10.02.2012 | 19:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 122

Jeg satte meg ned i trappa og Niall, som hadde ventet på at jeg skulle bli med, satte seg ved siden av. "Louis, vi kommer til å finne henne."  Jeg hadde lyst til å tro på ordene han sa til meg, men jeg klarte ikke. Redd for at hun skulle ha funnet på noe dumt. Skoene hadde jeg tatt av da vi kom inn og nå tok jeg de på igjen. Jeg var nødt til å komme meg ut og lete etter henne.
___________________

 

Jeg sprang så fort jeg kunne nedover veien. Jeg hørte at Niall sprang etter, men jeg orket ikke stoppe og vente på han. Jeg måtte finne henne, finne henne fortest mulig. "Louis, vent litt da." Stemmen hans fikk meg til å løpe enda fortere. Det var jo hyggelig at han prøvde å hjelpe til, men jeg orket ikke å være sammen med noen nå. Jeg ville bare bort fra alt det vonde, tilbake til da alt var bra. Latteren til *Ditt navn* trillet rundt i hodet mitt. Niall fortsatte å rope for full hals. Jeg snudde meg rundt for å se. Han hadde stoppet å løpe etter meg og stod noen hundre meter unna. "Lykke til." Han ga meg tommelen opp og gikk i motsatt retning.
Hvor kunne *Ditt navn* være? Jeg nærmest vridde hjernen min for å finne et fornuftig svar. Det var blitt mørkt ute, hadde det ikke vært for lyktestolpene hadde jeg ikke engang kunne se mine egne føtter. Det var ingen andre ute. Jeg bestemte meg for å gå gjennom parken først. Det blåste sterkt. Jeg dro glidelåsen på jakka helt opp. *Ditt navn* var ikke å se noen steder. Kanskje jeg bare burde gi opp. Hun var vel sikkert på vei hjem snart. Jeg snudde og gikk tilbake til huset.

De pratet høylytt i stua da jeg kom inn døra. "Louis, fant du henne?" Helene stod i døråpningen før jeg hadde fått lukket ytterdøra. Jeg ristet på hodet. "Ingen spor engang." Øynene til Helene var røde og hovne, hun hadde tydeligvis gråtet hun også. "Natta." Jeg orket ikke være nede blant de, så ejg gikk opp og la meg istedet. Det var vanskelig å sove, tankene mine vandret av sted til *Ditt navn* hele tiden. Måten øynene hennes lyste på, reaksjonen hennes da jeg hadde kommet tilbake til henne, de varme leppene hennes. Det var umulig å ikke tenke på. Jeg innså at hun var alt som betydde noe. Hvis vi fikk beskjed om å komme tilbake til London, kom jeg til å nekte. Nekte helt til hun var tilbake, eller sa hun ikke ville ha meg her mer. Klokka nærmet seg fire og det hadde begynt å lysne ute. Jeg burde sove noen timer, det kom til å bli en lang dag. En lang dag med leteaksjoner. Jeg snudde meg rundt så jeg hadde hodet ned i puta. Etter en stund gled jeg mer og mer inn i drømmeland.

Mer?

_________________

Fortsetter å skrive sånn jeg starta med, blir så forvirrende å holde styr på alt;) Håper det går bra! 



Postat av: miriam

Meer

10.02.2012 @ 19:12
Postat av: Tonje Viken Brenden

Meeeer! <3

10.02.2012 @ 19:13
Postat av: Pernille

Mer! ;]

10.02.2012 @ 19:22
Postat av: Cecilie!

Meeer! <3:D

10.02.2012 @ 19:30

    Navn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadresse: (publiseres ikke)

    URL / Adresse:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/34663698
hits