10.02.2012 | 20:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 124

Skogen begynte å bli tettere på hver sin side. Det tok nesten en time hver vei, men siden dere ikke hadde startet ved huset, gikk det litt fortere. Jeg måtte følge med på grusveien for å holde balansen. Den ene steinen trakk til seg blikket mitt. "Se her." Jeg plukket den opp viste den til Niall. Kunne det virkelig være det det så ut som?
_______________

 

Niall så nøye på den. "Er det blod?" Han nikket. "Det ser i alle fall sånn ut." Jeg grøsset ved tanken. Tenk om hun hadde gått her, tenk om det hadde skjedd noe. Hadde det vært mulig på denne veien, ville jeg løpt så fort jeg kunne. Det virket som vi hadde gått i en evighet. Jeg var ikke den eneste som var nervøs. Niall gikk og beit på neglene sine, noe han vanligvis ikke gjorde. Håpet hadde kommet litt tilbake, hun hadde jo fortalt hvor høyt hun elsket både Camilla og dyrene på senteret. Jeg håpet å finne henne der.
"Se!" Niall løp fra meg. "Hva er det?" Han gikk nesten ned i grøfta og lente seg over noe. "Louis.." Han sa navnet mitt på en rar måte. "Hva?!" Niall svarte ikke og jeg 
gikk fortere. Hjertet mitt dunket så jeg kunne kjenne det i halsen. Synet som møtte meg gjorde meg svimmel. Han kastet mobilen sin til meg. "Ring til dem." Jeg klarte først ikke taste inn nummeret. "Kan ikke du?" Hånda jeg holdt mobilen i skalv. Han reiste seg og tok mobilen. "Sjekk om du kan få noe liv i henne. Det virker som hun er i koma, hun hadde hodet mot en stein. Hun må ha falt, fullt forståelig på grunn av den steinete veien. Jeg hørte bare deler av det Niall sa. "Vi har funnet henne." Jeg prøve desperat å stenge samtalen ute. "*Ditt navn*, kan du høre meg." Jeg strøk fingeren nedover kinnet hennes. Det var som å se henne sove, bare at det føltes mye værre.
"Har hun besvimt?" Niall stod plutselig rett bak meg. "Jeg vet ikke, jeg får i alle fall ikke kontakt med henne." Niall la armen over skuldrene mine. "Vi fant henne i alle fall." Det tok litt tid før Helene og Alex kom kjørende. Helene kom løpende bort til oss og vi flyttet oss sånn at hun fikk komme til. "Ring ambulanse." Alex ringe etter ambulanse. "De sa de kom til å være er om en liten stund, avhengig av hvor vanskelig det var å kjøre frem her." Helene blåste det bort. "Vanskelig å kjøre her, kyss meg bak!" Setningen kunne ha vært morsom hadd det ikke vært for situasjonen.
Lyden av sirener hørtes og litt etter var ambulansen på plass. Ambulansepersonalet fikk henen opp på en båre og inn i ambulansen. "Kan jeg være med?" Jeg kom til å gå ned på kne og be dom om de sa nei. "Hopp inn." Den ene mannen ba meg sette meg inn bak. "Hva har skjedd?" Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. "Hun har, sannsynligvis, trynet og slått hodet mot en stein." Mannen nikket. Helene, Alex og Niall, pluss resten av guttene, skulle komme senere. Jeg stod i stor gjeld til Helene for at hun lot meg bli med på sykehuset. 

 

Mer?

 



Postat av: Tonje Viken Brenden

Meeeeer! <3

10.02.2012 @ 20:06
Postat av: Cecilie!

Meer! <3 Du er så sjukt flink til å skrive! men skulle ønske du kunne skrive litt mer om Liam også^^

10.02.2012 @ 20:09

    Navn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadresse: (publiseres ikke)

    URL / Adresse:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/34664531
hits