10.02.2012 | 21:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 126

"Legen har forresten sagt at du kan då se henne nå, før alle andre. Helene sa det var greit, siden hun visste hvor mye du betyr for *Ditt navn*" Ordene som kom ut av Liams munn hørtes uvirkelige ut. Ville Helene at jeg skulle gå inn før de andre? Det var utrolig. Samtalen vi hadde hatt før i dag kom tilbake i tankene mine. Jeg reiste meg opp og ble vist til rommet hun lå på. 
_______________

 

*Ditt navn* lå urørlig i senga. Jeg skøyv en stol bort til senga og satte meg i den. Hånda hennes var varm mot huden min. Jeg skulle hun kunne åpne øynene. Det legen hadde sagt om at hun fortsatt kanskje kunne høre oss, fikk meg til å beklage meg, selv om hun kanskje ikke hørte det. "*Ditt navn*, du aner ikke hvor lei meg jeg er. Det skulle aldri ha skjedd." Ordene fosset ut av munnen min. "Daria snudde seg, jeg hadde kun tenkt til å gi henne en klem. Det var ikke ment som et kyss, og jeg visste ikke at hun filmet det." Jeg ble frustrert over meg selv. Jeg hadde stolt på Daria, og hun hadde løyet meg opp i ansiktet. Mobilen vibrerte i lomma. En ny melding. Jeg åpnet den og leste. *Du kom jo aldri til å si det, og hun fortjente å vite sannheten. Du er ikke så uskydig som alle tror du er;)* Det kokte i hodet på meg. Hun kan reise ditt pepper'n gror! Jeg ville ikke bruke tid på å svare og la mobilen ned i lomma igjen. "Jeg er virkelig lei for det" Jeg reiste meg opp og kysset *Ditt navn* på panna. Hun betydde utrolig mye for meg. En verden uten henne er en verden uten et liv verdt å leve. Jeg lukket døra. Det var på tide at Helene og Alex fikk komme inn.

De andre satt på venterommet. Helene stoppet foran meg og klemte skulderen min svakt. "Det kommer til å gå bra." Hun fikk et smil på leppene som ikke nådde øynene. Det var tydelig at hun synes dette var vanskelig, hun var tross alt moren til *ditt navn*. Jeg prøvde å smile tilbake, men munnen din nektet. Det ble mer en grimase. Jeg satte meg ved siden av Niall og Liam. "Hvorfor så jeg det ikke før det var for sent?" Den gråtkvalte stemmen min hørtes merkelig ut i forhold til vanlig. De andre så uforståelig bort på meg. "Daria." Jeg bøyde hodet bakover på stolryggen. "Det er ikke så enkelt å se hvem som er falske og hvem som er real når man har kjent de over lengre tid." Liam smilte til meg. "Men, du?" Liam punkterte den andre samtalen før den hadde startet. Jeg så på han. "Hva var det du og Helene pratet om egentlig, på kjøkkenet?" Nysgjerrighet var å spore i ansiktet hans. Jeg visste at jeg måtte forklare det hele.

Mer? 

 



Postat av: Camilla

MEEEEEEER <3

10.02.2012 @ 21:21

    Navn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadresse: (publiseres ikke)

    URL / Adresse:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/34666491
hits