24.01.2012 | 15:29 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 46

Du ble like overrasket hver gang over hvor mye fem gutter kunne spise. Da smørte deg en brødskive med ost og gikk tilbake til stua. Du rakk akkurat svelge den første biten i det det banket på døra. Hadde det vært guttene ville de jo ikke banket på..
______________________________________

Du reiste deg og gikk bort til døra. Guttene hadde låst når de gikk, så du måtte låse opp døra før du fikk åpnet den. Først klarte du ikke å reagere. "Hei." Eva holdt hånden over det ene øyet. "EVA!" Du tok et godt tak rundt henne. "Jeg trodde det hadde skjedd deg noe. Du har ikke svart på noen av meldingene mine." Du trakk deg unna igjen og så henne alvorlig inn i øynene. "Jeg har ikke mobil lenger." Hun trakk på skuldrene. Dere gikk inn i stua. "Går det bra eller?" Hun ristet svakt på hodet og tok hånda bort fra ansiktet. "Ikke egentlig." Du så tydelig kuttet over øyet. Eva prøvde å smile svakt, men det var åpenbart at det gjorde vondt. "Hva har skjedd?" Eva gikk bort til sofaen og satte seg ned. Du fulgte etter og satte deg ved siden av henne. "Pappa sa han ville møte meg igjen. Han spurte om han kunne låne penger, siden han ikke har noe selv. Eneste problemet er at jeg ikke har mer enn det jeg trenger for å være her og komme meg hjem igjen. Så jeg sa nei." Du la armen beskyttende rundt henne. Hun måtte sannsynligvis til legen, men hun tregte å komme seg litt fra det som hadde skjedd. "Jeg er så og si alt jeg husker. Minnet rett før jeg datt er ganske tydelig det også. Men jeg husker ikke så mye, bare deler. Jeg løp nedover en gate, og datt i noe jeg tror var en murstein." Hun så på deg med de brune øynene sine. 

 

Du nikket svakt. "Men vi må få deg til legen. Det kuttet ser ikke så bra ut." Du fant frem en klut og lot den ligge i lunket vant i to minutter. Eva tok den og la den på kuttet. Dere gikk ned på gata og stoppet en taxi. "Til det nærmeste sjukehuset." Sa du fort. Sjåføren kjørte lydig avsted.
Dere kom fort frem og gikk inn. En sykepleier kom fort bort til dere og hjalp Eva. Siden Eva ville gå inn alene, ble du igjen utenfor rommet. Det tok litt tid før Eva kom ut igjen sammen med samme sykepleieren. "Jeg har fått beskjed om å bli her i natt, jeg har tydeligvis fått hjernerystelse." Hun trakk litt på smilebåndet. "Mhm." Siden hun ikke fikk ha noen hos seg den natten måtte du reise tilbake til leiligheten. Heldigvis visste du nå hvor hun var.

"Hvor har du vært?!" Louis nærmest ropte til deg. "Du har ikke svart når noen av oss har ringt eller tekstet deg. Aner du hvor bekymret jeg har vært?" Han prøvde å roe seg ned. "Sorry, men Eva kom tilbake. Hun hadde skadet seg, så jeg måtte få henne til sjukehuset." Du satt deg stille ned i sofaen. Hadde Eva fortalt hele sannheten til deg? Du måtte jo stole på henne, hun var jo tross alt bestevenninnnen din. Louis satte seg ned ved siden av deg. "Hva har skjedd?" Hva slags unnskyldning skulle du komme med nå? Hun ville ikke at noen andre skulle vite om faren hennes..

Mer? 5 kommentarer!

Jeg har fått spørsmål om lengre deler, og lurte på om denne lengden var greit nok? :) 



Postat av:

Perfekt lengde!! Meeer!! <3 :)

24.01.2012 @ 15:34
Postat av: Camilla

Perfekt! <3 meer <3

24.01.2012 @ 15:35
Postat av: Tonje Viken Brenden

Meeeeeeeeeeeer! ^^ <3

24.01.2012 @ 15:42
Postat av: Cecilie!

MEEEEEER ! <333

24.01.2012 @ 15:58
Postat av: Dina

Perfect, meeer! <3

24.01.2012 @ 16:42
Postat av: Mrs.Tomlinson

denne var helt perfeeekt (Y) :D

meeereee <3

24.01.2012 @ 16:50
Postat av: Sigrid

Meeer :D

24.01.2012 @ 17:44

    Navn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadresse: (publiseres ikke)

    URL / Adresse:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/34201692
hits