29.02.2012 | 17:51 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 16

"Åja. Forresten, kan vi ta bilder?" Så fort du hadde svart var hun tilbake i det søte hjørnet. "Ja, *Ditt navn* hadde du kunne tatt bildene?" Zayn spurte deg så pent at du ikke kunne si nei. De gikk igjen etter at de hadde fått bildene, de skjønte sikkert hintet til Zayn om at dere ville være i fred." Han bestillte drikke til dere. "Du, jeg har noe å spørre deg om."

_______________

 

Han begynte å bite på leppa si igjen. "Jeg vet at vi ikke har kjent hverandre mer enn i rundt et døgn, men jeg lurte på.." Det virket ikke som om han hadde mot til å spørre ferdig. "Lurte på hva?" Du startet å bli skikkelig nysgjerrig. "På om du ville være med meg ut? På en date." Spørsmålet kom veldig overraskende på deg. "Hei folkens!" Logan kom mot dere. "Veldig." Du klemte hånda til Zayn, som lå på bordet. Du prøvde å overse Logan helt til han var borte ved bordet deres. "Skjer her?" Det fristet å si hva som hadde skjedd, men du var usikker på om Zayn ville at Logan skulle vite det. "Jeg har akkurat blitt verdens lykkligste." Det triste uttrykket Zayn hadde hatt i ansiktet da han spurte, var byttet ut med ren glede. "Å, hva har skjedd nå da?" Logan virket ikke så veldig interessert, men var i alle fall høflig. Han satte seg ned på samme side av bordet som deg. "Vil du si det?" Zayn så på deg. "Jeg sa akkurat ja til å bli med Zayn på en date." Logan nektet å møte blikket ditt. "Fint da." Det kunne ikke blitt sagt mer sarkastisk. Han var tydeligvis ikke glad på deres vegne. "Men jeg må stikke nå, hade." Han vinket til dere uten å løfte blikket fra gulvet.
"Men du, hva er det mellom dere to? Han virker så sur hver gang jeg er med deg." Han hadde tydeligvis skjønt at det var noe galt. Ikke at det var så vanskelig å se på Logan. "Jeg fikk vite det av Matt i går, men Logan liker meg." Du synes det fortsatt hørtes helt feil ut. Logan burde ikke like deg. "Åja. Liker du han da?" Zayn møtte ikke blikket ditt når han spurte. "Nei, jeg liker en annen." Zayn så opp på deg. Du beit deg så hardt i tunga at du kunne kjenne blodsmaken. Du håpet at han skjønte hva du mente. "Skal vi stikke?" Du nikket. Frisk luft hadde vært godt nå.
Han holdt døren åpen for deg denne gangen også. Du gikk forbi han, men han tok et godt tak i hånda di. "Hvis det er greit for deg?" Du klemte litt til, sånn at han skulle forstå at det var greit. Dere fikk en del blikk der dere gikk mot huset igjen. Denne gangen kom ingen bort til dere, som om de forstod at dere ville være litt alene. Det gikk ungdommer forbi dere, som stirret skikkelig. Du var usikker på om du skulle bli flau, eller glad. Ikke alle kunne si at de hadde holdt hender med Zayn Malik. Hvem han var, eller om han var kjent, betydde ikke noe for deg. Zayn var Zayn, gutten du nå var ganske sikker på at du likte. Kanskje det fantes kjærlighet ved første blikk alikevel.

 

Mer? 5 kommentarer? (Sorry for kort del)

Blir ikke maraton alikevel.. Skal møte ei venninne:) Endelig være litt sosial! Skal prøve å få det til i morgen, mellom lekser:) Når passer det best med maraton for deg (Tidsmessig) ?

 



29.02.2012 | 14:48 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 15

"Hva skal vi finne på da?" Du ville helst finne på noe annet enn bare å sitte i stillhet hele dagen. "Vi kan jo gå en tur?" Det fristet. Sola stod høyt på himmelen og det var ikke en eneste sky. "Vi kan stikke på en av Cafeene borte i gata." Zayn var tydeligvis bedre kjent her enn du var. Maja hadde fortsatt ikke vist dere rundt. Han ventet på et svar fra deg.

_______________

 

"Høres bra ut det." Dere gikk ut i gangen og tok på dere sko. "Stikker dere av og nå?" Loui skom ut i gangen. Han hadde på seg en av de stripete t-skjortene sine, som vanlig. "Ja, vi stikker av bort til en Cafè." Niall og Liam kom også ut i gangen til dere. "Ja, vil dere være med?" Zayn virket litt misfornøyd med spørsmålet ditt, men du kunne ikke trekke det tilbake heller. Du følte at det var litt slemt å bare gå fra dem. "Neida, bare gå dere. Vi ringer hvis du ikke er tilbake når vi reiser." Liam gikk tilbake til stua, der resten av gjengen satt. "God tur, og pass på for bilene." Louis ga deg en skikkelig bamseklem før han gikk tilbake til stua han også. Det var kun Niall som stod igjen. "Det han sa." Han pekte på Louis før han fulgte etter han. Du trakk på deg jakka også gikk dere ut.

 

"Så, *Ditt navn*, hvordan er det å være i USA?" Zayn stile deg en del tilfeldig spørsmål. "Alt er nytt, men det er jo koselig her da. Hyggelig å møte nye folk også." Den siste delen var hovedsakelig ment for Zayn, men det virket ikke som han oppfatte det. "Forresten, hva er det mellom deg og Logan?" Du beit deg hardt på innsiden av kinnet. Du skulle ikke si det til flere, men du ville ikke lyve til Zayn heller. "Kan vi ta det et annet sted enn midt på gata?" Sa du rett før han pekte på cafeen. "Greit. Og der er den."
Han holdt døra åpen for deg. Cafeen var veldig enkel, men pen. Dere satte dere ned ved et bord i et av hjørnene. Dere fikk så vidt satt dere ned før det kom en hel gjeng med jenter. "Zayn!!" "Der er han!" "Zayn, se hit!" Du kom bort til bordet deres. De hadde kun øyne for han, noe som førte til at de ignorerte deg. Akkurat sånn du ville ha det. Du hatet oppmerksomhet fra folk du ikke kjente. "Hvem er det?" En av jentene sendte deg et stygt blikk mens hun snakket med Zayn. "Kjæresten din?" Han ristet på hodet. "En venn." Det kom fnising fra en del av jentene. "En så god venn at du ikke sier navnet hennes en gang?" Den samme jenta fortsatte samtalen. "Du kan vel spørre henne selv. Hun kan både høre og prate." Hun spurte deg ikke, bare stirret lenge på deg. "*Ditt navn*" Svarte du etter en stund. "Åja. Forresten, kan vi ta bilder?" Så fort du hadde svart var hun tilbake i det søte hjørnet. "Ja, *Ditt navn* hadde du kunne tatt bildene?" Zayn spurte deg så pent at du ikke kunne si nei. De gikk igjen etter at de hadde fått bildene, de skjønte sikkert hintet til Zayn om at dere ville være i fred." Han bestillte drikke til dere.

"Du, jeg har noe å spørre deg om."

 

Mer?

Sorry for kort del.. Men fikk ikke skrivd mer på en halvtime. Blir dessverre ikke mer maraton akkurat nå, men skal prøve å få til et senere i kveld<3 

 



29.02.2012 | 14:13 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 14

"Jeg stikker å legger meg jeg." Du gjespet stort og sa natta til de to andre jentene. Du fjernet sminka og skiftet til pysj. Det var utrolig behagelig å legge seg ned i den kalde senga. Mobilen, som lå på nattbordet, lyste opp hele rommet. *En ny melding* stod det på displayet. 

_______________

 

Du tok mobilen opp fra nattbordet, og halvt i søvne leste du meldingen. *Møtes i morgen? Natta:) Zayn x* Hjertet ditt hoppet over et slag. *Ja, kan vi godt:) Natta x* Du fortet deg å lagre nummeret hans. Det fristet å ringe han, men mest sannsynlig ville du sovne midt i samtala. Du tenkte tilbake på kortstablinga, da han hadde blåst ned korthuset ditt, og kilinga. Du sovnet med et stort smil om munnen.

 

"*Ditt navn*! Slå den av." Angelica kastet en pute på deg. "Hva?" Det var da du fikk med deg at mobilen din ga fra seg en irriterende lyd. Du slo armen ut etter den. "Hallo?" Du gned deg hardt i øynene. "Hei, det er Zayn. Når skal vi møtes?" Angelica så ut som et levende spørsmålstegn. Du rakk ikke svare før han stilte et nytt spørsmål. "Jeg vekte deg, ikke sant?" Var det så tydelig på stemma di at du nettopp hadde våknet? "Ja, men det går bra. Her om en time?" De andre guttene pratet i bakgrunnen. "Zayn vil veldig gjerne møte deg igjen." Det var Louis som hadde tatt telefonen til Zayn. Han startet å lage kysselyder. "Louis, få den tilbake!" Du hørte Zayns både flaue og irriterte stemme. Zayn klarte å få den tilbake etter litt. "Det hørtes bra ut det." Han kremtet. "Snakkes da." Du la på før du hørte hva han svarte. "Guttene kommer om en time." Angelica stirret på deg med åpen munn. "En time?!" Hun hoppet opp. "Men jeg skal rekke å dusje, sminke meg, finne klær, spise. Jeg rekker jo ikke alt sammen!" Hun sprang inn på badet.
Imens Angelica dusja, gikk du inn på kjøkkenet. "Hei Maja." Maja stod allerede å laget mat. "Guttene kommer om en time." Hun satte frem pålegg og brød på bordet. "Angelica har litt panikk, eller?" Selv om dere nesten kun hadde pratet over nettet, var det utrolig hvor mye Maja hadde fått med seg. "Bare litt."  Dere spiste litt, før du gikk opp for å dusje. Angelica stod foran skapet for å finne klær. Du dusjet fort, sminket deg, rettet håret og tok på deg klær. En småhullete jeans og en hvit, enkelt genser med blonder. "Seriøst, jeg har ingenting å ha på meg, og de kommer om fem minutter!" Angelica var desperat etter hjelp. "Liker ikke du Matt?" Hun trakk på skuldrene. "Kanskje, litt. Jeg vet ikke!" Du ristet på hodet. "Her." Du ga henne et par jeans og en blå hettegenser. "Det er vel ikke så big deal om det ikke ser ut som du skal på fest." 
Hun tok på seg klærne du hadde valgt. "Kan du forresten hjelpe meg med håret?" Du rakk ikke svare før hun hadde lagt flisene å hånda di. "OK." 


 

Da du var ferdig, dro hun deg med inn på badet. "En siste sjekk!" Dere hørte at det ringte på nede. "Sikker på at det ser greit ut? Helt sikker?" Du ga henne et av de blikkene hun ikke turte å si imot. "Ja, Angelica." Du fisket fort på håret ditt. "Oi!" Du snudde deg for å se hva Angelica hadde reagert på, da då så Zayn i døråpninga til badet. "Hei." Angelica bare smilte og gikk fort forbi han. "Hei Zayn." Dere satte dere ned på senga du sov i. "Sorry for at jeg vekka deg før i dag. Trodde dere hadde stått opp når klokka var halv tolv." Du hadde ikke innsett hvor mye klokka var før nå. "Det går bra. Vi har bare gått av å stå opp når klokka er så mye." Du la deg bakover i senga. Det ble en liten stillhet mellom dere. "Hva skal vi finne på da?" Du ville helst finne på noe annet enn bare å sitte i stillhet hele dagen. "Vi kan jo gå en tur?" Det fristet. Sola stod høyt på himmelen og det var ikke en eneste sky. "Vi kan stikke på en av cafeene borte i gata." Zayn var tydeligvis bedre kjent her enn du var. Maja hadde fortsatt ikke vist dere rundt. Han ventet på et svar fra deg.

 

Mer? Vil dere har maraton nå?

 


28.02.2012 | 22:40 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 13

"Kanskje jeg liker han litt da, men jeg kjenner han ikke!" Maja og Angelica gliste som noen idioter. "Dere hadde vært såååå søte sammen da!" Det banket lett på døra. "Kom inn." Maja stakk hånda ned i potetgullposen og tok opp noen flak. "*Ditt navn*, kan jeg prate litt med deg?" Matt stod i døråpningen.

_______________

 

"Sikkert." Du sendte jentene et litt nervøst blikk. Hva ville han med deg? Han gikk inn på rommet sitt, så du fulgte etter. "Hva er det?" Han beit seg på leppa. "Du burde sette deg, det kan komme som en overraskelse." Du satte seg ned på senga hans. Kunne det virkelig være så ille? "Ikke si noe til Logan om det her, men han liker deg. Han vet han ikke har kjent deg så lenge, så han tørr ikke si det selv. Og nei, han har ikke bedt meg om å si noe." Han snakket så fort at du sleit med å høre hva han sa. "Logan liker meg?" Ordene hørtes helt feil ut i munnen din. "Ja. Men det ser ut som du liker Zayn. Derfor virker han litt sur." Bitene i pusslespillet ditt falt på plass. "Derfor han var så sur i stad altså, da han kom inn i spisestua igjen." Matt fikk en rynke i panna. "Hva gjorde dere for noe?" Du lo litt av å tenkte tilbake på hva som hadde skjedd. "Zayn kilte meg. Og for å gjøre det satt hån så og si oppå meg." Matt lo han også. "Det er jo forståelig at Logan ble litt misfornøyd, men det er vel litt drøyt å bli så sur. Han kjenner meg ikke engang." Matt satte seg ned ved siden av deg. "Enig, men han er en av de beste vennene jeg har. Så hvis han virker sur eller litt for ovenpå, så er det derfor."
Du gikk tilbake til Maja og Angelica. De satt foran PC-skjermen. "Hva var det han sa?" De la PC-en fra seg. "Logan liker meg." Det hørtes ikke ut som det var du som sa det. Tanken på at Logan likte deg ble helt feil. "Og nå sa du hva?" Maja stirret på deg med store øyne. "Er det bare en dårlig spøk?" Du ristet på hodet. "Det er sant." Matt stod i døråpningen igjen. "Jeg regnet med at du kom til å si det til dem." Han satte seg ned ved siden av dere. "Du liker Zayn, right?" Han så rett på deg. Hvorfor skulle alle spørre deg om det? "Litt, kanskje. Jeg vet ikke helt. Jeg kjenner han ikke." Alt ble bare helt feil. Logan skulle ikke like deg. Og du burde ikke like Zayn. Ingen av dere kjente hverandre. "Forresten, alle har fått en del followers på twitter. Guttene tweetet om oss i stad." Maja rakte deg PC-en. "Hvordan visste de twitterne våre?" Maja pekte på Angelica. "De spurte, og hun da dem til de." Angelica så veldig skyldig ut. "Men Matt, du vet jeg er glad i deg, kan du komme deg ut av rommet mitt?!" Matt tok hintet og gikk ut. "Ser dere i morgen, småunger. Natta." Angelica pustet lettet ut. "Er jeg veldig rød i ansiktet?" Hun rødmet enda mer når hun spurte om det. "I alle fall nå." Du måtte le. Du og Angelica måtte virke som noen håpløse småjenter, som forelsket dere i alle dere møtte.

 

"Jeg stikker å legger meg jeg." Du gjespet stort og sa natta til de to andre jentene. Du fjernet sminka og skiftet til pysj. Det var utrolig behagelig å legge seg ned i den kalde senga. Mobilen, som lå på nattbordet, lyste opp hele rommet. *En ny melding* stod det på displayet. 

 

Mer? 7 kommentarer? Siste delen i dag - Natta! :)

 



28.02.2012 | 22:14 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 12

Han reiste seg, og før du visste ordet av det kilte han deg. "Zayn.." Du prøvde å lage en hel setning mellom latteren din, noe som ikke virket. Du klarte å sette deg i en av lenestolene som stod i hjørnet av rommet. Han satte seg nesten oppå deg. "Hva i huleste er det dere driver med?" Zayn trakk til seg hånda. Han satt sånn til at du ikke kunne se hvem det var.

_____________

 

"Er det så vanskelig å se hva vi driver med?" Stemmen til Zayn forandret seg til noe mer frekt. "Kan se ut som litt av hvert." Zayn gikk av fanget ditt og Logan kom til syne. Du hadde ikke kjent igjen stemmen hans når han pratet så høyt. "Han bare kilte meg." Logan fortsatte å se stygt på Zayn, som så enda styggere på han. "Seriøst, ro dere ned." Du var ikke vandt med at gutter oppførte seg sånn rundt deg, så du var veldig usikker på hva du skulle gjøre. "Skal vi gå tilbake til stablinga?" Zayn snudde seg mot deg og nikket. "Jeg skal bli med på det du ber om, Ms. *Ditt etternavn*." Han var tilbake i det spøkefulle hjørnet. "Takk for det, Mr. Malik." Du mistet nesten balangsen og dultet inn i skulderen til Zayn. "Går det bra?" Du hadde klart å dette, så du satt på gulvet. Zayn satte seg ned på huk. "Mhm, bare dårlig balanse." Dere hørte at døra inn til spisestua ble slått igjen. "Han var visst litt sur." Du hadde ikke kjent noen av dem så lenge, og du hadde i alle fall ikke peiling på hvorfor Logan oppførte seg sånn. "Ja, ulikt han." Zayn så veldig overrasket ut over oppførselen til Logan.

Dere fortsatte å stable kort, og Zayn blåste flere ganger ned korthuset ditt. "Zayn, på tide å dra!" Niall stakk hodet inn døra og vinket til han. "Kommer snart." Han reiv ned korthuset sitt og la kortene tilbake i esken. "Blir du med ut i gangen?" Han stod allerede borte ved døra. "To sekunder." Du la kortene tilbake i eksen, du også. "Sånn." Du gikk bort til han. Zayn holdt opp døra for deg. De andre stod allerede ferdig påkledd ute i gangen. "Endelig Zayn!" Louis hylte ut. "Jeg lurte nesten på om du ikke skulle bli med oss tilbake. At du hadde sviktet oss." Han gikk frem til Zayn og hulket overdrevet. "Louis, jeg ville aldri gjort det mot deg!" Han la armene rundt han. "Så mot resten av oss ville du gjort det altså?" Niall måpte så mye at tunga nesten stakk ut av munnen. "Nei, selvfølgelig ikke. Ikke mot bestevennene mine." Det ble til en stor gruppeklem midt i gangen. Du, Maja og Angelica stod og ventet på å si hade. Da klemmen var ferdig, dro Zayn deg mot seg. "Kan jeg få en klem?" Han rødmet svakt. Du nikket. Han la armene sine rundt deg. Du klarte ikke la være å puste inn lukten av ann, men angret fort. Zayn luktet farlig godt. "Hade da *Ditt navn*" Han vinket til deg før han gikk ut av døra. De andre guttene bare vinket før de fulgte etter han.

"Så, du og Zayn?" Dere satt på senga til Maja. "Vi er bare venner." Du rødmet hver gang navnet hans ble nevnt. "Hvorfor så rød da?" Du prøvde å starte et nytt samtaleemne, men de var like stae. "Kanskje jeg liker han litt da, men jeg kjenner han ikke!" Maja og Angelica gliste som noen idioter. "Dere hadde vært såååå søte sammen da!" Det banket lett på døra. "Kom inn." Maja stakk hånda ned i potetgullposen og tok opp noen flak. "*Ditt navn*, kan jeg prate litt med deg?" Matt stod i døråpningen. 

 

Mer?

 



28.02.2012 | 21:44 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 11

"Kan vi stoppe nå eller?" Dere hadde holdt på i nesten en time, og Zayn var tydeligvis litt lei. "Dere stiller bare masse sånne seriøse spørsmål. Hvorfor ikke spørre om sånne små detaljer istedet, hvis dere først skal fortsette?" Harry tenkte en stund. "OK, jeg har ett." Det ble stille mens dere ventet på hva som kom.

_______________

 

"Hvem er hemmelig forelsket i noen i dette rommet?" Det ble en lav mumling blant dere etter spørsmålet. Zayn møtte blikket ditt, men slo det fort ned. Dere skjønte at spørsmålet var siktet på dere to. Du var ganske uenig. Du kjente ikke Zayn, kunne du være forelsket i han da? Kanskje det kriblet litt ekstra i magen når du møtte blikket hans, men du var ikke forelsket. Ingen svarte. "Neivel da. Ingen. Liam, da får du ta et spørsmål." Liam gned seg på haka. "Hva er yndlingsblomsten deres?" Han spørte kun dere jentene nå. "Roser, tror jeg." Angelica skulle til å spørre da Logan avbrøyt henne. "Hvilken farge?" Du tenkte deg om litt. "Røde, selvfølgelig." Logan prøvde å lese ansiktsuttykket ditt. "Angelica?" Du snudde deg så du så på henne, og ventet på at hun skulle svare. Hun ble fort ferdig, og det samme ble Maja. "Seriøst gutter, kan dere ikke spørre jentene om det etterpå. Kan vi prate om noe annet?" Matt tok ordet. "Blir du med ut å sykler litt, Logan?" Logan reiste seg fra bordet og fulte etter Matt ut. De budde i utkanten av Albany, eiendommen var så stor at de hadde både basseng og sykkelrampe i hagen.

"Hva skal vi finne på da?" Dere var ferdige med å spise, og Henrik hadde ryddet opp etter dere. "Har dere en kortstokk?" Du hadde veldig lyst til å stable korthus. "Vil du spille kort?" Spørsmålet ble ikke så godt tatt imot hos resten. "Nei, jeg vil stable korthus." Du smilte et skjevt smil. "Kan jeg bli med?" Zayn kom opp ved siden av deg. "Jada." Dere fant en kortstokk og satte dere ved bordet igjen. Resten av gjengen gikk ut i stua, så dere satt helt alene. "Hvor gammel er du forresten?" Han så på deg med de nydeligste brune øynene. "Åja, jeg er *Din alder*. Og du?" Han satt to kort opp mot hverandre. "Nitten. Er det sånn du gjør det?" Du nikket. Når du var yngre hadde du stablet kort ganske ofte. Spesielt om sommeren, da det både var varmt og lite å finne på. Du satte kortene opp mot hverandre og bygde et ganske stort hus. "Første gang eller?" Du skjønte at han tullet med deg. "Ja." Du skulle til å sette på de to siste kortene, da Zayn blåste ned hele huset. "Zayn!" Du visste ikke om du skulle le eller ikke, men du klarte ikke motstå å le. Latteren til Zayn fyllte hele rommet. Du hadde hørt han le lavt før, men den skikkelige latteren hans var bare helt nydelig. "Unnskyld *Ditt navn*! Jeg mente det ikke altså." Han så på deg me dådyrøyne. "Ikke se på meg på den måten Mr. Malik!" Du kastet noen kort på han. "På hvilken måte da, Ms. *Ditt etternavn*?" Han skakket på hodet. "På den måten du gjør nå! Gi deg!" Du hylte som om det skulle gjort vondt. Zayn skakket enda mer på hodet. "Er du kilen?" Spørsmålet gjorde så hele kroppen din stivnet. "Nei:" Du så det på en veldig lite overbevisende måte. "Greit om jeg sjekker det eller?" Han strakk en av hendene mot deg, og du gikk automatisk noen steg tilbake. "Nei, det er ikke greit." Han reiste seg, og før du visste ordet av det kilte han deg. "Zayn.." Du prøvde å lage en hel setning mellom latteren din, noe som ikke virket. Du klarte å sette deg i en av lenestolene som stod i hjørnet av rommet. Han satte seg nesten oppå deg. "Hva i huleste er det dere driver med?" Zayn trakk til seg hånda. Han satt sånn til at du ikke kunne se hvem det var.

 

Mer?

 



28.02.2012 | 21:15 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 10

Hadde dere delt bloggen/"reklamert"?:) Betyr mye å få flere lesere (Selv om de jeg har er de beste!<3) Andre del av maratonet;

"Jeg vil gjerne bli med." Zayn smilte varmt til deg. "Bli med på hva?" Logan hoppet ned i sofaen og ble med i samtalen. Det ble stille et øyeblikk. "Hjem til oss. Pappa lager middag til hele byen." Logan bare nikket. "Dere kan vel bli med dere også?" Kendall, James og Carlos så på hverandre. "Jeg tror ikke jeg blir med." Kendall tok ordet. De to andre kom like etterpå, med samme svaret.

_____________

 

"Jeg kan bli med, hvis det er greit for resten av gjengen?" Logan så fort over dere som satt i sofaen. Niall, Liam, Harry og Louis sa alle ja, så da ble dere en gruppe på ti stykker. Dere kjørte i forskjellige biler, og du ble med i samme bil som Zayn. Det tok ikke lange tiden å kjøre til huset, og snart stod dere rett utenfor huset. "Fint hus." Liam så på omgivelsene. "Takk. Pappa har smak." Maja viste ofte hvor glad hun var i faren sin.
"Vi er hjemme, med en helt ny vennegjeng." Faren kom ut i gangen og hilste på alle sammen. "Hyggelig å møte dere." Han sleit litt med å huske navnene på One Direction-guttene, men bortsett fra det virket det helt OK. "Håper dere liker spaghetti." Han gikk inn igjen på kjøkkenet. Da var først da du kjente den gode lukta av spaghetti og kjøttsaus som fylte lukta. "Lukter i alle fall godt." Du satte fra deg skoene dine og hengte opp jakka. "Det var da bra *Ditt navn*. Den er allerede ferdig. Sett dere ned." Dere gikk sammen ut i spisestua. Maja hadde fortsatt ikke fått vist dere rundt i huset, og rommet ga deg hakeslep. Et lite "Oi" unslapp leppene dine. Du var heldigvis ikke den eneste som reagerte sånn. Angelica stod også med åpen munn, uten helt å vite hva hun skulle si. "Litt av en forandring fra gråe Norge, ikke sant Angelica?" Du dultet henne i skulderen så hun skulle komme til seg selv igjen. "Du tuller?" Spurte hun sarkastisk. Dere satte dere ned. Den eneste ledige plassen var, ironisk nok, mellom Zayn og Logan. Du sa ikke en eneste ting. Zayn hadde du ikke noe imot, men Logan kunne vel holdt seg på litt mer avstand. Du prøvde, uten at noen skulle legge merke til det, å hoppe litt nærmere Zayn. Stolen lagde en grusomt høy lyd, og folk så på deg. Du var usikker på hva du skulle si, så du forble stille. Bedre å ikke si noe, enn å si noe flaut. Henrik begynte å forsyne dere. "Håper det smaker." Han tok med en tallerken til seg selv og forlot rommet. Men det ble snart fylt med nye samtaler.


"Så, yndlingssangen deres?" Harry og Liam hadde kommet opp med den brilliante ideen om å ha spørsmål. Folk svarte etter tur. Logan svarte sin fort, og de ventet på ditt svar. "Moments." Den kom uten å tenke over det. Hadde det ikke vært for at du hadde startet å høre på One Direction, ville yndlingssangen din vært Stuck av Big Time Rush. De fortsatte etter tur, helt til Liam, som satt på enden av bordet, sa sin. "Kan vi stoppe nå eller?" Dere hadde holdt på i nesten en time, og Zayn var tydeligvis litt lei. "Dere stiller bare masse sånne seriøse spørsmål. Hvorfor ikke spørre om sånne små detaljer istedet, hvis dere først skal fortsette?" Harry tenkte en stund. "OK, jeg har ett." Det ble stille mens dere ventet på hva som kom.

 

Mer?

 



28.02.2012 | 20:45 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 9

Du ville jo ha han med, men følte at det kunne bli litt flaut. Verken du eller Zayn sa så mye mer. Du var veldig usikker på hva du skulle si, eller spørre om. "Så, før vi går inn," Zayn flakket med blikket. Han virket veldig nervøs. "Jeg vet vi ikke kjenner hverandre, men kunne jeg få nummeret ditt?"

______________


"Så kunne vi møtes en av de neste dagene? Vi skal ikke videre med det første." Han smilte håpefullt. Han ga deg mobilen sin, så du tastet inn nummeret ditt. Han åpnet døra for deg, så du kunne gå inn på rommet. "Takk." De andre satt i en høylydt samtale. Kun Niall snudde seg når dere kom inn. Han vinket energisk til dere. "Hvor har dere vært?" Spørsmålet til Niall fikk resten til å snu seg også. "Litt rundt om kring. Bare gått." De fortsatte med samtalen. Niall holdt seg tydeligvis utenfor. Du hentet deg en flaske vann. Zayn satt allerede i sofaen da du satte deg ned ved siden av han. "Vi lurte på om dere ville bli med på noe i morgen? En piknik eller noe?" Liam dro igang en ny samtale, som ikke hadde noe med den forrige å gjøre. Angelica og Maja, som tydeligvis kjente til planen, så spørrende på deg. "Greit for meg." Du prøvde å skjule gleden, men tror ikke du klarte det så bra. "Men kan vi få nummeret til en av dere, så vi får avtalt tid?" Du og Zayn så på hverandre, og begge rødmet. "Ehm.. Jeg har allerede nummeret til *Ditt navn*." Louis fniste. "Jasså, det var det dere dreiv med ute på gangen altså. Men jeg trodde virkelig ikke det tok så lang tid å taste inn et nummer." Harry skar en grimase til Zayn. "Kjeften på deg Harry." Zayn var fotsatt litt rød i ansiktet. "Hazza, vær grei mot Zayn og *Ditt navn*!" Liam kløyp han forsiktig i kinnet. "Sorry mamma." Kom det sarkastisk tilbake. De visste hvordan de skulle ha det morsomt, og det å få andre til å le. Zayn gikk bort til bordet med drikke. Han hentet en flaske vann, han også. "Skal vi møtes hos Maja da eller?" Spørsmålet starten en ny diskusjon om pikniken. Du holdt deg utenfor. Det samme gjorde Zayn. Han satt og fiklet med en av knappene på collegejakka si. "Så, hvor lenge skal dere være i USA?" Du prøvde å få i gang en samtale mellom dere. "Siste konserten er 9. Mars, også skal vi være her noen dager ekstra. Bare for å slappe av og greier." Du nikket forstående.

"Jenter, vi må stikke nå. Pappa venter på oss hjemme." Matt så opp fra mobilen sin. "Han er snart ferdig med middagen, og dere kunne bli med hvis dere ville. Vi har mer enn nok av plass." Carlos, James, Kendall og Logan kom inn døra. "Jeg vil gjerne bli med." Zayn smilte varmt til deg. "Bli med på hva?" Logan hoppet ned i sofaen og ble med i samtalen. Det ble stille et øyeblikk. "Hjem til oss. Pappa lager middag til hele byen." Logan bare nikket. "Dere kan vel bli med dere også?" Kendall, James og Carlos så på hverandre. "Jeg tror ikke jeg blir med." Kendall tok ordet. De to andre kom like etterpå, med samme svaret. 

 

Mer? Tenker at maratonet skal starte igjen nå - del hver halvtime:) Derfor også kortere deler..

 



28.02.2012 | 14:20 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 8

"Nå er det vår tur." James kom løpende bort til dere. Carlos tok tak i hånda di, noe som overrasket deg. "Vi skal leie dere ut, og fjerdemann skal introdusere dere." Sa han dramatisk. Dere gikk gjennom en liten gang før dere ble møtt av et sterkt lys.

____________

 

"Wow" Hvisket du lavt da du så hvor mange som stod og så på. "Også har vi med oss tre jenter," Siden Carlos hadde leid deg inn, hadde Logan gått uten noen. Det var han som snakket. "Maja, Angelica og *Ditt navn*" Han pekte på hver av dere etter tur. "Sett dere på stolene." Dere stod nå midt på scena og James hvisket lavt til dere. Det var satt ut tre stoler, som dere satte dere ned på. "Og hvilken sang venter dere på? For å gi dere et lite hint, så skal vi synge sammen med resten av guttene på den sangen?" Carlos hadde tatt styringa for snakking. Både Rushers og Directioners ropte så høyt de kunne. "Mange av dere hyler rett ja." Han lo mellom ordene. "Alle sammen, What Makes You Beautiful." Musikken begynte. Logan stod tett inntil deg på starten av sangen, da Liam sang. Carlos kom, heldigvis, til unnsetning etter litt og dro han med ut på gulvet. Niall og Louis, samt Kendall, stod bak dere. Du snudde deg og møtte blikket til Zayn. Han stod to meter unna deg, men da han møtte blikket ditt kom han nærmere. Han smilte stort. Logan sendte han et par stygge blikk, men Zayn kunne ikke brydd seg mindre. Zayn sang ferdig verset sitt. Han ga lite oppmerksomhet til publikum. Det var merkelig at han bare så på deg, etter din mening. Men du klarte ikke ta blikket bort fra han heller. Sangen var ferdig, og Carlos tok på nytt ordet. "Klapp for jentene." Dere ble leid ut igjen, men denne gangen var det One Direction-guttene. Zayn tok fort tak i hånda di. Angelica ble leid av Harry og Maja av Liam. Siden guttene ikke skulle ut på scena igjen, gikk dere inn på rommet dere hadde vært på tidligere. Du og Zayn satte dere ned i sofaen. Harry gikk og hentet vann. "Noen andre som er tørste? Vi har brus og saft også." Han fikk ikke noe svar, så tok bare med seg den ene flaska med vann. De andre satte seg også ned i sofaene, men ingen i samme som dere. Du og Zayn hadde en hel sofa for dere selv.

"Så, likte dere det?" Harry fikk skikkelig tydelige smilehull når han smilte. "Ja!" Maja hadde tydeligvis likt det veldig godt. Hun hoppet nesten opp og ned der hun satt i sofaen. Zayn så på deg. "Dere andre da?" Harry henvendte seg til deg og Angelica. "Som Maja sa, ja." Svarte du. Angelica satt like stille. "Angelica?" Hun så opp da hun hørte navnet sitt. Harry fortsatte. "Likte du det?" Hun nikket voldsomt. "Absolutt. Er ikke noe som skjer hver dag akkurat." De andre lo av henne. Du var helt borte i øynene til Zayn, igjen.
"*Ditt navn*? Hun reagerer ikke i det hele tatt." Zayn tok blikket fra deg, og så bort på de andre. "Hva?" De andre bare gliste. "*Ditt navn*?" Da reagerte du også. "Ja?" Angelica himlet med øynene. "Jeg har sagt navnet ditt sikkert åtte ganger nå. Lær deg å reagere." Øynene hennes sa noe helt annet. Etter mange år med vennskap kunne du lese Angelica som en åpen bok. Hun lurte egentlig på hva det var mellom deg og Zayn. "Ingenting." Hun nikket, i motsetning til de andre, som så rart på deg. Du hadde nettopp svart på et spørsmål som ikke ble spurt. Du fortsatte å se på henne, og hun trodde ikke på hva du hadde sagt. "Jeg går en tur jeg." Du reiste deg opp, uten å vite hvor du skulle gå. "Jeg blir med deg, jeg." Zayn kom etter deg. Han visste i alle fall hvor ting var. "Hvis det er greit for deg?" Spurte han da dere kom ut døra. "Jada." Du prøvde å virke overbevisende, men du følte at noe i stemmen din ikke gjorde det. Du ville jo ha han med, men følte at det kunne bli litt flaut. Verken du eller Zayn sa så mye mer. Du var veldig usikker på hva du skulle si, eller spørre om.

"Så, før vi går inn," Zayn flakket med blikket. Han virket veldig nervøs. "Jeg vet vi ikke kjenner hverandre, men kunne jeg få nummeret ditt?"


Mer? Btw, les dette innlegget her!

 



28.02.2012 | 13:42 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 7

"Ja?" Han bare så deg inn i øynene. "Ingenting." Sa han etter litt, og la hånda ned på låret sitt. Et fnis unnslapp leppene dine. Zayn så bort på dere, og du så tilbake. Selv om dere stod rundt syv meter unna hverandre, lyste de brune øynene hans opp. Du måtte nesten ta deg sammen for å huske og puste.

______________

 

"*Ditt navn*?" Louis poket deg i armen en gang til. "Hva?" Du klarte å rive blikket bort fra Zayn. "Hvor lenge var det dere skulle være her?" Han ga Zayn et kjapt blunk før han snudde seg tilbake til deg. "Noen dager. Ikke helt en uke, men sikkert noe rundt der." Han bare nikket, dro til seg hånda og stirret på Zayn. "Du kan sikkert komme bort du også, Zayn." Det virket som Zayn var veldig usikker på om han skulle komme eller ikke, men beina hans begynte å bevege seg over gulvet. Louis hoppet bort i hjørnet av sofaen, så den eneste ledige plassen var mellom deg og han. Zayn ga han et giftig blikk, før han smilte til deg og satte seg ned. "Hei." Han rødmet svakt og fortsatte å se deg inn i øynene. Da han endelig så bort måtte du ta et dypt pust. Du følte deg helt svimmel. "Hei." Svarte du, selv om det var en stund siden han snakket til deg. "Så, Norge. Hvordan er det der?" Angelica hadde sagt at de hadde vært i Sverige. "Ganske likt Sverige, bare mye, mye bedre!" Sa du så overbevisende du kunne. "Dere burde ta dere en tur dit. Litt kaldt, men ellers nydelig." Du la merke til at han stirret på leppene dine når du snakket. Du var ikke vant med å få oppmerksomhet av gutter, så det føltes veldig merkelig. "Ja, vi burde absolutt ta oss en tur." Han smilte så tennene vistes. Det ble vanskeligere for deg å fokusere. Siden du ikke kom på noe å svare, bare smilte du.
Harry kom inn på rommet. "Kommer dere gutter?" Zayn reiste seg, smilte til deg, og gikk ut. Logan fulgte rett etter han. Louis bøyde seg ned for å hviske deg noe, men Harry trakk han unna. De hadde tydeligvis dårlig tid. "Bli med dere også da, sånn at dere får blitt med opp på scena." Han ventet til dere hadde kommet dere ut av rommet før han lukket døra. Dere fulgte etter dem.

"Vent her, så kommer noen og sier ifra når det er deres tur." Carlos introduserte dere for hva som kom til å skje. Dere kunne høre masse bråk fra publikum, de som ventet på både Big Time Rush og One Direction. Dere skulle jo egentlig vært ute der dere også, men hvem ville ikke bytte ut det med å bli med frem på scena? Ingen av dere sa stort. Alle var for opptatt av å tenke på hva som kom til å skje. Matt nektet å bli med ut på scena, siden han synes det var så "jentete".
Dere hadde fått vite at dere skulle ut på scena når all guttene var der. Men når, var dere ikke sikre på. Dere hørte at en av dem begynte å synge. Du kjente ikke stemmene til guttene godt nok til å vite hvem i One Direction som sang. Hadde det vært Big Time Rush, hadde det vært noe helt annet. Logan, Kendall, James og Carlos kom tilbake til dere. "Dere står og glor?" Carlos var i det spøkefulle hjørnet. "Ja, det er vel ikke stort annet å gjøre." Angelica hadde endelig tørt å prate skikkelig til dem. "Nei. Men dere?" Carlos fortsatte der han slapp. "Dere skal inn etter åpninga, altså etter One Direction. VI skal følge dere inn, så det tar rundt en halvtime." Om en halvtime kom du, sammen med Angelica og Maja, til å stå på en scene, sammen med guttene fra yndlingsbandene deres. Foran tusenvis av mennesker. Du stivnet litt til av tanken. Tusenvis av mennesker. Hva om du gjorde noe dumt?
Logan stilte seg ved siden av deg. "Det kommer til å gå bra. Bare pust rolig." Hvisket han inn i øret på deg. Du trakk deg litt unna, så på han og svarte et fort "OK." Det at du ikke kjente Logan gjorde det litt merkelig at han oppførte seg sånn. At han hele tiden satte seg, eller stod, ved siden av deg, han visket tips til deg. Hvorfor kunne han ikke sagt det høyt? Du var sikkert ikke den eneste av dere tre som tenkte på det akkurat nå.

"Nå er det vår tur." James kom løpende bort til dere. Carlos tok tak i hånda di, noe som overrasket deg. "Vi skal leie dere ut, og fjerdemann skal introdusere dere." Sa han dramatisk. Dere gikk gjennom en liten gang før dere ble møtt av et sterkt lys.

 

Mer? Btw, les dette innlegget her!
 



27.02.2012 | 21:26 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 6

Liam gliste stort til dere. Selv om du først hadde hørt om One Direction i går, var det et av yndlingsbandene dine. Du og Angelica hadde brukt den ni timer lange flyturen til å høre på Up All Night albumet og begge albumene til Big Time Rush. "Og forresten jenter," Startet Logan. "Dere skal få lov til å bli med opp på scena under konserten."

_______________

 

Ingen av dere visste helt hvordan dere skulle reagere. "Du tuller nå, ikke sant?" Logan ristet på hodet. "Nei. Dere skal være med opp på scena, hvis dere vil da." Han sa den siste delen litt spørrende. "Tror du vi ville sagt nei til noe sånt?" Du ga han en skikkelig kos. Maja smilte, i motsetning til Angelica som ikke kunne tro sine egne ører. "Du sa hva?" Dere lo av henne. Typisk Angelica å reagere sånn. "Du hørte riktig." Du ga henne et vennlig blikk. "Så, jeg hører på dere to," Harry pekte på deg og Angelica. "ikke er fra disse kantene. Hvor er dere fra?" Du lot Angelica svare. "Norge." Harry be tydelig overrasket. "Så dere reiste hit for å reise på Big Time Rush konsert?" Dere nikket begge to. "Når de ikke kommer til Europa, så må jo Rushers reise til Amerika." Harry nikket forståelsesfult. "Hvor lenge skal dere være her?" Kom det plutselig fra Matt. "Noen dager. Vi må tilbake innen vinterferie er slutt." Svarte du fort, så du kunne titte bort på Zayn igjen. Du angret når du la merke til at han allerede så på deg. Logan reiste seg fra sofaen. "Tørst?" Han spurte bare deg. "Litt." Han gikk bort til et bord og hentet to flasker vann. De andre så rart på dere. "Takk." Han bare blunket til deg og satte seg ned igjen.
"Har dere en sånn ting på gang eller?" Louis, som hadde vært stille til nå, pratet. "Nei." Kom det fort fra deg. Du kjente ikke Logan ordentlig engang. Logan svarte ikke. "Nei da så." Du hadde en følelse av at du var helt rød i ansiktet.  Måten Louis sa det på gjorde deg flau, og i tilegg hadde ikke Logan svart. Du hadde mest lyst til å ta en skikkelig facepalm, men motstod fristelsen. Da kom i alle fall folk til å reagere.

"Klær og sminke." En ung jente kom inn på rommet. "Fort dere litt, vi er allerede litt sent ute." Guttene gikk ut av rommet. Zayn til slutt. Han snudde seg og smilte til deg før han lukket døra bak seg. Et smil som fikk alt inni deg til å føles som gelè.
"Hva er det med deg og Zayn a?" Det virket som Matt var skikkelig nysgjerrig. "Ingenting?" Sa du rødmende. Du kjente at det brant i kinnene. "Dere ga hverandre sånne hemmelige blikk hele tiden da. Jeg tror det er derfor Louis spurte om det var noe mellom deg og Logan. Kjærlighet ved første blikk!" Angelica satte seg på fanget ditt. "Gi deg." Du prøvde å dytte henne av, til ingen nytte. "Han er kjekk da!" Maja ble med i samtalen hun også. "Joda, men.. Gi dere!" De andre så interessert på deg. "Kom igjen da." Matt prøvde å få frem et ordentlig svar fra deg. "Han er kjekk, ja, men jeg kjenner han ikke." Du prøvde å holde deg seriøs, selv om det var veldig vanskelig. "Dårlig pokerface har du hvert fall." Matt dunket til deg i armen. "Ikke start med kortspill eller andre ting der du må bløffe. Da taper du." Du hevet et øyenbryn. "Liker du han allerede?" Du ristet villt på hodet. "Som jeg sa, jeg kjenner han ikke." De ga seg når de forstod hvor sta du var. Angelica satte seg ned mellom deg og Matt. Du og Zayn var ikke de eneste som hadde sendt hverandre blikk, men Angelica og Matt var ikke like synlige, siden de satt ved siden av hverandre.

Logan, Zayn og Louis kom inn igjen. "Drikke." Zayn gikk rett bort til bordet, men fra der han stod sendte han deg blikk nå og da. Louis satte seg ned ved siden av deg. Logan bare stod i døråpningen. "Noe galt?" Matt så spørrende på Logan. Han svarte noe, men du fikk ikke med deg hva. Angelica og Matt snakkes og tullet så høyt at svaret hans hadde blitt borte i alt bråket. Matt bare nikket, reiste seg og gikk etter han ut døra. Louis satt og poket deg på armen, egentlig uten at du hadde fått det med deg. "Ja?" Han bare så deg inn i øynene. "Ingenting." Sa han etter litt, og la hånda ned på låret sitt. Et fnis unnslapp leppene dine. Zayn så bort på dere, og du så tilbake. Selv om dere stod rundt syv meter unna hverandre, lyste de brune øynene hans opp. Du måtte nesten ta deg sammen for å huske og puste.

 

Mer ? 7 Kommentarer?

Hadde satt pris på om dere kunne sjekke ut innlegget under - er om maraton. 

 


27.02.2012 | 18:36 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 5

Fikk spørsmål om jeg kunne forklare litt:) So, here I go. *Ditt navn* er hovedpersonen. Du reiser med Angelica til Albany, NY. Der møter dere Maja, som dere har prata sammen med over nettet. Dere skal på Big Time Rush konsert. Matt er storebroren til Maja, og er venn med Logan fra Big Time Rush. Håper det hjalp:)

 

"Så, det er dere som er i fra Norge?" Matt satte seg ved siden av Angelica, og Logan ved siden av deg. "Mhm." Angelica tok ikke øyne fra Matt. Maja starten en samtale med Angelica og Matt. I mens satt du og pratet med Logan. "Så, er dere interessert i å bli med backstage på konserten i kveld eller?"

_______________

 

Det ble stille i resten av rommet, alle ventet på at du skulle svare. "Hadde vært morsomt det, hvis de andre vil da?" Nå var det din tur til å vente. "Hadde vært morsomt det." Maja smilte fra øre til øre. "Gleder meg allerede." Kom det også fra Angelica. "Vi må forresten reise om en og en halv time." Dere tre reiste dere fort opp, sprang til rommet og fikset dere. Du byttet ut de nåværende klærne dine med en BGT hettegenser og et par vanlige jeans. Håret ble satt opp i en enkel hestehale. "Klare?" Logan og Matt ventet på dere. Du gikk ut i gangen, der de stod, og sammen tok dere på dere klær. "Fin genser." Logan pekte på den og gliste bredt. "Vet." Du smilte tilbake. Angelica og Maja kom ut av soverommene de også. Begge i BTR t-skjorter. Du var tydeligvis den eneste som hadde hettegenser. De hadde også på seg noen enkle jeans. "Fint, da er dere klare." Du, Logan og Matt gikk ut i bilen. 

Det tok ikke lange stunden å kjøre til arenaen. Det var allerede en del jenter som ventet utenfor, selv om det fortsatt var ganske lenge igjen. Logan første ann, siden han visste hvor dere skulle. "Her." Dere kom inn på et rom. "De andre kommer vel snart, vi avtalte å møtes ved tolv tiden. Klokka er jo ti på." Akkurat i det han sa det, kom det en hel gjeng med gutter inn døra. "Der er dere jo." Logan gikk bort til de, smilende. Resten av dere stod bare borte i hjørnet. "Og forresten, dette er Maja, Matt, Angelica og *Ditt navn*." Du rødmet svakt da du merket at guttene så på deg. Blikket ditt festet seg hos du mente var Zayn. Han hade nydelige brune øyne. Han smilte, noe som fikk deg til å slå blikket fort ned. De kom bort alle sammen og hilste på dere. Harry, Carlos, Liam, James, Harry, Niall, Kendall og Zayn. Det var så vidt du turte å se han inne i øynene. "Vi må på lydsjekken." Det hadde vært stille en stund, det var Kendall som snakket. "Ja, sant det." Logan blunket til deg, og hele gjengen gikk ut igjen. Du stod igjen sammen med Matt, Angelica og Maja.

 

"Så hva har skjedd her i mens?" Det hadde gått en stund, men de var endelig tilbake igjen. Logan satte seg ned ved siden av deg i sofaen. "Ikke mye." Du tittet støttende bort på de tre andre. Dere hadde ikke sagt store greiene, siden tre av dere gledet dere kjempe mye til konserten. Zayn kom inn som sistemann, og blikket ditt låste seg. Han så rett på deg også, noe du synes var litt flaut. "Vas Happenin?" Det kom litt latter fra resten av guttene. "Du behøver ikke spørre om det Zayn. Du ser vel at det ikke skjer stort." Liam la armen rundt han. Guttene i One Direction satte seg i sofaen ovenfor dere, og resten av Big Time Rush satte seg i den tredje sofaen. Du og Zayn sendte hverandre små blikk hele tiden. "Så hva het dere igjen?" Liam lo av hvor glemsom han var med navn. "Jeg er Matt, Maja er lillesøstera mi, og vennene hennes Angelica og *Ditt navn*" Sa Matt fort. "Åja, det er sånn det var." Liam gliste stort til dere. Selv om du først hadde hørt om One Direction i går, var det et av yndlingsbandene dine. Du og Angelica hadde brukt den ni timer lange flyturen til å høre på Up All Night albumet og begge albumene til Big Time Rush. "Og forresten jenter," Startet Logan. "Dere skal få lov til å bli med opp på scena under konserten."

 

Mer? 7 kommentarer?

 


Logan, Kendall, Carlos og James (I tilfellet noen lurte på hvem som var hvem)


27.02.2012 | 16:10 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 4

"Er Angelica oppe?" Du var usikker på om hun mente i andre etasje, eller om hun lurte på om Angelica fortsatt sov. "Hun har ikke stått opp enda." Du blunket til henne. Døra inn til huset ble åpnet. "Hallo?" Maja gikk ut i gangen. "Hei Maja." Det var en guttestemme. Du gikk ut i gangen du også, for å se hvem som kom.

________________

 

"Hei Logan." Du så ikke gutten før du hørte navnet. Logan? Du tenkte først på Logan Henderson fra BTR, men skjønte at det måtte være en annen. Du gikk bort til Maja, samtidig som Angelica kom ut av soverommet. "Hva i..?" Du hadde faktisk tenkt riktig. Logan Henderson, av alle personer, stod foran dere. "Og du sa du fangirla hvis du hadde møtt de?" Du klarte ikke forstå noe akkurat nå. "Jeg har møtt Logan flere ganger, han og Matt er venner. Jeg hadde gjort det hadde jeg møtt hele bandet." Du klarte ikke gjøre noe annet enn bare å stå der. "Hvorfor sa du ikke noe?" Angelica brøyt stillheten.Det var tydelig at hun var såret. Dere trodde Maja stolte på dere, akkurat som dere stolte på henne. "Jeg var redd dere da kun ville prate med meg på grunn av Logan." Hun trakk svakt på skuldrene, og Logan la en beskyttende arm rundt henne. "Skal vi sette oss i stua?" Han var tydeligvis ikke noe stor fan av krangling. Dere ble med videre inn i huset. "Dere skal også på konserten i kveld eller?" Han så deg rett i øynene. "Ja." Du hadde mest lyst til å klype deg i armen, pratet du virkelig med Logan Henderson? "Hvor kommer dere fra? Regner ikke med at dere er fra disse kanter siden dere bor her." Det var først da du studerte stua. Veggene var lys grønne, blandet med hvitt, lyse møbler og et mørkere bord.



 

Du tok deg sammen, da du forstod at han ventet på et svar. "Ja, vi er egentlig fra Norge." Han ble ganske overrasket. "Helt i fra Norge? Wow!" Han hadde nok ikke forventet det. "Jeg visste at vi hadde fans derfra, men jeg trodde ikke at noen av dere kom til å reise hit på konsert." Angelica sa ikke stort. Hun var mest sannsynlig mer opptatt av ikke å skrike. Dere hadde det på samme måten. Hun var ikke den eneste som hadde lyst til å skrike. Han spørte deg ikke om mer. Maja fortsatte samtalen, så dere ikke skulle sitte i stillhet. Litt senere kom Matt inn også. Angelica satt med åpen munn. Han var kjekk, for å si det pent. Matt møtte blikket til Angelica, og hun rødmet. Det var nesten litt morsomt å se på. "Hei." Han hilste på dere før han og Logan stakk ut en tur. "Ser dere senere." Kom det fra Logan rett før smellet fra døra kunne høres. "Broren din er kjekk!" Maja bare smilte. "Den har jeg hørt et par ganger." Angelica lot seg ikke stoppe av svaret. "Hvor gammel er han egentlig?" Maja behøvde ikke tenke lenge før hun svarte. "To år eldre enn oss." Han så eldre ut. Skulle du ha gjettet, ville du sagt minst 21. Så feil kunne man også ta. "Er han singel?" Maja nikket. "Ja, så det er bare å prøve seg." Angelica var veldig lett å bli glad i, så det overrasket deg ikke hvis hun klarte å tvinne han rundt fingeren. Angelica skulle til å fortsette på samtalen da døra gikk opp. "Er det greit vi blir med dere istedet?" Matt og Logan kom inn og satte seg ved siden av dere. "Greit for oss." Maja svarte, siden det ikke virket som noen av dere andre reagerte på spørsmålet. "Så, det er dere som er i fra Norge?" Matt satte seg ved siden av Angelica, og Logan ved siden av deg. "Mhm." Angelica tok ikke øyne fra Matt. Maja starten en samtale med Angelica og Matt. I mens satt du og pratet med Logan. "Så, er dere interessert i å bli med backstage på konserten i kveld eller?"

 

Mer? 7 Kommentarer?

 



27.02.2012 | 11:45 | Kategori: Blogg

Alle Delene - What You Didn't Know

Andre fanficen på bloggen, med Zayn som hovedperson. Lik Facebooksiden her! - Hadde betydd mye! :)
*Avsluttet* 

 

Del 1 - http://fanfics1d.blogg.no/1330275357_what_you_didnt_know_w.html

 

Del 2 - http://fanfics1d.blogg.no/1330286838_what_you_didnt_know__.html

 

Del 3 - http://fanfics1d.blogg.no/1330290793_what_you_didnt_know__.html

 

Del 4 - http://fanfics1d.blogg.no/1330343794_what_you_didnt_know__.html

 

Del 5 - http://fanfics1d.blogg.no/1330364116_what_you_didnt_know__.html

 

Del 6 - http://fanfics1d.blogg.no/1330370740_what_you_didnt_know__.html

 

Del 7 - http://fanfics1d.blogg.no/1330378774_what_you_didnt_know__.html

 

Del 8 - http://fanfics1d.blogg.no/1330430766_what_you_didnt_know__.html

 

Del 9 - http://fanfics1d.blogg.no/1330431467_what_you_didnt_know__.html

 

Del 10 - http://fanfics1d.blogg.no/1330460018_what_you_didnt_know__.html

 

Del 11 - http://fanfics1d.blogg.no/1330461504_what_you_didnt_know__.html

 

Del 12 - http://fanfics1d.blogg.no/1330461892_what_you_didnt_know__.html

 

Del 13 - http://fanfics1d.blogg.no/1330463657_what_you_didnt_know__.html

 

Del 14 - http://fanfics1d.blogg.no/1330464975_what_you_didnt_know__.html

 

Del 15 - http://fanfics1d.blogg.no/1330521408_what_you_didnt_know__.html

 

Del 16 - http://fanfics1d.blogg.no/1330534295_what_you_didnt_know__.html

 

Del 17 - http://fanfics1d.blogg.no/1330602031_what_you_didnt_know__.html

 

Del 18 - http://fanfics1d.blogg.no/1330775134_what_you_didnt_know__.html

 

Del 19 - http://fanfics1d.blogg.no/1330806588_what_you_didnt_know__.html

 

Del 20 - http://fanfics1d.blogg.no/1330808535_what_you_didnt_know__.html

 

Del 21 - http://fanfics1d.blogg.no/1330808820_what_you_didnt_know__.html

 

Del 22 - http://fanfics1d.blogg.no/1330875398_what_you_didnt_know__.html

 

Del 23 - http://fanfics1d.blogg.no/1330885726_what_you_didnt_know__.html

 

Del 24 - http://fanfics1d.blogg.no/1330890663_what_you_didnt_know__.html

 

Del 25 - http://fanfics1d.blogg.no/1330893545_what_you_didnt_know__.html

 

Del 26 - http://fanfics1d.blogg.no/1330894328_what_you_didnt_know__.html

 

Del 27 - http://fanfics1d.blogg.no/1330970936_what_you_didnt_know__.html

 

Del 28 - http://fanfics1d.blogg.no/1331036999_what_you_didnt_know__.html

 

Del 29 - http://fanfics1d.blogg.no/1331038653_what_you_didnt_know__.html

 

Del 30 - http://fanfics1d.blogg.no/1331140866_what_you_didnt_know__.html

 

Del 31 - http://fanfics1d.blogg.no/1331153541_what_you_didnt_know__.html

 

Del 32 - http://fanfics1d.blogg.no/1331213250_what_you_didnt_know__.html

 

Del 33 - http://fanfics1d.blogg.no/1331213748_what_you_didnt_know__.html

 

Del 34 - http://fanfics1d.blogg.no/1331314161_what_you_didnt_know__.html

 

Del 35 - http://fanfics1d.blogg.no/1331335944_what_you_didnt_know__.html

 

Del 36 - http://fanfics1d.blogg.no/1331399907_what_you_didnt_know__.html

 

Del 37 - http://fanfics1d.blogg.no/1331400538_what_you_didnt_know__.html

 

Del 38 - http://fanfics1d.blogg.no/1331402321_what_you_didnt_know__.html

 

Del 39 - http://fanfics1d.blogg.no/1331407917_what_you_didnt_know__.html

 

Del 40 - http://fanfics1d.blogg.no/1331412814_what_you_didnt_know__.html

 

Del 41 - http://fanfics1d.blogg.no/1331416703_what_you_didnt_know__.html

 

Del 42 - http://fanfics1d.blogg.no/1331418152_what_you_didnt_know__.html

 

Del 43 - http://fanfics1d.blogg.no/1331465898_what_you_didnt_know__.html

 

Del 44 - http://fanfics1d.blogg.no/1331477781_what_you_didnt_know__.html

 

Del 45 - http://fanfics1d.blogg.no/1331479240_what_you_didnt_know__.html

 

Del 46 - http://fanfics1d.blogg.no/1331498339_what_you_didnt_know__.html

 

Del 47 - http://fanfics1d.blogg.no/1331745471_what_you_didnt_know__.html

 

Del 48 - http://fanfics1d.blogg.no/1331748849_what_you_didnt_know__.html

 

Del 49 - http://fanfics1d.blogg.no/1331830595_what_you_didnt_know__.html

 

Del 50 - http://fanfics1d.blogg.no/1331843519_what_you_didnt_know__.html

 

Del 51 - http://fanfics1d.blogg.no/1332224525_what_you_didnt_know__.html

 

Del 52 - http://fanfics1d.blogg.no/1332262004_what_you_didnt_know__.html

 

Del 53 - http://fanfics1d.blogg.no/1332337329_what_you_didnt_know__.html

 

Del 54 - http://fanfics1d.blogg.no/1332346530_what_you_didnt_know__.html

 

Del 55 - http://fanfics1d.blogg.no/1332365763_what_you_didnt_know__.html

 

Del 56 - http://fanfics1d.blogg.no/1332466869_what_you_didnt_know__.html

 

Del 57 - http://fanfics1d.blogg.no/1332538369_what_you_didnt_know__.html

 

Del 58 - http://fanfics1d.blogg.no/1332597907_what_you_didnt_know__.html

 

Del 59 - http://fanfics1d.blogg.no/1332683567_what_you_didnt_know__.html

 

Del 60 - http://fanfics1d.blogg.no/1332710349_what_you_didnt_know__.html

 

Del 61 - http://fanfics1d.blogg.no/1332778584_what_you_didnt_know__.html

 

Del 62 - http://fanfics1d.blogg.no/1332784339_what_you_didnt_know__.html

 

Del 63 - http://fanfics1d.blogg.no/1332786106_what_you_didnt_know__.html

 

Del 64 - http://fanfics1d.blogg.no/1332788405_what_you_didnt_know__.html

 

Del 65 - http://fanfics1d.blogg.no/1332848877_what_you_didnt_know__.html

 

Del 66 - http://fanfics1d.blogg.no/1332849609_what_you_didnt_know__.html

 

Del 67 - http://fanfics1d.blogg.no/1332850413_what_you_didnt_know__.html

 

Del 68 - http://fanfics1d.blogg.no/1332850982_what_you_didnt_know__.html

 

Del 69 - http://fanfics1d.blogg.no/1332868775_what_you_didnt_know__.html

 

Del 70 - http://fanfics1d.blogg.no/1332949023_28mar2012.html

 

Del 71 - http://fanfics1d.blogg.no/1333039311_what_you_didnt_know__.html

 

Har du enda ikke lest Want U Back kan du finne linker til alle delene her!  Hovedpersonen i den er Louis :)


27.02.2012 | 11:39 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 3

Både du og Angelica hev dere over maten. Sara gikk rundt om kring i huset, hun ventet på at dere skulle bli ferdig. "Er dere klare?" Hun hadde bært all bagasjen ut i bilen. Ingen av dere hadde spist opp. Sara fikset resten av maten mens dere tok på dere ytterklær. "Absolutt!" Det kilte i magen. Om rundt tolv timer ville dere være fremme i Albany.

______________

 

"*Ditt navn*! Angelica!" Maja kom gående mot dere. Det var bare helt uvirkelig å møte henne her, i Albany, og at dere skulle på BTR konsert. "Hei!" Det ble klemming og hilsninger i en liten periode, til faren hennes kom bort. "Henrik." Sa han og holdt frem armen. Dere hilste på han og presenterte dere selv. "Vi får se og komme oss tilbake, de er sikkert slitne etter turen." Dere gikk sammen ut i bilen, etter at dere hadde hentet bagasjen. Det var midt på natta, så det passet bra at dere kunne sove når dere kom hjem til Maja. Dere hadde startet en samtale om Big Time Rush før dere satt dere inn i bilen. Henrik avbrøyt dere. "Endelig noen hun kan prate om det bandet med. Bortsett fra meg, mener jeg." Han småertet Maja på veien til huset dems. Du og Angelica var ikke de eneste som gledet seg til konserten. Maja pratet om BTR i et kjør, mer enn det du og Angelica pleide å gjøre. "Du er helt frelst skjønner vi?" Angelica sa det som et spørsmål. Maja, som satt foran i bilen, snudde seg og så på dere. "Ja." Hun rødmet svakt. Dere klarte ikke la være å le litt. Det var nesten samme reaksjon dere fikk da folk spørte dere om dere var store fans av dem. Bortsett fra at Maja var mer fan enn dere. "Jeg gleder meg sykt til konserten i morgen!" Maja hoppet nesten der hun satt i setet. "Vi også. Har du hørt noe om One Direction eller, de som åpner for dem?" Hun hadde satt seg sånn at hun så frem igjen. "Ja, de er flinke de. Men synes ikke de slår BTR." Du var både enig og uenig. BTR betydde mye for deg, men på mange måter synes du One Direction var mye flinkere. Du gledet deg like mye til åpninga som til resten av konserten.

Du åpnet øynene og så deg rundt i rommet. Første natt i Albany var allerede omme. Konsertdag! Du hoppet ut av senga og tok på deg noen klær. "Angelica?" Hun lå fortsatt i senga og sov. Du kunne høre at det var noen nede, så hvorfor ikke gå ned og si god morgen. Maja skulle vise dere rundt i huset og i byen i dag. "God Morgen." Det var Maja som stod og lagde mat. "Hei *Ditt navn*. Sovet godt?" Du nikket. Du trodde det kom til å bli værre å sove borte, siden du ikke egentlig kjente Maja eller faren. "Er Angelica oppe?" Du var usikker på om hun mente i andre etasje, eller om hun lurte på om Angelica fortsatt sov. "Hun har ikke stått opp enda." Du blunket til henne. Døra inn til huset ble åpnet. "Hallo?" Maja gikk ut i gangen. "Hei Maja." Det var en guttestemme. Du gikk ut i gangen du også, for å se hvem som kom.

 

Mer? 7 kommentarer?

 



26.02.2012 | 21:33 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 2

"Har du lyst på?" Hun satte en skål med jordebær og sukker foran deg. "Ja!" Du puttet en skje med jordebær i munnen. Du hadde ikke smakt det siden i fjor. Jordebær var noe av det beste du visste, i alle fall når de smakte godt! Du ga PC-en tilbake til Angelica, som fortet seg inn på twitter. "*Ditt Navn*! LES HER!"

_______________

 

Hun spyttet nesten ut det hun hadde i munnen. Du leste det som stod, og du forstod hvorfor hun reagerte sånn. Du spyttet nesten ut det du hadde i munnen òg. "Seriøst? Sikker på at det er sant?" Du fortsatte å lese nedover siden. "Tydeligvis. Jeg skjønner ikke at jeg ikke har fått det med meg før. Jeg har sikkert lest det, men aldri trodd at det var de!" One Direction skulle være på turnè sammen med Big Time Rush. "Kan livet bli bedre nå?" Dere hoppet opp og ned. "Vi skal på konsert med både Big Time Rush og One Direction!" Selv om du ikke kunne kalle deg en skikkelig fan enda, var de fem guttene super flinke! Dere satte dere ned igjen etter litt, spiste opp resten av jordebærne og pratet i veg om alt som kom til å skje. "Konsert, shopping og mer shopping. Hva annet?" Det var hovedsakelig det dere hadde planlagt. Når dere var i Albany skulle dere bo hos en venn av dere. Det var Maja som hadde startet det hele. Du og Maja hadde startet å prate sammen over nettet, hun var også Big Time Rush fan. Snart ble dere en fin trekløver. Endelig skulle dere få møte henne! Hun og faren skulle hente dere på flyplassen når dere kom til USA.
"Natta" Angelica ga deg en skikkelig bamseklem før dere la dere ned i sengene. "Sov godt, vi må opp tidlig i morgen." Dere måtte være på flyplassen til klokka var åtte, flyet gikk halv ti. "Opp ved fem tida da?" Hun nikket. "Mamma kommer og vekker oss." Bagene deres stod allerede klare ved døra, klær til morgendagen var lagt frem, mobiler og iPoder ladet opp. Det kom til å bli tidenes beste vinterferie.

 

"Du må stå opp!" Angelica satt oppå det i senga. "*Ditt navn*, stå opp!" Hun skrek deg inn i øret. "Jada." Mumlet du ned i puta. Du hørte at døra til badet ble lukket, hun skulle mest sannsynlig ta en kjapp dusj. Din tur etterpå. Hun ble ferdig etter et kvarter. "Kom igjen, få ræva i gir!" Du satte deg ufrivillig opp, og lot beina dette ned på gulvet. Iskaldt. Du trakk pusten dypt, reiste deg opp og småsprang inn på badet, med både klær og sminke i armene. Du dusjet fort. Det varme vannet rant nedover kroppen din. Du tørket håret fort, fønet det tørt og rettet det. Du satte også i et par spenner, så du slapp å få alt håret i øynene hele tiden. Du heiv på deg klærne og gikk ut til Angelica, som satt og stirret på dataskjermen. Klokka var halv seks. "Skal vi stikke å spise?" Hun nikket, la PC-en i senga og gikk ut av rommet. Sara stod allerede på kjøkkenet, lys våken. "God morgen, småjenter." Sara var alltid blid. Hun var på mange nåter som din andre mor. Du og Angelica hadde så og si vokst opp sammen. "Hallo Sara." Hun ga deg en klem. "Her." Hun satte to tallerkner foran dere. "En skikkelig frokost à la Sara." Du så ned på maten. Det var nok mat på hver tallerken til å mette to-tre personer. "Tusen takk!" Både du og Angelica hev dere over maten. Sara gikk rundt om kring i huset, hun ventet på at dere skulle bli ferdig.
"Er dere klare?" Hun hadde bært all bagasjen ut i bilen. Ingen av dere hadde spist opp. Sara fikset resten av maten mens dere tok på dere ytterklær. "Absolutt!" Det kilte i magen. Om rundt tolv timer ville dere være fremme i Albany. 

 

Mer? 7 kommentarer?

 



26.02.2012 | 20:09 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 1

Har da kåret vinneren av fanfics-konkurransen! Vinneren ble Christine. Hun kom med bidraget "What You Didn't Know", og navnet ga meg nye ideer med en gang:) Hun ønsket Zayn, så da blir det han!

________________

 

Du tok opp et nytt pizzastykke. "Den smakte skikkelig godt!" Angelica rødmet av rosen. "Det var det jeg håpet på." En liten bit av pizzastykket gled nedover halsen din. "Jeg gleder meg sykt til i morgen!" Stemmen din ble høyere når du nevnte det. "Jeg også!" Dere begynte nesten å rope begge to. En følelse av komplett lykke skyldte gjennom blodårene dine. "Big Time Rush konsert!" Du hylte det ut. Det var virkelig ikke til å tro! "Fortsatt vanskelig å forstå at det er sant!" Både du og Angelica var BTR fans. Billettene var kjøpt for ganske lenge siden, og dere hadde gledet dere siden. I morgen tidelig skulle dere reise til flyplassen, det var grunnen til at du skulle sove hos Angelica. Moren hennes skulle kjøre dere dit. Fra Oslo til Albany tok det ni timer med fly. Det å høre på musikk og prate med Angelica i ni timer, hørtes absolutt ikke feil ut! Dere var ferdige å spise, så dere satte tallerknene inn i oppvaskmaskina. Akkurat nå hadde dere huset for dere selv, siden moren til Angelica, Sara, fortsatt var på jobb. "Skal vi få lastet opp sanger til iPodene eller?" Angelica hadde begynt å høre på mye ny musikk i det siste, og ville overføre det til iPoden sin. Du, som var ganske ensformig i smak, hadde det meste du likte.
"Hør på dette a!" Hun skrudde lyden så høyt opp som mulig, og spilte av en sang på youtube. Hun sang med for full hals. Sangen var fengende, og en fin tekst. "Hvem synger?" Du visste allerede at det var gutter, og at det var flere. "Det britiske boybandet One Direction. De er skikkelig flinke!" Du var absolutt enig! "Hva heter sangen?" Du rakk nesten ikke spørre ferdig før hun svarte. "One Thing, tredje musikkvideoen deres." Du lo litt. "Bytter du ut BTR med One Direction nå eller?" Hun ristet på hodet. "Men de kommer på andre plass. Også er de så kjekke!" Hun lette fram et bilde av dem, og ja, de var kjempe kjekke. Hadde bare guttene på skolen din sett så bra ut, hadde du kanskje vært interessert i en av dem. Selv om du budde i byen var det få kjekke gutter, og de som var kjekke var bare duster hele gjengen. "Han er kjekkest, etter min mening da." Angelica pekte på en med mørke krøller. "Han heter Harry Styles." Hun fortalte navnet på resten av dem også. "Jeg synes han var kjekkest." Du pekte på gutten med collegejakka. "Zayn Malik." Zayn. Fint navn, tenkte du for deg selv. Til og med du, som var stor fan av BTR, måtte innrømme at One Direction guttene var kjekkere enn dem.

"Klarer fortsatt ikke forstå at vi skal til Albany i morgen, og konsert 28. Februar." Angelica fortsatte samtalen. Dere var begge to veldig glade i å prate. Den største forskjellen var at Angelica ikke var beskjeden blant nye mennesker. Deg, der i mot, ble stille når du møtte nye personer. Du trivdes best blant de du hadde kjent en stund. Du og Angelica hadde kjent hverandre så lenge du kunne huske, hun var din beste venn. Hun gikk ut av rommet, lot deg være igjen alene i stua. Du tok PC-en på fanget, og søkte på diverse sanger på youtube - blant annet mer av One Direction. "Har du lyst på?" Hun satte en skål med jordebær og sukker foran deg. "Ja!" Du puttet en skje med jordebær i munnen. Du hadde ikke smakt det siden i fjor. Jordebær var noe av det beste du visste, i alle fall når de smakte godt! Du ga PC-en tilbake til Angelica, som fortet seg inn på twitter. "*Ditt Navn*! LES HER!"

 

Mer? 7 kommentarer?

 

Liker dere den så langt?:)

 


26.02.2012 | 11:07 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 160

Du skvatt til da Louis la armene sine rundt deg. Du hadde ikke hørt at han kom. Trappa pleide vanligvis gi fra seg noen lyder. Enten hadde den hold kjeft for en gang skyld, ellers hadde du bare vært borte i dine egne tanker. Pusten din gikk litt fortere enn hans. "Klar?" Du nikket. Han dro deg med ut i bilen. Moren din skulle kjøre dere, og bilen trillet ned til hovedvegen.

________________

 

Resten av gjengen stod og vinket til dere fra gårsplassen. Det var på mange måter trist å forlate de, selv om det kun var for to uker. Du foretrakk to uker, istedet for fjorten dager. Mye på grunn av at to er et mye mindre tall en fjorten. Du og Louis satt sammen i baksetet. Han holdt den ene hånda di i sin. Sola stekte gjennom bilrutene. Det kom mest sannsynelig til å bli en stund i bil. Noen timer i bil, flyplassen og fly til Hellas. Dagen kom til å virke veldig lang. "Gleder du deg?" Louis klemte hånda di. "Kunne ikke gledet meg mer!" Det var sant. Du hadde aldri gledet deg så mye til noe før. Dette kunne ikke sammenlignes med første dag på skolen, første gang du satt på hesteryggen, første danseopptreden. Ingenting. En ferie med Louis kunne ikke måles med noen ting. Han så ut av bildet, fortsatt med en varmt smil om leppene. For en stund tilbake ville ikke dette ha virket virkelig. Før du møtte Louis ville du aldri ha tenkt at du kunne føle noe så sterkt for en person før. Ikke før du falt for Louis. Bare navnet hans gjorde så det kriblet i magen på deg. Når han tok på deg, om det så bare var å holde hender, ga deg frysningen på ryggen. Det å få ha han alene i to hele uker var en ubeskrivelig følelse.
Tankene dine stoppet opp da moren din satte på radioen. Mest sannsynlig gjorde hun det fordi hun synes stillheten var ubehagelig. Du hadde, i alle fall ikke med Louis, ikke hatt problemer med stillhet. Mellom deg og Louis kunne det foregå en samtale bare med øynene. Ord var ikke alltid nødvendig. I Want ble spilt høyt på radioen, og Louis sang med. "Kan du sangen?" Spurte moren din. Du slo deg selv i ansiktet. De hadde til og med sagt at det var One Direction som sang. "Mamma, det er en av sangene til guttene." Det virket som hun rødmet, og skrudde opp volumet enda mer. Du og Louis kunne nesten skrike til hverandre, uten at moren din kom til å høre det. Du hvilte hodet på skulderen hans. Hun kysset toppen av hodet ditt. Dette var enda et av de perfekte øyeblikkene. Et av de øyeblikkene du ville huske for alltid. Dere hadde tatt med dere to falsker med vann, og du åpnet den ene. Det kalde vannet rant nedover halsen din.

 

"Er du litt trøtt eller?" Louis ristet svakt i deg. Du hadde klart å sovne. "Litt." Svarte du mumlende. Noen ganger hadde det vært greit med en seng i bilen, da kunne du i alle fall få sove litt bedre. "Vi er snart fremme." Selvfølgelig hadde du klart å sove i et par timer. Men da ville du kanskje holde deg våken på flyturen da, og holde Louis med selvskap. Du var ikke sikker på hvor lang tid det tok fra Norge til Hellas, men uansett hvor lang tid det tok, ville det være verdt det! Du la hånda di på låret hans. Han hadde på seg en en stripete t-skjorte og rød bukse, noe som kledde han veldig godt. Du følte deg grå i forhold, i dine blå olabukser og en enkel, hvit genser.
Tankene dine gikk videre til Hellas igjen. Hvordan kom det til å bli? Ville dere få fred i det hele tatt? Var det mange directioners og fans i Hellas? Du var litt småredd for at Louis kom til å bli overfalt av jenter hver gang dere gikk ut. Forhåpentligvis lot folk dere være litt i fred. Ikke at du hadde noe imot fans, men det kunne bli for mye av det også, i alle fall når man ikke var vandt til det. Det ble kanskje annerledes etterhvert.
"Fremme." Både moren din og Louis gikk ut av bilen. Du brukte litt tid på å summe tankene dine. Du hadde bare vært på småferier før, og da hadde det kun vært i Norge og England. Hellas, og i tilegg to uker, var noe helt annet. Du tok et dypt innpust og gikk ut av bilen. Døra ble smelt igjen bak deg. De to andre var allerede i full gang med å laste ut av bilen. 

 

 

Bagasjen deres ble satt ned på asfalten. Du hadde lyst til å hoppe rundt som en liten unge. Gud, som du gledet deg! Moren din sa noe til deg, men du klarte ikke fokusere på hva hun sa. "*Ditt navn*" Hun snakket i en litt misfornøyd tone. Best å følge med. "Ja?" Du prøvde å roe deg ned, mye ved å puste rolig inn og ut. "God tur!" Hun ga deg en skikkelig god klem. Noe du ikke fikk alt for ofte. En tåre rant ned kinnet hennes. "Mamma da, det er bare for to uker." Du tørket tåren bort med tommelen din. "Jeg vet. Det er bare litt merkelig." Hun snudde seg fra deg og henvendte seg nå til Louis. "Du får ta godt vare på henne." Han la armen rundt livet på deg for å understreke saken. "Tro meg, det skal jeg." Han kysset deg rett ved øyenbrynet. Dere sa et siste "Hade" før du og Louis gikk inn på flyplassen. Det skulle bli godt med to uker borte fra alt drama. Borte fra alle dramaqueens.

Dere satte dere ned i setene, klare til å fly til Hellas. Dere holdt hender. "Hvor lang tid tar det til Hellas egentlig?" Du regnet med at Louis visste mer enn han hadde sagt. "Rundt 4 timer, etter det jeg har fått med meg." Rundt dobbelt så lang tid som til England altså. Du lukket øynene og ventet på at de fire timene skulle gå. Ventet på at de fire timene skulle være ferdige, og en ferie på to uker skulle begynne.

 

________________

 

Ja, da var Want U Back over.. Hvem vil dere skal være hovedpersonen i neste fanfic? Har fått spørsmål om både Harry, Zayn og Niall.. Men utelukker ikke Liam heller da:) Så hvem vil dere ha som hovedperson i neste fanfic?


25.02.2012 | 18:04 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 159

"Hvis du endrer til ti har vi en deal! Seks er litt for tidlig." Du himlet med øynene. Ikke om du hadde orket å stå opp klokka seks i fjorten dager, i alle fall ikke når du var på ferie. Onsdag, Torsdag og Fredag. Tre dager igjen. Dere skulle reise etter skolen på fredag. Tre dager til dere skulle reise fra kalde Norge til Hellas.

_______________

 

Du åpnet øynene og stirret opp i det hvite taket på rommet mitt. Louis lå ved siden av deg i senga. Han pustet stille. Du tok en rask dusj, fant fram klær og gikk ned på kjøkkenet. Det var helt stille i huset. Alex hadde enten gått, ellers lå en fortsatt og sov. Du kastet i deg noe mat før du puttet føttene ned i skoa og gikk ut døra. Bare noen timer til, og du og Louis ville være på veg til Hellas. Du hadde pakket det meste kvelden før, så det var bare noen småting igjen.
Eva satt allerede ved siden av Beate. "Hei jenter." De sendte deg to varme smil. Du kjente at du kom til å savne de to jentene. Akkurat som du kom til å savne guttene, spesielt Niall. Selv om det kun var for to uker, føltes det nesten forferdelig å forlate dem. Vennene dine. Du smilte ved tanken. Det hadde skjedd mye på under seks måneder. For et halvt år siden hadde du ikke hørt stort om One Direction. Og i alle fall ikke drømt om at du en dag skulle bli sammen med en av dem, og venner med resten. Du satte deg ned på den ledige stolen. Alex hadde allerede kommet, og siden han ikke var særlig streng, ble det en ganske avslappende time. Du, Eva og Beate var i full gang med å diskutere resten av ferien. Når du kom tilbake fra ferien, skulle dere ha noen overnattinger og jentekvelder. Denne sommeren kom til å bli en av de beste.

 

"*Ditt navn*!" Du hørte at noen ropte på deg. En hånd ble lagt på skulderen din. Simen. "Jeg ville bare si god ferie." Du svarte han fort før du gikk bortover vegen. Det var egentlig litt trist, det at det var siste dagen på skola. Det var jo godt med ferie, men det ville bli fælt å ikke se alle sammen hver dag. Du kom til å savne klassen din, selv om du ikke ville innrømme det helt. Eva skulle til Beate, så dere sa et kjapt "Hade, sees snart", før dere gikk hver til dere.
Du gikk opp vegen til huset. Bilendørene på bilen til moren din stod på vidt gap. Noe av bagasjen var allerede lesset inn i den. "Hallo." Louis kom ned trappa. "Gleder du deg?" Du rakk ikke svare før han hadde gitt deg et raskt kyss på kinnet, og fortsatte ut døra. Med mer bagasje i hendene. Du løp opp og pakket ferdig siste rest av sakene dine. Puttet sminken din oppi, siste skift med klær, noen ekstra hårstrikker og slike ting. Sommerfuglene i magen din fløy som gale. Du hadde på følelsen at dette var noe du sent ville glemme. Du skvatt til da Louis la armene sine rundt deg. Du hadde ikke hørt at han kom. Trappa pleide vanligvis gi fra seg noen lyder. Enten hadde den hold kjeft for en gang skyld, ellers hadde du bare vært borte i dine egne tanker. Pusten din gikk litt fortere enn hans. "Klar?" Du nikket. Han dro deg med ut i bilen. Moren din skulle kjøre dere, og bilen trillet ned til hovedvegen.

 

Mer? 10 kommentarer?

_______________

 

Til info, så er dette mest sannsynlig nest siste, eller nest nest siste innlegg.. Er ikke helt sikker enda. Enten blir siste innlegg langt, ellers blir det delt i to mindre deler:) Hva foretrekker dere?

 


25.02.2012 | 02:54 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 158

Dere gikk fort nedover gangen og inn på klasserommet. "Ikke stort. Være hjemme sikkert. Forresten, kommer duer!" Hun lo. Alex var vikar i dag også. Du og Eva satte dere ned ved siden av Beate.

________________

 

"Hade." Skolen hadde gått utrolig fort, og du og Eva sa hade til Beate. Eva skulle bli med rett hjem til deg, istedet for å komme senere. Verken moren din eller guttene kom til å ha noe imot det. Dere gikk rolig hjem igjen. Ingen av dere orket å stresse. Det var bedre å få nyte tiden sammen. Det kom til å bli merkelig å være borte fra henne i to uker, selv om hun hadde droppet deg i en liten periode. Du var glad i henne, hun var jo tross alt din beste venninne. Hun hadde vært der for deg, og du der for henne. Niall åpnet døra for dere. "Hei jenter." Han rufset til håret ditt. Du og Eva tok av dere sko og jakker. Sekken hennes og bagen din havnet midt på gulvet i gangen. Liam og Louis satt i stua, de var veldig opptatt i ett eller annet brettspill. Harry satt alene på kjøkkenet, oppslukt i mobilen sin. "Zayn er ute en tur. Trengte litt frisk luft." Niall svarte på spørsmålet du bare hadde tenkt, som om han visste at du kom til å spørre. "Åja." Det kom litt overraskende på deg. Ingen av guttene hadde gått ute alene etter at de kom hit alle sammen. Zayn hadde vel sikkert en del å tenke på.
Du gikk inn til Louis som satt i stua. Han var fortsatt opptatt av spillet han og Liam spilte. "Hei." Du satte deg ned ved siden av han. Han kastet et fort blikk på deg, smilte og satte blikket på spillet igjen. "Hei jenta mi." Han la en hånd over din og klemte svakt. "Du gikk uten å si hade." Han virket litt fraværende, så du reiste deg, uten å svare på spørsmålet, og gikk tilbake til Eva, Harry og Niall. De satt og diskuterte hva middagen skulle bli, ikke veldig overraskende når Niall var tilstedet. Hos dem stod det mellom kylling og pasta. Du satte deg ned på en stol mellom Harry og Niall. Eva satt på andre siden av Harry igjen. "Pasta hørtes godt ut!" Du hoppet bare tilfeldig inn i samtalen. "Ja, ikke sant?" Det virket som om det hele var Nialls idè, siden han svarte deg så positvt.

 

"Du svarte ikke på spørsmålet mitt." Louis kom inn på kjøkkenet. "Hvilket spørsmål?" Du var helt borte i dine egne tanker, og klarte ikke å legge på plass brikkene først. "Hvorfor stakk du uten å si hade?" Det var det han hadde spurt deg om. "Du sov, så jeg ville ikke vekke deg." Du tok den ene hånda hans i dine. Han smilte søtt til deg. "Synes du kunne vekt meg jeg." Han trakk til seg hånda og spilte overdrevet sur. "Skal huske på det neste gang. To uker i strekk på ferie. Stå opp klokka seks kun for å irritere livet av deg." Ut i fra uttykket hans, virket det som han angret på det han sa allerede. "Hvis du endrer til ti har vi en deal! Seks er litt for tidlig." Du himlet med øynene. Ikke om du hadde orket å stå opp klokka seks i fjorten dager, i alle fall ikke når du var på ferie. Onsdag, Torsdag og Fredag. Tre dager igjen. Dere skulle reise etter skolen på fredag. Tre dager til dere skulle reise fra kalde Norge til Hellas.

 

Mer? 7 kommentarer?

________________

 

Er dere interessert i et maraton en eller annen gang de neste dagene? Blir sannsynligvis med starten av den nye fanficen da, siden det kun er noen få innlegg igjen av denne..

 


23.02.2012 | 22:16 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 157

"I et av skapene til venstre." Han pekte inn på kjøkkenet. Niall slapp taket rundt deg og nesten småløp inn på romme skola på fredag." Hjertet ditt gjorde et kjempehopp i brystet ditt. Hvordan kunne du være så heldig?

_________________

 

Du ga en kos til guttene. "Natta da folkens." Du vinket fort til dem før du forsvant opp trappa. Louis var ikke trøtt, så han satt igjen nede hos dem. Du ville ikke lagt deg så tidlig, hadde det ikke vært for skole dagen etter. "Natta." Hørte du de sa i kor.
Det tok litt lenger tid å sovne enn kvelden før. Tankene dine roet seg ikke ned. Det kriblet villt i magen, noen få dager igjen og du ville være i Hellas med Louis. Du prøvde å roe deg ned, med å puste rolig inn og ut. Tanken på Hellas og Louis sammen var nesten som dop for både hjerne og hjerte.

Louis klemte hardt rundt deg. Du prøvde å spørre han om noe, men alt ble bare mumling. Du klarte å vri deg forskitig ut av grepet han hadde rundt deg, uten å vekke han. Det var, bortsett fra Alex, helt tomt for liv på kjøkkenet. Dere sa ikke stort til hverandre. Du var utrolig trøtt og orket nesten ikke tenke på at du skulle være på skola fra halv ni til tre. Tanken irriterte deg. Du spiste en brødskive og gikk opp for å skifte klær. Pysj var ikke akkurat noe du pleide å gå med på skola. Du dro fort på deg en bukse og tok på en alt for stor hettegenser. Humøret ditt var ikke på topp, så da passet det veldig bra med daffeklær. Louis lå fortsatt og sov, så du kysset han bare fort på kinnet før du lokket døra forsiktig bak deg.

"*Ditt navn*!" Eva ventet på deg ved inngangen til skola. "Hey!" Du ga henne en kos. "Hva skjer i dag?" Dere gikk fort nedover gangen og inn på klasserommet. "Ikke stort. Være hjemme sikkert. Forresten, kommer du over senere i dag eller?" Spurte du henne. Hun nikket. "Vil være mest mulid med deg de siste dagene, på to uker!" Hun lo. Alex var vikar i dag også. Du og Eva satte dere ned ved siden av Beate. 

 

Mer? 7 kommentarer?

__________________


Sorry for liten del, men skal legge meg til å sove nå:) Har brukt så og si hele dagen på skole og rydding.. Morsomt? Nei! :P 



21.02.2012 | 19:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 156

Flybiletter. "Hva i..?" Du var ikke sikker på hvordan du skulle reagere. "Se hvor vi skal hen!" Louis tok et godt tak rundt den ene leggen din. "Jeg gleder meg sykt allerede. To uker helt alene med kjæresten min." Han kysset kneet ditt. "Mener du det?" Du var usikker på om du leste riktig eller ikke. "Skal vi virkelig dit? Av alle steder dit?" Han nikket. "Ja, vi skal til...."

_________________

 

"Hellas. Hvis du vil da?" Du satte deg ned på gulvet ved siden av han. "Klart jeg vil!" Du hvilte hodet på skulderen hans. Litt redd for å hyle hvis du snakket for mye. Dere skulle virkelig på ferien. To uker, helt for dere selv. Det var ingen i hele verden som betydde så mye for deg som Louis. Dere satt sånn en stund, du ute av stand til å si noe. Følelsen av lykke fylte deg helt inn til margen. Eva kom litt senere inn på rommet. "Jeg må stikke nå, turtelduer. Hade!" Du reiste deg og ga henne en skikkelig klem. Det var herlig at dere hadde blitt venner igjen. Hun var en av de få jentene som betydde mye for deg. Eva og Camilla. Dere fulgte henne ned til døra og sa enda en gang hade der. Harry ga henne en siste klem og så at hun gikk ut av døra.
"Så da er vi alene da." Kom det stille fra Liam, han hadde plutselig kommet bak dere. "Ja. Forever alone." Svarte du, ganske lavt. "Forever alone together." Louis tok at i alle tre og klemte dere hardt. "Louis.. Ikke.. Puste." Klarte du å få frem. Du var ikke den eneste som sleit med å puste når han klemte så hardt. "Du kan slippe nå." Liam dyttet seg unna. "Det er jo koselig med en klem, men ikke når du nesten skviser istykker alle bein i kroppen." Louis så bare overdrevet sur ut. "Smil litt da." Harry ga Louis et skikkelig klissvått kyss på kinnet. "Harry, slutt å sikle over hele meg!" Setningen fikk resten av guttene til å komme ut i gangen. "Utro mot søstera mi, Louis?" Alex stod i døråpningen. Louis nikket. "Fin type du har i alle fall da." Zayn hoppet inn i samtalen, han også. Niall åpnet munnen for å si noe. "Men synes fortsatt det er dårlig gjort å ikke si noe til meg, Louis. Jeg trodde du var glad i meg!" Han himlet med øynene og la til en veldig dramatisk tone. "Niall, du vet jeg elsker deg!" Louis hoppet opp i armene hans. Det var nesten så Niall datt sammen. Ikke det at han ikke var sterk, men handlingen til Louis kom veldig overraskende på han. Niall slapp han ned på bakken igjen. "Mhm, og det skal jeg tro på?" Han kom bort til deg. "Det er i hvert fall noen som er glad i meg!" Han la en arm rundt livet ditt. Louis ga han et giftig blikk. "Ta bort den hånda, Bamsemumsen!" Harry knakk sammen i latter. "Har dere bamsemums?" Det kom et håpefullt glimt i øynene til Niall. "Ja." Kom det raskt fra Alex. "I et av skapene til venstre." Han pekte inn på kjøkkenet. Niall slapp taket rundt deg og nesten småløp inn på rommet. Louis kom tilbake til deg. "Så, snart er det kun fire dager igjen da. Tirsdag, onsdag, torsdag og vi reiser etter skola på fredag." Hjertet ditt gjorde et kjempehopp i brystet ditt. Hvordan kunne du være så heldig?

 

Mer? 7 kommentarer?

 



20.02.2012 | 22:07 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 155

"Seriøst?!" Du hadde gått inn på rommet til Alex, det siste rommet overraskelsen kunne være. Guttene hadde, uten at du hadde lagt merke til det, klart å lurt seg opp og satt på senga hans. "Her!" Harry ga deg en konvolutt. "Enda flere lapper?" La du til med en sur mine. "På en måte." Louis beit seg i leppa. Du åpnet den og dro ut det som lå inni. 

______________

 

*Jeg vet du sannsynligvis er traumatisert av skattejakten, men for å gjøre det godt igjen har jeg en liten overraskelse. Altså, en annen overraskelse enn denne overraskelsen. Overraskelse! Uansett, møt meg på rommet ditt om et halvt minutt. Da har jeg noe jeg skal gi deg. Må bare gå og finne det først. Din Louis xx*
Du snudde deg for å se etter Louis, men det eneste du så var døra som gled igjen. Du begynte å telle sekundene. 1.. 2.. Hva skulle du gjøre imens? 4.. De andre småsnakket. Småsnakket om hvordan skoledagen hadde vært. Niall fortalte i vildens sky. 9.. Tankene dine jobbet på høygir for å ikke løpe avsted til rommet ditt. Du prøvde å fokusere på det de andre pratet om. 16.. Tida gikk så treigt! Aldri i verden om sekundene gikk så sakte ellers. De ville vel bare pine deg enda mer. 22.. Du gikk bort til døra, størk fingrene over håndtaket. 28.. 29.. 30.. Du nærmest løp inn på rommet. Louis stod borte ved vinduet.
"Så.. ehm.." Du visste ikke helt hva du skulle si. Han snudde seg ikke da du kom inn. Du la armene rundt han og kysset han på nakken. Han snudde seg rundt i armene dine og stod nå ansikt til ansikt med deg. "Her." Han stappet nesten en ny konvolutt i ansiktet på deg. "Du bestemmer selv om du vil åpne den nå eller vente." Setningen satte seg fast i hodet ditt. "Hva er i den?" Han ristet på hodet. "Det sier jeg ikke. Jeg sier bare at du får velge når du vil åpne den." Svaret hans gjorde deg usikker. VIlle han at du skulle vente, eller åpne den med en gang? Du slapp taket du hadde rundt han og satte deg ned på senga. Konvolutten la du på nattbordet. "Ok da, bare åpne den med en gang. Da får jeg i alle fall se ansiktsuttrykket ditt!" Han satte seg ned på gulvet, rett ved siden av føttene dine. Du tok konvolutten til deg igjen og åpnet den forsiktig. Inni den lå det to biletter.
Flybiletter. "Hva i..?" Du var ikke sikker på hvordan du skulle reagere. "Se hvor vi skal hen!" Louis tok et godt tak rundt den ene leggen din. "Jeg gleder meg sykt allerede. To uker helt alene med kjæresten min." Han kysset kneet ditt. "Mener du det?" Du var usikker på om du leste riktig eller ikke. "Skal vi virkelig dit? Av alle steder dit?" Han nikket. "Ja, vi skal til...."


Mer? 7 kommentarer?



20.02.2012 | 21:29 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 154

Han slapp taket han hadde å hånda di. Du startet å lete i kjøkkenskapene. Ingenting. Du var veldig usikker på hvor de kunne ha gjemt en eske. Det var jo ikke sikkert den var like stor. Et lys gikk opp for deg og du gikk ut i gangen. Du åpnet nøkkelskapet, skapet du alltid brukte hver dag. På den ene kroken var det tredd på en liten lapp. Du hektet den av og leste den like nøye som første lapp. 

_______________

 

*Dette er kun den andre lappen. Den tredje ligger under .......!* Louis kom bak deg og tok tak i lappen. "Hva rimer med lappen?" Han tok en bit av gulroten han hold i hånda. "Trappa?" Du sa det litt nølende. "Ja, vi godkjenner den, men vi mente egentlig litt mer bokmål. Trappen, vesle jenta." Han plantet et skikkelig vått kyss på kinnet ditt. "Louis!" Du skulle til å dulte til han, men han hoppet unda armen din. Han sprang bort til trappa. "Hvor mange esker er det egnetlig?" Han telte på fingrene før han svarte. "Fire esker og en annen ting, tror jeg." Du fant fort tredje lappen, som lå under trappa. En eske og den andre tingen igjen, tenkte du stille for deg selv. Du lurte sterkt på hva overraskelsen var. "Jeg vil lese den!" Louis reiv lappen ut av hånde di. Han kremtet overdrevet. "*Rim og regler eg jo gøy, den fjerde lappen ligger blant ditt ...*" Han gliste bredere enn han noen gang hadde gjort. "Tøy?" Gjettet du vilt. Selv om du synes skattejakt kanskje var litt barnslig, var det faktisk veldig gøy.
Oppe på rommet ditt gikk du gjennom klesskapet. Du fant den fjerde lappen blant genserne dine, etter at du hadde lett gjennom både skoffen med bukser og t-skjorter. *Overraskelsen har Louis lagt en lur plass, den er ganske nærme noe av glass* Den gåten var litt vanskeligere. Moren din ver ekstremt glad i glass. Eneste stedet du kunne utelukke var kjøkkenskapene, siden du hadde lett gjennom de tidligere. "Kan du ikke hjelpe meg litt?" Du la armene rundt halsen på Louis. "Vil du jukse?" Han måpte skikkelig. "Litt." Du tvinnet en hårlokk rundt fingeren. "Jeg kan gi deg et lite ekstra hint. Overraskelsen er oppe i andre etasje."

"Seriøst?!" Du hadde gått inn på rommet til Alex, det siste rommet overraskelsen kunne være. Guttene hadde, uten at du hadde lagt merke til det, klart å lurt seg opp og satt på senga hans. "Her!" Harry ga deg en konvolutt. "Enda flere lapper?" La du til med en sur mine. "På en måte." Louis beit seg i leppa. Du åpnet den og dro ut det som lå inni. 

 

Mer? 7 kommentarer? 

 



20.02.2012 | 19:52 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 153

Zayn var ikke å se noen steder. "Hvor er Zayn?" Sa du, akkurat i det det kom en lyd ovenfra. "Oppe." Siden rommet de brukte var i første etasje var det litt merkelig at han var oppe. "Hva driver han med?" Harry unngikk å svare på spørsmålet og gikk bort til Liam, med Eva på slep. Du, Louis og Niall fulgte etter. 

________________

 

Zayn kom ned litt senere. "Her." Han kastet en ledning til Harry. "Takk, Zayn." Laderledningen til Alex. "Dårlig strøm på mobilen?" Harry nikket. "Har ikke ladet den på en stund." Han plugget ledningen i kontakten og til mobilen. Det kom et lite pip, bevis på at den ladet.
"Du?" Louis hoppet opp og ned ved siden av deg. Øynene hans lyste opp. "Bli med opp!" De andre fulgte med på samtalen deres. Han sprang opp før deg, du kunne høre de andre le av Louis da du startet på trappa. "Hva er det, Louis?" Du lurte virkelig på hva han skulle vise deg. "Kom inn hit." Hørte du inne fra rommet ditt. Han la til en ekstra streng tone. Louis satt inne på senga di, med en liten eske å hånda. "Ta den! Ta den! Ta den!" Det var nesten latterlig. Han hoppet opp og ned der han satt. "Ro deg ned litt." Du fikk esken i hånda og dro forsiktig i båndet som var bundet rundt den. Den lagde ikke store lyden da du ristet svakt på den. "Hva er det?" Hun ga deg et sånn *er-du-dum-eller*-blikk. "Tror du virkelig jeg sier det?" Han dro igjen leppene sine med en usynlig glidelås. Du måtte le litt. Han var jo utrolig søt.
Du tok av lokket på esken. En liten lapp, håndskrevet, lå nederst i den. Han var i alle fall flink til å overdrive. Esken var x-antall ganger for stor i forhold til lappen. Du leste den nøye flere gangen. *Gaven er ikke her, du må lete både høyt og lavt. Neste lapp er i et skap!* "Hva er det dette skal bety? Du viftet lappen i ansiktet på Louis. "Det var min idè, men Zayn hjalp til. Derfor han var oppe i stad." Du hevet øyenbrynet. "Skattejakt? Seriøst?" Han spratt opp og dro deg med ned igjen. "Let etter lapp nummer to! Let for harde livet!" Han minnet deg om lillesøstera til Eva. Måten hun alltid var hyper på. Louis var bare fem ganger værre. "Ok, ok! Jeg skal lete." Han slapp taket han hadde å hånda di. Du startet å lete i kjøkkenskapene. Ingenting. Du var veldig usikker på hvor de kunne ha gjemt en eske. Det var jo ikke sikkert den var like stor.
Et lys gikk opp for deg og du gikk ut i gangen. Du åpnet nøkkelskapet, skapet du alltid brukte hver dag. På den ene kroken var det tredd på en liten lapp. Du hektet den av og leste den like nøye som første lapp. 

 

Mer? 7 kommentarer?

________________

 

Vet ikke om det blir flere deler i kveld.. Har sinnsykt vondt i hodet.. Men tenkte jeg skulle fortelle at historia nærmer seg slutten.. Hva synes dere om det? 



19.02.2012 | 18:09 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 152

Men.. Nei.. Du gned deg i øynene. Du var sannsynligvis bare trøtt. Du åpnet de igjen. Nei, det var faktisk sant. Beate visste tydeligvis om dette allerede, siden hun ikke virket det minste overrasket. Louis så rart bort på deg. "Visste du det?" Du ristet voldsomt på hodet. "Absolutt ikke." 

_________________

 

"Hei folkens." Alex stod foran dere. De andre elevene snudde seg og så på deg. "Som de fleste vet, så heter jeg Alex og er broren til *Ditt navn*" Han nikket mot deg og smilte. De andre stirret fortsatt på deg. Han mimet *Overraskelse*. Hadde det ikke vært for de andre, ville du mest sannsynlig vist han fingeren. "Jeg skal være vikar. Dere kan bare starte med det dere vanligvis gjør." Han kom bort til dere. Klassa var allerde i full gang med høylydte samtaler, noe Alex ikke la stort merke til. "Overraska eller?" Han satte seg ved siden av dere. "Ja! Hvorfor sa du ikke noe? Og hvordan visste du det?" Du så fra Alex til Beate og tilbake igjen. "Vi har sånn pryo-uke, og jeg skal da jobbe som vikar her. De hadde ikke flere plasser hos dansegjengen." Han trakk misfornøyd på skuldrene. Beate fortsatte. "Linn er jo søstera mi, så hun fortalte meg at Alex hadde spørt." Da fallt alt på plass. "Ok, men dere burde sagt det da." Alex reiste seg og gikk frem til tavla igjen. "Har dere kommet igang?" De fleste ble stille og bare stirret på han. Selv om Alex ikke var så mye eldre, hadde de fleste respekt for han. Du satte igang med å gjøre noe av leksene du hadde denne uka. En uke, så ferie med Louis i to uker. En uke, så sommerferie. Det kilte i magen din. En skoleuke, fem dager igjen. Du så bort på Louis og smilte. Uten helt å tenke over det, satt du sånn ganske lenge.
"Er du ok eller?" Louis vinket hånda foran øynene dine. "Ehm, ja. Sorry." Du dro blikket til deg, småflau. "Hva tenker du på?" Louis flyttet stolen litt nærmere. "Ikke noe spesielt." Du hadde bare tenkt på Louis. På de to ukene som ventet på dere. To uker på ferie sammen, alene. "Si det da." Han tok tak i en lokk av håret ditt og tvinnet tuppen rundt en av fingrene. "Jeg bare tenkte på ferien." Svarte du lavt. Det var ganske stille i klasserommet og du ville ikke trekke til deg mer oppmerksomhet enn du allerede hadde. Det ringte ut, men dere ble sittende i klasserommet sammen med Alex. Èn og en halv time unnagjort allerede.

"Hade." Du ga Beate en fort klem før dere gikk hvert til dere. Eva kom løpende opp bak deg. "Vent litt på meg!" Hun tok dere igjen kort tid etter. Eva skulle bli med dere hjem. Leksene hadde du fått gjort ferdig på skola, så du hadde fri fra det resten av dagen. Det tok ikke lange tida å gå hjem, eller det føltes i alle fall ikke sånn. Du åpnet døra og gikk inn. Eva smilte stort da Harry kom til syne i døråpningen. "Eva!" Han kom bort og ga henne en bamseklem. Liam satt i sofaen og spilte på DS'en sin. Zayn var ikke å se noen steder. "Hvor er Zayn?" Sa du, akkurat i det det kom en lyd ovenfra. "Oppe." Siden rommet de brukte var i første etasje var det litt merkelig at han var oppe. "Hva driver han med?" Harry unngikk å svare på spørsmålet og gikk bort til Liam, med Eva på slep. Du, Louis og Niall fulgte etter. 

 

Mer? 7 kommentarer?



19.02.2012 | 14:38 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 151

"Tror du virkelig du kommer til å få vite det?" Du tenkte deg om litt. "Ja, hvis jeg nekter å bli med hvis ikke du forteller meg hvor." Du visste nøyaktig hvordan du skulle tvinne Louis rundt lillefingeren. Aldri i verden om du kom til å nekte å bli med, uansett hvor dere skulle, men det var litt morro å tulle med han på den måten. Det virket som han var usikker på hva han skulle svare. Hva om han tok det seriøst? Du ble med ett litt redd for å ha såret han.

_________________

 

Han ble litt paff. "Altså, da skal du få vite det altså. Vi skal til.." Han rakk ikke fullføre setningen. Heldigvis. Du hadde lent deg forover og la hånda over munnen hans. "Jeg vil ikke vite det." Du hysjet på han. "Men når kom du hit forresten?" Klokka hørtes i det fjerne, så dere fortsatte videre inn på skola. "Jeg gikk en liten stund etter dere og jogga hele veien. Flaks at jeg kom hit før du tok livet av stakars Niall." Han så bort på Niall nå. "Jeg beklager så meget for å la deg være alene med *Ditt navn*, det vil aldri skje igjen." Niall sprang til andre siden av Louis, så han gikk mellom dere. "Hun lager jo mer action enn dere til sammen da. Pass deg, ellers kidnapper jeg henne." Han understrekte det med å løfte deg opp i armene sine. "Niall James Horan! Sett meg ned!" Et glimt i øynene hans gjorde deg nesten litt redd. Når han var i det humøret kunne han finne på alt mulig rart. Louis holdt døra åpen for dere så dere kom dere inn på skola. "Kanskje vi burde forte oss?" Nå var det Eva som følte seg ubekvem. Hun kjente ikke guttene så godt, og av de fem kom hun best overens med Harry. "Kanskje det." Niall slapp deg ned og dere sprang nedover gangen alle fire. Dere rakk akkurat frem før undervisninga begynte.
 

"Så, du har med deg gjester i dag også?" Beate smilte til dere da dere kom inn. Du satte deg ned ved siden av henne. "Så, hva skjer?" Dere hvisket lavt sammen. "Amanda er syk, så vikartime." Du stønnet lavt. Vikarer var noe av det værste du visste om. "Men ikke hvem som helst." Fortsatte hun hemmelighetsfull. "Hvem?" Hun rakk ikke svare før vikaren kom inn døra. Det var vanskelig å tro hva du så. Kunne det virkelig være sant? Men.. Nei.. Du gned deg i øynene. Du var sannsynligvis bare trøtt. Du åpnet de igjen. Nei, det var faktisk sant. Beate visste tydeligvis om dette allerede, siden hun ikke virket det minste overrasket. Louis så rart bort på deg. "Visste du det?" Du ristet voldsomt på hodet. "Absolutt ikke."

 

Mer? 7 kommentarer?

 



19.02.2012 | 10:27 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 150

"Hvorfor så glad?" Han plukket opp en stein fra veien og kastet den så langt han kunne. "Veeeeet ikke." Måten han sa det på, gjorde det vanskelig å tro på. "Mhm, som om jeg skal tro på det." Han tok et par piruetter bortover veien. "Kom igjen da Niall, du kan si det til meg. Er ikke vi besties, som du kalte det?" Han rødmet svakt og stoppet opp. "Det er bare litt flaut."

_______________

 

"Jeg bare.. Nei, glem det. Vi kan snakke om det senere." Du svarte ikke. Var det positivt eller negativt? Det var forståelig at han ikke ville si det til deg, men han virket så unnvikende. Du la saken flat. Det var ikke noe å diskutere, i alle fall ikke nå. Han fortalte vitser resten av veien, selv om de var ganske dårlige lo du. Mest av oppførselen hans. Han sprang rundt som en liten hundevalp eller noe.
Eva kom bort til deg. "Hei *Ditt navn*"  Hun møtte ikke blikket ditt når hun snakket til deg. "Sorry for oppførselen min i det siste, det har bare vært å mye som har skjedd." Du merket at du hadde savnet Eva, noe sykt også. Du kastet deg rundt halsen hennes. "Det går bra." Niall stod å så på, det virket som han synes det var veldig ubekvemt. Du sendte han et kjapt smil før du vendte tilbake til Eva. "Så hva har skjedd i det siste?" Eva gikk ved siden av dere inn på skola. "Vel, jeg har, som du vet, vært i koma. Bortsett fra det, så kom guttene tilbake til Norge igjen. Og jeg skal på ferie med Louis!" Hjertet ditt hoppet av glede. Det var fortsatt vanskelig å forstå at moren din hadde ombestemt seg. "Hva?!" Eva hadde virkelig gått glipp av mye. "Når og hvor?" Hun virket nesten like begeistret som deg. "De to første ukene i sommer, men jeg aner ikke hvor enda." Det kom et knis fra Niall. "Men det vet du!" Du hevet det ene øyenbrynet. Han nikket og ble sakte rødere i kinnene. "Jo, ja, jeg vet det vel." Han gikk plutselig litt fortere. Hodet ditt la sammen to og to. "Det var derfor du var så blid i dag? Du vet noe ikke jeg vet." Du tok sats og hoppet opp på ryggen hans. "Dere er så slemme! Holder alt innenfor den lille sirkelen deres." Du smålugget han i håret. "Jeg kommer ikke til å si noe uansett hva. Jeg går i døden for den hemmeligheten. Den kommer til å gjøre deg så glad!" Niall bråstoppet og du datt nesten over hodet hans. "Hva driver dere med?" Louis stod foran dere med et lattermildt uttrykk i ansiktet. "Ehm.. Ingenting." Du hoppet fort av ryggen til Niall. "*Ditt navn* prøver å finne ut hvor dere skal på ferie. Derfor piner hun meg nesten til døde." Louis lo. "Tror du virkelig du kommer til å få vite det?" Du tenkte deg om litt. "Ja, hvis jeg nekter å bli med hvis ikke du forteller meg hvor." Du visste nøyaktig hvordan du skulle tvinne Louis rundt lillefingeren. Aldri i verden om du kom til å nekte å bli med, uansett hvor dere skulle, men det var litt morro å tulle med han på den måten. Det virket som han var usikker på hva han skulle svare. Hva om han tok det seriøst? Du ble med ett litt redd for å ha såret han.

 

Mer? 7 kommentarer?

 



18.02.2012 | 23:20 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 149

Hvor var tøfflene dine? Du så opp på de andre og la merke til at Harry hadde de på hendene. "Hva i..?" Du kom ikke lenger på spørsmålet før Harry kastet de på deg. Du kastet en av putene tilbake. Han reagerte det ikke og fikk de midt i ansiktet. "Auu." Louis dro bort dyna igjen for å se hva som skjedde.

_______________

 

Du gikk ned på kjøkkenet etter at du var ferdig med å ordne deg. Bordet var allerede dekt på. Louis kom sakte etter deg, fortsatt i pysj. Han gned seg i øynene. Niall satt allerede ved bordet. "Stått opp nå 'a, bestie?" Du smilte av kallenavnet. "Ja, og Louis også." Dere snudde dere og så på han. Louis gjespet stort. "Sulten?" Niall trakk oppmerksomheten tilbake til samtalen. "Absolutt." Du satte deg ned på stolen ved siden av han. Du smørte fort en skive med ost og tok en bit. "Tørst?" Du rakk ikke svare før Niall hellte iste i et av glassene. Han dyttet det bort til deg. "Hvordan visste du det?" Han så forvirret på deg. "VIsste hva?" Du tok en liten slurk av glasset før du fortsatte. "At jeg elsker iste?" Han smilte litt. "Du har drukket det hele tiden siden vi kom hit, bortsett fra brus. Regna med at du likte det da." Louis klarte å komme seg bort til dere og satte seg ned. Han var veldig trøtt. "Du kan bare gå og legge deg igjen, Louis." Du trøk nedover armen hans. Han så på deg og ristet på hodet. "Nei da." Niall flyttet oppmerksomheten din igjen. "Kan jeg være med deg på skola igjen i dag?" Resten av guttene kom inn på kjøkkenet. "Mat!" Hylte Harry og satte seg ved siden av Louis. "Boo Bear da, er du så trøtt?" Han kysset han på hodet og la armene rundt han. "Skal vi gå å legge oss?" Han dro Louis forsiktig i armen. "Calm down, Curly." Harry laget et skikkelig sutrefjes, i et forsøk på å gi Louis dårlig samvittighet. Harry tok et godt tak rundt halsen til Louis og kysset han på kinnet flere ganger. "Pass deg Hazza, ellers får du *Ditt navn* sjalu!" Liam dyttet til Harry i ryggen. Harry løftet blikket og så på deg. Det kom et lavt "oooh" fra Zayn som stod litt i bakrunnen, sammen med Camilla. "Hun klarer ikke banke meg, så det spiller ikke noe rolle uansett." Harry fortsatte der han slapp.

 

"All day and all night." Niall gikk ved siden av deg og sang for full hals. Han var alltid i så godt humør, men det var ikke ofte han sang når han var rundt deg. "Hvorfor så glad?" Han plukket opp en stein fra veien og kastet den så langt han kunne. "Veeeeet ikke." Måten han sa det på, gjorde det vanskelig å tro på. "Mhm, som om jeg skal tro på det." Han tok et par piruetter bortover veien. "Kom igjen da Niall, du kan si det til meg. Er ikke vi besties, som du kalte det?" Han rødmet svakt og stoppet opp. "Det er bare litt flaut."

 

Mer? 7 kommentarer?

 



18.02.2012 | 19:39 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 148

"Fordi bananer bor i skogen." Alle sammen brast ut i latter. Harry var den eneste som holdt seg seriøst. Han satt mellom Liam og Camilla. "Så søte dere er." Fortsatte han. "Nesten like søte som bananene." Dere, som hadde stoppet å le, så bare bort på han. Niall hadde fortsatt latterkrampe, og startet nå på en ny en. "Jeg tror ikke vi kommer til å få se den filmen, jeg." Nå var det Louis som tok ordet.

________________

 

"Hvilken av disse to?" Liam stod midt på stuegulvet med to filmer i hendene. "New Moon eller The Proposal?" Niall tok en håndfull potetgull og bare stirret på han. "Seriøst? Er dere hekte på sånne klissefilmer eller?" Camilla reiste seg og gikk ut i gangen. Du fulgte etter henne for å sjekke om alt var bra. "Hva driver du med?" Hun rotet rundt i veska. "Jeg tok med noen filmer." Dere gikk inn til guttene igjen, Camilla med noen filmer å hånda. "Jeg har disse, hvis noen er interessert?" Niall grabbet til filmene fra Camilla og så gjennom de. "Disse er mye bedre!" Han la nesten alle filmene på bordet, bortsett fra en. "Vær så snill?" Han så bedende fra den ene til den andre. Han holdt opp Green Lantern. Ingen av dere hadde sett den, så hvorfor ikke?

"Trøtt?" Louis hvisket deg lavt i øret. Du nikket. "Skal vi gå og legge oss? Du burde sove så du orker å gå på skola i morgen." Du stønnet lavt. Skola fristet ikke i det hele tatt. Guttene hadde satt på film nummer tre. Camilla skulle sove på samme rom som noen av guttene.
Louis la seg ned ved siden av deg i senga. "Natta jenta mi." Han kysset deg forsiktig på panna og la hodet ned på puta. "Natta gutten min." Svarte du og la deg så tett inntil han som mulig. Du sovnet før det hadde gått to minutter.

Du ble vekket av et forferdelig bråk. "Skole!" Guttene hadde kommet inn på rommet. Harry og Niall hoppet opp og ned nederst i senga. "På tide å stå opp!" Zayn og Liam, samt Camilla, stod og så på. "Dere skulle vekke oss, ikke drepe oss." Kom det sarkastisk fra Louis. Han dro dyne opp over hodet. Du dro dyne til side og satte beina ned på det kalde gulvet. Hvor var tøfflene dine? Du så opp på de andre og la merke til at Harry hadde de på hendene. "Hva i..?" Du kom ikke lenger på spørsmålet før Harry kastet de på deg. Du kastet en av putene tilbake. Han reagerte det ikke og fikk de midt i ansiktet. "Auu." Louis dro bort dyna igjen for å se hva som skjedde. 

 

Mer? 7 kommentarer?

________________

 

Sorry så mye for dårlig oppdatering. Har ikke lenger vondt i hodet/øynene, så klarer å sitte på dataen:) Men, har mye lekser å ta igjen + tre framføringer neste uke.. Men skal prøve så godt jeg kan:) Bare en uke igjen, så har jeg vinterferie!

 



17.02.2012 | 19:19 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 147

"Kommer du?" Du reiste deg opp og gikk ut døra. Hun kom etter deg og låste døra. Moren din virket ekstremt blid når dere satte dere inn. "Tusen takk, igjen." Du klarte ikke takke henne nok. Hun bare lo av deg. "Ikke takk meg, takk Louis." Hun snudde seg så du så ansiktet hennes, og blunket til deg. De neste ukene kom til å bli perfekte. 

__________________

 

 Dere gikk inn i stua. Camilla satte seg ned ved siden av Alex, ikke akkurat en tilfeldighet. Du hjalp moren din med tacoen som dere skulle spise. Etter tjue minutter var dere ferdige. Maten ble satt ut på stuebordet. Første filmen ble satt på, og moren din gikk inn på kontoret sitt igjen. Typisk henne. Du satte deg mellom Louis og Niall. Dere begynte å spise. "Kommer ikke Emilie?"
Det var Liam som brøyt stillheten. Camilla stoppet å tygge. Hun hadde håpet at Emilie ikke skulle komme. "Nei, hun skulle besøke familien sin i helga." Både du og Camilla pustet lettet ut. Filmen fanget etter litt oppmerksomheten til alle. Niall hadde bestemt at dere skulle se Prom Night, yndlingsskrekkfilmen hans.

Du reiste deg og startet å sette bort maten. Alle var ferdige å spise og den andre filmen skulle snart settes på. Camilla hjalp deg. Dere stod litt inne på kjøkkenet og pratet. "Jeg er så glad for at hun ikke kom." Hvisket hun. Du nikket enig. "Det hadde blitt litt klein stemning av det, i alle fall for oss to da. De andre ville vel ikke merket noe." Dere bare så på hverandre. Louis kom ut på kjøkkenet. "Kommer dere eller? Vi sitter å venter." Han hjalp dere med å bære alt godterie ut i stua. Hele bordet ble fylt med godsaker, noe Niall likte spesielt godt. "Det ser ut som du har hjerter i øynene." Louis strakk armen forbi deg og dultet til Niall. Han dultet vennskapelig tilbake. "Forresten, hvis dere ikke orker å spise noe av dette så er det helt ok altså." Han smilte håpefult, spesielt til resten av guttene. "Du får ikke spise opp alt det der alene. Da blir du bare syk. Jeg melder meg frivillig til å hjelpe til." Zayn strakk seg ut etter en sjokolade. Niall stirret stygt på han. "Den ville jeg ha!" Niall hoppet opp på fanget til Zayn og tok tak i sjokoladen rett før Zayn puttet den i munnen. "Min!" Han gikk av fanget til Zayn og satte seg ved siden av deg igjen. "Nam!" Han puttet sjokoladen i munnen og smilte til dere. "Jaja, sånn kan det også gå." Kom det fra Camilla når hun var ferdig med å le. Sånne hendinger overrasket deg ikke lenger. Guttene fant på så mye forskjellig rart.
Da guttene hadde roet seg helt ned, satte dere på en ny film. "Og etterpå skal vi danse." Kom det tamt fra Harry. "Danse?" Harry nikket som svar på spørsmålet ditt. "Hvorfor?" Liam la armen rundt Harry. Han tenkte seg om litt før han svarte. "Fordi bananer bor i skogen." Alle sammen brast ut i latter. Harry var den eneste som holdt seg seriøst. Han satt mellom Liam og Camilla. "Så søte dere er." Fortsatte han. "Nesten like søte som bananene." Dere, som hadde stoppet å le, så bare bort på han. Niall hadde fortsatt latterkrampe, og startet nå på en ny en. "Jeg tror ikke vi kommer til å få se den filmen, jeg." Nå var det Louis som tok ordet.

Mer? 10 kommentarer? 

 



16.02.2012 | 21:44 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 146

"Vi er tilbake." Louis hadde sendt deg en melding litt før, og sagt at dere kunne komme tilbake. Camilla ble med dere. Hun måtte ikke tilbake før kveldsforingen. Louis kom ut i gangen og la armene rundt deg. "Fikk vi lov?" Smilet hans forsvant når du stilte spørsmålet. Du kunne ikke tro det. Hadde hun virkelig ikke endret mening?

__________________

 

Hjertet sank i brystet på deg. Dette måtte være en dårlig spøk. "Ehm.." Starten han, og du visste allerede hva han kom til å si. "Vi fikk lov, ja." Han bustet til håret ditt. "Typis.. Hva?!" Du hoppet opp og ned. Moren din hadde sagt ja likevel! "Men husk, det er fortsatt en uke til." Han kysset deg på panna. "En uke med skole, og to uker på ferie med meg." Fortsatte han. Du klarte bare ikke forstå det. Moren din hadde faktisk endret mening. Alt sammen virket så.. så merkelig. "Hvordan klarte du å overbevise henne?" Han lo litt. "Det var ikke jeg, men du." Du forstod ingenting. Han fortsatte da du ikke viste noe tegn til å svare. "Du har ikke fått vite det før nå, men du sa navnet mitt når du lå i koma. Helene regnet med at jeg da betydde ganske mye for deg." Han rødmet svakt. "Ganske mye? Du betyr alt." Du plantet leppene dine på hans. Han dro deg enda nærmere seg. "Seriøst, vi er her vi også!" Kom det fra Zayn. Du trakk deg forsiktig bort fra Louis. "Du må jo ikke stå å se på heller da, Zayn." Zayn slo blikket ned på gulvet. Niall lo, som vanlig.

Lørdagen var den definitivt beste dagen i uka. Du og Camilla hadde blitt kjørt opp til dyresenteret for å mate dyrene. Når dere var ferdig med det, skulle dere bli henta og reise hjem igjen til deg. Filmkveld og Taco stod på planen.
"Her." Camilla rakte deg et ark med navn på dyr, hva slags mat de skulle ha og hvor mye. Dere startet på forskjellige rom, du hos hundene og hun hos gnagerne. Siden dere var to var det fort unnagjort, så dere måtte vente litt på moren din. Dere satte dere ned på gulvet i hovedrommet og ventet. "Du og Louis er bare så nydelige sammen." Hun var ikke den første som hadde sagt det, men du ble like rød hver gang. "Så, du liker Alex?" Fortsatte du. Hun nikket. "Ja, men han er jo sammen med Emilie da." Camilla stirret ned på gulvet. "Du vet når jeg jobbet her?" Du prøvde å holde liv i emnet. Hun svarte ikke. "Da likte Alex deg." Hun tittet opp på deg. "Men da var du sammen med Lukas." Det var egentlig litt typisk. Da Camilla var sammen med Lukas, like Alex Camilla. Nå som Alex datet Emilie, likte Camilla Alex. "Du forresten, de er ikke sammen da. De bare dater." Du kunne så håp i øynene til Camilla, men det forsvant like fort som det kom. "Jeg vil fortsatt ikke ødelegge for dem." Dere rakk ikke si noe mer. Moren din ringte deg, hun hadde, uten at dere visste det, ventet utenfor i fem minutter. "Kommer du?" Du reiste deg opp og gikk ut døra. Hun kom etter deg og låste døra. Moren din virket ekstremt blid når dere satte dere inn. "Tusen takk, igjen." Du klarte ikke takke henne nok. Hun bare lo av deg. "Ikke takk meg, takk Louis." Hun snudde seg så du kunne se ansiktet hennes, og blunket til deg. De neste ukene kom til å bli perfekte. 


Mer? 10 kommentarer?

__________________

 

Sorry for få/korte innlegg og greier, men er syk.. Har veldig vondt i hodet/øynene, så orker ikke sitte på dataen så mye.. Heldigvis hadde jeg noen deler til overs:)




16.02.2012 | 11:59 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 145

Hun trengte sterkt og komme seg ut litt. "Ja." Dere svarte i kor. Du ville absolutt ikke gå glipp aven sjanse å få pratet mer med Camilla. Hun var som søsteren din, bortsett fra at du ikke så henne så mye. Hun tok på seg utesko og en jakke. Døra ble låst, og dere startet på veien ned til sentrum.

__________________

 

Dere gikk inn på en liten kiosk når dere nådde sentrum. Det var plass til å sitte utenfor, så dere satte dere ned der da dere hadde kjøpt hver deres is. "Så, mye som har skjedd de siste dagene?" Camilla var lite oppdatert om hva som skjedde rundt henne. Hun reiste sjeldent fra senteret, eneste unntak hvar å handle mat - av det hun ikke fikk tilsendt. "Ikke så mye. Hvis mamma endrer mening, så skal jeg på ferie med Lou i to uker." Du smilte skjevt. Du håpet inderelig at hun endret mening. "Når da?" Camilla gliste. "De to første ukene i sommerferien tror jeg, etter det han har sagt." Niall og Harry satt hovedsakelig og hørte på dere. Litt i sin egen verden, begge to. "Hva skal du i sommer da, Camilla?" Hun trakk på skuldrene. "Jobbe, som vanlig. Blir ikke så mye fri når man har et helt senter å passe på." Det var forståelig. Hun hatet å være borte fra dyrene, men hun trengte jo ferie noen ganger hun også. "Vi burde ta oss en jentetur snart. En helg eller noe. Du fortjener litt fri." Hun var enig. "Det er lenge siden vi gjorde det sist. Men da hadde jeg jo Lukas til å ta over i helga." Lukas var eksen til Camilla, han og Alex hadde vært gode venner i en periode. Det var sånn de hadde blitt kjent. "Hvordan går det med Alex forresten?" Det var enda lenge siden de hadde pratet sammen. "Han er vel sammen med Emilie, og det går jo greit. Han går fortsatt på dans, enda flinkere nå enn for et år siden." Uttrykket til Camilla endret seg da du nevnte Emilie. Du så nysgjerrig bort på henne. "Liker du Alex?" Du hvisket så lavt at ingen av guttene hørte det. Hun rødmet. Du hadde truffet midt i blinken. Akkurat da synes du det var litt dumt at Alex og Emilie var sammen. På mange måter hadde Alex og Camilla passet mye bedre sammen. "Det er lov å prøve seg, Camilla." Du sa det med en ertende tone. Det var ikke det at du ikke likte Emilie, dere var jo gode venner, men Camilla var som en søster for deg. Hvem Alex var sammen med, spilte ikke så mye rolle for deg, så lenge både han og jenta var glade. "Jeg ville aldri funnet på å ødelegge forholdet hans med henne da." Camilla fikk et trist uttrykk. "Og det er sikkert bare en liten crush uansett." Hun prøvde å spøke det bort. "Liten crush på hvem?" Niall hadde plutselig startet å følge med i samtalen. "Ingen." Svarte du og Camilla fort i kor.

"Vi er tilbake." Louis hadde sendt deg en melding litt før, og sagt at dere kunne komme tilbake. Camilla ble med dere. Hun måtte ikke tilbake før kveldsforingen. Louis kom ut i gangen og la armene rundt deg. "Fikk vi lov?" Smilet hans forsvant når du stilte spørsmålet. Du kunne ikke tro det. Hadde hun virkelig ikke endret mening?

Mer? 10 kommentarer? 

 



15.02.2012 | 21:51 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 144

"Det er ikke akkurat noe nytt, så jeg vet ikke hvorfor jeg skal reagere sånn nå." Du satte deg opp igjen. Moren din skulle ikke få ødelegge ferien, uansett hva. Om du måtte reise uten at hun visste det, så var det noe du kom til å gjøre. Hun skulle ikke få hindre deg i å reise på ferie med kjæresten.

_________________

 

"Camilla?" Du gikk gjennom gangene på dyresenteret. "Her inne." Hun stod inne hos noen av hundene, sammen med en annen dame. Dyrlegen. "Hva skjer?" Camilla var rød rundt øynene. "Tobby skal avlives." Du la armene rundt henne. "Hva er galt?" Camilla avlivde aldri dyrene hvis de ikke var alvorlig syke. "Han var ute i går og ble påkjørt. Høfta er helt knust, og det er ikke sjangs om å kunne rette det opp igjen." Dyrlegen tok opp en sprøyte. "Kan du bli med ut litt?" Camilla tok et hardt tak rundt håndleddet ditt. Dere gikk ut i resepsjonen, der det stod en familie å ventet. "Kan du ta deg av det?" Hun hilste, men fortsatte innover den andre gangen. "Hallo, hva kan jeg hjelpe dere med?" Det var vanskelig å leke at alt var ok når Camilla var så knust. Familien ville gjerne ta til seg en hund, noe som kom til å glede Camilla. Dere gikk sammen inn på det ene rommet, motsatt rom av hvor dyrlegen var. De valgte seg ut en liten, lys valp. Snart hadde de fått den ut i bilen og reiste av sted. Du stod igjen alene i resepsjonen.
"Hvordan gikk det?" Camilla kom bort til deg. Hun var fortsatt rød under øynene. "De tok med seg en valp." Hun nikket. "Det var jo bra det da." Dyrlegen kom ut igjen. "Da er jeg ferdig." Dere sa hade. To minutter etter kom Harry og Niall inn døra. Camilla unnskyldte seg og gikk ut av rommet igjen. Hun var ikke i humør til å prate med folk. Harry stirret etter henne. "Hvorfor?" Han fullførte ikke en hel setning. "Dama dere akkurat møtte på veien ut er dyrlege. Hun avlivde en av hundene." Du forklarte hva som hadde skjedd. "Stakars." Harry forstod godt hvordan hun hadde det.

"Er Louis ferdig med og prate med mamma?" Den egentlige grunnen til at du var her, bortsett fra at du ville prate med Camilla igjen, var at Louis skulle prate med moren din. Han skulle få et svar. "Han startet rett før vi gikk. Måtte samle litt mot først." Niall blunket til deg. Moren din var ikke av den letteste typen å prate med. I alle fall ikke når hun var på "jobb". "Så det kan ta litt tid før jeg får stikek hjem altså?" De nikket begge to. "Hvordan kom dere hit forresten? Gikk dere?" Niall skulle til å svare da Camilla kom ut igjen. "Arbeidet er ferdig for øyeblikket, blir dere med i sentrum og tar en is eller noe?" Hun trengte sterkt og komme seg ut litt. "Ja." Dere svarte i kor. Du ville absolutt ikke gå glipp aven sjanse å få pratet mer med Camilla. Hun var som søsteren din, bortsett fra at du ikke så henne så mye. Hun tok på seg utesko og en jakke. Døra ble låst, og dere startet på veien ned til sentrum.

Mer? 7 kommentarer? 

 



15.02.2012 | 13:23 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 143

Alle tre gikk sammen hele veien opp til huset. Guttene følte seg tydeligvis som hjemme og satt allerede ved bordet og spiste. "Sulten?" Harry viftet med en brødskive mot Niall. Han kastet fra seg jakka og løp bort til bordet. "Alltid." Du fikset med en tallerken til han, men han var i full gang før du rakk å gi den til han.

_________________

 

Du spiste en brødskive du også, selv om du ikke var så ekstremt sulten. Guttene var i en stor samtale om alt som hadde skjedd siden de var her sist. Du klarte ikke følge med. Tankene dine vandret til samtalen du måtte ha med moren din. Kon hun til å si ja, eller fortsatt nei? Du reiste deg uten å si et ord til guttene. Louis så først litt spørrende på deg, men guttene rev han tilbake i diskusjonen. Moren din var ikke like opptatt, så dere kunne prate nå.

"Mamma, jeg vet at du svarte nei forrige gang." Hun løftet blikket fra PC-en og så på deg gjennom de tynne brillene. "Men nå vet du jo hvorfor Louis gjorde som han gjorde." Var dette riktig måte å legge det fram på? Du bet smått på innsiden av leppa, en uvane når du ble nervøs. "Hva vil du frem til? Jeg blir snart oppringt av en kollega." Du tok mot til deg. "Jeg vil bli med Louis på den ferien." Hun slapp pennen hun hadde mellom fingrene. Det var tydelig at hun var veldig usikker på hva hun skulle svare. "Jeg fortstår det, men.." Mobilen hennes ringte og hun pekte på døra. Samtalen var over.
Du spraket til en av veggene. Det var så typisk moren din. Aldri ha tid til noe annet enn jobben. En ting var når du lå på sykehuset, da hadde hun tid. Men ellers? Bare glem det! Du følte en trang til å skrike, men skriket satt fast i halsen. Du orket ikke prate med guttene nå, så du gikk rett opp på rommet ditt.
"Hva skjer her?" Louis kom inn på rommet og så at du lå med hodet ned i puta. "Hun har aldri tid til meg." Han satte seg ned ved siden av deg. "Hva?" Han hadde tydeligvis ikke hørt hva du hadde sagt. "Mamma har aldri tid til meg." Han strøk den ene hånda over armen din. Han kom ikke med noe svar. "Hun skulle prate med en kollega, så samtalen jeg var i gang med betydde ingenting for henne." Han prøvde å si noe, men det virket ikke som han visste hva han skulle svare. "Bare glem det." Sa du stille etter hvert. "Det er ikke akkurat noe nytt, så jeg vet ikke hvorfor jeg skal reagere sånn nå." Du satte deg opp igjen. Moren din skulle ikke få ødelegge ferien, uansett hva. Om du måtte reise uten at hun visste det, så var det noe du kom til å gjøre. Hun skulle ikke få hindre deg i å reise på ferie med kjæresten.

Mer? 7 kommentarer? 

 



14.02.2012 | 22:09 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 142

"Men vi kan jo alltids håpe da, jenta mi. Hvis ikke får vi bare bli her hele ferien." Tanken gjorde deg nesten uvel. Ha moren din over deg hele sommerferien? Det var noe du var passe lei av nå. "Kan vi gå ned å spørre henne nå?" Du reiste deg litt for fort opp av senga, og ble svimmel. Han la armene rundt deg. "Ja, men du må være litt mer forsiktig."

__________________

 

Du banket på kontordøra. "Kom inn." Moren din satt foran PC-en. "Kan vi prate sammen litt?" Du rakk ikke si hva det handlet om før hun vinket med hånda, et tegn på at hun var for opptatt til å prate. For opptatt til å prate, igjen. Louis gikk inn i stua og satte på TV-en. Lyden var så høy at du hørte den helt ut i gangen. Over lyden fra TV-en hørte du ringeklokka. Louis kom til syne i døråpningen da du gikk for å åpne.
"Hva gjør dere her?!" Det var ikke bare hvem som helst som stod i døråpninga. Resten av guttene. Liam, Harry, Zayn og.. Du stoppet opp. Niall var ikke med dem.. "Niall?" Guttene gikk forbi deg og inn i gangen. "Han står nede i oppkjørselen, usikker på om han tørte å komme opp." Det tok litt tid før du forstod hvorfor. Fordi han hadde fortalt alt sammen til moren din. Du trakk skoa på deg og gikk nedover veien. Louis kom småjoggende etter deg. "*Ditt navn*! Vent litt da!" Du skjønte hva han skulle si til deg, så du nektet å vente.  Han kom bare til å si at du ikke burde gå ut alene, siden du akkurat hadde våknet fra koma. "Koma in my ass" tenkte du for deg selv. Niall hadde hørt Louis og så opp på deg da du kom ned til han. "Hei Niall." Du heiv deg inn i armene hans. "Jeg har savnet deg så fælt!" Han la armene rundt deg. "Har Louis fortalt det?" Den skeptiske tonen i stemma hans var tydelig. "Ja, men jeg bryr meg ikke. Vi har fått fikset opp i nesten alt." Han slapp litt opp på klemmen men du nektet å slippe taket. "Nesten alt?" Dere trakk dere fra hverandre. "Ja, vi skal prøve å overbevise mamma om at jeg burde få dra på ferie likevel." Han bustet til håret ditt og dere startet på veien tilbake. Louis hadde stått litt lenger oppe og ventet på dere.
Du strakk ut hånden, i håp om at han skulle ta tak i den. Han dro deg nærmere og kysset deg på panna. Jo mer du var sammen med Louis, jo mer forelsket ble du. Jo mer amok gikk sommerfuglene i magen din når han rørte ved deg eller kysset deg. Alle tre gikk sammen hele veien opp til huset. Guttene følte seg tydeligvis som hjemme og satt allerede ved bordet og spiste. "Sulten?" Harry viftet med en brødskive mot Niall. Han kastet fra seg jakka og løp bort til bordet. "Alltid." Du fikset med en tallerken til han, men han var i full gang før du rakk å gi den til han.

Mer? 7 kommentarer?


13.02.2012 | 21:58 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 141

Heldigvis hadde du våknet ganske fort. Du hadde mest sannsynlig ikke fått med deg alt av det folk sa, noe som kanskje var like greit. En ting du hadde fått med deg var unnskyldningen til Louis, heldigvis. En annen ting var sangen. Det var som om hodet ditt hadde låst seg fast til stemma til Louis, noe du skjønte godt. 

__________________

 

Moren din låste opp døra hjemme. Det hadde gått noen dager siden du våknet, og du fikk nå lov til å bo hjemme. Endelig vekk fra sykehuset. Du hadde ikke noe imot sykehus, men var ikke så veldig begeistret for de heller. Du satte bæreposen med diverse hilsninger på gulvet. Louis og moren din bar på noen blomster. Du hadde lest gjennom alle hilsningene og det var utrolig hvor mye folk brøy seg. Louis la blomstene ned på bordet, der moren din allerede hadde lagt en haug. "Jeg tar med meg baggen din opp, jeg." Han smilte til deg før han gikk opp. Du kunne virkelig ikke ønsket deg noe bedre. Etter en stund gikk du også opp. Han hadde ikke kommet ned igjen, så du lurte på hvor han ble av. "Hva driver du med?" Spurte du da du kom inn på rommet. Han var allerede i full gang med å pakke ut av baggen din. Han sendte deg bare et lurt smil før han fortsatte. "Det er ikke behov for å gjøre det da." Louis behandlet deg som du fortsatt var syk. Du var fortsatt sliten og ganske svak, men du kunne jo pakke ut av din egen bagg. Men uansett, du måtte innrømme at det var veldig søtt gjort.
"Er dere sultne?" Moren din stod i døra og så på at Louis pakket ut. Hun hadde vært en del sammen med deg på sykehuset. "Jeg er ikke." Du så på Louis og ventet på et svar fra han. Han var i sin egen verden, og hørte tydeligvis ikke etter. "Louis!" Du kløyp han svakt i kinnet. "Hva?" Han så opp på deg. "Sulten?" Louis ristet på hodet. "Ikke enda." Moren din ned igjen.
"Så, hva skal vi gjøre fremover?" Louis var ferdig med å pakke ut og satte seg ned på senga ved siden av deg. "Ikke vet jeg." Du var tom for ideer. "Hvor er de andre guttene forresten?" Du hadde ikke sett noe til dem siden lørdagen. "De er tilbake i England. Det må planlegges en del fremover, selv om alt skjer etter sommerferien." Det var ganske kjølig på rommet ditt og du trakk dyne over beina. "Forresten, angående sommeren, hva var det du og mamma pratet om?" Du hadde helt glemt å spørre om det rett etter samtalen. "Ehm, ikke bli sur på Niall, men han hadde sagt at jeg kysset Daria til moren din." Da gikk det opp for deg. Det var derfor hun hadde sett på deg med det triste blikket. "Hun var usikker på hvor mye jeg faktisk likte deg, men jeg har vel fått bevist det nå." Han hintet til sykehuset, da han ikke hadde vært utenfor sykehusets vegger. Du satte deg nærmere han. "Har hun ombestemt seg?" Han ristet på hodet. "Jeg har ikke spurt henne noe mer, følte ikke for å mase om det når du var i koma akkurat." Han kysset hodet ditt som hvilte på skulderen hans. "Men vi kan jo alltids håpe da, jenta mi. Hvis ikke får vi bare bli her hele ferien." Tanken gjorde deg nesten uvel. Ha moren din over deg hele sommerferien? Det var noe du var passe lei av nå. "Kan vi gå ned å spørre henne nå?" Du reiste deg litt for fort opp av senga, og ble svimmel. Han la armene rundt deg. "Ja, men du må være litt mer forsiktig."

Mer? 5 kommentarer? 

 


12.02.2012 | 22:38 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 140

"Da kan hun ikke ødelegge for oss lenger, så ja." Han sa akkurat at du betydde mer for han enn å fikse opp med Daria. Han ga deg enda mer å drikke og du drakk. Halsen var tørr. Baguetten lå halvspist på bordet. Han strøk deg over ansiktet og mumlet noe til deg. Nå var det din tur til å ikke forstå hva den andre sa. 

_________________

 

Louis lo av ansiktsuttykket ditt. "Du skulle sett deg selv." Han lo så han datt ut av senga, noe som gjorde at du også lo. Det banket på døra. Moren din kom inn. "Hva skjer her?" Hun så forvirret på dere begge to. Du og Louis bare så på hverandre før dere brøt ut i en ny latterkrampe. "Ikke spør!" Fikk du frem mellom hikstene. Alex kom inn døra rett etterpå. ''Hei mini'' Han ga deg en klem. ''Jeg er ikke liten!'' Du så på Alex med et strengt blikk. Legene hadde sagt at du kunne begynne å bevege deg rundt på sykehuset, bevegelse var en av de tingene som også kom til å gjøre deg sterkere. Det ble bestemt at dere skulle gå en tur ned til cafeen og kjøpe drikke. Lufta var mye friskere utenfor rommet. I over en halv uke hadde du ligget inne på det samme kjedelige rommet. Selv om du ikke hadde vært til stede, bortsett fra hørselen, var du allerede lei av det. Du nynnet lavt på en sang som bare plutselig hadde satt seg fast i hodet ditt. Louis tok tak i hånda di. ''Så du liker sangen?'' Du skjønte ikke hva han mente. ''Sangen jeg laget til deg mens du var i koma.'' Han begynte å synge på den og du kjente igjen teksten med en gang. Du nynnet til teksten. Det var ganske merkelig. Du hadde hørt alt sammen, men hadde ikke sett noe. Du hadde blitt fortalt at du kunne ha vært i koma enda lenger. Heldigvis hadde du våknet ganske fort. Du hadde mest sannsynlig ikke fått med deg alt av det folk sa, noe som kanskje var like greit. En ting du hadde fått med deg var unnskyldningen til Louis, heldigvis. En annen ting var sangen. Det var som om hodet ditt hadde låst seg fast til stemma til Louis, noe du skjønte godt.

 

Mer? 7 kommentarer?

 

Sorry hvis det ble en del skrivefeil, blogger fra mobilen :)


12.02.2012 | 21:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 139

"Koooos!" Det var som en unge som ville ha kosebamsen sin. Jeg ga henne en kos. "Har du med mat også?" Hun smilte sjenert til meg. Baguettene lå på det lille bordet de også. Jeg tok opp en og ga den til henne. "Er det ok?" Hun nikket og tok en bit. "De smakte kjempe godt!" Det banket på døra og vi snudde oss for å se hvem som åpnet.

___________________

 

*Ditt navn*s synsvinkel

 

"Kan jeg komme inn?" Daria stod i døråpningen. Daria, av alle mennesker, hvorfor hadde hun kommet hit? Hun så unnskyldende bort på dere. Louis reiste seg opp. Uttrykket "Hvis blikk kunne drepe", passet veldig godt i denne situasjonen. Blikket Louis ga Daria var ikke et blikk man ville få. "Hva gjør du her?" Det tok litt tid før hun svarte. "Jeg ville unnskylde for hvordan jeg har oppført meg." Unnskyldningen kom overraskende på både deg og Louis. Ingen av dere visste hva dere skulle si. "Kom deg ut." Louis var virkelig sint på henne. Hun forstod han tydelgivis, siden hun bare nikket og gikk ut av rommet. Louis snudde seg tilbake mot deg. "Var jeg litt for slem nå?" Du trakk på skuldrene. "Jeg aner ikke." Selv om Daria hadde såret dere begge, var hun jo et menneske. Alle fortjener en ny sjanse. "Gå å prat med henne, ellers kommer du til å angre senere." Han gikk ut av rommet og du ble igjen alene. Du merket at du hadde gått glipp av en del. Øyelokkene dine var tunge. Selv om du hadde sovet en del i natt, var du fortsatt trøtt. Det tok ikke lang tid før du sov.

 

Den varme pusten til Louis kilte deg på halsen. "Hva driver du med?" Du åpnet øynene og så rett inn i de grågrønne øynene hans. "Ingenting." Han svarte på en litt mystisk måte. "Fikk du pratet med henne?" Louis tenkte seg litt om. "Jeg hørte på hva hun hadde å si, og jeg svarte litt, så ja, vi pratet vel." Han var så søt når han snakket på den måten. "Fikk dere fikset opp?" Han skar en grimase. "Nja, på en måte. Hun skulle holde seg unna oss." Du nikket. "Sånn du vil ha det?" Han smilte til deg. "Da kan hun ikke ødelegge for oss lenger, så ja." Han sa akkurat at du betydde mer for han enn å fikse opp med Daria. Han ga deg enda mer å drikke og du drakk. Halsen var tørr. Baguetten lå halvspist på bordet. Han strøk deg over ansiktet og mumlet noe til deg. Nå var det din tur til å ikke forstå hva den andre sa. 

 

Mer? Veit det ble litt kortere del, men måtte fikse noe.. :)

 



12.02.2012 | 20:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 138

"Mer?" Jeg var allerde klar til å gå og hente mer, men hun ristet på hodet, sakte. "Ikke enda." Fikk hun svakt frem. Jeg la meg ned ved siden av henne igjen. Hun snudde hodet så hun så på meg. Hva hadde jeg gjort for å fortjent henne? Jeg plantet et kyss midt på de varme og myke leppene hennes. 

__________________

 

Vi lå sånn resten av dagen. Det var ikke stort annet å gjøre. De neste gangene var det kun en lege som kom inn, spurte om hun hadde drukket mer og sjekket temperaturen hennes. Deretter gikk hun ut igjen. Det var den samme dama hele tiden. Jeg hentet vann til henne med mellomrom, selv om hun ikke drakk hele tiden. Hun var fortsatt veldig sliten, men kom seg litt etter hvert. Hun gjespet støtt og stadig, og til slutt sovnet hun på armen min. Jeg klarte ikke gå fra henne sånn, så en liten stund etter sovnet jeg i senga, jeg også.

 

Jeg våknet av et par varme lepper som møtte mine. Øynene mine åpnet seg. Hun slapp kysset og så meg dypt inn i øynene. "God morgen." Sa jeg og kysset tilbake. Jeg var verdens heldigste gutt. "Hei." Hun la seg til rette i armkroken min. "Føler du deg bedre i dag?" Hun nikket.. "Mye bedre." Det var også enklere å forstå henne i dag. Jeg la armene skikkelig rundt henne. "Herligheten selv." Jeg kysset henne på nesetippen. Hun rynket på nesa og skar en grimase til meg. "Pent." Sa jeg tullete. Hun var fortsatt ganske svak, og det gjorde ikke akkurat vond når hun slo meg. Det var som en vennskapelig dult.
Vi pratet en del om alt mulig. Jeg presset i henne mer drikke. Mat stakk jeg også ned og kjøpte et par ganger. De hadde mye rart på cafeen. I håp om at noe søtt ville friste henne, kjøpte jeg sjokolade også. Hun halvsov da jeg kom inn på rommet, men våknet av at jeg lukket døra. "TIlbake allerde?" Siden det ikke var så mange folk nede på cafeen, hadde jeg kun brukt et kvarter. "Ja. Savna meg?" Jeg sa det mest på tull. "Veldig." Svarte hun og strekte armene ut etter meg. Jeg åpnet brusen og ga den til henne, hun hadde sagt at hun var veldig lei av alt vannet. "Jeg vil ikke ha den, jeg vil ha deg." Hun satte brusen ned på det lille bordet. "Koooos!" Det var som en unge som ville ha kosebamsen sin. Jeg ga henne en kos. "Har du med mat også?" Hun smilte sjenert til meg. Baguettene lå på det lille bordet de også. Jeg tok opp en og ga den til henne. "Er det ok?" Hun nikket og tok en bit. "De smakte kjempe godt!" Det banket på døra og vi snudde oss for å se hvem som åpnet.

Mer? 

 


12.02.2012 | 20:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 137

Helene nærmest hev seg ned på senga ved siden av henne. "Endelig." *Ditt navn* smilte og så opp på meg. Jeg var fortsatt redd for at hun bare skulle forsvinne, at jeg hadde møtt henne var en drøm. Hvis dette var en drøm, var det i så fall en sånn drøm jeg ikke ville våkne fra.  

_________________

 

Guttene hadde fått en melding om hva som hadde skjedd, det samme med Alex, som kom ti minutter senere. Vi satt å pratet til henne om alt som hadde hendt de siste dagene, fra skole til de dårligste filmene. Det var hovedsakelig Alex og Helene som pratet. Jeg hadde ikk gjort stort, siden jeg nesten bare hadde sittet inne på rommet. Selv om hun var med i samtalen tok hun ikke blikket bort fra meg. Og omvendt. Jeg hørte hva de sa, og svarte hvis de spurte meg, men klarte ikke slutte å se på henne. Øynene hennes lyste opp når hun smilte. Det gikk ganske lang tid før samtalen begynte å dø ut. "Kanskje vi skal komme oss hjem?" Helene ga *Ditt navn* en kos og Alex gjorde det samme. "Hade." De vinket og gikk ut av rommet.
Hun flyttet blikket bort til meg igjen med en gang. Jeg la meg ned i senga ved siden av henne, siden det var god nok plass. "Gud, som jeg har savnet de øynene." Jeg kysset henn rett nedenfor det ene øyet. Hun lo lavt. Hun flyttet hånda opp til kinnet mitt, akkurat som tidligere på dagen, men lot den ligge der. Hånda hennes ga meg frysninger nedover ryggen. På mange måter skyldte jeg henne en forklaring, så jeg startet. Midt i forklaringen stoppet hun meg. Jeg fikk ikke med meg alt hun sa, men ordene "Hørt før" fikk jeg med meg. Jeg strøk henne over håret. "Aner du hvor herlig du er?" Hun rødmet av spørsmålet mitt. Jeg lo litt av reaksjonen hennes. "Er du tørst?" Hun hadde nesten ikke drukket i dag, mye fordi hun var opptatt da moren og broren kom. Hun rynket på nesa. "Snart tilbake." Jeg gikk for å hente vann og et sugerør. Jeg fikk svar fra guttene da jeg var på vei tilbake. *Så bra, vi kommer snart tilbake en liten tur. Glad i deg Boo Bear xoxo* Jeg måtte le litt av svaret til Harry.
*Ditt navn* hadde satt seg opp i senga. Jeg satt med glasset i hånda mens hun drakk. Hun så opp på meg samtidig. Hun var så søt. De klare øynene, de perfekte leppene, og best av alt, personligheten. Hun ble fort ferdig med å drikke. "Mer?" Jeg var allerde klar til å gå og hente mer, men hun ristet på hodet, sakte. "Ikke enda." Fikk hun svakt frem. Jeg la meg ned ved siden av henne igjen. Hun snudde hodet så hun så på meg. Hva hadde jeg gjort for å fortjent henne? Jeg plantet et kyss midt på de varme og myke leppene hennes.

 

Mer?

 



12.02.2012 | 19:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 136

At hun hadde hørt alt jeg hadde sagt til henne. Helene gikk ut igjen. Jeg reiste meg opp fra senga jeg sov i, og satte meg på kanten av hennes. Jeg kysset henne forsiktig på kinnet. Varmen fra huden hennes ga meg frysninger. Jeg startet å synge på sangen hennes. 

___________________

 

Midt i sangen stoppet jeg. Stoppet fordi hun sa noe. "Louis." Jeg skjønte at det var hun som hadde vekket meg i natt. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Det at hun i det hele tatt pratet, og at hun sa navnet mitt i tilegg, gjorde så jeg hadde lyst til å gråte av glede. Jeg merket hvor mye jeg hadde savnet stemmen hennes. Stemmen som lyste opp dagen min, selv om det bare var et lite "hei". Hun mumlet noe etterhvert også, men jeg klarte ikke tyde hva hun sa. Hun var absolutt på bedringens vei. Det hadde ikke gått fullt en uke. Vi hadde funnet henne på søndag, i dag var det fredag. Noe avbrøyt tankene mine.
"Louis." Jeg snudde meg mot henne igjen. Øynene hennes var åpne! "*Ditt navn?" Hun så opp på meg. Jeg så ned på henne, ute av stand til å se et annet sted. Hun nikket svakt. "Louis." Sa hun igjen. Jeg la hånda på kinnet hennes. Hun var kokvarm. "Går det bra med deg?" Jeg ventet ikke på svar fra henne og skulle hente en lege. Før jeg kom bort til døra åpnet den seg. Den ene legen kom inn. Jeg sjekket klokka. Litt merkelig at hun våknet nå, siden det var rett før legesjekken. "Hun er våken." Legen så først på meg, deretter bort på *Ditt navn*. Hun gikk bort og tok en nærmere titt. Etter en liten stund snudde hun seg til meg igjen. "Alt ser bra ut her. Jeg ringer familien nå." Jeg bare smilte og hun gikk ut igjen. *Ditt navn* var endelig til stede i denne verdenen igjen. En tåre rant ned kinnet mitt. Hun løftet opp den slappe hånda og tørket den bort. "Jeg elsker deg." Jeg mente det virkelig. Hun smilte skjeft. *Ditt navn* mumlet noe tilbake, men jeg klarte ikke forstå hva det var. Jeg smilte av henne. Jeg bøyde meg ned og kysset henne på panna. Hun var det mest perfekte jeg noen gang hadde sett, og møtt. Hun smilte og lukket øynene.
"Er hun forstatt våken?" Helene kom snikende inn på rommet. "Ja." Jeg reiste meg fra senga så hun kunne få plass. *Ditt navn* hadde vært våken en liten stund nå, men det var fortsatt vanskelig  å skjønne alt hun sa. Jeg hadde fått henne til å blunke to ganger for nei, og rynke på nesa på ja. Da var det enklere å forstå henne hvis vi spurte henne om noe. "Veslejenta!" Helene nærmest hev seg ned på senga ved siden av henne. "Endelig." *Ditt navn* smilte og så opp på meg. Jeg var fortsatt redd for at hun bare skulle forsvinne, at jeg hadde møtt henne var en drøm. Hvis dette var en drøm, var det i så fall en sånn drøm jeg ikke ville våkne fra.  

 

Mer?

 

Sorry for at det tok tre kvarter i stedet, foretrekker hel og halv, istedet for kvart over/på :)

 



12.02.2012 | 18:45 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 135

"Muligheten for at hun våkner i løpet av de neste dagene er stor. Hun har vist utolige forbedringer de siste dagene." Nyheten gledet meg. Jeg tekstet både til guttene og Helene. Positive svar fikk jeg fra begge partene. I løpet av de neste dagene kan det hende jeg fikk se *Ditt navn*s herlige smil igjen. Jeg gledet meg som en unge allerede

_______________

 

Jeg satt på kanten av senga til *Ditt navn*. Det var veldig varmt på rommet og hun hadde svake roser i kinnene. Skolen hennes hadde fått vite om saken dagen før, og rommet var fult av hilsninger og blomster. Det var utrolig hvordan menneskene på et tettsted brydde seg om hverandre. Helene satt og gikk gjennom hilsningene. Eva hadde sendt et hjemmelaget kort, der hun beklaget for oppførselen sin. Helene tørket bort en tåre hun hadde i øyekroken. "Rørende." Hun pekte på kortet. Siden jeg ikke hadde lest det, svarte jeg ikke. Det kom en lav mumlende lyd fra *Ditt navn*. Jeg flyttet oppmerksomheten min tilbake til henne. "Jenta mi?" Om hun bare kunne svare meg, eller åpne øynene. Helene hadde lagt fra seg det hun hadde i hendene og kom bort. "Hva skjer?" Hun så skremt fra *Ditt navn* til meg. "Hun lager lyder." Det hørtes ut som jeg pratet om en liten baby eller noe. Lydene hennes ga mer nesten tårer i øynene. Et bevis på at hun kanskje snart våknet igjen. Jeg håpet jeg snart kunne få holde henne i armene mine. Holde henne inntil meg og bare høre på den trillende latteren hennes. Jeg prøvde å dytte den tanken ut av hodet så fort som mulig, det var jo ikke sikkert hun ville gi meg en ny sjanse. Jeg hadde rotet det skikkelig til. Jeg hadde ikke villet at noe av dette skulle skje.

"Louis." Jeg våknet av at noen sa navnet mitt. Jeg satte meg opp i senga. Det var ingen andre i rommet enn meg, og *Ditt navn* så klart. "*Ditt navn*?" Hun var den eneste som kunne ha snakket til meg. Kanskje jeg bare drømte enda en gang? Jeg la meg ned i senga da det ikke kom noe svar. Jeg havnet i drømmeland kort tid etter.

"God morgen." Helene kom inn på rommet med mat. "Hei." Jeg satte meg opp i senga og klødde meg i øynene. Han satte maten på enden av senga mi. "Regnet med at du var sulten." Hun smilte til meg. Hun var i veldig godt humør i dag. "Jeg har en stor nyhet til deg!" Hun minnet meg om en hund når man skulle ut på tur. "Da du sov, kom legene inn hit for å sjekke henne igjen. De sa at hun sa navnet ditt et par ganger." Hun smilte søtt til meg. "Seriøst?" Mitt navn? Jeg fikk nesten litt sjokk. I hodet mitt ville det vært mest normalt at hun sa navnet til moren sin eller noe. Hun nikket vilt. "De sa hun sa det blidt, hvis du forstår hva jeg mener. Jeg tror ikke hun er sur på deg." Jeg håpet virkelig at det var sant, at hun ikke var sur på meg. At hun hadde hørt alt jeg hadde sagt til henne. Helene gikk ut igjen. Jeg reiste meg opp fra senga jeg sov i, og satte meg på kanten av hennes. Jeg kysset henne forsiktig på kinnet. Varmen fra huden hennes ga meg frysninger. Jeg startet å synge på sangen hennes. 

 

Mer? Skal prøve å legge ut deler hver halvtime :)




12.02.2012 | 17:45 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 134

Det jeg hadde sett hadde forduftet. Bare et mareritt. Pulsen min dunket så jeg kjente det i hele kroppen. Pusten min  gikk fort. Jeg hadde akkurat sett mitt værste mareritt. Jeg pustet lettet ut. Hun kom til å overleve, jeg visste det nå. Alt av håp var tilbake.

_________________

 

Dagene sneglet seg avsted. På sykehuset var det fortsatt lite å gjøre. Alex kom innom nå og da og Helene hver dag. Jeg pratet til *Ditt navn* hele tiden. På mange måter hadde det blitt en vane. Legene hadde sagt at *Ditt navn* ville våkne når hun "var klar". Jeg håpet inderlig på at det skulle skje snart. Men kom hun til å gi meg en sjanse til? Det var det store spørsmålet. Hva skulle jeg gjøre hvis jeg ikke fikk det? Skulle jeg bare reise tilbake til ENgland og leve som ingenting av dette hadde skjedd? Som jeg aldri hadde elsket henne? Det kom jeg ikke til å klare. *Ditt navn* betydde alt for meg, jeg kunne ikke se for meg et liv uten henne. Brystet hennes steg og sank i takt med pusten. Hun var så på der hun lå, selv om hun var i koma. Sjansen om at hun ikke kom til å våkne var der, men jeg var sikker på at hun kom til å gjøre det. Sangen Harry og jeg hadde skrevet sang jeg til henne hver dag. ofte rett før jeg la meg for å sove.
Helene hadde kommet bort med PC-en til *Ditt navn*, så jeg brukte mye tid på å se kjedelige filmer. Blikket mitt vandret alltid bort til henne. Det var som om hodet mitt trodde at synet bare spilte det et puss. Jeg holdt armen hennes i min.

Jeg holdt armen hennes i min. Hun var varm. Jeg kjente at hun klemte hånda mi svakt. Jeg klemte tilbake. Kunne hun ikke snart våkne? Hun hadde klemt meg i hånda noen ganger de siste dagene. Legene hadde fortalt meg at det var tegn på at hun kanskje våknet snart. Likevel kunne det hende at hun ikke husket noe, eller bare husket litt. Jeg håpet at hun husket familien sin i alle fall, og meg. Jeg kom til å gjøre alt jeg kunne for å få henne til å huske meg, hvis hun ikke gjorde det. Sangen hennes spilte i hodet mitt og jeg nynnet med. Jeg kjente at hun klemte enda hardere, som om hun fortalte at hun husket den. Stemmen min tok over for nynninga. Legene kom inn på rommet. "Hvordan går ting her?" Jeg smilte så mye at det nesten gjorde vondt. "Veldig bra faktisk! Hun har klemt hånda mi flere ganger." De virket nesten like fornøyde som meg. "Muligheten for at hun våkner i løpet av de neste dagene er stor. Hun har vist utolige forbedringer de siste dagene." Nyheten gledet meg. Jeg tekstet både til guttene og Helene. Positive svar fikk jeg fra begge partene. I løpet av de neste dagene kan det hende jeg fikk se *Ditt navn*s herlige smil igjen. Jeg gledet meg som en unge allerede.

 

Mer? Interessert i mini-maraton? :)

 



12.02.2012 | 12:58 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 133

Jeg merket at jeg drømte meg bort der jeg satt i stolen. Tankene var ute av kontroll, slik jeg ville at de skulle være. Jeg var lei av å tenke på hva som kom til å skje hvis hun ikke våknet. Det varme smilet hennes. Detaljene i ansiktet hennes var klare i hodet mitt. Et ansikt jeg kunne kjenne igjen uansett hvor. Ansiktet som tilhørte jenta jeg var vilt forelsket i.

__________________

 

Jeg åpnet øynene. Stirret ut i det kjente rommet. Fortsatt på sykehuset. Legene undersøkte *Ditt navn* igjen, de leste av noe greier jeg ikke har peiling på hva er. De diskuterte lavt, så lavt at jeg ikke kunne høre hva de sa. "Er alt ok?" Jeg satte meg skikkelig opp i stolen. Jeg hadde klart å sovne i den. De ga hverandre et bekymret blikk, noe som sa meg at alt ikke var ok. De svarte meg ikke, fortsatte med arbeidet sitt. Blikket var nok til å forstå. Dette kunne ikke være sant. Det kom en lyd fra mobilen min som lå i lomma. En melding fra Harry. *Vi kommer tilbake, fikk vite hva som skjedde for noen timer siden.* Hva mente han? Jeg tittet bort på *Ditt navn*. Stod det virkelig så ille til? Jeg tastet fort tilbake og spurte hva han mente. *Vet du det ikke? Vi forklarer når vi kommer. en time.* De var allerede i Norge altså. Jeg savnet guttene, men hva var grunnen til at de skulle komme nå? Skulle de ikke være med i planleggingen av turneen? Legene ga meg et medfølende blikk og gikk ut døra. Jeg satt igjen helt alene på det hvite rommet. Alene som "Våken", hvis man kan kalle det det. Jeg la hodet i hendene. Tankene mine jobbet på spreng. Hva var det som skjedde? Tide gikk sakte fremover.
Helene kom styrtende inn på rommet. "Går det bra med deg Louis?" Hun kom bort og klemte meg. "Hva prater alle sammen om?" Tårene rant allerede ned kinnet hennes. Hun stirret vantro på meg. "Har du ikke fått vite det?" Jeg ristet på hodet. Ingen hadde sagt noe til meg. "De må koble fra maskinene, så hun kommer til å dø." Ordene sved. Det var om noen hadde tatt ut hjertet mitt og skjært det istykker. "Tuller du med meg?" Det måtte være en dårlig spøk. Hun ristet på hodet. "Alex klarer ikke komme inn hit en gang, han er så knust." Hun hadde armen på skulderen min. Jeg ristet på hodet. "Det kan ikke være sant." Jeg måtte sette meg ned i stolen igjen for ikke å dette overende. "Når fikk dere vite det?" Jeg så bort på *Ditt navn*, der hun fortsatt lå urørlig i senga. Snart ville det ikke være mer av henne. "I går ettermiddag. Jeg trodde du også visste det, så ville gi deg litt tid." Jeg nikket. Hun hadde snart visst det i tolv timer, og jeg i ti minutter.
Det banket på og guttene kom inn på rommet. "Så du vet det nå?" Jeg klarte ikke få frem et svar. Det virket som de ikke måtte anstrenge seg for å prate om det engang. Niall gråt. Da var ikke jeg og Helene de eneste. Niall og *Ditt navn* hadde jo tross alt vært bestevenner. Det var vanskelig å tenkte på ta kjæresten min, eller hva jeg skulle kalle henne, kom til å dø. Dagen etter at jeg hadde fått tilbake håpet. Legene kom inn på rommet igjen og slo av maskinene. Ledningene ble løsnet fra *Ditt navn*.

Jeg satte meg opp i senga, badet i svette. Det haddde vare vært en drøm! Det jeg hadde sett hadde forduftet. Bare et mareritt. Pulsen min dunket så jeg kjente det i hele kroppen. Pusten min  gikk fort. Jeg hadde akkurat sett mitt værste mareritt. Jeg pustet lettet ut. Hun kom til å overleve, jeg visste det nå. Alt av håp var tilbake.

 

Mer? 7 kommentarer?


 


12.02.2012 | 00:43 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 132

"Sorry for det Louis. Vi kommer og henter deg etterpå. Vi måtte komme så fort som mulig. Tar forresten med sakene dine." Harry la på før jeg rakk å svare. Var det virkelig sant? Forventet de at jeg skulle bli med tilbake til England når jenta jeg elsket lå i koma? Jeg gikk inn igjen på rommet, matlysten var totalt borte.

___________________

 

Det banket på døra og guttene kom inn. "Er du klar?" Harry kom bort til meg. Tullet han? Trodde han virkelig at jeg noen gang ville bli klar til noe  sånt? Jeg ristet kraftig på hodet. "Dere får reise uten meg." Det så ut som Harry hadde fått støt. Han fikk et merkelig uttrykk i ansiktet og rygget noen skritt bort fra meg. "Hva?!" Ingen av de trodde det de hadde hørt. Jeg reiste meg og så dem inn i øynene, en etter en. "Tror dere virkelig jeg kommer til å reise fra henne når hun er i koma?" Det såret meg at de trodde det. Liam tok ordet før de andre rakk å reagere. "Jeg støtter deg. Det at kjæresten din ligger i koma, eller i dette tilfellet, jenta du elsker, er uvirkelig. Han blir her." Jeg pustet lettet ut. Det var i alle fall èn som støttet meg. "Takk" Sa jeg så høyt at alle hørte det. To leger kom inn og avbrøyt samtalen vår. Jeg følte at jeg hadde sett litt for mye av dem de siste dagene. De unnskyldte seg og gikk ut igjen etter sjekken.
Liam fortsatte. "Ingen av dere kan forestille dere hvordan det er." Det var tydelig at minnene vellet opp i han, dette var noe han mislikte å prate om. "Vi fire får reise uten han. Fire er bedre enn ingen." De sa hade og gikk ut igjen. Jeg følte en blanding av lykke og svik. Jeg hadde valgt *Ditt navn* foran guttene, men jeg elsket henne. Hun betydde mer enn noe annet. De andre guttene ville også gjort det hadde det vært en av dem i din situasjon, ville de ikke? Det å bli etterlatt i Norge var egentlig merkelig. Et ganske ukjent land og jeg kjente ikke mange heller. Bare *Ditt navn* og familien hennes, familien som hadde det enda værre en meg. Det var ikke så mye å finne på heller. Ikke var jeg svært begeistret for lesing, og ikke hadde jeg noen bøker her heller. Spillene jeg hadde på mobilen var blitt kjedelige og jeg hadde ikke så mye å snakke om til *Ditt navn* heller. Det gikk mest i sang. Hadde hun bare kunne gitt meg et lite tegn, om bare en liten rykning i den ene munnviken, ville det vært nok. Håpet var jo der, men det var ikke sterkt. Hun kom til å våkne igjen, hun måtte våkne igjen. Jeg måtte få sjansen til å forklare henne alt, i tilfellet hun ikke hadde hørt samtalene jeg hadde med henne. De fleste synes sikkert det er merkelig å prate til en person i koma, nesten som personen sover, men det virket naturlig for meg. Hun var en så stor del av livet mitt, en del jeg ikke kunne leve uten. Mange av samtalene våre sammen hadde vært enveis kommunikasjon. At den ene pratet, og den andre bare hørte på. Det var ikke alltid nødvendig med svar. Nesten som vi visste hva den andre tenkte. Et blikk var nok til å forklare meg hva hun tenkte, om hun var uenig eller enig.
Den nydelige fargen på øynene hennes. Måten øyevippene rammet inn øynene. Jeg merket at jeg drømte meg bort der jeg satt i stolen. Tankene var ute av kontroll, slik jeg ville at de skulle være. Jeg var lei av å tenke på hva som kom til å skje hvis hun ikke våknet. Det varme smilet hennes. Detaljene i ansiktet hennes var klare i hodet mitt. Et ansikt jeg kunne kjenne igjen uansett hvor. Ansiktet som tilhørte jenta jeg var vilt forelsket i.

 

Mer? 7 kommentarer?

 



11.02.2012 | 16:58 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 131

"Hva skal vi finne på?" Jeg var egentlig veldig uinteressert i å gjøre noe annet enn å være på sykehuset. "Jeg vet jo hvor glad du er i henne og du er jo glad i å synge også, så hvorfor ikke skrive en sang til henne?" Ideen hans var veldig god. "Ja, hvorfor ikke!" Vi satte oss ned og startet å skrive.

__________________

 

Det å skrive en sang på sparket var gankse vanskelig. Verken jeg eller Harry hadde stort til ideer. Etter en stund måtte han gå også, så jeg satt igjen på rommet alene. Det var litt for rolig. Legene hadde vært inne og sjekket henne med faste mellomrom, så jeg visste ca. når de kom. Jeg lente meg tilbake i stolen. Legene hadde sagt at vi skulle prate til henne som om hun var våken, så jeg starten en samtale om dagen. Det å være rundt henne men ikke få noe svar var helt forferdelig. Hadde hun ikke pustet så tydelig, ville det ut som hun var død. Jeg tok at tak i hånda hennes, tenkte på da hun kanskje hadde klemt tilbake. Jeg håpet at hun hadde hørt alt jeg hadde sagt til henne. At hun fortsatt husket det når hun våknet. Hvis hun våknet. At hun ville tilgi meg for det jeg hadde gjort.

Jeg hadde ikke mye å gjøre og bare stirret opp i det hvite taket. Legene hadde akkurat gått ut igjen. Liam hadde sendt meg flere meldingen, men jeg orket rett og slett ikke svare på de. Hadde det gått ann å bare lukke øynene og at alt ville bli borte, hadde jeg gjort det. Alt dette var min skyld, jeg visste det, og jeg skulle ønske ingenting av dette hadde skjedd.
Jeg bestemte meg for å gå og kjøpe noe mat. Det var en stund siden jeg hadde spist og magen rumlet. På veien ned ringte mobilen min, jeg regnet mest med at det var en av guttene. "Hei." Svarte jeg og hørte den mørke stemma til Harry. "Vi har litt dårlige nyheter." Jeg skjønte ikke hva han mente. Harry fortsatte å prate da jeg ikke svarte. "De har bedt oss komme tilbake til England, for å planlegge og prate om USA turneen." Det gikk rundt for meg. Jeg måtte sette meg ned inntil en vegg. "Hva?" Var det eneste jeg fikk frem. "Sorry for det Louis. Vi kommer og henter deg etterpå. Vi måtte komme så fort som mulig. Tar forresten med sakene dine." Harry la på før jeg rakk å svare. Var det virkelig sant? Forventet de at jeg skulle bli med tilbake til England når jenta jeg elsket lå i koma? Jeg gikk inn igjen på rommet, matlysten var totalt borte.

Mer? 7 kommentarer? 

 



10.02.2012 | 23:24 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 130

*Ditt navn* var noe av det beste som hadde skjedd deg, ingen kunne misse det. Helene gikk ut. Hun måtte hjem igjen og jobbe. "Vær så snill, du må våkne. Du aner ikke hvor jævelig det er uten deg." Jeg tok et tak i hånda hennes. "Jeg elsker deg virkelig. Du betyr mer enn noe annet."

_______________

 

Det føltes som om hun klemte svakt i den hånda jeg holdt i. Jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre. Drømte jeg? Jeg gikk ut på gangen for å hente en lege. "Hun klemte hånda mi:" Begynte jeg å forklare. De ville vite nøyaktig hva jeg hadde sagt til henne. Tenkt om det faktisk hadde skjedd? Jeg fikk beskjed om at det fult var mulig at det skjedde, men at jeg ikke skulle glede meg for tidlig. Det kunne bare vært en muskelsammentrekning og at hun ikke hadde gjort det med vilje. Uansett hva som var grunnen, kom mye av håpet mitt tilbake. Dette kom til å gå bra.


"Dere vil ikke tro hva som kanskje har skjedd!" Jeg var så ivrig at jeg nesten skreik. "Hva?" Svarte guttene i kor. Jeg hadde ringt til Harry og han hadde satt på høytaler. Jeg forklarte nøyaktig hva som hadde skjedd. Helene satt i samme rom som de, og jeg var ikke den eneste som fikk mye av håpet tilbake. Alle virket veldig positive. "La oss for all del håpe på at hun faktisk klemte hånda di med vilje." Jeg kunne ikke være mer enig. Forhåpentligvis ville hun ikke ligge i koma altfor lenge. Hun hadde vært i det i over et døgn, men det var som en evighet. Jeg begynte allerede å bli lei av å vente. Jeg ville holde rundt henne, ha henne i armene mine, og kysse henne på de varme leppene. Leppene jeg kanskje aldri kom til å kysse igjen.

Timene gikk både fort og sakte om hverandre. Dagene i seg selv gikk veldig fort, men hver time gikk likevel ganske sakte for seg selv. Jeg brukte mye tid på å tekste med guttene og prøve å få tankene over på noe annet. Jeg spilte en del på mobilen min for å få tida til å gå. Harry kom på besøk enda en gang den dagen, for å prøve å finne på noe med meg.
"Hva skal vi finne på?" Jeg var egentlig veldig uinteressert i å gjøre noe annet enn å være på sykehuset. "Jeg vet jo hvor glad du er i henne og du er jo glad i å synge også, så hvorfor ikke skrive en sang til henne?" Ideen hans var veldig god. "Ja, hvorfor ikke!" Vi satte oss ned og startet å skrive.

Mer? 7 kommentarer?

 



10.02.2012 | 22:47 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 129

"Hun kan bare droppe å prøve å få tak i meg. Hun er ikke verdt tida mi." Liam forstod deg. "Bare si at hun skal gi seg, i stedet for at hun skal prøve og plager livet av deg samtidig." Jeg tok opp mobilen og tekstet henne. Hun hadde sendt meg tre meldinger og ringt tjueèn ganger. Tjuèen ganger på noen få timer. 

_______________

 

"Se." Jeg viste det til Liam. Han bare måpte. "Seriøst?" Han fikk ikke frem noe mer. "Mhm." Jeg dunket hånda i panna. "At det går ann." Jeg la mobilen ned på bordet igjen. En liten jente kom bort til bordet vårt. "Kan jeg få autografen deres?" Hun ga Liam en blokk og en penn. "Ja." Han skrev fort og ga den videre til meg, som gjorde det samme. Jenta smilte fornøyd. "Takk." Hun gikk tilbake til foreldrene som stod utenfor cafeen. De vinket til oss. Det å kunne være et lyspunkt for folk var en av de mange positive delene av å være artist. Vi vinket tilbake. Liam drakk opp koppen sin med te. "Skal vi gå og sjekke hvor de andre er?" Jeg nikket enig og vi gikk ut av cafeen. Harry kom bort til oss nesten med en gang. "Hvor har dere vært?" Liam nikket mot cafeen. "Dere kunne tatt med Niall, matvraket er sulten igjen." Han himlet med øynene. Det han sa overrasket ingen som kjente han. "Ta han med inn der og spis litt. Ser ut som du kunne trenge mat også." Liam klappet Harry forsiktig på kinnet. Harry gjorde som Liam sa og dro med seg Niall inn på den lille cafeen.

Helene satt som fryst i den ene stolen inne på rommet til *Ditt navn*. Hun bare stirret på henne. Helene så nesten ut som en statue. Vi pratet ikke sammen, bare ga hverandre små blikk nå og da. Det vår i sånne situasjoner man virkelig fant ut hvem som betydde noe for deg. *Ditt navn* betydde mye for meg. Jeg elsker henne. Brystet hennes steg og sank i takt med pusten hennes. Hadde det bare vært noe jeg kunne gjøre for å få henne til å våkne med en gang. Få sett de klare, fine øynene hennes. Full av liv og sprudlene som hun alltid pleide å være. Tankene dine føltes veldig livlige i forhold til vanlig. *Ditt navn* var noe av det beste som hadde skjedd deg, ingen kunne misse det. Helene gikk ut. Hun måtte hjem igjen og jobbe.
"Vær så snill, du må våkne. Du aner ikke hvor jævelig det er uten deg." Jeg tok et tak i hånda hennes.  "Jeg elsker deg virkelig. Du betyr mer enn noe annet."

Mer? 

 



10.02.2012 | 22:10 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 128

Jeg kysset henne på ny på panna og la meg ned i den ledige senga. Å få være ved henne, selv om hun ikke var helt tilstede, betydde mye for meg. Det å ha nesten kontroll over hva som skjer hele tiden. Å kanskje være der når hun våkner. Hvis hun våkner, var det siste jeg tenkte før øynene mine lukket seg.

_______________

 

Det banket hardt på døra inn til rommet. To leger kom inn på rommet. De hilste på meg og presenterte seg. De ville bare sjekke om det var noe forandring å spore hos henne, men de fant ingenting. Hele tiden tenkte du på at det var en sjanse for at hun ikke ville våkne fra komaen igjen. Jeg pustet rolig ut. Legene stod å diskuterte, men de dro inn så mange medisinske ord at jeg ikke visste hva det betydde. De gikk ut og jeg satt igjen på rommet alene. Jeg lurte på når resten av gjengen kom til å komme. De hadde pratet om at de ikke ville klare å være borte veldig lenge. Det var nesten skummelt å se *Ditt navn* ligge så rolig.

"Louis, blir du med ned på Cafeen?" Liam hadde vært veldig støttende for meg de siste timene. "Ja, jeg kommer snart." Jeg la hånda mi på kinnet til *Ditt navn*. "Kan du ikke våkne snart, jeg savner deg sinnsykt mye." Hånda di gled ned og du gikk ut av rommet. Liam var i enden av gangen allerede. "Vent litt 'a, Liam." Han stoppet opp. "Jeg trodde det kom til å ta lenger tid." Han dro på smilebåndet. "Du har ikke peiling på hvor jævelig det er å være i huset uten deg. Ingen som prøver å få opp humøret til folk." Han dultet inn i deg med skulderen. "Det virker så tomt." Vi gikk nedover gangen og ned en trapp. Cafeen var så og si tom. Den hadde nettopp åpnet. Vi bestilte oss litt mat før vi satte oss ved et bord. "Hva har skjedd siden dere reiste?" Jeg tvilte på at det hadde skjedd så mye. "Daria har ringt rundt, nærmest gått på kne for oss over telefonen for å si unnskyld til deg. Du har ikke svart på mobilen." Jeg mistet matlysten når Liam nevnte navnet hennes, men spiste alikevel. "Hun kan bare droppe å prøve å få tak i meg. Hun er ikke verdt tida mi." Liam forstod deg. "Bare si at hun skal gi seg, i stedet for at hun skal prøve og plager livet av deg samtidig." Jeg tok opp mobilen og tekstet henne. Hun hadde sendt meg tre meldinger og ringt tjueèn ganger. Tjuèen ganger på noen få timer. 

 

Mer?

 



10.02.2012 | 21:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 127

"Det er ikke så enkelt å se hvem som er falske og hvem som er real når man har kjent de over lengre tid." Liam smilte til meg. "Men, du?" Liam punkterte den andre samtalen før den hadde startet. Jeg så på han. "Hva var det du og Helene pratet om egentlig, på kjøkkenet?" Nysgjerrighet var å spore i ansiktet hans. Jeg visste at jeg måtte forklare det hele.

_____________________

 

"Jeg spørte Helene hvorfor *Ditt navn* ikke fikk lov til å bli med på ferie, og jeg kommer bare ikke over hva hun svarte." Jeg ristet kraftig på hodet og Liam stirret enda mer nysgjerrig på meg. "Hva var det hun sa?" Jeg så inn i øynene på han. "Hun sa at hun ikke stolte på meg etter det som hadde skjedd i mellomtiden. Jeg regner med at hun siktet til det med Daria, men da visste hun ikke det." Ingenting hang på greip. "Louis.." Niall brøyt inn i samtalen. "Hun visste det allerede." Jeg snudde meg og så på han. "Hva?" Hadde Niall sagt det til henne? "Jeg var bare.. Jeg klarte ikke la være. Jeg ville ikke at du skulle såre *Ditt navn* igjen!" Han reiste seg og gikk. Hadde jeg vært i riktig humør hadde jeg gått etter han, men jeg orket ikke. Ikke etter alt som har skjedd. *Ditt navn* betydde mer for meg enn å få vite hvorfor Niall sa det. Jeg visste at jeg kunne stole på han. De andre hadde fulgt med på samtalen vår. "Jeg går og sjekker hvordan det går med han." Harry pekte med tommelen på Niall.

 

"På tide å reise hjem igjen." Helene kom ut på venterommet. Besøkstiden var over. De andre reiste seg. "Kommer du Louis?" Jeg ristet på hodet. "Jeg blir. Ikke forvent at jeg reiser noe sted før hun våkner igjen." Helene gikk for å prate med en av legene. Hun synes det var betryggende at noen kanskje kunne bli igjen. Legen ble med ut igjen. "Rommet hennes er så stort at det er plass til en seng til, hvis det er ok for deg?" Jeg nikket. Jeg fikk faktisk lov til å bli. Guttene sa hade til meg og gikk ut. Helene ga meg en klem og unnskyldte for hva hun hadde sagt til meg før på dagen. "Jeg burde spørt om din side også." Hun gikk ut etter de andre guttene. Jeg kunne allerede veien til rommet *Ditt navn* lå på allerede og gikk dit. "Natta jenta mi." Jeg kysset henne på ny på panna og la meg ned i den ledige senga. Å få være ved henne, selv om hun ikke var helt tilstede, betydde mye for meg. Det å ha nesten kontroll over hva som skjer hele tiden. Å kanskje være der når hun våkner. Hvis hun våkner, var det siste jeg tenkte før øynene mine lukket seg.

 

Mer? Fortsatt interessert i Maraton i kveld?

 



10.02.2012 | 21:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 126

"Legen har forresten sagt at du kan då se henne nå, før alle andre. Helene sa det var greit, siden hun visste hvor mye du betyr for *Ditt navn*" Ordene som kom ut av Liams munn hørtes uvirkelige ut. Ville Helene at jeg skulle gå inn før de andre? Det var utrolig. Samtalen vi hadde hatt før i dag kom tilbake i tankene mine. Jeg reiste meg opp og ble vist til rommet hun lå på. 
_______________

 

*Ditt navn* lå urørlig i senga. Jeg skøyv en stol bort til senga og satte meg i den. Hånda hennes var varm mot huden min. Jeg skulle hun kunne åpne øynene. Det legen hadde sagt om at hun fortsatt kanskje kunne høre oss, fikk meg til å beklage meg, selv om hun kanskje ikke hørte det. "*Ditt navn*, du aner ikke hvor lei meg jeg er. Det skulle aldri ha skjedd." Ordene fosset ut av munnen min. "Daria snudde seg, jeg hadde kun tenkt til å gi henne en klem. Det var ikke ment som et kyss, og jeg visste ikke at hun filmet det." Jeg ble frustrert over meg selv. Jeg hadde stolt på Daria, og hun hadde løyet meg opp i ansiktet. Mobilen vibrerte i lomma. En ny melding. Jeg åpnet den og leste. *Du kom jo aldri til å si det, og hun fortjente å vite sannheten. Du er ikke så uskydig som alle tror du er;)* Det kokte i hodet på meg. Hun kan reise ditt pepper'n gror! Jeg ville ikke bruke tid på å svare og la mobilen ned i lomma igjen. "Jeg er virkelig lei for det" Jeg reiste meg opp og kysset *Ditt navn* på panna. Hun betydde utrolig mye for meg. En verden uten henne er en verden uten et liv verdt å leve. Jeg lukket døra. Det var på tide at Helene og Alex fikk komme inn.

De andre satt på venterommet. Helene stoppet foran meg og klemte skulderen min svakt. "Det kommer til å gå bra." Hun fikk et smil på leppene som ikke nådde øynene. Det var tydelig at hun synes dette var vanskelig, hun var tross alt moren til *ditt navn*. Jeg prøvde å smile tilbake, men munnen din nektet. Det ble mer en grimase. Jeg satte meg ved siden av Niall og Liam. "Hvorfor så jeg det ikke før det var for sent?" Den gråtkvalte stemmen min hørtes merkelig ut i forhold til vanlig. De andre så uforståelig bort på meg. "Daria." Jeg bøyde hodet bakover på stolryggen. "Det er ikke så enkelt å se hvem som er falske og hvem som er real når man har kjent de over lengre tid." Liam smilte til meg. "Men, du?" Liam punkterte den andre samtalen før den hadde startet. Jeg så på han. "Hva var det du og Helene pratet om egentlig, på kjøkkenet?" Nysgjerrighet var å spore i ansiktet hans. Jeg visste at jeg måtte forklare det hele.

Mer? 

 



10.02.2012 | 20:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 125

Den ene mannen ba meg sette meg inn bak. "Hva har skjedd?" Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. "Hun har, sannsynligvis, trynet og slått hodet mot en stein." Mannen nikket. Helene, Alex og Niall, pluss resten av guttene, skulle komme senere. Jeg stod i stor gjeld til Helene for at hun lot meg bli med på sykehuset. 
__________________

 

"Du må vente her." Mannen så strengt på meg før de tok med *Ditt navn* inn på sykehuset. Jeg måtte sitte igjen alene på en stol. Resten av gjengen kom inn etter noen minutter. "Har de sagt noe enda?" Jeg ristet på hodet. "De har akkurat tatt henne med inn for å undersøke." Helene nikket og satte seg ned i stolen ved siden av deg. "Jeg håper bare det går bra." Liam satte seg ned på andre siden av meg. "Går det bra med deg?" Han var kanskje den som forstod best hvordan jeg hadde det nå. "Nei." Jeg la hodet i hendene mine. Liam visste delvis hvordan det var. Han hadde nesten mistet kjæresten sin etter en bilulykke, men hun hadde blitt frisk igjen. Noen måneder etter dumpet hun ham. Han sendte meg et forståelsesfult blikk.
En lege kom bort til oss. "Er alle dere med *Ditt for- og etternavn*?" Vi nikket alle sammen. "Vil dere bli med meg?" Vi ble med inn på et lite møterom. "*Ditt navn* har, etter det vi har forstått, slått hodet ganske hardt." Han tok en pause. "Hun er i koma, og det er veldig usikkert på hva som kommer til å skje." Det kom et lite hulk fra Helene, det var tydelig at det var hardt for henne. Jeg klarte ikke ragere av det han sa. Var det virkelig sant? Legen fortsatte. "Det er usikkert på når hun kommer til å våkne av komaen, det varier veldig, men dere må ikke gi opp håpet. Når dere besøker henne, prat til henne som hun skulle vært våken. Det er ofta at personer i koma fortsatt er tilstedet i hva som skjer." En tåre rant nedover kinnet mitt i det han sa det. Hva om hun ikke kom til å våkne igjen. Da fikk jeg aldri se det sjeldne tannsmilet, måten hun så det vakre i alt. Jeg måtte ut av det lille rommet. Stolen skrapte hardt mot gulvet. De andre så etter meg i det jeg gikk ut. Lyden av døra som gikk igjen var det siste jeg hørte før jeg plugget musikken i ørene og satte meg på venterommet. Jeg hadde fått lastet over en del av yndlingssangene hennes, så jeg måtte hoppe over flere titalls sanger. Jeg orket ikke tanken på rolige, litt småtriste sanger nå.

Jeg kunne kjenne en kald hånd på skulderen. Liam. Jeg tro pluggene ut av ørene og tittet opp på han med røde øyne. "Hun kommer til å våkne, du må bare ikke miste håpet." Han smilte svakt til deg. "Legen har forresten sagt at du kan då se henne nå, før alle andre. Helene sa det var greit, siden hun visste hvor mye du betyr for *Ditt navn*" Ordene som kom ut av Liams munn hørtes uvirkelige ut. Ville Helene at jeg skulle gå inn før de andre? Det var utrolig. Samtalen vi hadde hatt før i dag kom tilbake i tankene mine. Jeg reiste meg opp og ble vist til rommet hun lå på.

Mer? 

 



 


10.02.2012 | 20:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 124

Skogen begynte å bli tettere på hver sin side. Det tok nesten en time hver vei, men siden dere ikke hadde startet ved huset, gikk det litt fortere. Jeg måtte følge med på grusveien for å holde balansen. Den ene steinen trakk til seg blikket mitt. "Se her." Jeg plukket den opp viste den til Niall. Kunne det virkelig være det det så ut som?
_______________

 

Niall så nøye på den. "Er det blod?" Han nikket. "Det ser i alle fall sånn ut." Jeg grøsset ved tanken. Tenk om hun hadde gått her, tenk om det hadde skjedd noe. Hadde det vært mulig på denne veien, ville jeg løpt så fort jeg kunne. Det virket som vi hadde gått i en evighet. Jeg var ikke den eneste som var nervøs. Niall gikk og beit på neglene sine, noe han vanligvis ikke gjorde. Håpet hadde kommet litt tilbake, hun hadde jo fortalt hvor høyt hun elsket både Camilla og dyrene på senteret. Jeg håpet å finne henne der.
"Se!" Niall løp fra meg. "Hva er det?" Han gikk nesten ned i grøfta og lente seg over noe. "Louis.." Han sa navnet mitt på en rar måte. "Hva?!" Niall svarte ikke og jeg 
gikk fortere. Hjertet mitt dunket så jeg kunne kjenne det i halsen. Synet som møtte meg gjorde meg svimmel. Han kastet mobilen sin til meg. "Ring til dem." Jeg klarte først ikke taste inn nummeret. "Kan ikke du?" Hånda jeg holdt mobilen i skalv. Han reiste seg og tok mobilen. "Sjekk om du kan få noe liv i henne. Det virker som hun er i koma, hun hadde hodet mot en stein. Hun må ha falt, fullt forståelig på grunn av den steinete veien. Jeg hørte bare deler av det Niall sa. "Vi har funnet henne." Jeg prøve desperat å stenge samtalen ute. "*Ditt navn*, kan du høre meg." Jeg strøk fingeren nedover kinnet hennes. Det var som å se henne sove, bare at det føltes mye værre.
"Har hun besvimt?" Niall stod plutselig rett bak meg. "Jeg vet ikke, jeg får i alle fall ikke kontakt med henne." Niall la armen over skuldrene mine. "Vi fant henne i alle fall." Det tok litt tid før Helene og Alex kom kjørende. Helene kom løpende bort til oss og vi flyttet oss sånn at hun fikk komme til. "Ring ambulanse." Alex ringe etter ambulanse. "De sa de kom til å være er om en liten stund, avhengig av hvor vanskelig det var å kjøre frem her." Helene blåste det bort. "Vanskelig å kjøre her, kyss meg bak!" Setningen kunne ha vært morsom hadd det ikke vært for situasjonen.
Lyden av sirener hørtes og litt etter var ambulansen på plass. Ambulansepersonalet fikk henen opp på en båre og inn i ambulansen. "Kan jeg være med?" Jeg kom til å gå ned på kne og be dom om de sa nei. "Hopp inn." Den ene mannen ba meg sette meg inn bak. "Hva har skjedd?" Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. "Hun har, sannsynligvis, trynet og slått hodet mot en stein." Mannen nikket. Helene, Alex og Niall, pluss resten av guttene, skulle komme senere. Jeg stod i stor gjeld til Helene for at hun lot meg bli med på sykehuset. 

 

Mer?

 



10.02.2012 | 19:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 123

Klokka nærmet seg fire og det hadde begynt å lysne ute. Jeg burde sove noen timer, det kom til å bli en lang dag. En lang dag med leteaksjoner. Jeg snudde meg rundt så jeg hadde hodet ned i puta. Etter en stund gled jeg mer og mer inn i drømmeland.
_________________

 

"Er dere klare?" Jeg stod i døråpningen til kjøkkenet. De andre så opp. "Kanskje du burde spise noe først?" Kom det tamt fra Helene. Dette var ikke enkelt for noen av oss. Jeg var redd for at hun helst ikke ville se meg, siden alt sammen var min skyld. "Jeg er ikke sulten." Svarte jeg og gikk ut i gangen. Det tok bare et halvt minutt å få på seg sko og jakke. "Hade." Niall kom gående ut i gangen. "Er det greit om jeg blir med, i tilfellet vi finner henne?" Jeg bare nikket. Det kunne være greit å ha med noen andre, bare i tilfellet.
Vi gikk nedover parken først, akkurat som jeg hadde gjort kvelden før. Vi lette blant buskene, i utkanten av skogene og alle steder der vi kom til. "Har du sett denne jenta?" Niall lånte mobilen min og viste bildet av *Ditt navn* til alle vi møtte. De fleste kjente til henne, men hadde ikke sett henne i det siste. Håpet begynte å blekne. Hva om vi ikke fant henne? Hun kunne være over alt. "HVor kan hun ha reist?" Jeg så hjelpesløst bort på Niall. "Har hun sagt noe om hvor hun liker å være når hun er hjemme?" Jeg tenkte meg om litt. Hun hadde ikke, som jeg hadde fått med meg, sagt noe om det. "Hva med hos Eva?"
Siden ingen av dere hadde nummeret til Eva ringte dere til Alex. Han skulle ringe videre og eventuelt vesøke Eva senere på dagen. Dere ba han kontakte alle vennene hennes, Emilie der i blant, for å spørre. Det tok ganske lang tid før han ringte tilbake. "Ingen har sett eller hørt noe fra henne. Hun er som synket i jorda." Niall repeterte det Alex hadde sagt til han. Det var som om alt håp forduftet. Det var vanskelig å forstå at dette egentlig skjedde. "Hva slags andre steder liker hun? Som ikke er så folksomt." Vi tenkte så det knakte begge to. "Dyresenteret!" Nesten hylte Niall. "Husker du veien?" Jeg hadde vært så borte i henne da vi gikk til senteret at jeg ikke hadde fulgt med på veien. "Tror det. Skal vi ringe de andre?" Jeg nektet. "Vi kan gjøre det hvis vi finner henne." De andre gikk sannsynligvis rundt på stedet og lette etter henne.

Veien var full av steiner og småvanskelig å gå på. Jeg skjønte ikke hvordan jeg hadde klart å overse det forrige gang. Eller, jeg visste det godt, på grunn av *Ditt navn*. Vi gikk ganske langt innover. Skogen begynte å bli tettere på hver sin side. Det tok nesten en time hver vei, men siden dere ikke hadde startet ved huset, gikk det litt fortere. Jeg måtte følge med på grusveien for å holde balansen. Den ene steinen trakk til seg blikket mitt. "Se her." Jeg plukket den opp viste den til Niall. Kunne det virkelig være det det så ut som?

Mer?

 



10.02.2012 | 19:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 122

Jeg satte meg ned i trappa og Niall, som hadde ventet på at jeg skulle bli med, satte seg ved siden av. "Louis, vi kommer til å finne henne."  Jeg hadde lyst til å tro på ordene han sa til meg, men jeg klarte ikke. Redd for at hun skulle ha funnet på noe dumt. Skoene hadde jeg tatt av da vi kom inn og nå tok jeg de på igjen. Jeg var nødt til å komme meg ut og lete etter henne.
___________________

 

Jeg sprang så fort jeg kunne nedover veien. Jeg hørte at Niall sprang etter, men jeg orket ikke stoppe og vente på han. Jeg måtte finne henne, finne henne fortest mulig. "Louis, vent litt da." Stemmen hans fikk meg til å løpe enda fortere. Det var jo hyggelig at han prøvde å hjelpe til, men jeg orket ikke å være sammen med noen nå. Jeg ville bare bort fra alt det vonde, tilbake til da alt var bra. Latteren til *Ditt navn* trillet rundt i hodet mitt. Niall fortsatte å rope for full hals. Jeg snudde meg rundt for å se. Han hadde stoppet å løpe etter meg og stod noen hundre meter unna. "Lykke til." Han ga meg tommelen opp og gikk i motsatt retning.
Hvor kunne *Ditt navn* være? Jeg nærmest vridde hjernen min for å finne et fornuftig svar. Det var blitt mørkt ute, hadde det ikke vært for lyktestolpene hadde jeg ikke engang kunne se mine egne føtter. Det var ingen andre ute. Jeg bestemte meg for å gå gjennom parken først. Det blåste sterkt. Jeg dro glidelåsen på jakka helt opp. *Ditt navn* var ikke å se noen steder. Kanskje jeg bare burde gi opp. Hun var vel sikkert på vei hjem snart. Jeg snudde og gikk tilbake til huset.

De pratet høylytt i stua da jeg kom inn døra. "Louis, fant du henne?" Helene stod i døråpningen før jeg hadde fått lukket ytterdøra. Jeg ristet på hodet. "Ingen spor engang." Øynene til Helene var røde og hovne, hun hadde tydeligvis gråtet hun også. "Natta." Jeg orket ikke være nede blant de, så ejg gikk opp og la meg istedet. Det var vanskelig å sove, tankene mine vandret av sted til *Ditt navn* hele tiden. Måten øynene hennes lyste på, reaksjonen hennes da jeg hadde kommet tilbake til henne, de varme leppene hennes. Det var umulig å ikke tenke på. Jeg innså at hun var alt som betydde noe. Hvis vi fikk beskjed om å komme tilbake til London, kom jeg til å nekte. Nekte helt til hun var tilbake, eller sa hun ikke ville ha meg her mer. Klokka nærmet seg fire og det hadde begynt å lysne ute. Jeg burde sove noen timer, det kom til å bli en lang dag. En lang dag med leteaksjoner. Jeg snudde meg rundt så jeg hadde hodet ned i puta. Etter en stund gled jeg mer og mer inn i drømmeland.

Mer?

_________________

Fortsetter å skrive sånn jeg starta med, blir så forvirrende å holde styr på alt;) Håper det går bra! 



10.02.2012 | 18:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 121

Noe jeg ikke ville lagt merke til ellers. Han tok opp mobilen og ringte igjen. Vi gikk gangveien istedet for parken, siden det var en kortere vei. "Dere, jeg fant noe!" Harry sprang bortover fortauet og tok opp noe som lyste. 
___________________

 

"Niall, du kan slutte å ringe." Han viftet med noe som så ut som en iPhone. Hadde hun mistet mobilen sin? Jeg kjente at panikken kom krypende oppover ryggraden. Tårene presset hardt mot øyelokkene. "Det er hennes. Eller, det virker mest naturlig siden du er bakgrunnsbildet hennes." Alex prøvde å få meg i bedre humør. Jeg hadde aldri sett bildet før, hun måtte ha tatt det mens jeg ikke visste om det. Tankene mine løp tilbake til uka hun hadde budd sammen med oss i London. Måten hun smilte på, latteren og de nydelige øynene. Jeg sukket høyt. Vi måtte finne henne. "Vi får ta den med hjem og satse på at hun er der." Vi gikk i stillhet mot huset. Det var et spørsmål jeg ikke kunne slutte å stille meg selv; Hvorfor? Dere åpnet døra.
"Hallo folkens." Ropte Helene innenfra, moren til Alex og *Ditt navn*. "Helene, er *Ditt navn* hjemme?" Hun kom ut i gangen da hun hørte den bekymrede stemmen til Alex. "Nei, er hun ikke med dere?" Det var nesten så jeg måtte gå ut av rommet. Det gjorde vondt å tenke på at alt sammen var min skyld. Du stod å hørte på at Harry og Niall fortalte hva som hadde skjedd. Helene nikket forståelsesfult. "Jeg er sikker på at alt vil gå bra, men vi er nødt til å finne henne." Ingen hadde noen forslag til hvor hun kunne være. Stedet de bodde på var ikke av de minste tettstedene, og det var mange steder man kunne gjemme seg. I skogen blant annet. Jeg lukket øynene. Ingenting av dette hadde skjedd hadde ikke jeg vært så sinnsykt dum! Jeg hadde trodd at Daria bare var der for å støtte meg, trøste meg, men hun hadde bare brukt meg. Hun var ikke verdt tiden min mer. De andre var midt i en stor diskusjon om hvor *Ditt navn* kunne befinne seg. Jeg klarte ikke følge med og tok opp mobilen. *Hva var det godt for?! Hun har stikket av, takket være deg.* Meldingene viste ikke hvor sur jeg egentlig var, men det var kanskje like greit. Ingen hadde godt av å lese så mye negativt om seg, som jeg hadde lyst til å si til Daria nå.
De andre gikk og satte seg i stua. "Hvorfor?" Jeg klarte ikke slutte å spørre meg selv om det. Jeg satte meg ned i trappa og Niall, som hadde ventet på at jeg skulle bli med, satte seg ved siden av. "Louis, vi kommer til å finne henne."  Jeg hadde lyst til å tro på ordene han sa til meg, men jeg klarte ikke. Redd for at hun skulle ha funnet på noe dumt. Skoene hadde jeg tatt av da vi kom inn og nå tok jeg de på igjen. Jeg var nødt til å komme meg ut og lete etter henne.



Mer? 7 kommentarer? 

___________________

 

Maratonet starter nå, og kommer til å legge ut ny del ca. hver halvtime:)

Fortsetter å skrive i jeg-person når det kommer til Louis, siden det var flere som var positive enn negative til det:) 

 


Fordi Louis er sinnsykt tøff:)


10.02.2012 | 16:36 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 120

Du var usikker på hvor i veien du gikk, om du nesten var ute i grøfta eller om du gikk midt i veien. Det ble enda mer steinete. Du snublet i enda en stein og kunne kjenne noe hardt mot hodet. Det var som om noen hadde slått deg med en hammer. Du tok deg til punket og følte at alt svartnet. 
____________________

 

*Louis' synsvinkel*

"*Ditt navn*!" Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Tårene rant nedover kinnet mitt. Døra gikk igjen. Jeg klarte ikke annet enn å sette meg ned i stolen. Det føltes som om hun hadde tatt med seg hjertet mitt, latt meg være igjen alene. Alt var uklart på grunn av tårene. Hvorfor hadde *ditt navn* spurt om det i starten? Daria hadde da ikke nummeret hennes?
Døra inn til salen ble åpna. Jeg så opp. Harry og Alex. De satte seg ved siden av meg. "Hva skjedde? Hun er tydeligvis veldig knust." De kom til å tro at jeg var en idiot. Jeg tok sjansen og fortalte det til dem. At kysset ikke hadde betyd noe, at det ikke skulle skjedd. Jeg hadde ikke ment å kysse henne, skulle bare gi henne en kos. Jeg ristet kraftig på hodet. "Kanskje det er best om jeg reiser, så slipper hun å se mer av meg." Alex kremtet lavt. Han hadde vært stille helt til nå. "Du aner ikke hvor mye søstera mi bryr seg om deg. Du er alt som betyr noe for 'a. Hvis du virkelig liker henne, ikke reis." Han reiste seg opp og begynte å gå. "Skal vi gå og lete etter henne?" Harry var på vei ut han også. "Kom da Louis, så går vi og finner henne. Da kan du forklare deg." Han tok et godt tak rundt håndleddet mitt og dro meg med. Det var absolutt ikke dette jeg hadde sett for meg da jeg reiste etter *Ditt navn*.
Utenfor stod resten av guttene, *Ditt navn* var ikke å se. Hun var sikkert hjemme igjen allerede. Niall stod med telefonen opp til øret. "Hun tak den ikke." Han så på alle sammen etter tur. "Hvem da?" Jeg regnet med at han mente *Ditt navn*, men jeg kunne ikke være helt sikkert. Han svarte fort, og jo, jeg hadde rett. "Hun er sikkert hjemme allerede. Jeg stikker i alle fall." Alex begynte å gå bortover gangveien. Vi fulgte etter han.  Det var ikke stort annet å gjøre. Niall gikk ved siden av meg hele veien. Han byttet på å trøste meg, selv om det var jeg som hadde gjort noe dumt, og ringe *Ditt navn*. Jeg hadde mest lyst til å få noen til å slå meg hardt i ansiktet. Jeg hadde hatt alt og klart å kaste det ut av vinduet som om det ikke betydde noe. Jeg fortjente virkelig ikke ei så nydelig jente. Niall subbet ekstra med føttene. Noe jeg ikke ville lagt merke til ellers. Han tok opp mobilen og ringte igjen. Vi gikk gangveien istedet for parken, siden det var en kortere vei. 
"Dere, jeg fant noe!" Harry sprang bortover fortauet og tok opp noe som lyste.


Mer? 7 kommentarer?

_________________

Vet jeg bytta fra 2.-person til 1.-person. Grunnen til det er rett og slett fordi *Ditt navn* er en "deg-person". Louis er "bare" Louis, så leseren er liksom inni hodet hans..:) Fornøyd med det eller vil du ha "Du-person" på Louis også? 



09.02.2012 | 22:02 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 119

Enda en ny melding fra Daria. Du ventet med å åpne den. "*Ditt navn*, du vet jo at Daria bodde hos oss de få dagene vi var fra hverandre, ikke sant?" Tankene dine ville ha hendene opp til ørene, så du slapp å høre det som kom. Du klarte ikke svare, så du bare nikket. "Den ene kvelden.." Starten han og han fikk tårer i øynene.
___________________

 

"Alt kom ut av kontoll." Han så på deg med knuste øynene. "Hva skjedde?" Døra inn til kinosalen ble åpnet, men du vill vite hva som hadde skjedd. "Jeg.." Stemmen hans døde ut. "Kysset henne." Tårene rant ned ansiktet hans, men du kunne ikke bry deg mindre. Louis hadde sagt at fra han møtte deg hadde det aldri vært noen andre. Du åpnet meldinga og så bildet Daria hadde sendt deg. Bevis på at det Louis hadde sagt var sant. Du reiste deg og sprang ut av salen. "*Ditt navn*!" Louis ropte på deg, men du orket ikke snu og høre hva han hadde å si. Utenfor stod guttene og pratet. Personen som hadde kommet inn i samtalen deres måtte ha gått ut igjen. Niall klarte å få tak i armen din i det du skulle løpe forbi. "*Ditt navn*" Han så på det tårevåte ansiktet ditt. Han la armene rundt deg. "Hva er det?" Du hulket høyt. Bare tanken på å fortelle alt sammen om igjen gjorde vondt. De andre kom også bort. Niall størk deg over håret. "Jeg stikker inn til Louis." Kom det svakt fra Harry. "Jeg blir med jeg også." Alex og Harry gikk inn igjen. Du ville fortelle dem hva som hadde skjedd, fortelle dem alt, men du fikk ikke frem en lyd.
Niall slapp taket han hadde rundt deg så han kunne se på deg. "Hva er det som skjer?" Du ristet på hodet og sprang. Du ville ikke prate om det, ikke tenke på det. Noen ganger burde man kunne forsvinne. De ropte etter deg, men du ville ikke høre hva de hadde å si. Da Louis hadde sagt at du var den eneste som betydde noe for han, hadde du trodd på det. Du løp mot utkanten av tettstedet. Etter en stund begynte du å gå istedet. Du visste ikke hvor du skulle, men hjem skulle du ikke. Mobilen din vibrerte. Niall ringte. Du tok den opp og skulle til å trykke på den grønne knappen. Du slapp mobilen din ned på bakken og startet å løpe igjen. Hvis de gikk på ved veien, og ikke gjennom parken, tilbake til huset, ville de finne den. Du orket ikke mer mas. Det å slippe alt maset var en lettelse.

Det tok en stund å gå. Du måtte gå til den eneste du nå kunne stole på. Det var kanskje stedet de ville lete først, men det var stort og det var fullt mulig å gjemme seg. Det var kaldt ute. Du hadde løpt av sted uten jakka di. Det blåste sterkere enn vanlig. Månen var tydelig på himmlene, selv mellom trærne. Du gjespet. Trøttheten innhentet deg snart. Du snublet i en stein og fallt. Grusen rispet opp hendene dine. "Faen." Mumlet du til deg selv. Det ble vanskelige å se hvor du gikk, både på grunn av mørket og trøttheten. Det var som å gå med bind foran øynene. Du hørte et bjeff og visste at du var på vei i riktig retning. Du prøvde å blunke så mye at øynene våknet litt, noe som ikke funket. Du kom til et parti der det var veldig mye steiner på veien og småsnublet. Du var usikker på hvor i veien du gikk, om du nesten var ute i grøfta eller om du gikk midt i veien. Det ble enda mer steinete. Du snublet i enda en stein og kunne kjenne noe hardt mot hodet. Det var som om noen hadde slått deg med en hammer. Du tok deg til punket og følte at alt svartnet.

Mer? Minst 10 kommentarer til i morgen? 



09.02.2012 | 20:57 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 118

"Hvilken film vil dere se først?" Dere bare så på hverandre. "Hva med I am Number four?" Louis visste at det var yndlingsfilmen din, men hadde ikke sett den sammen med deg enda. De andre nikket, tydeligvis enige, og filmen ble satt på.
____________________

 

Du satt ved siden av Louis og han holdt deg i hånda. Niall satt på andre siden av deg. Du var ikke helt sikker på hvem som satt hvor bortsett fra det, resten hadde satt seg etter at lyset var slukket. Du hadde sett filmen mange ganger før, så du visste nøyaktig hva som skjedde til enhver tid. Alex Pettyfer var en av yndlingsskuespillerne dine, litt morsomt siden han hadde samme fornavn som broren din. De andre var helt oppslukt i filmen og ingen av de merket at du fikk en melding. Du åpnet den. *Spør Louis hva som skjedde etter at dere slo opp, før han kom etter deg. xoxo Daria* Hvordan hadde hun fått tak i nummeret ditt? Du la den tilbake i lomma. Hva var det hun pratet om? Du klarte ikke fokusere på filmen. Tankene dine kunne ikke finne en fornuftig vri. Han hadde jo sagt at han ikke hadde gjort stort fra han slo opp til dere møttes igjen. Du så bort på han. Hva var det Louis ikke hadde fortalt deg? Du tenkte lenge på det. Helt til lyset ble slått på og Harry avbrøyt tankene dine.

"Hvilken film skal vi se nå?" Harry gikk for å se hvilke andre filmer det var. Du unnskyldte deg og gikk på do. Speilbildet ditt stirret tilbake på deg. Du tok opp mobilen og leste meldinga igjen og igjen. Da du så opp på ny, la du merke til tårene som rant nedover kinnet ditt. Du bestemte deg for å svare på meldinga. *Hvorfor skulle jeg tro på deg?* Det tok ikke lang tid før du fikk svar fra henne. *Jeg har bevis, men spør han først. Du vil takke meg senere.* Meldingen ga deg frysninger på ryggen. Du tørket tårene og gikk tilbake til de andre. Heldigvis for deg hadde de allerede satt på en ny film, så det var mørkt i rommet. Du satte deg ned mellom Niall og Louis. Da Louis prøvde å ta tak i hånda di trakk du den til deg. Du kunne kjenne blikket hans på deg, men nektet å se han inn i øynene. Det gikk enda to timer. Tankene dine roet seg ikke ned og ville ikke la deg følge med på filmen. Rulleteksten stod på litt før noen slo på lyset.

"Skal vi se flere filmer?" Liam stod oppreist og strakk på seg.  Det kom forskjellige svar fra folk. "Kan vi ta en liten pause først? Gå ut og strekke på beina litt." Det hørtes ut som Zayn. Hele gjengen, bortsett fra deg og Louis gikk ut. Du trakk fram mobilen din, i tilfellet Louis nektet å svare. Du viste han meldinga. "Hva er det hun prater om?" Det så ut som han leste gjennom den, men du var ikke sikker på om det var det han gjorde, eller bare stirret på mobilen din. Han så opp på deg. "Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det." Setningen hans var som et hardt slag i magen. "Prøv i alle fall." Men ville du egentlig vite hva det var? "Jeg kan jo spørre Daria om bevis, hvis du ikke vil si det." Samtidig som du sa det fikk du en ny melding. "La meg få se." Du tok mobilen ut av hånda til Louis. Enda en ny melding fra Daria. Du ventet med å åpne den. "*Ditt navn*, du vet jo at Daria bodde hos oss de få dagene vi var fra hverandre, ikke sant?" Tankene dine ville ha hendene opp til ørene, så du slapp å høre det som kom. Du klarte ikke svare, så du bare nikket. "Den ene kvelden.." Starten han og han fikk tårer i øynene.

Mer? 7 kommentarer? 


09.02.2012 | 18:31 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 117

Det var helt annerledes å se sånne ting på TV enn i virkeligheten. Hun lukket boksdøra igjen. "Han er fortsatt vanskelig å få kontakt med, men har blitt en del bedre." Niall tok opp mobilen sin. "Klokka er fire allerede, kanskje på tide å komme seg tilbake?" Du ga en kos til Camilla og dere takket for dere.
___________________

 

Turen hjem gikk fort. Dere tok en kjapp kopp med kakao hver og fant frem diverse filmer. Tor hadde avtalt å møte der ved seks tiden, så dere hadde fortsatt rundt en time igjen. Du skiftet til noe mer behagelig. Hvis dere skulle sitte i kinosalen noen timer, var det bedre med behagelige klær og noe som var varmt. Du, Harry og Niall gikk ned på butikken for å kjøpe godteri og brus. Liam, Zayn og Louis ble igjen hjemme. Alex skulle bli med dere, siden han kjente Tor litt bedre enn dere, og hjalp dem med å plukke ut de beste filmene dere hadde. Både Alex og moren din var to filmavhengige personer. Selv foretrakk du data foran TV.
"Hva skal vi ha?" Harry puttet masse godteri ned i forskjellige godteposer. Niall lente seg på handlevogna som var full av brus. "Bare ta mye av alt sammen." Det var Niall som kom med kommentaren. "*Ditt navn*!" Du snudde deg rundt og så Simen. Han kom smilende bort til deg. "Hva skjer?" Han hadde tydeligvis ikke lagt merke til at du var med Harry og Niall. "Ikke mye, vi skal snart hjem igjen." Du pekte på Harry og Niall som fulgte med på dere. Ansiktsuttykket til Simen byttet fra selvsikkert til usikkert. "Hvem er de?" Han beit litt på tommelen sin. "Venner av Louis." De kom bort til deg. Harry hadde klart å bestemme seg for hva slags godteri dere skulle kjøpe. "Potetgull og popkorn?" Det gikk opp et lys for Niall. Harry forsvant rundt et hjørne for å lete etter det. Simen følte seg ubekvem av at Niall fulgte med på dere. "Hva skal dere?" Du skjønte at han hintet til den fulle handlevogna. "Filmkveld." Du synes det var litt merkelig å prate hverdagslig med han etter hva som hadde skjedd. "Kos dere da, hade." Han vinket til deg og gikk. Du vinket tilbake. Harry kom tilbake med en del poser med potetgull og pakker med popkorn. Han la de ned i handlevogna. "Hvem var det?" Øynene hans ropte nysgjerrighet. "Simen, eksen min." Harry sluttet å stille spørsmål. Dere gikk bort til kassa og betalte.
Dere gikk rett bort til kinoen med posene. Det var bare ti minutter til Tor og resten av gjengen skulle komme. Mobilen din vibrerte i lomma. *Louis<3* stod det på displayet. "Hvor er dere?" Du rakk ikke si hei før han startet samtalen. "Utenfor kinoen allerede." Han virket ikke stresset eller urolig eller noe. "Ok, skulle bare si at vi er der om to minutter." Du sa hade og la på. "De er her om to minutter." Du snudde deg og pratet til guttene. De kom ruslende nedover gangveien to minutter senere. "Hallo!" Zayn ropte til dere og vinket med begge armene. Dere vinket tilbake. Rett før de kom bort til dere kjørte Tor inn på parkeringsplassen. "Hei folkens." Han kom bort til dere og hilste på guttene. "Klare til filmkveld?" Du fikk en kos. "Absolutt!" Han låste opp og dere gikk inn i salen. Mens Louis, Alex, Zayn og Liam gikk gjennom posene med godteri, fikset Tor med filmene. "Hvilken film vil dere se først?" Dere bare så på hverandre. "Hva med I am Number four?" Louis visste at det var yndlingsfilmen din, men hadde ikke sett den sammen med deg enda. De andre nikket, tydeligvis enige, og filmen ble satt på.

Mer? 7 kommentarer? 


09.02.2012 | 15:32 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 116

"Ting går gremover. Har fått mer pengestøtte, så nå har jeg en del til overs." Dere gikk inn til hundene. Noah ble satt inn i et bur. Han la seg fort ned. Det virket allerede som han trivdes. "Forresten, jeg vet om en som har savnet deg." Du så forst uforståelig på henne. Men etter en stund gikk det opp for deg og tanken gjorde så du fikk tårer i øynene. 
___________________

 

Dere gikk inn i et av de andre rommene. Det var noen av dyrene Camilla ikke ville gi bort igjen, uansett. Brownie var et av de dyrene. Brownie hadde bare vært en liten kattunge da hun hadde kommet til senteret. Hun hadde vokst seg mye større nå. I starten hadde du måtte være der nesten døgnet rundt, bortsett fra skoletid. Dere hadde fått et sterkt bånd. Hun mjauet flere ganger da dere kom inn. Camilla løftet henne ut av buret. "Her." Du fikk henne i armene. Hun gned ansiktet sitt mot kinnet ditt. "Hei vennen." Du kysset henne lett på nesa. "Ser ut som du har fått konkurranse Louis." Kom det høyt fra Niall. Resten av guttene lo. Louis tok bare et tak rundt deg. "Når skjedde dette?" Hun mente deg og Louis. "Du vet uka jeg og Eva var i London?" Camilla tenkte seg om litt. "Ja, jeg husker du nevnte det." Du fortalte om hvordan dere møttes. "Han er godkjent." Hun smilte til deg. Camilla var som en storesøster for deg. Hun var en av de største rolemodellene dine. Guttene småpratet litt. "Vil dere hilse på noen av dyrene?" Hun henvendte seg til dem. De nikket villige. De koste den del med både kattene og hundene. De fleste av dyrene på senteret gikk veldig bra om hverandre.
"Har du fortsatt hester?" De to hestene som hadde vært der da du jobbet var blitt solg til nye eiere. "Vi er en hest og et esel. Du burde møte dem." Brownie ble satt inn i buret igjen. Stallen lå i andre enden av bygget. "Hva heter de?" Guttene virket ikke overivrige da du forklarte at dere skulle i stallen. Du hadde ikke noe stor erfaring med hester selv, men de fasinerte deg på mange måter. Camilla var en skikkelig hestejente og selv om hun ikke få inn flere dyr, gledet det henne når det var hester. 
Eselet var mørk brunt, stikk i strid med gråfargen du tenkte på. "Treasure og Lady." Hun pekte fra hesten til eselet. "Lady." Mumlet du lavt til deg selv. Du flyttet blikket over til Treasure, hesten. Den var så mørk brun at den så svart ut. "Hvor lenge har du hatt de?" Camilla åpnet døra på boksen til Treasure. "Lady har vært her i to måneder nå og Treasure i en uke." Hun trakk deg med bort til hesten. "Som du ser har han ikke hatt det så bra." Den hadde sår på beina og på bringa. Du visste ikke helt hvordan du skulle reagere. Det var helt annerledes å se sånne ting på TV enn i virkeligheten. Hun lukket boksdøra igjen. "Han er fortsatt vanskelig å få kontakt med, men har blitt en del bedre." Niall tok opp mobilen sin. "Klokka er fire allerede, kanskje på tide å komme seg tilbake?" Du ga en kos til Camilla og dere takket for dere. 


Mer? 7 kommentarer? 

___________________

 

Blir en liten endring i forhold til maraton. Hvis dere klarer 1000 kommentarer innen fredag, altså i morgen, blir det maraton på fredagskvelden. Skal ha besøk i dag, så passa litt dårlig.. :)



08.02.2012 | 21:56 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 115

"Kan du ikke vise oss litt rundt?" Harry hadde kommentert at han gjerne ville se seg rundt på stedet, tydeligvis hadde han ikke gitt opp håpet. "Ok, da går vi da." Du satte tallerknen din på kjøkkenbenken. Vaske opp kunne du gjøre når du kom tilbake.

__________________

 

De andre fulgte ditt eksempel. Snart var det fullt ute i gangen. Alle tok på seg sko og jakker. Det var en kjølig vind som møtte dere ute. Sola hadde gått bak noen skyer og varmet ikke like mye. Alle, bortsett fra deg og Harry, diskuterte hvilken filmer dere kanskje skulle se. Du var i full gang med å fortelle Harry hvor de forskjellige tingene lå. "Her er lekeplassen." Du pekte mot et klatrestativ og noen husker. Dere hadde bestemt dere for å gå gjennom parken først. Det sprang noen unger forbi dere. Du kjente igjen den ene ungen, en liten blond jente. Hun var lillesøstera til Eva og var rundt sju år gammel. "Hei *Ditt navn*!" Han stoppet foran deg og ga deg en kos. "Hei Silje." Det var lenge siden du hadde sett henne. Hun pratet i veg om alt som hadde skjedd siden hun så deg sist. Da dere kom til enden av parken løp hun tilbake til vennene sine. "Hvem var det?" Harry så etter henne. "Lillesøstera til Eva." Du smilte av tanken på den lille jenta. Harry svarte ikke, bare nikket.
"Noe mer det er vedt å se her?" Du hadde vist dem diverse steder. Dere hadde gått en lengere tur gjennom parken, vært en tur innom nærmeste lille kjøpesenter og sett på skolene som var i området. "Dere er glade i dyr?" Tankene dine gikk til det lille dyresenteret. Det lå ikke så langt unda huset ditt, men for å komme dit måtte man kjøre litt lenger ut på landet. "Det ligger et dyresenter i utkanten av stedet, det er ikke så langt å gå." Liam og Harry som hadde vært i gang med en stor diskusjon ble stille. "Hva slags dyresenter da?" Du ble litt trist av å tenke på historien, men måtte svare på spørsmålet til Harry. "Det har jo blitt bedre nå, men før var det et veldig stort problem med dyr her. Spesielt hunder. Selv om vi bor på et ganske lite tettsted, så var det mange som kjøpte seg hunder og ikke ville ha de senere." Dere gikk mot den ene bensinstasjonen. "Camilla startet det for tre år siden. Jeg har jobbet der i helgene noen ganger." Dere kjøpte dere en brus hver, eller guttene kjøpte hver sin og Louis kjøpte en til deg. Det var et stykke å gå, så det kunne være greit med drikke.


Senteret så ut som det alltid hadde gjort. Det var et ganske stort bygg med hvite vegger, hovedhuset. Bak hovedhuset var det luftegårder og store enger dyrene kunne løpe på. Da du jobbet der hadde Camilla hatt to hester, seksten hunder, noen katter og en del gnagere, der i blant kaniner, marsvin og rotter. Du gikk inn hoveddøra og guttene fulgte etter deg. Det var blitt endret en del siden du hadde vært der sist. Camilla hadde fått en stor pengesum for å holde senteret igang, og med dem hadde hun pusset opp mye innvendig. Hun stod bak resepsjonen og pratet med et eldre par. De hadde med seg en liten hund. Du fikk ikke med deg så mye av samtalen. Hunden var lys brun. Den snudde seg nysgjerrig mot dere.
Camilla hadde lagt merke til dere og smilte. "Bare to sekunder." Hun blunket til deg. Litt etterpå løftet Camilla opp hunden og kom bort til dere. Paret gikk ut døra igjen. "Enda en liten stakkar?" Du klappet hunden forsiktig. Hun nikket. "De skulle flytte til utlandet og kunne derfor ikke ha med seg hunden."  Den sleiket fingrene dine. "Hva heter den?" Camilla smilte igjen. "Noah." Hun ga hunden over til deg. Øynene til Noah slo til og med Louis sine. "Lenge siden jeg har sett deg forresten!" Han ga deg en klem. "Altfor lenge!" Det hadde gått nesten et år siden du jobbet her, og hadde ikke vært innom siden da. "Hvordan går ting?" Dere ble med henne videre inn i bygget. I den ene enden var det flere rom for hunder, katter og gnagere. I andre enden var det stall. "Ting går gremover. Har fått mer pengestøtte, så nå har jeg en del til overs." Dere gikk inn til hundene. Noah ble satt inn i et bur. Han la seg fort ned. Det virket allerede som han trivdes. "Forresten, jeg vet om en som har savnet deg." Du så forst uforståelig på henne. Men etter en stund gikk det opp for deg og tanken gjorde så du fikk tårer i øynene.

Mer? 10 kommentarer til i morgen? 



08.02.2012 | 20:52 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 114

Han stoppet å spille og så på deg. Varme tårer rant ned fra øynene dine. "Hva har skjedd?" Du forklarte han alt sammen. Han holdt rundt deg mens du gråt lydløst. "Kanskje du burde fortelle det til Louis med en gang?" Niall sa akkurat at du skulle gjøre det du minst av alt hadde lyst til, fortelle alt sammen til Louis. 
__________________

 

Louis stod i døråpningen. "Fortelle meg hva?" Han så fra det tårevåte øynene dine og bort til Niall. "Hva har skjedd?" Han virket litt nervøs. Du fortalte alt sammen om igjen. "Louis, følger du med?" Setningen din fikk han tilbake til virkeligheten. "Ja. Men jeg skjønner det ikke, hun sa at det var greit til meg." Han lente seg mot lista på døra. "Jeg skjønner ingenting for øyeblikket." Du la deg bakover i senga. Niall la ned gitaren. "Men kanskje du kan komme til London eller noe istedet?" Han prøvde å muntre dere opp. Du nikket. "Det hadde vært gøy det også." Louis svarte ikke, men gikk ut på kjøkkenet. Du kunne høre at han diskuterte med moren din, men når hun først hadde bestemt seg for noe var det sjeldent hun endret mening. Kom han til å spørre om London ideen til Niall? Du og Niall småpratet litt. Siden du og Louis hadde reist tilbake en dag tideligere, hadde dere ikke noen planer. "Er det kino her i bygda?" Måten Niall pratet om hjemstedet ditt var litt morsomt. Du ville ikke kalle det en bygd, selv om det ikke akkurat var en liten by heller. Tettsted passet mye bedre. "Ja, vi har en." Niall fikk et lurt glimt i øyet. "Tror du vi kunne lånt den?" Du kjente Tor, han som hadde ansvar for salen. "Jeg skal se hva jeg kan gjøre med den saken. Jeg kjenner han som har ansvar for kinoen." Louis kom tilbake på rommet. "Hun vil ikke prate mer om det." Du så på det oppgitte ansiktet hans. "Hun er sikkert sliten. Hun mistrives med å bestemme over oss, det tar all energien fra henne." Moren din hadde aldri vært av den sjefete typen, hun ville at dere skulle gjøre det dere hadde lyst til, innenfor en viss grense. Det at hun sjefet over deg nå, betydde at det var en grunn til det. Du orket bare ikke høre hvorfor, ikke akkurat nå.


Dere dekket på bordet på kjøkkenet. Det hadde gått en stund siden du og Louis hadde spist, og de andre var sultne de også.  Det ble en veldig livlig samtale mellom dere. Niall hadde delt kino-ideen sin, noe som falt i smak hos de andre. "Kan du få tak i han til i kveld?" Liam var den som likte ideen best. Du hadde nummeret til Tor på mobilen din, så det skulle ikke bli noe problem. Du tastet så fort som det lot seg gjøre, og sendte meldingen tilbake. Tor var noen år eldre enn Louis, rundt tjuetre. Dere hadde hengt litt sammen siden dere hadde mange av de samme vennene. Det tok et minutt før du fikk svar. "Han sa at det var greit, så lenge han fikk være med." Du strålte mot de andre. Selv om du var misfornøyd med valget til moren din, ville du ikke la det ødelegge for resten av gjengen. "Han lurer på når vi skal dit." Diskusjonen begynte. En lang filmkveld ville bli koselig. Dere ville gjerne se mer enn en film, så dere skulle reise dit ved 18-tiden, og se hvor lenge dere holdt på. Tor godkjente valget deres.
"Hva skal vi gjøre i mellomtiden?"  Samtalen stoppet opp. Det virket ikke som de andre hadde tenkt noe på det. "Kan du ikke vise oss litt rundt?" Harry hadde kommentert at han gjerne ville se seg rundt på stedet, tydeligvis hadde han ikke gitt opp håpet. "Ok, da går vi da." Du satte tallerknen din på kjøkkenbenken. Vaske opp kunne du gjøre når du kom tilbake.

Mer? 7 kommentarer?

 


08.02.2012 | 18:53 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 113

Han dyttet deg ned på senga, igjen. Han la seg ved siden av deg og kysset deg på kjevebeinet. Da han stoppet kysset du tilbake. Du hadde fått med deg at han var ekstra svak for halsen. Han åpnet knappen på buksa di.
_____________________

 

Du snudde deg rundt og forventet å se Louis på den andre siden av senga. Den var tom. "Louis?" Du satte deg opp. Klokka var over elleve. Louis hadde ikke svart. Du tok på deg pysjbuksa di og snek til deg en av t-skjortene hans. "Louis?" Du fikk ikke noe svar denne gangen heller. Han kom vel sikkert snart. Du gikk tilbake på rommet og fikset håret ditt. Det kom en lyd ute fra den andre delen av rommet. Louis kom rett etterpå inn på rommet. "Er du oppe alt?" Du så rart på han. "Nei, jeg sover." Han tok den humoristiske tonen i stemmen din. "Ser det." Han kysset deg fort på panna . "Jeg har med mat." Det var derfor han hadde vært ute. "Forresten, den t-skjorta så litt kjent ut."
Han gikk ut av rommet og du stod igjen alene. "Kommer du?" Du gikk ut til han. På bordet lå det baguetter med diverse pålegg på og varm drikke. Han satt allerede på den ene stolen. Dere spiste i stillhet. Det var ikke så mye å prate om. "Du fikk forresten en melding i stad. Det var lyden som vekte meg." Han smilte søtt til deg. Du unnskyldte deg og hentet mobilen. Meldingen var fra moren din. *Kan dere komme tilbake i dag? Jeg har noe å fortelle deg* Du løftet blikket. "Vi må hjem i dag." Louis bare måpte. "Hvorfor det?" Fikk han til slutt frem. "Mamma har noe hun vil fortelle meg. Det var det meldingen var om." Du viste han meldingen. "Ok." Han virket ikke så glad for det. Du var ikke det du heller. Du lurte veldig på hva det kunne være. Var det positivt eller negativt. Ville du bli glad eller ikke? Du reiste deg fra bordet og gikk for å pakke sakene dine. Utenpå t-skjorta til Louis tok du en hettejakke. Baggen var ferdig pakket etter to minutter.
Louis stod klar ved døra. Allerede med sko på. Når du skulle ut med han følte du deg alltid treig. Det stod en taxi utenfor og ventet på dere. Stillheten var anstrengt. Ingen av dere hadde lyst til å reise enda. Du la hånden din på låret hans etter at dere satte dere inn. Hodet ditt hvilte på skulderen hans.

Moren din møtte dere i gangen. "Jeg har noe jeg må fortelle deg." Hun hintet til at du skulle bli med på kjøkkenet. Louis gikk opp på rommet ditt med baggene deres. "Ikke hat meg for dette *Ditt navn*, men jeg synes ikke at du skal bli med Louis på ferie. Jeg vet det er en bursdagsgave." Du kunne ikke tro hva du hørte. "Hvorfor ikke?" Både sinne og urolighet fyllte hodet ditt. Ville ikke moren din la deg reise på ferie med kjæresten din? "Hør her, jeg synes du er for ung til å reise på ferie med kjæresten din. Hadde resten av guttene og Eva blitt med hadde det vært greit, men ikke dere to alene." Moren din så strengt på deg. "Du tuller vel nå?" Hadde hun virkelig tenkt til å ødelegge alt? Hun ristet på hodet. Du reiste deg så stolen veltet. Du orket ikke prate med Louis nå. Liam, Zayn og Harry satt i stua. Du stelte deg i døråpningen. "Niall er på rommet." De hadde skjønt hvem du lette etter. Som de sa, var han på rommet. Han spilte gitar. Du kastet deg ned på senga ved siden av han. Han stoppet å spille og så på deg. Varme tårer rant ned fra øynene dine. "Hva har skjedd?" Du forklarte han alt sammen. Han holdt rundt deg mens du gråt lydløst. "Kanskje du burde fortelle det til Louis med en gang?" Niall sa akkurat at du skulle gjøre det du minst av alt hadde lyst til, fortelle alt sammen til Louis. 

Mer? 7 kommentarer? 

_____________________

 

Klarer dere å nå 1000 kommentarer til i morgen (før klokka 2), blir det sannsynligvis maraton Torsdag ettermiddag/kveld:) Er, når jeg skriver dette, 907 kommetarer. Mangler da 93. Skal prøve å poste i alle fall 2 innlegg til i kveld, og siden jeg har "fri" fra skola i morgen, blir det noen innlegg da også!:) Så, hvis dere vil ha maraton - kommenter!

 




 


07.02.2012 | 22:10 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 112

Han bøyde seg frem og lente panna mot panna di. Du kjente pusten hans mot huden din. "Forresten, jeg har en overraskelse til." Louis sprang opp på rommet. Du vurderte å følge etter men før du rakk å bestemme deg, var han nede igjen. "Åpne den! Fort!" Han smådanset foran deg. Du tok tak i konvolutten og åpnet den.
____________________

Louis hadde lagt en lapp inni den. Du tok den opp og leste det han hadde skrevet. *Endelig har du bursdag, så da har jeg en grunn til å skjemme deg bort! Gå opp på rommet ditt, pakk en bagg med klær og vær klar om en time. Jeg kommer IKKE til å si hva det er, så ikke spør! ;)x* Du så opp fra lappen. Den siste delen var så typisk han. "En time?" Han nikket. Du gikk opp på rommet ditt og fant frem en haug med klær. "Kan jeg få lov til å spørre om hva slags klær jeg burde ha med?" Louis, som var i det tullete humøret sitt, svarte like tullete. "Minst mulig." Du dunket han i armen. "Bare ta med deg noe du liker å gå i. Du er fin uansett." Han hjalp deg med å pakke klærne ned i baggen. Han gikk ned og ventet på deg der. I tilfellet den kunne komme til nytte, pakket du ned en av kjolene dine også. Med Louis visste man aldri hva som kunne skje. Du la sminken din og en børste på toppen. Louis stod allerede påkledd nede. "Hastverk? Jeg skal bare si hade til mamma." Du banket forsiktig på døra og stakk hodet inn. "Hade mamma." Hun var opptatt i en mobilsamtale og vinket hade til deg. Guttene kom tilbake i det dere skulle gå. "Hade dere." Du ga en kos til alle. Du hadde på følelsen at de visste hva dere skulle. Det så i alle fall sånn ut. 

Han hadde bestilt en taxi. Det tok litt tid før dere kom fram. Du var ganske sikker på at dere var på veg til nærmeste storby. Taxien stoppet utenfor et hotell. Du så på Louis. Han hadde ingen planer om å røpe noen ting. Han gikk før deg inn til resepsjonen. "Louis Tomlinson." Han fikk et par nøkler og dere tok heisen opp noen etasjer. "Håper du ikke har noe imot at jeg holder som gissel frem til søndag." Sa han da dere kom inn på rommet. For å understreke saken låste han igjen døra. "Vær forberedt!" Han la baggen sin inne på soverommet, det samme gjorde du. Denne helga kunne ikke bli bedre. To dager sammen med Louis, alene. Du gikk ut og satte deg ned på den ene stolen. Louis stod i døråpningen og så på deg. "Sulten?" Han gikk bort på kjøkkenet. Han tok fram diverse kjøkkenutstyr og mat. "Jeg var her før på dagen, det er grunnen til at jeg ikke var med å møtte deg. La igjen mat og litt diverse greier." Det forklarte saken. Han mikset sammen noe. Du fikk ikke lov til å hjelpe til og satt bare å så på han. "Ferdig." Han hadde lagt maten pent på to tallerkner. "Håper du liker det." Lukten gjorde så magen din rumlet. "Jeg visste ikke at du var så flink til å lage mat." Sa du etter den andre biten. "Ikke jeg heller. Takk kokebøkene." Han tok opp en bit fra tallerknen sin og matet deg. Han bommet og du fikk saus på kinnet. "Takk Louis." Han lente seg over bordet og tørket det bort. Du glemte tid og sted der dere satt å spiste. Han hadde dempet lyset og hele stemningen var veldig romantisk.

Dere satte tallerknene på kjøkkenet og gikk ut i stua. Louis tok et tak rundt deg. Han fjernet håret som hang i veien for nakken din. Du kunne kjenne de varme leppene hans mot huden. Du snudde deg så du kunne se ansiktet hans. Dere gikk inn på soverommet på en litt klomsete måte. Du så ikke over skulderne hans, og siden han gikk baklengs og skygget for synet ditt, gikk dere inn i den ene stolen. Han dyttet deg ned på senga, igjen. Han la seg ved siden av deg og kysset deg på kjevebeinet. Da han stoppet kysset du tilbake. Du hadde fått med deg at han var ekstra svak for halsen. Han åpnet knappen på buksa di.

Mer?  10 kommentarer til i morgen?



07.02.2012 | 21:09 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 111

Det var lenge siden du hadde fått en klem av henne, bortsett fra når hun trøstet deg. Alex var fortsatt på skola, siden han skulle sparke fotball. "Her." Louis tok frem en liten eske. Dere satte dere i stua og de andre fulgte med på at du åpnet den. Du hadde aldri sett noe så pent.
_________________

Du løftet opp et kjede. Louis gliste av uttrykket ditt. "Håper du liker det." Du stirret på anhenget, et stort hjerte i sølv. "Liker det? Jeg elsker deg! Tusen takk!" Han rødmet litt. "Jeg skal fortelle deg noe etterpå." Du lurte veldig på hva det kunne være. Ferien var om to uker, så det kunne være noe om ferien. Kanskje han måtte avlyse den? Men da hadde han sannynligvis ikke rødmet. Du satt å tenkte veldig på saken. Louis avbrøyt spekulasjonene dine. "Blir du med opp?" Han hadde allerede reist seg. Da du kom opp på rommet satt han på senga. "Kom hit da." Du satte deg på fanget hans. "Vet du hva hjertet betyr?" Han hadde altså kjøpt smykket med en grunn. Du ristet på hode. Ingen ideer poppet opp i hodet ditt. "Fordi du har hjertet mitt." Han så deg inn i øynene. Hjertet ditt hoppet over et slag. Du bøyde deg inn mot han og sa leppene deres møttes gikk sommerfuglene amok. Du elsket virkelig Louis, det var sterkere enn en virken som helst forelskelse. Dere var et levende bevis på at man ikke måtte kjenne folk lenge før det ble sånn. Han dyttet deg ned på senga og lagde en av de male lydene igjen. Han satte seg over deg. Leppene hans bevegde seg fra leppene og ned til kragebeinet. Du kunne kjennene hans tulle med kanten på buksa di. "Louis, det er kanskje ikke så smart nå?" Han rullet over på ryggen. "Du har vel rett, uansett hvor mye jeg ønsker at du hadde feil."
Rett etterpå banket det på døra. "Dere er vel ikke veldig opptatt?" Du skjønte hva Liam hintet til. Da det ikke kom noe svar fortsatte han. "Moren din sa at du skulle hjelpe oss med å fikse sengene." Dere hørte at han gikk ned trappa igjen. Dere gikk ned. Dynetrekk og putetrekk ble funnet frem, det samme med lakner. Etter ti minutter var dere helt ferdig. Harry og Niall skulle dele det ene rommet og Zayn og Liam skulle dele det andre. Louis skulle, noe du ikke var misfornøyd med, sove sammen med deg. Dere pratet og tullet. Niall var roligere enn vanlig og lo ikke så mye. "Kan vi prate sammen Niall?" Alle så bort på dere, men de skjønte hvorfor du spurte. Han ble med deg ut i gangen. Du satte deg ned på det nederste trappetrinnet. "Hva er det som skjer?" Han tittet ut det ene vinduet. Han svarte ikke med en gang. "Ingeting. Alt er fint." Niall fortsatte å stirre ut, han nektet å møte blikket ditt. "Har du hjemlengsel?" Louis hadde pratet om at Niall fort fikk hjemlengsel. Han ristet på hodet. "Jeg ar jo det, men det er ikke det som er grunnen. Du blir ikke kvitt meg enda." Han forsøkte å sende deg en geip, noe som ikke gikk så bra. Dere gikk inn igjen. Du ville ikke presse Niall til å snakke om det når han ikke ville.

Moren din smilte til deg. "Det er ikke all verdens, men jeg håper du liker det." Du pakket opp gaven hun hadde lagt i fanget ditt. Du åpnet den opp. En tåre rant nedover kinnet ditt. Hun hadde laget et fotoalbum til deg. Bilder fra du var liten, da faren din fortsatt var i livet, og til og med uka i London. Du størk fingrene over det ene bildet. Bildet av deg og Louis. Guttene hadde tydeligvis tatt bilder og filmet uten at dere visste om det, eller du visste i alle fall ikke om det. Ved siden av albumet lå det et armbånd. Et rødt hjerte i midten av to sølvfargede stjerner. "Det var farmoren din sitt." Moren din smilte til deg. "Tusen takk." Du kunne ikke huske mye av tiden med faren din. Han hadde dødd i en bilulykke da du var 4. Enkelte minner var sterkere enn andre, som den gangen dere hadde fått deres første hund. Louis fulgte med på deg fra andre siden av sofaen. "Jeg skulle ønske han var her, han også." Moren din la armene rundt deg. "Jeg også." Det rant tårer både nedover ditt kinn og moren din sitt. Du kunne ikke huske sist gang du hadde sett moren din gråte. Hun hjalp deg med å sette på armbåndet. Du betraktet det. Moren din unnskyldte seg og gikk tilbake på kontoret. Louis klappet på sofaen ved siden av seg. Da du satte deg ned ved siden av han, la han hånda på låret ditt. Louis hadde aldri hørt om faren din. "Unnskyld for at jeg ikke har sagt noe før nå." Du la hodet på skakke. "Det går bra." Han bøyde seg frem og lente panna mot panna di. Du kjente pusten hans mot huden din. "Forresten, jeg har en overraskelse til." Louis sprang opp på rommet. Du vurderte å følge etter men før du rakk å bestemme deg, var han nede igjen. "Åpne den! Fort!" Han smådanset foran deg. Du tok tak i konvolutten og åpnet den.

Mer? 7 kommentarer?


07.02.2012 | 18:40 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 110

Louis visket deg i øret igjen. Du skjønte hva han hintet til. "Klarer du å være stille da?" Han visste at du ertet han nå. "Jeg kan jo prøve." Han strøk bort noen hårstrå fra ansiktet ditt. Før du rakk å svare hadde han plantet leppene sine på dine.
_________________ 

 

Mobilen din ringte høyt. Du lå med hodet på brystet til Louis, som hadde armen rundt deg. Da du skjønte at det var vekkerklokka di som lagde lyden, kastet du armen ut av den. Mobilen var ikke på nattbordet. Halvt i søvne satte du deg opp, den lå lysende på gulvet. Louis vred på seg. Lyden ble borte i det du trykket på av-knappen. Du trakk til deg t-skjorten til Louis, som i likhet med resten av klærne, lå på gulvet. Etter å ha fått den på deg, gikk du inn på badet og sminket deg. Du lurte på om Louis hadde lite å gjøre, siden han hadde lagt frem klær til deg de siste dagene. Smak var i alle fall noe han hadde! Du så deg selv i speilet. En siste omgang med børsten og du gikk inn på rommet ditt igjen. Louis lå og stirret opp i taket. "Våken?" Han hadde ikke merket at du kom inn, og så litt forskremt ut. "Gratulerer med dagen jenta mi!" Han reiste seg fra senge og kom bort til deg. "Takk." Du fikk et mykt kyss på leppene. "Men kom tilbake til senga nå." Han gliste. "Skole." Du tok opp baggen og hang den over skulderen. "Det kan vel vente litt." Han tok bort håret som lå foran halsen din og begynnte å kysse deg. Det var vanskelig å gå fra han når han oppførte seg sånn, men etter litt trakk du deg unna. "Skole." Sa du på nytt, mer bestemt denne gangen. "Du skulle bare visst hvor mye jeg gleder meg til sommerferien. Ingen forstyrrelser." Han lagde en malende lyd, nesten som en katt. "Men jeg må gå ned å spise, ellers rekker jeg det ikke." Du kysset han fort på kinnet før du gikk ned.
Niall var oppe allerede han også. "Først av alt, gratulerer med dagen. Sak nummer to, kan jeg bli med deg på skola?" Han så opp på deg da du kom inn på kjøkkenet. "Takk, men hvorfor?" Louis var jo her, så hvorfor ikke være hjemme med han?  "Vil bare komme meg litt ut." Han tvang munnvikene oppover. "Greit for meg, men hva med Louis?" Niall tok en ny bit av brødskiva. "Han kan være her, guttene kommer oppover de også. Tidligere enn planlagt." Guttene kom altså før skola slutta, enda bedre. "Er det noe galt?" Stolen ved siden av Niall var ledig, som alle de andre stolene på kjøkkenet, og du satte deg ned. 
Spørsmålet ditt gjorde han ukomfortabel. "Det er ingenting." Han hadde tydeligvis ikke tenkt til å si noe. "Ok." Svarte du fort og smørte en brødskive. Dere spsite uten å si noe. "Vi må stikke nå." Dere gikk ut i gangen og tok på dere sko.

Harry, Liam og Zayn stod utenfor. Louis var ikke å se noen steder. "Gutter!" Du vinket til dem. En gjeng jenter stod og ventet på autografer. "Zayn veivet med armen tilbake og smilte stort til deg. Niall gikk på din høyre side, ikke like begeistret for å se de. Det måtte være noe galt. De skrev ferdig og kastet seg over deg. "Lenge siden sist *Ditt navn*!" Harry smilte så følt at det så ut som om kinnene hans skulle sprekke vært øyeblikk. "Ja, alt for lenge." Heldigvis var det fredag, godt med helg skulle det bli! Spesielt når du fikk bruke helgen din sammen med de fem greieste guttene på jord. "Hvor er Louis?" Du så fra den ene til den andre. "Han er hos dere, han ville ikke bli med." Det var Liam som svarte. Guttene smilte mystisk til hverandre. "Gratulerer med dagen forresten!" Liam ga deg en sikkelig bamseklem, av den typen som tok pusten fra deg. "Takk gutter." Du fikk en ekstre kos av de andre også. "Hva skal vi finne på i kveld?" Du så forventningsfult bort på dem. "Ikke noe spesielt tror jeg. Louis har planer for dere." Selv om det ikke en gang var en uke siden dere hadde sett hverandre, hadde det skjedd ganske mye. Daria hadde kommet til Harry hver dag, for å sjekke om Louis hadde kommet tilbake. Du reagerte litt på det, men tenkte du ikke skulle lage noe nummer ut av saken. Louis var her, og det var alt som betydde noe for deg akkurat nå. Dere gikk den vanlige veien, noe som gikk fem minutter fortere enn parkveien.

Louis møtte dere i døra. "Endelig!" Å se på Louis akkurat da, var som å se på en unge på julaften. Litt ironisk, siden han hadde bursdag da. Han tok ikke øynene fra deg, selv ikke en gang da guttene pratet til han. "Jeg har en overraskelse til deg." Han sa det så høyt at det var liten tvil på at det var noen som ikke hadde hørt det. Moren din kom også ut fra kontoret. "Gratulerer med dagen, vesle jenta." Moren din hadde kalt deg det siden dag en. "Takk mamma." Det var lenge siden du hadde fått en klem av henne, bortsett fra når hun trøstet deg. Alex var fortsatt på skola, siden han skulle sparke fotball. "Her." Louis tok frem en liten eske. Dere satte dere i stua og de andre fulgte med på at du åpnet den. Du hadde aldri sett noe så pent.

Mer? 10 kommentarer?


07.02.2012 | 16:48 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 109

Niall ble med deg på midten av golvet. Dere hadde ikke fått med dere det siste, men danset det dere husket. Det hele var veldig komisk. Treninga ble fort ferdig, og for en liten stund hadde du klart å dytte Louis og Linn ut av hodet, helt til de kom bort til dere.
____________________

 

Du ble nesten kvalm av synet. Hun hang rundt ham som om du ikke var tilstede. Louis bare så på deg, som om han ventet på en reaksjon. Du byttet sko og puttet de du hadde danset i ned i baggen. "Skal vi gå?" Du henvendte deg kun til Niall, som nikket svarende. "Louis, her. Feel free to text me." Hun blunket til han og gikk. Du klarte ikke annet enn å måpe. Louis så bort på deg med et såret uttrykk. "Det er virkelig ikke sånn som det ser ut!" Du vile gjerne høre forklaringen hans. Du var kanskje veldig sjalu av deg, men du klarte ikke la være å bli litt sur på han. "Forklar da." Niall rygget litt bort fra dere. "Jeg ble bare litt revet med, du vet at jeg elsker deg. Og når jeg sier deg, mener jeg bare deg." Han stilte seg foran deg. Ordene fikk deg til å smelte. Du visste at han snakket sant. "Det går bra." Du måtte stå på tå for å kunne kysse han. Ansiktet hans lyste opp. De grågrønne øynene hans var nydelige. Du stod å stirret inn i de. Louis tok opp lappen og rev den i stykker. "Bare deg." Han la hånden mot kinnet ditt og kysset deg. Han slapp kysset og løftet opp baggen din. "Kom så går vi." Han gikk foran deg ut. Du kunne ikke forestille deg hvor heldig du egentlig var.

Du lot vannet renne nedover kroppen. Hendene dine var fulle av shampoo som du masserte inn i håret. Vannet skylte det for ut igjen. "Middagen er klar." Louis banket lavt på døra. "Kommer om to." Du fant frem et håndkle og tørket deg. Siden dere ikke skulle ut senere, tok du bare på deg den ene onepiecen Louis hadde tatt med fra England. Håret fastet du i en strikk. Louis stod og ventet på deg. "Den kledde deg." Onepiecen var ganske stor, spesielt lengdemessig. Han sa det på en ertende måte. "Ikke min skyld at du er så lang da." Du tok på et par tykke sokker. Dere gikk hånd i hånd ned trappa. Moren din hadde laget en salat. Dere forsynte dere og satte dere  ned ved kjøkkenbordet. Alex og Niall var allerede i full gang med en samtale om TV-spill. Moren din var visst så opptatt at hun spiste på kontoret. Selv om hun var hjemme nesten hele tiden, var det sjeldent dere pratet så mye sammen. Hun var alltid opptatt på jobben. Sånn hadde det vært siden du startet på skola. Louis ble med i samtalen om spill. Du, der i mot, var mer opptatt av å spise. Tankene surret rundt i hodet ditt. Salaten smakte godt og guttene forsynte seg flere ganger. Klokka var blitt rundt ti da du gikk fra bordet. Du ville sove litt før skola i morgen.

"En time til det er bursdagen din." Louis la armen sin rundt deg. Du sleit med å sove. Søvnen hadde nesten tatt overhånd da han, en time etter deg, hadde kommet inn på rommet og vekt deg. Du svarte med en mumlende lyd. "Sorry for at jeg vekte deg." Han kysset deg bak øret. Du kunne kjenne den varme pusten hans. "Natta." Han la seg ned og det ble stille. Søvnen var forduftet, nå var du kun rastløs. "Jeg får ikke sove." Hvisket du til Louis. Du regnet med at han ikke sov enda, men var ikke helt sikker. Noen ganger overrasket det deg hvor fort han klarte å sovne. "Jeg vet om en ting vi kan gjøre, men det er kanskje litt stor risk siden det er tre andre i huset." Louis visket deg i øret igjen. Du skjønte hva han hintet til. "Klarer du å være stille da?" Han visste at du ertet han nå. "Jeg kan jo prøve." Han strøk bort noen hårstrå fra ansiktet ditt. Før du rakk å svare hadde han plantet leppene sine på dine.

Mer? 7 kommentarer? 


06.02.2012 | 21:22 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 108

Og du hadde vært med Harry og sett film, da dere sovnet i sofaen begge to. Selv om du kun hadde kjent dem i nesten to uker, hadde du allerede minner for livet. Guttene fant alltid på noe. Du gruet deg litt til tiden da de skulle på turnè og reise rundt. Du dyttet tanken ut av hodet. Louis og Niall var her nå og de andre kom i morgen, det var alt som betydde noe.
___________________

 

Du gikk opp på rommet og pakket baggen din. Dansetreningen var om ca. en time. Danseklærne dine lå i en egen kørg i klesskapet ditt. Du tok fatt i noe og kastet det ned i baggen. Skoene dine stod nede i gangen. Du flettet håret så du skulle slippe å få det i ansiktet. "Ferdig?" Alex banket på døra di. "Vi går snart." Vanligvis pleide dere å være der en halvtime før, og siden det tok en halvtime å gå måtte du få opp farta. "To minutter." Fletten ble ikke perfekt men du orket ikke styre mere med den. Du tok baggen over skulderen og gikk ned til de andre som allerede ventet ferdig påkledd i gangen. "Det var på tide!" Alex knøyt den siste skoen sin og tittet opp på deg da du kom ned trappa.

Det var fult liv da dere kom. Mange hadde allerde startet å varme opp. Alex gikk til sin egen klasse, siden han var litt bedre enn de i din. Emilie måtte hjem, så hun tok første buss hjem igjen. Niall og Louis skulle bare så på dere, siden de nektet å være med å danse denne gangen.
"Kom igjen da Louis." Linn tok tak i hånda til Louis og dro han opp. Det var nesten som hun ignorerte Niall. "Nei, jeg vil ikke." Louis dro til seg hånda. "Kom igjen." Svarte Linn og forsøkte å være forførende. Du kjente et stikk av sjalusi. Hun beit seg i fingeren og så bort på han. Du var kanskje overbeskyttende når det kom til forholdet deres, men du ble ganske sur når det virket som om Linn prøvde seg på Louis. I alle fall når det var rett foran deg. Følelsen du fikk da Louis ble med henne ut på golvet var helt forferdelig. Han så på henne som hun var alt han så. På samme måte som han hadde ser på deg hele tiden. Du så bort på Niall. Han hadde fulgt med på de han også. Du skulle til å si noe, men klarte ikke få det frem. Du hadde ikke ord for hvordan du følte deg nå. Du pustet rolig ut og starter å varme opp. Linn skulle ikke klare å vippe deg av pinnen.
"Er dere klare?" Amanda skulle styre treninga i dag og hun fikk alles oppmerksomhet, bortsett fra Linn og Louis sin. Hun viste først frem dansen før hun lærte trinnene til dere. Niall, så søt som han var, forsøkte å være med for din skyld. "Du gjør dette her frivillig!" Du måtte le. Niall var tydeligvis ikke noe stor fan av dansing, i alle fall ikke sånn type dans dere dreiv med. Han gikk bort til den ene veggen å satte seg ned. Du droppet ut av treninga og gikk bort til han. Først så du bare på Louis og Linn, som tydeligvis hadde det veldig morsomt. "Ikke så på dem, da blir det bare værre." Niall la hendene på hver sin side av ansiktet ditt og tvang deg til å se på han, akkurat som Louis hadde gjort når han pratet til deg noen ganger. "Er dere liksom venner?" Du skjønte at han siktet til Linn. "Nei, vi bare danser sammen." Han nikket. Du blunket hardt et par ganger. Du ville kunne blunke bort det du hadde sett. "Vil du stikke?" Du ristet på hodet. Linn skulle ikke få gleden av å se deg gå. "Blir du med litt til?" Niall ble med deg på midten av golvet. Dere hadde ikke fått med dere det siste, men danset det dere husket. Det hele var veldig komisk. Treninga ble fort ferdig, og for en liten stund hadde du klart å dytte Louis og Linn ut av hodet, helt til de kom bort til dere.

Mer? 7 kommentarer?

 



06.02.2012 | 18:56 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 107

Niall snudde seg og hevet det ene øyenbrynet. De oppførte seg som små unger begge to. "Nei, jeg mener de som er på samme linje med deg." Han smilte frekt og fortsatte å gå. Du tok hånda til Louis og gikk etter Niall. Du klarte ikke holde latteren inne, men du var ikke den eneste. Både Niall og Louis lo.

____________________

 

Dere gikk tilbake samme veien som du akkurat hadde gått. Det var stille, til tross for at det var både folk og dyr ute. "*Ditt navn*, jeg må bare fortelle deg om noe:" I det Louis sa setningen snudde Niall seg igjen, han ventet på dere og smilte stort. "Er det et sted i nærheten hvor man kan overnatte?" Du ble litt usikker på hva han siktet til. "Er det noe galt?" Du var redd for at han ikke ville bo hos dere lenger. Han ristet kraftig på hodet. "Absolutt ikke, men resten av guttene har lyst til å komme nedover. De savner deg." Tanken på Zayn, Harry og Liam fikk deg til å smile. "Jeg vet ikke, men vi har to ekstra soverom da, vis mamma synes det er greit. Det er nok senger til alle sammen, ja, nok til Niall hvis han også vil sove hos de." Niall sendte deg et overrasket blikk. "Også måtte jeg ligge på maderasser inne på rommet ditt?" Han rufset til håret ditt. "Det var ikke jeg som bestemte det da!" Du dukket unda Nialls forsøk nummer to til å rufse til håret ditt enda mer. Du hadde dratt ut hestehalen og håret falt pent nedover skuldrene dine. "Jeg kan ringe henne med en gang!" Du tok mobilen fort opp og fant nummeret til moren din. "Kom igjen å ta den.." Du fikk nærmest panikk da hun ikke svarte med en gang. "Hei, *Ditt navn*. Hva er det?" Moren din kjente deg nesten alt for godt. Vær gang du ringte var det alltid noe du ville spørre om. "Resten av guttene vil så gjerne komme hit de også, så jeg lurte på om det var greit? Vi har jo nok senger til alle!" Du heiv på den siste delen fort til slutt. Da hadde moren din ikke noe å si på det. "Når kommer de i så fall?" Det hørtes ut som om hun allerede synes det var greit. Du tok mobilen litt vekk fra øret mens du spurte Louis. "I morgen kanskje." Svarte han uten å ta blikket fra deg. Du fortalte det til moren din. "Ja, det er greit." Du kunne høre på stemmen hennes at hun virket veldig blid. "Tusen, tusen takk mamma!" Du spratt inn i armene til Louis etter at du hadde lagt på. "Det var greit!" Louis bare så på deg. "Jeg skjønte det før du sa det. Du ville ikke blitt så glad hvis ikke du fikk lov." Han ga deg en klem. "Men kanskje vi skal komme oss tilbake? Du har jo trening, og sikkert lekser også." Han la hånden rundt hofta di. Du var litt redd for at det skulle virke rart for Niall, som gikk der alene. "Kom hit da!" Du tok tak i hånda til Niall. På veien hjem danset og sang dere for full hals.

"Ja, da snakkes vi i morgen da." Louis la telefonen på bordet. "Guttene har fått tak i billetter, så de er her rett etter at du er ferdig på skola."  Du gledet deg til å se dem igjen. Du hadde ikke vært så mye sammen med Liam, så han var den du kjente minst. Zayn hadde jo vært der for deg når du for første gang møtte Daria. Og du hadde vært med Harry og sett film, da dere sovnet i sofaen begge to. Selv om du kun hadde kjent dem i nesten to uker, hadde du allerede minner for livet. Guttene fant alltid på noe. Du gruet deg litt til tiden da de skulle på turnè og reise rundt. Du dyttet tanken ut av hodet. Louis og Niall var her nå og de andre kom i morgen, det var alt som betydde noe.

Mer? 7 kommentarer?

____________________

Vi har muntlig naturfagsprøve i morgen, så sitter å øver. Vet derfor ikke hvor mange deler jeg får lagt ut. Skal finpusse litt på det og greier. Satser i alle fall på en til:) 



05.02.2012 | 20:43 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 106

Du la deg under dyna og ventet på at han skulle bli ferdig på badet. Du måtte få spørt Louis om hvor lenge de skulle være her. Det ville være et lite helvette å være borte fra han, men du hadde skole og dansing og Louis hadde jo bandet. Allerede før han kom ut igjen sovnet du. 
__________________

 

Vekkerklokka vekte deg tidlig. Du slo den av og gikk inn på badet. Det lå en bunke med klær på kommoden. Louis måtte ha lagt det frem. Du sminket deg og skiftet fra pysjen. Håret ditt satte du opp i en høy hestehale, ferdig med det. Du gikk ut igjen på soverommet. Louis gned seg i øynene. Han satt i senga og så bort på deg når du kom inn. "Kan du ikke komme tilbake hit da?" Du satte deg ned ved siden av han. "Jeg må på skola." Du kysset han og tok med sekken din ned. Alex satt, som dagen før, allerede å spiste. Du heiv sammen noen brødskiver og puttet de i sekken din. Du hadde ikke så mye penger for øyeblikket og måtte spare. Du spiste et eple og drakk litt iste før du tok på deg skoene å gikk. Du hadde dansetrening på torsdager også, så du hadde fulle planer for dagen.

Skoledagen gikk fort. Norsk, matte, engelsk og naturfag. Ikke noe spesielt. Du fortet deg hjem sammen med Alex. Emilie, som var kommet med bussen like før skola deres slutta, ble med dere hjem. De hadde begynt å date og de var skikkelig søte sammen. Dere pratet i veg om hva dere skulle finne på til dansetreninga starta. Alex og Emilie skulle gå en liten tur. Du skulle finne på noe med Louis, forhåpentligvis i alle fall. De andre slang bare sakene innenfor døra før de gikk igjen. Du var da alene i huset sammen med Louis og Niall. "Hallo?" Det var helt stille. Det satt ingen i verken stua eller på kjøkkenet. Du sprang opp på både ditt og Alex' rom. Ingen der heller. Du fant frem mobilen din og ringte til Louis. Han svarte ikke. Sakene hans lå fortsatt på rommet ditt, så han kunne ikke være langt unna. Du tastet inn nummeret til Niall. Etter noen sekunder svarte han. "Hvor er dere?" Du hørte at Niall mumlet noe. "Spørsmålet er hvor er du?" Svaret hans kom veldig brått. "Hva prater du om Niall?" Han pustet dypt. "Vi står utenfor skola og venter på deg." Du lo. "Jeg er hjemme allerede. Hvilken vei gikk dere? Jeg så dere ikke utenfor." Du gikk ned i gangen og tok på deg sko. "Vi gikk via parken." Du la mobilen mellom øret og skulderen, med hendene knøyt du lissene på skoa. "Vi slapp litt tideligere alle sammen, og jeg gikk den vanlige veien. Jeg kommer og møter dere." Du låste igjen døra og gikk nedover veien. "Ok, hvilken vei går du?" Du tenkte litt før du svarte. "Jeg kan sikkert gå via parken." Niall mumlet noe til Louis igjen. "Da snakkes vi snart." Så la du på. Du fortet deg nedover til parken og vinket til dem da de kom til syne. Louis løp bort til deg og løftet deg opp i armene sine. "Hei nydeligheten." Han kysset deg først mykt før det gikk over til klining. "Ta hensyn til ungene da!" Niall gikk forbi dere. Louis slapp deg ned igjen og stirret stygt etter Niall. "Unger som deg mener du?" Niall snudde seg og hevet det ene øyenbrynet. De oppførte seg som små unger begge to. "Nei, jeg mener de som er på samme linje med deg." Han smilte frekt og fortsatte å gå. Du tok hånda til Louis og gikk etter Niall. Du klarte ikke holde latteren inne, men du var ikke den eneste. Både Niall og Louis lo. 

 

Mer? 7 kommentarer? 

 


05.02.2012 | 14:39 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 105

Selv om han ikke hadde forklart noe enda, virket det så mye bedre at han trøstet deg enn Niall. Louis var liksom som en del av deg. "Bli med opp." Louis slapp deg og tok tak i hånda di i stedet. Du fikk følelsen av at alt kom til å bli bra når dere fikk snakket ut om det. 
________________________  

 

Han stoppet opp midt på golvet. "Unnskyld." Du stoppet opp rett bak han. Du hadde ikke noe svat, så du forble stille. Han snudde seg og så deg inn i øynene. "Jeg burde ikke holdt det hemmelig for deg, jeg vet det." Han tørket bort en av tårene på kinnet ditt. "Du har jo bursdag om to dager, og jeg har snakket med moren din." Han smilte stort. "Det er jo snart sommerferie, og da skal du bli med meg til et sted etter ditt ønske. Bursdagsgave fra meg." Han dro deg tettere inntil seg. "Hvorfor ringte Daria?" Du klarte endelig å få frem en hel setning uten at stemmen døde bort. "Hun ville bare høre hvordan det gikk. Vi er kun venner. Det var ikke meningen at det skulle virke som mer altså."  Han kysset deg mellom øynene. "Unnskyld Louis." Du la armene rundt nakken hans og lente panna på skulderen hans. "Det går bra. Jeg har ikke peiling på hvorfor jeg blei så fjern." Han kysset deg på hodet. "Det var virkelig ikke meningen." Han tok hodet til mellom hendene sine og gransket ansiktet ditt. "Jeg elsker deg." Han bøyde seg ned og kysset deg. Du rakk ikke en gang å svare.
Han dro deg med ned igjen. Niall satt spent i hjørnet på sofaen. "Alt er ordnet nå." Du blunket til Niall, som smilte stort tilbake. "Virkelig glad for det!" Han hoppet opp og løftet deg opp mens han ga deg en klem. Han satte deg ned igjen. "Hvor er Alex?" Han satt ikke i stua lenger. "Hos Emilie." Du håpet virkelig det kom til å bli noe mellom dem. De passet egentlig utrolig godt sammen. "Snart på tide med mat igjen?" Niall gikk mot kjøkkenet. Det var en stund siden dere hadde spist, så dere lagde en liten middag. Dere tre spiste alene, moren din var altfor opptatt med prosjektet sitt. "Synes mamma det er greit med den ferien?" Du så på Louis som satt på andre siden av bordet. "Ja, vi pratet om det i stad." Niall, som hadde vært stille til nå, så nysgjerrig bort på dere. "Ferie?" Louis nikket. "*Ditt navn* har bursdag om to dager, og vi to skal på ferie når sommeren starter." Niall dultet til deg i sida med albuen, noe Louis ikke la merke til. Du visste ikke helt om det var ment vennskapelig eller ertende, men dultet tilbake.

 

Dere vasket opp det dere hadde brukt. Du gjespet stort. "På tide å legge seg kanskje?" Louis la en hånd rundt deg. "Ja, det er vel det." Da dere var ferdige gikk dere opp. Du fjernet sminka, børstet gjennom håret og pusset tennene. Du tredde fort på pysjen før du gikk ut til Louis igjen. Du la deg under dyna og ventet på at han skulle bli ferdig på badet. Du måtte få spørt Louis om hvor lenge de skulle være her. Det ville være et lite helvette å være borte fra han, men du hadde skole og dansing og Louis hadde jo bandet. Allerede før han kom ut igjen sovnet du.

 

Mer? 7 kommentarer?

_____________________

Har en del lekser i gjøre i dag, så vet ikke hvor mange deler jeg får skrevet. Skal prøve å gjøre meg fort ferdig. Hvis jeg blir det, blir det kanskje maraton i kveld:) 

 


04.02.2012 | 23:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 104

"Snakk til han" Mimet han bak ryggen til Louis. "Vi bare prata litt." Du gikk bort til vinduet og så ut. Fra rommet ditt hadde du utsikt ut over en stor eng full av blomster. "Om hva da?" Du pustet dypt inn og snudde deg. De grågrønne øynene hans målte deg fra topp til tå. Skulle du virkelig si det?
___________________

 

Du klarte ikke svare med en gang. "Seriøst *Ditt navn*, jeg trodde du stolte på meg." Han kastet seg ned på senga. "Jeg gjør det. Men.." Stemmen din døde ut. Det var vanskelig å se han inn i øynene. Det var som om han så tvers gjennom deg, så alle hemmelighetene dine. "Hva er det som er galt egentlig? Du oppfører deg så merkelig!" Du nærmest hylte til han. Han skvatt litt av den bråe vendingen din og det tok litt tid før han tok seg sammen. "Hva prater du om?" Du prøvde å ta deg sammen, noe som ikke funket så bra. "Siden du lånte dataen min har du oppført deg så rart. Du merket ikke engang at jeg rørte ved deg nede i stua, etter samtalen med Daria! Det var som om jeg ikke var der!" Tårene presset frem under øyelokkene dine. Du orket ikke se på Louis og sprang ned i gangen. Du stappet føttene dine ned i skoa og dro med deg jakka. Niall kom ut i gangen og så at du stormet ut døra.

Det var blitt kjøligere ute og du dro på deg jakka. Du hadde løpt et godt stykke og satte deg ned et lite stykke unna der du hadde møtt igjen Simen første gangen. Det at du hadde sagt det til Louis gjorde vondt. Det sårede uttykket hans. Tårene rant nedover kinnet ditt. Det å gå hjm igjen fristet ikke. Det å måtte se Louis inn i øynene. Tanken i seg selv gjorde det vondt å puste. Han betydde alt for deg. 
"*Ditt navn*!" Niall kom joggende nedover veien mot deg. Du reiste deg opp og tørket bort tårene. Du hadde ikke på deg vannfast mascara, så du blei både svart rundt øynene og på hendene. Du sprang inn i armene hans. Han bare holdt rundt deg, sa ingenting. Han lot deg gråte ferdig. Du tørket bort tårene på nytt. "Du er ikke den eneste som gråter." Han størk håret bort fra ansiktet ditt. "Louis er helt knust. Han skjønte ikke hva det egentlig var før jeg forklarte til han." Han trakk seg unda så han kunne se ansiktet ditt. "Han vil forklare det til deg når du kommer tilbake." Du nikket. "Har han forklart det til deg?" Niall ristet på hodet. "Han ville, men var redd for at jeg skulle si det til deg før han fikk sjansen." Niall smilte ned til deg. "Skal vi komme oss tilbake?" Du nikket. Det var bedre å forklaringen fortest mulig, enn å måtte vente på det. 

"Endelig" Du kunne høre stemmen til Louis så fort dere kom inn døra. Han kom ut i gangen til dere. Øynene hans var røde. Niall hadde rett, du hadde ikke vært den eneste som gråt. Du sprang inn i armene hans. Selv om han ikke hadde forklart noe enda, virket det så mye bedre at han trøstet deg enn Niall. Louis var liksom som en del av deg. "Bli med opp." Louis slapp deg og tok tak i hånda di i stedet. Du fikk følelsen av at alt kom til å bli bra når dere fikk snakket ut om det.

Mer? 10 kommentarer til i morgen?



04.02.2012 | 22:36 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 103

Han møtte ikke en gang blikket til Niall før han satte seg ned igjen i sofaen. Det var noe merkelig med han. Du ble litt usikker på hvorfor. Hva var det han egentlig hadde gjort på dataen din? Du flyttet brikken din. Niall ledet, men du orket ikke bry deg om det. 
__________________

 

Du og Niall pakket sammen spillet og satte dere sammen med de andre i sofaen. Du gledet deg til skola i morgen, da hadde du i alle fall noe mer å gjør enn bare å se på tv. Louis reagerte ikke da du la hånden på låret hans. Han var like oppslukt i filmen som Alex. Niall nikket mot gangen og du ble med han ut dit. "Er alt ok mellom dere eller?" Han fikk en bekymret rynke i panna. "Jeg vet ikke." Du var faktisk ærlig denne gangen. Du ante ikke hva som var galt. For alt du visste kunne det hende Louis bare hadde hjemlengsel, selv om du tvilte sterkt. Han hadde oppført seg sånn siden han lånte PC-en din og det ble enda værre da han hadde pratet med Daria. Du klarte ikke beskrive følelsen du hadde når han oppførte seg så fjernt. Det var som om du ikke var der, som om du ikke betydde noe for han lenger. En tåre rant ned kinnet ditt. "Kom, så går vi opp." Niall gikk før deg opp trappa. Du ville springe ned til Louis og skrike til han, få ut følelsene dine.
"Jeg spør som bestevennen din, ikke som en venn av Louis nå. Hva er det som skjer mellom dere to? Det virker som noe er skikkelig galt" Niall satte seg ned på senga di. Du klarte ikke annet enn å stå og se på han. "Jeg har ikke peiling." Du fortalte han hvordan Louis hadde oppført seg de siste timene. Han virket veldig overrasket. "Men hvorfor?" Han reiste seg opp og ga deg en lang klem. "Uansett hva som skjer, så ikke vær redd for å prate med meg." Han la kinnet sitt på hodet ditt. "Vi er bestevenner vet du." Niall fikk deg alltid i bedre humør, uansett hvor sur og sint du var. Han gjorde så du ikke brøy deg om hvor mange venner du mistet, der i blant Eva. Så lenge du hadde Niall var det ikke behov for noen andre. Eller, du ville jo ha noen å henge med når han ikke kunne være med deg også da. Det banket svakt på døra. Louis kom inn og så skeptisk på Niall til deg. "Hva skjer?" Niall slapp taket han hadde rundt deg og gikk ut av rommet. "Snakk til han" Mimet han bak ryggen til Louis. "Vi bare prata litt." Du gikk bort til vinduet og så ut. Fra rommet ditt hadde du utsikt ut over en stor eng full av blomster. "Om hva da?" Du pustet dypt inn og snudde deg. De grågrønne øynene hans målte deg fra topp til tå. Skulle du virkelig si det?

 

Mer? 7 kommentarer?

__________________

 

Har fått et spørsmål om hvor mange deler det er igjen/er i hele historia - og har ikke aning. Som jeg har sagt før, jeg skriver på sparket - så få av Ideene mine er planlagt :) Har funnet en mulig slutt, men regner med at det skjer en del før det :D



04.02.2012 | 19:39 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 102

Louis kom bak deg og leste nedover lista. "Har du bursdag om to dager?" Han tok et fast grep rundt deg og kysset nakken din. "Mhm." Svarte du lavt. Vanligvis gledet du deg til den dagen, men i år var alt annerledes. Den bleknet av at du var sammen med Louis. Den kunne ha passert uten at du visste det. 
_____________________

 

"Er det en god grunn til at du ikke har sagt det eller?" Han snudde deg rundt så han kunne se deg inn i øynene. "Har rett og slett glemt det. Det ble liksom borte i London turen og sånn." Du følte ikke for å kommentere at de første dagene tilbake her var den største grunnen. "Da må vi finne på noe spesielt." Han satte seg ned på senga og dro frem PC-en din. "Greit at jeg låner den?" Du nikket og satte deg ned ved siden av han. Han gikk inn på google og skulle til å søke på noe. "Ikke se!" Du tok hintet og gikk ned i stua. Der satt Alex og Niall, begge oppslukt i en film. Du satte deg ned ved siden av dem. Du hadde ikke peiling på hva Louis dreiv med, men måten han hadde pratet til deg på overrasket deg. Han hadde virket skikkelig sur. Han kunne jo tulle, men gjorde han virkelig det. Niall så bort på deg og smilte. "Er det noe?" Han la armen rundt skulderen på deg. "Ja, men jeg vil ikke prate om det nå." Du hintet til at du ikke ville at Alex skulle høre det og han nikket. "Skal vi finne på noe?" Niall virket ikke som han brydde seg om filmen lenger. Dere fant frem noen brettspill og satte i gang. Han fortalte noen historier fra før du møtte han, den ene morsommere enn den andre. Det var vanskelig å konsentrere seg eller drikke når han fortalte.
Louis kom bort til dere. Han var tydeligvis ferdig med dataen. "Hva driver dere med?" Niall var midt i en av de morsomme historiene sine. Du og Niall bare så på hverandre og brøyt ut i en ny latterkrampe. Louis satte seg ned i sofaen ved siden av Alex og mobilen hans ringte. Du så nysgjerrig bort på han. "Hei Daria." Du prøvde å flytte oppmerksomheten tilbake til spillet. "Neida, jeg har tid til å prate jeg." Han reiste seg og gikk ut av stua. Niall prøvde å hjelpe deg og startet på en ny historie. "Ikke tenk på det. De er bare venner." Niall blunket til deg og flyttet på den ene brikken.

En halvtime etter kom Louis inn igjen. "Hva var det for noe?" Niall løftet blikket rett etter at han hadde flyttet brikken sin enda en gang. "Ingenting." Han møtte ikke en gang blikket til Niall før han satte seg ned igjen i sofaen. Det var noe merkelig med han. Du ble litt usikker på hvorfor. Hva var det han egentlig hadde gjort på dataen din? Du flyttet brikken din. Niall ledet, men du orket ikke bry deg om det. 

Mer? 7 kommentarer?

______________________

Klikk her, her og her! Takk :) <3



04.02.2012 | 12:46 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 101

"Middag?" Dere kunne kjenne lukten av kylling i hele huset. "Nei, vi skal på piknik i parken." Dere fant frem det dere trengte og kom dere avgårde. Sola skinnte og det var ikke en eneste sky på himmelen. Man kunne høre fuglekvitter over alt. Det var virkelig en perfekt dag med en perfekt gutt.
____________________

Louis la et teppe ned på bakken da dere kom til parken. Dere hadde smurt noen rundtstykker før dere gikk og spiste de nå. Louis hadde også tatt med drikke. Kunne dagen virkelig bli bedre? Det bar ikke så mange andre i parken, til tross for det fine været. De fleste var på jobb eller hjemme på denne tiden av døgnet. Da dere var ferdige med å spise la du deg ned på teppet. Det var sikkert rundt tjue grader ute. Det at Louis skulle være her noen dager, du hadde ikke fått vite hvor lenge enda, gjorde verdenen din hundre prosent perfekt! Du var den heldigste jenta i verden, og mange var faktisk enig med deg.
"Sover du?" Du hadde vært helt borte i dine egne tanker. Louis la seg ned ved siden av deg, men i motsetning til deg lå han på ryggen. "Hva tenker du på?" Du la hodet på armene dine og så bort på han. "Bare hvor heldig jeg er." Du smilte med tennene. "Heldig?" Han snudde seg så han også lå på magen. "Ja, jeg er sammen med deg." Han smilte av komplimentet og kysset deg på leppene. "Jeg er heldigere enn deg." Du stoppet å smile. "No way!" Du ruller rundt på ryggen. "Jeg er heldigst. Punktum." "Er du tre år elller?" Sa han mellom latteren. Han lente seg over deg og kysset deg enda mer. Du la armene rundt nakken på han. "Ja." Han lo av svaret ditt. "Så jeg er sammen med en treåring? Ikke rart at folk reagerer på det altså." Louis hadde virkelig en rar form for humor, men det var noe av det som gjorde han så nydelig som han var.
Etter en stund pakket dere  sammen og gikk hånd i hånd hjem. Moren din var ikke å se, så hun jobbet vel på prosjektet sitt. Alex og Niall satt oppe og smilte Xbox. Du så fort over kalenderen på rommet ditt. Du hadde ikke tenkt over det før nå, men bursdagen din var faktisk om to dager. Louis kom bak deg og leste nedover lista. "Har du bursdag om to dager?" Han tok et fast grep rundt deg og kysset nakken din. "Mhm." Svarte du lavt. Vanligvis gledet du deg til den dagen, men i år var alt annerledes. Den bleknet av at du var sammen med Louis. Den kunne ha passert uten at du visste det. 
 

Mer? 7 kommentarer?

____________________

For dere som også er Mindless Behavior fans, bli medlem av denne gruppa på facebook! 
Og for de som vil like facebooksida til bloggen. 
Takk! :)

Har også fått spørsmål fra Mia om jeg kunne ha maraton i dag - skal se det ann :) Skal få besøk av familie i dag, så spørs hva vi skal finne på.. Men satser på at det kanskje (Bare kanskje) blir et bittelite ett! :) Nok en gang, takk til dere som leser og kommenterer. Ligger på 11. plass på Agdenes topplista i dag! Wow :) Satte også ny rekord på både lesere og sidevisninger i går! xx



03.02.2012 | 23:13 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 100

Du satte deg ned og smurte en brødskive. "Niall sover også fortsatt?" Alex nikket med munnen full av mat. "Men vi må komme oss av gårde." Alex reiste seg og gikk mot døra. "Kom igjen da, *Ditt navn*" Du grep tak i baggen din og tok fort på deg skoa. Klar til en ny, kjedelig dag på skola. Du ville bare at klokka skulle slå tolv og du kunne komme deg tilbake til Louis.
____________________

"Ferdig?" Louis stod og ventet på deg utenfor skola. "Ja." Sa du fornøyd. "Hva har dere gjort mens dere var alene?" Han tok tak å hånda di og begynnte å gå. "Vi har pratet med foreldrene våre og guttene hovedsakelig. Også har vi sett på TV." Han svarte uinteressert. "Er det noe?" Han lagde en bekymret grimase. "Mamma er bare litt irritert på meg. Hun fikk ikke vite at jeg var her før i dag." Han tidde og så bort på deg. "Hvorfor sa du ikke noe før?" Han stoppet opp og tok tak i den andre hånda di også. "Fordi jeg var mer opptatt av å komme meg hit og få snakket med deg." Han kysset deg ytterst på nesa. "Du aner ikke hvor nydelig du er *Ditt navn*" Han kysset deg lidenskapelig men ble stoppet da et par jenter kom bort. Det var fortsatt uvandt at så mange jenter svermet rundt dem, det var ikke noe du klarte å vende deg til med det første. Du la også merke til journalisten fra et par dager tidligere. Hun kom bort til dere. "Nå er dere sammen igjen?" Denne gangen hadde hun med seg et kamera også. Louis nikket stolt. "Ja, nå er vi sammen igjen." Hun kysset deg på hodet. "Så alt er ok mellom dere? Hva var det som gjorde at dere slo opp?" Louis tenkte litt før han svarte. "Det er faktisk personlig, så ingen av oss kommer til å gå ut med hvorfor. Men ja, alt er tilbake som som før." Dama bare nikket. Hun skjønte at hun ikke kom til å få noe ut av Louis og gikk videre for å intervjue noen fans. 
Dere fortsatte på veien hjem. "Hva skal vi finne på når vi kommer hjem?" Louis slapp hånda di og danset litt foran deg. "Ikke vet jeg, fikk ikke lekser i dag, så har fri hele dagen." Han stoppet opp og gned seg hardt på haka. "Piknik i parken?" Det hørtes ut som en veldig god idè siden det var så fint vær. Alle små detaljer ble borte helt til du virkelig tenkte over det. Alt du klarte å se var Louis.

"Middag?" Dere kunne kjenne lukten av kylling i hele huset. "Nei, vi skal på piknik i parken." Dere fant frem det dere trengte og kom dere avgårde. Sola skinnte og det var ikke en eneste sky på himmelen. Man kunne høre fuglekvitter over alt. Det var virkelig en perfekt dag med en perfekt gutt.

Mer? Klarer dere minst 10 kommentarer til i morgen for del 100? :) 



03.02.2012 | 22:39 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 99

"Det er noe kjent med dere. Har jeg sett dere før?" Hun ristet oppgitt på hodet. "Vi er to av medlemmene fra One Direction." Niall rettet seg opp i ryggen. Han var virkelig stolt over å kunne si den setningen. Louis strakk hånda og flettet fingene deres sammen.
__________________

"Da skjønner jeg hvorfor. Dere er da deler av yndlingsbandet til lillesøstera mi. Kunne jeg fått en autograf?" Hun fant frem en penn og blokk fra sekken sin. Du sa at du bare skulle gå og skifte og kom tilbake noen minutter senere. Da hadde Linn allerede gått og dere var de eneste som var igjen. "Skulle hilse fra Linn og si at du skulle låse." Louis kastet nøklene bort til deg. Dere kom dere ut og låste igjen dørene. "Da skal vi vel hjem?" Du nikket. Du ville hjem og ta en varm dusj før dere hoppet til køys.
Moren din var kommet hjem og Alex hadde gått før dere. Niall gikk inn i stua der Alex satt. Du sprang opp trappa og skrudde på dusjen. Du tok av klærne og lot det varme vannet renne nedover kroppen din. Det var ingenting bedre enn en varm dusj etter dansetrening. Du vasket fort gjennom håret og skrudde av dusjen. Sminken ble fjernet og du fant frem pysjen din.
Louis satt ute på senga og ventet. Han lyste opp i det du kom ut av badet. "Så søt du er." Han dro deg ned på senga ved siden av deg. Dyna ble lagt over deg og du sovnet fort etter.

Då våknet av ringeklokka på mobilen din. Niall hadde tydeligvis sovet inne hos Alex i natt. Du hadde ikke tenkt så langt på hvor han egentlig skulle sove når Louis sov hos deg. Du brukte kortere tid på å fikse deg denne morgenen. Lett sminke og et enkelt outfit var supert. Onsdager var en skikkelig daffedag på skola di. Det var bare kjedelige fag og kort dag i tilegg. Louis sov fortsatt og du orket ikke tanken på å vekke han. Du gikk lydløst ut av rommet og ned på kjøkkenet. Moren din hadde ikke stått opp enda. Alex satt allerede ved bordet og spiste. "Hei lillesøster." Han dro ut den ene stolen for deg. "Hei Alex." Du satte deg ned og smurte en brødskive. "Niall sover også fortsatt?" Alex nikket med munnen full av mat. "Men vi må komme oss av gårde." Alex reiste seg og gikk mot døra. "Kom igjen da, *Ditt navn*" Du grep tak i baggen din og tok fort på deg skoa. Klar til en ny, kjedelig dag på skola. Du ville bare at klokka skulle slå tolv og du kunne komme deg tilbake til Louis.

Mer? Vil dere ha del 100 i kveld?



03.02.2012 | 22:07 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 98

Louis holdt rundt deg. Alex og Niall fulgte Simen til døra og slengte den igjen. "Går det bra?" Det virket som om Louis var mer nervøs enn det du var. "Ja." Du sa ikke mer. Han dro deg med bort til sofaen der du havnet på fanget hans. 
_______________________

 

"Dere aner ikke hva jeg har lyst til å gjøre med den fyren nå." Alex kom tilbake til stua med Niall på slep. "Hvis han noen gang prater til deg igjen, så stakars han." Alex var av den overbeskyttende typen. Du tittet ned på klokka på armen din. "Dansetreninga!" Du sprang opp på rommet ditt og hentet gymbaggen din. "Hade." Du løp ut døra og ned til treningssenteret.
"Hei, endelig kom du!" Eva kom bort til deg. Hun hadde ikke snakket, tekstet eller ringt til deg etter turen til London. "Ja, det oppstod et lite problem." Du trakk på skuldrene og begynnte å skifte.

"Er dere klare?" Lærerene deres stod klare allerede. Dere nikket. Klassen deres var på tjuetre elver, alle på din alder. Linn satte i gang med å lære bort koreografien. Niall kom gående inn døra sammen med Alex og Louis. Alex, som var kledd til trening, hoppet inn og ble med på dansinga. De to andre satt og så på. Da koreografien var øvd inn til rytma ble det satt på musikk. Rack City var virkelig fengende. Treningene varte i rundt en og en halv time. Linn gikk bort til guttene. "Vil dere være med eller? Vi har en koreografi som er litt enklere." De ristet villt på hodet. Du gikk bort og dro dem med ut på golvet. "For min skyld?" Du smilte sukkersøtt til dem, noe de ikke klarte å motstå.
Det var morsomt å se guttene danse. Det var helt annerledes enn tulledansingen dems. Du var stolt over at de ble med på sparket. Niall skulle jo egentlig vært med uansett, før Louis kom. Det var blitt enda bedre siden begge ble med. Guttene gliste og det så ut som om de trivdes.
"Da er vi ferdige." Linn slo av musikken og kom bort til dere. "Det er noe kjent med dere. Har jeg sett dere før?" Hun ristet oppgitt på hodet. "Vi er to av medlemmene fra One Direction." Niall rettet seg opp i ryggen. Han var virkelig stolt over å kunne si den setningen. Louis strakk hånda og flettet fingene deres sammen. 

Mer?



03.02.2012 | 21:34 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 97

Dere gikk hver deres vei. Du og Louis gikk en liten tur før dere gikk hjem igjen. Da dere kom tilbake fant du en lapp fra moren din. *Jeg har reist til Karin en tur. Er tilbake om noen timer.* Du så opp på Louis som lente seg over deg. "Da har vi huset for oss selv da." Du kysset han mykt på halsen og han gliste bredt.
_____________________

Du hørte at noen låste opp døra nede. Klærne dine lå strødd ut over golvet og du kledde fort på deg. Louis lå ved siden av deg i senga. "Kom tilbake da." Han tok tak i armen din. "Det kom noen." Han la til en trist tone i stemmen. "Vær så snill!" Han dro deg ned i senga. Du hadde ikke fått tatt på deg mer enn undertøy og en t-skjorte. "Ikke forlat meg." Fortsatte Louis å dramatisere. Du klarte å vri deg løs. "Her er klærne dine." Du kastet klærne hans opp i senga før du dro på en bukse. "Jeg stikker ned å ser hvem som kom." Du gikk fort ned trappa.

"Hallo?" Simen satt i stua, Alex eller Niall var ikke å se noen steder. "Hva gjør du her og hvor er de andre?" Han reiste seg opp og kom bort til deg. "De andre er fortsatt hjemme hos meg." Han tok at tak rundt livet på deg, på akkurat samme måte som Louis gjorde. "Slipp meg." Sa du hardt. Han tok bare et enda hardere tak. "Jeg hørte dere altså." Han gliste. "Du kom jo inn etter det." Du kom ikke til å gå på vitsene hans. Det selvsikre uttrykket hans forsvant. Han hadde tydeligvis bare tulla. "Snakk om å avsløre seg selv." Du smilte sarkastisk. "Slipp henne." Louis stod bak deg. Simen hadde ikke lagt merke til han. "Hvorfor skulle jeg det?" Han hevet det ene øyenbrynet. "Du vil virkelig ikke tøye grensene Simen!" Louis tok et skritt nærmere. Han skulle til å si noe mer da Alex og Niall kom inn døra. Så fort de så hva som skjedde kom de begge bort. "Hva skjer her?" Alex hørtes ikke blidere ut enn Louis. Du forklarte saken. "Simen, slipp søstera mi ellers vil du angre på det." Alex stod nærmere enn Louis. "Hvorfor skulle jeg det?" Han tok virkelig ikke dette seriøst. Han slapp den ene hånda rundt livet på deg og rørte ved kinnet ditt. "Simen." Du så opp på han. Det var virkelig ikke dette du ville skulle skje. Han holdt hodet ditt fast med hånda og kysset deg hardt. Før det hadde gått tre sekunder var alle tre guttene rundt dere. Alex la Simen ned i bakken. "Kom deg ut av huset med en gang." Louis holdt rundt deg. Alex og Niall fulgte Simen til døra og slengte den igjen.
"Går det bra?" Det virket som om Louis var mer nervøs enn det du var. "Ja." Du sa ikke mer. Han
dro deg med bort til sofaen der du havnet på fanget hans. 

Mer? 



03.02.2012 | 21:01 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 96

"Våken nok til å bli med ut?" Han kysset deg rett ved siden av øret. Du lagde en mumlende lyd, og han tok den sånn den var ment. Som et ja. Du tok en ekstra slurk av colaen før du tok på deg en varmere genser. Colaen hjalp deg med å våkne og fem minutter etter gikk dere ned i gangen og tok på dere sko.
_____________________

 

Alex, Niall og Simen kom bort til dere og tok på seg sko de også. "Emilie stakk i stad. Hun ville ikke forstyrre dere." Du tenkte ikke så veldig over kommentaren. Var Simen her fortsatt? Du ga han et litt smågiftig blikk men han ignorerte det. Hadde han virkelig tenkt til å plage livet av deg også? Alex avbrøyt tankene deres så fort dere kom ut døra. "Har du noe imot om jeg spør Emilie om hun vil date meg?" Du jublet av glede. "Selvfølgelig ikke! Dere hadde vært skikkelig søte sammen!" Du ga en en bamseklem. "Takk." Han rødmet litt av reaksjonen din selv om han var fornøyd med svaret. "Ville bare spørre deg først." Alex hadde hatt en kjæreste for nesten ett år siden. Jenta het Nicoline og de hadde vært sammen i ett år og åtte måneder. Nicoline hadde dumpet han og han hadde vært knust siden det. At han endelig fant en jente han likte betydde utrolig mye for deg.
Du, Louis og Niall var inne i en intens samtale da Simen avbrøyt dere. "Skal vi stikke bort til meg å se en film eller?" Niall tittet fra dere og bort til Alex. Du ristet på hodet. "Men resten av dere kan stikke bort altså." Louis tok et tak rundt livet ditt. "Jeg blir heller ikke med hvis ikke *Ditt navn* vil." Han kysset deg på halsen. Louis var virkelig alt du noen sinne kunne ønske deg og mer! Du kjente at sommerfuglene fløy rundt inne i magen din. Alex var litt tvilende før han svarte. "Jeg kan sikkert bli med en tur. Blir du med Niall?" Niall nølte før han svarte. "Jeg kan vel sikkert det. Regner med at turtelduene vil ha litt tid alene." Han hevet øyenbrynene til deg. Dere gikk hver deres vei. Du og Louis gikk en liten tur før dere gikk hjem igjen. Da dere kom tilbake fant du en lapp fra moren din. *Jeg har reist til Karin en tur. Er tilbake om noen timer.* Du så opp på Louis som lente seg over deg. "Da har vi huset for oss selv da." Du kysset han mykt på halsen og han gliste bredt.

Mer? 



03.02.2012 | 20:27 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 95

Han nikket og gikk. Du stod igjen og følte deg hjelpesløs. Du ville ikke at han skulle være lei seg, men hvis han virkelig likte deg ville det ikke bli bedre for han å henge rundt deg og Louis. Du gikk tilbake på rommet ditt og satte deg ned på sengekanten. "Hva var det som skjedde?" Louis gransket det merkelige uttrykket ditt.
____________________

"Han kom hit for å spørre om vi skulle bli sammen igjen." Du turte ikke møte blikket til Louis siden du ikke visste hvordan han kom til å reagere. "Han gjorde det, selv om han visste at du liksom var sammen med Niall?" Du nikket. Han var ikke den eneste som hadde vanskeligheter for å tro det. "Litt sært egentlig." Du måtte si deg enig i det. Du hadde aldri møtt en gutt som hadde gjort noe sånt før, heller aldri hørt om det. Du dro frem PC-en din og logget på facebook. Flere bilder av deg og Louis som kysset hadde blitt lagt ut og linket. Du viste det til Louis som bare smile og kysset deg på kinnet. "Nå er du også kjent." Du så bort på han. "Kjent som jenta som er sammen med Louis Tomlinson." Det hørtes litt merkelig ut når du sa det høyt. Louis var en av fem gutter som jentene på skola ville drept for å date, og her satt du og var sammen med han. Du satt deg nærmere han og slo av PC-en. Louis la den bort og imens han gjorde la du deg bokover i senga. "Har dere liksom en liten ferie fra musikken og sånn nå?" Han nikket. "Vi har i et par uker til, før alt setter igang på alvor. Det irriterer meg at du går på skole og ikke har ferie da." Han la seg ned på ryggen ved siden av deg. Han tok tak i en hårlokk og tvinnet den rundt fingeren sin. Han hadde skrudd opp volumet igjen. "Hvorfor kunne du ikke hatt ferie denne uka også?" Du snudde deg så du så inn i øynene hans. "Ikke spør meg om det." Du la godet inntill kinnet hans.

"Skal dere være med ut en tur?" Niall prøvde å overdøve musikken. Du hadde sovnet i armene til Louis og han strøk håret vekk frå ansiktet ditt. "Vi kommer om litt." Skrek Louis tilbake. Du gned deg hardt i øynene for å våkne. "Våken nok til å bli med ut?" Han kysset deg rett ved siden av øret. Du lagde en mumlende lyd, og han tok den sånn den var ment. Som et ja. Du tok en ekstra slurk av colaen før du tok på deg en varmere genser. Colaen hjalp deg med å våkne og fem minutter etter gikk dere ned i gangen og tok på dere sko.

Mer?



03.02.2012 | 19:47 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 94

"Ja, skulle nesten tatt bilde av det." Kommentaren din gjorde så Louis lo enda mer. "Hvor er kameraet når man trenger det?" Det minte deg om morgenen, da du hadde spurt Niall om du så ok ut. Du var enig med Louis, man hadde aldri et kamera tilgjengelig når man først virkelig trengte det.
___________________

Dere bare pratet. Selv om dere ikke hadde vært fra hverandre så lenge, var det mye som hadde skjedd. Louis fortalte deg hva som hadde skjedd etter at Daria kom. Han fortalte deg nærmere om at han hadde sett på filmen av dere to da dere pratet sammen, og at Daria hadde lett etter han. Du forsto han godt. Du tok en slurk av glasset. Hadde det vært motsatt hadde du forklart like mye som han, om ikke mer. Dere la dere ned i senga igjen. Du skulle til å kysse han da det på nytt banket på døra. "Ja." Ropte du over musikken. Louis la armen rundt deg. Simen kom inn på rommet ditt. "Hva skjer her?" Han så usikkert på deg til Louis, og tilbake igjen. "Hei til deg også, Simen." Louis skjønte hvem han var. "Dette er kjæresten min, Louis." Du smilte stolt bort på Louis. "Var det ikke du som var sammen med han blonde?" Louis trakk armen til seg. "Hva?" Simen hadde virkelig trengt deg opp i et hjørne. "Niall sa kun at han var kjæresten min for å få deg til å backe unna." Louis tok et tak rundt deg igjen, som om ingenting hadde skjedd. "Åh." Simen stod i døråpningen. Louis satte seg opp og skrudde ned volumet på musikken. "Niall er bestevennen min. Han vet hvor høyt jeg elsker Louis og det var derfor han gjorde det. Det var ikke for å være slem eller noe, men han har sett hvordan jeg har hatt det etter at jeg kom hjem igjen." Simen bare nikket. "Unnskyld for å forstyrre dere." Han rygget ut og lukket døra. "Kommer snart tilbake." Du løpte bort til døra.
"Simen?" Han stoppet og snudde seg rundt. Han ventet på at du skulle fortsette. "Hvorfor kom du hit?" Det så ut som om han tenkte seg om litt før han svarte. "Jeg ville faktisk spørre om vi skulle bli sammen igjen." Han hadde et såret uttrykk i ansiktet. Det gjorde nesten vondt å se han sånn. "Du vet at jeg fortsatt er glad i deg, men jeg liker deg ikke på den måten." Han nikket og gikk. Du stod igjen og følte deg hjelpesløs. Du ville ikke at han skulle være lei seg, men hvis han virkelig likte deg ville det ikke bli bedre for han å henge rundt deg og Louis. Du gikk tilbake på rommet ditt og satte deg ned på sengekanten. "Hva var det som skjedde?" Louis gransket det merkelige uttrykket ditt.

Mer? 

___________________

Har fått en del spørsmål om hvor mange deler det er - har ikke peiling :) Skriver på sparket og har ikke funnet et fin avsluttning enda! Så blir nok over 100 deler :D



03.02.2012 | 19:18 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 93

"Og, som du sa i stad, omvendt!" Du flettet fingrene dine mellom hans. "Har Niall sovet inne hos deg?" Han så ned på maderessene som lå på golvet. Du nikket. "Er det meningen at jeg skal bli sjalu nå?" Du satte deg enda nærmere. "Nei, for du hadde fått sovet i senga mi." Sa du og kysset han på leppene.
__________________________

"Heldige meg." Han la seg helt ned på senga. Tanken på at Louis var din igjen gjorde så du hadde lyst til å hoppe rundt. Det føltes som en evighet siden du hadde sett han sist. Dagene uten han var nesten utydelige. Louis var den personen som ga livet ditt mest betydning. Du la deg ned ved siden av han og kysset han på panna. Han lukket øynene og nynnet lavt for seg selv. Du gjenkjennte melodien til Gotta be you. Han startet å synge også. Det å ha han ved siden av deg betydde ubeskrivelig mye for deg. I en periode var du redd for at du ikke kom til å se han igjen.
Det banket på døra og Niall kom inn med en flaske brus og litt godteri. "Skal hilse fra moren din og si at dere ikke skulle finne på noe tull. Vi hører det i så fall helt ned." Louis åpnet øynene og smilte ironiskt til Niall. Du rødmet. "Det er ikke alle som hyler like mye som deg vet du." Smilet til Louis ble nesten ondskapsfullt. Du lo så du nesten mistet pusten. Niall hadde fått et rart uttrykk i ansiktet. "Morsom du Louis." Mumlet han før han gikk ut igjen.

Louis skrudde opp musikken og åpnet brusflaska. "Vil du ha?" Han helte brus i det ene glasset Niall hadde tatt med opp. "Ja takk." Du satte deg opp ved siden av han og åpnet godteriposen. "Så du uttrykket til Niall eller?" Han lo så fælt at han nesten sølte brus. "Ja, skulle nesten tatt bilde av det." Kommentaren din gjorde så Louis lo enda mer. "Hvor er kameraet når man trenger det?" Det minte deg om morgenen, da du hadde spurt Niall om du så ok ut. Du var enig med Louis, man hadde aldri et kamera tilgjengelig når man først virkelig trengte det. 

Mer?



03.02.2012 | 18:43 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 92

Jeg har ikke sittet i stua siden det heller. Bare stengt meg inne på rommet. Det var helt forferdelig og Daria gjorde det ikke bedre." Siste del av setningen hans fikk deg til å undre. "Hun sa til meg at du hadde tekstet henne og bedt henne komme." Du trakk deg litt unna. Løy han til deg?  
______________________ 

 

"Nei, hun ringte meg og sa at hun var i London igjen. Hun hadde vært på ferie og ville møte meg. Hun sa vel bare det for å gjøre deg sjalu. Jeg fortalte henne at vi ikke var sammen lenger." Han dro deg nærmere igjen. Du satte deg tilbake i samme stilling og så ut over skoleplassen. Du kunne høre at det ringe og kom på at du måtte tilbake til samfunnsfagtimen. "Hade." Du kysset han fort på kinnet før de løp inn til timen. Louis, Niall og Emilie vinket til deg. Dobbeltime med samfunnsfag var ofte veldig kjedelig. Dere fikk jobbe litt med lekser i stedet for samfunnsfag, så du fikk gjort unna alle lekser til neste dagen.

"Hei jenta mi." Louis klemte deg bakfra og kysset deg rett ved siden av munnen. "Kan jeg få lov til å bære den for deg?" Louis røsket forsiktig i baggen du hadde over skulderen. "Jeg klarer det fint selv." Han så bedende på deg. "Vær så snill?" Du ga baggen til han, mot din egen vilje. Han smilte stort og tok et godt tak å hånda di. Emilie og Niall gikk ved siden av dere. Du hadde pratet med moren din, som synes det var hyggelig å få møte både Louis og Emilie. Alex slo seg sammen med dere på veie hjem. Han og Emilie fant tonen med en gang. Dere pratet i vei. Du var litt i din egen verden. Du var sammen med Louis igjen, du kunne ikke forstå hvor heldig du faktisk var.

"Vi er hjemme." Moren din kom ut i gangen litt etterpå. "Hei dere." Hun hilste på Louis og Emilie. Hun var ferdig med middagen så dere satte dere ned i stua for å spise. Verken du eller Louis hadde matlyst, så dere gikk heller opp på rommet ditt. Han satte på litt musikk og satte seg ned på senga di. "Jeg vet jeg har sagt det ganske mange ganger allerede, men du har ikke peiling på hvor mye jeg har savnet deg." Du satte deg ned ved siden av han. "Og, som du sa i stad, omvendt!" Du flettet fingrene dine mellom hans. "Har Niall sovet inne hos deg?" Han så ned på maderessene som lå på golvet. Du nikket. "Er det meningen at jeg skal bli sjalu nå?" Du satte deg enda nærmere. "Nei, for du hadde fått sovet i senga mi." Sa du og kysset han på leppene. 

Mer? Tilbake til maraton igjen! 


Random bilde av Louis <3


03.02.2012 | 17:27 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 91

"Jeg sleit litt med å holde det hemmelig når vi snakka om det da. Det var så vondt å se deg gråte." Niall fikk et par rynker i panna. Louis fulgte ikke med i samtala, opptatt av å kysse deg på halsen. "Er dere sammen igjen?" Skrek en jente til dere. Du snudde deg rundt.
_____________________

"Emilie?!" Du hoppet av fanget til Louis og sprang bort til henne. "Hva gjør du her? Går ikke du på naboskolen?" Hun nikket. "Jo, men vi har fri i dag også tenkte jeg at jeg kunne overraske deg på skola." Hun gjengjelte klemmen du ha henne. "Og ja, vi er sammen igjen." La du til da dere gikk bort til dem.  Du hadde bestemt deg for å gi henne en sjanse, hun virket jo tross alt kjempe hyggelig. "Hvorfor tekstet du meg ikke?" Dere satte dere ned ved siden av guttene, du mellom dem og Emilie på andre siden av Niall. "Det skulle være en overraskelse." Påmindte hun deg. "Tenk om jeg hadde vært syk da?" Louis la armen rundt livet på deg og hvilte hodet på skulderen din. Det var èn av mange ting du hadde savnet. "Da måtte jeg bare reist hjem igjen da." Hun trakk på skuldrene og startet en ny samtale med Niall. Louis satt å lekte med håret ditt, helt borte i sine egne tanker. Du satte deg motsatt veg og så inn i øynene hans. "Jeg har savnet det der." Han så først forvirret på deg før han skjønte hva du mente. Det å ha armen hans rundt deg var en av de tingene du hadde savnet mest. Livet uten Louis virket bortkastet så fort han var tilstedet. Du lente deg mot han og hvilte hodet på brystet hans. "Vet de andre guttene at du er her?" Du tittet opp på han. "Ja, jeg tror det. Harry vet det, så jeg tror han har sagt det til de andre." Han strøk hånda over håret ditt. "Har du ny parfyme?" Spørsmålet kom litt overraskende på deg. "Ja." Du rødmet når du tenkte på hva som var grunnen. "Hvorfor det? Den andre luktet mye bedre." Han la ekstra trykk på mye. "Den minnet meg om deg, og jeg prøvde å fjerne alt som gjorde det. Jeg savnet deg så mye." Han klemte deg enda hardere. "Du kunne i alle fall leve nesten normalt da. Jeg nektet å sove i senga mi, så jeg og Harry byttet. Jeg har ikke sittet i stua siden det heller. Bare stengt meg inne på rommet. Det var helt forferdelig og Daria gjorde det ikke bedre." Siste del av setningen hans fikk deg til å undre. "Hun sa til meg at du hadde tekstet henne og bedt henne komme." Du trakk deg litt unna. Løy han til deg?

Mer?

_____________________

Sorry for liten del, skal spise taco nå - derfor kan det også hende at neste del kommer litt senere.. 

 


03.02.2012 | 17:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 90

"Forresten, det står noen der ute som vil ha kontakt med deg." Han pekte bort mot vinduet. De andre elevene hadde også fått med seg dette og snudde seg mot vinduet. Du ble mildt sagt sjokkert over hvem som stod utenfor og vinket til deg. Var det virkelig sant?
__________________________

Du unnskyldte deg og gikk ut av klasserommet. Niall satt igjen alene. Du løp gjennom gangene og ut på den siden du visste at han stod. "Louis!" Du så etter han men fant han ikke der han hadde stått. "Hei." Louis kom bak deg. "Jeg trodde du kom ut hovedgangen." Han smilte det skjeve smilet. Du følte nesten at du smeltet. Du hadde både lyst til å kaste deg rundt halsen hans, samtidig som du bare ville gå fra han. "Vi må prate sammen." Han dro deg med på en av benkene på plenen. "Du svarte aldri på meldinga mi." Du satte deg ned på andre siden enn han. Han fikk en forvirret mine i ansiktet. "Hvilken melding?" Du tok opp mobilen og fant den frem. Han leste de to setningene og ga mobilen tilbake. "Jeg har ikke fått den meldinga. Sikker på at du sendte riktig?" Du ble litt usikker og sendte han en ny melding. Litt etter kom det en liten lyd fra mobilen hans. "Ok, riktig nummer." Sa han overbevist. "Hvorfor la du på når jeg ringte deg?" Han tvinnet tomler, noe som nesten gjorde deg nervøs. "Du løy til meg, Louis." Du tenkte på samtalen du hadde hatt med han, da han hadde sagt at det ikke var noen der og du kunne høre stemma til Daria. "Sorry for det, men jeg ville ikke gjøre ting værre. Jeg var redd du ikke ville tro meg hvis jeg sa at Daria var der, men at det ikke var noe mellom oss." Han lot hendene gli gjennom håret sitt. De grågrønne øynene var festet til deg nå. "Jeg mente ikke å stikke på flyplassen, men det at du ikke hadde vært helt ærlig var veldig overraskende. Jeg forstår jo selvfølgelig at du ikke ville si det på grunn av Eva." Han tok tak i hånda di. "Men hva var den kysselyden rett før jeg la på?" Han begynnte å le. "Dette høres veldig rart ut, jeg er klar over det, men det var en film fra da du var i London. Niall hadde filmet det. Han hadde tenkt til å gi den til oss når han hadde redigert den." Han løftet opp haka di og smilte. Det hørtes virkelig sprøtt ut. "Vil du være så snill å bli kjæresten min igjen?" Han satte seg på samme side av benken som deg. Du nikket og hoppet opp på fanget hans. "Du aner ikke hvor mye jeg har savnet deg!" Du la armene rundt nakken hans. "Og det motsatte." Sa han før han kysset deg forsiktig på munnen. "Jeg elsker deg *Ditt navn*" La han fort til før kyssingen gikk over til klining. 
"Smil!" Niall kom bort til dere med et kamera i hendene. "Du altså!" Niall satte seg ned ved siden av dere og smilte lurt. "Endelig funnet ut hva overraskelsen var?" Han bokset deg vennskapelig i armen. "Tusen takk." Du ga han en kjapp klem før du satte deg tilbake på fanget til Louis. "Jeg sleit litt med å holde det hemmelig når vi snakka om det da. Det var så vondt å se deg gråte." Niall fikk et par rynker i panna. Louis fulgte ikke med i samtala, opptatt av å kysse deg på halsen. "Er dere sammen igjen?" Skrek en jente til dere. Du snudde deg rundt.

Mer?


03.02.2012 | 16:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 89

Alex kom løpende etter dere. Han hadde vært enda mer stresset enn dere, og hadde da klartå bruke enda lenger tid også. Det tok nesten en halvtime å gå til skola. Det var nesten ingen utenfor siden dere alltid pleide å gå rett inn. Niall fulgte etter dere inn. 
_______________________

Som du allerede hadde ventet på, kom en hel haug med jenter springene bort til Niall. Få av de enset deg, men du hadde ikke noe imot det. Niall kom seg fort ut av klynga og bort til deg. "Hva skal du ha i første time?" Han skulle være med deg hele dagen så han slapp å sitte alene hjemme hos deg. "Samfunnsfag tror jeg." Du gikk inn i klasserommet og fant bøkene dine. På tirsdager var klassen din delt i to, så det var mer enn nok plass i rommet. Det ringte og dere satte dere ned lengst bak.
"Hvem er så dette?" Læreren din, Amanda, kom inn i rommet og så nysgjerrig på Niall. Hun var en liten, blond dame som akkurat hadde fylt tredve. Niall introduserte seg selv. Amanda var ikke av den type lærer som gjorde noe dramatisk ut av nye elever og fortsatte med undervisningen sin. Dere skulle ha om diverse konflikter og kriger, men du klarte ikke følge med. Niall satt å småtegnet på kladdeboka di. Du stirret fraværende ut av vinduet. Du ville hjem igjen allerede. Ingen av vennene dine hadde sagt et ord til deg enda, de hadde bare vært oppslukt av Niall. Du forstod dem jo, siden de var store fans, men de kunne sagt et lite hei i alle fall.

"*Ditt navn*, du må følge med." Amanda smilte søtt til deg. Hun klarte ikke bli sur på elevene sine, uansett hvor urolige de var. Du nikket og satte blikket på tavla. Amanda hadde skrevet en del om noen av krigene, der i blant 1. og 2. verdenskrig. Niall hadde lagt fra seg blyanten og fulgte med han også. Ikke det at han forstod noe, siden han ikke pratet norsk. Han spurte deg et par ganger hva hun pratet om, og du forklarte så godt du kunne. "Forresten, det står noen der ute som vil ha kontakt med deg." Han pekte bort mot vinduet. De andre elevene hadde også fått med seg dette og snudde seg mot vinduet. Du ble mildt sagt sjokkert over hvem som stod utenfor og vinket til deg. Var det virkelig sant?

Mer? 



03.02.2012 | 16:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 88

"Hva hører du på?" Du måtte tenke deg om litt før du kom på hvilken sang det var. "Downtown Girl." Du visste at guttene hadde hørt noen av sangene dems, og det virket som Niall kjente til den du hørte på. Han fortsatte å spille og du drakk litt mer av kakaoen, som nå begynnte å bli drikkevarm.
______________________

 

"Natta." Du reiste deg fra stolen og ga nattaklem til moren din, Alex og Niall. "Skal du legge deg så tidelig?" Moren din så nesten nervøst på deg. "Jeg vil være våken og utvilt til i morgen." Du sendte henne et lite smil før du gikk opp trappa. Du fjernet sminka og skiftet til pysj før du la deg under den kalde dyna. Å komme tilbake til skolen ville bli behagelig, samtidig som du helst ville slippe.

"Du må stå opp. En ny dag og skole." Niall skrek bokstavelig talt i øret på deg. Du tok tak i den ene puta og kastet den rett i ansiktet hans. "Det var ikke pent gjort!" Han satte seg oppå deg. "Si unnskyld." Han tok ansiktet ditt mellom hendene sine og tvang deg til å se på han. "Si det!" Du måtte le av oppførselen hans og han fikk et enda mer alvorlig uttrykk i ansiktet. "Unnskyld Niall. Jeg skal slutte å være så slem." Sa du mellom latteren. Han satte seg ned på maderassene igjen og tok på seg genseren sin. Du slapp beina ned på det iskalde golvet og gikk fort bort på badet. "Fort deg. Det er visst bare en time til vi må stikke, i følge moren din." Han satt nå og tok på seg sokker. Du sminket deg fort og tok på deg noen ok klær før du gikk ut av badet igjen. Niall satt på det samme stedet og ventet på deg. "Ser jeg ok ut?" Du snurret rundt. "Wow!" Du stoppet opp og så på han. 
Han bare måpte. Du klarte ikke la være å le av uttrykket hans. I noen tilfeller skulle man hat et kamera. Dette var ett av de tilfellene. 
Dere kom dere ned på kjøkkenet. Moren din hadde funnet frem penger til mat på skola og hadde dekt på frokostbordet. "Bare spis, dere har litt dårlig tid." Han satte en tekanne på bordet. Dere nærmest heiv i dere maten og tok på dere ytterklær. Dere hadde hatt enda dårligere tid enn dere hadde trodd. "Husk dans etter skola da." Ropte moren din rett før du lukket døra.

Alex kom løpende etter dere. Han hadde vært enda mer stresset enn dere, og hadde da klartå bruke enda lenger tid også. Det tok nesten en halvtime å gå til skola. Det var nesten ingen utenfor siden dere alltid pleide å gå rett inn. Niall fulgte etter dere inn. 

Mer? Klare for maraton? :) 



02.02.2012 | 21:12 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 87

Du kunne ikke akkurat kalle Louis en venn. Hun så deg inn i øynene, granskende. Niall gikk tilbake til autografskriving og ba pressen om å trekke seg litt unna. Han kunne prate med de senere. Det at folk klarte å beholde roen rundt pressen overrasket deg alltid, du hadde merket at pulsen økte bare du så de.
________________________

Du stop ute på trappa og så på alt sammen. Niall prøvde å få deg til å bli med ned, men du hadde nektet. Dette var en del av livet hans, ikke ditt. Den ene gangen du hadde blitt med Louis på det, var jo fordi dere var sammen. Du trakk frem mobilen din og åpnet en ny melding. *Sorry for at jeg løy til deg Louis. Jeg prøvde bare å holde det hemmelig for Eva...* Skrev du og fant frem navnet til Louis. Du slettet meldingen i stedet for å sende den. Du prøvde å skrive en fornuftig melding til han flere ganger, noe du ikke klarte. *Sorry for alt sammen Louis! Jeg mente aldri å såre deg.* Sendte du til han. Du følte at det fylte alle kriker og kroker av saken. Du la mobilen tilbake i lomma og håpet du fikk et svar.
Etter to og en halv time kom Niall og satte seg ved siden av deg. Fansen hadde fått det de ville ha og pressen fikk et lite intervju. Dagene med guttene hadde alltid vært noe spesielt. Ingen dager var helt like. Da det ble litt kjølig gikk dere inn og satte dere foran peisen i stua. "Kakao?" Moren din kom inn med to kopper til dere. "Her er forresten marshmallows også." Hun kastet et uåpnet pose bort til dere. Du åpnet pakken og tok en inn i munnen. "Kast en hit 'a." Niall viftet febrilsk med armene. Du tok ut en ny en og kastet bort til han. Han fanget den perfekt med munnen. En av gitarene til Alex stod i hjørnet. "Kan jeg låne den?" Alex nikket. Niall var et naturtalent på gitar. Gitarspill var noe du likte å høre på, når det var fint i alle fall.



Det så nesten ut som om han kjedet seg litt der han satt med gitaren. Du ble trøtt av å høre på og puttet en av proppene til iPoden din i øret. En Hot Chelle Rae sang ble satt på, noe som gjorde at du våknet litt. Niall stoppet å spille da du, uten å tenke over det, begynnte å nynne på sangen. Han la den ned og så bort på deg. "Hva hører du på?" Du måtte tenke deg om litt før du kom på hvilken sang det var. "Downtown Girl." Du visste at guttene hadde hørt noen av sangene dems, og det virket som Niall kjente til den du hørte på. Han fortsatte å spille og du drakk litt mer av kakaoen, som nå begynnte å bli drikkevarm.

Mer? 7 kommentarer? 



02.02.2012 | 19:34 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 86

Dere hørte stemmen til moren din lavt nedenfra. Du fulgte etter han ned og ble veldig overrasket over hva du så. Var det virkelig sant? Niall stod å gliste som en annen idiot. Både unnskyldene og morsomt på samme tid. "Kos deg." Sa du før du gikk videre inn til moren din som satt i stua.
_____________________

Niall stod igjen alene i gangen. En haug med jenter stod utenfor huset. Ditt hus. Nyheten om hvor Niall oppholdt seg hadde vist kommet ut. Du kunne høre at de hylte da han gikk ut. Du bestemte deg for å bli med, det kunne jo faktisk skje noe morsomt. Du tok på deg sko. Det var mange flere enn du hadde trodd. Det så nesten ut som om halve skolen din, altså nesten alle jentene, var utenfor. Du gikk på en skole med nesten femhundre elever, og det var bortimot tohundre jentener der ute. Niall gliste bredt til deg før han satte igang med autografskriving og bilder. "Bor du her mens du er i Norge?" Du ble overrasket over å se filmkameraer og journalister over alt. 



"Ja, jeg gjør det." Svarte Niall og smilte til deg. Du var virkelig heldig som fikk være så mye med han. Personligheten til Niall var bare nydelig. Det var ikke ofte man møtte gutter som brydde seg så mye om de rundt seg. Du hadde møtt fem av de, og en av de savnet du så du fikk vondt helt inn til margen. Den ene journalisten, en liten brunhåret dame, kom frem til deg. "Er det du som bor her?" Du nikket. Hun skrev noe fort ned på blokken hun hadde i hånda. "interessant. Er dere sammen?" Niall tok en liten pause fra det han drev med og kom bort til deg. "Nei, men vi er bestevenner." Han la armen  over skuldrene på deg. "Så det er ikke noe trekantdrama mellom dere og Louis?" Du snudde deg rundt og gikk. "*Ditt navn*" Niall tok tak i armen din og dro deg tilbake. "Bare ignorer det." Hvisket han til deg så de andre ikke skulle høre noe. "Nei, absolutt ikke. Vi er venner alle tre." Hun fortsatte å skrive på blokka. "Men hva med disse da?" Hun dro frem noen bilder av deg og Louis da dere kysset. Hadde hun virkelig hatt med seg de i veska si? Du ble veldig overrakset, men det så derimot ikke ut som Niall ble det. "Vil du svare på det selv?" Han så ned på deg. Du nikket og startet. "Louis og jeg var sammen, men vi er ikke det nå. Alle tre er venner." Det var ikke helt riktig. Du kunne ikke akkurat kalle Louis en venn. Hun så deg inn i øynene, granskende. Niall gikk tilbake til autografskriving og ba pressen om å trekke seg litt unna. Han kunne prate med de senere. Det at folk klarte å beholde roen rundt pressen overrasket deg alltid, du hadde merket at pulsen økte bare du så de.

Mer? 7 kommentarer? 



02.02.2012 | 18:33 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 85

Det tok litt tid før han svarte. "Tenkte på at vi bare har sittet inne siden jeg kom, bortsett fra den lille turen og shopping da." Du pakket sammen leksene dine og la bøkene ned i sekken igjen. "Det er dans i morgen, du kan jo bli med på det." Han virket veldig skeptisk til ideen din, men sa til slutt ja.
__________________________

"Hva er det slags dans du driver med?" Han virket plutselig litt mer interessert. "Hip Hop." Svarte du stolt. Det var den eneste dansestilen som interesserte deg. Når du var mindre hadde du starter på ballet, men det falt ikke så veldig godt i smak. Du hadde nå drevet med hip hop i litt over ett år, så du hadde ikke all verdens erfaring. "Det er veldig enkelt det vi driver med, i alle fall for oss som kan det." Du smilte forsiktig til han. "Og vi skal starte med en ny dans i morgen, så da får du jo med deg starten og sånn." Han smilte av entusiasmen din. Dans var noe du virkelig brant for, noe som ga livet ditt betydning.



"Hva vil dere ha til middag?" Moren din kom inn på rommet ditt. Du, som ikke hadde noen ideer, så bort på Niall. Han skulle til å svare da mobilen ringte. "Unnskyld, men jeg må ta denne." Han reiste seg og gikk forbi moren din. Du begynnte å bli veldig lei mobiler og samtaler. Du tenkte på samtalen du hadde hatt med Daria. Du ble sur bare ved tanken. At hun turte å ringe til deg og si noe sånt. En ting var at du hadde såret Louis, men du hadde ikke ment det sånn. En annen ting var at hun faktisk trodde hun eide han, som om han var en dukke eller noe.
Niall kom inn på rommet med et enda tåpeligere flir enn før. "Hva er det nå da?" Han hysjet på deg. "Seriøst Niall, kan du ikke si det?" Han ristet på hodet og lo. Han tok to lange steg og hoppet opp i senga di. "Du får ikke vite det nå, kanskje i morgen." Sa han hemmelig. Du ristet oppgitt på hodet og satte på Rack City av Tyga. Det var den sangen dere skulle danse til i morgen. Det å høre på sangene før dere danset til sangene var noe du hadde som vane. Da visste du hvordan takten gikk og hvor fort eller sakte. Du gledet deg til å se Niall danse. Da du var i London hadde de bare danset for morroskyld.

"Niall og *Ditt navn*! Jeg tror dere vil komme ned en tur." Dere hørte stemmen til moren din lavt nedenfra. Du fulgte etter han ned og ble veldig overrasket over hva du så. Var det virkelig sant? Niall stod å gliste som en annen idiot. Både unnskyldene og morsomt på samme tid. "Kos deg." Sa du før du gikk videre inn til moren din som satt i stua.

Mer? 7 kommentarer? 



02.02.2012 | 16:51 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 84

"Hvor lang tid bruker dere på å shoppe egentlig?" Du ga moren din et unnskyldene blikk før du geipet til Alex. "Vi møtte Emilie og gikk på restauranten med henne. Det tok litt lenger tid enn vi trodde." Du satte deg inn i baksetet og la posene mellom deg og Niall. Det skulle bli godt å komme hjem og få slappet av.
________________________

 

På de tre kvarterene ble det ikke mye snakking i seg selv. Du dro frem iPoden din og satte på en av spillelistene. Eva hadde snudd oppned på all musikken din. Niall satt bak ved siden av deg og sang. Moren din hadde satt på radioen og en av One Direction sangene ble spilt på radioen. Du smilte av synet. Niall hadde det alltid morsomt, i alle fall da du var rundt han. "Bli med da." Han så surt på deg. Du ble med å hyle for full hals, noe som ble enda morsommere da Alex også hang seg på. Du trodde ikke at han kunne noen av sangene. Moren din skrudde radioen enda høyere for å overdøve dere.
Du la klærne du hadde kjøpt i klesskapet når du kom opp på rommet ditt. Niall hadde fulgt etter og satt nå i senga og fulgte med på hva du gjorde. "Hun Emilie var hyggelig. Skal du møte henne igjen?" Du var usikker på om han hintet til at han likte henne eller ikke. "Liker du henne?" Du satte deg ned ved siden av han med en genser i armene. Han ristet på hodet. "Ikke på den måten, men jeg tror at dere kan bli skikkelig gode venner. Du trenger jo noen når jeg ikke er her." Han ga deg en klem og smilte søtt. Han hadde rett. Eva hadde enda ikke pratet til deg, og du hadde ikke lyst til å være helt alene fremover. Kanskje det å bli venn med Eva var en god idè. "Når skal du dra igjen?" Han hadde ikke sagt noe om det enda, men du håpet det var lenge til. "Vi har en liten ferie, om du kan kalle det det. Så hvis du vil ha meg her, så blir jeg her en stund. Jeg kan jo bli med deg på skola i morgen." Det hadde vært koselig om Niall hadde blitt med deg på skola, men alle jentene ville sannsynligvis kaste seg over han da. Du forklarte han at nesten alle jentene på skola di var fans av gruppa, han skjønte hva du mente. "Men jeg er med deg da. Og jeg kan bruke hette så ingen ser det er meg, hvis du vil." Han la seg ned på senga di. Det var enda en god idè fra hans side, selv om du ikke ville la han gå med hette hele dagen. "Ok, du kan bli med i morgen. Men ingen hette!" La du fort til på slutten. Han nikket enig.

Siden du hadde vært i London hadde moren din latt deg og Alex få en ekstra fridag. Tirsdag var første skoledag igjen. Mesteparten av mandagen hadde gått med til shopping. Du fant frem resten av leksene dine. Niall satt å så på en film på PC-en din, og siden du ikke hadde noe annet å gjøre kunne du bruke tiden flittig. Det tok ikke lange tiden før det startet å mørkne ute. "Hva er det dere pleier å gjøre rundt her?" Niall lukket PC-en og trakk ut laderen. "På fritida møter vi venner, fritidsaktiviteter, sport og andre ting. Hvordan det?" Det tok litt tid før han svarte. "Tenkte på at vi bare har sittet inne siden jeg kom, bortsett fra den lille turen og shopping da." Du pakket sammen leksene dine og la bøkene ned i sekken igjen. "Det er dans i morgen, du kan jo bli med på det." Han virket veldig skeptisk til ideen din, men sa til slutt ja.

Mer? 7 kommentarer?

 



01.02.2012 | 21:56 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 83

"Du får vite det senere, ikke akkurat nå." Han smilte lurt til deg. Smilet hans fikk deg nesten til å bli litt redd. Selv om Niall var bestevennen din, var du litt redd for hva han kunne finne på. I det du skulle skru på iPoden svingte dere inn på parkeringsplassen på kjøpesenteret. Tre kvarter hadde allerede gått.
________________________

Du sprang inn på Cubus med Niall hakk i hæl. "Vent litt 'a." Skrek han før han ble overfalt av en haug med ungdommer. Du lo lavt for deg selv før du dro med deg noen klær inn på prøverommet. Du brukte litt tid på å ta de på, se hvordan de var og skifte tilbake igjen. Niall var fortsatt midtpunktet, noe som var ganske greit for deg - jenteavdelingen på Cubus var så og si tom. "Er ikke du kjæresten til Louis Tomlinson?" Det kom en jente bort til deg. Du hadde vært helt borte i dine egne tanker. "Nei, du må ha tatt feil." Du trakk på skuldrene og fortsatte å se på klærne. "Jo, du er det." Hun stod og ventet på en reaksjon hos deg. Du så opp fra genserne og rett inn i øynene hennes. "Jeg var, ok?" Hun nikket for hun kom med en mumlende unnskyldning. Du ville jo ikke være virke frekk eller sur eller noe. "Sorry for at jeg svarte deg sånn." Sa du høyt før hun kom ut av hørselsvidde. Hun snudde seg og smilte. "Det går bra, jeg burde ikke blande meg inn i andres saker. Er litt for nysgjerrig av meg." Hun kom bort til deg igjen. "*Ditt navn*" Du tok henne i hånda. "Emilie." Hun smilte stort til deg. "Bor du i nærheten?" Hun tenkte seg litt om. "En halvtime, med bil da." Du skjønte at hun ikke kunne bo så lang unna deg. Niall, som hadde klart å komme ut av menneskemengden, kom bort til dere. "Hei." Han la armen rundt skulderen din og smilte til Emilie. Du introduserte dem for hverandre. "Er dere sammen nå? Oops, sorry. Jeg skulle slutte å være så nysgjerrig." Hun tok en skikkelig facepalm, noe som gjorde at alle tre brast ut i latter. "Nei, vi er bestevenner." Sa du da du fikk igjen pusten. Du kom aldri til å se på Niall som noe annet enn en bestevenn eller en slags storebror. 

"Hade da. Håper vi sees snart." Du ga Emilie en hadeklem før du lot Niall komme til. Dere hadde hengt litt sammen med henne, drukket kakao og spist på den ene restauranten. Hun var en skikkelig hyggelig jente. Hun hadde fortalt deg at hun bare bodde et kvarter unna deg, så det var jo en overkommelig avstand. Moren din satt allerede å ventet på dere i bilen sammen med Alex. "Endelig." Brast det ertende ut av Alex. "Hvor lang tid bruker dere på å shoppe egentlig?" Du ga moren din et unnskyldene blikk før du geipet til Alex. "Vi møtte Emilie og gikk på restauranten med henne. Det tok litt lenger tid enn vi trodde." Du satte deg inn i baksetet og la posene mellom deg og Niall. Det skulle bli godt å komme hjem og få slappet av. 

 

Mer? Klarer dere 10 kommentarer til i morgen? :)



01.02.2012 | 21:21 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 82

Louis hadde løyet til deg. Daria hadde vært i leiligheten, eller hvor nå han var, og han hadde sagt at det ikke var noen der. "*Ditt navn*" Moren din viftet med hånden foran ansiktet ditt. "Hva synes du om det?" Du hadde vært borte i dine egne tanker, og visste ikke hva de pratet om. "Jo, Niall spurte om vi skulle..." Startet hun.
__________________________

"ta oss en tur inn til byen. Shoppe og litt sånn." Du likte ideen og nikket. "Hvorfor ikke?!" Du gikk opp på rommet ditt etter frokosten og fant frem lommeboka di. NIall kom opp og hentet deg. Moren din kjørte, heldigvis var det bare tre kvarter til nærmeste skikkelige kjøpesenter. Det var de typisk norske butikkene, som Cubus og H&M. Dere pratet livlig i bilen på veg dit. Litt lav musikk kunne høres i bakgrunnen og Niall sang for full hals da One Thing kom på radioen. Du følte deg heldig som kunne kalle han bestevennen din. Du tok opp mobilen for å sjekke klokka og skvatt til da den vibrerte. *Louis* stod det på displayet. Skulle du liksom ta den her i bilen? Ikke hadde du så lyst til å prate med han heller, men istedet for å legge på la du mobilen inntil øret. "Hei." Sa du uinteressert. "Hold deg unna Louis fra nå av!" Hveste en jente i andre enden. "Daria, hva er det du prater om?" Du skjønte med en gang hvem det var. "Du gjør bare alt sammen værre for han. Han gråter hele tida og spiser ingenting. Det er best for han om du lar han være i fred fra nå av." Var det virkelig sant det hun sa? Armen din gled ned på fanget. Niall tok mobilen fra deg. "Hallo?" Det var skepsis i stemmen til Niall. "Daria, nå slutter du å plage henne! Louis er ikke den eneste som har det ille. Det var tross alt han som stakk, ikke *Ditt navn*!" Han la på uten å høre svaret og ga mobilen tilbake til deg. Rett etterpå ringte hun opp igjen. "Seriøst Daria, som Niall sa, la meg være i fred!" Du var på gråten, både fordi du ble lei deg og sinne. "Daria?" Du hørte den hese stemmen til Louis. Du sendte mobilen til Niall igjen, nå for sjokkert til å klare å svare. "Hei Lou. Hvordan går det med dere?" Det var nesten som om Niall hadde ringt Louis istedet for at Louis hadde ringt deg. Som en helt vanlig telefonsamtale. "Hun ringte *Ditt navn* i stad og sa at hun skulle holde seg unna deg." Det var noe Louis sa som fikk Niall til å bli målløs. Alex lo av ansiktsuttrykket hans. *Hva er det* Mimte Alex til Niall. "Seriøst, mener du det?" Han fikk et tåpelig glis i ansiktet.
"Hva var det han sa?" Du ble virkelig nysgjerrig av måten Niall hadde reagert på. "Du får vite det senere, ikke akkurat nå." Han smilte lurt til deg. Smilet hans fikk deg nesten til å bli litt redd. Selv om Niall var bestevennen din, var du litt redd for hva han kunne finne på. I det du skulle skru på iPoden svingte dere inn på parkeringsplassen på kjøpesenteret. Tre kvarter hadde allerede gått.

Mer? 7 kommentarer?



01.02.2012 | 18:46 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 81

Du rakk ikke reagere før han hadde armene rundt deg og du fikk en stor bamseklem. "Natta Niall." Det var nesten vanskelig å snakke så hardt som han klemte deg. "Men kan du slippe? Du moser meg!" Han slapp opp litt av taket så du fikk puste skikkelig. Han la seg ned på maderassene og blunket til deg før du slukket lyset.
________________________

 

Det banket hardt på døra. Halvt i svime slo du på lyset på nattbordet ditt, noe som vekte Niall også. "Det er på tide å stå opp nå, klokka er allerede tolv." Du slo dyna av deg og satte beina ned på det kalde golvet. "Vi skal stå opp nå." Sa du surt før du tok med klærne dine og gikk på badet. Du regnet med at Niall ikke hadde noe imot å sove litt lenger. Du dusjet fort, sminket deg og fikset håret. Hettegenseren og olebuksa ble dratt fort på før du gikk ut av badet. "Våken, Nialler?" Du satte deg nederst på maderassen han sov på. Han lagde en gryntene lyd før han snudde seg. "Niall!" Du satte deg oppå han og kilte han på nakken. "Stopp!" Kunne du høre at han skrek ned i puta. Du satte deg opp i senga di igjen mens Niall stod opp. Han var dobbelt så rask som deg. 

"Hei vesla." Alex ga deg en godmorgen kos før han satte seg ned ved siden av dere. "Hva er det til frokost?" Moren deres hadde laget omelett, noe som i alle fall Niall likte veldig godt. "Omelett." Svarte moren din lett og satte seg ned hun også. "Hva skal vi finne på i dag da?"  Du så opp fra maten og bort på de andre. Siden Niall kom hadde det hovedsakelig vært film og godteri. "Vi kan jo finne på noe ute." Niall pratet med halvfull munn. "Veldig godt forresten." Det virket som moren din likte Niall veldig godt. Du lurte på hvor godt hun hadde likt Louis, hvis hun hadde møtt han. Tanken på at det kunne vært Louis og ikke Niall som satt ved siden av deg, gjorde vondt. Du tenkte på telefonsamtalen. Louis hadde løyet til deg. Daria hadde vært i leiligheten, eller hvor nå han var, og han hadde sagt at det ikke var noen der. "*Ditt navn*" Moren din viftet med hånden foran ansiktet ditt. "Hva synes du om det?" Du hadde vært borte i dine egne tanker, og visste ikke hva de pratet om. "Jo, Niall spurte om vi skulle..." Startet hun.

Mer? 7 kommentarer til del 82! :) 

 



01.02.2012 | 15:58 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 80

Niall brydde seg alltid mer om andre enn seg selv, og det var utrolig søtt. Mobilen din vibrerte. Du sleit først med å finne den, siden den hadde havnet under mange av teppene i sofaen. "Her." Niall rakk deg mobilen. "Tror du bare fikk en melding." Du tok av tastelåsen og leste meldinga.
________________________

 

*Hvorfor la du på? Jeg ville bare prate...* Meldinga var fra Louis. Du tastet villt på tastene og sendte en melding tilbake. *Jeg var ikke interessert i å høre på at du og Daria kysset.* Det såret deg å skrive de ordene. Det var en setning du aldri hadde trodd du kom til å lese. Niall så nysgjerrig bort på deg og du kastet mobilen til han så han kunne lese selv. Han fant svaret også. Han la en arm rundt deg og slo av filmen. "Jeg er virkelig sorry for det." Du la hodet på skulderen hans. "Det er mat." Moren din rundet hjørnet inn til stua. "Men dere er kanskje ikke sultne så mye godteri som dere har spist?" Du ristet kraftig på hodet. "Jeg er ikke sulten, men jeg regner med at Niall er det." Du ble med Niall ut, så han slapp å sitte alene med moren din.
Etter middagen var det ikke så mye å gjøre. Alex var ute med noen kompiser og Niall satt i telefonen med guttene. Du hadde mest lyst til å sove, men klokka var bare kvart over syv. Du fant frem en kortstokk og spilte en kabal. Korthus var også noe du likte å bygge, så det ble et par forsøk med det også. Kortene datt sammen da Niall kom bort og blåste de ned. "Det var slemt!" Du hoppet opp fra stolen og kilte han. Latteren hans var så lett å bli glad i. Du kunne ikke se for deg en trist Niall. Dere fortsatte å kile hverandre en stund, helt til dere fant ut at det kanskje var best med en pustepause.

 

Du la deg ned i senga og trakk dyna opp til nesa. "Det er på tide å legge seg." Kom Niall syngende inn på rommet. "Natta!" Han tok fart og hoppet opp i senga di. Du rakk ikke reagere før han hadde armene rundt deg og du fikk en stor bamseklem. "Natta Niall." Det var nesten vanskelig å snakke så hardt som han klemte deg. "Men kan du slippe? Du moser meg!" Han slapp opp litt av taket så du fikk puste skikkelig. Han la seg ned på maderassene og blunket til deg før du slukket lyset.

Mer? 7 kommentarer? 


Og siden gutten vår blir 18, så måtte jeg legge ut et bilde av han :) Happy Birthday Harry! 


01.02.2012 | 13:32 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 79

Du fortalte hva som hadde skjedd på telefonen. Niall så lett sagt overrakset ut. "Sikker på at han kysset noen?" Du nølte litt. "Nei, men hva ellers skulle det være?" Niall kom ikke på noe godt svar. Det at Louis hadde ringt deg gjorde bare alt mye værre følelsesmessig. Du la hodet på skulderen til Niall.
_____________________________

Det at Niall hadde kommet til Norge betydde utrolig mye for deg. Bare det å være borte fra han ca. en dag var helt forferdelig. "Bestevenner forever." Sa han mellom latteranfallene. Han ga den en high-five. Dere hadde vært ute og gått en tur, og ikke kommet utenom å møte Simen. Han hadde, som dagen før, prøvd seg på deg. Niall hadde, selv om dere kun var bestevenner, sagt at dere var sammen. Uttrykket til Simen var så verdt det - selv om det kom til å gå rykter. Vennene hans hadde ledd bak ryggen hans, noe som ikke gjorde saken bedre for han.
Sofaen ble neste stoppested, sammen med en haug med godteri. Niall satte på TV-en, men fant ingenting interessant. "Typisk når man vil se på TV." Han reiste seg for å se hva slags filmer dere hadde. "Noen bra?" Han så spørrende på deg. For å være ærlig visste du ikke så mye om hva slags filmer dere hadde. Du var ikke en stor filmelsker. "Skrekk?" Øynene hans lyste opp. Du klarte ikke si nei, selv om du ikke likte skrekkfilmer, og nikket. "Paranormal Activity? Jeg har ikke sett den enda." Han dro fram filmen og kastet den til deg. "Greit for meg." Niall fyllte brus i glassene og gikk for å poppe popkorn. "Har dere kosedager hver dag nå eller?" Moren din kom inn i stua og måtte le av synet. Halve stuebordet, som var ganske stort, var fylt med diverse godteri og godsaker. Niall og du så på hverandre og lo. Moren din himlet med øynene og gikk inn på kontoret sitt. Du var ikke helt sikker på hva hun jobbet med for øyeblikket, men hun jobbet hjemme. Hun hadde sikkert fått et stort designeroppdrag igjen.

Du klarte ikke følge så godt med på filmen, men forble stille for Nialls skyld. Han satt helt oppslukt av filmen og stappet i seg popkorn. Det virket som han la merke til at du ikke fulgte med og flyttet blikket til deg. "Skal vi finne på noe annet?" Du ristet på hodet. "Vi kan gjøre det når filmen er ferdig." Du satte deg tilbake i sofaen. Niall brydde seg alltid mer om andre enn seg selv, og det var utrolig søtt. Mobilen din vibrerte. Du sleit først med å finne den, siden den hadde havnet under mange av teppene i sofaen. "Her." Niall rakk deg mobilen. "Tror du bare fikk en melding." Du tok av tastelåsen og leste meldinga.

Mer? 7 kommentarer? 


hits