19.05.2012 | 17:03 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 72

Nest siste del:) Slutter på del 73, ja ♥

 

Han la kinnet sitt mot hodet ditt, enda en fordel ved å være liten. "Men ikke for å være frekk eller noe, men hvorfor er du egentlig her?" Niall så på deg med de mest perfekte blå øynene i hele verden. Du hadde jo tross alt slått opp med han.

____________________

 

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* så opp på meg. "Jeg har ikke peiling. Eleanor og Danielle tok meg med hit, de sa de skulle vise meg noe." Hun viftet med tørkleet hun hadde hatt foran øynene. "Jeg visste ikke engang at dere kom hjem i dag." Hun møtte omtrent ikke blikket mitt, selv om hun så på meg. Jeg hadde ikke en eneste idé om hva jeg skulle svare. "Så.." Vi stod der som to idioter. Jeg klødde meg i panna. "Hva har du gjort den siste tida?" Uttrykket hennes forandret seg fort. Jeg traff tydeligvis et litt sårt punkt. "Ikke mye" var alt jeg fikk til svar. "Du da?" Jeg lente meg mot veggen på utsida av leiligheten. "Ikke stort egentlig." Jeg følte en trang etter å fortelle sannheten, men det kom vel til å bli litt merkelig. Hun nikket. Sommerfuglene i magen min gikk amok når jeg så på henne. "Har du.. ehm.." Hvordan skulle jeg stille spørsmålet? Jeg prøvde å hoppe rett i det. "møtt noen?" Blikket hennes møtte gulvet. "Nei. Du?" mumlet hun lavt. "Nei, ikke har jeg prøvd heller." Hva gikk det av meg? Mitt forsøk på å lage avstand gikk ikke så bra likevel. "Vil du bli med inn?" *Ditt Navn* løftet blikket forsiktig. Hun var så søt når hun gjorde det. "Jeg vil ikke være til bry, dessuten er sikkert Danielle og Eleanor utenfor." Jeg ristet på hodet. "De er garantert hos Liam og Louis." Svaret mitt fikk henne til å trekke litt i munnvikene. Det ble nesten et smil. "Kanskje en liten tur da." Jeg lot henne gå først. Hun kjente leiligheten min like godt som sin egen. Vi ble sittende en stund i sofaen uten å si et eneste ord.

 

"Sulten?" Selvfølgelig skulle jeg bryte stillheten med noe så dumt. "Nei, ikke så veldig." Jeg nikket. "Ok." Hun smilte svakt. "Samme, gamle Niall." Jeg måtte smile litt jeg også. Hun fikk meg til å høres eldgammel ut. "*Ditt Navn*," Hun rettet blikket mot meg, selv om hun lot være å møte blikket mitt. "jeg føler at du egentlig trenger en unnskyldning." Hun reiste seg fort. "Det er ikke jeg som skal ha en, det er du." Hun dyttet litt av håret sitt bak øret. "Det var egentlig ikke planen å slå opp med deg, men måten guttene sa det på gjorde så jeg tok det valget. Det virket som du sleit, og jeg trodde det kom til å bli bedre da. Det var derfor jeg ikke endret mening før mot slutten. Danielle fortalte meg hvordan du var når vi ikke var sammen." Øynene hennes var fulle av tårer. "Jeg burde ikke latt det bli sånn. At jeg dytter deg bort det ene øyeblikket, og når du sier at du skal la meg være i fred, så kommer jeg etter deg." Hun klarte ikke få fram mer. Jeg reiste meg og gikk bort til henne. Hun møtte blikket mitt. Jeg la armene rundt henne og hun lente automatisk hodet sitt på skulderen min. "Det kommer til å gå bra, vennen." Nå manglet det bare at hun fikk høre min side av saken.

 

Mer?

 



Postat av: tonje viken brenden

Meeer! <3

19.05.2012 @ 17:09
Postat av: libin

meeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeer:)

19.05.2012 @ 17:11
Postat av: Christine Isaksen

MEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEER!!!

19.05.2012 @ 17:15
URL: http://onjb.blogg.no
Postat av: Sunniva

Mer!!!!!!:)<3

19.05.2012 @ 17:22
Postat av: Anine <3

Mer! ♥

19.05.2012 @ 17:34

    Navn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadresse: (publiseres ikke)

    URL / Adresse:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/36718358
hits