12.02.2012 | 19:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 136

At hun hadde hørt alt jeg hadde sagt til henne. Helene gikk ut igjen. Jeg reiste meg opp fra senga jeg sov i, og satte meg på kanten av hennes. Jeg kysset henne forsiktig på kinnet. Varmen fra huden hennes ga meg frysninger. Jeg startet å synge på sangen hennes. 

___________________

 

Midt i sangen stoppet jeg. Stoppet fordi hun sa noe. "Louis." Jeg skjønte at det var hun som hadde vekket meg i natt. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Det at hun i det hele tatt pratet, og at hun sa navnet mitt i tilegg, gjorde så jeg hadde lyst til å gråte av glede. Jeg merket hvor mye jeg hadde savnet stemmen hennes. Stemmen som lyste opp dagen min, selv om det bare var et lite "hei". Hun mumlet noe etterhvert også, men jeg klarte ikke tyde hva hun sa. Hun var absolutt på bedringens vei. Det hadde ikke gått fullt en uke. Vi hadde funnet henne på søndag, i dag var det fredag. Noe avbrøyt tankene mine.
"Louis." Jeg snudde meg mot henne igjen. Øynene hennes var åpne! "*Ditt navn?" Hun så opp på meg. Jeg så ned på henne, ute av stand til å se et annet sted. Hun nikket svakt. "Louis." Sa hun igjen. Jeg la hånda på kinnet hennes. Hun var kokvarm. "Går det bra med deg?" Jeg ventet ikke på svar fra henne og skulle hente en lege. Før jeg kom bort til døra åpnet den seg. Den ene legen kom inn. Jeg sjekket klokka. Litt merkelig at hun våknet nå, siden det var rett før legesjekken. "Hun er våken." Legen så først på meg, deretter bort på *Ditt navn*. Hun gikk bort og tok en nærmere titt. Etter en liten stund snudde hun seg til meg igjen. "Alt ser bra ut her. Jeg ringer familien nå." Jeg bare smilte og hun gikk ut igjen. *Ditt navn* var endelig til stede i denne verdenen igjen. En tåre rant ned kinnet mitt. Hun løftet opp den slappe hånda og tørket den bort. "Jeg elsker deg." Jeg mente det virkelig. Hun smilte skjeft. *Ditt navn* mumlet noe tilbake, men jeg klarte ikke forstå hva det var. Jeg smilte av henne. Jeg bøyde meg ned og kysset henne på panna. Hun var det mest perfekte jeg noen gang hadde sett, og møtt. Hun smilte og lukket øynene.
"Er hun forstatt våken?" Helene kom snikende inn på rommet. "Ja." Jeg reiste meg fra senga så hun kunne få plass. *Ditt navn* hadde vært våken en liten stund nå, men det var fortsatt vanskelig  å skjønne alt hun sa. Jeg hadde fått henne til å blunke to ganger for nei, og rynke på nesa på ja. Da var det enklere å forstå henne hvis vi spurte henne om noe. "Veslejenta!" Helene nærmest hev seg ned på senga ved siden av henne. "Endelig." *Ditt navn* smilte og så opp på meg. Jeg var fortsatt redd for at hun bare skulle forsvinne, at jeg hadde møtt henne var en drøm. Hvis dette var en drøm, var det i så fall en sånn drøm jeg ikke ville våkne fra.  

 

Mer?

 

Sorry for at det tok tre kvarter i stedet, foretrekker hel og halv, istedet for kvart over/på :)

 



Postat av:

Meeer! Spennende!

12.02.2012 @ 19:34
Postat av: Mia Vist

Mere! <3

12.02.2012 @ 19:38
Postat av: Tonje Viken Brenden

Meeeer! <3

12.02.2012 @ 19:39
Postat av: Kari Victoria

MEER ! ;D <33

12.02.2012 @ 19:49
URL: http://kvic.blogg.no
Postat av: Nina

Meeeeer <3 <3

12.02.2012 @ 19:50
Postat av: Elisabeth

Meeeer! <3

12.02.2012 @ 19:51
Postat av:

wii, mer! :D

12.02.2012 @ 19:51

    Navn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadresse: (publiseres ikke)

    URL / Adresse:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/34718532
hits