28.12.2013 | 19:38 | Kategori: Don't Let Me Go

Don't Let Me Go - Kapittel 1

Jeg gikk barbent nedover veien. Jeg kunne føle hver eneste stein jeg tro på, til tross for at det ikke gjorde vondt. Sola skein sterkt og himmelen var klar. Det var ikke en eneste sky i siktet. En kald bris strøyk meg over ansiktet. Jeg kunne lukte blomstene før jeg så dem. De stod på et stort og grønt jorde. Hvilket fantastisk syn.


"Noëlle, nå må du våkne!" Noen ristet meg hardt i armen. Jeg åpnet øynene og ble møtt av mine mors brune øyne. "Nå er vi fremme," hun smilte når ordene forlot leppene hennes. Øynene hennes lyste. Det var tydelig at det var dette hun ville. Jeg gikk ut av bilen og så rundt på naturen. Jeg visste at huset var stort i forhold til den gamle leiligheten i London. Det var ikke bare husmessig det var forskjellig; det å flytte fra storbyen til landsbygda var også en stor forskjell. "Hva synes du?" spurte moren min, Diona, mens hun pekte mot huset. Jeg klarte ikke gjøre annet enn å måpe. Da hun fortalte at vi skulle flytte til lansbygda, trodde jeg det kom til å bli et levende mareritt. Å tenkte tilbake gjør at jeg forstod hvor feil jeg tok. Det kunne ikke bli mye bedre enn det var. "Det er fantastisk, mamma!" Jeg smilte tilbake. "Du har virkelig god smak når det kommer til hus," la jeg til lattermild. "Takk, kjære," sa hun i det hun la armene rundt meg. "Er dere to ferdige med småsnakken nå, så vi kan få sakene våre inn?" Faren min, Rupert, kom seg ut av bilen. "Jeg begynner å miste tålmodigheten her." Han kremtet høyt. "Han har en av sine dårlige dager," hvisket moren min. Jeg nikket. Det var ikke så vanskelig å legge merke til. Siden foreldrene mine kjøpte huset for en stund siden, var alle møblene og det meste småting allerede der. Vi manglet bare klær. Faren min tok ut en stor bag og ga den til meg. Jeg tok den imot og sprang opp på rommet. Så gjenstod bare utpakking.

 

"Nå er det lunsj!" hørte jeg nedenfra. Jeg slang igjen den siste skuffen og løp ned. Jeg satt meg på stolen ved siden av mamma. De aller fleste som kjennte meg visste at jeg hadde et godt forhold til moren min. Forholdet til faren min var så dårlig at jeg ikke anså det som eksisterende. Jeg hatet ham ikke men han betydde ingenting for meg. Han satt på stolen ovenfor meg. Sitrret. Han hadde garantert drukket. Jeg kunne ikke huske hvordan han oppførte seg og var før alkoholen tok over livet hans. "Gleder du deg til i morgen?" Det var veldig tydelig at mamma prøvde å starte en samtale på grunn av den kleine stillheten. "Ja, litt. Men er mest nervøs." Hun nikket forståelsesfull. "Det kommer til å gå fint, vennen" svarte hun med et varmt smil om munnen. Vi fortsatte samtalen mens vi spiste. Pappa, eller Rupert som jeg foretrakk å kalle ham, bare satt der. Ikke noe mer. Han pratet ikke i det hele tatt. Så fort jeg var ferdig med maten, sprang jeg opp på rommet mitt igjen. Jeg satte på litt musikk så jeg ikke hørte når krangelen deres startet. The United - So Wicked kom på og jeg kunne ikke gjøre annet enn å synge med. Imens prøvde jeg å rydde litt mer på rommet og plassere ting der jeg ville ha dem.

 


*Imagine huset*

 

Jeg slo av musikken da jeg hørte et svakt bank på døra. "Please, ikke la det være Rupert" mumlet jeg til meg selv i det jeg la hånda på dørhåndtaket og åpnet. "Hei, jeg er Amber" En jente, på min egen alder, stod foran meg. Hun hadde langt, litt krøllete, brunt hår, brune øyne og en perfect kropp. "Noëlle," svarte jeg med et smil. "Moren din sa jeg kunne gå opp og hilse på deg." Hun smilte tilbake. Selv smilet hennes var perfekt. "Så koselig!" svarte jeg og inviterte henne inn på rommet. "Min egen mor fortalte at dere flyttet inn i dag og at vi kommer til å gå i samme klasse," fortsatte hun. "Ja, det gjorde vi." Amber plasserte seg på senga og jeg satt meg ned ved siden av henne. "Utrolig hyggelig at du stakk innom," la jeg til. Hun slang med hånda og lo det bort. "Som du kanskje vet, så er vi de eneste ungdommene i området her. De fleste bor nærmere sentrum og skolen." Jeg kunne huske at mamma hadde sagt noe om det. "Det er forstålig. Så, hva gjør du på fritiden?" Hun smilte enda bredere. 

 

"Siden vi bor på en bondegård rir jeg mye. Liker du hester, eller?" Jeg ristet på hodet. "Jeg har aldri, i løpet av mine sytten år, rørt en hest." Amber var overrasket. "Aldri?" spurte hun vantro. "Aldri.. Jeg har elsket dyr så lenge jeg husker men foreldrene mine vil ikke ha dyr i hus." Denne gangen var det Amber som ristet på hodet. "Hjemme har vi syv hester, tre hunder, en katt og noen sauer. Jeg kunne ikke forestilt meg et liv uten dyr!" Hun virket som en skikkelig hyggelig jente. "Så heldig du er! Jeg har mast på foreldrene mine i åresvis, men det har ikke blitt noe endring hos dem." Før Amber rakk å svare ringte mobilen hennes. "Sorry, det er mamma som ringer," unskyldte hun før hun svarte. Noen sekunder senere la hun på. "Hun ringte for å si at det er middag, så jeg må stikke nå." Hun reiste seg fra senga, det samme gjorde jeg. Jeg fulgte etter henne ned for å si hadet. "Ser deg på skolen i morgen, Noëlle!" Amber vinket da hun gikk ut døra, på vei hjem igjen til den lille gården like bortenfor vårt hus. "Var hun hyggelig?" spurte moren min nysgjerrig. "Hun er kjempe grei. Og fra og med i morgen går vi i samme klasse!" Så fort jeg fikk snakket ferdig, svarte hun med et lite hyl. "Fantastisk! Ser ut som ting blir bedre enn du trodde de kom til å bli." Hun klemte meg hardt og ga meg et lite kyss på pannen. Mamma hadde rett. Allerede hadde ting gått over alle forventninger. For få timer siden hadde vi kommet til bygda og jeg hadde allerede fått en ny venn. Kanskje ikke skolen kom til å bli så ille like vel.

 

Hva synes dere? Mer?


Postat av: ❤NC- NatalieChic

Meeer <3 Veldig bra første del. Kommer til å lese denne historien i framtiden også. Vil du sjekke ut min blogg? Det kommer snart en Zayn Malik historie der. Jeg har skrevet et innlegg om det der.

29.12.2013 @ 11:45
URL: http://nataliechic.blogg.no
Postat av: Stine

Meeeeeer <3

29.12.2013 @ 23:22
Postat av: Victoria!

Elsket den!! Meeeere

30.12.2013 @ 15:09
URL: http://victoriiiia.blogg.no
Postat av:

Meeer! Kjempe bra allerede. Men Noëlle? Hvilket navn er det?

30.12.2013 @ 18:37

    Navn:
    Kom ihåg mig?

    E-postadresse: (publiseres ikke)

    URL / Adresse:

    Kommentar:

Trackback-URL för detta inlägg:
http://blogsoft.no/trackback/ping/44319668
hits