12.02.2012 | 17:45 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 134

Det jeg hadde sett hadde forduftet. Bare et mareritt. Pulsen min dunket så jeg kjente det i hele kroppen. Pusten min  gikk fort. Jeg hadde akkurat sett mitt værste mareritt. Jeg pustet lettet ut. Hun kom til å overleve, jeg visste det nå. Alt av håp var tilbake.

_________________

 

Dagene sneglet seg avsted. På sykehuset var det fortsatt lite å gjøre. Alex kom innom nå og da og Helene hver dag. Jeg pratet til *Ditt navn* hele tiden. På mange måter hadde det blitt en vane. Legene hadde sagt at *Ditt navn* ville våkne når hun "var klar". Jeg håpet inderlig på at det skulle skje snart. Men kom hun til å gi meg en sjanse til? Det var det store spørsmålet. Hva skulle jeg gjøre hvis jeg ikke fikk det? Skulle jeg bare reise tilbake til ENgland og leve som ingenting av dette hadde skjedd? Som jeg aldri hadde elsket henne? Det kom jeg ikke til å klare. *Ditt navn* betydde alt for meg, jeg kunne ikke se for meg et liv uten henne. Brystet hennes steg og sank i takt med pusten. Hun var så på der hun lå, selv om hun var i koma. Sjansen om at hun ikke kom til å våkne var der, men jeg var sikker på at hun kom til å gjøre det. Sangen Harry og jeg hadde skrevet sang jeg til henne hver dag. ofte rett før jeg la meg for å sove.
Helene hadde kommet bort med PC-en til *Ditt navn*, så jeg brukte mye tid på å se kjedelige filmer. Blikket mitt vandret alltid bort til henne. Det var som om hodet mitt trodde at synet bare spilte det et puss. Jeg holdt armen hennes i min.

Jeg holdt armen hennes i min. Hun var varm. Jeg kjente at hun klemte hånda mi svakt. Jeg klemte tilbake. Kunne hun ikke snart våkne? Hun hadde klemt meg i hånda noen ganger de siste dagene. Legene hadde fortalt meg at det var tegn på at hun kanskje våknet snart. Likevel kunne det hende at hun ikke husket noe, eller bare husket litt. Jeg håpet at hun husket familien sin i alle fall, og meg. Jeg kom til å gjøre alt jeg kunne for å få henne til å huske meg, hvis hun ikke gjorde det. Sangen hennes spilte i hodet mitt og jeg nynnet med. Jeg kjente at hun klemte enda hardere, som om hun fortalte at hun husket den. Stemmen min tok over for nynninga. Legene kom inn på rommet. "Hvordan går ting her?" Jeg smilte så mye at det nesten gjorde vondt. "Veldig bra faktisk! Hun har klemt hånda mi flere ganger." De virket nesten like fornøyde som meg. "Muligheten for at hun våkner i løpet av de neste dagene er stor. Hun har vist utolige forbedringer de siste dagene." Nyheten gledet meg. Jeg tekstet både til guttene og Helene. Positive svar fikk jeg fra begge partene. I løpet av de neste dagene kan det hende jeg fikk se *Ditt navn*s herlige smil igjen. Jeg gledet meg som en unge allerede.

 

Mer? Interessert i mini-maraton? :)

 



Postat av: Cecilie!

Jaa <3 :D

Meeer <3

12.02.2012 @ 17:53
Postat av: lisa

MEREEEE <333

12.02.2012 @ 17:59
Postat av: julia sivertsen

Ja, mini-maraton<333

MERE!! :D

12.02.2012 @ 18:00
Postat av: Tonje Viken Brenden

jaa, mini-maraton er bedre enn ingen maraton ^^ Meeeer! <3

12.02.2012 @ 18:00
Postat av:

Oh yeah! Mini-maraton! Meeer! <3<3<3<3<3<3

12.02.2012 @ 18:02
Postat av: Ingvild

Jaaa! Mere! <3

12.02.2012 @ 18:07
Postat av: directionbieber

JA!!!, MERE!!!

12.02.2012 @ 18:13
URL: http://directionbieber.blogg.no
Postat av:

JAAA !MER !! :D

håper hun våkner snart, så kan hun å Louis få ordnet opp!

12.02.2012 @ 18:14
Postat av: silje

meer, overinteressert !! xx

12.02.2012 @ 18:14
Postat av: nina

Meeerr <3 <3

12.02.2012 @ 18:19

    Navn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadresse: (publiseres ikke)

    URL / Adresse:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/34710312
hits