07.02.2012 | 21:09 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 111

Det var lenge siden du hadde fått en klem av henne, bortsett fra når hun trøstet deg. Alex var fortsatt på skola, siden han skulle sparke fotball. "Her." Louis tok frem en liten eske. Dere satte dere i stua og de andre fulgte med på at du åpnet den. Du hadde aldri sett noe så pent.
_________________

Du løftet opp et kjede. Louis gliste av uttrykket ditt. "Håper du liker det." Du stirret på anhenget, et stort hjerte i sølv. "Liker det? Jeg elsker deg! Tusen takk!" Han rødmet litt. "Jeg skal fortelle deg noe etterpå." Du lurte veldig på hva det kunne være. Ferien var om to uker, så det kunne være noe om ferien. Kanskje han måtte avlyse den? Men da hadde han sannynligvis ikke rødmet. Du satt å tenkte veldig på saken. Louis avbrøyt spekulasjonene dine. "Blir du med opp?" Han hadde allerede reist seg. Da du kom opp på rommet satt han på senga. "Kom hit da." Du satte deg på fanget hans. "Vet du hva hjertet betyr?" Han hadde altså kjøpt smykket med en grunn. Du ristet på hode. Ingen ideer poppet opp i hodet ditt. "Fordi du har hjertet mitt." Han så deg inn i øynene. Hjertet ditt hoppet over et slag. Du bøyde deg inn mot han og sa leppene deres møttes gikk sommerfuglene amok. Du elsket virkelig Louis, det var sterkere enn en virken som helst forelskelse. Dere var et levende bevis på at man ikke måtte kjenne folk lenge før det ble sånn. Han dyttet deg ned på senga og lagde en av de male lydene igjen. Han satte seg over deg. Leppene hans bevegde seg fra leppene og ned til kragebeinet. Du kunne kjennene hans tulle med kanten på buksa di. "Louis, det er kanskje ikke så smart nå?" Han rullet over på ryggen. "Du har vel rett, uansett hvor mye jeg ønsker at du hadde feil."
Rett etterpå banket det på døra. "Dere er vel ikke veldig opptatt?" Du skjønte hva Liam hintet til. Da det ikke kom noe svar fortsatte han. "Moren din sa at du skulle hjelpe oss med å fikse sengene." Dere hørte at han gikk ned trappa igjen. Dere gikk ned. Dynetrekk og putetrekk ble funnet frem, det samme med lakner. Etter ti minutter var dere helt ferdig. Harry og Niall skulle dele det ene rommet og Zayn og Liam skulle dele det andre. Louis skulle, noe du ikke var misfornøyd med, sove sammen med deg. Dere pratet og tullet. Niall var roligere enn vanlig og lo ikke så mye. "Kan vi prate sammen Niall?" Alle så bort på dere, men de skjønte hvorfor du spurte. Han ble med deg ut i gangen. Du satte deg ned på det nederste trappetrinnet. "Hva er det som skjer?" Han tittet ut det ene vinduet. Han svarte ikke med en gang. "Ingeting. Alt er fint." Niall fortsatte å stirre ut, han nektet å møte blikket ditt. "Har du hjemlengsel?" Louis hadde pratet om at Niall fort fikk hjemlengsel. Han ristet på hodet. "Jeg ar jo det, men det er ikke det som er grunnen. Du blir ikke kvitt meg enda." Han forsøkte å sende deg en geip, noe som ikke gikk så bra. Dere gikk inn igjen. Du ville ikke presse Niall til å snakke om det når han ikke ville.

Moren din smilte til deg. "Det er ikke all verdens, men jeg håper du liker det." Du pakket opp gaven hun hadde lagt i fanget ditt. Du åpnet den opp. En tåre rant nedover kinnet ditt. Hun hadde laget et fotoalbum til deg. Bilder fra du var liten, da faren din fortsatt var i livet, og til og med uka i London. Du størk fingrene over det ene bildet. Bildet av deg og Louis. Guttene hadde tydeligvis tatt bilder og filmet uten at dere visste om det, eller du visste i alle fall ikke om det. Ved siden av albumet lå det et armbånd. Et rødt hjerte i midten av to sølvfargede stjerner. "Det var farmoren din sitt." Moren din smilte til deg. "Tusen takk." Du kunne ikke huske mye av tiden med faren din. Han hadde dødd i en bilulykke da du var 4. Enkelte minner var sterkere enn andre, som den gangen dere hadde fått deres første hund. Louis fulgte med på deg fra andre siden av sofaen. "Jeg skulle ønske han var her, han også." Moren din la armene rundt deg. "Jeg også." Det rant tårer både nedover ditt kinn og moren din sitt. Du kunne ikke huske sist gang du hadde sett moren din gråte. Hun hjalp deg med å sette på armbåndet. Du betraktet det. Moren din unnskyldte seg og gikk tilbake på kontoret. Louis klappet på sofaen ved siden av seg. Da du satte deg ned ved siden av han, la han hånda på låret ditt. Louis hadde aldri hørt om faren din. "Unnskyld for at jeg ikke har sagt noe før nå." Du la hodet på skakke. "Det går bra." Han bøyde seg frem og lente panna mot panna di. Du kjente pusten hans mot huden din. "Forresten, jeg har en overraskelse til." Louis sprang opp på rommet. Du vurderte å følge etter men før du rakk å bestemme deg, var han nede igjen. "Åpne den! Fort!" Han smådanset foran deg. Du tok tak i konvolutten og åpnet den.

Mer? 7 kommentarer?


Postat av:

meeer !!!

07.02.2012 @ 21:15
Postat av: Mia Vist

Mer! <3 : D

07.02.2012 @ 21:23
Postat av: ane kjeilen

skriv meer! <3

Postat av: Marte:)

Meeeeeer<3

07.02.2012 @ 21:30
Postat av: Camilla

meeeer <3

07.02.2012 @ 21:35
Postat av: 1D fan <33

Mer :-)

07.02.2012 @ 22:08
Postat av: hedda

mer!

07.02.2012 @ 22:10
Postat av: Miriam

MEEER! Du er så uffattelig flink! Håper Niall har det bra! :D

07.02.2012 @ 22:43
Postat av: nina

mmeerr <3<3

08.02.2012 @ 10:38

    Navn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadresse: (publiseres ikke)

    URL / Adresse:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/34593587
hits