10.02.2012 | 22:47 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 129

"Hun kan bare droppe å prøve å få tak i meg. Hun er ikke verdt tida mi." Liam forstod deg. "Bare si at hun skal gi seg, i stedet for at hun skal prøve og plager livet av deg samtidig." Jeg tok opp mobilen og tekstet henne. Hun hadde sendt meg tre meldinger og ringt tjueèn ganger. Tjuèen ganger på noen få timer. 

_______________

 

"Se." Jeg viste det til Liam. Han bare måpte. "Seriøst?" Han fikk ikke frem noe mer. "Mhm." Jeg dunket hånda i panna. "At det går ann." Jeg la mobilen ned på bordet igjen. En liten jente kom bort til bordet vårt. "Kan jeg få autografen deres?" Hun ga Liam en blokk og en penn. "Ja." Han skrev fort og ga den videre til meg, som gjorde det samme. Jenta smilte fornøyd. "Takk." Hun gikk tilbake til foreldrene som stod utenfor cafeen. De vinket til oss. Det å kunne være et lyspunkt for folk var en av de mange positive delene av å være artist. Vi vinket tilbake. Liam drakk opp koppen sin med te. "Skal vi gå og sjekke hvor de andre er?" Jeg nikket enig og vi gikk ut av cafeen. Harry kom bort til oss nesten med en gang. "Hvor har dere vært?" Liam nikket mot cafeen. "Dere kunne tatt med Niall, matvraket er sulten igjen." Han himlet med øynene. Det han sa overrasket ingen som kjente han. "Ta han med inn der og spis litt. Ser ut som du kunne trenge mat også." Liam klappet Harry forsiktig på kinnet. Harry gjorde som Liam sa og dro med seg Niall inn på den lille cafeen.

Helene satt som fryst i den ene stolen inne på rommet til *Ditt navn*. Hun bare stirret på henne. Helene så nesten ut som en statue. Vi pratet ikke sammen, bare ga hverandre små blikk nå og da. Det vår i sånne situasjoner man virkelig fant ut hvem som betydde noe for deg. *Ditt navn* betydde mye for meg. Jeg elsker henne. Brystet hennes steg og sank i takt med pusten hennes. Hadde det bare vært noe jeg kunne gjøre for å få henne til å våkne med en gang. Få sett de klare, fine øynene hennes. Full av liv og sprudlene som hun alltid pleide å være. Tankene dine føltes veldig livlige i forhold til vanlig. *Ditt navn* var noe av det beste som hadde skjedd deg, ingen kunne misse det. Helene gikk ut. Hun måtte hjem igjen og jobbe.
"Vær så snill, du må våkne. Du aner ikke hvor jævelig det er uten deg." Jeg tok et tak i hånda hennes.  "Jeg elsker deg virkelig. Du betyr mer enn noe annet."

Mer? 

 



Postat av: Cecilie!

Aaw <3 MEER <3

10.02.2012 @ 22:52
Postat av: Tonje Viken Brenden

aww <3 Meeeer <3

10.02.2012 @ 22:55
Postat av: nina

Meeerr <3

10.02.2012 @ 23:14
Postat av: Mia Vist

Mer! <3

10.02.2012 @ 23:17
Postat av:

åååh, mere <3

10.02.2012 @ 23:28
Postat av: Elisabeth

Aww <3 Meree!! <3

11.02.2012 @ 00:07
Postat av:

Meer!!<3

11.02.2012 @ 21:17
Postat av: Marthe Aas

skriv mer!!!! <3<3 elsker historien <3

11.02.2012 @ 23:55

    Navn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadresse: (publiseres ikke)

    URL / Adresse:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/34669521
hits