10.02.2012 | 18:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 121

Noe jeg ikke ville lagt merke til ellers. Han tok opp mobilen og ringte igjen. Vi gikk gangveien istedet for parken, siden det var en kortere vei. "Dere, jeg fant noe!" Harry sprang bortover fortauet og tok opp noe som lyste. 
___________________

 

"Niall, du kan slutte å ringe." Han viftet med noe som så ut som en iPhone. Hadde hun mistet mobilen sin? Jeg kjente at panikken kom krypende oppover ryggraden. Tårene presset hardt mot øyelokkene. "Det er hennes. Eller, det virker mest naturlig siden du er bakgrunnsbildet hennes." Alex prøvde å få meg i bedre humør. Jeg hadde aldri sett bildet før, hun måtte ha tatt det mens jeg ikke visste om det. Tankene mine løp tilbake til uka hun hadde budd sammen med oss i London. Måten hun smilte på, latteren og de nydelige øynene. Jeg sukket høyt. Vi måtte finne henne. "Vi får ta den med hjem og satse på at hun er der." Vi gikk i stillhet mot huset. Det var et spørsmål jeg ikke kunne slutte å stille meg selv; Hvorfor? Dere åpnet døra.
"Hallo folkens." Ropte Helene innenfra, moren til Alex og *Ditt navn*. "Helene, er *Ditt navn* hjemme?" Hun kom ut i gangen da hun hørte den bekymrede stemmen til Alex. "Nei, er hun ikke med dere?" Det var nesten så jeg måtte gå ut av rommet. Det gjorde vondt å tenke på at alt sammen var min skyld. Du stod å hørte på at Harry og Niall fortalte hva som hadde skjedd. Helene nikket forståelsesfult. "Jeg er sikker på at alt vil gå bra, men vi er nødt til å finne henne." Ingen hadde noen forslag til hvor hun kunne være. Stedet de bodde på var ikke av de minste tettstedene, og det var mange steder man kunne gjemme seg. I skogen blant annet. Jeg lukket øynene. Ingenting av dette hadde skjedd hadde ikke jeg vært så sinnsykt dum! Jeg hadde trodd at Daria bare var der for å støtte meg, trøste meg, men hun hadde bare brukt meg. Hun var ikke verdt tiden min mer. De andre var midt i en stor diskusjon om hvor *Ditt navn* kunne befinne seg. Jeg klarte ikke følge med og tok opp mobilen. *Hva var det godt for?! Hun har stikket av, takket være deg.* Meldingene viste ikke hvor sur jeg egentlig var, men det var kanskje like greit. Ingen hadde godt av å lese så mye negativt om seg, som jeg hadde lyst til å si til Daria nå.
De andre gikk og satte seg i stua. "Hvorfor?" Jeg klarte ikke slutte å spørre meg selv om det. Jeg satte meg ned i trappa og Niall, som hadde ventet på at jeg skulle bli med, satte seg ved siden av. "Louis, vi kommer til å finne henne."  Jeg hadde lyst til å tro på ordene han sa til meg, men jeg klarte ikke. Redd for at hun skulle ha funnet på noe dumt. Skoene hadde jeg tatt av da vi kom inn og nå tok jeg de på igjen. Jeg var nødt til å komme meg ut og lete etter henne.



Mer? 7 kommentarer? 

___________________

 

Maratonet starter nå, og kommer til å legge ut ny del ca. hver halvtime:)

Fortsetter å skrive i jeg-person når det kommer til Louis, siden det var flere som var positive enn negative til det:) 

 


Fordi Louis er sinnsykt tøff:)


Postat av:

Meeeeeeeeeer! <3

10.02.2012 @ 18:41
Postat av: Tonje Viken Brenden

Meeeeeeer! <3

10.02.2012 @ 18:43
Postat av: Cecilie!

MEEEEER <3

10.02.2012 @ 18:49
Postat av: miriam

Meer!!

10.02.2012 @ 18:55

    Navn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadresse: (publiseres ikke)

    URL / Adresse:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/34661025
hits