10.02.2012 | 19:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 122

Jeg satte meg ned i trappa og Niall, som hadde ventet p at jeg skulle bli med, satte seg ved siden av. "Louis, vi kommer til finne henne." Jeg hadde lyst til tro p ordene han sa til meg, men jeg klarte ikke. Redd for at hun skulle ha funnet p noe dumt. Skoene hadde jeg tatt av da vi kom inn og n tok jeg de p igjen. Jeg var ndt til komme meg ut og lete etter henne.
___________________

Jeg sprang s fort jeg kunne nedover veien. Jeg hrte at Niall sprang etter, men jeg orket ikke stoppe og vente p han. Jeg mtte finne henne, finne henne fortest mulig. "Louis, vent litt da." Stemmen hans fikk meg til lpe enda fortere. Det var jo hyggelig at han prvde hjelpe til, men jeg orket ikke vre sammen med noen n. Jeg ville bare bort fra alt det vonde, tilbake til da alt var bra. Latteren til *Ditt navn* trillet rundt i hodet mitt. Niall fortsatte rope for full hals. Jeg snudde meg rundt for se. Han hadde stoppet lpe etter meg og stod noen hundre meter unna. "Lykke til." Han ga meg tommelen opp og gikk i motsatt retning.
Hvor kunne *Ditt navn* vre? Jeg nrmest vridde hjernen min for finne et fornuftig svar. Det var blitt mrkt ute, hadde det ikke vrt for lyktestolpene hadde jeg ikke engang kunne se mine egne ftter. Det var ingen andre ute. Jeg bestemte meg for g gjennom parken frst. Det blste sterkt. Jeg dro glidelsen p jakka helt opp. *Ditt navn* var ikke se noen steder. Kanskje jeg bare burde gi opp. Hun var vel sikkert p vei hjem snart. Jeg snudde og gikk tilbake til huset.

De pratet hylytt i stua da jeg kom inn dra. "Louis, fant du henne?" Helene stod i drpningen fr jeg hadde ftt lukket ytterdra. Jeg ristet p hodet. "Ingen spor engang." ynene til Helene var rde og hovne, hun hadde tydeligvis grtet hun ogs. "Natta." Jeg orket ikke vre nede blant de, s ejg gikk opp og la meg istedet. Det var vanskelig sove, tankene mine vandret av sted til *Ditt navn* hele tiden. Mten ynene hennes lyste p, reaksjonen hennes da jeg hadde kommet tilbake til henne, de varme leppene hennes. Det var umulig ikke tenke p. Jeg inns at hun var alt som betydde noe. Hvis vi fikk beskjed om komme tilbake til London, kom jeg til nekte. Nekte helt til hun var tilbake, eller sa hun ikke ville ha meg her mer. Klokka nrmet seg fire og det hadde begynt lysne ute. Jeg burde sove noen timer, det kom til bli en lang dag. En lang dag med leteaksjoner. Jeg snudde meg rundt s jeg hadde hodet ned i puta. Etter en stund gled jeg mer og mer inn i drmmeland.

Mer?

_________________

Fortsetter skrive snn jeg starta med, blir s forvirrende holde styr p alt;) Hper det gr bra!



Postat av: miriam

Meer

10.02.2012 @ 19:12
Postat av: Tonje Viken Brenden

Meeeer! <3

10.02.2012 @ 19:13
Postat av: Pernille

Mer! ;]

10.02.2012 @ 19:22
Postat av: Cecilie!

Meeer! <3:D

10.02.2012 @ 19:30

    Navn:
    Kom ihg mig?

    E-postadresse: (publiseres ikke)

    URL / Adresse:

    Kommentar:

Trackback-URL fr detta inlgg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/34663698
hits