19.05.2012 | 17:37 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 73

Hun klarte ikke få fram mer. Jeg reiste meg og gikk bort til henne. Hun møtte blikket mitt. Jeg la armene rundt henne og hun lente automatisk hodet sitt på skulderen min. "Det kommer til å gå bra, vennen." Nå manglet det bare at hun fikk høre min side av saken.

___________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Du kjente den varme pusten til Niall mot huden. Han hadde en hånd på hver sin side av ansiktet ditt. Et hint om at du skulle se på han. "Niall, du har ingenting å unnskylde for." Han ristet voldsomt på hodet. "Jo, jeg oppførte meg ikke sånn jeg burde ha gjort. Du knuste hjertet mitt når du slo opp, og i stedet for å prøve å komme over det, druknet jeg meg i sorgen. Jeg er jo glad for det nå, men det ble jo ikke bedre for deg. Og jeg burde ikke ha kommet uten å si noe. Og på sykehuset, jeg burde ikke dratt det så langt. Jeg burde holdt avstand hvis det var det du ville. Jeg elsker deg, men jeg kan ikke tvinge deg til noe du ikke vil." Alt kom i en rasende fart. "Ro deg ned, Niall." Du vred deg løs fra grepet hans og la armene rundt han. "Jeg er glad du gjorde det. Du fikk meg til å forstå at jeg ikke vil ha noen annen." En tåre rant ned ansiktet til Niall. Første gangen du så han gråte av glede. Han la en hånd mot kinnet ditt igjen. Niall lente seg ned mot deg, og kysset deg mykt på munnen. "Skal vi prøve på nytt?" Du nikket. "Vil ikke ha det på noen annen måte." Du la armene dine rundt nakken hans, og han la sine rundt deg. Øyeblikket kunne ikke bli mer perfekt.

 

Uten å si noe mer til de andre, gikk dere hjem til deg. Det eneste han tok med seg var gitaren sin, siden han hadde det meste annet han trengte hos deg allerede. Alt var som før han reiste. Dere gikk hånd i hånd bortover gangveien. "Se!" Niall pekte på et stjerneskudd. "Ønsk deg noe." Han stoppet opp. "Jeg trenger ikke det nå. Jeg fikk jo deg tilbake igjen." Han kysset deg på nesetippen. "Forresten, Niall," Du kom til å tenkte på artikkelen i bladet Eleanor hadde kjøpt. "Hvem var hun blondinen du hang med i USA?" Han smilte litt. "En fan. Hun spurte om jeg kunne følge henne hjem, og jeg hadde ikke hjerte til å si nei." Du nikket. "Du er litt søt når du er sjalu." Han la armen rundt deg. "Tulling." Du geipet til han. "Det der er ikke pent!" Han stakk en finger i sida på deg. Du hoppet unna. "Det er ikke pent å kile folk heller, Niall." Han tok deg i hånda. "Unnskyld, men det kommer til å gjenta seg." Du dunket forsiktig til han i skulderen. Ting var akkurat som før han reiste.

 

"*Ditt Navn*, kan du komme ut hit litt?" Niall ropte på deg fra stua. Du gikk ut til han med en gang. "Hva er det?" Han smilte lurt. "Jeg bare tenkte på at jeg aldri har sunget skikkelig til deg." Du merket at du rødmet litt. Hadde han tenkt til å gjøre det nå? "Sett deg her." Han nikket mot plassen ved siden av seg. "Du behøver ikke gjøre det altså." Han nikket. "Jeg vil." Så fort du satte deg ned, kysset han deg lett på leppene. "Jeg synes synd på de guttene som ikke vet hva de går glipp av." Han kysset deg på kinnet og satte seg til rette. "Klar?" Niall blunket til deg. "Så klar som jeg kan bli." Han begynte å spille på gitaren. Stemmen hans fylte snart leiligheten din. Enda mer spesielt ble det av at han sang Not Over You av Gavin Degraw; den mest spilte sangen på iPoden din etter at han reiste tilbake til USA. Danielle hadde nok hatt noe med dette å gjøre. Niall la fra seg gitaren. Du satte deg på fanget hans og la armene dine rundt nakken hans. "Jeg kunne ikke vært heldigere." Så fort du hadde sagt det, visste du at det var sant.

 

Da var Goodbye Is Like Dying ferdig.. :) ♥
Vil dere ha ny fanfic? Klarer dere 40 kommentarer til neste fanfic?



Gavin Degraw - Not Over You ♥

 


19.05.2012 | 17:03 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 72

Nest siste del:) Slutter på del 73, ja ♥

 

Han la kinnet sitt mot hodet ditt, enda en fordel ved å være liten. "Men ikke for å være frekk eller noe, men hvorfor er du egentlig her?" Niall så på deg med de mest perfekte blå øynene i hele verden. Du hadde jo tross alt slått opp med han.

____________________

 

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* så opp på meg. "Jeg har ikke peiling. Eleanor og Danielle tok meg med hit, de sa de skulle vise meg noe." Hun viftet med tørkleet hun hadde hatt foran øynene. "Jeg visste ikke engang at dere kom hjem i dag." Hun møtte omtrent ikke blikket mitt, selv om hun så på meg. Jeg hadde ikke en eneste idé om hva jeg skulle svare. "Så.." Vi stod der som to idioter. Jeg klødde meg i panna. "Hva har du gjort den siste tida?" Uttrykket hennes forandret seg fort. Jeg traff tydeligvis et litt sårt punkt. "Ikke mye" var alt jeg fikk til svar. "Du da?" Jeg lente meg mot veggen på utsida av leiligheten. "Ikke stort egentlig." Jeg følte en trang etter å fortelle sannheten, men det kom vel til å bli litt merkelig. Hun nikket. Sommerfuglene i magen min gikk amok når jeg så på henne. "Har du.. ehm.." Hvordan skulle jeg stille spørsmålet? Jeg prøvde å hoppe rett i det. "møtt noen?" Blikket hennes møtte gulvet. "Nei. Du?" mumlet hun lavt. "Nei, ikke har jeg prøvd heller." Hva gikk det av meg? Mitt forsøk på å lage avstand gikk ikke så bra likevel. "Vil du bli med inn?" *Ditt Navn* løftet blikket forsiktig. Hun var så søt når hun gjorde det. "Jeg vil ikke være til bry, dessuten er sikkert Danielle og Eleanor utenfor." Jeg ristet på hodet. "De er garantert hos Liam og Louis." Svaret mitt fikk henne til å trekke litt i munnvikene. Det ble nesten et smil. "Kanskje en liten tur da." Jeg lot henne gå først. Hun kjente leiligheten min like godt som sin egen. Vi ble sittende en stund i sofaen uten å si et eneste ord.

 

"Sulten?" Selvfølgelig skulle jeg bryte stillheten med noe så dumt. "Nei, ikke så veldig." Jeg nikket. "Ok." Hun smilte svakt. "Samme, gamle Niall." Jeg måtte smile litt jeg også. Hun fikk meg til å høres eldgammel ut. "*Ditt Navn*," Hun rettet blikket mot meg, selv om hun lot være å møte blikket mitt. "jeg føler at du egentlig trenger en unnskyldning." Hun reiste seg fort. "Det er ikke jeg som skal ha en, det er du." Hun dyttet litt av håret sitt bak øret. "Det var egentlig ikke planen å slå opp med deg, men måten guttene sa det på gjorde så jeg tok det valget. Det virket som du sleit, og jeg trodde det kom til å bli bedre da. Det var derfor jeg ikke endret mening før mot slutten. Danielle fortalte meg hvordan du var når vi ikke var sammen." Øynene hennes var fulle av tårer. "Jeg burde ikke latt det bli sånn. At jeg dytter deg bort det ene øyeblikket, og når du sier at du skal la meg være i fred, så kommer jeg etter deg." Hun klarte ikke få fram mer. Jeg reiste meg og gikk bort til henne. Hun møtte blikket mitt. Jeg la armene rundt henne og hun lente automatisk hodet sitt på skulderen min. "Det kommer til å gå bra, vennen." Nå manglet det bare at hun fikk høre min side av saken.

 

Mer?

 



19.05.2012 | 16:31 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 71

https://twitter.com/#!/Norway_1DX Vær så snill og followe den ene twitteren min:) 1Dtwitter, der det kommer bilder, imagines etc. ♥

 

Eleanor snur seg fort rundt og ser forskrekket på deg. "Er det noe galt?" Du ga henne bladet. Bildet av Niall og blondinen hadde brent seg fast i hodet på deg. Han hadde virkelig gått videre. Alt håp om ting fortsatt kunne endres, ble borte på under et sekund.

____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Det kan ikke være sant! Da ville Liam sagt i fra." Danielle ristet på hodet av det Eleanor leste. "Eller så sa han det ikke fordi han vet jo at du ville sagt det til meg." Det virket som hun plutselig ble litt i tvil. "Det er jo ikke sagt noe om det da. Det er sikkert bare oppdiktet hele greiene. Det er jobben til journalistene." Eleanor lukket bladet og la det på dashbordet. "Du, *Ditt Navn*?" Danielle brøt stillheten som hadde lagt seg. "Ja?" Hun blunket til Eleanor. "Det er noe jeg gjerne vil vise deg, kan du bli med på det?" Du nikket etter litt. Hva kunne være galt med det? "Men du må ha bind for øynene så du ikke ser noe på forhånd." Danielle stoppet på en liten parkeringsplass. Hun gikk ut av bilen og sammen med Eleanor knøt de et bånd rundt hodet på deg. Alt ble fullstendig svart.


Dere kjørte et godt stykke til. Etter tid å dømme, var dere nødt til å være inne i London nå. "Er vi snart fremme?" Eleanor mumlet noe som hørtes ut som et "Vi er her nå." Og akkurat da du klarte å skille ordene fra hverandre, stoppet bilen. To bil dører på åpnet og lukket, og snart ble den tredje åpnet. Et par armer tok tak i deg og hjalp deg ut. "Går det bra?" Du nikket. "Men det blir bedre så fort jeg får vite hvor vi er." Dere gikk noen titalls meter før dere kom inn i en slags bygning. Det var ganske så varmt der. Du ble ført opp noen trapper. "Har jeg grunn til å være redd?" Eleanor lo. "Absolutt ikke." Du stolte fullt og helt på disse jentene, men klarte ikke la være å bli litt skeptisk likevel. Dere stoppet, og du hørte et hardt bank mot en vegg eller dør. "Vi er framme nå." Danielle fniste litt. Du hørte noen skritt lenger bort fra dere. Døra ble åpnet og det var noen som kremtet. "Danielle? Eleanor?" Du fikk ikke et eneste svar. Du prøvde så godt du kunne og løsne knuten på tørkleet du hadde rundt hodet, men fikk det ikke til. "Se her, jeg skal fikse det." Stemmen fikk deg til å stivne. Tørkleet ble tatt bort og endelig så du noe igjen. Du ble ikke så overrasket når du så hvor du var. Stemmen hadde avslørt det hele. Du snudde deg mot personen. "Hei."
 Du turte ikke å møte blikket hans. "*Ditt Navn*?" Han tok et steg nærmere deg. Du kastet deg inn i armene på han. "Du aner ikke hvor mye jeg har savnet deg, Niall." Han klemte deg tilbake. "Det samme her." Han la kinnet sitt mot hodet ditt, enda en fordel ved å være liten. "Men ikke for å være frekk eller noe, men hvorfor er du egentlig her?" Niall så på deg med de mest perfekte blå øynene i hele verden. Du hadde jo tross alt slått opp med han.

 

Mer?

 



19.05.2012 | 16:06 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 70

Jeg la ned mobilen igjen. Tanken på de 6 meldingene og 28 tapte anropene jeg hadde fått den fredagen jeg reiste, var nok til at jeg fikk vondt i hele meg. Akkurat som om noen helte salt i sårene mine.

____________________

 

 

*Niall's POV*
Endelig tilbake i leiligheten! Jeg satte fra meg bagasjen i gangen og kastet meg ned i sofaen. Tre måneder siden jeg hadde vært her sist gang. Det var litt småkjølig, så jeg fikset med varmeovnene. I stedet for å sette meg på sofaen igjen, gikk jeg og pakket ut. Det tok ikke lang tid før alt var ferdig. I desperasjon etter å ha noe å gjøre, begynte jeg å støvsuge og tørke støv rundt om kring. Da jeg var ferdig begynte jeg å fikse med mat. Selv om jeg kun skulle lage til meg selv, ble det mer enn nok til to personer. Det slo meg først etter at jeg hadde tenkt det. Tårene vellet opp i øynene mine. Etter at jeg hadde kommet tilbake til USA hadde det skjedd noe hele tiden, jeg hadde ikke fått den tiden jeg burde hatt til å gjøre ikke noe. Å bare tenke. Hvorfor hadde jeg vært så dum? Hun burde aldri fått det brevet. Jeg rev meg i håret. Da kunne alt ha vært perfekt, men nå var det for sent. Hun har garantert kommet seg videre i livet. Da mangler det bare å gi slipp på det siste av håp jeg har.

 

*Ditt Navn's POV*
"Skal vi sette oss ned der?" Marte pekte på en benk. "Hvorfor ikke?" stemte Allison i. Dere hadde kjørt et lite stykke ut i fra byen. Du tok mobilen opp fra lomma og sjekket klokka. Bakgrunnsbildet lyste mot deg. Et bilde av deg og Niall. Du hadde ikke klart å endre det enda. I håp om at han fortsatt ville ha deg. "Danielle, kan du kjøre meg hjem? Jeg er så sliten." Hun nikket. Eleanor ble med dere. De andre ble værende igjen, så dere sa hade til dem der. Så fort dere nærmet dere byen ba Eleanor Danielle om å stoppe ved en liten kiosk. "Skal bare ha et av bladene." Hun fortet seg inn, og etter noen få minutter kom hun ut igjen. Eleanor kastet det bak til deg. "Bare les det hvis du vil." Hun sendte deg et kjapt smil. Siden du ikke hadde noe bedre å gjøre, bladde du om forsida og begynte å lese. Danielle og Eleanor startet fort opp en samtale igjen mens du leste. Side opp og side ned. Du nærmet deg slutten da det trakk oppmerksomheten din. *Niall Horan's nye jente?* Uten å ha lagt merke til det, må du ha gitt fra deg en eller annen lyd. Eleanor snur seg fort rundt og ser forskrekket på deg. "Er det noe galt?" Du ga henne bladet. Bildet av Niall og blondinen hadde brent seg fast i hodet på deg. Han hadde virkelig gått videre. Alt håp om ting fortsatt kunne endres, ble borte på under et sekund.

 

Mer?

 



18.05.2012 | 23:55 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 69

Hun ristet voldsomt på hodet. "Det er ikke noe galt med deg! Du gjorde det kun fordi du mente det var best for han, og når du så at det ikke var sånn ville du ha han tilbake. Det var kun tilfeldig at der skulle skje samme dag som han reiste." Hun ga deg en skikkelig klem før hun startet å kjøre. "Nå får vi komme oss hjem igjen.."

___________________

 

 

*Ca 1måned senere*

 


*Ditt Navn's POV*

"Skal vi stikke snart eller?" Danielle og Eleanor stod i døråpningen til leiligheten din. "Ja, jeg er klar nå." Du tok på deg sko og fulgte etter dem ut. "En skikkelig jentehelg! Hvor digg er ikke det?" Danielle smilte fornøyd til dere. "Veldig digg!" stemte Eleanor i. Heldigvis klarte de to å leve med deg for tiden. Det gjorde så vondt at du nesten mistet pusten av å tenke på det. "Ja, digg." mumlet du lavt. De prøvde i alle fall. Etter at Niall reiste hadde du ikke klart å gjøre noe annet enn å tenke på han. Du skulket unna skole, droppet å møte venner og orket rett og slett ingenting. For det meste lå du sammenkrøket i senga og gråt. Alle jentene hadde vært veldig forståelsesfulle. Du kunne ikke ønsket deg noen bedre venner. Dere satte dere inn i bilen på veg til Oxford Street. Allison, Marina og Marte skulle møte dere der. Det var en perfekt dag for shopping. Strålende sol og ganske så varmt. De to andre jentene klarte å se gleden i det, i motsetning til deg. Hver gang du så en gutt, kunne du peke ut et eller annet som minnet om Niall. Du lente hodet mot bilvinduet. Danielle og Eleanor pratet i veg og prøvde å få deg med i samtalen, noe som ikke funket. Du pustet tungt ut og lukket øynene. Kanskje tiden ville gå fortere da.

 

*Niall's POV*

Jeg gikk ned de siste trappetrinnene ned til lobbyen. "Er du klar, Niall?" Liam stod foran meg. Jeg nikket tamt. "De andre venter på oss i bilen." Jeg fulgte etter han ut. Været ute hjalp ikke på humøret mitt. Det pissregnet og skyene var av en blanding grå og mørk blå. Så fort jeg satte meg inn bilen, stappet jeg øreproppene inn i ørene og satte på musikk. Bablinga til guttene var absolutt noe jeg ikke ville høre akkurat nå. Liam satte seg ved siden av meg. Han pirket meg på skulderen. "Kanskje du skal ta kontakt med henne igjen?" Jeg ristet på hodet. "Hun har forhåpentligvis klart å komme seg videre." Liam himlet med øynene, som om han visste mer enn jeg gjorde. Kanskje han gjorde det også, siden han pratet med Danielle så ofte han hadde tid. Jeg lente hodet mot nakkestøtta. Hva var vitsen med å reise tilbake til London? Sitte alene i leiligheten? Bortsett fra guttene hadde jeg ikke noe utbytte av å være der. Jeg trakk fram mobilen og gikk inn på meldingene mine. De eneste som ikke var slettet var fra *Ditt Navn*. I kontaktlista mi hadde hun fortsatt et hjerte bak navnet. Jeg la ned mobilen igjen. Tanken på de 6 meldingene og 28 tapte anropene jeg hadde fått den fredagen jeg reiste, var nok til at jeg fikk vondt i hele meg. Akkurat som om noen helte salt i sårene mine.

 

Mer? 20 kommentarer?

 



18.05.2012 | 22:52 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 68

Du hadde aldri i livet løp så fort før. Dere sprang sånn at flyet kjørte rett forbi dere. I det du skulle si at han ikke satt på den siden dere stod på, stoppet du. Du løftet armen og pekte. "Danielle." Hun tittet opp og så han hun også. Han så ikke i retning av dere. "Det er for sent." Du sank ned på bakken og lot tårene trille.

___________________

 

 

*Niall's POV*
Flyet kjørte bortover banen. Hun kom ikke. Heldigvis var det ikke det største flyet, så det var ikke så mange passasjerer. Jeg stirret inn i setet foran meg for ikke å bryte sammen, uten å lykkes. Tårene trillet stille nedover ansiktet mitt. Mitt livs kjærlighet kom ikke likevel. Da var det vel bare å prøve å glemme henne da. Jeg kom til å tenke på ordtaket "Hvis du elsker noe, slipp det fri". Det passet perfekt i denne sammenhengen her. Jeg lukket øynene og prøvde å sove. Da ville jeg i alle fall få tankene over på noe annet. Pluss at det tok tid å reise til USA. Det stakk inni meg. Jeg kom ikke til å klare å glemme henne. Jeg elsket henne. Man glemmer ikke dem man elsker. Jeg lente bakhodet mot setet og stirret opp i taket. Hvorfor skulle sånt skje med meg? Jeg ønsket ikke at noen andre måtte gå gjennom det, men hvor typisk er det ikke at det skjer når du finner den ene? Jeg tok opp mobilen min igjen og sjekket klokka. Halv tre. Jeg kom til å være i USA midt på svarte natta.

*Ditt Navn's POV*
Dere trasket bort til bilen igjen. Danielle hadde armen sin over skuldrene dine. "Bare gå og sett deg i bilen du, jeg skal bare ta en telefon." Du brydde deg ikke om hvem hun skulle prate med. Det kunne være det samme. Niall var borte for alltid. Kanskje du ville se han igjen, men ikke på samme måte. Hvorfor hadde du vært så dum? Da du hadde han dyttet du han unna, da han kom etter deg dyttet du han lenger unna, og når han først tok "hintet" ville du ha han. Det var jo ikke bare jævelig for deg. Niall har jo følelser han også. Du hvilte hodet på dashbordet og åpnet vinduet. "Aner du hvor dumt det var? Han er på veg tilbake og har sagt han skal komme seg videre! Ser dere ikke at de er som skapt for hverandre?" Du hørte stemmen til en hylende Danielle, og det var ikke positiv hyling. Hun pratet vel med Liam eller en av guttene siden hun skrek på den måten. "Jeg gidder ikke høre på unnskyldningene deres, han er verre når de ikke er sammen!" Hun satte seg inn i bilen igjen og la merke til det åpne vinduet. "Hvor mye av det fikk du med deg?" Hun beit seg i leppa. "Bare siste delen" mumlet du. "Liam skal snakke med Niall når han kommer dit. De beklagde så mye for det som har skjedd, de mente ikke å la det gå så langt." Hun strøk deg over kinnet, akkurat på samme måte som Niall hadde gjort på sykehuset. "Men Danielle, jeg fortjener han ikke. Jeg dyttet han bare lenger og lenger unna når han prøvde å fikse det. Når han reiser vil jeg fikse opp i det. Det må være noe galt med meg." Hun ristet voldsomt på hodet. "Det er ikke noe galt med deg! Du gjorde det kun fordi du mente det var best for han, og når du så at det ikke var sånn ville du ha han tilbake. Det var kun tilfeldig at der skulle skje samme dag som han reiste." Hun ga deg en skikkelig klem før hun startet å kjøre. "Nå får vi komme oss hjem igjen.."

 

Mer?

 



18.05.2012 | 16:49 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 67

"Han mener det, Danielle. Men har du bilen din her? Vi kan fortsatt rekke det hvis vi er raske!" Danielle fiklet med bilnøklene hun hadde i lomma. "Hva venter vi på?" Dere fortet dere på med sko. Du låset igjen døra og sprang etter Danielle ned til bilen. Dere måtte klare det!

____________________

 

 

*Niall's POV*
Jente etter jente kom bort og spurte om autograf eller bilde. Jeg prøvde så godt jeg kunne å smile, noe som ikke funket så veldig bra. "Jeg håper det ordner seg mellom deg og *Ditt Navn*" var det til og med en som kommenterte, noe som ikke gjorde saken så mye bedre for min del. Sjåføren kom bort til meg igjen og sa at påstigningen skulle begynne. Hun kom ikke, jeg hadde tatt feil. Det var over. Det hadde vel egentlig vært det i en stund nå. Det var bare jeg som ikke ville se det før nå. Jeg trakk pusten skikkelig. Det var ikke sånn jeg ville at det skulle ende.

 

*Ditt Navn's POV*
"Kom igjen, Danielle! KJØR FORTERE!" Hun tråkket ned gasspedalen enda mer. Dere kjørte en del fortere enn fartsgrensa. "Blir vi stoppet nå, så stakkars oss." Du var litt usikker på om hun fleipet eller ikke, men det var jo sant. Da ville du ikke være i dine egne sko. Du sjekket klokka på mobilen din. Dere hadde begge prøvd å ringe Niall, men han svarte ikke. Han hadde vel slått den av siden han skulle ut å fly, eller i alle fall satt den i flymodus. "Vi kommer for sent." Du lente hodet mot vinduet. "Nei da, vi rekker det. Der er flyplassen!" Danielle tok seg ikke tid til å parkere pent. Hun låste bilen og dere spurtet inn i det store bygget. Det var mennesker over alt. "Hvor skal vi?" Danielle orienterte seg og dro deg med gjennom mengden. "Jeg tror vi kan rekke det." Hjertet ditt slo så hardt at du kunne høre gjenlyden i hodet. "Det er for sent nå, flyet er klart til avgang." Den ene vakten stoppet dere. "Det kan du ikke mene? Kjæresten hennes sitter på det flyet! Dere er nødt til å stoppe det!" Danielle prøvde å tvinge seg forbi dem. "Unnskyld, men vi kan ikke gjøre det." Tårene presset på hos deg. "Vær så snill! Det er Niall Horan det er snakk om her! Som i kjendisen Niall Horan!" Danielle skrek så alle rundt henne snudde seg. "Sorry, vi gjør ikke forskjell på kjendis eller normal her i gården. Vær så snill og gå herfra." De var ikke til å rikke. Danielle prøvde seg enda flere ganger, uten hell. "Kom igjen, kanskje han ikke er på flyet." Hun dro deg med ut av bygget igjen. Du hadde aldri i livet løp så fort før. Dere sprang sånn at flyet kjørte rett forbi dere. I det du skulle si at han ikke satt på den siden dere stod på, stoppet du. Du løftet armen og pekte. "Danielle." Hun tittet opp og så han hun også. Han så ikke i retning av dere. "Det er for sent." Du sank ned på bakken og lot tårene trille.

 

Mer? Dere har klart ny kommentar rekord også - 32 kommentarer! Dere fortjente absolutt en ny del:D

 


17.05.2012 | 23:11 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 66

"Oi, se på papiret." Det var ikke før da du la merke til det. Det stod faktisk *Niall ♥ *Ditt Navn**. "Aww.." Du smilte til Danielle. "Han er så søt." Du fikk av papiret og skulle til å ta av lokket. "Hva tror du det er?" Danielle så mer nysgjerrig ut enn noen gang.

___________________

 

 

*Niall's POV*
Vi kjørte fort mot flyplassen. "Hvor lang tid er det igjen?" Jeg tittet nervøst på klokka. "5 minutter, ca." Sjåføren smilte til meg. "Ok." Jeg sjekket mobilen min for meldinger og eventuelt tapte anrop. Absolutt ingenting. Jeg tappet med fingrene på vinduet i bilen. "Nervøs for flyturen?" Jeg ristet på hodet. "Nei, jeg bare venter på en viktig beskjed." Sjåføren stoppet å spørre, men sendte meg et medfølende blikk. Han forstod vel at det ikke var noe småtteri jeg ventet på, sånn som jeg oppførte meg. "Kom igjen da." mumlet jeg til meg selv. Hvor lang tid kan det ta? Bilen stoppet på en av de ledige parkeringene. Om rundt en time ville jeg sitte på flyet, og det ville ikke være noen veg tilbake.

 

*Ditt Navn's POV*
Lokket til esken lå alene på bordet. Danielle hadde satt seg ved siden av deg nå. Du tittet ned i esken. Øverst lå det sjokolade. Men ikke hvem som helst; Norsk Melkesjokolade, yndlingen din. Du la den på bordet. "Hva er det?" Danielle tittet nysgjerrig på den gule innpakningen. "Ynglingssjokoladen min." du klarte ikke la være å glise. Under der lå det en bamse. Den holdt et rødt hjerte med skriften *I ♥ U* på. "Aww, så søtt!" Danielle smilte fra øre til øre. Hun tok den imot og ga den en skikkelig klem. "Myk er den i alle fall." Du så ned i esken igjen. Det som gjenstod var et ark. Du fikk det opp av esken og leste det. Danielle fulgte med på uttykket ditt, siden hun ikke ville lese over skulderen på deg. "Danielle, har du bilen din her?!" Du hoppet opp fra stolen. "Hva er det?" Du begynte å rive deg i håret. "Les." Danielle tok tak i arket og skummet gjennom det. "HVA?!" Hun hoppet opp hun også. "Han kan da ikke mene det? Dere er som skapt for hverandre!" Du knakk sammen så du ble sittende på gulvet. Hun ga deg brevet igjen. Øynene dine søkte mot de setningene som ga mest mening. *Når jeg setter meg på flyet blir du kvitt meg. Du skal få leve livet ditt, og jeg skal prøve så godt jeg kan å gå videre i livet. Jeg burde ikke latt det gå så langt. Husk at jeg elsker deg, uansett hva* "Han mener det, Danielle. Men har du bilen din her? Vi kan fortsatt rekke det hvis vi er raske!" Danielle fiklet med bilnøklene hun hadde i lomma. "Hva venter vi på?" Dere fortet dere på med sko. Du låset igjen døra og sprang etter Danielle ned til bilen. Dere måtte klare det!

 

Mer? Klarer dere 25 kommentarer?:)

 


17.05.2012 | 22:22 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 65

Please lik denne sida - Directioners Forever ! Ville betyd ekstremt mye! Engelsk 1D Side ♥

 

Jeg skjønner bare ikke hvordan de kunne gjøre noe sånt noe mot vesle Niall!" Du flirte litt. "Vesle Niall, ja." Du tittet ned på pakka igjen. "Jeg gleder meg litt til fredag allerede." Du gliste lurt. Forhåpentligvis kom dagene til å gå fort.

_____________________

 

 

*Niall's POV*
Jeg lot øynene være lukket. Sykepleieren kom inn på rommet og fikset med gardinene. Lyset fra en strålende sol kom gjennom vinduet. En perfekt dag og fly på. Jeg åpnet øynene på gløtt og satte meg opp i senga. "Du gleder deg vel til å reise tilbake til USA nå, Niall?" Sykepleieren, som faktisk het Anneli, smilte varmt til meg. "Jo da, det blir litt kjedelig inne her i lengden." Hun sa et kort ha det før legen kom inn. Hun satte i gang og fortalte meg hva de hadde kommet fram til; ingenting. De forstod ikke hvorfor jeg skulle ha besvimt der og da. Men det skjedde, ingenting å gjøre med det. Hun gikk sammen med meg ut. Der ville jeg bli hentet av en innleid sjåfør som skulle kjøre meg til flyplassen. Så fort jeg fikk satt meg inn i bilen sukket jeg. En måned og noen dager til så ville vi være tilbake her igjen. Jeg kom til å overleve det, selv om det kom til å bli vanskelig. Jeg tenkte på pakka jeg hadde sendt til *Ditt Navn*. Hun kom til å åpne den i dag, og få vite hva den inneholdt. Jeg smilte litt for meg selv. Forhåpentligvis klarte jeg å vinne henne tilbake med det. Hvis ikke fikk det bare bli sånn. Da skal jeg komme meg videre i livet. Da skal jeg la henne få leve livet sitt.

 

*Ditt Navn's POV*
"Danielle, hva driver du med?" Du satte fra deg skoa i gangen. "Jeg lager middag, lyst på pannekaker?" Da hun sa det rumlet magen din høyt. "Gjerne, det lukter godt!" Danielle plasserte en tallerken til hver av dere på bordet. Du begynte å gafle i deg. Pannekaker var noe av det beste du visste. Dere pratet i vei om hva dere skulle finne på i helga. Siden Danielle hadde en liten ferie hadde ingen av dere stort å gjøre. "Hvordan var skolen i dag da?" Hun pratet på en måte som minnet deg om moren din. "Kjedelig. Allison var syk og Marina møtte jeg kun i friminuttene." Hun nikket. "Forresten, har du åpna pakka du fikk av Niall?" Øynene hennes lyste av nysgjerrighet. "Nei, jeg rakk det ikke før skolen. Jeg kan gjøre det så fort vi har spist." Hun nikket. "Lurer sykt på hva det kan være." Du gliste. "Jeg også." Sånn ble dere sittende å småprate til dere var ferdige med maten. Dere fikset oppvasken før dere satte dere ned igjen. "Her." Danielle plasserte den minste esken foran deg. ?Du begynte å fikle med papiret utenpå. "Fort deg litt da, jeg vil se hva det er!" Danielle små ertet deg fordi du gjorde det så sakte. "Oi, se på papiret." Det var ikke før da du la merke til det. Det stod faktisk *Niall ♥ *Ditt Navn**. "Aww.." Du smilte til Danielle. "Han er så søt." Du fikk av papiret og skulle til å ta av lokket. "Hva tror du det er?" Danielle så mer nysgjerrig ut enn noen gang.

 

Mer? 20 kommentarer til ny del ♥

 


16.05.2012 | 23:08 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 64

Du snudde deg rundt og så på henne, først litt fovirret. Hun pekte på den. "Å den ja. Jeg er ikke sikker, jeg glemte helt av den." Hun gliste bredt. "Åpne den da!" Du satte deg ned på en stol og begynte å åpne den.

____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Danielle satte seg på stolen ovenfor deg. "Vet du seriøst ikke hvem den er fra?" Du ristet på hodet. "Det kom et bud hit før i dag og leverte den. Han sa ikke noe, og ikke står det noe på den heller." Hun nikket til svar. "Og du har ikke bestilt noe heller?" Du ristet på hodet enda en gang. "Kanskje det er et av de tilfellene du får et hode i levert på døra?" Hun lo litt. "Du har sett for mye Criminal Minds, vennen." Du fikk åpnet pakka skikkelig og tittet nedi den. "Det er enda en pakke, inni pakka. Og en konvolut." Du tok opp konvoluten. "*Til *Ditt Navn* <3" leste du høyt. "Du åpnet den og trakk ut et ark. *Vær så snill og ikke åpne resten av pakka før fredag. xoxo Niall* Du ga brevet til Danielle. "Aww, er ikke det søtt?" Hun viftet med brevet etter at hun hadde lest det. "Joda, det er vel det." Hun tittet bekymret bort på deg. "Hva er galt med deg? Han er vill etter deg, og du nekter å se det?" Uten å mene det fikk du latterkrampe. "Danielle, hvor har du det fra? Vill etter meg, den var god!" Hun satt like seriøs. "Det er sant. Du har ikke vært rundt han når du ikke har vært der." Latteren din stoppet opp. "Hvordan er han da?" Hun smilte litt. "Han er som en liten unge som savner moren sin, haha. Han sitter å tenker mye, glemmer å spise, hører ikke etter på hva vi ser eller noe. Han er jo stikk motsatt når dere er sammen." Du lot ordene synke inn. "Du, jeg ble ringt av to jenter før i dag." Hun løftet litt på det ene øyenbrynet. "Hva sa de?" Du smilte litt for deg selv. "De sa at de håpet vi ble sammen igjen, og at jeg skulle sjekke twitteren hans. Han har ikke tweetet siden jeg slo opp med han." Danielle fikk et litt blandet uttrykk. Det virket som hun både smilte og virket lei seg. "Hva er det?" Hun måpte litt før hun svarte. "Har han ikke vært på twitter siden dere slo opp? Da har han virkelig vært nedfor! Han elsker jo fansen!" Hun så på deg med store øyne. "Jeg trodde ikke det gikk så innpå han egentlig." Hun reiste seg og kom bort til deg. "Hvorfor slo du opp når du fortsatt elsker han?" Du la hodet i hendene. "Jeg var dum, ok. Guttene ringte og sa hvordan det stod til." Danielle gikk fram og tilbake på kjøkkenet. "Stakkars Liam når jeg er ferdig med han." Du skulle til å spørre hvorfor hun plutselig sa det, men kom på at hun ikke hadde hørt hele historien før. "Det var ikke Liam som ringte da. Og dessuten så ba de meg kun ta avstand fra han. Jeg valgte å slå opp med han fordi karrieren hans betyr så mye for han." Danielle stoppet opp litt. "Uansett, han burde ikke ha latt dem gjøre det. Jeg skjønner bare ikke hvordan de kunne gjøre noe sånt noe mot vesle Niall!" Du flirte litt. "Vesle Niall, ja." Du tittet ned på pakka igjen. "Jeg gleder meg litt til fredag allerede." Du gliste lurt. Forhåpentligvis kom dagene til å gå fort.

 

Mer?

 


16.05.2012 | 21:40 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 63

Kan dere plis like denne sida? Om One Direction:D (Den er på Engelsk)

 

Var det det jentene hadde ment? At han ikke hadde tweetet siden du slo opp med han? For alt du visste kunne han ha vært for opptatt, selv om det var lite sjans for det. Du lukket pc-en og la deg ned på senga.

__________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Du så bort på klokka. Skolen hadde du ikke orket å brydd deg mer om. Akkurat der og da, ville du bare glemme alt sammen. Reise tilbake til da du ikke kjente Niall, så han slapp det han gikk gjennom. Det banket på døra, og du reiste deg og gikk for å åpne. "Hei, er du *Ditt for- og etternavn*?" Du nikket. "Jeg har en pakke til deg. Kan du bare skrive under her, så er alt greit." Et bud, av et eller annet slag, stod foran deg med et skjema og en penn i hånda. Du tok det imot og skreiv under. "Takk, ha en fin dag." Du lukket igjen døra etter han. Pakka du hadde fått var ganske stor. Du satte den ned på kjøkkenbordet mens du lagde litt mat. Du satte deg i stua mens du spiste. I det du skulle til å ta den andre biten av brødskiva ringte det på igjen. "Argh.." mumlet du til deg selv. Du gikk ut i gangen for å sjekke hvem det var denne gangen. "Hei Danielle." Du ga henne en klem. "En stund siden vi har sett hverandre, så tenkte jeg skulle komme innom." Dere gikk ut i stua igjen. "Er du sulten? Satt akkurat og skulle spise." Hun ristet på hodet. "Hva har skjedd egentlig? El sa at Niall var på sykehuset." Du nikket. "Ja, han kom hit. Han kom hit, og El sov over hos meg. Jeg var på skola da, så de var her når jeg kom hjem. Jeg og Niall krangla, også stakk han. Louis ringte, han var utrolig for Niall siden de ikke fant han." Du tok en liten pause. "Han reiste uten å si noe til dem. Vi gikk for å lete etter han, og han svimte tydeligvis av. Vi er ikke helt sikre på hvorfor. Legene finner sikkert ut av det. Han skal reise til USA igjen på fredag." Danielle nikket. Dere fortsatte å prate om saken en god stund.

 

"Skal vi lage middag eller?" Det begynte å gli mot kveld. "Kan vi godt, hva skal vi lage?" Danielle reiste seg og gikk inn på kjøkkenet. Du fulgte etter henne. "Spaghetti?" Hun nikket. "Høres godt ut." Danielle begynte å fikse med selve spaghettien mes du laget kjøttsaus. "Skal vi ha en salat til?" Hun var allerede ferdig med å fylle vann i kjelen og putte spaghetti oppi den, så hun stod og fulgte med på deg. "Kan vi godt, du finner det du trenger i kjøleskapet." Snart var hun i full gang allerede. "Hvem er forresten den pakka fra?" Du snudde deg rundt og så på henne, først litt fovirret. Hun pekte på den. "Å den ja. Jeg er ikke sikker, jeg glemte helt av den." Hun gliste bredt. "Åpne den da!" Du satte deg ned på en stol og begynte å åpne den.

 

Mer?

 


16.05.2012 | 17:12 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 62

De to andre gikk litt foran deg, så de så ingenting. Hvorfor måtte kjærlighet være så vanskelig? Å droppe den du elsker, fordi det var det beste for den. Det var kanskje det mest riktige å gjøre, men det føltes ikke sånn ut her og nå.

_____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*

En forferdelig lyd tok form i rommet. Hodet ditt spratt opp fra puta og du slo armen mot mobilen din. Du trakk den fort til deg og prøvde å lese hvem det var som ringte. "Hallo?" mumlet du fram. "Hallo, er dette *Ditt Navn*?" Du kjente ikke igjen stemmen. "Ja, hvordan det?" Du hørte hvisking i bakgrunnen. "Vi er to Directioners, og vi ville bare si at du må bli sammen med Niall igjen!" Kommentaren kom ganske overraskende på. "Hva?" Skjedde virkelig dette? Du hadde ikke fått så mye hat som du hadde trodd du skulle, men at to dedikerte Directioners ringte deg for å si det virket ganske urealistisk. "Directioners over hele verden elsker deg! Du gjør Niall glad. Etter at dere slo opp har han oppført seg så merkelig. Han prater ikke på intervjuer lenger, glemmer versene sine og ikke bare deler av teksten, og værst av alt, han smiler ikke lenger." Det tok nesten pusten fra deg. Var det virkelig sant? Ingen hadde fortalt deg at det var sånn det stod til med han. "Er dere seriøse nå?" Det kom litt latter fra andre enden. "Absolutt! Du aner ikke hvor mye du betyr for han. Bare stikk å sjekk twitter hans, så burde det være bevis nok."

Du dro fram dataen din etter å ha pratet ferdig med jentene. De viste seg å være veldig søte. Du klikket deg fort inn på twitter. Profilen til Niall poppet opp på skjermen. Du leste deg nedover. Den siste tweeten var dagen før du slo opp med han. *Miss her so much.. Can't wait to see her again xx* Etter det var det ingenting. Var det det jentene hadde ment? At han ikke hadde tweetet siden du slo opp med han? For alt du visste kunne han ha vært for opptatt, selv om det var lite sjans for det. Du lukket pc-en og la deg ned på senga.

 

Mer? Sorry for kort del!


14.05.2012 | 22:14 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 61

Hvorfor jeg spurte, hadde jeg ikke peiling på. Hvor dum var jeg? Svarte hun nei, kunne jeg like så godt slutte å prøve. "Ikke akkurat." Hun geipet til meg. "Så bra da. Kanskje vi kan finne på noe." Hun nikket. "Men kun som venner.." Hun stoppet litt, ventet på reaksjonen min.

_________________

 

 

*Niall's POV*
"Skjønner.." Hva annet skulle jeg si? Oppførte hun seg kun sånn fordi alt virket ok nå? Jeg lente hodet mot veggen. "Tror du liksom det er bedre for meg uten deg?" Hun løftet hodet fra skulderen min. "Ja." Hun sa det så lavt at jeg så vidt hørte det. "Da burde du tenke deg om en gang til." *Ditt Navn* trakk seg litt lenger unna. Selvfølgelig skulle jeg bringe opp teamet igjen så hun lagde mer avstand. "Hva gjør du ute her?" Legen stod foran oss. "Vi måtte bare prate litt." Hun ga oss et misfornøyd blikk. "Du burde ligge i senga og hvilke, ikke vandre rundt i korridorene." Hun hjalp meg opp igjen og fulgte meg tilbake til rommet. *Ditt Navn* kom sakte gående etter. Så fort legen gikk ut av rommet igjen, satte hun seg ned på sengekanten. "Jeg burde egentlig stikke hjem igjen, det begynner å bli sent." *Ditt Navn* nektet å møte blikket mitt. "Du kan jo sove her i natt da." Jeg slo meg selv i ansiktet. Jeg måtte alltid komme med noe som dyttet henne lenger unna. "Nei, jeg må hjem. Jeg burde ikke være her en gang." Hun reiste seg og begynte å gå mot døra. "Vent litt, *Ditt Navn*." Jeg hoppet ut av senga igjen, til tross for kjeften jeg fikk forrige gang, og gikk bort til henne. "Hvis det er siste gangen jeg ser deg.." Jeg la den ene armen rundt livet hennes og den andre på nakken hennes. Hun bøyde seg smått inn og det samme gjorde jeg. Leppene våres møttes i en brøkdel av et sekund.

 

*Ditt Navn's POV*

Du sprang fort ut av rommet etter å ha løsrevet deg fra Niall. Eleanor og Marina satt på venteværelset. "Vi har pratet med Allison, hun reiste hjem igjen." Du klarte ikke annet enn å nikke. "Jeg vil bare hjem." Sammen gikk dere ut av det enorme bygget. Kommentaren til Niall surret rundt i hodet på deg. Hva hadde han ment med det? Skulle han la deg være alene? Skulle dere ikke møtes som venner en gang? Før du rakk å stoppe tårene rant de nedover ansiktet ditt. De to andre gikk litt foran deg, så de så ingenting. Hvorfor måtte kjærlighet være så vanskelig? Å droppe den du elsker, fordi det var det beste for den. Det var kanskje det mest riktige å gjøre, men det føltes ikke sånn ut her og nå.

 

Mer? 20 kommentarer? Husk konkurransen :D


13.05.2012 | 21:51 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 60

Selv hvor hardt du prøvde å holde deg seriøs, klarte du det ikke. Av alt det han sa, begynte tårene å renne. Han tittet fort bort på deg, og skulle til å si noe. Før han rakk det, reiste du deg opp og løp ut av rommet. Så fort du var utenfor satte du deg ned på gulvet med ryggen lent mot veggen.

__________________

 

 

*Ditt Navn's POV*

Du hørte at en dør litt lenger bort ble åpnet og lukket. Lyden av at noen gikk sakte bortover gulvet kom nærmere. Du løftet hodet og så opp på personen som stod to meter fra deg. "*Ditt Navn*, hva er det?" Niall gikk sakte de to siste metrene og satte seg ned ved siden av deg. Automatisk la han armen rundt skuldrene dine og du lente hodet mot skulderen hans. Sånn som dere gjorde da dere var sammen. Da du faktisk var lykkelig. Du skøyv bort tankene og tittet opp på han. "Det er ingenting." Blikkene deres møttes, og du klarte ikke se bort. Du ville ikke innrømme det for noen, men mistet du Niall mistet du lysten til å leve. Kanskje dere kunne prøve på nytt når han var ferdig med USA, men ville ikke alt bli på samme måte da? Når de reiste til et annet land, og dere var sammen. Antagelig ville det bare bli en vond sirkel. Niall la begge armene sine rundt deg. "Går det bra, pus?" Han beit seg i leppa. Det kom visst like automatisk hos han, som hos deg. Det var tydelig at han ikke mente å kalle deg pus. "Ja da, nå så." Du satte deg enda nærmere han. Han hadde hodet sånn at han pustet deg på hodet. Det ga deg gådehud på ryggen. "Jeg ser at det er noe galt. Ellers ville du ikke gråtet så mye." Han strøk den ene hånda over håret ditt, sånn at han fikk bort det som lå som en gardin foran ansiktet ditt. "Hvordan reagerte Louis?" Du prøvde desperat å bytte emne, men Niall var ikke så lett å rikke. "Kom igjen da." Han løftet opp ansiktet ditt med pekefingeren og langfingeren. "Det du sa til Louis om meg, mente du det?" Han lo litt. "Selvfølgelig. Jeg skjønner ikke at du kan tvile på noe sånt noe, *Ditt Navn*." Du kjente følelsen du fikk innvendig, følelsen av nesten komplett lykke. Det var bare en ting som manglet, og du visste nøyaktig hva. 

 

*Niall's POV*
"Men si det da, hvordan reagerte Louis?" Hun prøvde fortsatt å endre emne, men nå som hun hadde sagt hva det var, lot jeg henne gjøre det. "Han ble litt sjokka, men jeg forklarte at alt var bra nå. Så jeg skal ta flyet tilbake på fredag. Det var først da det var ledig plass." Hun ble tydelig overrasket, ikke mer å si om det. "Misfornøyd?" Det hørtes kanskje spøkefullt ut, men det var absolutt ikke sånn ment. Hvorfor jeg spurte, hadde jeg ikke peiling på. Hvor dum var jeg? Svarte hun nei, kunne jeg like så godt slutte å prøve. "Ikke akkurat." Hun geipet til meg. "Så bra da. Kanskje vi kan finne på noe." Hun nikket. "Men kun som venner.." Hun stoppet litt, ventet på reaksjonen min.

 

Mer? Klarer dere 20 kommentarer til i morgen? I know you can :)

 



13.05.2012 | 20:44 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 59

Fristen på konkurransen avhenger av hva jeg kommer opp i til eksamen;) Kommer tilbake til det på tirsdag, hvis jeg husker det!

 

Guttene ringte meg og sa hva som skjedde med deg. At du ikke klarte å konsentrere seg, glemme deler av sangen og sånne ting. Jeg vil ikke ødelegge karrieren din." Du ville virkelig få ordnet opp hele saken. Niall åpnet munnen for å si noe, og du ventet i spenning.

__________________

 

 

*Niall's POV*
"Ødelegge karrieren min? Hvor har du fått det fra?" Jeg satt meg brått opp i senga, til tross for at jeg var ganske sliten. "Ikke våg å tro det en gang, *Ditt Navn*!" Jeg trakk henne litt nærmere meg. "Du betyr absolutt alt for meg! Jeg kommer til å vente på deg for alltid. Det er ingen annen jeg heller vil ha." Jeg bøyde seg lenger frem, og leppene våres møttes. *Ditt Navn* trakk seg unna etter litt. "Niall," Hun så ned på hendene våre. "jeg har allerede tatt et valg. Jeg kommer ikke til å endre mening." Det var om hun kastet hjertet mitt ned i bakken, og det knuste i tusen biter. En tung klump tok form i magen på meg. "*Ditt Navn*, vær så snill. La meg få en sjanse til, jeg kan bevise at jeg kan klare det." Det å ha henne så nær nå, og miste henne igjen, gjore meg helt desperat.

 

*Ditt Navn's POV*
Niall så tryglende på deg. "Kanskje etter at dere kommer hjem igjen. Vi kan se på det da." Han nikket, men det var tydelig at han ville protestere. Han ble avbrutt av ringetona di. "Unnskyld, Unnskyld, Unnskyld! Vi glemte helt av å ringe dere!" Sa du så fort du la mobilen inntil øret. "Fant dere han?" Louis var veldig bekymret. "Ja da, men det sto ikke så bra til med han. Du kan få prate med han selv." Du ga Niall mobilen. "Hvem er det?" Han så deg inn i øynene. "Louis." Han nikket en gang før han vendte oppmerksomheten til mobilen din. "Hei. Ja, jeg vet at dere synes det var dumt gjort. Men forventet dere at jeg ikke skulle gjøre noe?" I sånne samtaler irriterte deg at du ikke hørte hva den andre personen sa. "Jeg forstår dere jo, men hun betyr alt for meg. Jeg klarer ikke leve uten henne, Louis." Niall pratet i vei som om du ikke satt der. Selv hvor hardt du prøvde å holde deg seriøs, klarte du det ikke. Av alt det han sa, begynte tårene å renne. Han tittet fort bort på deg, og skulle til å si noe. Før han rakk det, reiste du deg opp og løp ut av rommet. Så fort du var utenfor satte du deg ned på gulvet med ryggen lent mot veggen.

 

Mer?

 



13.05.2012 | 15:45 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 58 - Lang Del!

Husk konkurransen!!

 

Svar til Anonym: Skjønner godt at det ikke er så morsomt å vente for dere som leser bloggen, og at jeg skreiv mer før. Men se det fra min side; jeg går nå i 10. og på tirsdag får jeg vite hva jeg kommer opp i til skriftlig eksamen. Jeg bruker ganske mye tid på skole. I tillegg er jeg ikke helt frisk, så jeg får ganske fort vondt i hodet av å bruke pc. Alikevel prøver jeg å skrive så mye jeg kan til dere, men det blir ganske problematisk når alt skjer på en gang. Tid jeg skulle brukt på viktigere ting, brukes til skriving her på bloggen + at jeg har 2 andre blogger. Tror at dere heller vil at det skal være få deler enn at det ikke er en eneste del i en viss periode + at jeg venter til jeg har fått rundt 10-20 kommentarer (pga av høyt lesertall). Ble litt langt, men følte jeg burde forklare det:)

 

"Vi har prøvd å ringe han, men har tar ikke telefonen. Kan du spørre Eleanor om hun kan lete etter han?" Du svarte et fort "Ja", før dere la på. Du forklarte Eleanor hele situasjonen og hun fikk et veldig bekymret uttrykk i ansiktet.

____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Han var skikkelig lei seg i stad. Mest antagelig har han gått hjem." Hun virket litt fjern. "El, hva er det?" Du ristet henne forsiktig i skulderen. "Det var noe annerledes med han. Han pleier ikke oppføre seg sånn til vanlig. Han var skikkelig sint også, så han kan være hvor som helst." Du forstod at hun var redd for at det hadde skjedd han noe. "Kom da, så leter vi etter han." Allison ble igjen i leiligheten i tilfellet Niall kom tilbake. Selv om det måtte et mirakel til for at det skulle skje. Dere tok fort på dere jakker og sko, og gikk ut av bygget. Det blåste kjølig ute og det var allerede blitt ganske mørkt ute. "Hvor skal vi begynne? Han kan være hvor som helst!" Marina var rastløs. Hun, som resten av dere, var ganske bekymret. "Han gikk denne veien, så vi kan starte bortover her. Også ta veien til leilighetene dems." Eleanor gikk i tet bortover gata. "Hva om det har skjedd han noe?" Du klarte ikke la være å spørre. Selv om du hadde tatt avgjørelsen, elsket du han fortsatt. "Ikke tenkt sånn." Marina strøk deg over ryggen. "Vi kommer til å finne han." Dere hørte et gisp fra Eleanor som allerede hadde rundt hjørnet. "Dere, kom hit!" Hun skrek desperat. "Hva er det?" Dere stoppet da dere så synet.

Eleanor hadde fingrene sine mot halsen hans for å sjekke pulsen. "Lever han?" Det var så vidt du klarte å få frem ordene. "Ja, men han er ikke akkurat tilstedet her." Du satte deg ned på kne. "Niall, Niall?" Du strøk hånda di over kinnet hans. "Ring etter ambulanse." Du var helt i din egen verden, midt i et mareritt. Det var så vidt du hørte Eleanor smårope til Marina. "Ambulansen kommer snart, vennen." Eleanor hadde hånda si på skulderen din. "Han er kald." Du beit deg hardt i leppa for ikke å gråte. Uten å tenke mer på det, kastet du av deg jakka og la den over Niall. Hadde det ikke vært for omstendighetene, hadde det bare vært søtt. Niall var alltid så nydelig når han sov. Dere kunne høre sirener i det fjerne, ogde dro deg tilbake til virkeligheten. Det tok ikke mange minuttene før ambulansen stod foran dere. Den ene mannen satte seg ned ved siden av Niall og undersøkte han fort. Den andre begynte å prate med dere. "Jeg heter Hans. Kan dere forklare oss hva som har skjedd her?" Eleanor forklarte for alle sammen. Du var så fra deg at du ikke klarte å få fram et eneste ord.

 

Noen timer senere...

"Hvem av dere er *Ditt Navn*?" En mørkhåret dame, legen, stod foran dere. "Det er meg." Du reiste deg opp. "Niall spør etter deg." Du fulgte etter henne inn på det ene rommet. Hun lukket døra bak seg, og du var plutselig alene med Niall. "Niall" Du spratt bort til han. "Hvordan går det med deg?" Du la hendene dine over den ene hånda hans. "Kunne vært bedre." Hun smilte det søte halvsmilet sitt. "Hva skjedde?" Du trakk en stol bort til senga, men han ristet på hodet. "Sitt her." Han klappet på sengekanten. Du gjorde som han ville, og satte deg ned på senga. "Egentlig er jeg ikke helt sikker. I det ene øyeblikket var jeg knust, lei og sur og i det neste, så fort jeg kom rundt hjørnet, ble alt bare svart." Han tok tak å hånda di og flettet fingrene deres sammen. Du visste at du ikke burde la det skje, du hadde tatt en avgjørelse, men du klarte ikke si nei til han. "*Ditt Navn*, jeg vet vi allerede har hatt denne samtala." Du sukket, men det lot ikke til å stoppe Niall. "Men jeg vil ikke gi opp. Du betyr alt for meg. Jeg elsker deg." Han løftet den slappe armen opp til ansiktet ditt og la hånda inntil kinnet ditt. Han strøk deg over kinnet med tommelen. "Niall, jeg elsker deg også, men det er en grunn til at jeg tok den avgjørelsen. Guttene ringte meg og sa hva som skjedde med deg. At du ikke klarte å konsentrere seg, glemme deler av sangen og sånne ting. Jeg vil ikke ødelegge karrieren din." Du ville virkelig få ordnet opp hele saken. Niall åpnet munnen for å si noe, og du ventet i spenning.

 

Mer? 15 kommentarer for ny del?

 

Husk konkurransen!!

 


12.05.2012 | 22:54 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 57

Ta en titt her? http://conclution.blogg.no/ Har lagt ut noen bilder fra Hvite Busser turen :D

 

Det var som om noen satte fyr på akkurat det punktet. Jeg marsjerte ut av leiligheten og slengte igjen døra så hardt jeg kunne. Å lukke igjen døra mellom om oss var som å ta livet av meg. Å si hade til henne var som å dø.

____________________

 

 

*Niall's POV*
Jeg fortsatte ned trappene og ut på gangveien. Eleanor og resten av jentene stod utenfør bygget. "Hvordan gikk det?" Hun kom joggene bort til meg. Smilet hennes forsvant da hun så de tårevåte øynene mine. "Niall." Hun prøvde å gi meg en klem, men jeg rygget bakover. "Ikke. Jeg reiser tilbake til USA. Hun er ferdig med meg. Det er på tide å komme seg videre." Eleanor sto og måpet. "Det kan du ikke mene, dere er som skapt for hverandre." Jeg ristet på hodet og dyttet meg forbi henne. Allison og Marina stod bare og så på. Eleanor ropte etter meg, men det var ikke vits i å bli lenger. *Ditt Navn* hadde bestemt seg. Så fort jeg kom rundt hjørnet på gata, brøyt jeg sammen på bakken. Jeg la hodet i armene mine og lot tårene renne i strie strømmer. Det var som om noen stakk tusenvis av kniver inn i brystet på meg. Det gjorde vondt å puste. Jeg hev etter pusten der jeg satt. Jeg fikk inn så lite oksygen at jeg ble svimmel. Det tok ikke lang tid før alt svartnet for meg.

 

*Ditt Navn's POV*
"*Ditt Navn*?" Du hørte stemma til Eleanor. "Jeg er her." Eleanor kom ut på kjøkkenet, hvor du nå hadde plassert deg. "Vennen min." Hun satte seg på stolen ved siden av og la armene rundt deg. "Hva skjedde? Vi møtte på Niall ute, og han virket ganske så lei seg og sint." Allison og Marina kom inn på kjøkkenet de også. "Jeg vil ikke prate om det." Jentene tok hintet og satte i gang en ny samtale. Mobilen vibrerte i lomma di. Du klikket fort på den grønne knappen uten å se hvem det var. "Hei *Ditt Navn*." Du tok mobilen bort fra øret i noen sekunder og sjekket displayet. Du hørte riktig. "Hei Louis, hva er det?" Eleanor flyttet blikket mot deg. "Vi finner ikke Niall. Har han, eller er han, hos deg?" Du sukket. "Ja, han var her for en halvtime siden." Eleanor mimet ett eller annet til deg, men du fortstod ikke hva. "Vi har prøvd å ringe han, men har tar ikke telefonen. Kan du spørre Eleanor om hun kan lete etter han?" Du svarte et fort "Ja", før dere la på. Du forklarte Eleanor hele situasjonen og hun fikk et veldig bekymret uttrykk i ansiktet.

 

Mer? 12 kommentarer?

 


10.05.2012 | 21:28 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 56

Premie ideer som ikke koster penger?
Hvis 5 stykker til melder seg inn her, skal jeg prøve å få til maraton i helga:D (sånn at det blir 66 medlemmer)

 

"Overraskelse!" Du tok tak i armen hennes og dro henne inn på soverommet ditt. "Er det du som har stelt i stand alt dette?" Smilet hennes forsvant. "På en måte." Hun beit seg i leppa. Du åpnet døra igjen. Det var kanskje på tide å faktisk snakke til gjesten du hadde fått.

_____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Hei." Du satte deg ned i sofaen. "Hei, før du blir sur, la meg forklare." Niall så opp på deg med smårøde øyne. Det virket ikke som han hadde sovet på en stund. "Okay, forklar i vei." Eleanor, Allison og Marina gikk ut av leiligheten så dere fikk prate i fred. "Jeg visste ikke at guttene ringte. Jeg pratet med Eleanor i går, rett før jeg fikk den sprøe ideen å komme hit. Jeg vet jeg ikke burde gjort det, men jeg savner deg. DU betyr alt for meg, *Ditt Navn*." Han stoppet litt. Stemmen hans var så vidt hørbar. "Det du gjorde, knuste meg." Niall ventet på at du skulle svare han. Du følte deg helt tom. Hva var det egentlig å si? Du hadde tatt avgjørelsen, ferdig med den saken. Du så opp og møtte øynene hans. Tid for å si det du måtte.

 

*Niall's POV*
Hun så opp på meg igjen. "Niall, jeg kommer ikke til å endre mening." Hun smilte tappert. Kanskje det var for å ikke begynne å gråte, men det såret enda mer. Stemmen hennes var gråtkvalt allerede. "Hvorfor ikke?" Jeg hørte selv at jeg virket mer sint enn nødvendig. "Vi er over, ok? Det er ikke noe mer oss!" Hun reiste seg opp fra sofaen. "Jeg trodde faktisk du var annerledes enn de andre jentene, jeg. Det var derfor jeg falt for deg. Men jeg tok visst feil." Jeg reiste meg, jeg også. "Å, så du skal prøve å få meg til å få dårlig samvittighet og, nå da? Fyfaen, Niall!" Hun tørket bort noen tårer som rant nedover kinnene hennes. "Så det er det du tror om meg? Ok, da vet vi det." Jeg trakk pusten før jeg fortsatte. "Jeg stikker. Du er ikke verdt å bruke tid på." Jeg kom borti henne i det jeg skulle gå fordi. Det var som om noen satte fyr på akkurat det punktet. Jeg marsjerte ut av leiligheten og slengte igjen døra så hardt jeg kunne. Å lukke igjen døra mellom om oss var som å ta livet av meg. Å si hade til henne var som å dø. 

 

Mer? 20 kommentarer?

 

Anbefaler å høre på sangen under + lese teksten!

 

The Black Pony - Goodbye Is Like Dying



10.05.2012 | 19:41 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 55

Har dere noen ideer på hva jeg kan ha som premie i en konkurranse? Trenger noe som ikke koster noe/ikke så mye.. Har tenkt litt på å tegne noe (som har med 1D å gjøre), men er ikke sikker :p Ideer?

 

Hun og Louis hadde det jo nesten perfekt, bortsett fra at de så hverandre ganske lite. Du trakk deg litt bort fra henne. "Jeg stikker å legger meg, jeg." Du ga henne en nattaklem før du gikk rett inn på soverommet.

___________________

 

 

*Ditt Navn's POV*

Mandag igjen. Du sminket deg fort før du gikk ut på kjøkkenet. Eleanor lå fortsatt og sov, så du lot være å vekke henne. Du heiv sekken over skulderen og låste døra etter deg. Trafikken var allerede i full gang. De fleste var vel på vei til skole og jobb.

"Hei, *Ditt Navn*!" Marina og Allison kom gående mot deg. "Hei dere!" Du kastet deg inn i armene dems. "Hvordan går det med deg?" Marina la armen støttende rundt deg. Du hadde pratet med dem en del på meldinger, siden du ikke orket å prate så mye om det face to face. Sammen gikk du og Allison inn til timen deres, mens Marina gikk til sin.

 

"Digg å være ferdig for dagen da. Fire dager igjen før helg." Allison gliste bredt. "Ja, om det bare hadde vært fredag i dag." Hun nikket. "Hadde vært digg det og." Dere møtte Marina igjen i skolegården. Begge to skulle til deg, så det tok ikke lange tida før dere var på vei.
Du fiklet med nøklene. Fort låste du opp døra. "Eleanor?" Skoene hennes stod i gangen. "Jeg er i stua." Hun fniste litt. Pratet hun med noen? Du ventet ikke på de to andre, men gikk rett til der Eleanor satt. Du fikk et sjokk da du så det. Hun satt ikke alene. Du klarte ikke gjøre annet enn å måte. Var det virkelig sant? Begge smilte til deg. "Hva er det som skjer?" Eleanor smilte enda større. "Overraskelse!" Du tok tak i armen hennes og dro henne inn på soverommet ditt. "Er det du som har stelt i stand alt dette?" Smilet hennes forsvant. "På en måte." Hun beit seg i leppa. Du åpnet døra igjen. Det var kanskje på tide å faktisk snakke til gjesten du hadde fått.

 

Mer?

 



08.05.2012 | 22:14 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 54

Før noen av dere rakk å reagere begynte Everything About You. Eleanor kastet seg fram mot fjernkontrollen og byttet kanal. "Regner med at du ikke vil høre på det?" Du nikket. "Kan ikke si at det frister." Du la hodet i hendene dine og lot tårene renne.

___________________

 

 

*Niall's POV*

Jeg gikk inn til resten av guttene. Alle fire var opptatt av å spille Nintendo. Jeg heiv meg ned i sofaen ved siden av Liam. "Hvem pratet du med?" Zayn tittet nysgjerrig opp på meg. Han lå nede på gulvet. "Eleanor." Louis løftet blikket fra spilleren. "Hvorfor det?" Han var tydeligvis veldig nysgjerrig, som alltid. "Det kan du lure på." Louis gadd ikke spørre mer, og vendte oppmerksomheten tilbake til spillet. Han kom vel til å spørre Eleanor om det uansett. En helt spør idè tok form i hodet mitt. Jeg kom til å havne i mye trøbbel, men den var verdt det.

 

*Ditt Navn's POV*

Du fikset med glass, boller og andre ting dere hadde brukt mens Marte og Danielle hadde vært der. Eleanor hadde blitt ringt opp igjen, så hun hadde spurtet ut av rommet. Du stod og nynnet litt for deg selv. Det å være alene, var ikke noe du ville anbefale. Hele deg føltes tom og verdiløs. Du sukket høyt. Forhåpentligvis hadde Niall det lettere enn deg. Han var tross alt opptatt mesteparten av tiden. Rake motsetningen til deg.
"Går det bra?" Eleanor kom inn på kjøkkenet. "Ja da, hvordan det?" Hun rynket panna. "Du nynner på One Thing." Hun småflirte mens hun ristet på hodet. "Du savner han virkelig du." Eleanor kom bort til deg og ga deg en god klem. "Ja, jeg vil ha han tilbake. Men jeg vil ikke ødelegge karriren hans heller. Den betyr alt for han." Hun bare nikket forståelsesfullt. Det var tydelig at hun ikke klarte å sette seg inn i situasjonen, uansett hvor godt hun prøvde. Hun og Louis hadde det jo nesten perfekt, bortsett fra at de så hverandre ganske lite. Du trakk deg litt bort fra henne. "Jeg stikker å legger meg, jeg." Du ga henne en nattaklem før du gikk rett inn på soverommet.

 

Mer? Sorry for litt kort del.. Men bedre enn ingen del, vel :)

 


08.05.2012 | 19:38 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 53

Ta en titt innom hverdagsbloggen min? http://conclution.blogg.no/

Magler 6 medlemmer i denne gruppa for å nå 65 meldemmer (+ meg blir 66), hadde satt pris på om dere ble med!

 

*Niall's POV*
"Please, please, please..." mumlet jeg til meg selv. Ringelyden ble borte, og personen i den andre enden pratet. "Hei, vi må snakke.." 

_________________

 

 

*Niall's POV*

"Er jo derfor jeg ringte da, Eleanor." Jeg kremtet. "Du sendte meg jo melding." Hun mumlet ett eller annet til noen. "Det er bare Lou. Kommer snart tilbake." Først trodde jeg hun skulle legge på, men så pratet hun til meg igjen." Det var bare *Ditt Navn*, måtte komme meg unna." Jeg nikket, men kom fort på at Eleanor ikke kunne se det. "Så, hvorfor skulle jeg ringe?" Det føltes så meningsløst å ringte til Eleanor nå, i alle fall når hun var hos *Ditt Navn*. "Hun savner deg, vet du." Hun sukket i den andre enden. "Jeg savner henne også." En klump tok form i halsen min. "Så fort Marte og Danielle gikk, er du alt hun klarer å prate om." Jeg kremtet enda en gang, nå for å klare å prate. "Hvorfor gjorde hun det?" Det tok litt tid før Eleanor svarte. "Det får du spørre henne om. Det har ikke jeg noe med." Det gjorde ikke saken bedre. Vi satt sånn en stund, uten å si noe til hverandre. Det virket som Eleanor skjønte at det hjalp. Å ha noen der i til fellet jeg ville snakke, selv om jeg ikke kom til å gjøre det. "Hun roper på meg, så jeg må stikke. Sorry, Niall." Vi sa fort hade før hun la på. Jeg så meg rundt i det mørke hotellrommet. Skulle jeg tilbringe enda en og en halv måned her, kom det ikke til å bli så mye igjen av meg til slutt.

 

*Ditt Navn's POV*
Du gikk inn i stua der Eleanor satt. "Hvem er det?" Hun tittet opp på deg. "Det er bare Lou. Kommer snart tilbake." Hun gikk inn på soverommet ditt og lukket døra. Tydeligvis ville hun ikke at du skulle høre hva de pratet om. Du kastet deg i mellomtiden ned på sofaen og begynte å sjekke hva som var på tv-en.
"Eleanor?" Ropte du etter en havltimes tid. "Er du sulten?" Du hørte at hun mumlet noe ganske høyt og fort, før hun kom inn igjen i rommet. "Unnskyld, det tok litt lenger tid enn planlagt." Hun smilte søtt. "Du behøvde ikke legge på da, jeg skulle bare spørre om du var sulten." Hun ristet på hodet. "Det går bra. Men nei, er ikke sulten." Dere satte dere til foran tv-en igjen. Hun fant en musikkanal. "Den sangen er bra!" Hun danset til de siste ti sekundene. Før noen av dere rakk å reagere begynte Everything About You. Eleanor kastet seg fram mot fjernkontrollen og byttet kanal. "Regner med at du ikke vil høre på det?" Du nikket. "Kan ikke si at det frister." Du la hodet i hendene dine og lot tårene renne.

 

Mer? Unnskyld for at det har tatt langt tid:(

 


28.04.2012 | 22:15 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 52

Dere satte i gang en samtale, men unnlot å prate om guttene. De forstod hvor mye det såret deg å slå opp med Niall. Det hadde ikke vært planen i starten, men det var kanskje bedre sånn. Du ville ikke hindre han i å leve det livet han hadde hatt før deg. 

__________________

 

 

*Niall's POV*
"Så, vi hørte at tre av dere er opptatt. Hva med resten?" Sarah, intervjueren smilte stort til oss. "Ehm, to av oss er opptatt." sa jeg lavt. Hun så spørrende på meg. "Hva har skjedd?" Det virket faktisk som hun brydde seg, og ikke bare ville vite det for å kunne trykke det i et magasin. "Jeg og *Ditt Navn* er ikke sammen lenger." Jeg beit meg så hardt i underleppa at jeg kjente blodsmaken. " Beklager for det." Hun så medfølende på deg. "Du skal få slippe å prate mer om det." Sarah byttet tema fort. Jeg var sinnsykt takknemmelig for det! Det gjorde vondt bare å tenke på *Ditt Navn*. "Hvordan er det å være halvveis i oppholdet deres?" Liam tok ordet og begynte med forklaringene sine. Jeg, i motsetning, begynte å drømme meg bort. Bort til da jeg hadde vært lykkelig. For under 12 timer siden, hadde alt vært perfekt. Alt var blitt ødelagt av èn telefonsamtale.

 

*Ditt Navn's POV*
"Hade!" Du ga en hadekos til både Marte og Danielle. Eleanor skulle sove over hos deg. "Snakkes i morgen." Danielle smilte stort før du lukket døra bak henne. "*Ditt Navn*, ikke for å bytte tema og greier, men hvorfor gjorde du det?" Du så spørrende på henne. Hadde du gjort noe galt? "Slå opp med Niall." Du sukket. "Guttene ringte og sa at Niall ikke klarte å konsentrere seg lenger. Han glemte teksten i sangene og han pratet tydeligvis veldig mye om meg." Eleanor nikket for at du skulle fortsette. "Jeg vil ikke stå i veien for karrieren hans." Du satte deg ned i armene hennes. "Men jeg savner å kunne si at han faktisk er min, selv om det er under en dag siden." Eleanor strøk deg over håret. "Det kommer nok til å ordne seg. Bare vent til han kommer hjem igjen." Hun smilte oppmuntrende. Eleanor fikk deg virkelig til å føle deg bedre. "Hvordan får du og Louis det til?" Du så at hun tenkte seg om litt. "Det er vel det at vi elsker hverandre. Han betyr alt for meg. Jeg vil vente for alltid om jeg så må det." Du smilte mot henne. Eleanor og Louis var virkelig perfekte for hverandre.

 

*Niall's POV*
"Please, please, please..." mumlet jeg til meg selv. Ringelyden ble borte, og personen i den andre enden pratet. "Hei, vi må snakke.." 

 

Mer? Klarer dere 30 kommentarer til neste del?

 

PS, vet ikke når jeg får blogget neste gang - skal ta bussen til Sverige i morgen, også tas turen videre til Polen/Tyskland:)

 



27.04.2012 | 23:40 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 51

"Hei jenta mi." Hun kremtet. "Hei Niall." Det hørtes ut som om hun gråt. "Er det noe galt?" Det ble stille en liten stund. "Vi må prate" stemma hennes brast på slutten. Dette var noe jeg helst ikke ville høre.

__________________

 


*Niall's POV*
"Hva er det som skjer?" Jeg merket at stemmen min skalv. "N-N-Niall.." Hun små stammet. "Jeg er virkelig lei for det.." Jeg kunne høre på stemmen hennes at hun gråt. Det var så vidt hun klarte å prate. "Men det er over.." Det var som om hjertet mitt datt ned i gulvet og ble knust i tusen biter. "*Ditt Navn*.." Hun avbrøyt meg før jeg rakk å si noe mer. "Nei, Niall.. Det er sånn det burde være." Jeg kjente noen tårer renne nedover kinnene mine. Dette kunne ikke være slutten. "Ikke gjør det.." Hun pustet tungt ut. "Unnskyld Niall, men jeg må legge på nå." Pipetonen var alt som var igjen. Jeg kastet fra meg mobilen og la hodet ned i puta igjen. Dette var den verste dagen i hele mitt liv.

 

"Niall, kommer du eller?" Harry kom inn på rommet uten å banke på. "Intervjuet er om noen timer." Jeg rikket ikke på meg en gang. Ikke søren om jeg skulle på intervju i den tilstanden jeg var i. "Niall, kom igjen." Harry smådro i armen min. Jeg trakk meg bort fra han. "Hva er det?" Jeg løftet hodet og så på han gjennom tårevåte øyne. "Oi, hva har skjedd her?" Harry satte seg ned på sengekanten. "Bare stikk, ok? Jeg blir ikke med." Harry gikk ut igjen uten å si noe mer.
Etter en liten stund hørte jeg flere komme inn på rommet. "Niall, kan du please si hva som har skjedd?" Jeg så opp på han. "Det er slutt, ok?" Jeg snudde meg bort fra de. "Hva er slutt?" Jeg hadde ikke merket at både Liam og Zayn også var der. "Med *Ditt Navn*. Hun ringte i stad." Det kom et lite sukk fra Louis. "Hvorfor?" Jeg tittet opp på dem igjen og ristet på hodet. "Hvorfor ringte dere henne? Kunne dere ikke bare prata direkte til meg?!" Ansiktsuttrykkene dems forandret seg fort. Dette kunne ikke være sant.

 

*Ditt Navn's POV*
"Takk for at dere kunne komme." Du satte frem is, popkorn og brus på bordet. "Bare forsyn dere!" Eleanor, Danielle og Marte satt rundt bordet i leiligheten din. "Hva har man venner for?" Eleanor smilte oppmuntrende til deg. De var så søte alle tre. Dere satte i gang en samtale, men unnlot å prate om guttene. De forstod hvor mye det såret deg å slå opp med Niall. Det hadde ikke vært planen i starten, men det var kanskje bedre sånn. Du ville ikke hindre han i å leve det livet han hadde hatt før deg. 

 

Mer?

 



26.04.2012 | 21:43 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 50 (Lang Del)

Harry hadde jeg fortsatt ikke pratet med. Det var en litt klein stemning i rommet. "Hva skjer?" Zayn kremtet. "Ikke så mye." De så på hverandre før de fortsatte å spise. Hva var det som foregikk her? 

_____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Marte!" Du kastet deg rundt halsen hennes. "Hei vennen! Hva har skjedd i det siste?" Når hun spurte det spørsmålet merket du at det var en liten stund siden dere hadde snakket sammen. "Jeg har faktisk fått beskjed om lage litt avstand mellom meg og Niall." Marte så overrasket på deg. "Hva?" Du småsmilte av reaksjonen hennes. "Zayn ringte og sa det. Men det var ikke kun han som mente det. De er ganske lei av oppførselen til Niall." Smilet ditt ble til en litt trist grimase. "*Ditt Navn* da!" Hun la armene sine rundt deg igjen. "Han er forelsket. Jeg tror ikke det hjelper Niall om du skaper avstand mellom dere. Han prater om deg hele tiden uansett." Hun blunket til deg. "Du skulle bare visst hvor mye han pratet om deg før dere ble sammen." Marte lo den smittsomme latteren sin. Dere gikk til Starbucks og bestilte dere drikke. Så fort dere fikk den gikk dere ut igjen, og fortsatte å gå litt. To jenter, noen år yngre enn deg, kom bort og spurte om bilder. Du var fortsatt overrasket over at folk kjente deg igjen.
"Vet du noe mer om når guttene kommer hjem igjen?" Marte drakk litt før hun svarte deg. "I følge Zayn kommer de hjem etter tre måneder. Så en og en halv måned igjen." Det var utrolig for fort tida faktisk gikk, selv om den gikk alt for sakte også. Du skulle overleve den siste halvdelen.

 

*Niall's POV*
"Vi må prate med deg, Nialler." Guttene, med Zayn i spissen, kom mot meg. "Hva er det?" Jeg la merke til de bekymrede ansiktene dems. "Glem det." Zayn backet ut. "Nei, seriøst. Hva er det? Jeg ser at det er noe." Louis beit seg i leppa. "Vi vet ikke helt hvordan vi skal si det." Harry kremtet og tok ordet. "Du er allerede sur på meg, så jeg tar ansvaret for det. Du må seriøst holde deg litt unna *Ditt Navn* litt. Vi har ringt henne og bedt henne om det motsatte. Å holde seg unna deg."

Jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle gjøre, eller hvordan jeg skulle reagere. "Dere gjorde HVA?!" De hadde ikke forventet en sånn reaksjon fra meg. Det var tydelig. "Fyfaen! Hvordan kunne dere?" Jeg ble så sint at tårene presset bak øyelokkene mine, men de skulle ikke få se meg gråte. Før de rakk å si noe mer, gikk jeg forbi dem og smalt igjen døra. Jeg hørte at Louis ropte navnet mitt, men jeg orket ikke prate til noen av dem akkurat nå. Jeg kastet meg ned på senga og la hodet ned i puta. Hvorfor skulle de gjøre sånn mot meg? Ok, de synes jeg pratet for mye om *Ditt Navn*, men kunne de ikke be meg holde kjeft istedet? Harry hadde jo gjort det, men de andre hadde bare ignorert det. Jeg reiv meg litt å håret.

 

"Niall?" Liam banket på døra. "Gå din veg." Mumlet jeg ned i puta. "Vær så snill da." Jeg kastet den ene puta mot døra. "Ok, unnskyld." Lyden av skrittene hans ble lavere og lavere. Jeg snudd meg rundt på ryggen. Denne turen ble det stikk motsatte av hva jeg trodde den skulle bli. Tankene mine ble stoppet av at mobilen min ringte. *Ditt Navn <3* stod på displayet. Jeg klikket på den grønne knappen og la den mot øret. "Hei jenta mi." Hun kremtet. "Hei Niall." Det hørtes ut som om hun gråt. "Er det noe galt?" Det ble stille en liten stund. "Vi må prate" stemma hennes brast på slutten. Dette var noe jeg helst ikke ville høre.

 

Mer? Klarer dere 25 kommentarer? - Jeg veit at dere får det til!:)

 



26.04.2012 | 17:17 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 49

"Jeg tror du burde holdte litt avstand fra Niall framover. Han klarer ikke konsentrere seg lenger. Han glemer teksten i sangene, vi får ikke kontakt med han lenger og du er alt han prater om. Det er jo søtt, men det blir litt for mye." Du forstod hva han mente. "Selvfølgelig. Men hva skal jeg si til han?" Zayn kremtet en gang til. "Jeg vet ikke helt, men please prøv å skape litt avstand." Du svarte et fort "Ok" før dere sa hade og la på.

_________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Du lå under dyna i senga di. Samtalen med Zayn spilte om og om igjen i hodet ditt. Hva skulle du gjøre? Øynene dine ville ikke lukke seg. Det var umulig å sovne når hjerna di jobbet på høyspreng. Hvor mye avstand ville guttene at du skulle lage? Du pustet tungt ut. Dette her skulle tydeligvis ikke være enkelt. Purringa til Alice kom nærmere og nærmere. Hun hoppet opp i senga til deg. "Hei pusen." Du kysset henne på snuta. Hun mjauet svakt og la seg ved siden av deg på puta. Hun hadde i alle fall klart å få tankene dine på noe annet i noen få sekunder. Du lukket øynene og prøvde så godt du kunne å tenke på noe annet.

 

*Hei:) Finne på noe i dag? x* Du sendte meldinga til Marte. Hvis du skulle skape avstand mellom deg og Niall, måtte du definitivt ha noe annet å finne på. Så hvorfor ikke bruke tid med venninnene du hadde her? *Gjerne:) Hva og hvor? x* Du sendte et fort svar før du begynte å fikse deg. Å gå ut uten sminke fristet ikke så veldig. Mascara ble tatt på fort, før du fant klærne du skulle ha på deg.

 

*Niall's POV*
"Hva skal vi i dag?" Jeg stod foran guttene. De satt allerede og spiste frokost. "Noen intervjuer bare." Jeg nikket til svar. Jeg ble sittende mellom Liam og Louis. Harry hadde jeg fortsatt ikke pratet med. Det var en litt klein stemning i rommet. "Hva skjer?" Zayn kremtet. "Ikke så mye." De så på hverandre før de fortsatte å spise. Hva var det som foregikk her? 

 

Mer?


25.04.2012 | 22:30 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 48

For dere som bor i Oppland som leser bloggen min, og vil møte Directioners: Directioners Meet-Up - OpplandHvis noen lurer, vi prøver å få det til i Sør-Aurdal (1,5 time fra Lillehammer/Gjøvik), siden vi da får gratis lokale og stuff:) + at vi som organiserer bor der;)

 

 

Jeg hadde ikke en gang sett den på kino, så jeg hadde ingen aning av hva den handlet om. "Legg fra deg mobilen, please" Harry kom slentrende inn på rommet. "Jeg må visst legge på. Glad i dag, snakkes." Jeg fikk et kjapt svar før jeg la på.

_________________

 

 

*Niall's POV*
"Så, hva skjer?" En ukjent fyr satte seg ned ved siden av meg. Resten av guttene sukket. "Tenker på kjæresten min." Jeg visste at guttene var lei av det. Uansett hva folk spurte om, snakket jeg kun om henne. Alt jeg tenkte på var henne. Det tok ikke stopp. "Niall, vær så snill!" Jeg ble nesten litt redd for at de skulle dra til meg. "Hva heter hun?" fortsatte gutten. Han overhørte guttene. "Ikke nå igjen." Harry reiste seg og gikk ut av rommet. Resten av dem fortet seg å få i gang en samtale så de slapp å høre på meg.

 

"Hade da." Gutten, som faktisk het Josh, måtte stikke. Så fort Josh var ute av døra, kom Harry inn igjen. Josh og jeg hadde faktisk pratet om en del annet også. Han var skikkelig hyggelig. Josh bodde her i USA, så sjansen for å møte han igjen var der. "Endelig ferdig." Kom det småspydig fra Harry. Jeg forstod at han var lei, men han behøvde vel ikke bli sur? "Harry, please. Gi deg." Liam tok meg i forsvar. Harry satte seg ned i sofaen uten å si noe mer. 

 

*1,5 månder senere*

*Ditt Navn's POV*
*~You got that one thing~* Du heiv deg over mobilen din og la den inntil øret. "Hallo?" Det var et ukjent nummer. "Hei. *Ditt Navn* ikke sant?" Det var noe kjent med stemmen. "Ja?" Personen i den andre enden kremtet. "Zayn her." Da var det jo en grunn til at stemmen hørtes så kjent ut." Er du veldig opptatt? Jeg må prate med deg." Du sa det som det var, at du egentlig ikk gjorde noen ting. "Jeg tror du burde holdte litt avstand fra Niall framover. Han klarer ikke konsentrere seg lenger. Han glemer teksten i sangene, vi får ikke kontakt med han lenger og du er alt han prater om. Det er jo søtt, men det blir litt for mye." Du forstod hva han mente. "Selvfølgelig. Men hva skal jeg si til han?" Zayn kremtet en gang til. "Jeg vet ikke helt, men please prøv å skape litt avstand." Du svarte et fort "Ok" før dere sa hade og la på.

 

Mer? Vil du vite hvordan det går?

 





25.04.2012 | 20:10 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 47

Han dyttet seg forbi oss og med forte skritt var han snart i bilen. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Det virket ikke som de andre guttene gjorde heller. Vi gikk litt fortere vi også, og snart satt vi i bilen alle sammen.

_________________

 

 

*Niall's POV*
Jeg pratet ikke mer med Harry under bilturen. Hvis han skulle være sur, fikk han bare være det. Det var en litt klein stemning mellom alle. For å si det mildt, var alle overrasket over utbruddet til Harry. Jeg tok opp mobilen og begynt å tekste til *Ditt Navn*. Det ble kanskje litt dumt om jeg ringte henne. For alt jeg visste kunne hun sove. Like etter at jeg sendte den fikk jeg svar. Bare det å se navnet hennes på displayet var utrolig! Gud som jeg savnet henne allerede. Bilen hadde stoppet uten at jeg merket det. "Niall, kommer du?" Liam tok tak i armen min og dro meg bokstavelig talt ut på asfalten. Hotellet stod foran oss. Det stod skrikende tenåringer i haugevis. Det var så mye bråk at jeg ikke hørte forskjell på ordene. "Kom dere inn en tur nå." Louis og Liam tok hver sin hånd og leide meg inn på hotellet.

 

*Ditt Navn's POV*
*Opptatt? xx* Jeg fortet meg å svare. *Nei?:p* Du hadde ikke hatt noe imot at han ringte deg nå. Det var litt småkjedelig å ikke ha noe spesielt å gjøre. Til vanlig ville du vært hos Niall, eller han ville vært her sammen med deg. Det var i sånne stunder at du merket hvor mye tid du tilbrakte med han. Samtidig kunne du ikke få nok. *Ringer deg om 10?* Meldinga poppet opp på mobilen din. *Okay:) x* Du satte på stereoen din mens du ventet. Den første sangen som kom på var Gotta be you..

 

*Niall's POV*
"Hei jenta mi" Stemmen hennes var ikke like ivrig som vanlig. "Hei vennen" Hun hørtes veldig trist ut. "Er det noe?" Jeg tenkte ikke så mye over hva det kunne være. Det behøvde ikke ha noe med meg å gjøre i det hele tatt, og at vi var i USA nå. "Bare savner deg så mye" Jeg sukket. "Jeg savner deg også. Hva driver du med?" Jeg satte meg ned på senga som jeg skulle sove på. Harry og jeg skulle dele rom. Det kom jo sikkert til å gå bra hvis han fortsatte å være i sånn humør. "Ingenting egentlig. La akkurat fra meg boka jeg leser i." Vi begynte å prate om hva vi hadde gjort siden vi reiste. Hun hadde sett intervjuet blant annet. Det viste seg også at hun hadde begynt å lese The Hunger Games serien. Jeg hadde ikke en gang sett den på kino, så jeg hadde ingen aning av hva den handlet om. "Legg fra deg mobilen, please" Harry kom slentrende inn på rommet. "Jeg må visst legge på. Glad i dag, snakkes." Jeg fikk et kjapt svar før jeg la på.

 

Mer?

 



24.04.2012 | 22:00 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 46

Du ble fortsatt borte i de nydelige, blå øynene hans. Og måten han hadde smilt på. Du måtte ta deg sammen for ikke å tenke for mye på det. Gjorde du det, kom du til å begynne å gråte. Du vendte oppmerksomheten tilbake til TV-en.

___________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Tre av oss vil dedikere den til jentene våre." Liam gliste bredt. Musikken startet og du kjente igjen melodien til One Thing. Niall blunket inn i kameraet. Hvis det var mulig, ville du ha dødd og stått opp igjen. Du nynnet med på sangen, men ble stille så fort Niall sang soloen sin. Stemmen hans tok seriøst nesten livet av deg! Du småsmilte for deg selv. Det var utrolig hvor mye du savnet han allerede. Etter å ha dratt tidlig lørdag, og det var søndag. Ting så ikke akkurat så veldig lovende ut på den måten. Så fort de takket for seg slo du av tv-en og vendte oppmerksomheten tilbake til boka. Da fikk du noe annet å tenke på igjen.

 

*Niall's POV*
"Hei, hvordan går det?" spurte jeg ivrig. "Hei Niall. Savner deg sykt mye allerede." Det å høre stemmen hennes lyste opp dagen min, men samtidig ble den mørkere også. Å ikke få se henne på noen måneder var forferdelig å bare tenke på. "Og med deg?" fortsatte hun, "Ikke så bra. Fint å være her, men skulle ønske du var her også." Jeg sukket. "Jeg også." Det ble nesten litt for trist å prate med henne. "Niall, kommer du? Vi må reise!" Louis kom bort til meg. "Ja, ett minutt." Jeg sa fort hade til *Ditt Navn* og fulgte etter resten av guttene ut. 
"Hvem pratet du med?" Louis prøvde å fylle stillheten med litt prat. Han skjønnte vel egentlig at han ikke hadde behov for å spørre. Et visst blikk ga han svaret. "Pratet noe med Eleanor?" Han nikket. "Fem minutter i stad. Utrolig å høre stemma hennes. Jeg elsker virkelig å kunne ringe!" Han gliste bredt. Vi gikk i stillhet ut av bygget vi var i.

 

"Hva?" Harry slo meg ganske hardt i armen. "Hva synes du om det?" Jeg var fortsatt like utenfor. "Spise ute i kveld?" De reagerte på at jeg bare trakk på skuldrene. "Niall James Horan, har du ikke lyst på mat?" Jeg ristet litt på hodet. "Er ikke så veldig sulten." Louis måpte overdrevent. "Er du sjuk?" Han la hånda på panna mi. "Nei, jeg er ikke det." Jeg trakk meg litt unna. "Niall, seriøst." Harry tok ordet. "Det hjelper ikke deppe fordi *Ditt Navn* ikke er rundt deg hele tiden." Han dyttet seg forbi oss og med forte skritt var han snart i bilen. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Det virket ikke som de andre guttene gjorde heller. Vi gikk litt fortere vi også, og snart satt vi i bilen alle sammen.

 

Mer?

 


24.04.2012 | 16:44 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 45

Du vendte oppmerksomheten til boka igjen. The Hunger Games stod det i stor skrift på permen. Forhåpentligvis var den like spennende som den hørtes ut som. Da ville du ha tre bøker å lese gjennom på rundt tre måneder.

____________________

 

 

*Niall's POV*
"Så, er dere tre fortsatt single?" En dame med tykt mørkebrunt hår stod med mikrofonen oppi ansiktene på dere. Harry og Zayn svarte fort ja. "Og du, Niall?" Hun så granskende på meg siden jeg ikke hadde svart med en gang. "Nei, ikke nå lenger." Et smil tok form på leppene mine da hun ba meg fortelle om "denne heldige jenta". "Hun heter *Ditt Navn*, og er verdens søteste. Hun betyr alt for meg." Det fantes ikke ord for å beskrive henne. "Hvor lenge har dere vært sammen?" fortsatte hun. "Tre uker i morgen." Jeg kunne kjenne en liten klump i halsen når jeg pratet om det. Jeg kom ikke til å være der når vi kunne feire en måned, to måneder eller tre måneder. Hvis jeg var uheldig, ikke fire heller. "Hvordan ble du kjent med henne da?" Louis humret litt. "Vel, det var vel egentlig bare tilfeldighet. Vi skulle bestille pizza, og hun leverte den. Etter det klarte jeg ikke få henne ut av hodet."

 

*Ditt Navn's POV*
Søndag. Heldigvis den siste dagen i helga. Det ville bli godt å komme seg tilbake på skolen igjen. Nesten normale dager. Bortsett fra at Niall ikke kom til å vente på meg etter en kjedelig dag. Du tok litt pålegg på en tørr brødskive og satte deg foran TV-en. Du bladde fort gjennom kanalene, og stoppet ved et One Direction intervju. Som faktisk gikk live. "Så, er dere tre fortsatt single?" Både Harry og Zayn sa ja med en gang. Niall der i mot, var litt i sin egen verden. "Og du, Niall?" Han kremtet litt. "Nei, ikke nå lenger." Du smilte for deg selv. "Så hvem er denne heldige jenta?" Det var ganske så sikkert at intervjueren ikke var den eneste som var nysgjerrig. "Hun heter *Ditt Navn*, og er verdens søteste. Hun betyr alt for meg." Hodet ditt stoppet litt opp. Sa han virkelig det? "Hvor lenge har dere vært sammen?" Kameraet zoomet inn på ansiktet til Niall, og du kunne se at han beit seg i leppa. "Tre uker i morgen." Derfra gikk det fort over til hvordan dere møttes. Minnet om den kvelden var fortsatt klar som krystall. En av de beste dagene i livet ditt, rett etter dagen han spurte deg ut og da han spurte om dere skulle bli sammen. Du ble fortsatt borte i de nydelige, blå øynene hans. Og måten han hadde smilt på. Du måtte ta deg sammen for ikke å tenke for mye på det. Gjorde du det, kom du til å begynne å gråte. Du vendte oppmerksomheten tilbake til TV-en. 

 

Mer?

 



23.04.2012 | 15:36 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 44

Du satte deg ned i sofaen og Alice kom hoppende opp på fanget ditt. Hun så nesten litt trist ut hun også. Hun hadde blitt så vandt med kosinga til Niall. Du måte smilte for deg selv. Han hadde virkelig endret livet ditt til det bedre.

_________________

 

 

*Niall's POV*
"Ahh...
Er vi snart framme eller?" Jeg kjedet meg så mye at jeg satt og nappet ut et og et hårstrå. "Fortsetter du sånn vil du bli skallet Niall." Liam ga meg et bekymret blikk. "Jeg er ikke helt sikker på om *Ditt Navn* blir positivt overrasket hvis du kommer tilbake uten et eneste hårstrå på hodet" fniste Louis. Det stakk litt innvendig når de nevnte henne. Jo nærmere vi kom USA, jo lenger unna *Ditt Navn* kom vi også. For å slippe og høre på guttene tok jeg på meg headsettet. Snart var det eneste jeg hørte en av sangene til The Script.

"Våken eller?" Liam ristet i meg. "Nå så""svarte jeg litt overdrevet surt. "Wow, smil litt da Niall. Det er ikke enkelt for meg og Louis heller akkurat." Jeg sukket. "Jeg vet det, men dere har gjort det før. Dette er første gangen." Liam klappet meg på skulderen. "Prøv i alle fall." Han blunket til meg før han gikk ut av flyet. Jeg stod igjen alene litt til, før jeg fulgte etter.
Heldigvis for humøret mitt sin del, skein sola og det var ganske varmt. Det hadde ikke hjulpet om det var regn eller snø. Jeg tok på meg et par solbriller og gikk bort til de andre. Liam og Zayn stod og diskuterte et eller annet som jeg ikke fikk med meg. Mest antagelig ville jeg ikke brydd meg stort heller. Harry smilte oppmuntrende når jeg kom bort til dem. Jeg prøvde å smile tilbake, men det så garantert mer ut som en grimase.

 

*Ditt Navn's POV*
Mobilen din plinget. *Kom akkurat til US.. Savner deg kjempe mye allerede xx* Du sjekket avsenderen, selv om du allerede visst at det var Niall. Du gjorde det vel mest for å sjekke at det faktisk var sant. *Savner deg også xx Hils guttene:)* Den eneste ulempen ved å være sammen med Niall, eller noen av de andre guttene, er at de er borte så lenge om gangen. Hvis alt gikk som planlagt kom du til å få se han igjen etter to-tre måneder. Hvis alt gikk som planlagt. Den delen av setningen spant rundt i hodet ditt. Siden Niall hadde sagt det, kom det sikkert til å skje noe som gjorde at de kom igjen enda senere. Du tok en slurk av vannflaska som stod på bordet og begynte å lese igjen. Noe måtte du jo ha å gjøre når Niall var borte og du ikke kunne henge sammen med verken Marte, Danielle, Eleanor, Marina, Allison eller Michelle hele tiden. Henrik var jo også et alternativ, men etter at dere hadde sluttet å henge så mye sammen hadde han også fått seg kjæreste. Du vendte oppmerksomheten til boka igjen. The Hunger Games stod det i stor skrift på permen. Forhåpentligvis var den like spennende som den hørtes ut som. Da ville du ha tre bøker å lese gjennom på rundt tre måneder.

 

Mer? 15 kommentarer?

 


22.04.2012 | 18:58 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 43

Eleanor og Marte skulle også være med, så Eleanor skulle hente dere. Du bestemte deg for å gå bort til bygget der guttene bodde, siden Marte bodde sammen med Zayn. Da kunne du vente sammen med henne. Du tok på deg skoene dine og låste igjen døra. Du gledet deg vilt til shoppingturen allerede.

_________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Dere gikk ut av den ene butikken med X antall poser hver. Du hadde mistet tellinga av hvor mange poser du hadde etter den andre butikken. Alle fire var visst veldig glad i å shoppe. "Skal vi stikke på den kafeen?" Eleanor pekte mot en liten, men koselig, kafè. Dere satte dere ned ved et bord og bestilte dere både mat og drikke. Det var koselig å endelig ha noen jenter å prate skikkelig med. Du pratet ikke med Allison, Marina eller Michelle på den måten som du kunne med Danielle, Eleanor og Marte. De visste hva du gikk gjennom. "Så, hva skal dere til helga igjen?" Dere bare så på hverandre alle sammen. "Ingenting noen av oss?" Danielle virket overrasket. "Da tar vi en liten pysjamasfest da." Hun smilte stort. "Vi kan ha det hos meg." Tilbydde du. Du hadde jo tross alt en ganske stor leilighet, og sengeplass til alle fire. Dere fikk maten deres og begynte å spise. Selv om guttene hadde reist, var dette faktisk en skikkelig fin dag.

 

"Hade da jenter." Du ga dem en kos før du begynte på hjemveien. Du valgte å gå fra leilighetene til guttene, så du fikk deg litt mer frisk luft. Det var fortsatt uvirkelig at du ikke kom til å se Niall på flere måneder. Mn han hadde lovt deg å ringe og tekste deg hver dag, hvis det ikke skjedde noe spesielt. Pluss at dere kunne skype. Overleve kom du nok til å gjøre selv om du savnet han sykt mye allerede. Han var den første gutten du virkelig var forelsket i.
Leiligheten var tom og kjedelig når du gikk inn i den. De siste ukene hadde du vært så mye med Niall, at å være uten han virket tomt. Du satte deg ned i sofaen og Alice kom hoppende opp på fanget ditt. Hun så nesten litt trist ut hun også. Hun hadde blitt så vandt med kosinga til Niall. Du måte smilte for deg selv. Han hadde virkelig endret livet ditt til det bedre.

 

Mer?

 



22.04.2012 | 18:08 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 42

Jeg bøyde meg over bordet for å kysse henne, men hun trakk seg litt unna. "Vi spiser." Enda mer erting. Jeg ga henne valpeblikket igjen. "Innskild schæsten min." Hun himlet med øynene. "Du får det alltid som du vil." Hun bøyde seg mot meg og leppene våre møttes.

__________________

 

 

En uke senere

 

*Niall's POV*
Jeg dro med meg kofferten ut døra. Det å være borte fra *Ditt Navn* kom til å bli det verste. Jeg sukket høyt og gikk til leiligheten til Louis og Harry. Der ventet resten av guttene på meg. Liam satt og teksten med Danielle og Louis med Eleanor. Selv om turneer var morsomme, var det rett og slett forjævelig å reise fra *Ditt Navn*. Å ikke få sett smilet hennes hver dag, eller høre latteren hennes. "Klar?" Harry dultet meg i skulderen. "Jo'a." Jeg trakk på skuldrene. Harry himlet med øynene og gliste. Før hadde jeg ikke forstått meg skikkelig på Liam og Louis. Nå gjorde jeg det. Hvor fælt det var å måtte reise fra familiene sine var en ting, men kjæresten var på mange måter enda verre.

 

*Ditt Navn's POV*
Du tittet opp på klokka. Den nærmet seg halv tre, så guttene hadde allerede reist til USA. Heldigvis hadde du og Niall tatt farvel dagen før, så du slapp å møte han dagen han skulle reise. Du var ikke helt sikker på om du hadde orket det. Det å se han en siste gang på flere måneder virket så uvirkelig. Forhåpentligvis kunne du finne på noe med Danielle og kanskje Eleanor ville være med også. Akkurat da tanken slo deg, vibrerte mobilen din. Du låste opp tastelåsen og åpnet meldinga. *Hei:) Finne på noe i dag? Danielle xx* Endelig noe å finne på! Du svart fort, og dere avtalte å møtes for en shopping tur. Eleanor og Marte skulle også være med, så Eleanor skulle hente dere. Du bestemte deg for å gå bort til bygget der guttene bodde, siden Marte bodde sammen med Zayn. Da kunne du vente sammen med henne. Du tok på deg skoene dine og låste igjen døra. Du gledet deg vilt til shoppingturen allerede.

 

Mer?

 



22.04.2012 | 17:04 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 41

"Men hvis du vil, kan vi jo." Nå ertet han deg på pur faen. Han begynte å kysse deg lidenskapelig på leppene. Niall skulle være din første, og du visste at du var klar. Saken var ikke lenger et spørsmål. Han så spørrende på deg en gang til, og du nikket.

___________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Klokka var allerede halv ti. Forsoving igjen. "Niall, jeg er nødt til å gå." Han holdt deg enda hardere. "Du sa du nesten ikke hadde noe fravær. Please bli her i dag." Valpeblikket hans var ikke til å motstå. "Bra jeg er så glad i deg som jeg er." Du kysset han på kinnet. Han smilte så søtt at du trodde du nesten skulle dø. "Mobilen din ringer." Niall hadde tydeligvis ikke lagt merke til det selv. "Åja." Han satte seg opp og la den inntil øret. "Hei. Når da?" Han fikk et litt irritert uttrykk i ansiktet. "Når fikk du vite det?" Han tittet ned på deg. "Ok. Takk for at du sa ifra. Hade." Så la han på. "Hva er det?" Du strøk fingrene dine over underarmen hans. "Vi skal reise neste helg. Videre på touren." Han beit seg så hardt i leppa at du nesten trodde han skulle vite hull i den. "Vi får gjøre det beste av det før det skjer da." Du kysset han på haka. Han smilte litt skjevt. "Vi får vel det." Du sendte en melding til Allison og Marina om at du var "syk". Når du møtte de på mandag igjen, kom de garantert til å mobbe deg.

 

"Sulten?" Niall spurte deg, noe som antagelig betydde at han var det. "Litt kanskje." Han gikk ut på kjøkkenet, kun iført bukse. Du drog på deg en t-skjorte og shorts du fant i skapet hans og fulgte etter. Han hadde allerede starta å lage mat. "Hei søta." Han la fra seg det han hadde i hendene og la armene rundt deg i stedet. "Er du ikke enig om at dette er bedre enn å være på skole?" Du nikket. "Absolutt. Niall flyttet den ene hånda frå hofta di og opp til skulderen din, der begynte han å leke med hårtuppene dine. "Du har det gøy?" Han fikk et veldig uskyldig uttrykk i ansiktet. Han var seriøst verdens skjønneste.

 

*Niall's POV*
Vi satte oss ned ved bordet og spiste frokosten jeg hadde fikset. Det så heldigvis ut som hun likte det. Jeg var jo ikke akkurat verdens beste kokk. "Liker du utsikten?" Hun ertet meg. *Ditt Navn* hadde vel lagt merke til at jeg hadde stirret på henne. "Liker det? Elsker det!" Jeg bøyde meg over bordet for å kysse henne, men hun trakk seg litt unna. "Vi spiser." Enda mer erting. Jeg ga henne valpeblikket igjen. "Innskild schæsten min." Hun himlet med øynene. "Du får det alltid som du vil." Hun bøyde seg mot meg og leppene våre møttes.

 

Mer?

 



22.04.2012 | 16:17 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 40

Det å ha henne sovende i armene mine var den beste følelsen noen gang. Jeg tenkte allerede på å gå ut i offentligheten om forholdet vårt, selv om vi kun hadde vært sammen i 3 dager. Fra mandag og til i dag. Det var ufattelig hvor mye hun faktisk betydde for meg. Jeg la meg skikkelig til rette før jeg lukket øynene og prøvde å sove. 

________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Det blåste kaldt mot ansiktet mitt. Uheldigvis var det bare dårlig vær denne dagen. Regn og kald vind. Du gikk bortover fortauet på vei til leiligheten til Niall. Marte og du skulle ha en liten filmkveld sammen med Niall og Zayn. Kos for å si det mildt. Marte åpnet døra og ga deg en stor kos. Det luktet popkorn i hele leiligheten til Zayn. Guttene satt på sofaen og ventet. "Fint vær?" Niall geipet til deg før han kysset deg lett på munnen. "Mhm. Skikkelig varmt og godt. Tror faktisk jeg ble litt solbrent på veien." Han lo av kommentaren din. Zayn satte på en film de tre hadde valgt. I følge Niall hadde du ikke stemmerett, siden du ikke hadde fylt 18 enda. Pluss at du ikke var der når de bestemte. Du satte deg til rette i armkroken hans. Det samme gjorde Marte hos Zayn. De to var så nydelige sammen!

 

FIlmen var ferdig og vi satt bare å pratet sammen. "Hva er det egentlig som skjer resten av uka?" Marte og jeg var midt i en samtale om at vi skulle finne på noe sammen, uten guttene. "Ikke så mye egentlig. Skal ikke jobbe før neste uke." Du blunket til henne. "En shoppingtur i morgen da eller?" Marte smilte det søte smilet sitt til deg. "Ja, den joiner jeg!" Niall og Zayn satt i hovedsak og hørte på samtalen deres. Ingen av dem var tydeligvis i riktig humør til å prate stort. "Skal vi spille et spill?" Zayn fant frem diverse brettspill, og dere valgte Ludo. Det var ikke så spennende, men det ble i alle fall latter ut av det.

"Hade da folkens" Niall dro deg med ut i gangen. "Hade Marte." Du ga henne en kos før dere gikk over til leiligheten til Niall. Dere hadde vært der så og si hele dagen, og dere begynte begge å bli slitne. Det var tross alt fredag i morgen, siste dagen før helg igjen. Niall låste opp døra og dere gikk inn. Du stakk rett på badet og fjernet sminke og pusset tennene dine. Når du  var ferdig gikk Niall dit. Du la deg under dyna i mens. Du hadde nesten sovnet da han kom ut igjen. "*Ditt Navn*?" Du åpnet øynene og så opp på han. Niall la seg ned ved siden av deg. "Det er kanskje litt tilfeldig at jeg sier det nå, men jeg er utrolig glad i deg. De dagene vi har vært sammen har vært de beste i livet mitt så langt." Han kysset deg nedover halsen. Du lo litt. "Skal det der være et hint?" Han stoppet å kysse deg og så inn i øynene på deg. Han forstod visst ikke spørsmålet ditt med en gang. "Nei, det var ikke sånn ment!" Niall fikk nesten litt panikk. Du lo enda mer. "Så søt du er. Jeg er glad i deg også." Hånda til Niall gled over buksekanten din. "Men hvis du vil, kan vi jo." Nå ertet han deg på pur faen. Han begynte å kysse deg lidenskapelig på leppene. Niall skulle være din første, og du visste at du var klar. Saken var ikke lenger et spørsmål. Han så spørrende på deg en gang til, og du nikket.

 

Mer?

 



22.04.2012 | 15:48 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 39

Directioners og fans var virkelig søte! Han fortet seg å gi dem en autograf hver og tok noen bilder sammen med dem. "Hvem er hun?" De stilte han noen spørsmål. Han beit seg litt på leppa og så bort på deg. "*Ditt Navn* er kjæresten min." Han tok tak i hånda di igjen. Niall var, uansett hva folk sa, verdens herligste person.

___________________

 

*Niall's POV*
Det hadde absolutt vært en vellykket date. I mine øyne i alle fall. *Ditt Navn* lente hodet mot bildøra. Hun halvsov. På grunn av alt som hadde skjedd, var hun nok ganske så sliten. Louis hadde blitt mer pratesalig, så han bablet i vei om både det ene og det andre. Jeg fikk ikke med meg halvparten en gang. Selv når jeg var med henne, var *Ditt Navn* alt jeg klarte å tenke på. Alle andre ting gikk i glemmeboka. Det å vente på at hun skulle komme hjem fra skolen er et lite helvette. Om jeg kunne, ville jeg vært med henne 24/7. Hun endret stilling så hun heller lente seg på skulderen min. Jeg kunne fortsatt høre at Louis pratet, men jeg klarte ikke skille ordene fra hverandre. Det var som om jeg var i min egen lille boble.

 

Jeg hjalp henne inn døra. Hun var så sliten at hun sleit med å stå oppreist. "Niall, jeg er litt trøtt" fikk hun frem da jeg låste opp døra til leiligheten min. Det vark jappest, så da hadde jeg og Louis bestemt oss for at hun skulle sove hos meg. "Du skal få legge deg nå." Jeg hjalp henne med å bytte t-skjorte og pysjbukse. Siden hun ikke hadde noen klær her, lånte hun noen av mine. Jeg holdt armene rundt livet hennes. "Du er litt søt når du er trøtt." Hvisket jeg inn i håret hennes. Hun fniste. "Kan jeg legge meg nå?" Hun tittet opp på meg under tunge øyelokk. "Skal du fjerne sminka først?" Hun trakk på skuldrene. "Jeg vet ikke om jeg klarer." Hun sovnet nesten der hun stod i armne mine, så i stedet for å bruke enda lenger tid på å fjerne sminke, gikk vi bort til senga. Hun la seg ned, og det tok ikke lang tid før hun sovnet. Det å ha henne sovende i armene mine var den beste følelsen noen gang. Jeg tenkte allerede på å gå ut i offentligheten om forholdet vårt, selv om vi kun hadde vært sammen i 3 dager. Fra mandag og til i dag. Det var ufattelig hvor mye hun faktisk betydde for meg. Jeg la meg skikkelig til rette før jeg lukket øynene og prøvde å sove. 

 

Mer?

 



22.04.2012 | 15:15 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 38

"Niall, jeg elsker deg." Han smilte stort. "Jeg elsker deg også." Han skulle til å kysse deg, men hele situasjonen ble avbrutt av den ringende mobilen hans. "Faen! Det glemte jeg hlt.:" Datt det ut av han. Hva pratet han om?

_________________

 

*Niall's POV*

*Ditt Navn* tittet nysgjerrig bort på meg. "Daten. Louis venter utenfor på oss nå." Jeg var tydeligvis ikke den eneste som hadde glemt den. "Fort deg å fikse deg da." Jeg kysset henne fort på kinnet før hun sprang inn på rommet sitt. I mellomtiden satte jeg meg ned og koste ltit med Alice. Maken til oppmerksomhetssjuk katt hadde jeg aldri møtt før.
Hun kom inn i stua igjen fem minutter senere. "Er dette greit?" Hun hadde på seg noen enkle jeans og en litt penere, grå topp. "Absolutt. Det er perfekt." Vi skulle gjøre noe begge forhåpentligvis kom til å like. Leiende gikk vi ned trappene og ut der Louis stod og ventet på oss. Denne daten kom til å bli den beste så langt.

 

*Ditt Navn's POV*
Dere satte dere inn i bilen til Louis, på vei til der daten skulle ta sted. "Hvor skal vi?" Niall smilte hemmelighetsfullt. "Du får vite det snart." Og sannelig pratet han sant. Noen sekunder senere kom et tivoli til syne. "Dit skal vi." Niall gliste stort og pekte i retningen av det. Han gledet seg tydeligvis allerede som en liten unge. Valget hans kom litt overraskende på deg. Niall la hånda på låret ditt. "Håper du ikke har høydeskrekk."
Louis slapp dere av rett bortenfor inngangen. Han hadde vært stille hele turen. "Er det noe galt som har skjedd?" Niall ristet på hodet. "Han bare savner Eleanor. Hun kommer igjen i morgen da." Sammen gikk dere inn inngangen og fant fort noe å gjøre. Det var litt komisk, for uansett hvor dere gikk stirret folk som gale. Flere tok bilder av dere også. Få tørte å komme bort og spørre Niall om autograf eller bilde. Niall hadde det litt morsomt og gikk bort til noen jenter som stod å pekte på dere. "Hei, skjer a?" Det så ut som om de skulle besvime. "Kan jeg få en autograf?" Hun ene jenta smilte så mye at det så ut som leppene hennes skulle sprekke. Directioners og fans var virkelig søte! Han fortet seg å gi dem en autograf hver og tok noen bilder sammen med dem. "Hvem er hun?" De stilte han noen spørsmål. Han beit seg litt på leppa og så bort på deg. "*Ditt Navn* er kjæresten min." Han tok tak i hånda di igjen. Niall var, uansett hva folk sa, verdens herligste person.

 

Mer?

 



22.04.2012 | 14:38 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 37

Jeg tok hånda under haka hennes og prøve å løfte ansiktet hennes sånn at hun skulle se på meg, men hun vred seg unna. "*Ditt Navn*" sa jeg bedende. "Jeg skjønner ikke hvorfor du skal oppføre deg sånn." Hun så såret opp på meg og åpnet munnen for å si noe.

________________

 

*Ditt Navn's POV*
"Når Niall først blir sammen med noen, så betyr personen ekstremt mye for han. Han leker ikke med følelsene dine." Danielle smilte oppmuntrende til deg. "Han er den søteste personen i hele verden. Ikke tro at han har noe på gang med Vilde, for det har han ikke. Da ville han ikke blitt sammen med deg." Hun fikk deg virkelig til å føle deg mye bedre! Dere kjøpte en is hver før dere begynte å gå mot leiligheten din. "Vi burde møtes en gang, uten guttene." Kom det fra henne. "Enig! Kan liksom prate om alt mulig da." Hun nikket enig. "Det er annerledes å prate med andre jenter enn med guttene, selv om jeg sier alt til Liam." Hun fikk nummeret ditt og lovte å sende deg en melding så fort hun hadde tid til å møte deg. Dere sa hade og du gikk opp til leiligheten din. Niall satt alene på sofaen. Vilde hadde tydeligvis reist.

 

"Hei." Han så opp på deg da du snakket til han. Før du visste ordet av det stod han foran deg. "Du betyr alt for meg, *Ditt Navn*. Vær så snill å tro på meg!" Blikket hans sa nok i seg selv. Du ga han et søtt smil før du kysset han på haka. Selv om Niall ikke var så ekstremt høy, var han så høy at du måtte stå litt på tå for å rekke opp til leppene hans. "Unnskyld Niall. Jeg skulle ikke overreagert på den måten. Dt blir jo på samme linje som med og Henrik." Han trakk deg nærmere seg. "Ingen skade skjedd." Han begynte å leke med leppene på halsen din. "Niall, slutt!" Det kilte og du lo litt. Forsøket ditt på å dytte han bort var ikke helt vellykket. "Si at du elsker meg" mumlet han mot huden din. "Aldri!" Du fikk et bedre tak, og klarte å trekke deg litt løs. Du la hendene dine på hver sin side av ansiktet hans og så han inn i øynene. "Niall, jeg elsker deg." Han smilte stort. "Jeg elsker deg også." Han skulle til å kysse deg, men hele situasjonen ble avbrutt av den ringende mobilen hans. "Faen! Det glemte jeg hlt.:" Datt det ut av han. Hva pratet han om?

 

Mer? Maratonet starter nå:)


22.04.2012 | 00:00 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 36

Jeg tok hånda under haka hennes og prøve å løfte ansiktet hennes sånn at hun skulle se på meg, men hun vred seg unna. "*Ditt Navn*" sa jeg bedende. "Jeg skjønner ikke hvorfor du skal oppføre deg sånn." Hun så såret opp på meg og åpnet munnen for å si noe.

________________

 

 

*Niall's POV*
"Du skjønner det ikke?" Jeg hørte på stemma hennes at hun var litt irritert. "For stor er sjansen for at jeg drar med meg en du allerede kjenner til leiligheten min? Og måten du så på henne på?" Hun så fortsatt ikke på meg. Det stakk litt da hun sa det. "*Ditt Navn*, jeg elsker deg. Uansett hvor godt jeg kjenner folk fra før av er du den eneste. Hører du? Den eneste!" Selv om hun protesterte litt ga jg henne en skikkelig klem og kysset henne på hodet. "Uansett hva som skjer, vil jeg alltid bry meg om deg. Du er jenta mi." Jeg trakk meg litt fra henne og så på henne. Tårer rant nedover kinnene hennes. "Unnskyld Niall." Hun begravde ansiktet i genseren min. Jeg strøk hånda over ryggen hennes. Hun trakk seg unna igjen og tørket bort tårene. "Jeg går meg en tur jeg." Jeg tok imot sekken hennes og så henne gå mot utgangen. Selv om jeg visste at hun kom tilbake, føltes det nesten som om jeg mistet det vi akkurat hadde hatt.

 

*Ditt Navn's POV*
Du sparket til litt småstein på gangveien. Du gikk og stirret ned på skoene mine. "Unnskyld!" Du hadde klart å dunke borti noen, og personen hadde falt. "Her." Du strakk frem hånda og hjalp personen opp. "*Ditt Navn*, hei!" Du så rett inn i øynene til Danielle. "Unnskyld Danielle. Jeg var helt i mine egne tanker!" Hun smilt til deg. "Det går bra. Men det ser ikke ut til at alt er bra med deg. Hva har skjedd?" Du klødde deg litt på skulderen. "Jeg har hatt en bitteliten krangel med Niall." Smilet hennes forsvant. "Vil du prate om det?" Du nikket. Det ville bli godt å prate om det med noen som var i samme situasjon som deg. Hun var jo sammen med Liam. Dere begynte å gå i retningen du hadde gått, og det tok ikke lang tid før dere var langt inne i en samtale.

 

Mer?


21.04.2012 | 22:48 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 35

Jeg la meg på den andre siden av dobbeltsenga. Hun ga hint ganske så tydelig, men jeg la armen min rundt henne likevel. Hvis hun sa at ingnting var galt, skulle jeg oppføre meg som om ingenting var det. *Ditt Navn* fikk si det når hun var klar.

__________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Mobilen min ga fra seg en forferdelig lyd. Du slo av alarmen. Niall snudde seg i senga. Akkurat som gårsdagen, sov han fortsatt. Jeg fikset meg fort og fikset litt mat. "Jeg liker ikke at du skal på skola." Niall kom bakfra og smøg armene rundt deg. "Da er vi to." Han begynte å kysse deg på nakken. "Jeg synes egentlig at du kunne ta fri i dag. Det er så ensomt uten deg." Du snudde deg i armene hans. "Kanskje en annen dag. Og dessuten, du kan jo bare stikke til guttene da. Ellers så bort jo Vilde i nærheten." Det siste forlot munnen din før du fikk tenkt deg om. "Hva?" Han rynket panna og så på deg. "Er det derfor du er så sur?" Du beit deg i leppa. "Jeg er nødt til å gå." Du tok brødskiva i hånda, stappa føttene ned i skoa og dro med deg jakka og sekken. Han rakk ikke reagere før du var ute av døra.

 

"Hei!" Marina ga meg en kos. "Er det noe galt?" Du elsket måten hun kunne se at noe var galt på, selv om dere kun hadde vært venner i noen dager. Du forklarte hva som hadde skjedd. "Drama altså. Men du må uansett prate med han til slutt. Selv om du kanskje vil unngå det." Du nikket. "Ja, kan ikke unngå til for alltid." Allison kom bort til dere, og dere ble stående og prate helt til det ringte inn til første time. Denne dagen kom til å gå veldig fort, kun fordi du gruet deg til å prate med Niall.
"Lykke til. Dere kommer til å fikse opp i det." Du fikk en klem fra både Marina og Allison før dere gikk hvert til deres. Veien hjem virket kortere enn vanlig. Du brukte tida på å tenke på hva du skulle si. Du tok fram nøklene og låste opp døra. "He.." Du fullførte ikke ordet. På sofaen, ved siden av Niall, satt Vilde. "Hei, kan vi prate sammen?" Niall reiste seg og gikk mot deg. Det ble til at dere stod utenfor ytterdøra.

 

*Niall's POV*
"Hun kom hit for å takke for i går, og jeg kunne ikke bare kaste henne på dør." *Ditt Navn* så ikke på meg en gang. "Du kunne sendt meg en melding om det i alle fall, så jeg var litt forbredt." Jeg tok hånda under haka hennes og prøve å løfte ansiktet hennes sånn at hun skulle se på meg, men hun vred seg unna. "*Ditt Navn*" sa jeg bedende. "Jeg skjønner ikke hvorfor du skal oppføre deg sånn." Hun så såret opp på meg og åpnet munnen for å si noe.

 

Mer?


21.04.2012 | 21:49 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 34

"Neimen, er det ikke deg." Han hilste på meg før han hjalp Vilde inn i bilen. "Hun har savnet deg veldig etter at vi flyttet." Han klappet meg litt på skulderen og takket oss før han satte seg inn i bilen og kjørte av sted.

________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Jeg kjente et lite stikk etter det Niall hadde sagt. Hvor stor var sjansen for at jeg skulle dra med meg noen hit som han kjente allerede? Jeg prøvde å riste den guffen følelsen av meg. Det var noe med blikket han ga henne. Dere gikk inn igjen. Du gikk rett på badet og skriftet far jobbklær til pysj. Niall satt og så på TV-en da du kom inn igjen. Du fikset med en skive og spiste den, før du gikk for å fjerne sminke og dusje. Det varme vannet rant nedover kroppen din. Etter en lang dag var det veldig forfriskende.
Du tørket deg og tok på pysjen igjen. Håret ditt var fortsatt ganske så vått, så du tullet det inn i et stort håndkle. Niall så fortsatt på TV. "Natta." mumlet du før du lukket døra forsiktig. Tankene surret fortsatt i hodet på deg. Du kastet håndkledet inn på badet og la deg ned i senga.

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* mumlet et kjapt "Natta" før hun lukket døra. Jeg slo av TV-en. Det var så tydelig på hele henne at noe var galt. Jeg reiste meg og gikk inn på rommet. Hun lå allerede i senga. "*DItt Navn*?" Hun svarte meg ikke. Jeg bøyde meg over henne. "Please svar meg." Hun snudde seg rundt og så meg inn i øynene. "Hva er det?" Hvordan skulle jeg spørre? "Hva er det som er galt nå? Har jeg gjort noe?" Hun ristet på hodet. "Det er ingenting." Hun kom ikke til å si det, men jeg nektet å gi meg. "*Ditt Navn*" Jeg kysset henne fra leppene og ned til halsen hennes. "Niall, jeg er trøtt." Hun vred seg unna leppene mine. Jeg la meg på den andre siden av dobbeltsenga. Hun ga hint ganske så tydelig, men jeg la armen min rundt henne likevel. Hvis hun sa at ingnting var galt, skulle jeg oppføre meg som om ingenting var det. *Ditt Navn* fikk si det når hun var klar.

 

Mer?


21.04.2012 | 21:20 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 33

"Glem det." Jeg dro henne tilbake og la hendene mine på hoftene hennes. Jeg plassert leppene mine mot hennes. "Uansett hvor gjerne jeg heller ville gjort dette, så må jeg gå." Hun kysset meg en gang til før hun gikk ut døra. Jeg kom definitivt til å vente på henne.

________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Jeg gikk nedover det siste kvartalet bort til leiligheten. "Hjelp!" Jeg snudde meg og så en jente komme løpende mot meg. "Hjelp!" Hun så desperat ut. "Hva er det?" Hun så seg rundt. "Over nå.." Jenta pustet veldig tungt. Hun var vel på min alder. "En fyr... veska mi.." av det lille hun fikk fram virket det som hun var blitt ranet. "Går det bra med deg?" Hun satt halvveis på gangveien. "Se her." Du hjalp henne opp på beina igjen. "Hvor bor du?" Hun så opp på deg og mumlet adressen. "Har du et numemr jeg kan ringe?" Hun fikk mobilen din og tastet inn nummeret. "Hallo?" En mørk stemme svarte i den andre enden. "Hei, det er *Ditt for- og etternavn*. Jeg står her med.." Du tok mobilen litt vekk fra øret. "Hva heter du?" Hun mumlet fram navnet sitt. "sammen med Vilde." Det kom et gisp fra mannen. "Hvor er du?" Du sa adressen til leiligheten din. Mannen lovte å komme innen en halvtime. Du dro med deg jenta hjem til deg selv.

 

*Niall's POV*
 Jeg hørte døra ble åpnet, og gikk ut i stua igjen. Siden hun hadde vært borte så lenge, hadde jeg halvveis sovnet på senga hennes. "Hei, jenta.." Jeg stoppet opp midt i setningen. "Hva har skjedd?" Hun dro med seg en ukjent jente inn i rommet. "Hun heter Vilde. Jeg tror hun har blitt ranet." Jeg gikk bort og hjalp henne med å få Vilde bort til sofaen. "Hvor fant du henne?" *Ditt Navn* trakk opp mobilen og så på klokka. Uten å se på den, visste jeg at klokka nærmet seg elleve. "Jeg kom løpende nedover mot meg. Jeg ringte faren hennes, tror jeg, så han kommer og henter henne." Vilde tittet opp på meg. "Niall?" Da var da jeg så det. "Vilde?" Jeg satte meg ned på sofaen ved siden av henne. "Lenge siden." Hun ga meg en kos. *Ditt Navn* stod der som et stort spørsmålstegn. "Hun kommer i fra Irland. VI gikk på skole sammen." Hun nikket. Vilde lente hodet på skulderen min. Mobilen til *Ditt Navn* ringte. "Hallo? Ja, vi kommer ut nå." Vi hjalp henne ut og faren hennes stod allerede og ventet. "Neimen, er det ikke deg." Han hilste på meg før han hjalp Vilde inn i bilen. "Hun har savnet deg veldig etter at vi flyttet." Han klappet meg litt på skulderen og takket oss før han satte seg inn i bilen og kjørte av sted.

 

Mer?


21.04.2012 | 20:14 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 32

"Kan jeg få en autograf?" Samtidig som hun sa det begynte hun å leke med hårtuppene sine. "Jeg er litt opptatt, så nei." Hun stod der med åpen munn, tydeligvis overrasket over avslaget. Niall dro deg med videre forbi dem.

__________________

 

 

"Så du ansiktet hennes eller?" Du lo skikkelig. Niall gliste bredt. "Ja." Han lo han også. "Var det i kveld du skulle jobbe?" Han ble plutselig veldig seriøs. "Skal nok det." Du prøvde å løfte litt på stemningen igjen. "Men vi kan jo finne på noe til da." Han så bort på deg og smilte. "Absolutt. Om det så hadde vært fem minutter, ville jeg ikke gått glipp av det." Du låste opp døra til leiligheten din og dere ble møtt av en mjauende Alice. "Hei pus." Niall løftet henne opp og koste litt med henne. "Hun er ganske søt." Du nikket. "Den søteste i verden." Han kremtet. "Ikke like søt som deg da." sa han og satte Alice ned på gulvet. "Fortsetter du sånn, så kommer jeg til å rødme." Du gjemte ansiktet i hendene dine. Han tok et tak rundt håndleddene dine, og tok hendene dine bort fra ansiktet ditt. "Jeg elsker deg." Han bøyde seg ned og kysset deg. Han slapp taket han hadde hatt rundt håndleddene dine, og la armene rundt deg i stedet. "Jeg elsker deg også." svarte du så fort dere slapp kysset. "Jeg skjønner ikke at jeg er så heldig." Han så spørrende på deg. "For at jeg har deg." Han lo litt. "Det er omvendt." Han kysset deg på nytt. Det føltes som magen din skulle eksplodere. Bare han så på deg gikk sommerfuglene berserk.

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* skrev i full fart bortover sida. "Snart ferdig eller?" Jeg mobbet henne litt for at hun måtte gjøre lekser. "Ja da, bare en oppgave igjen." Jeg bøyd meg fram og kysset henne på halsen. "Niall, jeg prøver å konsentrere meg." Hun sendte meg et stygt blikk. "Unnskyld søta." Jeg kysset henne på halsen enda en gang, kun for å irritere henne litt. "Niall, please. Det er vanskelig nok fra før av." Hun ga meg et så søtt blikk at jeg stoppet.
"Er du opptatt i morgen? *Ditt Navn* la fra seg bøkene og så på meg. "Nei, tror ikke det." Hun satte seg til rette i armkroken min. "Du er det nå. Du skal nemelig på en ny date med meg." Hun fniste litt. "Fint å vite." Vi satt sånn en stund, hun i armkroken min. Mobilen hennes ringte, og hun tok den. "Hei Henrik. Ok, kommer nå." Hun så unnskyldene på meg. "Vi skal bare jobbe i tre timer. Hvis du vil vente her i mens, kan du godt det." Hun sprang inn på soverommet. Fem minutter senere kom hun ut igjen med jobbklær. Jeg reiste meg og gikk bort til henne. Hun heiv på seg jakke og sko. "Hade." Hun ga meg en kjapp kos før hun skulle til å gå ut døra. "Glem det." Jeg dro henne tilbake og la hendene mine på hoftene hennes. Jeg plassert leppene mine mot hennes. "Uansett hvor gjerne jeg heller ville gjort dette, så må jeg gå." Hun kysset meg en gang til før hun gikk ut døra. Jeg kom definitivt til å vente på henne.

 

Mer? For dere som ikke har fått det med dere, så har jeg et lite maraton nå:)


21.04.2012 | 19:35 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 31

"Vi har ikke kjent hverandre alt for lenge, men jeg lurte på du ville bli jenta mi?" Jeg turte ikke se skikkelig på henne, redd for at hun skulle avvise meg. "Tuller du?" Reaksjonen hennes gjorde så jeg løftet blikket. "Så klart vil jeg det!" Hun lente seg mot meg og leppene våre møttes.

_________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Du bråvåknet. Det var lyst i rommet. Du hadde sovnet, så Niall hadde vel bært deg inn hit. Han lå ved siden av deg, med den ene armen rundt deg. Han var så søt når han sov. Du sjekket mobilen din som lå på nattbordet. *Hei vennen:) Sjuk i dag? xx* En melding fra Marina. Sjuk, i dag? Du gned deg hardt i øynene. "Shit!" Du satte deg opp i senga. Klokka var allerede halv tolv. Det kom en mumlende lyd fra Niall, men han sov fortsatt. Du vred deg ut av grepet hans, og lot beina treffe det kalde gulvet. Du fortet deg ut av rommet og inn på badet. Sminka ble fikset og du gredde gjennom håret ditt med fingrene. Før det hadde gått ti minutter ar du ute av bygget. Å komme så forsent til skolen måtte være en ny rekord. Det var ikke ofte det skjedde akkurat. Du sprang nedover gatene, i retning av skolen. Du kom til å rekke siste timen.
Det tok rundt tjue minutter før du var framme. Du åpnet døra inn til bygget, og gikk inn. Gangene var døde. Det ville være friminutt om fem minutter. Du fortsatte opp trappene til klasserommet ditt.

 

"Hvor har du vært?"  Allison så storøyd på deg. "Jeg sovnet hos Niall." Hun fniste litt. "Bra gjort." Du avbrøyt henne før hun fikk sagt noe mer. "Og vet du hva, Niall og jeg er sammen!" Det tok en liten stund før hun sa noe. "Seriøst?" Du nikket. "Nå må jeg få møte han. Vennegreie! Når venninna får en kjæreste, så må man jo få møte den heldige gutten." Allison smilte stort. Timen gikk fort, og det tok ikke tid før skoledagen var ferdig.
"*Ditt Navn*?!" Niall kom joggende mot deg. "Hvor ble det av deg?" Han hadde et litt såret uttrykk. "Unnskyld, men jeg våknet halv ett og stakk hit." Han nikket. "Jeg trodde virkelig du reiste." Du la armene rundt halsen på han. "Det ville jeg aldri gjort." Du kysset han på halsen. Han strøk den ene hånda over håret ditt. "Skal vi stikke til meg en tur?" Du smilte til han. "Ja, men jeg tror venninnene dine vil prate litt med deg først." Du snudde deg og så Guro sammen med Katarina og Miranda. "De er ikke venninnene mine. Hun i midten er Guro." Niall sa noe til, men du fikk det ikke med deg. "Kanskje du bare skal begynne å gå?" Du så opp på han, men han blånektet. Hånd i hånd gikk dere mot dem. "Hei Niall." sa Guro i en flørtende tone. Hun viftet skikkelig med øyevippene sine. Da han ikke svarte med en gang, fortsatte hun. "Kan jeg få en autograf?" Samtidig som hun sa det begynte hun å leke med hårtuppene sine. "Jeg er litt opptatt, så nei." Hun stod der med åpen munn, tydeligvis overrasket over avslaget. Niall dro deg med videre forbi dem.

 

Er dere interessert i twitcam? Får bruke pcen til søstera mi, som det fungerer med:) Da kan dere stille spørsmål etc.


21.04.2012 | 14:12 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 30

Marina begynt å fnise og tittet bort på *Ditt Navn* så fort hun hørte spørsmålet til Marte. "Hva?" Kom det spørrende fra Liam. Både *Ditt Navn*, Marina, Harry og jeg visste hva som kom til å komme nå.

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Ehm.. Jeg dro til ei jente i dag.." Alle så på deg nå. Du fortsatte å forklare, og etterhvert ble de vantro uttrykkene til latter. "Søtt da" Danielle smilte varmt til deg. Det var litt flaut å si at du faktisk hadde slått til noen. Det skjedde ikke akkurat hver dag. Dere pratet i en times tid før Harry satte på en film. The Notebook, hvis du husket riktig. Niall la armen sin rundt deg. Eleanor blinket lekent til deg. Du snudde deg og så på Marina, noe som ikke hjalp stort. Hun satt å gliste som en idiot. Du fulgte med på filmen, men ble forstyrret nå og da fordi Niall så på deg. Tankene dine tvang deg på mange måter til å se på han. De blå øynene lyste opp hver gang du møtte blikket hans. Han kysset deg forsiktig på kinnet. Denne dagen kunne ikke bli mer perfekt. Midt i filmen reiste Liam se og gikk. Det tok en stund før han kom tilbake. Han hvisket noe til Danielle, og hun smilte stort. Mon tro hva det skulle bety?

 

"Jeg må stikke nå, pappa venter utenfor." Marina ga deg en kos og sa ha det til de andre. Du satte deg ned ved siden av Niall igjen. Men det tok ikke lang tid før han spurte om dere skulle stikke til han i stedet. Du ga hele gjengen en klem hver. Danielle og Eleanor var skikkelig koselige, og du gledet deg til å bli bedre kjent med dem. "Kos dere!" var det siste Danielle sa før dere lukket døra bak dere.
"Hvorfor stikker vi egentlig?" Du tittet nysgjerrig bort på Niall. Kommentaren til Danielle hadde fått deg til å lure på hva dere skulle. Han rødmer svakt. "Ville bare være litt alene med deg." Dere gikk inn i leiligheten hans. Du hang fra deg jakka og tok av skoene. Det samme gjorde Niall. Han la armene sine rundt deg og kysset deg på nakken. "Jeg har en overraskelse til deg." mumler han mot nakken din. Han tok tak i hånda di og gikk inn i stua. Du målet av synet.

 

På bordet var det dekt pent på, og det var tent levende lys. "Har du fikset alt dette?" Du så bort på Niall, men han ristet på hodet. "Jeg har fikset pådekking, men Liam gikk opp hit og fikset med lys og mat." Han trakk fram stolen til deg og du satte deg ned. "Maten kommer om litt." Han kysset deg på kinnet og gikk ut på kjøkkenet.
Fem minutter senere kom han inn igjen med to tallerkener. "Håper det smaker. Liam er flink med mat." Han smilte søtt. Tallerkenen var fylt med kylling, potetbåter og saus. Det luktet nydelig! Du tok den første biten i munnen. "Nam! Hvordan visste du at jeg elsker kylling?" Han gliste. "Jeg pratet med Henrik. Han sa du likte det." Du nikket. Heldigvis var ikke det gode vennskapet mellom deg og Henrik et problem for Niall. Dere fortsatte å spise og prate. Samtalen fløt lett. Du og Niall kunne prate om alt. Jo mer du var sammen med han, jo mer forelsket ble du i han.

 

*Niall's POV*
Det kriblet i magen bare jeg så på henne. Skulle jeg spørre henne? Jeg beit meg i leppa. Hun lå i armkroken min, og jeg lekte med håret hennes. Filmen vi hadde satt på, var det ingen av oss som fulgte med på. "*Ditt Navn*?" Jeg tittet ned på henne. Hun vrei litt på hodet, så hun så meg inn i øynene. "Ja?" Jeg kremtet litt. "Ehm.." Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle spørre henne. Hun satte seg opp og jeg flettet fingrene våre sammen. "Vi har ikke kjent hverandre alt for lenge, men jeg lurte på du ville bli jenta mi?" Jeg turte ikke se skikkelig på henne, redd for at hun skulle avvise meg. "Tuller du?" Reaksjonen hennes gjorde så jeg løftet blikket. "Så klart vil jeg det!" Hun lente seg mot meg og leppene våre møttes.

 

 

Mer? :)

Sorry for skrivefeil og sånn, bruker iPoden :p


18.04.2012 | 21:28 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 29

Han vinket deg av gårde med hånda. Så fort du kom ut av kontoret slapp du pusten din. Du trudde at du skulle ende med noe mye verre. Guro sendte deg et stygt blikk da du kom inn i rommet. Hun hadde hovnet opp i ansiktet. Tilpass for kjerringa.

_________________

 

 

"Du gjorde hva?!" Marina stirret på deg. "Du skulle sett det!" Du og Allison hadde møtt Marina utenfor skolebygget. "Du dro til den mest populære jenta på skolen på grunn av det hun sa?" Du nikket. "Att du tørr!" Hun stirret fortsatt vanntro på deg. "Det var egentlig litt morsomt. I alle fall når hun hovnet opp." Allison hoppet inn i samtalen igjen. "Så, hva sa Mr. Buchanan?" Hun sa navnet hans i en mer dramatisk tone enn resten av setningen. "At jeg slapp unna med en advarsel." Du gliste bredt. "Oi! Du var utrolig heldig." Både Marina og Allison var enig om det. "Der er de." Marina pekte bort på en bil som stod et stykke fra dere. "Åja, vi må stikke." Du ga en klem til Allison før dere gikk bort til bilen. Overraskende nok var det Harry som kjørte, og ikke Louis. "Hei." Niall kysste deg fort på leppene. "Hvordan har dagen vært?" Du lukket bildøra. "*Ditt Navn* har vært den slåsskjempa i dag!" Kom det fort fra Marina. "Hysj!" Selv om du hadde gjort det for Niall ville du ikke at han skulle vite det. Han kom kanskje til å merke det uansett, siden du var rød og hoven på knokene. Slaget var hadde i alle fall vært perfekt.
"Hva har skjedd?" Niall så bekymret på deg. "Ehm.." Marina tok ordet fra deg. "Hun dro til Guro." Hun snudde seg i setet og smilte stort. De hvite tennene hennes lyste nesten. "Hvem er Guro og hvorfor dro du til henne?" Niall tok den ene hånda di i hans. Den hånda du hadde slått med. "Au." Du dro hånda litt til deg. "Gjorde jeg noe galt?" Det så ut som Niall skulle få panikk. "Nei da. Bare litt hoven etter slaget." Han tok forsiktig tak i hånda og studerte den. "Oi. Du slo virkelig til også. Men fortell nå!" Marina kremtet. "Kan jeg fortelle?" Hun var så søt at du bare måtte si ja. "*Ditt Navn* dro til Guro fordi han snakket stygt om deg. Og det klikket litt for henne da." Niall så fra Marina og bort på deg. "Hva sa hun?" Han gliste, men hadde et litt trist drag på øynene. "Hun kalte deg stygg. Og ingen, jeg gjentar ingen, kaller deg stygg." Du kysset han på halsen. Det var tydelig at Harry hadde fult med i samtalen, for han satt i total latterkrampe. "Du dro til henne fordi hun kalte meg stygg?" gjentok Niall. "Ja." Han la den ene armen sin over skuldrene på deg. "Du er litt søt. Men du behøvde ikke dra til henne da." Han kysste deg på hodet. "Jo. Hun sier ikke sånn om gutten jeg liker. Og i alle fall ikke når han er kjekk." Du la til et sinnatryne. Niall bøyde seg ned og kysset deg på nesa. "Hvordan ser hun ut etter slaget?" Harry ble med i samtala. "Hun begynte å blø neseblod, og når jeg kom inn igjen en halvtime senere var hun skikklig blå og hoven." Harry lo enda mer. "Niall, du har i alle fall fått tak i ei jente som kan ta være på seg selv når du er borte." Niall skar en grimase. "Hva er det?" Du så bort på han. "Vi skal reise igjen, på turne. Altså, ikke enda. Men om noen måneder." Du nikket. Heldigvis sa han i fra allerede. "Han har rett da. Du trenger ikke være redd for at noen herser med meg." Du geipet til han.

 

*Niall?s POV*

Vi gikk ut av bilen og inn i leiligheten til Louis og Harry. Det var der alle skulle møtes. Liam, Danielle, Eleanor, Louis, Marte og Zayn satt og ventet i sofaene. "Hei dere." Marte hoppet opp og sprang bort til *Ditt Navn*. Hun kastet seg rundt halsen hennes og ga henne en klem. "Hei Marte." *Ditt Navn* fikk et stort smil i ansiktet. Hun tok pusten fra meg. Jeg tok tak i hånda hennes, og vi gikk inn til resten. Marina og Harry gikk i en samtale litt lenger bak. Heldigvis følte hun seg ikke utenfor. Både *Ditt Navn* og Marina hilste på Danielle og Eleanor. Vi satte oss ned i sofaen, rett ved siden av Marte og Zayn. Flere samtaler ble fort satt i gang. "Så, hva har skjedd i dag?" Marina begynt å fnise og tittet bort på *Ditt Navn* så fort hun hørte spørsmålet til Marte. "Hva?" Kom det spørrende fra Liam. Både *Ditt Navn*, Marina, Harry og jeg visste hva som kom til å komme nå.

 

Mer?

 



18.04.2012 | 18:42 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 28

Han la hendene sine rundt livet ditt. "Du er perfekt." Mobilen hans dirret i lomma hans, noe som ødela øyeblikket. "Hei Louis. Ok." Sa han fort. "Hvis du skal rekke skolen må vi gå." Du låste døra, og hånd i hånd gikk dere ut til bilen.

__________________

 

 

"Så bra at dere har fått fikset opp!" Marina strålte mot dere da dere satte dere inn i bilen. Louis nikket enig. Du og Niall satte dere inn bak, siden Marina satt foran sammen med Louis. Bilen kjørte bortover veien, på vei til skolen. "Forresten, vil dere komme til oss etter skolen?" Louis så på dere via speilet. "Eleanor og Danielle kommer, så da kan dere få møte dem." Du likte at han ville ha med Marina også. "Og Marte er der jo." Skøyt Niall inn. "Hvis Marina blir med, blir jeg med." Hun snudde seg litt i setet så hun så på deg. "Jeg blir gjerne med, så lenge det er greit for dere gutter." Louis så fort bort på henne. "Jeg hadde ikke spurt om DERE ville komme hvis du ikke kunne komme, Marina." Det virket som de to fant tonen. Niall flettet fingrene sine med dine. "Skulle du på jobb i morgen?" Du nikket. "Uheldigvis, så ja." Han begynte å tulle med håret ditt med den andre hånda. "Ok." Han ga seg med det. Resten av turen gikk hovedsakelig i stillhet.

 

"Hade." Du og Marine gikk hvert til dere når dere kom på skolen. Du satte deg ned på den vanlige plassen din, rett ved siden av Allison, bestevenninna di. "Hei" Du fikk en kjapp klem av henne før dere ble avbrutt. "Hey, *Ditt Navn*!" Du snudde deg. "Du og Niall?" Guro lo en hånlig latter. Verken du eller Allison kunne fordra henne. Guro var en av de mest populære jentene på skolen. Enten så likte hun deg, eller prøvde å gjøre skolen et helvette for folk. Mot deg hadde hun vært helt ok, til nå. "Hva sa du?" Du nektet å la henne prøve å knekke deg. "Hun gjør det kun fordi hun er misunnelig." Hvisket Allison i øret på deg. "Han bruker deg bare. Alle kan se det." Hun forvirret deg litt. "Hva prater du om?" Hvordan visste hun egentlig om deg og Niall i det hele tatt? "Det ligger bilder over alt på nettet." Hun tok en skikkelig facepalm. "Snakk om å følge med." Gjengen som stod bak henne lo. "Uansett, hvorfor gir du ikke bare opp? Jeg skjønner ikke at du lar han leke med deg på den måten." Hjertet ditt dunket fortere. "Åja? Hvorfor slutter ikke du å være så jævelig misunnelig?" Selv om Niall ikke brukte deg, kunne du ikke la være å tenke på muligheten. En svakhet hos deg er at du var lett påvirkelig. Sa en person det samme til deg mange nok ganger, begynte du etter hvert å tro på det. "Misunnelig? For at du er venn med Niall? Han er kjent, men han er så stygg at jeg ikke vil vises sammen med han." Setningen fikk det til å klikke for deg. "Hva var det du sa?" Du kjente at nevene dine knyttet seg. "Du hørte meg. Niall er jævelig stygg!" Du reiste deg opp og gikk bort til han. "Du kjenner han ikke, så bare hold kjeft. Sier du det en gang til, så drar jeg til deg." Du snur deg for å gå tilbake igjen. "Du må sjekke synet ditt. Niall er seriøst stygg." Uten å tenke mer over det, snudde du deg og dro til henne midt i ansiktet. Resten av gjengen hennes mumlet høyt med hverandre.
"Hva skjer her?" Mrs. Vernon, læreren deres, stod i døra. "*Ditt Navn* dro til Guro." Du kunne se at hun blødde neseblod. "*Ditt Navn*, gå til rektors kontor." Hun så skuffet på deg, men du brydde deg ikke. Stakkars den som kalte Niall stygg når du var til stede.

"Ms. *Ditt Etternavn*, kan jeg spørre hvorfor det skjedde?" Rektoren din så deg dypt inn i øynene. "Fordi Guro fornærmet en veldig god venn av meg." Mr. Buchanan nikket svakt. "Jeg skjønner at du ble sint, men det var å gå for langt." Du krysset fingrene i det han åpnet munnen for å si noe mer. "Du slipper unna med en advarsel denne gangen. Du kan gå tilbake til timen." Han vinket deg av gårde med hånda. Så fort du kom ut av kontoret slapp du pusten din. Du trudde at du skulle ende med noe mye verre. Guro sendte deg et stygt blikk da du kom inn i rommet. Hun hadde hovnet opp i ansiktet. Tilpass for kjerringa.

 

Mer?

 

Og ja, hvis dere lurer.. Ble skikkelig kvalm når jeg skrev denne delen.. Fyoetjbawiurj.. Niall er liksom verdens nydeligste person<3 


16.04.2012 | 21:42 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 27

Hun gikk en annen linje enn deg, og ikke hadde dere felles venner heller. "Natta." Du ga henne en kort nattaklem, før dere la dere under hver deres dyne. Du hadde dobbeltseng, så dere lå i hver deres ende av den. "Natta." Svarte hun trøtt. Det tok ikke lenge før dere begge hadde sovnet.

________________

 

 

Vekkerklokka di ringte alt for høyt. Mandag igjen. "Marina?" Hun gned seg i øynene. "Jeg stikker på badet en tur." Du hoppet ut av senga og småsprang inn på badet. Du fikset fort sminke, klær og hår. Hun lå fortsatt og halvsov da du kom ut igjen, så du ristet liv i henne. "Badet er ledig." Mens hun var på badet gikk du inn på kjøkkenet og lagde mat. Koselig med en skikkelig frokost når man hadde besøk. Siden hun ikke var ferdig enda, gikk du og fikset sekken din og hentet mobilen. *18 ubesvarte anrop og 3 nye meldinger* stod det på displayet. Alt fra Niall. "Oi.." Han hadde virkelig prøvd å kontakte deg i går, men du hadde hatt på lydløs. "Hva er det?" Marina stod bak deg med vått hår. Hun hadde tydeligvis dusjet. "Sjekk." Du ga henne mobilen din. Hun fikk et glis i ansiktet. "Han prøver å fikse opp igjen. Så søtt da." Du beit deg litt i pekefingeren. "Han prøver visst det." Du sukket. "Og forresten, takk for at du kom etter meg i går." Du ga henne en klem. "Det skulle bare mangle." Hun smilte søtt til deg. "Frokosten er ferdig." Sammen gikk dere ut på kjøkkenet igjen og begynt å spise. Det var for en gangs skyld hyggelig å ha noen hos deg. Det ble ofte litt ensomt å bo alene så mye, selv om du hadde Alice.

Dere ble sittende å prate ganske lenge. Heldigvis hadde dere stått opp litt tidligere enn du vanligvis pleide, så det var tid til det. Alice satt på gulvet og stirret på dere. Hun ønsket seg nok litt kos før dere gikk. Marina fikk foreldrene sine til å kjøre bort sakene hennes, så kunne dere stikke til skolen sammen. Det banket på, og du gikk for å åpne. "Hei." Faren til Marina stod i døra. "Hei, og her." Han ga Marina sekken før han reiste igjen. "Hva skal du etter skolen i dag?" Du gliste til Marina. Det hadde vært koselig med en liten jentetur. "Ingenting, tror jeg. Hvordan det?" Du fortalte henne om forslaget. "Ja, det hadde vært digg!" Hun pakket resten av skolesakene sine før dere begynte å bli klare til å gå. Dere tok på dere sko og jakker. "Hade Alice." Marina klappet henne noen siste ganger før hun reiste seg opp. "Skal vi møtes ute på plassen etter skolen da eller?" Du nikket. Da hadde du i alle fall noe å finne på. "Klar til å gå?" Du så bort på henne. "Ja, bare vent litt." Hun trakk igjen glidelåsen på jakka. "Sånn." Du tok sekken på ryggen og åpnet døra, selv om du fortsatt så på Marina.
"Ehm.. *Ditt Navn*?" Marina så spørrende forbi deg. "Hva?" Du snudde deg dit hun så, og fikk litt sjokk. "Hei *Ditt Navn*." Niall stod en halv meter fra deg. Like kjekk som alltid. "Hei." Han beit seg i leppa igjen. "Kan vi prate litt? Hvis du har tid?" Du så bort på Marina som nikket oppmuntrende. "Absolutt." Du smilte til han, men fikk ikke noe særlig smil tilbake. "Du kan stikk ned til Louis, han sitter i bilen, så kan vi kjøre dere til skolen etterpå." Niall så fra Marina til deg igjen. "Ok, ser dere etterpå." Hun blunket til deg og gikk ut døra. "Først av alt, sorry.." Lenger kom han ikke. "Niall, jeg burde ikke ha gått før jeg hadde hørt hva som skjedde." Du la armene dine rundt han. Selv etter under 12 timer, savnet du han sykt mye. "Jo, du hadde all grunn til å bli lei deg og sint. Jeg burde ikke pratet med henne i det hele tatt, vi var jo på en date." Du kysset han mykt på leppene for å få han til å holde kjeft. "Niall, det betyr ingenting." Han kysset deg tilbake. "Jeg trodde at dette kom til å bli mye vanskligere. Jeg trodde jeg såret deg skikkelig." Han så på deg med de nydelige blå øynene. "Du gjorde det, men jeg pratet med Marina i går. Og hun sa at både du og Silje hadde fortklart dere." Du smilte til han, og nå smilte han tilbake også. "Hva har jeg gjort for å fortjene deg?" Han kysset deg enda en gang på munnen, men dette varte litt lenger. Han la hendene sine rundt livet ditt. "Du er perfekt." Mobilen hans dirret i lomma hans, noe som ødela øyeblikket. "Hei Louis. Ok." Sa han fort. "Hvis du skal rekke skolen må vi gå." Du låste døra, og hånd i hånd gikk dere ut til bilen.

 

Mer? Klarer dere 20 kommentarer for innlegg nummer 300?! (litt sykt at jeg har lagt ut 300 innlegg allerede..)

 

Sorry for 0 bilde og at delen kommer litt sent.. Har gjort lekser og forbredt meg til tentamen;)


15.04.2012 | 21:59 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 26

Han var så nydelig når han gjorde det! "Her er vi." Han åpnet opp døra for deg. Du måtte le litt. "Nandos?" Du snudde deg og så på han. "Ja." Smilet hans ble enda bredere. "Det var ikke noen stor overraskelse akkurat."

________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Niall bestillte for dere begge. Det var litt morsomt, noen jenter ved et av bordene satt og pekte på dere og hvisket. Stedet var nesten halvfullt. Niall pratet i veg om alt mulig rart. "Vet du noe mer om hvor mye du skal jobbe denne uka?" Han så spent på deg. "Har teksta litt med Henrik, og det virket som vi skulle jobbe på tirsdag." Niall nikket. "Ok." var alt han sa. "Er det noe eller?" Du geipet til han. "Nei da." Han tok en bit av maten sin igjen. Du tok i motsetningen en slurk av drikka di. Jentene som satt litt bortenfor, kom nå bort til dere. "Er ikke du Niall fra One Direction?" Niall nikket. "Kan vi få autograf og bilde?" Han så spørrende bort på deg. "Sett i gang." Fansen var en del av livet hans. Du ville ikke nekte han noe sånn. "Kan du ta bildene?" Den ene brunetta rødmet da hun spurte deg. "Selvfølgelig!" Du tok i mot kameraet og tok noen bilder. Du tittet over dem for å se at de så ok ut. Niall var alt du klarte å se på når de så gjennom dem. "Her." Du ga kameraet tilbak til brunetta. "Niall, kan få prate litt med deg?" Den eneste blonde i gjengen viftet overdrevet med øyenvippene. "Ehh.. Det passer litt dårlig. Jeg er litt opptatt." Han så bort på deg og smilte. "Jeg er sikker på at venninna di ikke har noe imot det." Resten av gjengen stod og så på dere, usikkre på hva som egentlig skjedde. "Jeg vil ikke forlate henne her, selv om det kun er for to minutter." Den blonde jenta tok ikke hintet. "Vær så snill, Niall." Han ristet på hodet. "Du kan bare prate med henne da Niall. Resten av jentene kan sikkert holde meg med selvskap hvis de vil." Du blunket til han. "Men.." Den blonde jenta dro han allerede bort fra dere.

 

"Så, hvordan er det å være på date med selveste Niall Horan?" Silje så nysgjerrig på deg. Det var hun med det brune håret som hadde spurt om du kunne ta bilder av dem. "Som å date en helt vanlig fyr egentlig. Bortsett fra at folk fangirler rundt han da." Gjengen på fire lo litt." Marina, en av de andre jentene, fikk et litt fjernt uttrykk i ansiktet. "Er det noe eller?" Hun nikket. "Hva er det de driver med?" Hun pekte, og dere snudde dere alle sammen for å se. "Ehm.. Er ikke det Niall?" Silje sa det lavt, men du hørte det. Og du så det. "Jeg tror jeg må gå." Du fortet deg ut døra og ut i den småkalde kveldslufta. Bildet av at Niall kysset den blonde jenta, Charlotte, var på replay i hodet ditt. Tårene begynte å renne nedover kinnene dine da du forstod hva som hadde skjedd. "*Ditt Navn*! Vent!" En jentestemme fikk deg til å snu deg. Marina kom løpende etter deg. "Niall må prate med deg. Silje gikk bort og snakket til dem, og sa at du gikk. Han er skikkelig lei seg." Du ristet på hodet. "Han kommer ikke etter, så hvor lei seg er han egentlig?" Ikke på tale at du gikk tilbake til Nandos for å snakke med Niall, uansett hvor glad du var i han. "Vi er jo ikke sammen, så jeg har egentlig ingen grunn til å bli sur på han." Du dro deg litt å håret. "Jo! Dere dater jo. Han skal jo ikke gå rundt å kysse andre da." Hun tok en liten pustepause. "Men hun kysset han, han protesterte. Det sa Silje også. Vær så snill og prat med han. Dere er så søte sammen!" Hun smilte oppmuntrende til deg. "Kanskje jeg gjør det, men ikke i dag. Nå vil jeg bare hjem å sove."
Marina fulgte deg hele veien hjem. "Vil du sove over eller? Det er såpass sent, og jeg kunne trenge selvskap." Du hadde lært at du ikke skulle stole på fremmede, men Marina virket som en person som man kunne stole på. Uansett. Hun nikket. "Ok, jeg skal bare tekste mamma." Hun dro fram mobilen sin og tekstet i vei. Alice kom løpende da dere kom inn i leiligheten. Overlykkelig av å ikke være alene lenger. "Aww, så søt katt." Marine løftet henne opp og klappet på henne. Alice begynte å male omtrent før hun hadde blitt rørt. Du fant ut at dere gikk på samme skole, overraskende nok. Hun gikk en annen linje enn deg, og ikke hadde dere felles venner heller.
"Natta." Du ga henne en kort nattaklem, før dere la dere under hver deres dyne. Du hadde dobbeltseng, så dere lå i hver deres ende av den. "Natta." Svarte hun trøtt. Det tok ikke lenge før dere begge hadde sovnet.

 

Mer?


15.04.2012 | 15:27 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 25

Jeg fortet meg å pusse tennene mine før jeg stakk inn igjen på soverommet. Hun var allerede halvt i søvne da jeg kom inn igjen. Jeg la meg ned i dobbeltsenga. Som om det var det mest naturlig i verden, la jeg armen min rundt henne. Det å sove sånn var ikke noe jeg hadde noe imot.

_________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Hei" Niall så deg inn i øynene. Han var så søt med det bustete håret. "Hei" Du strakk litt på deg. Han hadde armen rundt deg. Den absolutt beste måten å våkne på. "Sovet godt?" Spurte han. "Mhm. Du også?" Han nikket. Du la deg enda nærmere han. "Ja." Han kysset deg på panna. "Det frister å bare ligge her i hele dag." Han lo litt. "Enig." Du tittet opp på han. "Men, jeg er sulten." Fortsatte han. "Overraskende." Han strøk deg fort over kinnet før han gikk ut av senga. "Kommer snart tilbake." Han blunket til deg før han gikk ut av rommet. I mens han var borte skiftet du klær. Du hadde akkurat fått tatt på deg genseren igjen da han kom inn. "Jeg starter å lage frokosten, jeg." Han hadde skiftet han også. "Ok." Mens han fikset med det tok du en kjapp tur inn på badet og fikset deg. Det var helt utrolig hvor mye han betydde for deg allerede. Du tok på deg litt mascara. Du gledet deg veldig til daten senere. Du fjernet det lille du hadde sølt av mascara, og gikk ut til Niall som stod på kjøkkenet.

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* kom gående inn på kjøkkenet. Hun ble bare nydeligere og nydeligere for hver gang jeg så henne. "Hva lager du?" Hun så over skulderen på meg. "Pannekaker. Du liker det håper jeg?" Hun nikket. *Ditt Navn* fant frem tallkerner, bestikk og diverse annet. "Det er ferdig nå." Hun fyllte opp melk i glassene våre og satte seg på den ene stolen. "Her" Jeg satte den ene tallerkenen foran henne. "Aww." Hun smilte til meg. Hun så ned på de hjerteformede pannekakene. "Så søtt" Hun tok en liten bit av det ene hjertet. "Nam! Det smakte sykt godt." Hun var så søt at jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre. Hun kremtet svakt etter en stund. "Ehm.. Bra du liker det." Jeg beit meg på innsida av leppa. Hvorfor måtte jeg bli helt borte når hun pratet til meg? Det var flaut å tenke på det. "Forresten, Pizzajenta, skal du jobbe denne uka?" Hun trakk på skuldrene. "Jeg vet ikke helt enda. Har ikke pratet med verken Steffen eller Henrik de siste dagene." Vi fortsette å småprate under resten av måltidet.

 

*Ditt Navn's POV*
"Ferdig eller?" Niall banket på døra inn til badet. "Ja." Du tok et godt tak rundt mobilen din og åpnet døra. "Ser jeg ok ut?" Du snurret rundt en runde. 
Da du stoppet, stod han bare å stirret på deg. "Niall?" Han så opp på deg. "Absolutt." Niall la armene sine rundt deg og kysset deg forsiktig på kinnet. "Klar til å gå?" Du nikket til han. 

 

 

Hånd i hånd gikk dere nedover gatene. I det området dere gikk var det ganske så rolig, heldigivis. "Hvor skal vi?" Spørsmålet ditt fikk Niall til å glise bredt. "Vent å se." Han fikset litt på håret sitt. Han var så nydelig når han gjorde det! "Her er vi." Han åpnet opp døra for deg. Du måtte le litt. "Nandos?" Du snudde deg og så på han. "Ja." Smilet hans ble enda bredere. "Det var ikke noen stor overraskelse akkurat."

 

Mer?


14.04.2012 | 23:19 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 24

"Fordi jeg ville være litt alene med deg." glapp det ut av meg før jeg rakk å tenke mer over det. Hun smilte søtt. "Vi er alene nå da." Det føltes som hjertet mitt hoppet over noen slag. Jeg strøk hånda over kinnet hennes. Jeg løftet opp haka hennes smått før jeg bøyde meg ned og kysset henne.

______________

 

 

*Ditt Navn's POV* 
Niall trakk seg fra kysset igjen. Dere bare så på hverandre og smilte. Det ble en litt klein stemning mellom dere, siden ingen sa noe. "Jeg tror jeg burde stikke hjem snart.." Du strøk noen hårstrå bak øret ditt. "Må du?" Han så på deg med et hundevalp blikk. "Du kan sove her i natt." Du hadde ikke hjerte til å si nei når han spurte deg på den måten, så du sa ja. "Men jeg må hjem en tur først. Alice." Han nikket. "Skal vi gå, eller skal jeg spørre Louis eller Harry?" Niall var allerede ute i gangen. "Vi kan godt gå, så slipper dem å bli med."
Sammen gikk dere bort til leiligheten. Du fikset fort med nok mat til Alice til morgendagen og tok med deg noen skifteklær og pysj. "Hva skal du i morgen?" Niall satt i sofaen og så på at du gikk frem og tilbake. "Vet ikke helt enda.. Får se hva som skjer." Det virket som han tenkte veldig mye for øyeblikket. Ikke helt likt Niall. "Har du lyst til å bli med på en ny date i morgen?" Han smilte med tennene. "Absolutt." Du låste døra, og dere var på vei tilbake til leiligheten til Niall.

 

*Niall's POV*
Jeg låste opp og vi gikk inn hånd i hånd. "Sulten?" Jeg gikk inn bort til fryseren og tok opp en pizza. "Litt." *Ditt Navn* kom etter meg. Hun hadde satt fra seg bagen sin i gangen. "Du liker pizza?" Hun nikket. Sammen fikset vi med pizzaen og dekket på bordet. Det var ikke så mye å gjøre, men det var likevel koselig. Vi stod og ventet på at pizzaen skulle bli ferdig. Hun så opp på meg. "Er det noe?" Jeg møtte blikket hennes. "Nei da." Uten å tenke mer, la jeg armene rundt livet hennes. "Du er perfekt, vet du det?" Jeg bøyde meg ned å kysset henne. Kanskje jeg gikk litt fort fram, men jeg klarte ikke la være. Sommerfuglene gikk amok i magen min. Jeg kunne ikke stoppe å glede meg til morgendagen. "Pizzaen er ferdig." Jeg slapp taket jeg hadde rundt henne, og tok den ut av ovnen. Akkurat perfekt stekt. Vi satte oss ned og spiste. Det ble en del latter inniblant også. Latteren hennes var aldeles nydelig. Jeg fikk ikke nok av den. Det tok ikke lang tid før vi var ferdig med å spise.


"Hva skal vi finne på?" Hun ga meg tallerknene og bestikket vi hadde brukt, og jeg la det i oppvaskmaskinen. "Hva har du lyst til å finne på?" Hun stod bare å så på meg litt før hun svarte. "Vet ikke helt jeg. Egentlig er jeg litt trøtt." Klokka nærmet seg halv tolv. "Skal vi legge oss?" Hun nikket svakt før hun gikk ut av kjøkkenet. Jeg regnet med at hun stakk på badet for å fjerne sminke og sånn. Typiske jentegreier. Jeg stakk inn på rommet og skiftet til pysj. Etter rundt et kvarter var hun ferdig. Jeg fortet meg å pusse tennene mine før jeg stakk inn igjen på soverommet. Hun var allerede halvt i søvne da jeg kom inn igjen. Jeg la meg ned i dobbeltsenga. Som om det var det mest naturlig i verden, la jeg armen min rundt henne. Det å sove sånn var ikke noe jeg hadde noe imot.

 

Mer?

 

Sorry for dårlig blogging de siste dagene, har ikke så mye inspirasjon + at det skjer veldig mye..

Dere slo forresten rekorden IGJEN på del 23.. 22 kommentarer:) Søte dere er<3


12.04.2012 | 19:57 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 23

Jeg satt og så bort på henne hele tiden, og noen ganger så hun tilbake. Det var kanskje litt klissete å tenke på det, men hun lyste opp dagene mine på alle mulige måter. Det gikk ikke an å være deperimert eller sur når hun var til stede. Hun var som min egen personlige sol.

_________________

 

 

*Niall's POV*
Vi gikk inn i leiligheten. *Ditt Navn* slang seg ned på sofaen, og det tok ikke lang tid før jeg gjorde det samme. Vi satt egentlig kun og så på hverandre. Det banket kraftig på døra, og guttene kom inn, med Marte på slep. De slo seg ned de også. Ikke akkurat det som var planlagt. Marte satte seg på andre siden av *Ditt Navn*, og de vendte oppmerksomheten mot hverandre. "Overraskelse!" Louis satte seg på armelenet på sofaen, så og si oppå meg. "Hei til dere og." Zayn hevet brynene sine. "Fælt å sur du skulle være, irish boy." Jeg gadd ikke svare. Louis dunket meg i skulderen. "Forstår godt at du er sur, ville jeg også vært." Det var ikke akkurat så veldig trøstende.. Selvfølgelig var det jo koselig at de ville være med oss, men hadde ikke akkurat noe imot å være alene heller.

 

*Ditt Navn's POV*
Du fikk ikke med deg så mye av hva guttene pratet om, siden du var i en dyp samtale med Marte. Hun fortalte alt hun og Zayn hadde gjort, fra å bare se på filmer og kose seg hele dagen, til en liten ferie de hadde vært på. Hørtes perfekt ut. "Når kommer forresten Danielle og Eleanor?" Marte så bort på guttene. "I morgen." Øynene til Liam lyste av glede. Du hadde fått med deg at Danielle og Liam var sammen og Eleanor og Louis. "Du må møte dem!" Marte var nesten like ivrig som Liam og Louis. "Vi kan reise på en shoppingtur, hvis alle vil? Fin måte å bli bedre kjent på." Harry ble med i samtalen han også. "Kan vi jo!" Louis var absolutt enig. Niall svarte ikke, men resten av dere synes det var en god idè. De ble en liten stund til, før de gikk igjen. Louis mumlet noe til Niall før han hylte at alle skulle komme seg ut.

 

*Niall's POV*
"Skal få alle til å stikke jeg." Mumlet Louis til meg. "Takk." Mimet jeg tilbake. "Alle sammen, ut NÅ!" Louis dro med seg resten av gjengen ut igjen og lot meg og *Ditt Navn* få være litt alene. Vi satte oss og spilte litt kortspill samtidig som vi pratet. "Hvorfor virket du så sur i stad?" Hun så på meg med de alt for fine øynene. "Fordi jeg ville være litt alene med deg." glapp det ut av meg før jeg rakk å tenke mer over det. Hun smilte søtt. "Vi er alene nå da." Det føltes som hjertet mitt hoppet over noen slag. Jeg strøk hånda over kinnet hennes. Jeg løftet opp haka hennes smått før jeg bøyde meg ned og kysset henne.

 

 

Mer? Litt kort del, men har tenkt til å legge ut i alle fall en til, hvis dere kommenterer:)
Btw, dere klarte 20 kommentarer på del 22:) Derfor skal jeg prøve å få til ett eller to maraton i helga:D 

 



10.04.2012 | 22:27 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 22

*Ditt Navn* gikk for å skifte, og jeg satt igjen på kjøkkenet sammen med katten. Jeg kunne høre at hun hørte på litt lav musikk. Ikke 100 % sikker på hva det var, men det hørtes helt ok ut. Etter rundt en halvtime kom hun inn på kjøkkenet igjen. "Sorry for at det tok litt lang tid." Jeg målte henne fra topp til tå, og fikk nesten ikke fram et eneste ord.

__________________

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* hadde på seg noen ganske mørke jeans med hvite malingsflekker og en mørk topp. "Wow!" Hun fniste litt da hun så reaksjonen min. Hvis den jenta ble penere nå, kom jeg garantert til å dø. "Skal vi gå?" Hun klappet Alice noen siste ganger før vi tok på oss ytterklærn og gikk ut. Sola var i ferd med å gå ned. Jeg hadde ikke innsett at klokka var så mye allerede. Vinden blåste heldigvis varmere enn før på dagen. "Vi må vente her." Hun skar en grimase mot meg. "Louis skal hente oss. Han skal vær sjåføren vår i kveld." Jeg geipet til henne. "Det er ikke noe stort altså. Er litt usikker på hva du egentlig liker, så gjorde det ganske enkelt og greit." Hun nikket. "Akkurat slik jeg liker det." Hun smilte så jeg kunne se tennene hennes. Akkurat som resten av henne, var de perfekte. Det stoppet en bil ved fortauet, og gjennom vinduet kunne vi se at Louis vinket til oss. Vi fortet oss, og snart satt vi i baksetene begge to.

 

 

*Ditt Navn's POV*
Dere gikk nedover gatene hånd i hånd. Niall hadde akkurat kjøpt en is til hver av dere. Det var litt morsomt å legge merke til hvor mye folk stirret når de kjente igjen Niall. Overraskende nok var det ganske få som kom bort. Bare noen gale Directioners av og til. De fleste av dem virket veldig hyggelige også. "Skal vi sette oss her?" Det ble som han spurte. Det stod en benk noen meter fra gangveien. De siste solstrålene lyste akkurat over bygningene. Sånn satt dere en stund, uten å si stort. "Jasså, hvem har vi her da?" To mennesker kom gående mot dere. En litt eldre, mørkhåret dame sammen med en yngre gutt. En fotograf. Gutten hadde nøttebrunt hår, og var mest anntagelig på alderen til Niall. "Hei, Amanda her. Hvem er det du har med deg her, Niall?" Niall så bort på deg, sikkert usikker på hva han skulle si. "Ehm.." Panikken tok deg litt. Hva om han egentlig ikke ville snakke om deg, at du ikke hadde betydd så mye for han som du trodde? Du beit deg hardt på innsida av kinnet. Blodsmaken kom litt etter litt. "Dette er *Ditt Navn*." Han prøvde å smile, men det nådde ikke øynene hans helt. Gutten tok noen bilder av dere. Dere holdt fortsatt hender, og nå kom hele verden til å vite om dere. Selv om det ikke var stort å vite enda. Dere var fortsatt i vennesonen, selv om dette var en date. "Kjæresten din?" Amanda skrev hurtig på en liten notatblokk. "Nei, ikke akkurat." Hun begynte å prate i munnen på han. "Så hvordan møttes dere?" Niall kremtet. "Unnskyld meg, men hun er ikke kjæresten min. Vi er på en date, så jeg hadde satt pris på om intervj uet kunne skje en annen gang."

 

*Niall's POV*
Reporteren og fotografen skjønte tegninga og gikk sin veg. Heldigvis. *Ditt Navn* satt ved siden av meg med et overrasket uttrykk. "Sorry hvis jeg virket litt sur altså, men ble bare irritert. Vil ikke at de skal komme og ødelegge kvelden." Jeg strøk den ene hånda mi over kinnet hennes. Vi bøyde oss mot hverandre, leppene våre var noen centimeter fra hverandre. "Hei folkens!" Louis stod foran oss. Vi trakk oss fra hverandre. Typisk at han skulle komme nå. "Klare til å reise?" Han blunket til meg. Hvis jeg hadde kunnet drepe med øynene mine, hadde ikke Louis pratet akkurat nå.. "Ja." Vi reiste oss opp. Jeg og *Ditt Navn* gikk leiende bort til bilen. Greit at vi ikke skulle si hade enda, men at hun skulle bli med tilbake igjen. Ingen av oss sa stort på tilbaketuren. Jeg satt og så bort på henne hele tiden, og noen ganger så hun tilbake. Det var kanskje litt klissete å tenke på det, men hun lyste opp dagene mine på alle mulige måter. Det gikk ikke an å være deperimert eller sur når hun var til stede. Hun var som min egen personlige sol.

 

Mer? Klarer dere 20 kommentarer? (rekorden er 19)
Som jeg har sagt før, koselig at dere kommenterer flere ganger;) Og takk for alle søte kommentarer jeg har fått fra starten av! Dere er verdens beste lesere, jeg kunne ikke ønsket meg noen bedre!:) Glad i dere! <3 

 



10.04.2012 | 21:43 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 21

Du merket at han tok et dypt pust før han åpnet munnen og sa ordene du aldri trodde du skulle høre. "Har du lyst til å gå ut med meg i kveld? På date?" Alt gikk i sakte film. Det var så vanskelig å tro at han spurte deg om dette. Hva skulle du svare han? Så klart likte du han jo, men var det dette du ville?

_________________

 

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* plasserte hånda på låret mitt. "Niall, jeg håper ikke du blir skuffet nå.." Hun stoppet opp litt og kremtet. Det gjorde vondt å se på henne, tårene vellet allerede opp i øynene mine. Hun kom til å si nei. "Men jeg sier ja." Det var som tid og sted stoppet opp inni meg. "Hva?" Hun smilte mot meg. "Jeg sier ja." Jeg måtte smile litt jeg også. Hun hadde fått meg til å tro at hun kom til å si nei. "Men da burde jeg kanskje reise hjem, så jeg får fikset meg." Fortsatte hun. Jeg ristet på hodet. "Ikke gå da. Jeg vil ikke være helt alene." Jeg sa det i en litt sutrende tone, noe som fikk henne til å stoppe opp litt. "Hva skal jeg liksom gå i da? Dette er ikke det fineste jeg har, og hva og hvor skal vi?" Så langt hadde jeg ikke tenkt enda, og jeg sa det som det var. "Kan jeg bli med da? Hvis jeg får skifte først?"

 

*Ditt Navn's POV*
Han var så ivrig at du ikke kunne si nei. "Greit da, Niall." Det kom et lite gledeshyl fra han, før han plutselig løp inn på soverommet. Det tok noen få minutter før han kom ut igjen, i helt andre klær. Pysjbuksa var byttet ut med en av de beige boksene hans og en hvit poloskjorte. Hele han tok pusten fra deg. "Klar?" Du nikket. "Men kan vi gå i stedet? Det er ikke så langt." Han synes det var greit, og snart var dere allerede utenfor bygget.
"Fryser du eller?" Han så ned på deg. "Litt." Han begynte å ta av seg jakka. "Her." Du dyttet den unna. "Neida, det er bare på fingrene." Setningen din ga han et lurt smil i ansiktet. Han stoppet opp og tok hendene sine inni dine. "Hjelper det?" Du smilte som svar. Dere stod sånn en stund før dere ble avbrutt av noen hylende jenter. "Se, det er Niall Horan!" De ropte og skrek. Det var så vidt de klarte å spørre om autograf og bilde. Det var litt komisk å se hvor forskjellige fansen dems kunne oppføre seg. Noen virket helt normale og rolige, og andre, sånn som denne gjengen, klikket det helt for. Å møte en av sine store idoler var ikke barnemat. Så fort jentene hadde fått det de ba om, unnskyldte han seg og kom tilbake til deg. "Har du fått tilbake varmen i hendene eller?" Spurte han tullete. Du trakk på skuldrene. "Både og." Dere fortsatte nedover gatene. Niall så bort på deg med jevne mellomrom. Uten å si noe, tok han tak i hånda og flettet fingrene sine med dine. Du så bort på han og smilte. Han var bare så herlig.

 

*Niall?s POV*
Jeg tviler på at jeg noen gang kom til å bli så lykkelig igjen som jeg var når jeg var sammen med *Ditt Navn*. Hun låste opp inngangsdøra til leiligheten. Den var ganske enkelt innredet, men pen. "Alice!" *Ditt Navn* ropte ganske høyt. Jeg ble litt flau over å tenke på at det var noen andre her. Jeg ble mildt sagt overrasket da det kom løpende en liten katt. "Hei Alice, vi har besøk." *Ditt Navn* løftet henne opp og klappet henne litt. "Kommer du?" Hun så spørrende på meg, mens hun begynte å gå. Vi kom snart inn på et lite kjøkken. Hun slapp ned Alice og fant frem litt mat til henne. Katten kastet seg fort over det, og *Ditt Navn* flyttet oppmerksomheten tilbake til meg. "Så, kan du ikke si hva vi skal?" Hun stod midt på golvet med den ene hånda på hofta. "Det er ikke noe stort, du behøver liksom ikke ta på deg en kjole eller noe. Tenkte vi skulle avslutte det hele hjemme hos meg. Men hva som skjer før det er hemmelig." *Ditt Navn* gikk for å skifte, og jeg satt igjen på kjøkkenet sammen med katten. Jeg kunne høre at hun hørte på litt lav musikk. Ikke 100 % sikker på hva det var, men det hørtes helt ok ut. Etter rundt en halvtime kom hun inn på kjøkkenet igjen. "Sorry for at det tok litt lang tid." Jeg målte henne fra topp til tå, og fikk nesten ikke fram et eneste ord.

 

Mer? Får dere til 10 kommentarer +/- før klokka halv 11, blir det en del til;)
Btw, for dere som ikke har sett det enda, les innlegget under (svar på spørsmålene deres) 

 

 





09.04.2012 | 01:21 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 20

Så klart det kunne bli mer mellom dere, man han hadde jo såpass mange andre å velg mellom. Han kunne få så å si hvem han ville. Sjansen for at han valgte deg var liten. Filmen begynte og du satte deg til rette i armkroken hans igjen. Han så ned på deg, smilende. Dette var noe du godt kunne vende deg til!

______________

 

 

Filmen var ferdig, og du holdt på å sovne. "Trøtt eller?" Niall dro den ene hånda gjennom håret sitt. "Litt." Du blunket hardt for å prøve å våkne litt, men det funket ikke så bra. "Kom her." Han dro deg med inn på et rom. "Bare legg deg her du, og sov." Niall ga deg en nattaklem før han gikk ut av rommet igjen. Sliten og utmattet la du deg ned under dyna, og det tok ikke lange tida før du sovnet. Drømmen din skulle du heller ikke klage på. Niall var der, og alt virket perfekt.
"God Morgen." Niall lå i andre enden av dobbeltsenga. "Hei." Den litt hese morgenstemmen hans var bare helt nydelig. Det ble litt stille mellom dere. Du kom til å tenke på at hadde det vært noen andre enn Niall som hadde lagt seg i samme dobbeltseng som deg, ville du nok flippet ut. Men på mange måter var Niall mer enn bare en du kjente, eller gutten du likte. Først og fremst var dere venner, og han betydde mye for deg. "Blir du her i dag eller?" Han endret stillingen han lå i, så nå såg han deg rett i ansiktet. "Hvis jeg får lov så." Han nikket, det virket ikke som han hadde noe imot å være med deg. Du tuslet etter hvert inn på badet der du fikset opp litt med sminken din, børstet gjennom håret og rettet litt på klærne. Niall var allerede ferdig da du kom ut igjen. "Du bruker veldig lang tid vet du." Han gikk foran deg ut på kjøkkenet. "Jeg brukte jo ikke lang tid nå da." Han snudde seg og så på deg med et forvirret uttrykk. "Ikke i forhold til vanlig. Men jeg er jente da." Du brukte ofte det som en undskyldning. men på mange måter var det faktisk ofte sant også. De fleste jenter bruke mer tid enn gutter på å fikse seg.

 

 

*Niall's POV*
Jeg så inn i de fantastiske øynene hennes. Vi satt i stua og spiset frokost. Siden ingen av oss var så ekstremt flinke til å lage mat, i alle fall ikke når vi var trøtte, ble det noen brødskiver og litt pålegg. Ikke noe stort, men bedre enn ingenting. "Så, hva vil du gjøre i dag?" Jeg fortsatte å se henne inn i øynene. De var til å bli fortapt i. "Vet ikke jeg, vi kan jo bare henge rundt her." Jeg nikket. Skulle jeg ta mot til meg å spørre henne? Hun sa jo at hun likte meg, som mer enn en venn også. Det er verdt å ta sjansen, men jeg ville ikke risikere å få avslag på stedet heller. Jeg åpnet munnen for å stille spørsmålet, men ble avbrutt av *Ditt Navn*.

 

 

**Ditt Navn*'s POV*
"Vi kan jo se enda en film." Du så opp fra maten din, og inn i øynene til Niall. Du kunne se et snev av skuffelse, men ante ikke hvorfor. "Er det noe eller?" Han hevet øyenbrynene. "Nei da. Vi kan godt se en film." Dere gikk inn på kjøkkenet igjen og satte fra dere tallerknene. I sofaen ble du sittende i armkroken hans igjen, mens dere så på en skikkelig gråtefilm. Heldigvis var han av den typen som kunne gråte når han så film, så du var ikke den eneste som satt med tårer i øynene. "Niall, hva var det egentlig som hadde skjedd før i dag? Da vi spiste?" Du ville ikke slutte å spørre han om det før du fikk et skikkelig svar. "Ehm.. bare glem det." Han rødmet litt. "Nei, jeg vil virkelig vite det." Han begynte å bite seg på underleppa igjen. "Niall, please?" Du merket at han tok et dypt pust før han åpnet munnen og sa ordene du aldri trodde du skulle høre. "Har du lyst til å gå ut med meg i kveld? På date?" Alt gikk i sakte film. Det var så vanskelig å tro at han spurte deg om dette. Hva skulle du svare han? Så klart likte du han jo, men var det dette du ville?

 

Mer?

 


06.04.2012 | 22:33 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 19

"Louis og Liam vet det." Du nikket. Det var egentlig ganske opplagt at det var derfor de hadde gjort det, men du hadde ikke tenkt så langt. Dere satte dere tilbake i samme stilling og så på filmen. Jo lenger inn i filmen dere kom, jo søvnigere ble du. Det tok ikke lang tid før du halvsov i armkroken til Niall.

______________

 

 

Du våknet skikkelig til, du lå fortsatt i armkroken til Niall. Han satt å tittet ned på deg. Filmen var for lengst ferdig. "Har du ventet lenge på at jeg skulle våkne?" Han skar en grimase. "En liten stund." Du satte deg opp. "Du kunne ha vekt meg da. Sikkert ikke så digg i lengden." Han ristet på hodet. "Du er så søt når du sover." Han rødmet skikkelig. "Du er rar, Niall!" Du slo lekent til han med en pute som lå i sofaen. Ansiktsuttrykket hans avslørte at han ikke hadde forventet det, og fikk deg til å le. "Ok, du kommer så til å få igjen!" Han tok puta bak ryggen sin og slo tilbake. Snart var dere midt i en stor putekrig. Han slo deg midt i ansiktet. "Niall!" Han snudde seg, klar til å løpe. Før han rakk det hoppet du opp på ryggen hans. "Du kommer så til å få svi!" Du dunket puta i bakhodet på han. Han tok armene sine under beina dine, så du ikke skulle dette ned fra ryggen hans. "Hvis det er alt du har, så tviler jeg på det. Sorry." Han lo så han nesten knakk sammen. Du kom deg ned igjen på gulvet. Han satte seg ned i sofaen igjen, fortsatt i latter. "Du, vil du bli med å snakke med guttene?" Han ble plutselig veldig alvorlig. "Sikkert." Sammen stakk dere til leiligheten til Harry og Louis, der resten allerede var samlet. Du hilste på dem, første gang du møtte dem hadde det bare blitt et kort hei. "Og dette er Marte." Niall pekte på ei jente som satt i sofaen sammen med Zayn. "Dama til Zayn." Hun reiste seg opp, kom bort til deg og hilste pent. Du låste fast blikket i de pene, nøttebrune øynene hennes. Dere satte dere ned i sofaen og begynte å prate. Marte hadde vært sammen med Zayn i noen måneder nå, og de virket helt perfekte for hverandre. Dette var en gjeng jeg godt kunne henge mer med.

 

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* og Marte hadde satt seg ned i sofaen å prate. Det virket som hun passet ganske bra inn allerede. Louis og Liam sendte meg stadig blikk fra der de satt. Jeg satte meg ned ved siden av *Ditt Navn*. Når hun merket det, snudde hun seg og smilte det varme, nydelige smilet. Hvordan kunne jeg være så heldig at jeg fikk ha henne som venn? I alle fall etter at jeg bare stakk av. Og hun likte meg også. Kanskje det faktisk var håp for at det kunne bli noe mer mellom oss også. Jeg burde ikke håpe på for mye, men håp skulle jeg ha uansett. De fortsatte å prat ganske lenge. Harry kom og satte seg ned ved siden av meg, så jeg fikk noen å prate med. "Er dere sammen?" Han hvisket meg i øret så ikke *Ditt Navn* skulle høre noe. "Nei." Det virket ikke som Harry trodde på meg. "Det er sant!" Stemmen min steg så alle i rommet kunne høre det. *Ditt Navn* snudde seg nysgjerrig. "Hva er sant?" Hun så på meg med de nydelige øynene sine. "Kan si det etterpå." Hun nikket før hun og Marte begynte å prate igjen. Dette var ikke noe jeg ville si høyt sånn at alle hørte det.

 

 

**Ditt Navn*'s POV*
"Hva var det Harry sa til deg?" Du og Niall hadde gått tilbake til leiligheten hans etter en stund. Dere ville se en ny film, men ingen av de andre ville bli med. Niall satte på en av yndlingsfilmene sine, en skrekkfilm. "Han spurte om vi var sammen, og når jeg sa nei trodde han ikke på meg." Han satte seg ned ved siden av deg. "Ok." det virket så rart at Harry skulle spørre om noe sånt. Du og Niall var bare venner. Han likte jo deg, du likte jo han. Så klart det kunne bli mer mellom dere, man han hadde jo såpass mange andre å velg mellom. Han kunne få så å si hvem han ville. Sjansen for at han valgte deg var liten. Filmen begynte og du satte deg til rette i armkroken hans igjen. Han så ned på deg, smilende. Dette var noe du godt kunne vende deg til!

 

Mer?


 


06.04.2012 | 13:59 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 18

Uansett hva det var, følte du at det var din skyld. At du ikke hadde stoppet han. Selv om du ikke hadde forstått at det ble et kyss før han hadde trykt leppene sine mot dine. Han hadde ikke akkurat gitt noen tydelige tegn på at han skulle kysse deg. Men en ting var sikkert. Du ville ikke gi deg uten å prøve å få fikset opp igjen alt først.

 ________________

 

 

2 uker senere


Den mest geniale plan! Du hadde helt glemt å levere jakka til Niall, så du tok den under armen og fikk tak i en drosje. Du sa adressen og lente deg tilbake i setet. Dette måtte bare fungere. Niall hadde ikke en eneste sjanse til å unngå deg nå, hvis han ikke var borte da. Det tok heldigvis ikke så lang tid. Snart stod du utenfor det store bygget. Du hadde en stor klump i magen. Hva om han ikke var hjemme, eller slengte døra i ansiktet på deg når han åpnet? Du prøvde å riste bort de negative tankene. Du kom ikke til å forlate stedet før dere hadde fått fikset opp i alt sammen.

 

*Niall?s POV*
Det banket på døra, så jeg gikk for å åpne. Sikkert bare en av guttene. Det som møtte meg når jeg åpnet gjorde så jeg ikke klarte å reagere med en gang. *Ditt Navn* var den jeg minst hadde ventet å se. I alle fall nå. Hun hadde prøvd å kontakte meg flere ganger de siste ukene, men jeg trodde at hun nå hadde gitt opp. Hun smilte forsiktig. "Hei. Kan jeg komme inn?" Jeg slapp henne forbi meg og lukket døra. Vi satte oss ned i sofaen. "Her forresten." Hun ga meg jakka mi. Den som hun hadde lånt andre gangen vi møttes. Ja, jeg hadde telling på hvor mange ganger jeg hadde møtt henne. "Takk" var alt jeg klarte å få fram. Vi satt bare å så på hverandre helt til hun brøyt stillheten. "Hvorfor har du unngått meg siden tirsdag?" Hun så litt såret ut. "Jeg vet ikke helt. Jeg var redd.." Det skulle egentlig være med mer på setningen, men jeg klarte ikke si alt. "Niall, hvorfor kysset du meg?" Det begynte nesten å gå litt rundt. Jeg ville fortelle henne absolutt alt, men jeg burde ikke. "Niall?" Hun ventet på svar. "Altså, jeg liker deg. Selv om jeg ikke kjenner deg så godt. Derfor." Det virket som hun ble ganske overrasket. "Seriøst? Altså sånn liker-liker?" Jeg nikket. "Skal jeg fortelle deg noe?" Hun fikk et litt fårete smil i ansiktet. Jeg nikket en gang til. "Jeg liker deg også." Alt stoppet opp. Hadde hun virkelig sagt det, eller drømte jeg? Jeg kløp meg i armen, men det endte bare med at jeg fikk vondt. "Hva?" Det hele var ganske uvirkelig. "Jeg liker-liker deg også" Det var litt morsomt at hun så det på den måten. "Hva om vi starter på nytt?" Hun holdt fram hånda si, og jeg tok tak i den. "Må vi begynne så på nytt?" Jeg skar en grimase til henne. "Nei da, jeg bare tuller. Skal vi finne på noe i dag?"

 

**Ditt Navn*?s POV*
"Jeg har fri både hele helga." Det var fredag i dag. "Ja! Men hva?" Niall så på deg. "Vi kan jo bare se en film da." Det først forslaget ditt falt tydelig i smak hos Niall. Før du visste ordet av det hadde han løpt inn på kjøkkenet og begynt å helle litt godteri i noen boller. ?Sånn.? Dere slo på tv-en og ble sittende og se på en tilfeldig film på en av kanalene. Han la den ene armen sin rundt deg, og du hvilte hodet mot skulderen hans. "YO IRISH BOY!" Guttene stod i døråpninga inn til stua, og du og Niall trakk dere litt fra hverandre. "Oi, jeg tror vi avbrøyt noe her." Zayn smilte, men var overrasket. "La oss gå." Du la merke til at Liam og Louis blunket til Niall og ga hverandre en high-five. Så fort de hadde lukket døra så du bort på Niall igjen. "Hva var alt det der om?" Niall beit seg litt i underleppa. "Louis og Liam vet det." Du nikket. Det var egentlig ganske opplagt at det var derfor de hadde gjort det, men du hadde ikke tenkt så langt. Dere satte dere tilbake i samme stilling og så på filmen. Jo lenger inn i filmen dere kom, jo søvnigere ble du. Det tok ikke lang tid før du halvsov i armkroken til Niall.

 

Mer?


06.04.2012 | 13:13 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 17

Forlot henne midt på gata i London. Snudde meg og gikk fra det triste blikket hennes. Jeg klarte det bare ikke. Hun betydde allerede for mye for meg til at jeg orket å høre hele "vi kan bare være venner"-samtalen. Hun ropte navnet mitt en gang til, men jeg stengte all lyden ute. Jeg ville bare bort herfra.

______________

 

 

Du stod midt i en gate i London. Som en idiot. Henrik og Taylor stod noen meter bak deg, de ventet nok på en reaksjon. Du snudde deg langsomt og gikk tilbake til dem. "Hva var det der?" Henrik så etter Niall der han bevegde seg bort fra dere. "Ikke nå." Du dyttet deg forbi dem og sprang inn i en tilfeldig butikk. Det å stikke av fra de andre var ikke så lurt, men du klarte ikke forklare Henrik hva som hadde skjedd. Hele saken virket så barnslig. Men det var ikke du som hadde stukket av. Det var Niall. Og nå nektet han å prate med deg. Du ville jo ordne opp i alt sammen, men det ville tydeligvis ikke han. Selv etter kun en dag savnet du han. Dere skulle liksom bli kjent, og det hele hadde endt med at han kysset deg. Og stakk av. Ikke akkurat det beste forsøket.

 

**Niall?s POV*
"Herregud!" Jeg sparket til noen småsteiner som lå på bakken. Selv når jeg fikk en sjanse til å fikse opp alt, rotet jeg det til. Selv etter kun en dag savnet jeg henne. Det fine, blanke håret, det søte smilet og de nydelige øynene. Personen som hadde hjemsøkt tankene mine siden fredag. Etter noen dager hadde hun tatt kontroll over alle tankene mine. Jeg måtte til slutt ta mot til meg. Måtte prate med henne. Akkurat nå var jeg ikke klar for det, alt kom så overraskende på meg. Sjansen for å møte dem i gatene var så liten som det går an, men likevel hadde det skjedd. Hvordan skal jeg forklare henne alt? "Jeg har tenkt på deg helt siden fredag, og jeg tror jeg liker deg. Det var derfor jeg kysset deg." Det var ikke akkurat meg. Hadde det bare vært å spole tilbake tida hadde jeg ikke kysset henne enda. Jeg ville ventet. Det var jo tross alt ikke sikkert at hun likte meg. Jeg slo hånda inn i en av husveggene. Jeg var alt for sint på meg selv til å tenke over smertene jeg fikk. ?Niall! Ro deg ned!? Liam stod ved siden av meg. Han la hånda på skulderen min. Han prøvde å få meg til å roe meg. "Hva er det som har skjedd?" Jeg stirret på han med tårer i øyenkroken. De kom både på grunn av sinnet og fordi jeg ikke ville at det skulle være slik som dette. "Niall." Han la armene rundt meg i en kos. Jeg var alt for sint til å orke og dytte han unna. "Skal vi stikke hjem igjen?" Jeg nikket. Denne dagen hadde blitt alt jeg ønsket at den ikke skulle bli.

 

**Ditt Navn*?s POV*
Du hadde funnet igjen Henrik og Taylor. Siden du var både utslitt og lei deg kjørte Henrik deg hjem. Ingen av dem ble med deg inn, bare satte deg av ved bygningen. "Hade da." Du vinket forsiktig til dem. Hver bevegelse gjord vondt, som om du bare skulle dette sammen hvert sekund. "Kan ikke nå, guttene venter på meg." Setningen spilte på replay i hodet ditt. Hadde han ment det, eller hadde han sagt det for å slippe unna? Mente han virkelig at dere ikke skulle møtes mer, eller prate? Det såret, selv om han ikke hadde sagt det direkte. Handlingene hans tydet på at det var sånn det var. Stikk motsatt av det du ville det skulle være. Det å se han, tilfeldig, midt i London hadde tatt pusten fra deg. Han ble bare enda kjekkere hver gang du så han. De blåe øynene hans hadde vært rettet på deg, men vennligheten som en gang hadde vært i stemmen hans var der ikke lenger. Uansett hva det var, følte du at det var din skyld. At du ikke hadde stoppet han. Selv om du ikke hadde forstått at det ble et kyss før han hadde trykt leppene sine mot dine. Han hadde ikke akkurat gitt noen tydelige tegn på at han skulle kysse deg. Men en ting var sikkert. Du ville ikke gi deg uten å prøve å få fikset opp igjen alt først.

 

Mer?

 



06.04.2012 | 12:40 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 16

Men kanskje han ikke var en av de guttene likevel. Kanskje det bare var du som trodde det. Du kjente han ikke så godt som du skulle ha det til. Taylor ventet på en fortsettelse mens hun fortsatte å lakke neglene sine. Du prøvde å konsentrere deg da det streifet tankene dine. Uansett hva det var, virket det hele ganske enkelt og greit. Du var nok rett og slett ikke bra nok for Niall.

________________

 

 

*Niall's POV*
Vi gikk rundt i Londons gater. Med jevne mellomrom kom det fans og directioners bort, de spurte både etter bilder og autografer. Selv hvor my jeg prøvde, hjalp det ikke. *Ditt Navn* var alt jeg klarte å tenke på. Hun ble kanskje skjøvet litt lenger bak når folk kom bort, siden jeg prøvde å oppføre meg normalt, men det ble bare verre. Alle jentene hadde noe som minnet meg om henne. Den ene hadde samme hårfarge, en hadde samme genser. Jeg følte meg helt fortapt. Jeg burde ikke ha kysset henne. Ikke enda i alle fall. Meldinga hun hadde sent meg gjorde ikke ting bedre. *Møtes i morgen?* Det var garantert for å fortell meg det jeg allerede visste. At hun ikke ville ha meg, ikke på den måten. Harry dyttet til meg i sida. "Hva er det som skjer?" De andre var litt lenger bak enn oss, så han forventet sikkert en forklaring. "Ingenting." Han hadde hatt armen på skulderen min, men jeg vred meg løs fra grepet og gikk enda fortere. Snart hadde jeg klart å gå fra guttene, og de var ikke å se noen steder.

 

**Ditt Navn*'s POV*
"Skal vi gå ut en tur eller?" Taylor satt og så ut av vinduet. Hun var rastløs. "Ok, hvor skal vi stikke?" Hun behøvde ikke gi deg mer enn et blikk før du forstod hvor hun mente. "Vi kan ta en taxi inn til sentrum, hvis ikke Henrik kommer og henter oss da." Taylor små ertet deg for at du og Henrik hang sammen hele tiden. "Jeg kan spørre." Du geipet til henne før du sendte han en melding. Det ville bli deilig å gjøre enda mer så du fikk mindre tid til å tenke på Niall.

"Klare jenter?" Du og Taylor satte dere inn i bilen. "Ja, kjør i vei." Det var ganske så mye trafikk, så det gikk ikke så veldig fort. Taylor og Henrik pratet om hvor i London dere skulle, hvilke butikker dere skulle innom og slike ting. Du fulgte halvveis med. Du prøvde så godt du kunne og ikke å tenke på Niall, men det gikk ikke så bra som du ønsket det. Til slutt halvsov du i bilen, og da virket det som om trafikken løsnet litt. De andre var plutselig på vei ut av bilen. Dere gikk ganske langt nedover gata. Det tok litt tid før du så at det var han. Niall. Han stod alene borte ved en butikk. Henrik og Taylor så i samme retning som deg. "Hva ser du på?" Henrik stod og holdt armen over skuldrene dine. "Niall." Du pekte beskjedent i retning av han. "Skal vi stikke bort eller?" Henrik var allerede på vei bort. Han visste fortsatt ikke hva som hadde skjedd.

 

*Niall's POV*
"Hei!" Jeg tittet opp og så rett i ansiktet på Henrik. "Hei." svarte jeg skeptisk. Hvorfor kom han bort til meg? Jeg så over skulderen hans og så det nydelige ansiktet til *Ditt Navn*. Det stakk dypt inni meg. Hadde hun sendt han over hit for å si det til meg? "Hvor er de andre guttene?" Nå var det han som så over skulderen min. "Vet ikke helt. Gikk fra dem." Jeg så at *Ditt Navn* og ei jente kom mot oss. "Men jeg må stikke nå. Snakkes sikkert senere." Før de rakk å komme helt bort til der vi stod, gikk jeg. Uten å vente på svar fra Henrik. "Niall!" Stemma til *Ditt Navn* var som et slag i magen. Jeg snudde meg, ufrivillig. Det å se på henne gjorde bare alt sammen verre. "Vi må prate." De ordene jeg minst ville høre kom ut av munnen min. Før jeg visste hva jeg skulle svare, kom ordene ut av munnen min. "Kan ikke nå, guttene venter på meg." Så snudde jeg på hælene og gikk. Forlot henne midt på gata i London. Snudde meg og gikk fra det triste blikket hennes. Jeg klarte det bare ikke. Hun betydde allerede for mye for meg til at jeg orket å høre hele "vi kan bare være venner"-samtalen. Hun ropte navnet mitt en gang til, men jeg stengte all lyden ute. Jeg ville bare bort herfra.

 

Mer? Blir et lite mini maraton nå:) Legget ut til og med del 18, hvis alt går som det skal med blogg.no;)

 



06.04.2012 | 10:42 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 15

*Møtes i morgen?* Du sendte meldinga før du fikk tenkt mer over det. Tenkte du for mye kom det til å ende med en melding på flere sider. Ikke så aktuelt i denne saken. Du sovnet fort der du lå i senga, uten å fjerne sminke eller skifte. Du følte deg helt tom innvendig, og det å få komme litt bort var en befrielse. 

________________

 

 

Det å gå på skolen fristet ikke så mye, selv om du burde. Niall hadde ikke svart deg og du hadde en ekkel følelse i magen. Han hadde aldri brukt så lang tid på å svare deg før. For alt du visste kan han ha kysset deg ved et ?uhell?, og var nå redd for at du trodde det var mer i det. Han kunne jo bare ha sovnet og ikke våknet enda. Selv hvor gjerne du vill tro på det, klarte du det ikke. Kanskje du ikke kjente Niall så godt, men han virket ikke som den type gutt. Du tok opp mobilen og prøvde å ringe han, ingen svarte. Til slutt bestemte du deg for å gå på skolen. Da fikk du noe annet å tenke på. Helt til du kommer hjem.

 

*Niall?s POV*
Jeg så ned på mobilen min. *Pizzajenta* stod det på displayet. Hadde jeg ikke vært så deprimert, ville jeg definitivt smilt. Jeg valgte og ikke å ta den. Hun skulle sikkert bare si at hun ikke likte meg på den måten. Som om det var noe nytt. Jeg dunket hodet i veggen. Hvorfor gjorde jeg det? Jeg kjente henne ikke skikkelig ennå, ikke så godt, også kysset jeg henne? Jeg bare måtte ødelegge for meg selv. Det kom et lavt dunk fra døra, og jeg så opp. Louis stod midt på golvet. ?Hei.? Jeg ga han et nikk. ?Går det bra eller? Guttene er bekymret for deg.? Han satte seg ned ved siden av deg på senga. ?Nei.? Det tok litt tid før jeg fortsatte. ?Tror du vi kan finne på noe i dag? Vil gjerne tenke på noe annet.? Det virket som Louis forstod meg. Tre sekunder etterpå dro han meg med seg ned til de andre. Selv om jeg ikke deltok i samtalen denne gangen heller, fulgte jeg i alle fall med.

 

**Ditt Navn*?s POV*
Mattelæreren hadde et langt foredrag for dere. Om hva var du ikke helt sikker på. Du klarte ikke fokusere på hva som ble skrevet på tavla. Mobilen ble sjekket stadig, like skuffende hver gang. Han svarte deg ikke. Taylor satt ved siden av deg, hun klarte å følge med. Dere hadde ikke fått pratet så mye før skolen, så dere måtte ta igjen alt etter. ?Kan ikke du komme til meg ett skolen?? Du hvisket til henne så ingen andre kunne høre det. ?Ja.? Hun ga deg et kjapt smil før hun vendte oppmerksomheten til tavla igjen. Før du rakk å gjøre stort annet, ringte det ut. Endelig var skoledagen ferdig.

?Så, hva har skjedd mellom dere?? Hun prøve å forstå mest mulig av hele den deg og Niall tingen. Dere satt på kjøkkenet og hun lakket neglene dine. ?Jo, vi har jo møtt hverandre noen ganger. Og i går, da vi stod utenfor, kysset han meg.? Det kom et lite hvin fra henne. ?Kysset Niall Horan fra One Direction deg?? Det var tydelig at hun var mest opptatt av hvem han var. Du kunne ikke bli sur på henne for det, hun hadde ingen aning om hvor herlig han var i virkeligheten. ?Ja. Og nå nekter han å ta telefonen når jeg ringer, han svarer ikke på meldinger, og etter at det skjedde bare stakk han.? Det gjorde litt vondt å si det høyt. Han hadde virket så annerledes enn andre gutter. Som en av dem som ikke leker med følelsene dine. Den typen gutt man vil bli kjent med. Det virket helt motstridende i forhold til tankene dine at han bare skulle stikke av. Og i alle fall at han ikke svarte deg på meldinger. Men kanskje han ikke var en av de guttene likevel. Kanskje det bare var du som trodde det. Du kjente han ikke så godt som du skulle ha det til. Taylor ventet på en fortsettelse mens hun fortsatte å lakke neglene sine. Du prøvde å konsentrere deg da det streifet tankene dine. Uansett hva det var, virket det hele ganske enkelt og greit. Du var nok rett og slett ikke bra nok for Niall.

 

Mer? Sorry for at det ikke ble maraton i går, blogg.no måtte jo selvfølgelig klikke..

 

 


05.04.2012 | 17:51 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 14

Louis hevet øyenbrynene, et tegn på at han fulgte med på samtalen, og Niall rødmet. "Ehm.. Jo.." Han beit seg litt i underleppa. "Jeg ville få tak i deg, men hadde jo ikke nummeret ditt." Han så ned på skoa sine. "Du kunne bare spurt da." Du dultet han litt i armen. Hvis det fortsatte sånn, kom det til å bli en koselig kveld.

_______________

 

 

Dere satt ved siden av hverandre i sofaen I leiligheten hans. Han hadde satt på Love Actually, men ingen av dere fulgte med på den. Dere stilte hverandre spørsmål, fra så enkle som "Hva er favoritt dyret ditt?" til litt mer kompliserte spørsmål. Du koste deg sammen med han. Ingenting behøvde å bli overdrevet, det virket så naturlig å prate med Niall. Du klarte ikke la være å legge merke til hver gang han smilte. Han hadde verdens søteste smil. Dere satt ganske nærme hverandre, selv om det fortsatt var litt avstand. Du hadde vel fått et litt merkelig blikk fra han hvis du satt deg nærmere, og du var redd for at han skulle trekke seg unna. Han bøyd seg frem og grep kontrollen til tv-en og dvd-spilleren. "Greit at jeg slår av? Vi følger jo ikke akkurat med uansett." "Ja." Du smilte mens du sa det. "Oi, er klokka så mye?" Du stirret på klokka som hang på veggen. Dere hadde sittet og pratet en del før dere satte på filmen også, så klokka nærmet seg elleve. "Jeg tror jeg burde stikke, skole i morgen." Du reiste deg og gikk ut i gangen. Niall fulgte etter deg, ikke like blid som da du kom. "Jeg blir med deg bort" Du hadde fått på deg jakka og Niall ventet på et svar. "Ok." Dere gikk ned til utgangen, det føltes ut som det tok 2 sekunder. Louis og bilen var allerede klare, og dere satte dere inn. Bilturen virket ekstremt kort den også.
"Så, ser deg senere da." Det ble litt kleint mellom dere. Dere stod utenfor inngangen til leilighten din. Louis satt fortsatt i bilen utenfor. Ingen visste helt hva de skulle si. "Ja, absolutt!" Han kom bort til deg og skulle til å gi deg noe du trodde var en kos. Før du visste ordet av det bøyde han seg ned og plasserte leppene sine mot din ei et lite og forsiktig kyss. Han trakk seg ganske fort unna igjen. "Jeg burde stikke." Før du rakk å si noe var han borte.

 

*Niall?s POV*
Jeg sparket til dekket på bilen. ?\"Hvorfor skal jeg alltid være så jævlig dum?" Jeg åpnet døra og satte meg inn i bilen. "Hva skjer?" Louis så på meg med en bekymret mine. "Ingenting." Jeg dro hånda gjennom håret. Hvorfor hadde jeg kysset henne? Hvorfor? Jeg likte henne jo, det var klart. Men, hun likte sikkert ikke meg. Det er det som var problemet. At jeg hadde latt meg selv gjøre det. Hun kom sikkert aldri til å snakke med meg igjen. Det var kanskje barnslig at jeg bare stakk av på den måten, men jeg klarte ikke å se henne inn i øynene og høre henne si at hun ikke likte meg på den måten. Jeg orker ikke det en gang til. Og med henne var det annerledes. Selv om jeg hadde møtt henne fem ganger til sammen, betydde hun mye for meg. Jeg tenkte kun på henne, ikke på noe annet. Jeg likte henne. Kanskje ikke helt en forelskelse enda, men jeg likte henne definitivt. Louis dunket meg i sida. "Vi er tilbake." Jeg gikk ut av bilen og slengte igjen døra så hardt jeg kunne. "Niall, ro deg ned! Hva skjedde?" Han tok tak i armen min og jeg snudde meg. "Jeg kysset henne, ok?!" Han var tydelig overrasket over at jeg skrek. Jeg visst så godt at jeg ikke burde gjøre det mot han, men jeg var ikke annet enn sint. Sint på meg selv. Før han rakk å reagere gikk jeg fra han.

 

**Ditt Navn*?s POV*
Du satt på senga inne på rommet ditt. Alice strøk seg mot beinet ditt, som om hun skulle trøste deg. Han hadde bare gått, latt deg stå igjen forvirret og alene. Du la deg ned på senga, mest for å samle tankene. Han hadde kysset deg. Likte han deg, eller hadde det egentlig ikke vært planen hans? Det at han bare hadde gått ga deg tårer i øyekrokene. *Møtes i morgen?* Du sendte meldinga før du fikk tenkt mer over det. Tenkte du for mye kom det til å ende med en melding på flere sider. Ikke så aktuelt i denne saken. Du sovnet fort der du lå i senga, uten å fjerne sminke eller skifte. Du følte deg helt tom innvendig, og det å få komme litt bort var en befrielse. 

 

Mer? Maratonet begynner nå:) Legger ut hver halvtime eller når det har kommet noen kommentarer.

 



04.04.2012 | 23:18 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 13

Det fristet å ringe han, kun for å høre stemma hans igjen. Men det kom til å bli for merkelig. Du kjente han ikke så godt. Ikke enda i alle fall. *Gleder meg jeg også:) Snakkes i morgen x* Du la mobilen din ned på nattbordet og la hodet på puta. Det kom til å bli vanskelig og sove når du var så glad.

______________

 

Det første du tenkte på da du våknet tirsdag morgen, var at du skulle møt Niall senere. Det var nesten så du glemte å kle på deg, så borte var du. Heldigvis var det kortere dag på skolen enn de andre dagene, og du hadde heller ikke så mye lekser. Det og endelig få møte han skikkelig. Uten alt maset. Det virket fortsatt som en drøm. Eller kanskje mer et mareritt, siden du ville våkne og bli skuffet at det ikke hadde skjedd. Du åpnet det ene vinduet inn til rommet ditt og stod i åpningen en stund. Den småkjølige lufta slo mot deg. Selv om det var i juni og det snart var sommerferie, var det ikke så fryktelig varmt enda. Kvitrende fugler, bråkete biler og mennesker som pratet var det du kunne høre fra det åpne vinduet. Lyden av hjemmet ditt. Du la merke til at klokka begynt å bli ganske mye, så du fortet deg på badet for å fikse sminke og klær. Etter det ga du Alice litt mat og lagde noe til deg selv. En omelett; enkelt og greit. I hastverk kastet du på deg jakke og sko og tok sekken på ryggen. Skulle du rekke skolen måtte du forte deg!

 

*Niall's POV*
"Hva skal vi finne på i kveld?" Harry satt og klødde seg i hodet så krøllen danset rundt hodet på han. De andre kom opp med diverse ideer. Jeg hadde fortsatt ikke fortalt guttene at jeg skulle møte *Ditt Navn*. "Jeg blir ikke med i kveld." Jeg svelget hardt. Det føltes så merkelig og si noe sånt. "Hvorfor ikke?" Harry, Liam og Zayn så overrasket på meg. Louis, der i mot, var opptatt av å vite hvorfor. "Hva er det du skal?" Ansiktet hans lyste av iver. "Skal møte *Ditt Navn*." Bare det å høre eller si navnet hennes gjorde så jeg hadde lyst til å skrike. Det å ringe ned til jobben hennes og spørre etter henne virket kanskje litt sprøtt, men jeg måtte møte henne igjen. Bli bedre kjent med henne. Hun virket som drømmejenta, og jeg håpet at hun var det også. Det å håpe på for mye var kanskje noe jeg gjorde ofte, men med *Ditt Navn* var det annerledes. Hun var som noe jeg bare måtte ha. Ikke som penger, men som luft.

 

**Ditt Navn*'s POV*
Du stod på rommet ditt og tittet inn i skapet. *Hva skal vi finne på? Lurer på hva jeg skal ha på meg :p x* Det var ofte ikke et stort problem, men det ble det når du ikke visste hva du skulle. Niall hadde bare sagt at han skulle komme ved seks tiden, ikke hvor eller hva dere skulle. Ikke lenge etter ga mobilen din fra seg en liten lyd. *Bare noe vanlig, du behøver ikke pynte deg;) x* Noe positivt var at han svarte fort, da slapp du og vente så lenge. Du tok på deg noen jeans og en hvit t-skjorte. Utenpå den tok du på en svart cardigan. Du fikset litt på sminka di og flettet håret i èn stor flette.
Klokka var seks og det banket på døra. Du tok mobilen i lomma før du gikk for å åpne. Du fikk hakeslep da du åpnet. Niall stod utenfor i en rød t-skjorte og lyse bukser. Det var vanskelig og ikke å stirre. Han smilte. "Klar?" Han virket litt smånervøs, men han var ikke alene om å være det. "Ja." Du hang jakka over armen. Utenfor bygningen stod det en bil og ventet på dere. "Louis kjører oss, siden jeg ikke har lappen." Du nikket. "Hva skal vi egentlig?" Han snudde seg og så på deg. "Tenkte vi bare kunne stikke til meg og se en film eller noe, bli litt bedre kjent.? Han åpnet døra for deg. "Høres bra ut det." Du satte deg inn, og like etter satt han ved siden av deg. "Ok, Louis. Du kan kjøre nå." Louis satt og tittet på dere i speilet. Det var tydelig at han smilt, noe som gjorde hele situasjonen litt klein. "Forresten, hvorfor ringte du til jobben?" Du kom til å tenke på det der Niall satt med mobilen sin i hånda. Louis hevet øyenbrynene, et tegn på at han fulgte med på samtalen, og Niall rødmet. "Ehm.. Jo.." Han beit seg litt i underleppa. "Jeg ville få tak i deg, men hadde jo ikke nummeret ditt." Han så ned på skoa sine. "Du kunne bare spurt da." Du dultet han litt i armen. Hvis det fortsatte sånn, kom det til å bli en koselig kveld.

 

Mer? 10 kommentarer?

 

Btw, har bestemt meg for å fortsette og blogge! Takket være kommentarene deres og Hedda - tusen takk<3 Da slipper folk å spørre Nina om adressen min (intern gruppe humor)

 



03.04.2012 | 22:33 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 12

"Men jeg burde stikke nå, Henrik venter på meg nede i bilen." Jeg nikket til henne, ønsket at hun kunne bli lengre. "Hade da." Jeg ga henne en kos. Det var verre en forventet å se henne gå i motsatt retning av meg. Hvis jeg hadde fått det som jeg ville, hadde hun blitt med inn.

_______________

 

 

Henrik gliste som aldri før da du kom tilbake. "Hvordan gikk det?" Du himlet med øynene. "Greit." Han hadde fortventet noe mer enn det, det var tydelig på uttrykket i ansiktet hans. "Han spurte etter nummeret mitt." Du klart ikke la vær å glise like mye som Henrik. "Så bra! Du ga det vel til han?" Du nikket. "Men vi får komme oss tilbake, mange flere pizzaer å levere." Han blunket til deg i det han satte bilen i bevegelse.

Du nærmest datt inn døra. Du var mer sliten enn du hadde vært på lenge. Alice satt allerede på kjøkkenet og ventet på kveldsmaten sin. Du fortet deg å gi henne litt før du skiftet til pysj. Det ble til at du satt og så på tv mens du spiste. Et program avsluttet og et begynt. Alt skjedde foran øynene dine, men du enset det ikke. Du klarte bare å tenke på Niall. Til tider var det nesten så du glemt hva du skulle gjøre, for eksempel å spise. Det søte smilet hans når han hadde åpnet døra. Du fikk det ikke ut av hodet. Og kosen han hadde gitt deg når du stakk. Også luktet han så godt! Det ble et lite stopp i tankene dine da. Jakka. Du ga fra deg et lite sukk. Det var jo ikke akkurat planlagt at du skulle møt han når du var på jobb, så du hadde helt glemt jakka. Ikke fikk du sagt ifra til han uansett, siden du ikke hadde nummeret hans.

 

*Niall?s POV*
Guttene hadde gått igjen, så jeg satt alene i sofaen. Jeg plukket opp mobilen og begynte å taste på den, usikker på hva jeg skulle skrive. Uansett hva det ble til, virket det så kunstig. Som om jeg hadde øvd på å skrive det. Men det var jo faktisk det som var tilfellet også. Til slutt tastet jeg inn noe som ga mening, men ikke virket så planlagt heller, og sendte det. Fikk bare håpe på det beste ut av situasjonen.

 

**Ditt Navn*?s POV*
*Hei:) Lyst til å møtes i morgen? Niall x* Du måtte lese igjennom meldinga flere ganger før du virkelig forstod at det var sant. *Ja:) Når og hvor? x* Var det virkelig sant? Hjertet banket i halsen på deg. Det føltes så uvirkelig at han faktisk ville møte deg. Igjen. Etter noen minutter tikket det inn svar. *Klokka 6? Send adressen, så kommer jeg og henter deg:)* Du skrev adressen og sendte den. Det var helt utrolig. I morgen skulle du på nytt møte Niall. Sommerfuglene danset i magen på deg. Du gikk inn på badet og ordnet deg før du la deg under dyna. Da du sjekket mobilen på nytt, noe du kom til å gjøre ofte frem til du møtte han, hadde du fått en ny melding. Du smilte fra øre til øre da du åpnet den. *Ok, henter deg der:) Gleder meg allerede! x* Hjertet ditt slo så hardt det kunne. Det fristet å ringe han, kun for å høre stemma hans igjen. Men det kom til å bli for merkelig. Du kjente han ikke så godt. Ikke enda i alle fall. *Gleder meg jeg også:) Snakkes i morgen x* Du la mobilen din ned på nattbordet og la hodet på puta. Det kom til å bli vanskelig og sove når du var så glad.

 

Mer?

Sorry for 0 deler til nå, har vært borte;) 

 



02.04.2012 | 22:10 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 11

Du skiftet og fjernet sminka di. Det gikk kanskje sakte, men du fikk i alle fall gjort det. Da du var ferdig var du helt utmattet. Alice ventet allerede på deg, og lå sammenkrøket rett ved siden av puta di. Hun var virkelig en søt katt! Hun mjauet på deg, og håpet på enda mer kos. Du strøk henne et par ganger til før du hvilte hodet på puta. Utmattelsen tok så overhånd at du sovnet fort.

_____________

 

 

Du gikk ned trappene på skolen. Endelig ferdig med nok en skoledag. Da var det å reise hjem, gjør lekser, lage middag og så reise på jobb. Travel var et ord som beskrev dagene dine godt. Du spaserte nedover gaten på veien hjem. Halvveis møtt du på Henrik. Han kjørt deg resten av veien, og ble med deg inn. Der hang sammen så å si hele tiden. Han hjalp deg med leksene og å lage middag. Tida gikk kjempe fort, og før dere visste ordet av det, var det på tide å reise på jobb. Du tok på meg noen gode bukser og sko. Etterpå trakk du på deg jobb t-skjorta og en cardigan over.
"Her." Steffen, som hadde kontroll over stedet mesteparten av tida, ga deg noen pizzaesker og en adresse før dere ble sent ut igjen. "Og forresten, *Ditt Navn*. Jeg må prate med deg når du kommer tilbake." Du grøsset. Hadde han tenkt til å gi deg sparken eller noe? "Ok." Du fortet deg ut i bilen til Henrik uten å si noe mer. "Her er adressen." Du ga han lappen. Turen gikk fort, og ikke lenge etter var dere tilbake igjen. "*Ditt Navn*, kom hit litt!" Steffen stod borte ved kontoret. Sammen gikk dere inn der, du satt på motsatt side av pulten enn han. "Det er en gutt som har ringt hit og spurt etter deg i helga. Han heter Niall, sier det deg noe?" Det var som å få en bok i ansiktet. "Hva?" Du trodde ikke akkurat at han kom til å ringe hit for å få tak i deg. "Ja, det gjør det." Steffen nikket. "Han ringer sikkert i kveld også, han har prøvd å få tak i deg." Han ble heldigvis ikke sur da. Telefonen ringte, og han måtte gå og ta den. Enda en lapp ble plassert i hånda di, og du og Henrik reiste videre.

 

*Niall?s POV*
Guttene hadde kommet opp de også, etter hvert. Jeg og Liam satt og sendte hverandre hemmelige blikk hele tiden. Han hadde faktisk forstått meg mer enn jeg trodde han kom til å gjøre. De lot meg sitte i mine egne tanker mens de hadde en høylydt samtale. Det var koselig at de brydde seg, men jeg følte ikke for å fortelle noen av de andre om det. De kom nok til å støtte meg de også, men Liam var ikke av den typen som måtte si sin mening. Det å støtte noen var nok for han, selv om han kanskje var helt enig. Det banket på døra, og jeg gikk spent bort for å åpne.

 

**Ditt Navn*?s POV*
"Seriøst?" Henrik hadde stoppet bilen. "Her?" Han nikket. Du ble sendt ut av bilen med pizzaeskene i hendene. Du fant fort frem og banket på døra. Like etterpå åpnet Niall døra. "Hei!" Han tok imot pizzaeskene med en hånd. "Liam, kan du komme hit litt?" Liam kom like fort som han ble spurt. Niall ga han pizzaeskene før Liam gikk inn igjen. "Kan jeg spørre deg om noe?" Du nikket, selv om du var litt nervøs. "Kan jeg få nummeret ditt?" Det kom som et lite sjokk. "Jaja." Du smilte og han rakk deg mobilen sin. Du lagret det. "Men jeg burde stikke nå, Henrik venter på meg nede i bilen." Han nikket. "Hade da." Han ga deg en kos, og da han la armene rundt deg kunne du kjenne et stikk av lykke.

 

*Niall?s POV*
Hun ble bare nydeligere for hver gang jeg så henne. Hun tok rett og slett pusten fra meg. Jeg ropt på Liam, som kom og tok pizzaeskene fra meg. "Kan jeg spørre deg om noe?" Spurte jeg før jeg visste ordet av det. Hun nikket. "Kan jeg få nummeret ditt?" Jeg prøvde å virke rolig, men hjertet mitt slo i hundre. "Jaja." Hun tok i mot mobilen min og lagret det. "Men jeg burde stikke nå, Henrik venter på meg nede i bilen." Jeg nikket til henne, ønsket at hun kunne bli lengre. "Hade da." Jeg ga henne en kos. Det var verre en forventet å se henne gå i motsatt retning av meg. Hvis jeg hadde fått det som jeg ville, hadde hun blitt med inn.

 

 

 

Mer?

 

 

 


 


02.04.2012 | 17:03 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 10

Hadde satt pris på om dere stakk innom hverdagsbloggen min også: http://adirectionerslife.blogg.no/

 

Mens Henrik fullførte maten, satte du deg ved vinduet og tittet opp på månen og stjernene. Måten de lyste opp himmelen på. Det var et fantastisk syn. Henriks kremting fikk deg ut av tankene igjen. De siste dagene hadde du drømt deg bort flere ganger. Det begynte å bli litt flaut. "Hva tenker du på?" Henrik satte to asjetter på bordet. En til deg og en til han. Skulle du forklare ham alt sammen?

______________

 

 

"Du vet Niall?" Du klarte ikke helt tro at du fortalte Henrik dette. Ja, dere var bestevenner og du fortalte nesten alt til han. Men var dette noe du egentlig burde fortelle? Han nikket, et hint på at du skulle fortsette. "Jo altså, jeg klarer ikke slutte å tenke på han." Henrik gjorde ikke annet enn å smile. "Hva?" Du kjente at du ble varm i kinnene. "Ingenting. Bare litt merkelig å høre at du sier at du liker noen." Han mente det på en positiv måte. "Jeg sa ikke at jeg likte han!" Du merket at du rødmet enda sterkere. "Du sa det ikke, men det virker som du gjør det." Han lagde kyssetrut mot deg. "Gi deg, Henrik. Jeg kjenner han ikke en gang." Han lot seg ikke stoppe av det faktumet. "Hvem har sagt at dere ikke kan bli bedre kjent? Du vet hvor han bor." Du kastet en makaroni bit mot han. "Matkrig? Er ikke det litt barnslig?" Det hele ble veldig morsomt. Han begynt å kaste noen få biter i din retning også. "Forventer du at jeg bare skal reise til han og banke på døra som jeg kjente han skikkelig godt?" Du så dumt på han. "Ja, jeg tviler på at han ville hatt noe imot det. Med tanke på måten han ser på deg på, mener jeg." Setningen hans stoppet nesten hjertet som dunket i brystet ditt.

 

*Niall?s POV*
Liam satt der fortsatt, nektet å gå før jeg forklarte hva det var. Da fikk han vel bli her i natt da. "Liam, det er ingenting å forklare." Det var som han fikk en glimrende idé. "Har du møtt noen?" Jeg kjente at jeg ble nervøs når han spurte. "Ikke akkurat," begynte jeg men Liam avbrøyt. "Du ble sånn sist gang du likte noen noen også. Holdt deg mer for deg selv. Du kan prate med oss altså!" Det var du ikke i tvil om. Guttene var noen av de beste vennene du noen gang kom til å få, 100 % sikkert! "Hvem er det?" Han ga seg fortsatt ikke, selv nå som han visste hovedgrunnen. "Jeg driver ikke på med henne, så ikke tenk på den måten. Men *Ditt Navn* er det eneste jeg klarer å tenke på." Liam bare smilte. "Hun er hyggelig da! Og egentlig burde jeg skjønt det ut i fra måten du så på henne på. Det er ikke alle jentene som er så heldige." Det var litt flaut å prate om henne med Liam. Han hadde ikke sagt et eneste ord direkte til henne en gang. "Tror du jeg burde prate mer med henne?2 Det var kanskje dumt å spørre. For alt jeg visste kunne han jo svare nei.

 

**Ditt Navn*?s POV*
"Hvorfor ikke prøve? Du har jo ingenting å tape på det. Tenk om han liker deg også, men ikke tørr å gjøre noe med det?" Det var høyst usannsynelig, så du la diskusjonen dødt. Han takket for seg før han ga deg en klem og gikk. Du satt igjen alene på kjøkkenet. Du hadde Alice, som lå i det ene hjørnet og sov. En sofagris var det hun var. En sofagris utkledd som en katt. Du tok opp mobilen da du hørte meldingstona di. *Prøv, du har ingenting å tape!* Den var fra Henrik. Han prøve virkelig å muntre deg opp. Hadde du vært tøff nok hadde du reist til Niall og spurt om dere skulle finne på noe, men du var ikke den type jente. Egentlig var du litt sjenert av deg blant ukjente folk, men Niall hadde klart å bryte rett gjennom veggen. En vegg som hadde blitt bygd over flere år. Du bestemte deg for å legge deg, så du puttet utstyret dere hadde brukt inn i oppvaskmaskinen. Alice gned seg mot beinene dine, håpet på en godbit eller to. Du strøk litt på henne før du gikk inn på badet. Du skiftet og fjernet sminka di. Det gikk kanskje sakte, men du fikk i alle fall gjort det. Da du var ferdig var du helt utmattet. Alice ventet allerede på deg, og lå sammenkrøket rett ved siden av puta di. Hun var virkelig en søt katt! Hun mjauet på deg, og håpet på enda mer kos. Du strøk henne et par ganger til før du hvilte hodet på puta. Utmattelsen tok så overhånd at du sovnet fort.

 

Mer?Legger ut del 11 så fort som mulig (skriver den nå :) )

 



02.04.2012 | 16:21 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 9

Du prøvde virkelig å fokusere på filmen, men det gikk bare verre og verre. Niall var det eneste du klarte å tenke på, om du ville eller ikke. Det var som om alt annet hadde en slags tenkesperre. Klokka nærmet seg faretruende 16.00, da dere skulle kjøre Michelle hjem igjen. Det å bli helt alene i leiligheten ble sikkert ikke bedre for tankene dine.

______________

 

 

"Hade Michelle." Du ga henne en siste klem før du hjalp henne med bagasjen. Tanten din stod i døra og ventet. "Hade *Ditt Navn*" Du satte deg inn i bilen igjen, der Henrik satt og ventet. "Så, bare resten av kvelden så skole og jobb i morgen på deg da." Henrik elsket å erte deg for at du fortsatt gikk på skole, han var ferdig. "Ja, det er vel det." Du merket på kroppen at du var veldig sliten. Siden Michelle kom hadde det vært kjør i ett sett, men koselig var det. Øyelokkene dine gled lenger og lenger ned jo tyngre de ble. Ikke lenge etter at dere hadde reist fra Michelles hus, sovnet du.

 

*Niall?s POV*
Vanligvis ville jeg spist halve dagen. I dag hadde jeg nesten ikke rørt noen ting. Det var kun to dager siden jeg hadde møtt henne første gangen, og hun ga meg allerede sommerfugler i magen. De tok opp den plassen som til vanlig skrek etter mat. Det banket på døra, men jeg orket ikke gå og åpne den. Det var sikkert bare en av guttene, og hvis de virkelig måtte prate med meg fikk de heller ringe. Det banket på et par ganger til. Jeg reiste meg og gikk for å åpne, det var bedre enn å måtte høre på bankinga. "Går det bra eller?" Liam stod utenfor. Ansiktet hans hadde et bekymret drag. "Ja da." Jeg slang meg ned i sofaen igjen. Liam ble med inn og lukket døra. "Er det noe galt?" Det var jo hyggelig at de brydde seg, men så fort jeg ble litt rolig begynte de å spørre. "Nei." Det var ikke det riktige øyeblikket å fortelle det til Liam. Hadde du kjent *Ditt Navn* bedre, hadde det vært noe helt annet. Hva om guttene mente at du skulle glemme henne? Du regnet med at Liam kom til å støtte deg, uansett hva, men at han kanskje kom til å bli litt skeptisk til det hele. "Dude, vi merker at det er noe." Liam ville ikke gi seg. "Tenk om jeg ikke vil prate om det?" Jeg så at Liam reagerte på kommentaren min, men jeg var ikke klar for det. For å høre deres mening av saken. Før jeg fortalte noe til dem, måtte jeg bli bedre kjent med henne. Akkurat som i går, tok jeg opp mobilen og tastet inn det samme nummeret. Nå som jeg allerede hadde gjort det èn gang, var det ikke like skummelt.

 

**Ditt Navn*?s POV*
"Vi er fremme." Henrik ristet kraftig i deg. Du dunket hodet ved et uhell inn i bilvinduet. "Au!" Du så stygt bort på han. "Unnskyld." Han smilte uskyldig mot deg. Som om det var noe uskyldig ved den gutten. Henrik ble med deg inn og sammen lagde dere en liten middag. Det tok litt tid og kjøre frem og tilbake, så det var begynt å mørkne. Henrik gjorde mesteparten av jobben. Hvis du fortsatte som dette, ville du ikke overleve til slutt. Du tenkte stadig på Niall. "Minn meg på at jeg skal levere jakka til Niall i morgen da." Henrik så bort på deg som om han ikke forstod hva du pratet om. "Jeg fikk låne den når vi gikk tur med dem, og vi glemte den begge to." Han nikket sakte. "Vi kunne kjøre bort nå?" Det fristet veldig, men du følte at det ble litt merkelig. "Tenk om de ikke er hjemme da, eller at han er opptatt. Du følte det ble litt dumt og plutselig dukke opp hos han." Henrik så din side av saken også, så han la den dødt. Skjønte vel at det ikke var noe grunn til å diskutere med deg. Du var alltid veldig sta når det kom til å argumentere, selv om du ikke alltid hadde de beste argumentene. Mens Henrik fullførte maten, satte du deg ved vinduet og tittet opp på månen og stjernene. Måten de lyste opp himmelen på. Det var et fantastisk syn. Henriks kremting fikk deg ut av tankene igjen. De siste dagene hadde du drømt deg bort flere ganger. Det begynte å bli litt flaut. "Hva tenker du på?" Henrik satte to asjetter på bordet. En til deg og en til han. Skulle du forklare ham alt sammen?

 

Mer?

 



02.04.2012 | 15:41 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 8

Du trakk jakka til deg. Det virket kanskje merkelig, men du luktet på den. I samme øyeblikk angret du, han luktet sykt godt! Du dro inn lukta av han en gang til før du brettet den pent sammen og la den i den ene stolen. Du måtte bare huske å levere den tilbake til han. Du la deg under den småvarme dyna igjen og ventet på at du skulle sovne. 

_______________

 

 

Michelle hoppet opp i senga. "God morgen!" Du gned deg i øynene og satte deg opp. "Hei til deg også, Michelle." Du kastet en pute i retningen mot henne, men bommet. "Jeg har fikset frokost og sånn allerede." Hun smilte så stort at tennene hennes kom til syne. "Da får jeg vel stå opp jeg også da." Du gjespet høyt. "Ja, det synes jeg også!" Hun gikk ut av rommet med Alice i armene. Hun skulle gi henne litt mat. Du gikk inn på badet med armene fulle av klær. Du sminket deg lett, bare maskara, og tok på deg klærne.
"Hva skal vi gjøre i dag?" Det var allerede søndag, og Michelle skulle reise seinere på kvelden. "Henrik lurte på om vi ville bli med å finne på noe." Michelle nikket entusiastisk. "Ja, men hva?" Dere satt der som spørsmål begge to. Henrik hadde ikke sagt noe om hva dere skulle finne på til deg. "Jeg kan tekste og spørre." Du dro opp mobilen og tastet i vei. *Hva skal vi finne på i dag? Du kan btw komme bort nå:)* Michelle satt og tagg på neglene sine. "Hvor lenge har du egentlig kjent Henrik?" Det var ikke en av de typene spørsmål du måtte tenke på før du svarte. "Noen år, er egentlig ikke helt sikker på hvor lenge. Vi møtte hverandre lenge før vi ble skikkelig venner." Ditt første møte med Henrik hadde ikke vært så vellykket. Du hadde klart å søle drikke ut over hele ham. Det var jo også en måte å komme i kontakt på. Han hadde fortsatt en tendens til å erte deg for det. Han lot deg ikke slippe unna lett.

 

 

*Niall?s POV*
Vi hadde samlet oss hos Louis og Harry. De andre satt i en høylydt samtale. Jeg klarte fortsatt ikke tenke på noe annet enn *Ditt Navn*. Kom jeg noen sinne til å få se henne igjen? Guttene klarte å dra meg tilbake til virkeligheten da en av dem kastet et papirfly på meg. "Hva?" De lo alle sammen. "Du er litt borte.. Hva tenker du på?" Skulle jeg fortelle det til dem? Jeg nølte. De kom bare til å overreagere. Jeg kjente henne ikke engang. "Ingenting egentlig. Bare sliten." Dummeste unnskyldningen ever, men beste jeg kom på. De ga seg med det. Forstod sikkert at jeg ikke var interessert i å prate om det. "Jeg stikker jeg." De så etter meg da jeg gikk ut av leiligheten til Louis og Harry. Så fort jeg kom inn til meg selv, slang jeg meg ned på sofaen. Musikk ble satt på for å roe tankene, men det hjalp ikke stort.

 

 

**Ditt Navn*?s POV*
Michelle, Henrik og du satt i stua. Det ble til at dere hadde satt på en film når han kom, siden det ikke var stort annet å finne på. Han hadde valgt en blodig skrekkfilm. Selv klarte du ikke helt å følge med, i motsetningen til Michelle som skvatt hele tiden. Skrekkfilm var kanskje ikke den beste filmsjangeren for henne. Du tenkte på Niall, hva han drev med nå. Det irriterte deg at en du ikke kjente okkuperte hodet ditt på den måten. Det hadde aldri skjedd før, og når det først skulle skje måtte det jo være med en du ikke hadde en eneste sjanse på. Og en du mest sannsynlig ikke kom til å møte igjen. Et skrik som slapp ut av munnen til Michelle brakte deg tilbake til den egentlige verdenen akkurat i tide til å se at enda en person ble slaktet ned. Koselig. Henrik så på dette som morsom underholdning, og bedre ble det jo når Michelle reagerte på den måten. Du gikk på kjøkkenet og poppet litt popkorn. Det fristet med noe å spise, men siden de andre så på film passet det bedre med noe godteri-lignende. De andre ble ikke akkurat misfornøyde med valget ditt. Dere gomlet i dere alle sammen. Du prøvde virkelig å fokusere på filmen, men det gikk bare verre og verre. Niall var det eneste du klarte å tenke på, om du ville eller ikke. Det var som om alt annet hadde en slags tenkesperre. Klokka nærmet seg faretruende 16.00, da dere skulle kjøre Michelle hjem igjen. Det å bli helt alene i leiligheten ble sikkert ikke bedre for tankene dine.

 

 

Mer?

 

 


02.04.2012 | 15:11 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 7

*Niall's POV*
Jeg bare nikket, visste ikke helt hva jeg skulle svare. Spørsmålet jeg hadde tenkt til å stille henne var borte allerede. Hva var det nå igjen? Jeg fikk på følelsen at jeg kom til å angre på at jeg ikke fikk spurt. Hvorfor hadde jeg ikke peiling på. Harry kom gående tilbake mot oss med fire kopper på et lite brett. Han hadde visst allerede bestilt.
________________

 

 

Dere gikk tilbake mot leiligheten din i stillhet. Det var en liten stund siden dere hadde sagt hade til Niall og Harry. Michelle kom nå og da med litt tilfeldig fakta om dem. Du måtte le litt. Hun visste mer om dem enn hun visste om de nærmeste familiemedlemmene sine. Han var veldig dedikert. Harry hadde vært så grei at han hadde bestilt drikke til dere. Han hadde bestilt Nialls favoritt, du var usikker på hva det var men godt smakte det! Det var litt morsomt også, uansett hva en av dere sa begynte han å le. Du kunne fortsatt høre latteren hans inni hodet ditt. Perfeksjon.
Du låste opp døra og dere kom dere inn. "Hva skal vi gjøre resten av dagen?" Klokka var allerede halv fem. Hadde dere ikke møtt på guttene, ville du og Michelle vært her ved ti tiden. I stedet kom der når klokka var kvart på tolv. Shoppingturen hadde jo tatt tre timer, pluss at dere hadde pratet med Niall og Harry ganske lenge. Dere kastet dere ned i hver deres sofa og satte på tv-en. Det gikk ikke så mye interessant, men det var bedre enn ingenting. Begge to var ganske så slitne. "Jeg stikker bare å skifter til pysj." Du reiste deg og gikk ut av rommet.

 

*Niall?s POV*
Jeg og Harry hadde kommet tilbake for en stund siden. De andre hadde samlet seg hos han og Louis, men jeg hadde gått til min egen leilighet. Humøret mitt passet best til å være litt alene. Jeg var ikke til stede i den virkelige verden, tankene mine vandret hele tiden av sted til *Ditt Navn*. Hun var det eneste det var plass til i hodet mitt akkurat nå. Jeg tok opp mobilen igjen og tastet inn nummeret. Denne gangen trakk jeg pusten og klikket på den grønne knappen. Etter en liten stund fikk jeg svar. "Hallo?"

 

**Ditt Navn*?s POV*
Michelle hadde funnet en dokumentar om Demi Lovato på tv-en. Du slo deg ned i sofaen igjen, nå iført pysj. Hun satt allerede med tårer i øynene, og det hadde bare gått fem minutter. Demi Lovato var faktisk en av artistene du også hørte på. Hun hadde vært gjennom så mye. Du måtte ikke se så mye av den du heller før du også fikk tårer i øynene. Den var bare helt utrolig! Sterke ord fra en enda sterkere jente. Du og Michelle forvekslet blikk noen ganger. Dere tenkte antagelig på det samme.

Du dro fram pc-en din. Dokumentaren var ferdig og Michelle hadde sloknet på sofaen. Hun var så søt der hun lå og sov. Det var ikke så mye som hadde skjedd de siste dagene, det største var vel at noen hadde endret profilbilde på facebook. Du slo den av, og vekket Michelle. "Du burde legge deg i senga, ellers kommer du til å ha vondt i nakken i morgen." Siden hun var halvt i søvne, hjalp du henne inn på rommet. Hun var så sliten at hun ikke orket å fjerne sminke eller bytte klær. Du gikk inn på badet og fjernet sminke og pusset tenner. Alice lå allerede inne på rommet ditt og ventet da du kom inn. Hun mjauet og så på deg med nysgjerrige øyne. "Hei pusen." Du klappet henne litt før du la deg under dyna. Hun krøyp sammen ved siden av puta de. Siden du hadde dobbeltseng var det mer enn god plass til henne. Du la merke til jakka til Niall som fortsatt lå nederst i fotenden av senga. Du tenkte på da du hadde fått låne den. Måten han hadde tatt den av og gitt deg den, at dere begge hadde glemt at du hadde hatt den på. Da han sa at han ikke kom til å fryse på grunn av genseren, selv om han småfrøys. Du trakk jakka til deg. Det virket kanskje merkelig, men du luktet på den. I samme øyeblikk angret du, han luktet sykt godt! Du dro inn lukta av han en gang til før du brettet den pent sammen og la den i den ene stolen. Du måtte bare huske å levere den tilbake til han. Du la deg under den småvarme dyna igjen og ventet på at du skulle sovne. 

 

Mer?

 



02.04.2012 | 13:47 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 6

*Niall's POV*
Hvorfor turte jeg ikke? Jeg slo hånda mot kanten på senga. Barnslig var et ord som godt kunne beskrevet meg nå. Ett kjapt spørsmål, og jeg kunne legge på. Jeg hadde gjort det før, men det var ikke det jeg pleide å spørre om når jeg ringte dit. Jeg la ned mobilen igjen og sukket. Svaret var klart; jeg var for feig!

______________

 

 

Du og Michelle var på vei hjem da dere stakk innom en kafé. Hun var tørst, så hvorfor ikke stikke innom og kjøpe drikke? Dere satte dere ned ved et ledig bord før dere skulle bestille. Hun hadde aldri vært der før, så hun måtte først og fremst finne ut hva hun skulle ha. I forhold til det pleide å være på denne tida, var det få mennesker der. Stille og rolig. Døra åpnet og to gutter kom inn. Du la ikke mer merke til hvem det var. "Så, hva skal du ha?" Michelle satt fortsatt og bestemte seg. Hun svarte ikke, sikkert for opptatt med å velge. Hun tittet på guttene som kom inn, også tilbake på deg. "Se på hvordan de folka går kledd!" Hun hvisket lavt så ingen andre skulle høre det. Du tittet bort på dem, og holdt nesten på å begynne å le litt for høyt. "Oi." De så virkelig ikke ut. Han ene snudde seg og vinket mot dere. Du og Michelle så på hverandre. Hvem var han?

 

*Niall?s POV*
*Ditt Navn* og Michelle satt litt lenger borte enn oss. Både jeg og Harry ville ut, men for å slippe alt maset hadde vi kledd oss ut. Vi fikk mer oppmerksomhet, men ingen merket at det var oss to. Jeg vinket til dem. Utrykkene de hadde i ansiktet talte for seg. De kjente oss ikke igjen. "Skal vi stikke bort til dem eller?" Hintet jeg. Harry måtte ikke bes to ganger før vi gikk bort til dem. Han satte seg ved siden av Michelle og jeg ved siden av *Ditt Navn*. "Hei dere." Jeg smilte til dem. *Ditt Navn* bare stirret på meg, som om hun tenkte virkelig hardt. "Hei." Michelle svarte, og hun sendte *Ditt Navn* et hjelpende blikk. "Ro dere ned litt a!" Jeg tok av meg brillene. "Niall?" Det virket ikke som *Ditt Navn* kunne tro det hun akkurat hadde sett. "Ja." Det var litt morsomt at de ikke hadde kjent oss igjen før nå. Da funket i alle fall forkledningene våre.

 

**Ditt Navn*?s POV*
Var det virkelig sant? Uansett hvor lenge jeg hadde stirret på han, ville jeg ikke gjettet at det var Niall. Han hadde på seg hettegenser som dekte mye av ansiktet hans og noen briller. "Så, hva gjør dere her?" Du skjønte, ut i fra stemma til den andre gutten, at det var Harry. "Hadde tenkt til å bestille noe å drikke, men Michelle klarer ikke å bestemme seg." Michelle tvinnet tomler. "Ok, vent her litt." Harry reiste seg og gikk bort fra dere. Han stoppet borte ved disken. Mest antagelig bestilte han noe. "Dere da? Hva gjør dere her?" Du tittet bort på Niall. Tankene dine hadde ikke vært rettferdige mot han. Han var så vakker at det nesten tok pusten fra deg, også hadde han verdens søteste personlighet i tilegg. "Vi ville ut en tur. Forkledningen er så vi fikk gå litt i fred." Han hadde lagt brillene ned på bordet. "Det funker i alle fall." Michelle så litt utilpass ut. Du og Niall hadde virkelig funnet tonen. Det var likevel litt merkelig å møte på han to ganger på samme dag, spesielt når ingenting var planlagt.

 

*Niall?s POV*
Jeg skulle til å stille henne enda et spørsmål, mest for å høre henne prate enda mer, men mobilen hennes ringte. "Hei tante." De ordene gjorde så Michelle flyttet oppmerksomheten til *Ditt Navn*. "Ja, hun er her. Skal du prate med henne?" Rett etterpå ga *Ditt Navn* mobilen sin til Michelle. "Moren hennes." Forklarte hun meg. Jeg bare nikket, visste ikke helt hva jeg skulle svare. Spørsmålet jeg hadde tenkt til å stille henne var borte allerede. Hva var det nå igjen? Jeg fikk på følelsen at jeg kom til å angre på at jeg ikke fikk spurt. Hvorfor hadde jeg ikke peiling på. Harry kom gående tilbake mot oss med fire kopper på et lite brett. Han hadde visst allerede bestilt.

 

Mer?

 



02.04.2012 | 13:13 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 5

"Kanskje det." Du tittet bort på Niall igjen, som allerede så på deg. Hele gjengen snudde og gikk tilbake til der bilen stod. "Hade." Du fikk en skikkelig kos av Niall, noe som egentlig overrasket deg litt. "Hade." Du, Henrik og Michelle satte dere inn i bilen og kjørte i retning av leiligheten din.

______________

 

 

*Niall?s POV*
Faen, jeg hadde helt glemt å gi henne nummeret mitt! Jeg ristet oppgitt på hodet, typisk meg å glemme noe sånt. Guttene begynte å gå inn allerede, uten å vente på meg. Etter en liten stund gikk jeg også inn, men i stedet for å stikke inn til noen av dem, stakk jeg inn i min egen leilighet. Jeg la meg ned på senga. I hodet mitt så jeg fortsatt for meg ansiktet hennes. De nydelige øynene og smilet. Smilet som var så vakkert at det kunne ta pusten fra hvem som helst. Det var litt merkelig. Hun fikk meg allerede til å tenke på henne, selv om jeg bare hadde møtt henne to ganger. Den ene gangen leverte hun jo kun pizza i tilegg. Jeg måtte virkelig virke som den stalkeren. Men jeg ville ha mer kontakt med henne. Bli bedre kjent med henne. Det var alt jeg klarte å tenke på nå.

 

**Ditt Navn*?s POV*
Dere hadde akkurat kommet dere inn døra. Henrik ropte et kjapt "hade" før han reiste igjen. Han ville la dere få litt alene tid. Du viste Michelle rommet hennes mens hun bodde hos deg. Hun bablet i vei om guttene. "Du og Niall så ut som hadde en interessant samtale." Hun la seg ned på senga og geipet til deg. Du hadde helt glemt at du fortsatt hadde på deg jakka hans. "Jo da, den var grei den." Du var ikke helt i tullehumøret ditt enda. Tankene dine vandret fortsatt rundt Niall. Han hadde virket så jordnær. "Hei, du!?" Michelle prøve å få kontakt med deg igjen. "Mhm?" Du tittet opp på henne. "Skal vi stikke ut å shoppe litt eller?" Siden du bodde ganske inne i byen, var det bare å gå en liten stund til dere kom til noen butikker. "Kan vi godt." Du tok av deg jakka og kastet den inn på din egen seng. Du måtte få gitt den tilbake på et eller annet vis.

 





"Se, så fin! Den hadde passet til deg altså!" Hun holdt opp en hvit kjole med paljetter og et svart belte. "Prøv!" Hun dyttet deg inn på prøverommet og ga deg kjolen. Uten å gidde å protestere, tok du den på deg. Den passet perfekt, men når kom du til å bruke den? Du dro bort forhenget, og ble møtt av en spent Michelle. "Å?" Hun kom ikke lenger, hun stod foran deg med åpen munn. "Nå skulle Niall sett deg!" Det fristet litt å slå til henne, men du tok det i deg. "Morsom du er." Du kunne se for deg at Niall hadde vært i butikken. At han svarte Michelle med noe som "Hvorfor det?". Det hadde vært noe og dødd av, i alle fall for henne. "Takk, jeg vet. Du bare må kjøpe den!" Hun byttet tema så fort som det gikk an. "Men når skal jeg bruke den?" Hun trakk litt på skuldrene. "Du kommer til å angre hvis du ikke gjør det." Med de ordene visste du at det er sant. Det var sjeldent du fant en kjole du ville ha. "Ok." Du gikk inn igjen i prøverommet og skiftet tilbake. Overraskende nok kostet ikke kjolen like mye som du hadde forventet. Du hadde ikke vært inne i butikken før, fordi du hadde trodd at de solgte mye dyrt. Men nå kunne du komme hit flere ganger, det hadde du råd til! Michelle fant seg også en kjole, og sammen gikk dere ut av butikken med hver deres pose i hånda. I en annen butikk fant dere bukser, gensere og andre ting dere skulle ha. På under tre timer var dere ferdige. Det måtte være ny rekord. Vanligvis pleide shoppingturene deres å ta fem timer, om ikke mer. Ingen av dere kunne tro at det faktisk var sant.

 

*Niall?s POV*
Skal, skal ikke? Jeg tok opp mobilen og tastet inn nummeret. Da jeg skulle klikke på ring-knappen feiget jeg ut. Hvorfor turte jeg ikke? Jeg slo hånda mot kanten på senga. Barnslig var et ord som godt kunne beskrevet meg nå. Ett kjapt spørsmål, og jeg kunne legge på. Jeg hadde gjort det før, men det var ikke det jeg pleide å spørre om når jeg ringte dit. Jeg la ned mobilen igjen og sukket. Svaret var klart; jeg var for feig!

 

Mer? Maratonet begynner:)

 



31.03.2012 | 18:06 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 4

Jeg visste at jeg hadde dummet meg ut før jeg fullførte setningen. Jeg kunne ikke bare spørre henne om noe sånt! Hun var jo tross alt fortsatt en fremmed. En fremmed jente som jeg hadde bedt med på Milkshake City. I stedet for sinne, dukket det fram et smil i ansiktet hennes. Jeg ventet tålmodig på et svar.

_____________

 

 

"Nei, vi er bare venner." Du måtte smile av nysgjerrigheten til Niall. "Da så" var alt han svarte. Var det liksom positivt eller negativt ment? Du ristet på hodet, det var ikke det du ville gå og tenke på nå. "Kanskje vi burde stikke tilbake, det er litt kaldt." Du prøvde å få varmen tilbake i fingrene dine. Ingen av de andre hørte etter, bortsett fra Niall. "Se her." Han tok av seg jakka si og hjalp deg med å få den på. "Nå kommer du til å fryse da!" Du følte deg litt skyldig. "Nei da, denne genseren er så varm." Han virket ikke helt overbevisende, men du orket ikke diskutere det nå. "Går du på skole også?" Han fortsatte å spørre deg om alt mulig rart han kom på. "Ja, også jobber jeg jo. Som du allerede vet." Tankene dine vandret til gårsdagens møte. "Spiller du noen instrumenter?" Øynene hans lyste litt ekstra. Musikk var noe han virkelig brant for. "Jeg spilte piano som liten, men ikke noe musikk på meg nå." Du husket da du var seks år, faren din hadde lært deg å spille piano. Stykket, som ikke var så vanskelig, du kunne du enda. Det var som støpt inn i hukommelsen din. Du hadde vært overlykkelig da du klarte å spille det feilfritt. Et av mange gode barndomsminner.
"Hva annet driver du egentlig med?" Du tenkte deg om litt. "Jeg elsker å tegne, så det går mye tid til det. Ellers data, være med venner og lekser. Ikke stort, i bunn og grunn." Du tok han i å sende masse små blikk i den retning mens du pratet. "Hva tegner du?" Det var nesten litt småflaut at han spurte så fælt, men du var av den pratsomme typen, så på den måten hadde du ikke noe imot det. "Alt mulig. Kan det tegnes og det inspirerer meg, tegner jeg det." Du trakk smått på skuldrene. Det hørtes kanskje dumt ut, men det var sånn det fungerte for deg. Inspirasjonen var din motivasjon til å holde på med tegning.

 

*Niall?s POV*
Hun svarte så godt hun kunne på alle spørsmålene jeg stilte. Jeg ble litt småredd for å være for innpåsliten, men det virket ikke som hun hadde problemer med det. Jeg kastet stad nye blikk mot henne, hun var så søt der hun gikk. Håret så ut som silke der det blafret svakt i den kjølige vinden. "Så, nå er det vel din tur til å svare på spørsmål." Hun satte i gang med å spørre meg om hva jeg dreiv med på fritiden, bortsett fra musikken. "Når vi har fri prøver jeg å møte venner og familie, slappe av og sånne ting." Det hørtes så kjedelig ut i mine egne ører. I forhold til henne, var jeg bare en grå stein ved siden av en diamant. Dønn kjedelig. Før hun fikk spurt om noe mer kom det to jenter, antagelig noen år yngre enn meg selv, og spurte etter autografer og bilder. *Ditt Navn* var til og med så hjelpsom at hun tok bildene. I motsetning til mange andre jeg kjente, virket det som om hun likte at jentene kom bort. "Har du vendt deg til det der enda da?" Hun så opp på meg så fort de to jentene hadde springet av gårde. "Nei, ikke helt. Jeg føler meg så normal i forhold til at folk kommer å spør om sånne ting." Nok et kjedelig svar. Jeg måtte snart ta meg sammen.
 

 

**Ditt Navn*?s POV*
Du hadde heldigvis klart å snu situasjonen, så det var han som svarte på alle dine spørsmål nå. Du skulle til å stille enda ett da Henrik brøyt inn. "Vi burde komme oss tilbake." Det fristet å geipe til han, be han gå sin veg, men Henrik kom ikke til å høre etter. "Kanskje det." Du tittet bort på Niall igjen, som allerede så på deg. Hele gjengen snudde og gikk tilbake til der bilen stod. "Hade." Du fikk en skikkelig kos av Niall, noe som egentlig overrasket deg litt. "Hade." Du, Henrik og Michelle satte dere inn i bilen og kjørte i retning av leiligheten din.

 

 

 

Mer? 

 


 


30.03.2012 | 22:23 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 3

Det så ut som en stor kirke, eller et slott. Mer en blanding. "Men du kan ikke bevise at du faktisk møtte han da!" Som om det var skjebnen kom akkurat guttene ut av bygget. "Niall!" Du ropte så høyt du kunne, mye av det skyldtes fordi du ikke tenkte deg om. Et bredt glis tok form i ansiktet hans. "Pizzajenta, ikke sant?"

___________________

 

 

De kom mot dere, alle sammen. "Ja." Du nikket for å understreke fakta. "Skal du stalke oss også nå a?" De stoppet like ved dere. "Ikke jeg, større sjanse for at hun gjør det." Du pekte på Michelle, som rødmet. Hun stod og stirret på dem. Det var ikke hver dag du fikk møte de største idolene dine. "Og du er?" Det var han med det mørke, krøllete håret som spurte. Hvis du husket riktig hadde Michelle kalt han Harry. "Michelle." Det virket som hun var helt i drømmeland. "Og du?" Niall henvendte seg til deg. "*Ditt Navn*" Han så deg inn i øynene når du sa det. Øynene hans var like blåe som.. uansett hva du egentlig kom opp med ble det en vag sammenligning. Øynene hans var mer perfekte enn noe annet. De hadde en finere blåfarge enn du noen gang hadde sett før. Zayn kremtet. Du husket at han med det mørkeste håret var Zayn. Pluss at han gikk i baseballjakke. "Kanskje vi burde komme oss av gårde." Niall trakk blikket bort fra deg. "Ja, vi burde vel det." Kom det fra en av de andre guttene.. Han med striper. Du måtte nesten vrenge hjernen for å komme på hva han het. Louis, eller noe hadde Michelle sagt at han het. Louis var favoritten hennes, siden han var så morsom. "Det burde vel egentlig vi også." Henrik hintet til at dere skulle gå tilbake til bilen. "Dere vil ikke være med a?" Ordene fosset ut av munnen til Niall.


*Niall's POV*
Jeg gransket ansiktet hennes. Hun var så perfekt som det gikk an å bli. "Vi skal på Milkshake City en tur." Jeg trakk litt på den ene munnviken, men det som egentlig skulle vært et halvsmil ble vel mer en grimase. *Ditt Navn* så fra meg til de to andre. Var gutten kjæresten hennes? Nervøs som jeg var, begynte jeg å klø meg på albuen. Liam dultet borti meg. "Ro deg ned, Niall." Han hvisket det så lavt at ingen andre enn jeg kunne høre det. Var det virkelig så tydelig at jeg var nervøs? Jeg ristet litt på hodet og dro den ene hånda gjennom håret. Det virket som hun hadde kommet opp med et svar nå. Jeg stirret på munnen hennes mens den åpnet seg. "Vi kan sikkert bli med en tur, hvis det er greit for resten av dere da?" Det var søtt av henne å spørre først. De andre så bort på meg. De kunne lese meg som en åpen bok, og sa ja med en gang alle sammen.

 

"Har dere noen uker fri nå eller?" Michelle startet en samtale med guttene. Du og Henrik holdt dere litt bak. Niall snudde seg hele tiden, som om han var redd for at dere ikke skulle følge etter. Liam dultet hele tiden borti han. Var det en slags lek? Du prøvde å dytte det ut av hodet, men hver gang Niall snudde på seg, så du de nydelige blå øynene hans. Ren perfeksjon, det var det de var. Denne gangen smilte han også, og du klarte ikke la være og smil tilbake. Det virket som han rødmet litt, men du var ikke sikker. Det kunne være synet som spilte deg et puss. Milkshake City lå ikke langt unna, så turen gikk fort. Dere bestilte milkshake, og bestemte dere for å gå et stykke til kun for og nye det fine været. Henrik kom i samtale med Louis, de hadde mye av den samme humoren. Du gikk litt bak alle sammen, men før du visste ordet av det, stoppet Niall og ventet på deg. "Hvis du ikke har velig lyst til å gå alene da?" Han stirret ned på skotuppene sine. "Nei, foretrekker å gå med noen i forhold til alene." Du dultet litt inn i han. "Er du fra disse kantene?" Han holdt samtalen gående med å stille deg spørsmål. "Bor ti-tjue minutter unna med bil." Han nikket. "Er Henrik kjæresten din?"

 

*Niall's POV*
Jeg visste at jeg hadde dummet meg ut før jeg fullførte setningen. Jeg kunne ikke bare spørre henne om noe sånt! Hun var jo tross alt fortsatt en fremmed. En fremmed jente som jeg hadde bedt med på Milkshake City. I stedet for sinne, dukket det fram et smil i ansiktet hennes. Jeg ventet tålmodig på et svar.

 

Mer?

 



30.03.2012 | 18:40 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 2

Sminken ble også fjernet. Innen ti minutter var du klar til å legge deg. Du satte opp vinduet i luftestilling og la deg under den kalde dyne. Noen sekunder senere kom Alice løpende inn, og la seg i fotenden. Det skjedde vanligvis hver natt. Før du havnet i drømmeland, kunne du høre at hun begynte å male.

________________

 


En høy, skingrende lyd vekket deg. Du slo til vekkerklokka som stod på nattbordet ditt. Det var noen timer til dere skulle hente Michelle. Selv om du mest hadde lyst til å bli liggende, dyttet du dyna av deg og marsjerte inn på badet. Du påførte sminke og fant frem noen greie klær. Håret flettet du i en lang flette, og for ekstra hold sprayet du det med hårspray. Alice lå fortsatt og latet seg i senga di når du kom ut igjen. "Pus, skal du ha mat?" Hun åpnet øynene og tittet opp på deg. Du gikk videre inn på kjøkkenet der du først fikset med mat til Alice, så til deg selv. Når hun hørte lyden av mat, kom hun alltid løpende. Denne gangen var ikke et unntak. Du satte deg ned ved bordet og tittet ut vinduet. Mange ville kanskje si at den delen av London som du bodde i, var litt grå og kjedelig. Du var veldig uenig. Byen hadde en viss sjarm, selv i dette strøket. Du drakk opp teen din.
Det banket på, men du rakk ikke blunket en gang før døra ble åpnet. "Hei *Ditt Navn*, klar?" Henrik kom valsende inn på kjøkkenet. Denne gangen hadde han i alle fall tatt av seg skoa. "Så å si, ja." Du fant frem det mest nødvendige, mobil blant annet, og du var klar til å reise. Henrik hadde insistert på å være med å hente henne. Han kjente ikke så mye til Michelle, men de få gangene de hadde møttes, virket det som de fant tonen ganske fort. Til slutt dro han deg med ut i bilen, han orket tydeligvis ikke vente lenger. Du sukket, men skjønte ikke vitsen med å slå deg vrang. Det var så vidt at han hadde latt deg låse igjen døra.


Selve kjøreturen var hovedsakelig fylt med musikk som ble spilt på radioen. Ingen av dere hadde stort å si, dere pratet jo tross alt så mye fra før av. Og i tilegg gledet du deg vilt til å se igjen Michelle. Det hadde gått bort i mot to måneder nå. Alt for lenge etter din mening. Det fristet å be han kjøre fortere, men trafikken var det eneste problemet. Det tikket inn den ene meldinga etter den andre, du og Michelle satt i en samtale om hva dere skulle gjøre når dere kom tilbake til leiligheten din. Hun hadde ikke besøkt deg der enda, så sightseeing var et must! Uka som var hadde vært så lang, mye fordi du hadde gledet deg til i dag. Så fort du og Michelle møtte hverandre, pleide dere å oppføre dere som to små, alt for hypre, unger. Latteren kunne ikke stoppes. "Er det her?" Henrik stoppet utenfor et murhus. "Ja." Du gikk ut av bilen og fortsatte mot døra. Allerede før du rakk å banke på, stakk hodet til Michelle ut. "Hei!" Hun kastet seg så hardt rundt halsen din at du nesten datt i bakken. "Hei til deg vesle pusungen!" Dere pleide alltid å kalle hverandre diverse ting. Det hadde dere gjort siden dere var små. Kanskje det var barnslig, men det fikk så være. Det var en del av vennskapet deres. "Klar til å reise?" Hun nikket. "Jeg har vært klar hele uka, kjøttmeisen." Hun blåste opp kinnene, kun for å erte deg enda mer. Du hjalp henne med bagasjen, og snart satt dere bak i bilen begge to. "Hva har skjedd siden vi møttes sist?" Michelle begynte å bable i vei om skole, venner, en fyr hun hadde vært på date med og at hun fortsatt hadde dilla på One Direction. Det var da du kom på det. "Jeg leverte pizza hos Niall i går." Hun stirret vanntro på deg. "Slutt og tull da! Det gjorde du ikke." Hun var like vanskelig å overtale nå, som før. "Jo, jeg kan vise deg hvor han bor." Hun ga deg et av sine "er-du-dum-blikk". "Tror du ikke at jeg vet hvor han bor?" Hun sa det dels ironisk, dels i latter. "Jo da, men du har ikke sett det i virkeligheten." Du geipet til henne. "Han har seriøst fine øyne! Når du har vist meg bilder har jeg liksom ikke tenkt over det. Ikke før jeg så han på ekte." Det virket som litt av mistroen ga slipp. "Ok, hvis meg det da." Henrik måtte ikke bes to ganger.
Du kunne fortsatt huske hvilken vei dere hadde kjørt. "Å herre! Du snakket jo sant jo!" Henrik stoppet bilen og alle tre gikk ut. "Det er nydelig!" Etter din mening, kunne det diskuteres. Det så ut som en stor kirke, eller et slott. Mer en blanding. "Men du kan ikke bevise at du faktisk møtte han da!" Som om det var skjebnen kom akkurat guttene ut av bygget. "Niall!" Du ropte så høyt du kunne, mye av det skyldtes fordi du ikke tenkte deg om. Et bredt glis tok form i ansiktet hans. "Pizzajenta, ikke sant?"

 

Mer? 10 kommentarer?
Jo flere som kommenterer, jo fortere blir det deler:) 

 



29.03.2012 | 22:07 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 1

"Kom igjen nå, *Ditt Navn*! Du må forte deg. Kunden venter!" Sjefen din ropte høyt på deg. Du bærte med pizzaeskene ut, og la de i bilen. "Kjør." Henrik kjørte sakte ned mot trafikkrysset. "Så, hvor skal vi?" Du løftet opp lappen med adressen og sa den høyt. "Jeg tror jeg vet hvor det er." Han svingte til høyre og satte opp farten. Det å levere pizza var et styr! I tilegg måtte du jobbe sammen med Henrik siden du ikke var gammel nok til å kjøre selv. Sjefen deres hadde bestemt det sånn, siden dere pratet så mye sammen ellers. Du var glad i han, som en venn. Dere hadde kjent hverandre i noen år nå, og det var jo han som hadde fått deg til å søke på jobben. Du tenkte tilbake på dagen dere hadde pratet om det. "Da kan vi jo jobbe sammen!" Han hadde glist så bredt. Bare tanken gjorde så du måtte smile selv. "Hvor langt er det dit egentlig?" Han gløttet fort bort på deg før han vendte blikket mot veien igjen. "Fire minutter igjen, kanskje? Spørs på trafikken."
Det var uvanlig lite trafikk til å være en fredag, så dere kom fort fram. "Springer du inn alene?" Du lente deg inn vinduet på passasjersetet og tok opp pizzaeskene, fire stykker i alt. "Ja da, det går bra." Han sveivet opp vinduet for deg, siden hendene dine var fulle. Du gikk mot det store bygget. Ikke lenge etterpå banket du på til leiligheten som ahdde bestilt pizzaene. Du kunne høre skritt på innsiden av døra, og like etterpå ble den åpnet av en gutt. Smilet hans blendet deg nesten. Niall fra One Direction. Du visste at de bodde i nærheten, men ikke i dette bygget. "Pizzajenta." Han sa det så høyt at personene som var lenger inn i leiligheten jublet. Du så opp på de blå øynene hans og det blonde håret. Når han så opp fra lommeboka si, etter å ha funnet pengene, lot du blikket gli ned på føttene dine. Det virket så merkelig og stå å stirre på en totalt ukjent gutt, selv om han var kjent. "Takk." Han smilte et enda penere smil, og du smeltet nesten der du stod. "Hade." Du snudde deg for å gå. "Hade pizzajenta." Du måtte holde deg for ikke å le. Pizzajenta faktisk.

 

"Hvordan gikk det?" Henrik ventet utålmodig i bilen. "Greit. Veit du hvem som bor her eller?" Han rynket på panna. "Nei, skulle jeg det?" Du trakk på skuldrene. "One Direction gutta. Jeg visste jo at de bodde i London, men ikke her! Jeg leverte pizza til han irske, Niall." Du hadde hørt litt på musikken dems, og den var helt ok. Kanskje ikke helt din smak. Michelle, både søskenbarnet og bestevenninna di, hadde prøvd alt for å få deg hekta. Uten my hell. "Sånn kan også skje. Vi leverer pizza i London, *Ditt Navn*. Det er ikke helt blotta for stjerner her." Han begynte å kjøre tilbake samm vei som dere kom, tilbake til jobben.
"Hva tok så lang tid?" Sjefen hørtes litt misfornøyd ut. "Trafikk" sa Henrik fort, så du slapp å forklare noe. "Takk" mimet du til han, bak ryggen til sjefen. "Dere kan gå nå, vi skal stenge." Klokka nærmet seg elleve, og du begynte å bli ganske trøtt. "Kjører du meg hjem?" Henrik klarte aldri å motstå smiskinga di. "Greit. Vær klar om to minutter." Du sprang inn på personalrommet og fant frem det du skulle ha med hjem igjen. Noen minutter senere satte du deg inn i bilen til Henrik, men denne gangen på vei hjem. En frihelg skulle bli godt. Michelle skulle komme og besøke deg, hun bodde litt i utkanten av London. Da ble det mye tid til shopping, filmer og annen kos. Jentekvelder var noe du verdsatte høyt. "Her er vi!" Du fikk en hadekos før du klatret ut av bilen. Du vinket mens han kjørte av sted. Du gikk inn i bygget og opp trappene, leiligheten din lå i tredje etasje. Faren din hadde kjøpt den til deg når du skulle gå på skole, og nå bodde du der både på grunn av det og jobben. Du låste opp. Så fort du kom inn i rommet, skrudde du på lyset. Hjemme.
Alice, katten din, lå langflat på sofaen. "Hei pusen" Du satte deg ned på huk og strøk på henne. Hun malte høyt og etter hvert reiste hun seg og gned seg mot deg. Hun var i alle fall kosete. Klokka nærmet seg halv tolv da du rev deg løs fra henne. "På tide og legge seg.." Tenkte du til seg selv. Du gikk inn på badet, børstet tenner og skiftet til pysj. Sminken ble også fjernet. Innen ti minutter var du klar til å legge deg. Du satte opp vinduet i luftestilling og la deg under den kalde dyne. Noen sekunder senere kom Alice løpende inn, og la seg i fotenden. Det skjedde vanligvis hver natt. Før du havnet i drømmeland, kunne du høre at hun begynte å male.

 

Mer? 10 kommentarer?

 



hits