på tv...* Hun visste det allerede... 

___________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Klokken slo syv. Du gikk å la deg i senga. Harry måtte du snakke med siden. Akkruat nå orket du ikke tenke mer på det. Det var tomt for tårer. Ikke rart når du hadde gråtet i flere timer. Den varme dyna var akkurat det du trengte. Det å kunne ligge under dyna i timesvis uten at noen kom for å forstyrre. Det var jo faktisk en positiv ting ved at du var mye hjemme.
Akkurat i det du fant en behagelig stilling, ringte det på. "Typisk," mumlet du da du gikk for å åpne. Døren gled opp, og du stirret inn i øynene til noen du ikke forventet å se. Ikke her, og ikke nå. "Justin!" Han  smilte søtt til deg. "Jeg trodde du skulle være med gutta på den festen jeg, men så bildene. Tenkte du var her da." Han gikk forbi deg. "Ehm.. ja.. Det ja." Justin snudde seg. "Sa jeg noe galt?" Du ristet på hodet. "Nei, men Harry gikk dit med Lilly i stedet." Det såret deg å si setningen høyt. Tårer du egentlig ikke hadde igjen presset seg frem. "*Ditt Navn*, jeg er virkelig lei for det!" Justin la armene sine rundt deg.

 

 

*Harry's POV*
Døra var åpen, så jeg gikk rett inn. *Ditt Navn* hadde ikke hatt noe problem med det før. Det var helt stille i leiligheten. Moren hennes var vel på jobb, og hun sov sikkert. Jeg bestemte meg for å sette meg ned i stua og vente litt. Etter bare tre minutter klarte jeg ikke mer.. Jeg måtte snakke med henne! Så stille jeg kunne, listet jeg meg inn på soverommet hennes. Så fort jeg så henne stoppet jeg. Jeg hadde rett i at hun sov, men hun var ikke alene. Det må ha vært ett eller annet som ga lyd fra seg, fordi personen som sov ved siden av henne satte seg opp. "JUSTIN?!!" Det var nesten så jeg så helt rødt. "HVA FAEN SKJER HER?" *Ditt Navn* spratt opp fra senga. Hun var fortsatt fullt påkledd. Kanskje de bare hadde sovnet. Jeg fikk bort tanken. "Jeg kan forklare."

 

Mer?


23.12.2012 | 19:34 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 53

Tårene trillet nedover ansiktet ditt. "Faen!" Du dunket hodet i sofaen og la en pute over ansiktet. Det eneste som fristet akkurat nå, var å dø.

__________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
En halvtime etter at du hadde fått meldingen fra Hege slo du på TV-en og byttet til kanal 6. Du ble sjokkert over det du så. det var en slags gossip-kanal. Bilder fra ankomsten til festen. Harry hadde et godt tak rundt Lilly, og kysset henne på enkelte av bildene. Var det virkelig sånn det skulle bli mellom dere? Tårene strømmet på igjen. Harry hadde ikke virket som den typen. Typen som kastet deg til sides så fort noe bedre kom hans vei. Du dro frem mobilen din og bladde nedover kontaktlisten. Da du kom til nummeret hans stoppet du. Hvor patetisk var ikke det? Skulle du liksom slette nummeret hans uten å ha pratet med han om saken? Du la mobilen ned på bordet, men tok den fort opp igjen. *Hva faen er det som skjer? Bildene er på tv...* Du klikket send før du fikk tenkt på det enda en gang.

 

 

*Harry's POV*
Jeg faket et smil i det vi nærmet oss festen. Nå var det på tide å ta på seg "masken". Resten av gjengen virket som var i strålende humør. Jeg trakk pusten dypt inn. Hvorfor måtte alt dette skje? Hvorfor nå? Lilly satt nesten oppå meg. Akkurat som før. Bilen stoppet, og vi gikk ut. Det var fullt av både kjendiser og paparazzier der. Fuck. Det var ihvertfall ikke tvil om at *Ditt Navn* kom til å få se dette. Eller, kanskje hun ikke kom til å se det. Hun pleide jo ikke følge med på gossip. Vi gikk mot inngangen til bygget. Jeg tok et godt tak rundt Lilly. Hun hadde tydligvis bestemt seg for å spille rollen helt ut. Hun stoppet opp og kysset meg. Jeg ville trekke meg unna, men visste at det kun ville få konsekvenser. Mobilen min dirret. Like etter at Lilly hadde trekt seg litt unna, sjekket jeg den.
*Hva faen er det som skjer? Bildene er på tv...* Hun visste det allerede... 

 

Mer?


23.12.2012 | 17:30 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 52

Danielle virket ikke lenger overbegeistret for festen. "Bare gå ned dere, jeg skal prate med El litt." De to ble igjen i suiten mens resten av oss gikk ned til bilene.

___________________

 

 

*Danielle's POV*
"EL!" Jeg tok henne i armen. "Harry skal ikke gå med *Ditt Navn* allikevel!" Hun lo. "Gi deg da, Dani. Alle vet at Harry og *Ditt Navn* skal gå sammen." Jeg ristet kraftig på hodet. "Harry skal gå med Lilly, det er derfor hun fikset seg med oss." Det virket som brikkene falt på plass for henne også. "Hun sa jo hun skulle gå med noen andre, men at guttene hadde sagt at hun kunne fikse seg med oss...." Eleanor måpte. "Vet hun det?" Jeg nikket. "Jeg hørte guttene snakke om det. Harry løy til henne.." Døra gikk opp igjen. "Sorry, glemte mobilen.." Louis sprang inn på det ene soverommet. "Vi må si ifra!" hvisket El. Og du var enig. Det var ikke rettferdig sånn som Harry behandlet *Ditt Navn* akkurat nå.

 

 

*Ditt Navn's POV*
Det poppet inn en tekstmelding på mobilen din. *Danielle* lyste det opp på skjermen. Du fiklet opp låsen og leste meldingen. *Har ikke tid til å ringe, men du må vite dette.. Harry tar med Lilly på ballet. Sorry xx* Du kjente tårene presse på. Var det sant? Hvorfor hadde ikke Hege sendt deg melding om det? To sekunder etter at tanken slo deg, poppet det inn enda en melding.
"Slå på TV-en om en halvtime, kanal 6, sorry x." Meldingen var fra Hege. Ble festen sendt på TV? Du la deg ned i sofaen. Hva var det som skjedde nå? Hadde virkelig Harry sagt at han var syk, fordi han skulle på festen med Lilly istedet? Var det et hint om at dere var forbi? At han ville satse på Lilly igjen? Tårene trillet nedover ansiktet ditt. "Faen!" Du dunket hodet i sofaen og la en pute over ansiktet. Det eneste som fristet akkurat nå, var å dø.

 

Mer?


23.12.2012 | 16:30 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 51

"Går det bra? Skal jeg komme over mens de andre er borte?" Han protesterte fort. "Nei, vil ikke smitte deg. Er sikkert bedre i morgen, så vi kan snakkes da." Han la på uten at du fikk svare.

____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Du så på Hege. "Hva skjedde?" Du klarte ikke holde tilbake et sukk. "Harry er syk, så det blir ikke noe fest på meg." Hun la armen sin på skulderen din. "Vennen da," Hege ga deg en skikkeli god klem. "vi får feste sammen en annen gang!" Hun begravde ansiktet sitt i håret ditt, akkurat som Harry pleide å gjøre. "Ja, det må vi!" Du gjengeldte kosen hennes. Det var ikke så ofte dere møttes sånn lenger, ikke etter at guttene kom inn i bildet. Hege hang med Niall, og du med Harry. "Vi må ha noen jentekvelder snart. Bare meg og du." Hun nikket enig. "Lenge siden vi har pratet skikkelig sammen!"
Hege kjøpte kjolen, så gikk dere tilbake til leiligheten din. "Jeg kan fortsatt sminke deg og fikse håret ditt." Dere ble enige om hva som skulle gjøres, og dere satte igang. Du flettet håret hennes litt løst. Etter det fant du frem sminken din.

 

 

*Harry's POV*
"Dere aner ikke hvor jævelig dette er!" Vi satt og ventet på jentene. "Du måtte jo ikke lyve til henne da," Jeg nikket. "Hva tror dere hadde skjedd hvis jeg sa jeg skulle gå med Lilly istedet?" Jeg kunne høre at Liam sukket. "Du måtte jo forklare hvorfor, og da ville hun fortstått." Han hintet til at samtalen var slutt. Danielle kom inn i rommet. "Hva skjer?" Liam kysset henne fort på kinnet. "Ingenting." Hun studerte oss nøye før hun trakk på skuldrene. Hadde hun hørt noe av det vi sa?
Eleanor, Perrie og Lilly kom like etter Dani. "Klare?" Louis så fra den ene til den andre. "Hege venter nede." Niall puttet mobilen i lomma og nærmest sprang i vei. Det var ikke tvil om at det var ett eller annet på mellom de. "Da får vi vel reise da.." Danielle virket ikke lenger overbegeistret for festen. "Bare gå ned dere, jeg skal prate med El litt." De to ble igjen i suiten mens resten av oss gikk ned til bilene.

 

Mer? 


22.12.2012 | 22:52 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 50

"Du vet den "festen" vi skal på i senere i dag?" Jeg nikket. *Ditt Navn* og jeg hadde planlagt å gå sammen. "Vel.." Han stoppet opp litt. "Managementet sier du må gå med Lilly."

____________________

 

 

*Harry's POV*
"HVA? Du tuller nå, right?" Liam ristet på hodet. "De bestemte det siden alle er vandt med å se dere sammen nå. De vil ikke forværre ryktet ditt." Jeg sukket. "Faen heller!" Hadde jeg hatt ett eller annet tilgjengelig, hadde jeg kastet det vegg-i-mellom! "Så, siden alle er vandt med å se meg og Lilly sammen, så får jeg ikke ha med kjæresten min?" Der gikk grensa. "Det var det de sa. Du og *Ditt Navn* har jo klart å holde dere ganske så skjult. Bortsett fra noen Directioners." Det var faktisk sant. Paparazziene hadde holdt seg borte. "Hva er det som skjer her? Hvordan vet du det Liam?" Louis reiste seg. "Ro deg ned, Hazza!" Han tok meg på skulderen, men jeg trakk meg unna. "Seriøst, hva er det som skjer her?"

 


*Kjolen til Hege*

 

*Ditt Navn's POV*
Hege kom inn i stua. "Døra var åpen!" Hun smilte før hun satte seg ned ved siden av deg. "Ska du være med Harry  på festen i kveld?" Du nikket. Hege skulle være med Niall. "Kjoleshopping!" Hun tok tak i armen din og dro deg med ut i gangen. Dere tok på dere sko og gikk avsted til nærmeste kjolebutikk.
"Hva slags fest er det?" Hege så på deg. "Harry sa kleskoden var "svart". Tror ikke akkurat det er noe galla." Hun kastet seg mot nærmeste svarte kjole. "Nei, nei, nei, JA!" Hun fant en i riktig størrelse og gikk på prøverommet. Du skulle til å sette i gang med å finne kjole, i det mobilen din ringte. Du kjente igjen ringetonen til Harry. "Hei, gutten min." Du bladde gjennom kjole etter kjole. "Hei.." Han virket ikke helt som seg selv. "Hva er det?" Hege kom ut fra prøverommet. Hun var mester i prøving av klær. "Ehhh.. Du vet den festen i kveld, og at vi egentlig skulle gå sammen?" Du nikket, men kom på at Harry ikke kunne se det. "Ja?" Hege kom bort til deg og nikket. Hun hadde funnet kjolen sin. "Uh.. Jo.. Det har seg sånn at.." Du sukket. "Bare si det, ok?" Du kunne høre han tok et dupt innpust. "Jeg kan ikke gå. Har blitt syk, så skal være hjemme." Du hadde forventet noe værre en det. "Går det bra? Skal jeg komme over mens de andre er borte?" Han protesterte fort. "Nei, vil ikke smitte deg. Er sikkert bedre i morgen, så vi kan snakkes da." Han la på uten at du fikk svare.

 

Mer? 5 comments! 


22.12.2012 | 22:29 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 49

"Resepsjonisten nektet oss avgang først." Hun satte seg ned på sengekanten. "Oss?" Hun nikket. "Justin ble med. Hadde det ikke vært for han, hadde jeg ikke vært inne her enda."

___________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Ok." Harry så ut av vinduet. "Er det noe galt?" Han ristet svakt på hodet. "Folk har prøvd å ringe deg, men du var vel for opptatt med å henge rundt nakken på Justin." Du klarte ikke helt tro hva du hørte. "Jeg prøvde å ringe Hege tilbake, men det var opptatt! Hvordan skulle jeg vite at det hadde skjedd noe med deg?" Harry nektet å se på deg. "Du har jo ingen grunn til å bli sur på meg, Harry!" Han så opp på deg i noen sekunder. "Bare glem det, sorry. Jeg overreagerte." Det virket ikke som han mente det. Justin stakk hodet inn. "Jeg må stikke, ha det." Du vinket til han. Det virket som Harry prøvde å lese uttrykket ditt. Du rettet oppmerksomheten tilbake til Harry. "Kan du vær så snill å fortelle meg hva som skjedde?" Han kremtet. "Nate slo meg ned." Munnen din åpnet seg. "HVA? Nate?!"

 

 

*Tre dager senere*

 

*Harry's POV*
"Det kan dere ikke mene? Vi er ikke så begeistret for forholdet vi heller, men det blir for  drøyt!" Liam nærmest skrek. "Hva er det som skjer?" Jeg gikk inn til de andre. "Liam snakker med managementet." Jeg bare nikket. "Var det mitt og *Ditt Navn*'s forhold de pratet om?" Liam kremtet. "Greit. Jeg skal fortelle det." Han snudde seg mot meg. "Du vet den "festen" vi skal på i senere i dag?" Jeg nikket. *Ditt Navn* og jeg hadde planlagt å gå sammen. "Vel.." Han stoppet opp litt. "Managementet sier du må gå med Lilly."

 

Mer? 5 comments til neste (: 


20.12.2012 | 18:46 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 48

*Ditt Navn's POV*
Justin fikk fort tak i en taxi. Siden dere hadde kommet dere ut så fort som mulig, hadde ikke Justin på seg hetta. Før han kom seg inn i bilen, stormet både tenåringsjenter og paparazzier til. "Faen.." Justin dyttet deg nærmest inn i baksetet og hoppet inn etter deg. Du sa adressen til sykehuset, og taxisjåføren kjørte av sted. Justin flyttet blikket sitt over til deg. "Sorry for det." Du svarte ikke. Uønsket oppmerksomhet var det minste problemet ditt akkurat nå.
Hva var det som hadde skjedd med Harry? Du rakk ikke tenkte stort på det før dere ankom sykehuset. Justin slengte penger til sjåføren og dere sprang til hovedinngangen. 11 Resepsjonisten så spørrende på dere. "Hvilket rom er Harry Styles på?" Damen lo. "Det kan jeg dessverre ikke si." Du så bedende på henne. "Vi slipper ikke inn fans." Hun sukket. "Jeg er ikke fan, jeg er kjæresten hans!" Du hadde virkelig ikke tid til dette. Justin, som hadde tatt på seg hetta igjen i taxien, dro den av seg. "Jeg er venn av Harry, kan vi vær så snill å få vite det?" Resepsjonisten kjente igjen ansiktet til Justin. "Da er det en annen sak."




*Harry's POV*
Danielle kom inn på rommet. "*Ditt Navn* er på vei. Jeg nikket. Louis, Liam og Zayn bare stirret ut i luften. "Kan dere gå ut?" Jeg så surt på dem. De reiste seg uten å si noe mer. Det overrasket meg at de oppførte seg sånn. De pleide alltid å støtte meg, men ikke denne gangen. Niall ble sittende. "Er det noe mer bak alt dette?" Niall trakk på skuldrene. "Jeg vet ikke, det har på en måte blitt ett skille mellom oss." Niall så ut av vinduet. Det var så tydelig at det gjorde vondt for han.
Det banket svak på døra og den gled opp. "Hei vennen." *Ditt Navn* kom bort til meg. "Hva har skjedd? Danielle ville ikke si noe." Jeg smilte. "Det tok ganske lang tid." Hun skar en grimase. "Resepsjonisten nektet oss avgang først." Hun satte seg ned på sengekanten. "Oss?" Hun nikket. "Justin ble med. Hadde det ikke vært for han, hadde jeg ikke vært inne her enda."




Mer? (:
Sorry for skrivefeil, skriver på iPoden :p


18.12.2012 | 21:49 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 47

Så fort Justin slapp deg tok du opp mobilen. Hege hadde prøvd å ringe. Du ringte tilbake, men fikk bare beskjed om at det var opptatt. Hun ringte vel tilbake hvis det var noe viktig.

_____________________

 

 

*Danielle's POV*
Jeg gikk frem og tilbake i korridoren. Harry orket ikke ha alle inne hos seg, så guttene ble prioritert. Lilly stirret surt ut i luften. Eleanor fulgte med på meg, spurte nå og da om jeg skulle sette meg. Perrie fiklet med mobilen sin. Hege hadde måtte reise litt etter at vi kom, på grunn av noe familierelatert. Ingen av oss var i humør til å si noe. Jeg følte meg rastløs. Før Hege gikk, fikk jeg nummeret til *Ditt Navn*. Jeg tok mobilen opp fra lomma og prøvde å ringe henne. Denne gangen bare måtte hun ta den! Ringelyden ble borte. "Hallo?" Jeg pustet lettet ut. "*Ditt Navn*! Du må komme på sykehuset nå!" Hun hørtes forvirret ut da hun svarte. "Hva har skjedd?" Jeg stoppet å gå. "Det er Harry..."

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Det er Harry..." Ordene hennes satt seg fast i hodet ditt. "Hva?" Justin fulgte med på deg. Danielle svarte at du måtte komme så fort du kunne. "Jeg tar en taxi med en gang!" Du kastet mobilen din fra deg og løp mot døra. "Sorry Justin... sykehuset.. Harry!" Justin kom ut i gangen. "*Ditt Navn*! Pust!" Han holdt deg i skuldrene. Du var på nippet til å hyperventilere. "Jeg vet ikke hva som skjedde. Hva om han er..." Du klarte ikke si ordet høyt. Hva om han var skikkelig alvorlig skadet? Du bet deg hardt i leppa. Justin tok på seg skoene. "Jeg blir med.."

 

Mer? Klarer dere 15 kommentarer? ♥


17.12.2012 | 21:57 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 46

Det var så feil alt sammen. Jeg lukket øynene og håpet at jeg snart ville være i ambulansen, at alle ville bli bra igjen.

___________________

 

 

*Danielle's POV*
Liam og jeg lå på sofaen og så film da telefonen hans ringte. "Harry?" Liam stirret meg rett inn i øynene. Smilet forsvant fra ansiktet hans. "Hva? Når skjedde det?" Liam satte seg fort opp og holdt den ene hånda foran ansiktet sitt. "Vi kommer med en gang." Han reiste seg. "Hva har skjedd?" Han så ikke ned på meg da han svarte. "Harry er på sykehuset."
Siden det ikke var plass til alle i bilentil Louis, måtte resten av oss ta taxi. "Har dere fortalt det til *Ditt Navn*?" Både Liam og Niall ristet på hodet. Hege satt ved siden av meg. "Jeg kan gjøre det." Hun tok opp mobilen og ringte. "Jeg får ikke svar.."

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Hatet er vel det værste med hele den kjendis greia." Justin og du stod på kjøkkenet og lagde mat. "Ja, guttene har nevnt noe om det.. Eller, Harry og Niall i alle fall." Justin sendte deg et bekymret blikk. "Ikke bry deg om hva de synes. Det er dems tap at de ikke vil bli kjent med deg." Du bare trakk på skuldrene. "Seriøst, *Ditt Navn*, ikke tenk på dem." Han ga deg en lang klem. Du kjente mobilen vibrere i lomma, men på grunn av klemmen fikk du ikke tak i den.
Så fort Justin slapp deg tok du opp mobilen. Hege hadde prøvd å ringe. Du ringte tilbake, men fikk bare beskjed om at det var opptatt. Hun ringte vel tilbake hvis det var noe viktig.

 

Mer? 10 kommentarer før neste del c:


16.12.2012 | 22:12 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 45

"Hvem?" Hun trakk på skuldrene. "Halvlangt, brunt hår. Kjekk. Litt høy." Jeg la hodet skikkelig ned på asfalten igjen. "Nate."

__________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Siden photoshooten ble ferdig litt tidligere enn planlagt ble Justin med deg hjem. Han hadde heldigvis på seg hette, så det var ikke noen som la merke til han. Du orket ikke alt det styret nå. Siden dere ikke visste hvor lenge han kunne bli, ble dere sittende å prate med TV-en i bakgrunnen. "Hvordan er det egentlig å være så kjent som du er?" Du hadde alltid lurt på det. One Direction var ikke annerledes, men du følte det ble så feil å prate med Harry om det. "Det har jo både for- og ulemper," startet han.
Livet hans hadde virkelig forandret seg på noen år! Du ble helt lost i det han sa, og prøvde å forestille deg alt til punkt og prikke - noe som ikke var enkelt.

 

 

*Harry's POV*
Lilly hjalp meg opp i sittende stilling. "Kan du ringe noen, så de kan komme og hjelpe meg?" Lilly dro frem telefonen og ringe etter hjelp. Jeg la meg ned igjen. Hodet mitt var så surrete at jeg ikke klarte å sitte oppreist. I det fjerne hørte jeg ambulanse. "Det kommer til å gå bra Harry." Jeg kjente at hun strøk meg på kinnet. Uansett hvor mye jeg ville, klarte jeg ikke dytte den bort. Det var så feil alt sammen. Jeg lukket øynene og håpet at jeg snart ville være i ambulansen, at alle ville bli bra igjen.

 

Mer?


16.12.2012 | 21:00 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 44

Jeg hadde sterkere følelser for henne enn en forelskelse. Han hadde feil. De hadde feil. Jeg kjente en hånd på skulderen og snudde meg. Jeg fikk så vidt et glimt av personen før alt ble svart.

___________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Forhåpentligvis. Jeg kommer i alle fall ikke til å slutte å håpe." Dere fortsatte shooten, til tross for at Justin var litt nedfor. Det kunne ikke være enkelt. Harry var den første skikkelig typen din, så du visste ingenting om kjærlighetssorg. Enda. Du ristet på hodet. Hvorfor tenkte du sånn? Enda? Virkelig? Innerst inne var du redd for at Harry skulle dumpe deg, men måten han oppførte seg på tilsa ikke til at han skulle det. Og dere hadde ikke vært sammen i mer enn én dag.
"Så, *Ditt Navn*, har du noen i sikte da?" Justin prøvde å få igang samtalen igjen. "Ja.." Hva om han ikke kom til å tro deg når du sa det? "Hvem?" Du pustet tungt ut. "Harry Styles." Justin nikket. "Så du er den jenta han liker altså? Jeg pratet med Niall i går ser du. Han pratet i veg om noe kjærlighetsdrama." Du sukket. "Ja, Liam, Louis og Zayn synes ikke noe om at vi er sammen. De synes det har gått for fort frem." Justin fortsatte å nikke. "Ja, han sa noe om at dere ikke hadde kjent hverandre så lenge."

 

 

*Harry's POV*
Jeg åpnet øynene. Hvor mye var klokka? "Harry?" Lilly satt foran meg. "Hva skjedde?" Jeg prøvde å sette meg opp, men det gikk ikke. Jeg klarte ikke å se på det ene øyet, og jeg var utrolig svimmel. "Jeg er ikke helt sikker, men rett før jeg kom var det en gutt som løpt bort fra deg." Ordene hennes trengte seg gjennom bomullen i hodet mitt. "Hvem?" Hun trakk på skuldrene. "Halvlangt, brunt hår. Kjekk. Litt høy." Jeg la hodet skikkelig ned på asfalten igjen. "Nate."

 

Mer?


16.12.2012 | 20:30 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 43

 

Allerede første dagen falt jeg for henne. Og i motsetning til hva dere tror, er det ikke bare et crush!" Det gjorde de andre litt usikre.

_________________

 

 

 

*Ditt Navn's POV*
Moren din drev inne på kontoret igjen. Nok en gang måtte du ta over fotograferingen. Foran deg stod selveste Justin Bieber. En fyr du aldri trodde du kom til å møte. Dere pratet i vei om alt mulig, selve samtalen kom så naturlig. Han sa han akkurat hadde slått opp med Selena. "Går det bra eller?" Du stoppet å ta bilder. Han trakk på skuldrene. "Jeg bare føler at ingenting er verdt noe lenger." Du visste ikke hvordan han hadde det, så du klarte ikke helt å sette deg i den situasjonen. Men, det var vel sånn du kom til å føle det hvis du og Harry slo opp. "Kanskje dere blir sammen igjen. Hvis hun har like sterke følelser for deg, som du har får hun, så burde det skje! Never say never!" Han så på deg og smilte skjeft.

 

 

*Harry's POV*
"Jeg synes fortsatt ikke at det spiller noe rolle. Dere møtte hverandre for noen dager siden. Uansett hva du tror du føler, er det nok bare en forelskelse Harry." Zayn så på meg. "Så det er det dere tror, huh? Bare vent og se!" Jeg fortet meg ut av rommet, ut av hotellet, bort fra de andre. Jeg gikk bort til parken, der hvor jeg hadde spurt om *Ditt Navn* ville bli jenta mi. Jeg sukket. Hva om Zayn hadde rett? Jeg ristet på hodet. Jeg hadde sterkere følelser for henne enn en forelskelse. Han hadde feil. De hadde feil. Jeg kjente en hånd på skulderen og snudde meg. Jeg fikk så vidt et glimt av personen før alt ble svart.

 

Mer?


16.12.2012 | 20:00 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 42

 "Jeg er glad i deg." Han la den ene hånda på ryggen din, og den andre under sitt eget hode. "Jeg er glad i deg også, Harry." Du la hodet ned på sofaen, og kjente at han begravde ansiktet sitt i håret ditt.

____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Harry kysset deg på haken, oppover kinnet og på panna. Du åpnet øynene og se rett på halsen hans. "Harry, hva driver du med?" Han trakk seg litt unna. "Vekker deg med kyss." Han tok hendene sine på hver sin side av ansiktet ditt, og kysset deg. Den ene døra ble åpnet og Danielle kom inn. "Sov dere virkelig her i natt?" Du nikket og satte deg opp. Harry satte seg også opp, og la armene sine rundt deg. Han hvilte hodet sitt på ryggen din. "Dere er skikkelig søte sammen da." Dani smilte stort. Liam kom inn på rommet og stoppet opp litt. "Har dere sovet her i natt?" Du måtte le. Dani og Liam var skikkelig like på mange måter. "Ja, som vi også svarte til Danielle." Liam nikket og gikk videre inn på kjøkkenet.

 

 

*Harry's POV*
Jeg fikk litt tid til å prate med guttene siden *Ditt Navn* skulle hjelpe moren sin i dag. Ville egentlig være med, men følte jeg ikke burde være med henne over alt, og da kunne jeg prate med de andre.
"Hvorfor har dere så mye imot at vi er sammen?" Hele settingen var egentlig komisk. Niall, som også var på min side, satt i samme sofaen som meg. De andre guttene satt i den andre. Det hele virket så iscenesatt. "Dere kjenner ikke hverander." Liam brukte det beste argumentet først. "Vi kjenner hverandre godt nok." Jeg hevet det ene øyenbrynet. "Allerede første dagen falt jeg for henne. Og i motsetning til hva dere tror, er det ikke bare et crush!" Det gjorde de andre litt usikre.

 

Mer? 


16.12.2012 | 19:30 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 41

Det overrasket deg litt over at hun brukte ordet perfekte, men du klarte ikke skulle et smil når hun sa det. Akkurat nå føltes det i alle fall sånn.

__________________

 

 

*Harry's POV*
*Ditt Navn* vekte meg. "Hei vennen." Jeg bøyde meg forrover og ga henne et lite kyss. "Harry, jeg tror det er best at jeg stikker." Jeg satte meg skikkelig opp. "Hvor da?" Hele rommet spant rundt, så trøtt var jeg. "Hjem, det begynner å bli ganske sent skjønner du." Jeg nikket. Så forstod jeg hva hun mente. "Du kan ikke gå uten meg." Jeg begynte å reise meg. "Bare bli du. De andre har lagt seg allerede." Ordene hennes gikk halvveis hus forbi. "Ikke gå, *Ditt Navn*!" Jeg sa det høyere enn planlagt, og hun hysjet på meg. "Du burde få deg litt søvn." Hun strøk meg på kinnet. "Kan du bare bli her til jeg har sovnet?" Jeg begynte å trekke henne mot meg. "Ok." Hun ga etter da jeg så på henne med dådyrøyne.

 


*Ditt Navn's POV*
Du la deg ned ved siden av Harry på sofaen. Det var ikke noe vits i å få han til senga så  trøtt som han var. Innen fem sekunder kom han sikkert til å sovne. Så fort du la deg ned ved siden av han, begynte han å stryke deg på kinnet. "Du er perfekt, vet du det?" Han dro deg enda nærmere seg. "Harry, prøv å sove nå." Han ristet på hodet. "Det er sant, du er så perfekt som det går ann å bli." Harry så deg rett inn i øynene når han sa det. "Harry, vær så snill." Du merket at han så stygt på deg. Du kysset han på kinnet, og han myknet opp med en gang. "Jeg er glad i deg." Han la den ene hånda på ryggen din, og den andre under sitt eget hode. "Jeg er glad i deg også, Harry." Du la hodet ned på sofaen, og kjente at han begravde ansiktet sitt i håret ditt.

 

Mer? 


16.12.2012 | 19:00 | Kategori: The Love Game

The Love Game - Del 40

Det var litt merkelig, hvordan både Harry og Niall hadde funnet seg noen de likte her i LA. Niall og Hege var jo ikke sammen og ingen av oss var sikre på om de noen gang kom til å bli det.. Men likevel.

__________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Dere?" Harry klemte forsiktig på hånda mi. "*Ditt Navn* og jeg er sammen." Det ble helt stille i rommet. Eleanor hoppet opp og ga meg en klem, det samme med Hege og Niall. Perrie hadde jeg ikke pratet så mye med, så hun kom litt etter de andre. De andre guttene satt bare der, uten å reagere stort. "Gratulerer da!" Liam var den første som brøt stillheten blant dem. Zayn og Louis fulgte etter.
Etter at bomben ble sluppet, ble det litt kleint i leiligheten. Harry mente de burde få vite det, men verken Liam, Louis eller Zayn virket så ivrige over det. Du var litt usikker på Niall, om han synes det var bra eller om han følte han burde være glad for dere. Perrie visste du ikke så mye om, hun var sikkert bare hyggelig. Dani, El og Hege var noe helt annet. De virket faktisk veldig glade for at det hadde skjedd!

 

 

Filmen var ferdig. Hege og Niall hadde sovnet i sofaen. Selv satt du i armkroken til Harry, som også sov. Danielle og du pratet sammen, og resten spilte kort. "Kan jeg få prate litt med deg?" Hun hintet til at dere skulle gå ut av rommet. Du nikket, og fulgte etter henne inn på et av soverommene. "Sorry for det som skjedde i stad, på måten guttene reagerte. Jeg føler at jeg burde ha sagt i fra med en gang." Du forklarte henne at det hele var Harry's idé. "Han synes de andre burde vite det, uansett hvordan de kom til å reagere." Hun var enig i det du sa. "Det er ikke det at de ikke liker deg, de gjør det, men de synes det går alt for fort. At dere ikke kjenner hverandre så godt." Hun la til et lite smil på slutten. "De har jo aldri opplevd noe sånn selv, og tror at dere burde bruke mere tid på å finne ut om dere faktisk passer sammen. Både El og jeg mener dere er perfekte sammen, men de vil ikke høre på oss. Niall er også enig!" Det overrasket deg litt over at hun brukte ordet perfekte, men du klarte ikke skulle et smil når hun sa det. Akkurat nå føltes det i alle fall sånn.

 

Mer?
 


hits