31.03.2012 | 18:06 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 4

Jeg visste at jeg hadde dummet meg ut før jeg fullførte setningen. Jeg kunne ikke bare spørre henne om noe sånt! Hun var jo tross alt fortsatt en fremmed. En fremmed jente som jeg hadde bedt med på Milkshake City. I stedet for sinne, dukket det fram et smil i ansiktet hennes. Jeg ventet tålmodig på et svar.

_____________

 

 

"Nei, vi er bare venner." Du måtte smile av nysgjerrigheten til Niall. "Da så" var alt han svarte. Var det liksom positivt eller negativt ment? Du ristet på hodet, det var ikke det du ville gå og tenke på nå. "Kanskje vi burde stikke tilbake, det er litt kaldt." Du prøvde å få varmen tilbake i fingrene dine. Ingen av de andre hørte etter, bortsett fra Niall. "Se her." Han tok av seg jakka si og hjalp deg med å få den på. "Nå kommer du til å fryse da!" Du følte deg litt skyldig. "Nei da, denne genseren er så varm." Han virket ikke helt overbevisende, men du orket ikke diskutere det nå. "Går du på skole også?" Han fortsatte å spørre deg om alt mulig rart han kom på. "Ja, også jobber jeg jo. Som du allerede vet." Tankene dine vandret til gårsdagens møte. "Spiller du noen instrumenter?" Øynene hans lyste litt ekstra. Musikk var noe han virkelig brant for. "Jeg spilte piano som liten, men ikke noe musikk på meg nå." Du husket da du var seks år, faren din hadde lært deg å spille piano. Stykket, som ikke var så vanskelig, du kunne du enda. Det var som støpt inn i hukommelsen din. Du hadde vært overlykkelig da du klarte å spille det feilfritt. Et av mange gode barndomsminner.
"Hva annet driver du egentlig med?" Du tenkte deg om litt. "Jeg elsker å tegne, så det går mye tid til det. Ellers data, være med venner og lekser. Ikke stort, i bunn og grunn." Du tok han i å sende masse små blikk i den retning mens du pratet. "Hva tegner du?" Det var nesten litt småflaut at han spurte så fælt, men du var av den pratsomme typen, så på den måten hadde du ikke noe imot det. "Alt mulig. Kan det tegnes og det inspirerer meg, tegner jeg det." Du trakk smått på skuldrene. Det hørtes kanskje dumt ut, men det var sånn det fungerte for deg. Inspirasjonen var din motivasjon til å holde på med tegning.

 

*Niall?s POV*
Hun svarte så godt hun kunne på alle spørsmålene jeg stilte. Jeg ble litt småredd for å være for innpåsliten, men det virket ikke som hun hadde problemer med det. Jeg kastet stad nye blikk mot henne, hun var så søt der hun gikk. Håret så ut som silke der det blafret svakt i den kjølige vinden. "Så, nå er det vel din tur til å svare på spørsmål." Hun satte i gang med å spørre meg om hva jeg dreiv med på fritiden, bortsett fra musikken. "Når vi har fri prøver jeg å møte venner og familie, slappe av og sånne ting." Det hørtes så kjedelig ut i mine egne ører. I forhold til henne, var jeg bare en grå stein ved siden av en diamant. Dønn kjedelig. Før hun fikk spurt om noe mer kom det to jenter, antagelig noen år yngre enn meg selv, og spurte etter autografer og bilder. *Ditt Navn* var til og med så hjelpsom at hun tok bildene. I motsetning til mange andre jeg kjente, virket det som om hun likte at jentene kom bort. "Har du vendt deg til det der enda da?" Hun så opp på meg så fort de to jentene hadde springet av gårde. "Nei, ikke helt. Jeg føler meg så normal i forhold til at folk kommer å spør om sånne ting." Nok et kjedelig svar. Jeg måtte snart ta meg sammen.
 

 

**Ditt Navn*?s POV*
Du hadde heldigvis klart å snu situasjonen, så det var han som svarte på alle dine spørsmål nå. Du skulle til å stille enda ett da Henrik brøyt inn. "Vi burde komme oss tilbake." Det fristet å geipe til han, be han gå sin veg, men Henrik kom ikke til å høre etter. "Kanskje det." Du tittet bort på Niall igjen, som allerede så på deg. Hele gjengen snudde og gikk tilbake til der bilen stod. "Hade." Du fikk en skikkelig kos av Niall, noe som egentlig overrasket deg litt. "Hade." Du, Henrik og Michelle satte dere inn i bilen og kjørte i retning av leiligheten din.

 

 

 

Mer? 

 


 


30.03.2012 | 22:23 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 3

Det så ut som en stor kirke, eller et slott. Mer en blanding. "Men du kan ikke bevise at du faktisk møtte han da!" Som om det var skjebnen kom akkurat guttene ut av bygget. "Niall!" Du ropte så høyt du kunne, mye av det skyldtes fordi du ikke tenkte deg om. Et bredt glis tok form i ansiktet hans. "Pizzajenta, ikke sant?"

___________________

 

 

De kom mot dere, alle sammen. "Ja." Du nikket for å understreke fakta. "Skal du stalke oss også nå a?" De stoppet like ved dere. "Ikke jeg, større sjanse for at hun gjør det." Du pekte på Michelle, som rødmet. Hun stod og stirret på dem. Det var ikke hver dag du fikk møte de største idolene dine. "Og du er?" Det var han med det mørke, krøllete håret som spurte. Hvis du husket riktig hadde Michelle kalt han Harry. "Michelle." Det virket som hun var helt i drømmeland. "Og du?" Niall henvendte seg til deg. "*Ditt Navn*" Han så deg inn i øynene når du sa det. Øynene hans var like blåe som.. uansett hva du egentlig kom opp med ble det en vag sammenligning. Øynene hans var mer perfekte enn noe annet. De hadde en finere blåfarge enn du noen gang hadde sett før. Zayn kremtet. Du husket at han med det mørkeste håret var Zayn. Pluss at han gikk i baseballjakke. "Kanskje vi burde komme oss av gårde." Niall trakk blikket bort fra deg. "Ja, vi burde vel det." Kom det fra en av de andre guttene.. Han med striper. Du måtte nesten vrenge hjernen for å komme på hva han het. Louis, eller noe hadde Michelle sagt at han het. Louis var favoritten hennes, siden han var så morsom. "Det burde vel egentlig vi også." Henrik hintet til at dere skulle gå tilbake til bilen. "Dere vil ikke være med a?" Ordene fosset ut av munnen til Niall.


*Niall's POV*
Jeg gransket ansiktet hennes. Hun var så perfekt som det gikk an å bli. "Vi skal på Milkshake City en tur." Jeg trakk litt på den ene munnviken, men det som egentlig skulle vært et halvsmil ble vel mer en grimase. *Ditt Navn* så fra meg til de to andre. Var gutten kjæresten hennes? Nervøs som jeg var, begynte jeg å klø meg på albuen. Liam dultet borti meg. "Ro deg ned, Niall." Han hvisket det så lavt at ingen andre enn jeg kunne høre det. Var det virkelig så tydelig at jeg var nervøs? Jeg ristet litt på hodet og dro den ene hånda gjennom håret. Det virket som hun hadde kommet opp med et svar nå. Jeg stirret på munnen hennes mens den åpnet seg. "Vi kan sikkert bli med en tur, hvis det er greit for resten av dere da?" Det var søtt av henne å spørre først. De andre så bort på meg. De kunne lese meg som en åpen bok, og sa ja med en gang alle sammen.

 

"Har dere noen uker fri nå eller?" Michelle startet en samtale med guttene. Du og Henrik holdt dere litt bak. Niall snudde seg hele tiden, som om han var redd for at dere ikke skulle følge etter. Liam dultet hele tiden borti han. Var det en slags lek? Du prøvde å dytte det ut av hodet, men hver gang Niall snudde på seg, så du de nydelige blå øynene hans. Ren perfeksjon, det var det de var. Denne gangen smilte han også, og du klarte ikke la være og smil tilbake. Det virket som han rødmet litt, men du var ikke sikker. Det kunne være synet som spilte deg et puss. Milkshake City lå ikke langt unna, så turen gikk fort. Dere bestilte milkshake, og bestemte dere for å gå et stykke til kun for og nye det fine været. Henrik kom i samtale med Louis, de hadde mye av den samme humoren. Du gikk litt bak alle sammen, men før du visste ordet av det, stoppet Niall og ventet på deg. "Hvis du ikke har velig lyst til å gå alene da?" Han stirret ned på skotuppene sine. "Nei, foretrekker å gå med noen i forhold til alene." Du dultet litt inn i han. "Er du fra disse kantene?" Han holdt samtalen gående med å stille deg spørsmål. "Bor ti-tjue minutter unna med bil." Han nikket. "Er Henrik kjæresten din?"

 

*Niall's POV*
Jeg visste at jeg hadde dummet meg ut før jeg fullførte setningen. Jeg kunne ikke bare spørre henne om noe sånt! Hun var jo tross alt fortsatt en fremmed. En fremmed jente som jeg hadde bedt med på Milkshake City. I stedet for sinne, dukket det fram et smil i ansiktet hennes. Jeg ventet tålmodig på et svar.

 

Mer?

 



30.03.2012 | 18:40 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 2

Sminken ble også fjernet. Innen ti minutter var du klar til å legge deg. Du satte opp vinduet i luftestilling og la deg under den kalde dyne. Noen sekunder senere kom Alice løpende inn, og la seg i fotenden. Det skjedde vanligvis hver natt. Før du havnet i drømmeland, kunne du høre at hun begynte å male.

________________

 


En høy, skingrende lyd vekket deg. Du slo til vekkerklokka som stod på nattbordet ditt. Det var noen timer til dere skulle hente Michelle. Selv om du mest hadde lyst til å bli liggende, dyttet du dyna av deg og marsjerte inn på badet. Du påførte sminke og fant frem noen greie klær. Håret flettet du i en lang flette, og for ekstra hold sprayet du det med hårspray. Alice lå fortsatt og latet seg i senga di når du kom ut igjen. "Pus, skal du ha mat?" Hun åpnet øynene og tittet opp på deg. Du gikk videre inn på kjøkkenet der du først fikset med mat til Alice, så til deg selv. Når hun hørte lyden av mat, kom hun alltid løpende. Denne gangen var ikke et unntak. Du satte deg ned ved bordet og tittet ut vinduet. Mange ville kanskje si at den delen av London som du bodde i, var litt grå og kjedelig. Du var veldig uenig. Byen hadde en viss sjarm, selv i dette strøket. Du drakk opp teen din.
Det banket på, men du rakk ikke blunket en gang før døra ble åpnet. "Hei *Ditt Navn*, klar?" Henrik kom valsende inn på kjøkkenet. Denne gangen hadde han i alle fall tatt av seg skoa. "Så å si, ja." Du fant frem det mest nødvendige, mobil blant annet, og du var klar til å reise. Henrik hadde insistert på å være med å hente henne. Han kjente ikke så mye til Michelle, men de få gangene de hadde møttes, virket det som de fant tonen ganske fort. Til slutt dro han deg med ut i bilen, han orket tydeligvis ikke vente lenger. Du sukket, men skjønte ikke vitsen med å slå deg vrang. Det var så vidt at han hadde latt deg låse igjen døra.


Selve kjøreturen var hovedsakelig fylt med musikk som ble spilt på radioen. Ingen av dere hadde stort å si, dere pratet jo tross alt så mye fra før av. Og i tilegg gledet du deg vilt til å se igjen Michelle. Det hadde gått bort i mot to måneder nå. Alt for lenge etter din mening. Det fristet å be han kjøre fortere, men trafikken var det eneste problemet. Det tikket inn den ene meldinga etter den andre, du og Michelle satt i en samtale om hva dere skulle gjøre når dere kom tilbake til leiligheten din. Hun hadde ikke besøkt deg der enda, så sightseeing var et must! Uka som var hadde vært så lang, mye fordi du hadde gledet deg til i dag. Så fort du og Michelle møtte hverandre, pleide dere å oppføre dere som to små, alt for hypre, unger. Latteren kunne ikke stoppes. "Er det her?" Henrik stoppet utenfor et murhus. "Ja." Du gikk ut av bilen og fortsatte mot døra. Allerede før du rakk å banke på, stakk hodet til Michelle ut. "Hei!" Hun kastet seg så hardt rundt halsen din at du nesten datt i bakken. "Hei til deg vesle pusungen!" Dere pleide alltid å kalle hverandre diverse ting. Det hadde dere gjort siden dere var små. Kanskje det var barnslig, men det fikk så være. Det var en del av vennskapet deres. "Klar til å reise?" Hun nikket. "Jeg har vært klar hele uka, kjøttmeisen." Hun blåste opp kinnene, kun for å erte deg enda mer. Du hjalp henne med bagasjen, og snart satt dere bak i bilen begge to. "Hva har skjedd siden vi møttes sist?" Michelle begynte å bable i vei om skole, venner, en fyr hun hadde vært på date med og at hun fortsatt hadde dilla på One Direction. Det var da du kom på det. "Jeg leverte pizza hos Niall i går." Hun stirret vanntro på deg. "Slutt og tull da! Det gjorde du ikke." Hun var like vanskelig å overtale nå, som før. "Jo, jeg kan vise deg hvor han bor." Hun ga deg et av sine "er-du-dum-blikk". "Tror du ikke at jeg vet hvor han bor?" Hun sa det dels ironisk, dels i latter. "Jo da, men du har ikke sett det i virkeligheten." Du geipet til henne. "Han har seriøst fine øyne! Når du har vist meg bilder har jeg liksom ikke tenkt over det. Ikke før jeg så han på ekte." Det virket som litt av mistroen ga slipp. "Ok, hvis meg det da." Henrik måtte ikke bes to ganger.
Du kunne fortsatt huske hvilken vei dere hadde kjørt. "Å herre! Du snakket jo sant jo!" Henrik stoppet bilen og alle tre gikk ut. "Det er nydelig!" Etter din mening, kunne det diskuteres. Det så ut som en stor kirke, eller et slott. Mer en blanding. "Men du kan ikke bevise at du faktisk møtte han da!" Som om det var skjebnen kom akkurat guttene ut av bygget. "Niall!" Du ropte så høyt du kunne, mye av det skyldtes fordi du ikke tenkte deg om. Et bredt glis tok form i ansiktet hans. "Pizzajenta, ikke sant?"

 

Mer? 10 kommentarer?
Jo flere som kommenterer, jo fortere blir det deler:) 

 



29.03.2012 | 22:07 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 1

"Kom igjen nå, *Ditt Navn*! Du må forte deg. Kunden venter!" Sjefen din ropte høyt på deg. Du bærte med pizzaeskene ut, og la de i bilen. "Kjør." Henrik kjørte sakte ned mot trafikkrysset. "Så, hvor skal vi?" Du løftet opp lappen med adressen og sa den høyt. "Jeg tror jeg vet hvor det er." Han svingte til høyre og satte opp farten. Det å levere pizza var et styr! I tilegg måtte du jobbe sammen med Henrik siden du ikke var gammel nok til å kjøre selv. Sjefen deres hadde bestemt det sånn, siden dere pratet så mye sammen ellers. Du var glad i han, som en venn. Dere hadde kjent hverandre i noen år nå, og det var jo han som hadde fått deg til å søke på jobben. Du tenkte tilbake på dagen dere hadde pratet om det. "Da kan vi jo jobbe sammen!" Han hadde glist så bredt. Bare tanken gjorde så du måtte smile selv. "Hvor langt er det dit egentlig?" Han gløttet fort bort på deg før han vendte blikket mot veien igjen. "Fire minutter igjen, kanskje? Spørs på trafikken."
Det var uvanlig lite trafikk til å være en fredag, så dere kom fort fram. "Springer du inn alene?" Du lente deg inn vinduet på passasjersetet og tok opp pizzaeskene, fire stykker i alt. "Ja da, det går bra." Han sveivet opp vinduet for deg, siden hendene dine var fulle. Du gikk mot det store bygget. Ikke lenge etterpå banket du på til leiligheten som ahdde bestilt pizzaene. Du kunne høre skritt på innsiden av døra, og like etterpå ble den åpnet av en gutt. Smilet hans blendet deg nesten. Niall fra One Direction. Du visste at de bodde i nærheten, men ikke i dette bygget. "Pizzajenta." Han sa det så høyt at personene som var lenger inn i leiligheten jublet. Du så opp på de blå øynene hans og det blonde håret. Når han så opp fra lommeboka si, etter å ha funnet pengene, lot du blikket gli ned på føttene dine. Det virket så merkelig og stå å stirre på en totalt ukjent gutt, selv om han var kjent. "Takk." Han smilte et enda penere smil, og du smeltet nesten der du stod. "Hade." Du snudde deg for å gå. "Hade pizzajenta." Du måtte holde deg for ikke å le. Pizzajenta faktisk.

 

"Hvordan gikk det?" Henrik ventet utålmodig i bilen. "Greit. Veit du hvem som bor her eller?" Han rynket på panna. "Nei, skulle jeg det?" Du trakk på skuldrene. "One Direction gutta. Jeg visste jo at de bodde i London, men ikke her! Jeg leverte pizza til han irske, Niall." Du hadde hørt litt på musikken dems, og den var helt ok. Kanskje ikke helt din smak. Michelle, både søskenbarnet og bestevenninna di, hadde prøvd alt for å få deg hekta. Uten my hell. "Sånn kan også skje. Vi leverer pizza i London, *Ditt Navn*. Det er ikke helt blotta for stjerner her." Han begynte å kjøre tilbake samm vei som dere kom, tilbake til jobben.
"Hva tok så lang tid?" Sjefen hørtes litt misfornøyd ut. "Trafikk" sa Henrik fort, så du slapp å forklare noe. "Takk" mimet du til han, bak ryggen til sjefen. "Dere kan gå nå, vi skal stenge." Klokka nærmet seg elleve, og du begynte å bli ganske trøtt. "Kjører du meg hjem?" Henrik klarte aldri å motstå smiskinga di. "Greit. Vær klar om to minutter." Du sprang inn på personalrommet og fant frem det du skulle ha med hjem igjen. Noen minutter senere satte du deg inn i bilen til Henrik, men denne gangen på vei hjem. En frihelg skulle bli godt. Michelle skulle komme og besøke deg, hun bodde litt i utkanten av London. Da ble det mye tid til shopping, filmer og annen kos. Jentekvelder var noe du verdsatte høyt. "Her er vi!" Du fikk en hadekos før du klatret ut av bilen. Du vinket mens han kjørte av sted. Du gikk inn i bygget og opp trappene, leiligheten din lå i tredje etasje. Faren din hadde kjøpt den til deg når du skulle gå på skole, og nå bodde du der både på grunn av det og jobben. Du låste opp. Så fort du kom inn i rommet, skrudde du på lyset. Hjemme.
Alice, katten din, lå langflat på sofaen. "Hei pusen" Du satte deg ned på huk og strøk på henne. Hun malte høyt og etter hvert reiste hun seg og gned seg mot deg. Hun var i alle fall kosete. Klokka nærmet seg halv tolv da du rev deg løs fra henne. "På tide og legge seg.." Tenkte du til seg selv. Du gikk inn på badet, børstet tenner og skiftet til pysj. Sminken ble også fjernet. Innen ti minutter var du klar til å legge deg. Du satte opp vinduet i luftestilling og la deg under den kalde dyne. Noen sekunder senere kom Alice løpende inn, og la seg i fotenden. Det skjedde vanligvis hver natt. Før du havnet i drømmeland, kunne du høre at hun begynte å male.

 

Mer? 10 kommentarer?

 



29.03.2012 | 19:00 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 71 - Siste Del!

"Ja ja, bare bruk beskyttelse så skal ikke jeg blande meg oppi det." Carlos snakka til deg som om du var lillesøstera hans. "Ferdige nå?" Du hevet øyenbrynene og ventet til alle hadde nikket. Det var ikke akkurat det dere hadde forventet når dere kom ned. Du skulle kanskje hørt på Zayn og blitt igjen oppe likevel.

________________

 

 

Det var fortsatt en litt småklein stemming mellom dere. Carlos synes det hele var veldig festlig i bunn og grunn. Han satt og poket deg forsiktig i sida, så det ikke skulle være fare for at du glemte det. Som om det skulle være noe fare for det. "Skal vi ta noe å spise eller?" Matt fortalte at de ikke hadde spist når de var på shopping, og at han var skrubbsulten. Du, sammen med Zayn og Anja stakk på kjøkkenet for å lage litt mat. Resten av guttene hadde ikke interesse av å hjelpe til.
"Så, kjøpte du mye fint?" Du var avhengig av å holde samtalen gående, livredd for at Anja skulle spørre om hva som hadde skjedd i stad. Du ville ikke diskutere det med henne her, ikke når Zayn hørte på. "Ja, du kan få se etterpå." Dere begynte å mikse sammen en pizzadeig, det kom i alle fall til å bli en stund til mat. Deigen måtte jo heve. Så fort dere blei ferdige, ble du med Anja på rommet til moren din. Han hadde bare kastet posene på senga. Zayn hadde blitt igjen nede hos guttene, selv om han egentlig hadde protestert. Det var utrolig hvor knyttet du kunne bli til en person på kort tid. Hvor lite villig du var til å forlate personen før du virkelig måtte. Tankene dine fortsatte å surre rundt temaet, og hele tiden så du for deg de vakreste øynene i verden. Øynene til Zayn. "Hører du etter eller?" Anja viftet med hånda foran ansiktet ditt. "Øhh, ikke helt. Hva sa du?" Hun begynte forfra igjen, og hvor de hadde vært, hva hun hadde kjøpt, prisen og så videre. Du nikket og svarte, selv om du ikke hadde hodet helt med deg. I det hele tatt var du ikke noe stor shoppingperson. Du foretrakk å gå inn og ut av butikkene; fort finne noen klær du ville ha, prøve de, betale og deretter reise hjem. Det var litt morsomt siden Zayn ikke var lik deg på det området. Han elsket klær, fant alltid fram klærne han skulle bruke dagen før. Sånne ting tok du på sparket, mote eller klær hadde egentlig aldri interessert deg så mye. Når du var med jentene på shopping, måtte du holde ut flere timer. Så utholdenhet hadde du nok av. "Forresten, jeg kjøpte denne til deg." Hun dro opp en nydelig kongeblå kjole. Den var det peneste du noen gang hadde sett, bortsett fra Zayn da. Du tok deg selv i å tenke på han en gang til. Han var der alltid, selv når tanken ikke startet med noe som hadde med han å gjøre.
 

"Pizzadeigen er ferdig!" Zayn ropte nedenfra, og før Anja rakk å si noe mer, sprang du ned trappa og inn i armene hans. "Hastverk eller?" Du nikket fort. "Kunne ikke komme ned igjen fort nok." Han hadde armene sine rundt deg og du la den ene hånda på det varme kinnet hans. Han var bare alt for perfekt. Du stilte deg på tå og kysset han mykt på leppene. Uansett hvor mange ganger dere kysset, var det bare ikke nok. Du ville hele tiden ha mer. "Skal dere være med å bestemme hva som skal være på pizzaene eller?" Matt, Logan og Carlos kom tuslende rolig inn på kjøkkenet. Anja hadde kommet ned litt etter dere. Sammen fant dere fram ingrediensene og satte de fram på bordet. "Vi skal lage tre pizzaer, siden i alle fall dere tre" du pekte på alle guttene bortsett fra Zayn. "Spiser for to-tre personer hver." De lo litt av kommentaren din. "Derfor kan vi ta på forskjellig fyll på alle tre. Da blir det garantert noe alle liker." Dere satte i gang og jobbe.
"Hva var det godt for?!" Zayn hadde akkurat kastet mel på deg. Uttykket hans var til å dø for. Det virket som han var usikker på om han skulle stå der eller om han skulle løpe for livet. "Jeg hadde løpt hadde jeg vært deg." Kom det fra Carlos. Han hadde vel erfart det da du tok igjen etter situasjonen med teppet. "Kanskje lurt." Han smatt ut døra før du fikk snudd på hodet. "Han kommer ikke til å slippe unna han heller." Du gikk motsatt vei av han, så dere kræsjet nesten inn i hverandre i den ene døråpninga. "Var det så morsomt?" Du tok et godt tak rundt det ene håndleddet hans, vel vitende om at hvis han vred litt på det, ville du miste grepet. Med den ledige hånda si, tok han et tak rundt deg. "Hei søta." Snakk om å smiske. "Hei." Du himlet med øynene mot han. "Har jeg gjort noe galt?" Han så på deg med valpeblikket sitt. "Nei da, alt er helt perfekt." Du la an en så sarkastisk tone som du kunne. "Så bra da. Du vet at jeg elsker deg." Han dro deg så tett inntil seg som det gikk, og ga deg et skikkelig kyss på munnen. Det gjorde nesten så du glemte hva han hadde gjort. "Jeg elsker deg også, men du er fortsatt ikke tilgitt." Du vred deg ut fra grepet hans, og gikk inn på kjøkkenet igjen. Det virket som de andre allerede var ferdige med pizzaene, så du bare stod midt på gulvet og ventet på at noe skulle skje.
"Hei, meldronninga!" Carlos skulle visst gni det inn i ansiktet ditt. "Vi er ferdige med pizzaene." Dere satte alle brettene inn i steikeovnen. Zayn kom inn på kjøkkenet og tok et godt grep rundt deg. "Du får ikke stikke av denne gangen." Da du skjønte hva han skulle, sluttet du å stritte i mot. Du lot han presse leppene sine mot dine. Han la hendene sine mot ansiktet ditt. Da han slapp deg løs igjen bare stirret han på deg. "Hva har jeg gjort for å fortjene deg?" Han fortsatte å småkysse deg i ansiktet. "Er det ikke omvendt?" Han så dumt på deg. "Du kunne fått hvilken som helst gutt, jeg var bare heldig siden du valgte meg." Du skjønte ikke hva han mente. "Meg og Logan blant annet. Vi er ikke de eneste. Gutter stirrer etter deg når du går forbi, de peker og hvisker. Seriøst, har du ikke lagt merke til det?" Han måtte tulle med deg. "Enten en dårlig spøk, eller så er du paranoid Zayn." Du la hodet inntil brystkassa hans, en fordel ved og ikke være så høy. "Dessuten, flere millioner jenter vet hvem du er, de prater om deg konstant, sladrer om deg, lagger blogger om deg. Det er vel heller jeg som er heldig i dette forholdet. Du kunne faktisk fått hvilken som helst jente du ville ha, uansett." Han trakk litt på smilebåndet.


Pizzaen var ferdig og dere satt i stua og åt. Den smakte hjemmelaget, akkurat slik du elsket pizza. Med den litt sprøe kanter og masse fyll. Dere bablet i vei om alt dere kom på. I fra hva dere skulle gjøre i resten av ferien, til hvilket firma som solgte best frukt. Ja, stort temaforskjell. Du satt i armkroken til Zayn med beina godt plassert i sofaen. Rommet var fylt av latter og glede. Selv Logan og Matt virket som hadde glemt hva som hadde skjedd de siste dagene. "Kan jeg få prate med deg på gangen litt?" Zayn reiste seg opp og tok tak i hånda di. Du trippet etter han, veldig nysgjerrig. "Det du sa tidligere?" Du tenkte tilbake på hva dere hadde sagt før på dagen. "Hva av det?" Han trakk deg nærmere seg. "Det med at jeg kunne få hvilken jente jeg ville." Du nikket. Hadde han tenkt til å slå opp med deg? Her og nå? Du beit deg på innersida av leppe.

"Problemet er at jeg bare vil ha deg!" og med de ordene bøyde han seg på ny ned og kysset deg.

 

 

________________

 


Som det står i overskrifta sier, så var dette siste delen i What You Didn't Know... Skal starte på enda en fanfic, har ideene klart i hodet og greier (for en gang skyld blir den ikke skrevet på sparket). Skriver et lite innlegg om det etterpå, så får vi se hvordan det går:)

 

Gleder du deg til ny fanfic? :)

 


ASDFGHJKL! *PERFEKT* <3


28.03.2012 | 22:37 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 70

Men de andre ville tydeligvis ikke la det vare, siden de plutselig begynte å kaste puter på dere. "Hey!" Du og Zayn kastet dem tilbake, uten mye hell, Dere satt litt feil til i forhold til å kunne kaste. Begge nektet å slippe hånda til den andre, Zayn satt med ryggen til dem og du klarte ikke kaste så bra. Putekrigen ble til slutt til latteranfall i stedet. Du kunne ikke hatt det bedre, for nå var Zayn her også.

________________

 

Du lente deg bakover, og satte deg i armkroken til Zayn. Ting kunne ikke bli bedre nå. Dere hadde ordnet opp, og alt virket perfekt. De andre hadde reist på shopping, så dere hadde hele huset for dere selv. Han flettet små fletter i håret ditt. Du switchet opp og ned på kanalene, ingenting å se på. Du bøyde hodet og kysset Zayn på haka. Han vrei litt på seg, det samme gjorde du. Dere satt snart ansikt til ansikt i stedet. Du la armene rundt nakken hans, og lot leppene deres møtes. Som alltid, ga det deg et støt gjennom hele kroppen. Det ble snart en heftig klinerunde. Du trakk deg litt unna for å trekke pusten igjen. Du hadde frysninger nedover ryggen. Han begynte å kysse deg nedover halsen. Skulle du stoppe han? Du visste så godt hvor det kom til å ende. Men for en gang skyld følte du ikke for å trekke unna, du ville at Zayn skulle være den første. "Skal vi?" Han hvisket det inn mot huden din, den varme pusten hans ga deg gåsehud. Det at du faktisk fikk valget, betydde mye for deg. "Mhm." Før du visste ordet av det, var dere på vei opp på rommet ditt.

 

Dere kunne høre at døra nede ble åpnet. "Kanskje vi burde stikke ned." Du satte deg opp i senga. Det kom et lite stønn fra Zayn. Han tok tak rundt deg, og dro deg ned i senga igjen. "Ikke enda." Han begynte å kysse deg på halsen igjen. "Kom igjen nå." Du satte deg opp igjen mens du lo. "Overbevisende, men føler at vi burde stikke ned til dem likevel." Du kysset han på kinnet før du gikk ut av senga og tok på deg klærne igjen. Du dro børsten gjennom håret noen ganger. Zayn stod å så på deg, kun iført bukser. Du klarte ikke la være å stirre på magen hans. "*Ditt navn*?" Logan kom inn på rommet uten å banke på. Du trakk blikket bort fra Zayn og over til Logan. Du hadde blitt helt borte, så du hadde ikke fått knept igjen skjorta du tok på deg. En av Zayns. Ikke nok med at Logan skulle komme inn, men nå skulle han også få se deg i BH. "Ehm.. Sorry." Han fortet seg ut igjen. Du og Zayn så bort på hverandre, ingen av dere klarte å stoppe latteren.
"Det var litt små flaut." Du flettet hendene dine inn i Zayn sine. "Han har antagelig ikke sagt det til de andre." Svaret til Zayn forvirret deg. "Hvorfor ikke?" Logan hadde ingen gode grunner til og ikke si det til alle, fra ditt synspunkt i alle fall. "Så du ikke uttrykket hans når han kom inn? Han så litt såret ut." Du beit deg i leppa. "Det var jo ikke meninga at han skulle vite noen ting da." Zayn bøyde seg ned og kysset deg på nesetuppen. "Det går bra. Det hadde vært noe helt annerledes om han ikke visste at vi var sammen eller noe." Zayn så alltid positivt på det. Men han hadde rett. Hadde ikke Logan visst at dere to var sammen, og da kommet inn på rommet, kunne ting blitt litt verre. "Skal vi stikke ned til de andre da?" Det virket fortsatt ikke som han ville, men han diltet rolig etter deg ned trappa. "Sikker på at vi ikke skal stikke opp igjen?" Han hvisket deg flørtende i øret. "Zayn." Du dultet forsiktig til han. "Greit, jeg skal gi meg." De andre satt nede i sofaen og ventet på dere. "Hva dreiv dere med da?" ertet Carlos. Verken du eller Zayn rødmet, men det gjorde tydeligvis Logan. "Logan?" Matt så nysgjerrig bort på han. Det virket som han var i bedre humør siden gårsdagen. "Hva?" Han ble enda rødere når alle tittet på han. "Hvorfor rødmer du?" Du merket at du også begynte å bli små rød i ansiktet. Du og Zayn så på hverandre. "Rødmer?" Logan spilte uskyldig, men fikk det ikke helt til. "Seriøst Logan, hva er det?" Logan så opp på dere. "Å nei!" Kom det fra Anja. Det fikk både deg og Zayn til å rødme. "Kom du inn på rommet når de..?" Hun kom ikke lenger i setningen, fordi latteren til Carlos overdøvet henne. "Ikke helt." Kom det svakt fra Logan, han kunne nå sammenlignes med en tomat. "Ja ja, bare bruk beskyttelse så skal ikke jeg blande meg oppi det." Carlos snakka til deg som om du var lillesøstera hans. "Ferdige nå?" Du hevet øyenbrynene og ventet til alle hadde nikket. Det var ikke akkurat det dere hadde forventet når dere kom ned. Du skulle kanskje hørt på Zayn og blitt igjen oppe likevel.

 

 

Mer? Klarer dere 10 kommentarer?

 

Bli med i facebookgruppa til fanficen. Fordeler: da får dere være med mer å bestemme når det skal være maraton, hvem av guttene som skal skrives om next etc, + at du får varsel når jeg legger ut ny del:) Kan også spørre om ting der, som jeg svarer på med en gang!

 


Synes den var så søt:)


27.03.2012 | 22:14 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 69

Selvfølgelig manglet den noen viktige ting du synes de burde ha med, men det var ikke barnemat å lage filmer ut i fra bøker. Det ble ganske stille på bussturen hjem. Alle tenkte på hva dere hadde sett, og alle var ganske slitne også. Det var ikke "bare bare" å reise på kino på sparket.

________________

 

"Jeg tror jeg stikker og legger meg, jeg." Du gikk rett opp på rommet ditt så fort dere kom inn døra. "Ok, natta." Hørte du nedenfra. Du skiftet fort og la deg ned under den kalde dyna. Rett etter at du hadde lagt deg til rette, åpnet du øynene igjen. Døra gled sakte opp, og lot lyset strømme inn på rommet ditt. "Hei, opptatt?" Du stirret på personen som stod i døråpningen, ute av stand til å tro at det faktisk var sant. "Zayn?" Drømte du nå? "Jenta mi." Han småløp over gulvet og hoppet opp i senga. Du kastet deg inn i armene hans. Du pustet inn lukten av han, den var enda bedre enn du husket. De sterke armene hans rundt deg. Var det merkelig at du hadde savnet han? "Hvordan kan du være her når du var i USA før i dag?" Du gned deg litt i hodet. "Glem det nå. Bare legg deg til å sove." Du la hodet ned på pute igjen uten å protestere. Denne gangen lå du sånn at du så ansiktet hans. "Natta" Du kysset han på leppene. Gud som du hadde savnet det! "Natta" Han la den ene armen over deg. Du kom i alle fall ikke til å føle deg utrygg i natt.

 

"God morgen!" Anja hilste på Zayn før dere satte dere for å spise. Du og han satt nesten oppå hverandre. Du stappet i deg noe du ikke var helt sikker på hva var, alt for opptatt av å stirre på Zayn. Det ble ikke værre heller, siden han stirret på deg også. Når dere var ferdig stakk dere opp på rommet igjen. Det var ganske mye å ta igjen. Du fortalte hva som hadde skjedd mellom deg og Angelica, om ryktene og alt annet som hadde skjedd. Han gliste bredt da du snakket om smykket du hadde fått, at det var verdens nydeligste. Han fortalte deg om intervjuene, signeringene og alt som hadde skjedd i USA. De var virkelig på vei opp!
"Så, hvor lenge skal du være her?" Du stirret forventningsfult på han. "Tror vi har fri i to uker nå, så blir her hele påskeferien." Han bøyde seg ned og kysset deg på panna. Du kunne ikke forstå at du hadde klart deg uten han så lenge. Dere satt og kysset en stund før Logan avbrøt dere. "Carlos, Anja og Matt lurte på om dere ville bli med å finne på noe?" Selv virket han ikke så giret på det. Hvis han fortsatt likte deg så godt som han sa han gjorde, kunne det ikke være så lett for han at Zayn var tilbake. Men samtidig så det ut som han og Anja hadde funnet tonen også. Dere ble med ned, og endte opp med å se en film. Eller, de andre så på den. Du og Zayn satt å så på hverandre, som om det var siste gangen dere noen gang kom til å møtes. Det var egentlig ganske søtt. Han hadde den ene hånda flettet sammen med en av dine, og med den andre tvinnet han noen av hårtjufsene dine rundt fingeren. Det perfekte øyeblikket. Men de andre ville tydeligvis ikke la det vare, siden de plutselig begynte å kaste puter på dere. "Hey!" Du og Zayn kastet dem tilbake, uten mye hell, Dere satt litt feil til i forhold til å kunne kaste. Begge nektet å slippe hånda til den andre, Zayn satt med ryggen til dem og du klarte ikke kaste så bra. Putekrigen ble til slutt til latteranfall i stedet. Du kunne ikke hatt det bedre, for nå var Zayn her også. 

 

 

Mer? Klarer dere 10 kommentarer?

 

Bli med i facebookgruppa til fanficen. Fordeler: da får dere være med mer å bestemme når det skal være maraton, hvem av guttene som skal skrives om next etc, + at du får varsel når jeg legger ut ny del:) Kan også spørre om ting der, som jeg svarer på med en gang!

 


27.03.2012 | 19:33 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 68

Selv kunne Zayn finne på å gjøre noe sånt, men du følte ikke for å gjøre det mot han. Han reiste så mye og hadde en travel hverdag, han trengte den søvnen han fikk. Du gikk inn på kjøkkenet igjen da mobilen ringte. Det var nesten plagsomt så mye som den skulle ringe for tida.

_______________

 

 

"Hei igjen." Stemma til Zayn låt like trøtt. "Jeg klarer ikke vente til jeg er våken. Kan vi ikke prate til jeg sovner?" Du gikk ut igjen og opp på rommet ditt. "Jo da, det kan vi godt." "Hva har skjedd hos deg de siste dagene da?" Han spurte det spørsmålet hver gang. Han ville så gjerne holde seg litt oppdatert. "I går var siste dagen på skolen før påske, så har ferie. Jeg og Carlos dynka de to andre i isvann. Matt har blitt dumpa av både Sarah og Angelica fordi han var utro. Og det er fint vær. Det var så å si det." Han humret litt for seg selv. "Ja ja, skjer mer hos deg enn her da." Du satte deg ned på senga. Logan var ikke lenger i senga, han var vel på badet eller noe. "Hva skjer der da?" Det kom et spørsmål fra en av guttene, så Zayn svarte på det før han svarte deg. "Egentlig ingenting. Venter på at vi kan reise hjem så jeg får møte deg." Du reiste deg og drog gardinene til hver sin side av vinduet. Gule solstråler fòr inn vinduet. Bare å stå med føttene i lyset var varmt. Siste rester av snø kom nok til å smelte fort i dag. "Vet du noe mer om når dere kommer hjem?" "Nei, ikke enda." Du kunne se han for seg der han lå i senga på hotellsuiten. Du savnet duften av han, måten hver minste berøring ga deg frysninger eller støt. "Kanskje vi skal legge på, så du får sove litt?" Han var enig, selv om han helst ville høre stemma di enda lengre. "Hils til de andre da." Sa han rett før han la på. Du la mobilen tilbake i lomma. Den kom nok ikke til å ringe på en stund nå.

 

Da du kom ned på kjøkkenet igjen, satt alle rundt bordet. Det ble ført en livlig samtale mellom Carlos, Anja og Logan. Matt satt og stirret ned på maten sin, i stedet for ut vinduet til en forandring. Du satte deg ned ved siden av han. "Smakte det godt eller?" Du hintet til kakaoen. Det var egentlig litt for varmt til å drikke det nå, men hva så? Han trengte noe oppfriskende, og kakao var en av dine beste måter å våkne til på. Det og å bli tømt isvann på.
"Forresten, når kommer Maja oppover igjen?" Maja hadde måttet reise nedover igjen, fordi faren hadde vært sjuk. "Pappa er fortsatt sjuk, så hun kommer ikke nedover denne ferien." Det var litt trist. Du hadde ikke sett så mye til henne. Hun hadde valgt å henge en del sammen med Angelica, så da ble det mindre tid på deg. Du hadde nesten glemt at hun hadde vært her i det hele tatt, så lite sammen hadde dere vært. Men, det viktigste var at du fikk se henne igjen.

 

Du skrudde opp volumet på iPoden din. This is our someday, av ingen andre enn Big Time Rush, spilte på full guffe. Den minnet deg om sommeren da du og Angelica hadde vært på ferie i England for første gang. Dere hadde, mildt sagt, vært veldig forvirret. Senere hadde dere også vært i Spania og, i forrige ferie, USA. Du fant fram neglelakken og begynte å lakke neglene dine. Det var ikke ofte du gjorde det, men når du først gjorde det, valgt du de sterkeste fargene du hadde. Enda morsommere var det jo når de ikke passet sammen. Det tok ikke lange tida før du var ferdig. To strøk var ikke nødvendig å ta. Et lag var mer enn nok.
"Kino i dag eller?" Anja kom inn på rommet ditt. "Vi hadde tenkt til å stikke og se The Hunger Games." Du elsket bøkene, så hvorfor ikke se filmen? Du fant fort fram noe å skifte til og sminket deg lett. Bare litt mascara og eyeliner. Dere tok bussen til byen dere bodde ved, og kjøpte billetter så fort dere kom dit. I stedet for å vente i to-tre timer gikk dere litt rundt i sentrum. Brus og godteri ble kjøpt. Popkorn kjøpte dere når dere kom dit, rett før dere skulle inn i salen. Den var rundt halvfull, færre personer enn du trodde skulle være der. Dere var noen av de som satt fremst, så dere fikk skikkelig god utsikt.

 

Filmen var helt fantastisk. Den beste du hadde sett på lenge. For deg slo den både Harry Potter og Twilight. Måten den var laget på. Selvfølgelig manglet den noen viktige ting du synes de burde ha med, men det var ikke barnemat å lage filmer ut i fra bøker. Det ble ganske stille på bussturen hjem. Alle tenkte på hva dere hadde sett, og alle var ganske slitne også. Det var ikke "bare bare" å reise på kino på sparket.

 

Mer?

 

Bli med i facebookgruppa til fanficen. Fordeler: da får dere være med mer å bestemme når det skal være maraton, hvem av guttene som skal skrives om next etc, + at du får varsel når jeg legger ut ny del:) Kan også spørre om ting der, som jeg svarer på med en gang!

 



27.03.2012 | 19:04 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 67

 

Du smilte ved tanken. Forhåpentligvis ville det ikke være alt for lenge til dere skulle møtes igjen. De var jo ferdige med touren, men de skulle være i USA litt lenger. Kanskje de kunne komme så fort de var ferdige med det de skulle der. Du håpet det i alle fall. Du savnet å ha armene til Zayn rundt deg.

________________

 

Atter en ny dag. Du kunne høre fuglene kvitre utenfor. Armen til Logan lå rundt deg. Du dyttet den blåe dyna av og satte deg opp. Det var en gul lysstripe på gulvet. Solstråler. Så tittet opp på klokka. Halv ti. Ikke så ille til at dere satt lenge oppe kvelden før og spilte kortspill. Det første du gjorde var å ta på deg smykket du hadde fått av Zayn. Du nektet å ha det på deg når du sov, men bortsett fra det brukte du det hele tiden. Med unntak av gym og svømming på skolen. Det var stille nede i stua. Bortsett fra moren din, som allerede var på jobb, var du den eneste som hadde stått opp. Du begynte å ordne i stand til frokosten. Matt hadde ikke kommet tilbake, så du regnet med at ting hadde ordet seg mellom han og Angelica. Selv om han hadde vært utro mot henne, klarte du ikke slutte å håpe på at de forble sammen. De var så perfekte sammen.

En lyd fra gangen fikk oppmerksomheten din bort fra Matt og Angelica. "Hallo?" Du hadde alltid vært nervøs når du var den eneste som var våken. Hvem kunne vel vite om nøyen brøyt seg inn eller ikke? Den ene gangen hadde du tatt med deg et balltre, så du hadde nesten dratt til moren din så hardt du kunne. Flaks at det ikke skjedde. Du ville i alle fall ha slått henne bevisstløs, om du ikke hadde skadet henne også. "Hallo?" Det kom fortsatt ikke noe svar. Ansiktet til Matt kom til syne. Han var rød og hoven rundt øynene og han så helt ferdig ut. "Hva har skjedd?" Du kastet fra deg det du hadde hatt i hendene, og gikk bort til han. "Det er ikke noe mer oss. Begge er ferdige med meg." Du klarte ikke annet enn å måpe. Både Sarah og Angelica dumpet han på flekken. Det at han var rød var nok fordi han hadde grått. "Matt da." Det var jo egentlig Matt som hadde ødelagt for seg selv, men du klarte ikke annet enn å synes synd på han. Alle gjør feil, men i de fleste tilfeller må man tilgi dem. Du kjente ikke Sarah, så du skulle ikke si noe om henne, men Angelica og Matt var virkelig forelsket i hverandre. Det kunne ikke være tydeligere. Så hvorfor dumpet hun ham da? Du fikk vondt av å se på han. Det at gutter gråt var veldig nytt for deg. Du hadde ikke mange guttevenner, og i alle fall ikke som gråt offentlig. "Kanskje en av dem tar til fornuft med tiden." Du visste ikke hva annet du skulle si. Kanskje ingen av dem gjorde det. Det kan være vanskelig og vise tillit til noen som har gjort noe sånt, men du håpet en av dem kom tilbake. Eller kanskje han burde møte en ny person. Ikke det at det hastet, men du hatet å se Matt på den måten han var nå. Det var ikke mer liv igjen i han.

 

"Her." Du ga han en glovarm kopp med kakao. "Takk." Han hadde tørket bort de siste tårene. Han hadde fortalt at de hadde kranglet til langt på natt, og at han hadde vandret rundt resten av natta og tenkt på det. Folk tok virkelig noen ting tyngre enn andre. "Spis litt også, så vil det nok føles litt bedre." Med de ordene kom Anja også inn på kjøkkenet. Overraskende, siden hun elsket å sove lenge. Hun hadde vel håpet på at Logan var der også. Siden moren din ikke skulle sove mer hjemme denne ferien, lånte Anja senga hennes. Logan hadde sagt at han kunne fortsette å sove i dobbeltsenga med deg, og du hadde ikke turt å protestere. Du skulle, innerst inne, ønske at Anja gjorde det. Du kjente henne så mye bedre, pluss at hun var jente. Det var noe helt annet å sove i samme seng med andre gutter når du var sammen med noen. Zayn hadde vel ikke blitt så blid hvis han fikk vite det. Zayn. "Jeg kommer snart tilbake." Du gikk med raske skritt ut fra kjøkkenet.

"Hei vennen." Det virket som du hadde vekt han. "Å, sorry. Jeg glemte helt tidsforskjellen!" Du dunket hodet mot veggen. "Det går bra" Du hørte at han var veldig trøtt. "Kan du ringe opp igjen når du våkner? Natta." Du la på før han fikk svart. Enda en måte å dumme seg ut på. Glemme tidsforskjellen, og ringe til kjæresten din midt på natta. Selv kunne Zayn finne på å gjøre noe sånt, men du følte ikke for å gjøre det mot han. Han reiste så mye og hadde en travel hverdag, han trengte den søvnen han fikk. Du gikk inn på kjøkkenet igjen da mobilen ringte. Det var nesten plagsomt så mye som den skulle ringe for tida.

 

 

Mer?

 

Bli med i facebookgruppa til fanficen. Fordeler: da får dere være med mer å bestemme når det skal være maraton, hvem av guttene som skal skrives om next etc, + at du får varsel når jeg legger ut ny del:) Kan også spørre om ting der, som jeg svarer på med en gang!

 


 

 


27.03.2012 | 18:38 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 66

"Ikke spør." Carlos satt med armene rundt deg. Det eneste dumme med teppet var at man ikke kunne se gjennom det. Verdenen utenfor var totalt borte. Han slapp deg, og før du fikk av deg teppet var han ute av stua. "Bare vent til jeg får tak i deg, du!" Du sprang etter han så fort du kunne.

______________

 

Sola steikte fremdeles, og du og Anja lå ute i hagen og solte dere. "Hvorfor kan det ikke være sånn som det er nå resten av året også?" Anja så på deg gjennom solbrillene. "Da ville vi enten sett ut som en gjeng med kokosnøtter ellers ville vi blitt lei av sola." Du tok noen gresstrå mellom fingrene, og rev de i småbiter. "Du har det morsomt ser vi?" Logan la seg ned mellom deg og Anja, og Carlos på andre siden av deg. Du så blikket til Anja da de dro av seg t-skjortene. De hadde ikke de styggeste magene akkurat. Hun mimet noe som lignet på "Oh My God!" til deg. Du festet håret ditt i en høy hestehale, og la deg til rette på håndkleet igjen. Akkurat som Anja, tok du på deg noen solbriller. Det var ikke så verst å kunne ligge ute og sole seg i påska. Det kunne godt bli sånn hvert år. "Ferie er vell digg?" Carlos prøvde å holde samtalen gående. Han var virkelig pratsom akkurat nå. "Nei, vi ville heller gått på skolen flere timer hver dag" kom det sarkastisk fra Anja. Dere hadde dratt med dere anlegget ditt ut, så du koblet til musikk så dere hadde noe å høre på. "Sett på noe Demi Lovato da" maste Anja. Hun hadde for tida dilla på de to nye sangene til Demi, og da var det ikke annet å gjøre enn å sette de på. "Skal vi ha vannkrig etterpå eller?" Smilet til Logan var nesten litt skummelt. "Jeg er ikke helt sikker" Sa du nølende. Det hadde vært litt digg og bare slappe av, i stedet for å løpe rundt som noen galninger og kaste og sprute vann på hverandre. Du tok en stor slurk av glasset som stod ved siden av deg. Det var fylt med iskald Coca-Cola, noe som smakte veldig godt i varmen. "Hvilken sanger er egentlig det?" Logan viste litt interesse for musikken, noe som fikk Anja til å snakke som en foss. Det eneste du fikk med deg var "Aftershock og Yes I am."

 

Carlos og du stod inne på badet. Dere fylte masse vannballonger som dere skulle kaste på Logan og Anja. De hadde ikke merket at dere gikk siden de pratet, og heller ikke hørt dere på grunn av musikken. "Dette kommer til å bli sykt gøy!" Du hoppet opp og ned der du stod. Du var ikke personen som fulgte alle regler og normer, og du elsket å gjøre litt ugang. I alle fall mot vennene dine. "De kommer til å bli litt kalde." Springen stod på det kaldeste, og bare det å holde ballongene sånn at vannet kom inn i den, var kaldt. Du var glad for at det ikke var deg det skulle kastes på. "Sånn, nå er bøtta full av vannballonger." For å få med alle ut, hadde dere samlet dem i en bøtte. "Gjør deg klar til kamp, bustetrollet." Før han løftet opp bøtta med den ene armen, rufset han til håret ditt enda mer. Han satte nesten fingrene litt fast, siden du hadde mye av håret i hestehale. "Dette kommer til å bli spennende." Du gned hendene dine sammen. Det kom til å bli påskas beste vannkrig. Kanskje eneste også, hvis ikke været holdt. Dere gikk ut døra og gjorde dere klare til å kaste.


"Fy faen!" Anja stirret stygt på dere. "Isvann!" Hun hutret lavt. Du forstod at hun hovedsakelig spilte sur, for hun sleit med å holde seg seriøs hun også. Logan stod ved siden av henne, og prøvde å få mye av varmen tilbake i kroppen. "Dere tørker fort i varmen." Du og Carlos kastet fra dere restene av vannballongene og bøtta, før dere la dere på plass på håndkledene igjen. Hvis det var så fint vær i morgen også, kunne du dra med deg dem opp til stallen eller til fotballbanen. Fotballbanen hadde lengre sol enn hjemme hos deg, så man kunne sole seg der også. Du lurte egentlig på om du bodde i et paradis. Det du trengte hadde du. Og de folka du ville ha her, var her. Eller, nesten. Det hadde ikke akkurat gjort deg noe om Zayn, Liam, Harry, Niall eller Louis var her. Du savnet humoren, bromancene og blikket Zayn hele tiden sendte deg; som om du var den eneste jenta i verden og du kun var hans. Du smilte ved tanken. Forhåpentligvis ville det ikke være alt for lenge til dere skulle møtes igjen. De var jo ferdige med touren, men de skulle være i USA litt lenger. Kanskje de kunne komme så fort de var ferdige med det de skulle der. Du håpet det i alle fall. Du savnet å ha armene til Zayn rundt deg.

 

Mer?

 

Bli med i facebookgruppa til fanficen. Fordeler: da får dere være med mer å bestemme når det skal være maraton, hvem av guttene som skal skrives om next etc, + at du får varsel når jeg legger ut ny del:) Kan også spørre om ting der, som jeg svarer på med en gang!

 



27.03.2012 | 18:00 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 65

"Åå, så søtt!" Carlos og Logan kom bort til dere. "Hva da?" Marie åpnet bildet så det ble enda større. "Zayn la ut bildet *Ditt navn* sendte til han etter at hun tok på smykket. Hvor søtt er ikke det?" Du var ganske sikker på at du aldri, noen  gang, hadde vært så flau før!

_______________

 

 

"Påskeferie!" Du gikk ut av dørene på skolen og ble møtt av de varme solstrålene. "Digg, eller hva?" Anja kom opp på sida av deg. I det siste hadde dere to blitt enda bedre venner. Hun hadde på mange måter tatt over plassen til Angelica. "Absolutt" Hun skulle bli med hjem til deg og sove der hele ferien. Det var vanligvis Angelica som gjorde det, men hun hadde fått nye venner. Hun hang mer med den populære gjengen på skolen, og hadde ikke lenger tid til dere. Et lite vinddrag gjorde så hårtjufsene dine danset. Det meste av snøen var heldigvis smelta, så dere kunne bruke mye mer tid på å være ute, uten at dere skulle fryse i hjel. "Skal Carlos og Logan være her hele ferien de også?" Anja hadde blitt litt forelsket i Logan, så kanskje dere klarte å få han interessert i henne. Man kan i alle fall håpe. Matt har vært mye frem og tilbake. Han vil ikke droppe Angelica, men det er veldig vanskelig når hun ikke er så grei som før. Når han var hjemme hos deg, satt han mye på kjøkkenet og stirret ut vinduet. Carlos og Logan var fortsatt samme gamle. De tullet like mye som før, selv om de tok litt avstand fra Matt. "Så?" Hun ventet fortsatt på et svar fra deg. "Ehm.. Etter det jeg har fått høre, ja." Hun klappet vilt med hendene. De fleste ville nok sammenlignet henne med en handikappet sel, men for deg var hun Anja. Bestevennen din.

 

"Vi er hjemme igjen." Dere fant Matt på kjøkkenet. Akkurat på samme sted som da dere gikk. "Ser du etter guttene?" Du hintet til at hun skulle gå ut av rommet så du fikk prate med Matt alene. "Matt, hva er det som plager deg så fælt? Det må være noe mer enn bare det med Angelica?" Han så bort på deg, så tilbake ut vinduet igjen. Det var som å prate til en vegg, han var der, men svarte ikke. "Matt, vær så snill. Det er ikke bare vondt for deg." Du satte deg ned på stolen ved siden av han. "Jeg har noe jeg må innrømme.." begynte han. "Jeg elsker virkelig Angelica, men jeg elsker Sarah også." Du hevet det ene øyenbrynet. "Hvem er Sarah?" Han ga fra seg et lite sukk. "Jenta jeg også er sammen med." Han la armene i kryss på bordet, og hvilte hodet på dem. "Hva?" Du kunne ikke forstå at dette faktisk var sant. "Ja, jeg vet at det var galt. Men jeg hadde ikke hjerte til å slå opp med noen av dem. Da jeg så Angelica igjen tok hun pusten fra meg." Han reiv seg i håret. "Men Sarah gjør også det." Han innrømmet faktisk at han var utro mot Angelica. Forventet han at du skulle bli sur og kjefte på han? For deg tilhørte Angelica en tideligere periode i livet ditt. "Hvorfor?" var alt du fikk fram. "Jeg vet ikke.. Det bare.. ble sånn." Du kunne se tårene som var i øyekrokene hans. "Matt, du burde innrømme det til begge." Du la hånda på skulderen hans. "Jeg stikker over til Angelica først.." Du stoppet han. "Kanskje ringe til Sarah først, så du slipper å starte med å se Angelica i øynene." Han nikket kort. Du reiste deg og gikk ut av kjøkkenet. Du fant de andre sittende i stua. Carlos var opptatt av å se på et danseprogram, mens de to andre var dypt oppslukt i en lavmælt samtale. "Hei folkens" Carlos var den eneste som enset deg. Du satte seg ved siden av han, og det var ikke lenge etter at han bustet til håret ditt. "Jeg har savna deg bustetrollet." Han hadde de siste ukene kalt deg bustetrollet, mest fordi han likte å gjøre håret ditt ekstra ille. "Takk Carlos." Du poket han i overarmen. "Skulle det liksom gjøre vondt? For i så fall, så faila du hardt!" Han geipet til deg. "Det var ikke særlig pent." Du viste han fingeren før du vendte oppmerksomheten til tv-en. "Sier du?" Uten at du la merke til det, tok han et teppe i hendene. Du merket det først da han kastet det over deg så du ikke så noen ting. "Carlos! Ta det av!" Hylte du. Skrikene dine kunne antageligvis vekket de døde hvis det hadde vært en kirkegård i nærheten. "Hva driver dere med?" Stemmen til Logan brøt inn i leken deres. Carlos hadde gjort dette før, og da måtte du kjempe deg løs. Ikke like lett når han var over dobbelt så sterk som deg. "Ikke spør." Carlos satt med armene rundt deg. Det eneste dumme med teppet var at man ikke kunne se gjennom det. Verdenen utenfor var totalt borte. Han slapp deg, og før du fikk av deg teppet var han ute av stua. "Bare vent til jeg får tak i deg, du!" Du sprang etter han så fort du kunne.

 

Mer?

 

Bli med i facebookgruppa til fanficen. Fordeler: da får dere være med mer å bestemme når det skal være maraton, hvem av guttene som skal skrives om next etc, + at du får varsel når jeg legger ut ny del:) Kan også spørre om ting der, som jeg svarer på med en gang!

 



26.03.2012 | 21:00 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 64

"Det står for Zayn. Nå kan du alltid ha en del av meg med deg, bortsett fra hjertet mitt da." Det var nok til å få deg til å smelte. "Vent litt." Du la ned mobilen, gikk ut til speilet som hang i gangen og tok et bilde. Før du fortsatte å prate til han, sendte du det til han. "Sjekk mobilen din etterpå." 

______________

 

 

"Ok." Han hørtes litt skeptisk ut. "Men jeg må stikke nå, guttene venter. Elsker deg jenta mi." Du kom aldri til å bli lei av at han sa det. "Elsker deg også Zayn. Hade." Så la du på. Du gikk inn igjen i stua og satte seg ned ved siden av Carlos igjen. Så fort du hadde lagt mobilen på bordet, vibrerte den. "Virker som du er populær i dag." Carlos blunket til deg. *Jeg? Heldig? JA!!! Nydeligste jenta i verden<3* Du rødmet, både fordi du synes det var søtt og fordi du ikke var vant til det. Alt kjærestestyret var egentlig veldig nytt for deg når det var så seriøst, pluss at Zayn fikk deg til å føle deg som den heldigste jenta i verden. "Hvem fikk du det av?" Marie pekte på smykket ditt. "Zayn sendte det til meg. Han ene fyren som leverer pakker kom med det." Du strøk. fingrene over det. "Hvem av dem da?" Ida likte han ene av dem, men det var definitivt ikke han hun likte. "Det var han med det svarte håret." Ingen av dere kunne navnene på dem, så det var egentlig litt komisk. "Det ringer igjen." Carlos dultet til deg i sida. Mobilen din ringte enda en gang, men nå med ukjent nummer. "Hallo, hvem er det?" Du hørte masse skriking. "Har du hørt Boyfriend enda?!!!" Det var Niall, hvem ellers ringte deg for å prate om Justin Bieber. "Hei Niall, og nei ikke enda. Er den bra?" Det var så søtt at han fanboya over telefon. "Ja, super bra! Elsker den!" Han ropte så høyt at du fikk småvondt i øret. "Ro deg ned 'a, Irish boy." Han fniste. "Du må høre den." Han begynte å småsynge på den. "Kan du den allerede også?" Han fortsatte å fnise, bare enda høyere enn før. "Ok Niall, jeg skal stikke å høre på den nå." Du ristet oppgitt på hodet. Når Niall først ville få noen til å gjøre noe, var det umulig å stoppe han. "Bra! Ring meg når du har hørt den!" Du kunne se for deg det smilende ansiktet hans, de blåe øynene og det blonde håret.

 

"Den var jo faktisk bra." Når til og med Ida var enig, så måtte den være sykt bra. Hun var ikke stor fan av musikk, bortsett fra BTR, og i alle fall ikke Justin Bieber. "Mhm! Skjønner hvorfor Niall har dilla på den. Han fanboya skikkelig." Du sjekket fort varslene dine på facebook og mentions på twitter, ikke noe spesielt. Nei, vent. Du gikk inn på twitteren til Zayn. "Å nei!" Du hvilte hodet mot hendene. "Hva er det?" De andre kom bort til deg igjen. "Ingenting." Du skulle til å klikke ut sida, men rakk det ikke før Ida tok kontroll over pc-en. "Åå, så søtt!" Carlos og Logan kom bort til dere. "Hva da?" Marie åpnet bildet så det ble enda større. "Zayn la ut bildet *Ditt navn* sendte til han etter at hun tok på smykket. Hvor søtt er ikke det?" Du var ganske sikker på at du aldri, noen  gang, hadde vært så flau før!


 

Mer?

 

Noen småting:

1. Det blir et lite minimaraton nå, så da poster jeg delene så fort jeg er ferdig med dem.

2. Bli med i facebookgruppa til fanficen. Fordeler: da får dere være med mer å bestemme når det skal være maraton, hvem av guttene som skal skrives om next etc, + at du får varsel når jeg legger ut ny del:) Kan også spørre om ting der, som jeg svarer på med en gang!

3. Det er over 50 likes på facebooksida, så da skal jeg prøve å få til en del maraton i påska, yeay:)


26.03.2012 | 20:21 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 63

Du tenkte litt på bromancene til 1D-guttene, de var mer "fysiske", hvis man kunne kalle det det. Carlos og Logan brukte mye mer språket. Etter det begynte småpraten igjen. Du tørket bort alle tårene dine. Samtalen kom fort godt i gang, men du holdt deg litt utenfor, som vanlig. Du tok opp mobilen og merket at du hadde et ubesvart anrop. "Jeg kommer snart tilbake" Du gikk ut av rommet for å ringe opp igjen.

_______________

 

 

"Hva er det?" Det tok litt tid før personen i den andre enden svarte. "Hei, jeg vill bare høre stemma di." Sommerfuglene kom tilbake i magen din. "Jeg savner deg Zayn." Han sukket, han gjorde tydeligivs det når dere pratet om noe sånt noe. "Jeg savner deg også *Ditt navn*. Du har ikke peiling på hvor mye!" Sommerfuglen tok så overhånd at du nesten begynte å le. "Når kan vi møtes igjen?" Det var egentlig et litt for trist tema til at du ville prate om det nå. "Før vi kommer så langt har jeg noe å si til deg." Du fiklet med armbåndet du hadde fått av han, du hadde ikke tatt det av siden du fikk det. "Grunnen til at jeg egentlig ringte var at jeg fikk loggen i dag." Du ventet i spenning. "Du hadde rett. Jeg beklager så sykt mye for at jeg ikke trodde deg i starten!" Han var bare så søt! "Det går bra Zayn, jeg er glad vi fikk ordnet opp i det!" Du fikk lyst til å hoppe rundt som en liten kanin. "Jeg også! Men angående spørsmålet ditt.." Du avbrøyt han. "Vent litt, det banker på." Du gikk bort til døra. "Hva er det?" Du hørte at han lo. "Ingenting." Det var noe mystisk. Før du spurte om det, tok du telefonen bort fra øret og åpnet døra.

 

"Her." En fyr stod utenfor med en pakka i armen. "Skriv under her og her." Så fort du hadde gjort det gikk han igjen. "Ehm.." Du ble litt usikker. Det eneste du visste var at du hadde fått en pakke. Du løftet telefonen opp til øret igjen. "Det kom visst en pakke." Han lo enda mer. "Zayn? Er det du som har sendt den?" Han fikk frem et "mhm" mellom latteren. "Du er så rar." Carlos kom ut i gangen. "Hver var det?" Han tittet ned på pakka. "En fyr som leverer pakker, Zayn har visst sendt den til meg." Carlos ble med deg inn på kjøkkenet der du begynte å pakke den opp.

 


"Wow!" Du tok smykket ordentlig opp i hånda di, og så nøye på det. "Tusen takk Zayn." Carlos lo litt før han gikk ut i stua igjen. "Håper du forstår hva Z'en står for da." Han var fortsatt like glad i å erte deg. "Nei, kan du forklare?" Skulle han oppføre seg sånn, skulle du også. "Det står for Zayn. Nå kan du alltid ha en del av meg med deg, bortsett fra hjertet mitt da." Det var nok til å få deg til å smelte. "Vent litt." Du la ned mobilen, gikk ut til speilet som hang i gangen og tok et bilde. Før du fortsatte å prate til han, sendte du det til han. "Sjekk mobilen din etterpå." 


 

Mer?

 

Noen småting:

1. Det blir et lite minimaraton nå, så da poster jeg delene så fort jeg er ferdig med dem.

2. Bli med i facebookgruppa til fanficen. Fordeler: da får dere være med mer å bestemme når det skal være maraton, hvem av guttene som skal skrives om next etc, + at du får varsel når jeg legger ut ny del:) Kan også spørre om ting der, som jeg svarer på med en gang!

3. Det er over 50 likes på facebooksida, så da skal jeg prøve å få til en del maraton i påska, yeay:)


26.03.2012 | 19:52 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 62

Logan var favoritten hennes. Både Ida og Marie satt seg så mye som mulig oppå Carlos. Han så nesten litt ubekvem ut. "Skal vi finne på noe annet enn bare å sitte her eller?" Carlos brøt stillheten mellom dere. Da dere så bort på dem, flyttet Ida og Marie seg lenger unna han. Du og Anja smilte til hverandre.

_______________

 

 

"En film?" Ida gikk bort til DVD-hylla deres, og dro fram yndlingsfilmen sin. "The Last Song, hvis det er greit?" Det var kun jentene som hadde sett den, så du, Carlos og Logan nikket enige. Du fant frem brus og litt godteri mens Logan hentet noen tepper og puter. Ida var i full gang med å velge norsk tekst. "Sånn." Carlos og du hadde tatt med alt fra kjøkkenet og inn i stua. Bordet var fullt med brus, glass, diverse sjokolader, potetgull, popkorn og andre godsaker. Dere kom i alle fall ikke til å sulte dere gjennom filmen. "Vi glemte noe!" Anja hopper opp fra sofaen og springer ut i gangen. Du hører at hun åpner badedøra, men skjønner ikke helt hva hun mente. "Grinefilm." Hun rødmet svakt. Hun hadde alltid vært svak for filmer, hun begynte å gråte av den minste ting. Du var veldig spent på filmen, Miley Cyrus var ikke en av favoritt skuespillerne dine, og du var ikke så stor fan av grinefilmer heller.

 

"NEI!" Du tørket tårene som rant nedover kinnene dine. "Du tuller nå? Det kan ikke ende sånn?" De andre smålo av deg. Du som virket så uinteressert i starten, hadde blitt den som gråt mest. Du satt i armkroken til Carlos, men teppe over deg. Anja satt ved siden av Logan, svært fornøyd. Carlos hadde nok satt seg ytterst i sofaen, og ved siden av deg, på grunn Ida og Maria. Han sendte deg hele tiden nye tørk med papir, sånn at du fikk tørket bort flesteparten av tårene. "Jeg har aldri i verden sett en så trist film!" Så fort du levde deg inn i filmen, overrasket Miley deg veldig positivt. Du hadde bare sett Hannah Montana siden av henne, og visste ikke at hun var så flink. "Jeg tror aldri jeg har sett noen gråte så mye før." Carlos dultet til deg i sida. "Smil dere to!" Logan tok et bilde med mobilen sin. "Twitter next!" Hylte han. Før verken du eller Carlos hadde rekt å reagere, hadde han gjort det. "Logan! Teiting!" Han hadde linket til deg også, så nå visste alle hva twitteren din var.. Eller de gjorde jo det fra før av, på grunn av Zayn. Men du synes det var litt kleint når det var Logan, mye på grunn av alle ryktene. *Gråtende @TwitterenDin sammen med @TheCarlosPena! Og nei, han har ikke skadet henne;)* Selv om det var litt merkelig, måtte du le. "Redd for at noen skal tro at jeg skader henne?" Carlos lekte fornærmet. "Kanskje." De ertet skikkelig på hverandre. Du tenkte litt på bromancene til 1D-guttene, de var mer "fysiske", hvis man kunne kalle det det. Carlos og Logan brukte mye mer språket. Etter det begynte småpraten igjen. Du tørket bort alle tårene dine. Samtalen kom fort godt i gang, men du holdt deg litt utenfor, som vanlig. Du tok opp mobilen og merket at du hadde et ubesvart anrop. "Jeg kommer snart tilbake" Du gikk ut av rommet for å ringe opp igjen.

 

Mer?

 

Noen småting:

1. Det blir et lite minimaraton nå, så da poster jeg delene så fort jeg er ferdig med dem.

2. Bli med i facebookgruppa til fanficen. Fordeler: da får dere være med mer å bestemme når det skal være maraton, hvem av guttene som skal skrives om next etc, + at du får varsel når jeg legger ut ny del:) Kan også spørre om ting der, som jeg svarer på med en gang!

3. Det er over 50 likes på facebooksida, så da skal jeg prøve å få til en del maraton i påska, yeay:)


26.03.2012 | 19:20 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 61

"Hva er det?" Han kom inn døra på rommet ditt. "Sjekk." Du ble egentlig litt sur på deg selv, men ingenting av det som stod var sant. "De tror at du er tro mot Zayn med meg.. Koselig da." Hun bare blunket til deg. Bildet viste at han la genseren sin rundt deg. Du klarte bare tenkte på hva Zayn kom til å si hvis han fikk lese det.

_________________

 

 

Logan så det bekymrede ansiktet ditt, og sluttet å tulle. "Han har ikke noen grunn til å bli sur på deg. Du frøys jo!" Han hadde jo rett, men hva om Zayn ikke trodde på deg? Igjen.. "Får håpe han ikke blir det da." Du klappet igjen pc-en uten å bry deg om mentions, varsler eller noen ting på verken twitter eller facebook. "Kom igjen, så kan vi finne på noe." Logan dro deg med ned til de andre, som egentlig ikke gjorde så mye. "Skal jeg ringe og spørre om jentene vil komme over?" Du tenkte over at ingen av de hadde møtt Anja, Marie eller Ida. "Ja, gjør det. Koselig å møte vennene dine." Alle tre var veldig ivrige. "Mamma, greit at jeg spør om jentene vil komme over?" Du hørte et svakt "ja" fra voer etasjen. *Hei:) Kommer dere over en tur?* Du sendte den til dem, og ventet på svar. En etter en tikket det inn et *Be there in 2*, standar vennegjengen deres.


De kom inn døra sammen. "Det er noen som venter på å få møte dere." Du klarte ikke la være å smile bredt, de tre jentene var jo også Rushers. Anja gikk først inn, og stoppet brått i døråpningen. "Har du virkelig realistiske bilder i stua?" Du fikk ikke svart før hun bokstavelig talt hoppet opp og ned. "Hvorfor sa du ikke noe!?" De andre jentene fulgte på, og ble like ivrige. "Det skulle være en overraskelse." Logan og Carlos kom bort til dere og hilste på jentene. Matt satt igjen i sofaen. Det måtte være merkelig for han at du ba inn hele gjenger bortsett fra Angelica. Uansett hvor mye han støttet deg, var jo fortsatt hun kjæresten hans. "Matt? Kom hit litt." Du trakk han med ut på gangen. "Stikk til Angelica." Han svarte ikke, bare smilte til deg før han nærmst sprang ut døra.

De andre hadde satt seg ned i sofaene. Logan hadde holdt av en plass ytterst, ved siden av han. Så fort du satte deg, la han armen på sofaryggen. Det var nesten for tydelig til å være seriøst. De tre andre jentene stirret på dere, som om dere oppførte dere som noen tullinger. "Hva?" Du så bort når du spurte hva det var. Ingen av de ville innrømme at de reagerte på det. Hadde du vært i riktig humør, ville du bedt Logan stoppe. Men bare det at noen gadd å bry seg om deg, var koselig. Han kom ikke til å gi seg, det var du klar over, så du kunne gjøre det beste ut av det. Han visste allerede at du ikke likte han på den måten, så da var det jo egentlig kun hans eget problem. Anja stirret misunnelig bort på deg, Logan var favoritten hennes. Både Ida og Marie satt seg så mye som mulig oppå Carlos. Han så nesten litt ubekvem ut. "Skal vi finne på noe annet enn bare å sitte her eller?" Carlos brøt stillheten mellom dere. Da dere så bort på dem, flyttet Ida og Marie seg lenger unna han. Du og Anja smilte til hverandre.  

 

Mer?

 

Noen småting:

1. Det blir et lite minimaraton nå, så da poster jeg delene så fort jeg er ferdig med dem.

2. Bli med i facebookgruppa til fanficen. Fordeler: da får dere være med mer å bestemme når det skal være maraton, hvem av guttene som skal skrives om next etc, + at du får varsel når jeg legger ut ny del:) Kan også spørre om ting der, som jeg svarer på med en gang!

3. Det er over 50 likes på facebooksida, så da skal jeg prøve å få til en del maraton i påska, yeay:)


25.03.2012 | 23:19 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn't Know - Del 60

"Jeg vet ikke helt jeg." Svarte du fraværende. Du filmet litt med tastelåsen før du fikk den opp. "Hva er det med deg a?". Ertet Carlos. Du ignorerte det, og åpnet meldinga. *Noen dager til i alle fall...* Det fristet å kaste mobilen i veggen. Det ville jo ikke hjelpe, men du måtte snart få ut noe frustrasjon. En blanding av sinne og sorg klasket til deg i ansiktet. Hvorfor kunne han ikke bare tro på deg? Du fant frem nummere hans og ringte.

"Hallo?" Du smeltet når du hørte stemma til Zayn. Du måtte trekke pusten for å klare å fokusere. "Hei Zayn." I det du sa ordene, reiste du deg og gikk ut av rommet. Carlos og Logan hadde sikkert noe bedre å gjøre enn å høre på at du pratet med Zayn. "Jeg savner deg." Ordene gikk rett i margen på deg. Han sa at han savnet deg! "Jeg savner deg også Zayn." Han kremtet litt før han fortsatte. "Jeg tror jeg får hele loggen innen noen dager." Du klarte ikke la være å spørre. "Hvorfor tror du ikke bare på meg med en gang?" Det var noe ukjent ved stemmen din, som om du var i ferd med å gråte. Uansett hvor mye du tenkte og snakket om det, ville ikke smertene gå bort. "Jeg vil jo tro på deg, men når det ikke stod i loggen, ble jeg så usikker. Jeg har kjent Marine ganske lenge, og selv om du er kjæresten min, er det vanskelig å bare stole blindt på deg." Du så for deg at situasjonen var motsatt. Zayns ord mot Angelicas. Du hadde ikke hatt noe enkelt valg da. "Jeg skjønner deg." Da han sa de neste ordene, kunne du høre på stemma hans at han smilte. "Jeg elsker deg jenta mi." Du måtte smile du også. "Og jeg elsker deg gutten min." Du hørte at han sukket. "Hva er det?" Han sukket enda en gang før han svarte. "Jeg skulle ønske du var her." "Gjør jeg også." Svarte du med en gang.

Logan, Carlos og Matt stod fullt påkledde i gangen. "Skal du bli med ut en tur?" Spurte Logan håpefullt. "Ja, bare vent to sekunder." Du sprang opp på rommet ditt og skiftet bukse. Du grep tak i speilrefleksen din i det du løp ut av døra til rommet ditt. De stod fortsatt og ventet. Du knøyt fort lissene på skia dine og tok jakka under den høyre armen. På den venstre armen, hang kameraveska.
"Det er litt kjølig." Du trakk armene inn i jakka og lukket glidelåsen. "Se her." Over den jakka du allerede hadde på deg, la Logan en av fleecegenserne sine. "Takk." Hadde det ikke vært for at du var då kaldt, ville du gitt den tilbake med en gang.

Du fant frem dataen og logget inn på alle mulige nettsteder. "Ehm, Logan?" Du stirret på det ene innlegget på den ene BTR bloggen du leste fast. "Hva er det?" Han kom inn døra på rommet ditt. "Sjekk." Du ble egentlig litt sur på deg selv, men ingenting av det som stod var sant. "De tror at du er utro mot Zayn med meg.. Koselig da." Han bare blinket til deg. Bildet viste at han la genseren sin rundt deg. Du klarte bare tenke på hva Zayn kom til å si hvis han fikk lese det.

Mer? :)


25.03.2012 | 15:52 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn't Know - Del 59

Du våknet av at Logan kom inn i stua. "Sovet godt?" spurte han mens han gliste bredt. "Kan diskuteres." Da du snudde på nakken merket di at du hadde vondt i så og si hele kroppen. Sofaen var ikke det beste stedet å sove. "Hvorfor sov du her ute " Han satte seg ned ved siden av deg. "Jeg våknet rundt tre, og fikk ikke sove. Derfor gikk jeg ned hit, også klarte jeg å sovne på sofaen." Det hørtes sikkert kjempe dumt ut, men du trodde ikke Logan kom til å bry seg. "Det ble litt tomt uten deg oppe." Det var absolutt ikke det du ville høre. "Logan, vær så snill og ikke gjør det verre enn det er. Du vet at jeg liker Zayn." Han møtte blikket ditt. "Jeg vet, men det betyr ikke at jeg bare kan stoppe å like deg." Du sukket. "Det er ikke det jeg mener, Logan." Han stoppet deg før du fikk sagt noe mer. "Jeg vet hva du mente. Egentlig ønsker jeg ikke å ødelegge for dere, men jeg skal innrømme at jeg skulle ønske det var meg." Det var nesten uvirkelig at han sa dette til deg. Du var ikke den type jente som guttene forelsket seg i, og nå hadde du to. Det føltes så rart. "Er dere sultne?" Carlos og Matt din stod i døråpningen. "Jeg er det." Du reiste deg og gikk bort til dem, det samme gjorde Logan.

"Så, hva skal vi finne på i dag?" Det var siste dag i vinterferien. Carlos og Logan skulle jo egentlig komme i påskeferien, men neida. Siden touren var ferdig hadde de kommet fire uker før. Du sjekket mobilen da du tenkte på meldingen du hadde sendt til Zayn.

Mer? Sorry for veldig kort del. Skal i bursdag... :)


24.03.2012 | 15:05 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 58

 

Bli med i fangruppa for meg og Tonje (venninna mi) :) Hadde betydd mye om dere ble med <3


 Btw, er dere interessert i at jeg heller skal lage en gruppe på facebook for bloggen? Da får dere som varsel når jeg legger ut nye deler:)

+ hvis facebooksida får 50 likes innen påskeferien, skal jeg prøve å fikse maraton ganske mange ganger i ferien:)

_____________

 

"Dere får bestemme hvem som skal sove hvor." Du reiste deg og gikk ut på kjøkkenet. For det første var du sulten og for det andre ville du ikke høre at de diskuterte. Etter et par minutter kom de inn på kjøkkenet etter deg, de var tydeligvis ferdige. "Vil du høre?" Carlos hevet på øyenbrynet, og du kunne nesten gjette deg til hvorfor.

_____________

 

"Logan sover hos deg." Du var sikker på at de kun gjorde det på fur faen, eller fordi Logan sa han ville det. Uansett hva det var, hadde du ikke tenkt til å spørre. "Ok." Svarte du, før du begynte å dekke på bordet. Du var garantert ikke den eneste som var sulten. "Hei folkens." Matt kom inn døra, heldigvis blidere enn da han reiste. "Hei." Fikk han som svar fra alle tre. Det ble til at moren din også ble med på å spise. De fikk fort i gang en samtale med hverandre, du satt hovedsakelig å hørte på. Det var bare noen timer siden du hadde pratet med han, men du ville at Zayn skulle ringe tilbake og si at du hadde rett. At Marine hadde ringt deg, og at han beklaget. Du pustet tungt ut, og Carlos så bekymret på deg. Han skjønte at noe var galt, sikkert hva det var også. "Takk for maten." Du reiste deg opp, satte tallerkenen i oppvaskmaskinen og gikk opp på rommet ditt. Du hadde bare lyst til å legge deg igjen. Det var litt merkelig, de siste dagene prøvde du å rømme bort fra den virkelige verden og inn i drømmeland. Du hadde ikke problemer med å skjønne hvorfor, men det var det at du helst ville være i denne verdenen, hvis det skjedde noe. Du ville ikke gå glipp av at Zayn ringte når du sov.


Du la deg ned på senga og trakk dyna opp under haka. Det fristet å sovne, men også å ringe til Zayn. Om så bare for å høre på at han pratet. Du savnet stemma hans noe sykt, selv om dere hadde pratet sammen en gang i dag allerede. Du bestemte deg for å prøve å sove litt, men holdt fast i mobilen i tilfellet noen skulle ringe. Man visste jo aldri.

 

Det var mørkt på rommet, så du kunne ikke se noe. Noen hadde lagt armen rundt deg, mest antagelig Logan. Du dyttet den av og satte deg opp. Mobilen din viste at klokka var kvart over tre. Altså, midt på natta. Logan var i alle fall i sin dypeste søvn. Han snorket lavt. Du tok på deg noen sokker på beina, og gikk ned i stua. Du hadde ikke noe annet å finne på, så du sendte en melding til Zayn. *Hvor lang tid tar det å finne ut?* Du ville ikke vente lengre. Du ville ha han tilbake med en gang!

 

Mer? Takker til de som svarer på spørsmåla på toppen og melder seg inn i gruppa:) Også; sorry for at det ikke blir en lenger del, skal på kino nå..


24.03.2012 | 11:12 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 57

Bli med i fangruppa for meg og Tonje (venninna mi) :) Hadde betydd mye om dere ble med <3
 

stet inn nummeret til Angelica og ventet på at hun skulle ta den. Hvis hun hadde sladdret, kom hun til å få høre det. Han tenkte tydeligvis på hva du nettopp hadde sagt. "Ok, jeg skal sjekke." Hjertet ditt gjorde et hopp når han sa det. Kanskje det kunne ordne seg mellom dere likevel. Du følte i alle fall ikke for å gi opp håpet helt enda. Akkurat nå føltes det som alt skulle bli bra igjen. Du måtte bare fikse opp mellom deg og Angelica. Hvis hun ga deg en sjanse til å fikse opp.

________________

 

Jo mer du tenkte på det, jo værre hørtes det ut. Du hadde ikke gjort noe galt, Angelica hadde selv valgt og ikke tro på deg. Hennes problem, ikke ditt. Hun fikk komme tilbake til deg og si unnskyld, men det kom ikke til å skje før Zayn fortalte henne at du hadde snakket sant hele tiden. Du savnet henne, men hun hadde rotet til dette selv. Da kunne hun vel rydde opp også.

 

Det banket på døra, så du sprang for å se hvem det var. "Hei." Du stod ansikt til ansikt med Logan og Carlos. "Hei dere!" Du kastet deg rundt halsen på begge, og fikk to skikklige klemmer. "Hvordan fant dere fram?" Du hadde tross alt ikke fortalt dem hvor du bodde. "Matt er jo her allerede, vi pratet med han." Logan ga deg enda en klem. "Og forresten," fortsatte Carlos da Logan slapp deg løs igjen. "Maja er med hun også, men hun er borte hos Angelica og Matt. Vi stakk rett hit." Det var først da du merket hvor mye du hadde savnet de, både Carlos, Maja og Logan. Ja, Logan også. Det at han likte deg skulle ikke få deg til å droppe han helt. Dere kunne jo fortsatt være venner.
"Så, hva har du drevet med etter at du dro?" Standar spørsmål. Dere hadde satt dere inn i stua. "Ikke annet enn skole, og krangla med Angelica. Hun prater ikke mer med meg." Du trakk på skuldrene. "Hvorfor?" Logan la armen trøstende rundt deg. Vanligvis ville du kanskje dyttet den av eller gitt han et giftig blikk, men du ville virkelig prøve å bli bedre venn med han. Han visste jo at du likte Zayn. "Marine, venninna til Zayn, ringte meg og ba meg holde meg unna han. Jeg sa det til Angelica. Hun tror ikke på meg siden det ikke stod det i anropsloggen hans. Både han og Marine nekter for deg." Det stakk fortsatt vondt i brystet når du pratet om det. Du kom ikke til å klare å glemem henne, men du ville ikke ta det første steget tilbake heller. "Og hvordan skal dere få fikset opp?" Carlos prøvde å dra frem det litt positive. "Jeg har pratet med Zayn, og han skulle sjekke hvem han hadde ringt til i det hele tatt. Man kan jo slette enkelt personer fra anropsloggen. Med Angelica vet jeg ikke. Hun får komme tilbake når hun skjønte at jeg pratet sant hele tiden." De to guttene nikket forståelig. "Håper det ordner seg." Kom det stille fra Logan.

 

Moren din kom inn i stua og hilste på guttene. "De kan sove her, right?" Du ga henne et stort smil, i tillegg var det den typen smil hun ikke kunne motstå å si ja til. "Jaja, det er bare hyggelig det. Men siden Matt også sover her, så må en av dem sove i dobbeltsenga med deg." Det var ikke akkurat de ordene du håpet på å høre. Du hadde helt glemt at Matt skulle sove her, selv om Angelica var kjæresten hans. Dere hadde kun to gjestesenger, senga til moren din og dobbeltsenga di. Du rødmet svakt, dette kunne bli litt småmerkelig.. Det fristet å si at du kunne sove på sofaen, men du ville klare å gå i morgen, så da var det utelukket. "Jada, vi skal fikse det." Du tenkte litt på hvem du helst ville sove sammen med, men kom til slutt frem med at det kom til å ble flaut uansett. "Dere får bestemme hvem som skal sove hvor." Du reiste deg og gikk ut på kjøkkenet. For det første var du sulten og for det andre ville du ikke høre at de diskuterte. Etter et par minutter kom de inn på kjøkkenet etter deg, de var tydeligvis ferdige. "Vil du høre?" Carlos hevet på øyenbrynet, og du kunne nesten gjette deg til hvorfor.

 

Mer?

 

Btw, er dere interessert i at jeg heller skal lage en gruppe på facebook for bloggen? Da får dere som varsel når jeg legger ut nye deler:)

+ hvis facebooksida får 50 likes innen påskeferien, skal jeg prøve å fikse maraton ganske mange ganger i ferien:)


23.03.2012 | 02:41 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn't Know - Del 56

"Hei" Angelica tok telefonen etter noen ring. "Er det du som har sagt snakka til den nettsida om trekantdramaet?" Du kunne ikke få det til å gå opp på noen annen måte. Verken Matt eller moren din ville sagt det. "Hvorfor bryr du deg?" Du fikk lyst til å kaste mobilen i veggen. "Jeg bryr meg fordi det handler om meg!" Hun sukket. "Ja, det var meg. Jeg venter fortsatt på at du skal si sannheten." Du hørte stemma til Matt i bakgrunnen, han hørtes irritert ut. "Angelica, jeg forteller sannheten. Men du velger å tro på Zayn isteden for bestevenninna di!" Uten henne nå, var det ikke mange lyspunkt i hverdagen din. Det at hun valgte Zayn isteden for deg gjorde direkte vondt. Bestevenner skulle liksom støtte hverandre, uansett hva. "Det er ikke det at jeg ikke tror på deg, men det er to mot en. Pluss at du ikke kan bevise noe." Det kokte nesten over for deg. Du synes det var å gå litt for langt. "Det kan ikke de heller. Jeg tviler veldig på at vennskapet vårt faktisk betydde noe for deg i det hele tatt." Du sa det du følte, uten å bry deg om hvor mye det kanskje såret henne. Dere hadde jo lovet hverandre og alltid fortelle sannheten. "Du aner ikke hva du snakker om, men jeg må stikke nå. Matt skal snakke med meg." Du svarte et fort "Hade", før du la på.

Det var ikke stort annet å gjøre enn å vente at noe skulle skje. Du fant frem dataen din, da hadde du i alle fall noe å bruke tiden på. Du logget på facebook, twitter og skype. Du så fort gjennom varslene dine før du begynte å søke på YouTube etter flinke artister. Du fant en del fine sanger, noen av Taylor Swift og noen av Demi Lovato. De to sangene av Taylor, begge laget til The Hunger Games, var de fineste. Du gledet deg til å se filmen i påskeferien. Du kunne jo få med deg Logan og Carlos.

Du skvatt til da du merket at noen ringte deg på skype. Du aksepterte, og var i full gang med å prate med Zayn. "Hva var det du egentlig mente?" han hadde tydeligvis skjønt at du hintet til noe da dere pratet med hverandre sist. "Jeg kan bevise at jeg prater sant." Du smilte for deg selv da du sa ordene. "Sjekk loggen for hvem du har ringt, ikke på selve mobilen da. Da vil du se at noen brukte mobilen din til å ringe meg, altså Marine." Det ble stille i den andre enden. Han tenkte tydeligvis på hva du nettopp hadde sagt. "Ok, jeg skal sjekke." Hjertet ditt gjorde et hopp når han sa det. Kanskje det kunne ordne seg mellom dere likevel. Du følte i alle fall ikke for å gi opp håpet helt enda. Akkurat nå føltes det som alt skulle bli bra igjen. Du måtte bare fikse opp mellom deg og Angelica. Hvis hun også ga deg en sjanse til å fikse opp.

Mer?


21.03.2012 | 22:36 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn't Know - Del 55

"Zayn?" Det var stille i den andre enden. Du kremtet, hintet til at du fortsatt ventet. "Ba ikke jeg deg holde deg unna Zayn. Han har snart glemt deg uansett." Marine var like kjølig som alltid. "Få prate med han." Du aktet ikke la henne komme mer i mellom dere enn hun allerede var. "Han er opptatt." Hun pratet som om hun kjedet seg veldig. Lite sannsynlig siden hun sikkert hadde det kjempemorsomt med å ødelegge for deg. "få prate med han nå med.." Lyden av stemma til Zayn gjorde så du stoppet midt i setningen. "Hvem prater du med?" Stemmen hans var småhes. Marine svarte han ikke, men like etterpå hørte du stemmen hans i øret. "*Ditt navn*?" Du merket at du hadde savnet å høre han prate, selv over telefon. "Zayn," Stemma di sprakk litt på slutten av navnet hans. "Du må tro meg." Det var nesten så du begynte å gråte, men du ville ikke gi Marine den gleden. "Jeg kan bevise det." Du hørte småprat i bakgrunnen. Det virket som de diskuterte noe, noe du helst ikke skulle høre. "Hvordan da?" Skøyt han plutselig inn. "Det er litt vanskelig å stole på deg når jeg ikke kjenner deg så godt. Jeg har jo kjent Marine i flere år." Du merket at du ble sint av kommentaren hans. "Ja, men er det ikke meninga at du skal tro på kjæresten din sa?" Du var på kanten til å skrike. Det kom ikke noe svar. "Kanskje jeg ikke skulle ha sagt ja, da hadde ingenting av dette skjed." Du sa det før du rakk å tenke over hva det faktisk betydde: at du angret på at du sa ja til å bli sammen med Zayn.

Han svarte fortsatt ikke. "Zayn? Er du ledig i påskeferien?" Det kom et kort ja. "Vi må virkelig prate sammen." Du fikk ikke satset mer før han la på. Han ville tydeligvis ikke prate mer med deg.
Skyldfølelsen hadde festet seg skikkelig. Du angret ikke på at dere ble sammen, Zayn var det beste som noensinne hadde skjedd deg. Men han burde stole mer på deg, uansett hvor lenge han har kjent Marine. Du var tross alt kjæresten hans. Du tenkte på artikkelen om trekantdramaet mellom dere, hvem kunne funnet ut om det? Det var kun Matt, Angelica og moren din som visste om det. Angelica. Det måtte være henne. Du tok op mobilen for å ringe til henne, men før du kom så langt la du merke til en ny melding. *Jeg kommer nedover i påska;)* Logan kom til Norge i påska, for å møte deg. Alt skulle tydeligvis kræsje. *Ok:) Blir de andre guttene med?:p* Du ville ikke innrømme det, men du ville helst ikke møte Logan alene. En ny melding kom to minutter senere. *Carlos bli i alle fall ned, han savner deg:) men vet ikke med de andre;)* "Yes, Carlos" tenkte du for deg selv. Da var det jo noe å se fram til.
Du tastet inn nummeret til Angelica og ventet på at hun skulle ta den. Hvis hun hadde sladdret, kom hun til å få høre det.

Mer? Sorry for feil ;)


21.03.2012 | 21:27 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 54

"God morgen, hvordan går det?" Moren din stod i døråpningen. "Hei, hvordan det?" Du satte beina ned på gulvet. "Matt sa du hadde mareritt i natt." Hun hørtes bekymret ut. "Bare glem det." Du ville ikke fortelle henne om marerittet, eller om telefonen fra Zayn. "Hva skjedde egentlig i går?" Du ville ikke ha denne samtalen med moren din, men det virket ikke som du hadde et valg. "Hør her da, ..." Begynte du, uten helt å vite hva du skulle si.

_______________

 

"Så Marine ringte deg og ba deg holde deg unna Zayn, Zayn tror ikke på deg, og det gjør ikke Angelica heller?" Du nikket, kort og greit. "Ja. Den eneste som tror meg er Matt, han vil tro på meg helt til de kan bevise det." Moren din ristet på hodet. "Litt av en kjæreste du har, som ikke engang tror på deg." Hun himlet med øynene og gikk ut av rommet. "Takk for den da." Mumlet du til deg selv. Du mislikte når moren din kritiserte noen, eller noe, du var glad i. "Jeg vil ha svar fra deg altså!" Angelica stod plutselig rett foran deg, men hendene plassert på hofta. "Du har allerede fått et." Du skulle til å snu deg bort fra henne, men hun tok et godt tak rundt armen din. "Ikke et godt nok. Hva er det som har skjedd med deg? Først lyver du til meg, også nekter du for at noe har skjedd?!" Hun begynte å bli rød i kinnene, som alltid da hun ble sint. "Du tror ikke på meg, det er det som er problemet akkurat nå! Marine ringte meg og ba meg holde meg unna Zayn. Det er ikke min skyld at ingen andre enn Matt og mamma tror på meg!" Du skrek tilbake. Oppførselen hennes irriterte deg. Hun åpnet munnen og fortsatte å prate. "Jeg stikker hjem. Ring meg når du bestemmer deg for å fortelle sannheten." Det var bare helt urolig! Angelica droppet deg fordi hun trodde mer på Zayn enn deg, hennes bestevenn. "Vet du hva Angelica, bare glem vennskapet vårt. Det betydde visst ikke så mye for deg likevel. Hadde det gjort det ville du trodd på meg, og ikke Zayn!" Du slengte igjen døra bak henne. All lysten til å stå opp var borte. Du ville legge deg ned under dyna igjen og sove, drømme deg bort fra alt som hadde skjedd. Tilbake til BTR konserten. Smilet kom frem da du tenkte på det. Da du hadde møtt Carlos, James og Kendall, og resten av 1D-guttene. Harry som hadde støttet deg, kjørt deg til hotellet for å ordne opp, og spist iskrem med deg. Det var en sånn bestevenn du ønsket, ikke en som ikke trodde på deg.

"*Ditt navn*?" Matt banket på døra. Du ble litt overrasket, siden du trodde han hadde blitt med til Angelica. "Hva er det?" Du snudde seg over på ryggen og stirret opp i det hvite taket. "Hva kranglet du og Angelica om?" Han åpnet døra litt på gløtt. "Hun tror meg fortsatt ikke. Hun dropper meg fordi hun tror på Zayn." I det du sa ordene åpnet døra seg helt. "HVA?!" Han hørtes mer sint ut enn overrasket. To sekunder etterpå var han borte igjen. Ytterdøra smalt igjen. Mest antagelig skulle han prøve å finne veien til Angelica, siden han ikke hadde vært der før. Matt hadde blitt som en storebror for deg.
For å prøve å komme i bedre humør, fant du frem PC-en din og logget inn på facebook og twitter. Du sjekket mentions, og ble veldig overrasket. De siste timene hadde flere hundre folk sendt deg link til et nettsted. Du visste du ikke burde, men sjekket den likevel. *Hvem av dem?* Du leste fort nedover artikkelen, og fant både ditt eget, Zayns og Marines navn. *Vi fikk informasjon om at det har oppstått komplikasjoner mellom Zayn og hans nåværende kjæreste, *Ditt for- og etternavn*. Har han gått videre til Marine Hansen?* De to siste setningene brant seg fast i hodet ditt. Smerten du hadde kjent tidligere var tilbake igjen, men enda sterkere. Moren din hadde rett, du hadde en kjæreste som ikke en gang trodde på deg. Da var med den tanken at den geniale ideen poppet opp i hodet på deg. Den kunne fungere, hvis Zayn ga deg sjansen til å forklare alt sammen.

 

Mer? Hvis dere ikke har lest det, les dette innlegget her:)


21.03.2012 | 14:42 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn't Know - Del 53

Lukta av blomster fylte lungene dine. Zayn hadde armene rundt deg, alt var perfekt. Underbevisstheten din visste at dette kun var en drøm, men den virket så ekte. "Kan det være sånn her for alltid?" Du la hendene dine rundt nakken hans. Bildet endret seg før han rakk å svare. Plutselig stod dere utenfor huset ditt. Regnet bøttet ned, blomsterenga var borte. Marine stod tjue meter bak dere. "Så det er sånn det skal ende?" Du så opp på Zayn med tårevåte øyne. Han løftet opp hånda for å stryke deg på kinnet, men du trakk deg unda. "Ikke forvent at alt skal være ok." Marine kremtet høyt, som om dere hadde glemt at hun var der. Du hadde lyst til å skrike til han, si at ingenting vile få deg til å tilgi han. Her stod dere utenfor huset ditt, og Zayn hadde akkurat innrømt at han hadde vært utro. Marine smilte ondt, hun hadde endelig klart det hun hadde prøvd på hele tiden.

Bildet skiftet igjen før det skjedde noe mer. Du stod utenfor huset til Maja. Logan kom løpende mot deg. Ufrivillig sprang du mot han også, og kastet deg inn i armene hans. Dere stod og klemmet en stund, du hvilte hodet på brystet hans. Før du visste ordet av det, kysset du han på halsen. Hodet ditt protesterte kraftig, men det hjalp ikke. Han løftet opp haka di med to fingre. Du visste hva som kom nå, og du ville ikke at det skulle skje. Han begynte å bøye seg ned mot deg, alt gikk i sakte film.

"Går det bra?" Matt satt på kanten av senga di. "Ja, hadde bare mareritt." han nikket. "Jeg hørte at du skrek, så tenkte jeg skulle sjekke om alt gikk bra." Du smilte takknemlig. Han reiste seg og gikk ut igjen. Du la hodet til rette på puta. Søvnen kom ikke tilbake, så du lå og stirret opp i taket. Du tenkte på drømmen, hva om Zayn faktisk var utro? På mange måter var det det Marine hadde hintet til. Hvis det ikke funket mellom deg og Zayn, kanskje du og Logan kunne prøve. Han var jo tross alt veldig grei. Du ristet på hodet. Zayn var den eneste, og du var klar over det. Du ville ikke at det skulle være over, og et var det ikke enda heller. Marine skulle ikke få komme mellom dere, du skulle fine en måte å få Zayn til å tro deg på.

 

"God morgen, hvordan går det?" Moren din stod i døråpningen. "Hei, hvordan det?" Du satte beina ned på gulvet. "Matt sa du hadde mareritt i natt." Hun hørtes bekymret ut. "Bare glem det." Du ville ikke fortelle henne om marerittet, eller om telefonen fra Zayn. "Hva skjedde egentlig i går?" Du ville virkelig ikke ha den samtalen med moren din, men det virket ikke som du hadde et valg. "Hør her da, ..." Begynte du, uten helt å vite hva du skulle si.

 

Mer? Sorry for feil og Stuff, men blogger fra iPoden ;)


20.03.2012 | 21:34 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 52

"Du fortale oss at Marine hadde ringt deg med Zayns mobil, men hun nekter for det. Pluss at det ikke stod noe om det i loggen på mobilen hans." Hun hevet begge øyenbrynene mens hun ventet på et svar. "Tror du jeg lyver?!" Det var helt utrolig. Bestevenninna di trodde ikke på deg en gang. "Jeg vet ærlig talt ikke! Det er veldig forvirrende at du sier noe, og både Zayn og Marine sier noe annet!" Hun skrek deg rett opp i ansiktet. "Jeg gidder ikke dette." Du snudde fort, sprang opp i andre etasje og låste deg inne på badet.

__________________

 

Du satte deg ned på det varme gulvet, med ryggen mot døra. Hodet hvilte i hendene dine. Bestevenninna di tror ikke på deg, kun fordi Zayn og Marine sier imot. Marine kunne ha slettet akkurat det anropet, de kunne ikke bevise noe. Men det kunne ikke du heller. Du slo neven i gulvet. Hvorfor skulle dette skje? Ingen trodde på deg. Ikke Angelica, ikke Matt. Heller ikke Zayn. Marine hadde virkelig gått inn for å ødelegge for deg. Det banket forsiktig på døra. "*Ditt navn*?" Det var Matt. "Hva?" Du ville mest skrike til han, be han gå sin veg. "Kan jeg komme inn?" Du hørte bekymringa i stemma hans, og låste opp badedøra. Han åpnet den og kom inn. Matt satte seg ned ved siden av deg. "Hva er det som skjer?" Som om han trøstet deg, la han armen rundt skuldrene dine. "Marine ringte til meg med mobilen til Zayn. Hun ba meg holde meg unna han, og sa han ikke likte meg så godt som det virket som. Zayn ringte meg opp igjen, men han trodde ikke på noe av det jeg sa." Tårene brant bak øyelokkene, men du tvang deg selv til ikke å gråte. Du var lei av at du og Zayn ikke bare kunne ha det fint. Marine, eller Logan, hadde ødelagt hele tiden. "Han tror på venninna si, men ikke på kjæresten?" Det virket ikke som Matt kunne tro det han hørte. "Ja. Han hadde sjekket anropsloggen." Du trakk på skuldrene. Kanskje det virket som du ikke brøy deg så mye, men du orket bare ikke la Matt få se hvor mye det plaget deg. "Hun kan jo ha slettet det da. Jeg tviler på at hun lar seg avsløre så fort." Du hvilte hodet på skulderen hans. Matt var i alle fall på din side, selv om du ikke trodde det i starten.
"Jeg går og legger meg." Du og Matt hadde bare sittet sånn en stund. Han hadde prøvd å trøste deg, selv om det ikke hjalp så mye. Det var koselig å vite at i alle fall noen var på din side. Du reiste deg og gikk inn på rommet ditt. Etter alt som hadde skjedd hadde du mistet alle krefter, så du la deg med sminke på. Rett før du skulle til å legge deg skikkelig under dyna, tok du opp mobilen for å sjekke klokka. *En ny melding* Du glemte helt å sjekke klokka, og åpnet meldinga istedet. Den tok pusten fra deg. Du forventet at Marine skulle la deg være i fred, men den gang ei. *Husk på hva jeg sa. Hold deg unda han, ellers blir det værst for deg* Sinnet tok overhånd, og du kjente ikke lenger tretthetsfølelsen som en gang hadde vært der. Du måtte ta deg sammen for ikke å knekke mobilen i to. "Jævla bitch." Du la hodet ned i puta. Hva var problemet hennes? Hun hadde klart å ødelegge for deg og Zayn, han trodde ikke på deg en gang. Hva mer ville hun ha? Du rakk ikke tenke mer på det 
før søvnen tok overhånd.

 

Mer?


20.03.2012 | 17:09 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 51

Drømmer har ingen ende. For alt du visste akkurat nå, kunne du jo drømme om vampyrer og enhjørninger i natt. "Takk for maten." Du reiste deg og satte tallerkenen, som fortsatt var full av mat, på kjøkkenbenken. Før de andre rakk å si noe, sprang du opp på rommet. Mobilen din vibrerte der den lå på dynetrekket. Du tok den opp, og måtet lese to ganger for å skjønne hvem som ringte.

________________

 

"Hva vil du Marine?" Du regnet med at det var hun som ringte igjen siden navnet til Zayn stod på displayet. "Marine?" Stemma til Zayn var hes. "Zayn?" Det gikk nesten litt rundt for deg. Hvorfor skulle han ringe deg? "Ja? Hvorfor prater du om Marine?" Du visste ikke helt hva du skulle si. Skulle du fortelle Zayn hva som hadde skjedd og spørre om det hun sa var sant? Noe inni deg nektet å la deg si de eksakte ordene, redd for at han skulle si at alt Marine hadde sagt, var sant. "Hun ringte meg i stad." Zayn hostet litt i den andre enden. "Hvorfor det?" Spørsmålet du håpet på ikke å få. "Vel, du kan vel spørre henne selv." Sa du før du la på. Det eneste som kom til å skje hvis du fortalte han alt sammen, var at du begynte å gråte igjen. "Jeg stikker ut på en joggetur!" Du kastet på deg noen treningsklær og et par joggesko og jogget rolig rundt i nærmiljøet. Big Time Rush ble spilt på høyt volum fra mobilen din. Det var kanskje ikke det beste å høre på, siden du ville tenke på noe annet. Men det funket, på en måte. Du tenkte ikke mer på Zayn og Marine, men på Logan istedet. Selv om han hadde prøvd å ødelegge mellom deg og Zayn, ville du fortsatt ha han som venn. Han var en av de hyggligste guttene du noen sinne hadde møtt. Du begynte å gå fort istedet for å jogge, og tok opp mobilen. *Sorry Logan, tilgi meg? x* Du trykket på send knappen før du rakk å ombestemme deg.

 

Du gikk opp mot huset. Sola var i ferd med å gå ned og det begynte å bli kjølig. Noen lave trær kaster svake skygger mot bakken. *Selvfølgelig! Men ikke få meg til å angre på det:p* Du måtte smile. Logan var egentlig utrolig søt. Du skulle legge mobilen ned igjen da du fikk enda en melding. *Hva skal du i påskeferien?:)* Du ble litt usikker på hva Logan kunne planlegge hvis du svarte litt feil. *Vet ikke helt, hvordan det?:p* Du småjogget resten av veien bort til døra. Det var som om dusjen ropte navnet ditt. "Jeg tar meg en dusj." Rupte du høyt nok til å vekke de nærmeste naboene. Angelica og Matt satt fortsatt på kjøkkenet, men moren din var ikke å se. "Hva er det som skjer mellom deg og Zayn?" Angelica reiste seg opp og kom bort til deg. "Hva prater du om?" Hun så skikkelig stygt på deg, som om du hadde gjort noe galt. "Du fortale oss at Marine hadde ringt deg med Zayns mobil, men hun nekter for det. Pluss at det ikke stod noe om det i loggen på mobilen hans." Hun hevet begge øyenbrynene mens hun ventet på et svar. "Tror du jeg lyver?!" Det var helt utrolig. Bestevenninna di trodde ikke på deg en gang. "Jeg vet ærlig talt ikke! Det er veldig forvirrende at du sier noe, og både Zayn og Marine sier noe annet!" Hun skrek deg rett opp i ansiktet. "Jeg gidder ikke dette." Du snudde fort, sprang opp i andre etasje og låste deg inne på badet.


Mer? 10 kommentarer?


18.03.2012 | 17:06 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 50

Du gikk ned til de andre, men snudde fort. Angelica var altfor opptatt til å suge seg fast i leppene til Matt. Du tok på deg ytterklær og gikk ut av huset. *Fant den nå:) xx* Skrev du fort før du sendte meldinga. Du rakk ikke legge den ned i lomma igjen før den ringte. *Zayn<3* stod det stort på displayet. Du la den inntil øret, men det var ikke Zayn sin stemme som pratet.

____________

 

"Ikke gidd å si noe, bare hør på meg." Stemma var lys. "Hvem er det jeg prater med?" Personen i den andre enden trakk pusten. "Marine. Men jeg ville bare be deg holde deg unna Zayn. Han liker deg ikke så godt som du tror." Marine, hvem ellers skulle det ha vært? "Hva får deg til å si det?" Svarte du frekt. Du hadde ingenting til overs for folk som oppførte seg sånn. "Hade." Hun la på, uten å svare på spørsmålet ditt. Pratet hun sant?

 

"Hei, hva skjer?" Angelica kom inn på rommet ditt. "Hvorfor gråter du?" Han satte seg ned ved siden av deg. Uttrykket hennes kunne ikke bli beskrivd som noe annet enn bekymret. "Marine." Du klarte ikke si noe mer. Du gråt mest fordi du var sint. Mente hun virkelig det hunn sa? Hadde Zayn bare brukt deg? Du la hodet ned på fanget hennes, og beina i enden av senga. Hvorfor kunne du ikke bare lukke øynene, og la alt forsvinne? Du visste godt svaret. Du ville ikke miste Zayn, du ville ikke glemme han. Du pustet dypt en gang før du tok motet til deg, og forklarte Angelica alt.
"Så hun ringte deg for å si det?" Hun satt bare å stirret på deg, som om hun ikke kunne tro det hun hørte. "Japp." Hun strøk hånda over håret ditt, en av de mange måtene hennes for å trøste deg. "Kanskje det bare er bedre å glemme han." Du sa det mest til deg selv. Kanskje det faktisk var best. Han kunne leve sitt liv, du kunne leve ditt. Hvis Marine pratet sant, brukte han deg bare. Han virket ikke som den type gutt, men du var ikke akkurat den beste til å lese folk.

 

Du flyttet maten rundt på tallerkenen. "Hva er det som er galt?" Moren din løftet blikket og gransket deg. "Ingenting." Du hadde virkelig ikke lyst til å snakke om trekant-dramet mellom deg, Zayn og Marine med moren din. "Det virker ikke som ingenting." Hun fortsatte å spise. Angelica så på deg hele tiden, som hun var redd for at du skulle gå i oppløsning så fort hun så bort. Hele middagen ble ganske så stille. Moren din pratet litt med Matt, men bortsett fra det, var det ingen som pratet. Du gledet deg til å sove, komme litt bort fra denne verdenen. Drømmer har ingen ende. For alt du visste akkurat nå, kunne du jo drømme om vampyrer og enhjørninger i natt.
"Takk for maten." Du reiste deg og satte tallerkenen, som fortsatt var full av mat, på kjøkkenbenken. Før de andre rakk å si noe, sprang du opp på rommet. Mobilen din vibrerte der den lå på dynetrekket. Du tok den opp, og måtet lese to ganger for å skjønne hvem som ringte. 

 

Mer? 


15.03.2012 | 17:57 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 49

Ytterdøra ble åpnet og lukker. "*Ditt navn*, har vi besøk?" Du ventet på henne i døråpningen mellom gangen og stua. "Ja." Du viste til at hun skulle gå lenger inn i rommet. Det så nesten ut som om hun skulle dø. "Matt!" Hun hoppet opp på fanget hans der han satt i sofaen. "Hei til deg også, jenta mi." De kysset lenge. Du følte et stikk av savn. Hadde bare Zayn vært her..

______________

 

Du gikk opp på rommet ditt for å skrifte. Du hadde glemt hvor du hadde lagt mobilen din, så du gikk ned igjen. Matt og Angelica var dypt inni en samtale, så du gikk inn på kjøkkenet og lagde deg litt mat. Da du reiste fra senteret hadde du ikke vært sulten i det hele tatt, men sulten hadde kommet for fult når du satt på bussen. "Er dere sultne?" Etter litt, uten å svare, kom de begge ut på kjøkkenet. Hånd i hånd. Du merket savnt etter Zayn enda mer når Matt og Angelica var sammen. Det var ikke det at du var sjalu eller misunnelig på henne, men det føltes så merkelig å se henne sammen med noen, når ikke du var det. De gangene du hadde vært sammen med noen, selv om det ikke var så seriøst, hadde hun også fått noen å være sammen med. Og motsatt. Ingen av dere hadde vært "single", eller langt borte fra gutten, hvis den andre var sammen med noen. Før nå. Det ble til at dere satt på kjøkkenet og spiste. Matt dro deg med i samtalen, og ikke nok med det. Han pratet veldig mye om Logan også. Som om ting ikke kunne bli værre, skulle Matt være her til påskeferien og Logan skulle komme nedover den uka. Du kjente at du allerede gruet deg. Du og Logan var ikke akkurat bestevenner. "Resten av gutta skal være med også, hvis du synes det er greit?" Du smilte ved tanken på Carlos, James og Kendall. Du hadde blitt best kjent med Carlos, men alle var skikkelig hyggelige. "Selvfølgelig." Var alle sammen med, kom ikke Logan til å kunne gi deg fullt så mye oppmerksomhet heller. En vinn/vinn situasjon.

 

"Hei, og hvem er så dette?" Moren din rakte hånden frem for å hilse på Matt, som introduserte seg. "Typen til Angelica ja, jentene har fortalt en del om deg." Hun smilte. Noen ganger kunne moren din si litt for mye, noe som vanligvis gikk ut over deg. "Mamma, han er ikke interessert i å vite hva vi sier om han." Moren din tok hintet, og gikk ut av stua. Dere hadde sett The Last Song, og ventet egentlig på at noe skulle skje. Mobilen til Angelica vibrerte. Hun tok den opp. Så fort hun hadde lest den, viste hun meldinga til deg. *Hei, kan du si til *Ditt navn* at hun kan ta telefonen eller? Zayn:)* Du kjente etter mobilen din, men du hadde den ikke i lommene. "Han har prøvd å ringt meg." Du følte deg litt dum. Du var ikke sikker på hvor mobilen din var, og det var da Zayn skulle ringe deg. Typisk. "Svarer du at jeg ikke helt vet hvor den er? Jeg stikker å leter etter den nå." Du sprang ut av rommet før Angelica rakk å svare.
Du fant mobilen oppe på senga di, under klærne du hadde skiftet fra. Du åpnet tastelåsen og fant ut at Zayn hadde ringt deg 8 ganger.. Du gikk ned til de andre, men snudde fort. Angelica var altfor opptatt til å suge seg fast i leppene til Matt. Du tok på deg ytterklær og gikk ut av huset. *Fant den nå:) xx* Skrev du fort før du sendte meldinga. Du rakk ikke legge den ned i lomma igjen før den ringte. *Zayn<3* stod det stort på displayet. Du la den inntil øret, men det var ikke Zayn sin stemme som pratet.

 

Mer? Sjekk innlegget nedenfor for litt informasjon, + hvis dere vil ha maraton:)


14.03.2012 | 21:07 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 48

Leppene trakk seg fra hverandre, og to rekker med perlehvite tenner kom til syne. "Greit om jeg blir med til deg eller?" Spørsmålet han skremte deg litt. Du så bort på han med et forskrekket uttrykk. Det var ikke normalt å spørre om å bli med hjem til folk du ikke kjente, i alle fall ikke for deg. Han tok av solbrillene og dro hetta litt tilbake. Du ble litt overrasket over at du ikke hadde kjent igjen stemmen hans.

______________

 

"Matt?" Du sperret opp øynene, var det virkelig sant? "Har du kommet hele veien hit for å møte Angelica? Så søtt!" Han hysjet på deg. "Ikke akkurat." Han fikk en bekymret mine i ansiktet. "Jeg skulle hilse fra Logan, for det første." Du kjente at du ble litt irritert. Du hadde ikke pratet med Logan siden du skjellte han ut. Og ikke hadde du noe å si til ham heller. "Gi han en ny sjangse da! Han er virkelig forelsket!" Matt snakket skikkelig høyt, og flere av de andre passasjerene så på dere. "Matt, det er ikke det at det er noe galt med Logan, det er bare det et jeg er forelsket i Zayn." Matt hoppet til neste ting. "For det andre, hva er det som skjer mellom deg og Zayn? Jeg så et bilde av han og ei jente, hånd i hånd." Bildet av Zayn og Marine. Du grøsset ved tanken. "Jeg vet virkelig ikke." Han har ikke ringt meg siden i går, selv om han sa han skulle gjøre det." Du trakk på skuldrene, prøvde å få saken til å forsvinne. "Ok. Det var faktisk mye derfor jeg kom hit, bortsett fra Angelica da." Det var noe med setningen som virket så feil. Det virket ikke som han brydde seg stort om Angelica. Men han var som en bror for deg, selv etter den korte tida dere hadde kjent hverandre. "Jeg vil jo passe på at du har det bra!" Han rufset til håret ditt og du sendte han et stygt blikk. "Hyggelig det. Og forresten, det kan ta litt tid før du får møtt Angelica. Hun er fortsatt på shopping." Du prøvde så godt du kunne å skjule den ekle følelsen du hadde i magen. Tenk om Zayn virkelig bare hadde lekt med følelsene dine? At du ikke hadde betydd noe for han? "Det går bra, vi kan jo henge sammen imens. Så får du noe annet å tenke på." Han rakk deg en kjærlighet på pinne og tok en i munnen selv. "Jordebær." Han pekte på den du holdt i hånden. Jordebær var yndlingssmaken din på kjærligheter.

 

"Her er da innsiden." Du hadde akkurat låst opp døra, og du og Matt gikk inn. Du tok av både sko og jakke, det samme gjorde Matt. "Har du rom i andre etasje du eller?" Du nikket. "Koselig her da." Han dultet litt til deg, forsiktig og vennskapelig. Dere satte dere ned i stua, og han skulle fortelle deg noen vitser. Sikkert enda en del av planen hans for å få deg over på andre planer. "Det var en gang to boller som var ute og fløy, så datt den ene ned. Vet du hvorfor?" Han så spent på deg. "Nei." Han gliste. "Fordi boller ikke kan fly." Vitsene hans var så dumme at de nesten ble morsomme. "Det var en gang to elger som var ute og fløy, så datt den ene ned. Vet du hvorfor?" Skulle det liksom være morsomt? "Fordi de ikke kan fly?" Du regnet med at det var svaret, siden det virket mest logisk. "Nei, fordi den fikk en bolle i øyet!" Han lente seg tilbake i sofaen og lo. Du klarte ikke la være å le du heller. Matt var absolutt noe for seg selv.
Ytterdøra ble åpnet og lukker. "*Ditt navn*, har vi besøk?" Du ventet på henne i døråpningen mellom gangen og stua. "Ja." Du viste til at hun skulle gå lenger inn i rommet. Det så nesten ut som om hun skulle dø. "Matt!" Hun hoppet opp på fanget hans der han satt i sofaen. "Hei til deg også, jenta mi." De kysset lenge. Du følte et stikk av savn. Hadde bare Zayn vært her..

 

Mer? Btw, var det 22., 23. eller 24. Juli guttene ble satt sammen i en gruppe? Folk forvirrer meg, haha:)


14.03.2012 | 18:17 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 47

Hva var det egentlig som skjedde? Harry hadde sagt at de bare var venner, men kanskje Zayn hadde fortalt dem det. Kanskje de ikke var bare venner. Marine var i USA hun også. Du prøvde å dytte bort tankene. Du og Zayn var sammen. Han sa at han elsket deg. Ville han brukt så mye tid på deg om han egentlig ikke var interessert?

____________

 

Dere bestemte dere for å gå en tur på shopping. Du trengte litt nye klær, så hvorfor ikke? Siden dere bodde rett utenfor byen, så det tok ikke lange tida å kjøre til senteret. Ida og Anja dro med resten av dere inn på Cubus. Du fant noen fine bukser og en genser, du tok de med deg inn på prøverommet. Resten av jentene hadde blitt borte for deg et øyblikk.
"Tror du han er utro mot henne? Zayn altså?" Du kunne høre stemma til Marie. "Kan godt være mulig. Han har jo sjangs på alle." Det var Ida som svarte. De var ikke klar over at du hørte dem. Du lente deg mot vegen, og gled sakte ned i en sittende stilling på gulvet. Du merket at tårene rant ned kinnene dine, men denne gangen orket du ikke bry deg med å stoppe de.

 

"*Ditt navn*? Er du her?" Angelica stod rett utenfor prøverommet. Du reiste deg opp, tørket tårene og gikk ut. "Ja." Angelica smilte til deg. "Vi lurte på om vi skulle stikke og kjøpe noe å drikke. Tørst?" Du hadde mistet all lysten til å shoppe mer. "Nei, jeg er så sliten at jeg tror jeg går hjem. Kom når du er ferdig." Du ga henne et lite smil før du gikk bort til kassa og betalte.
Du tok bussen hjem, noe som føltes som en evighet. Måtte alltid bussen kjøre så sakte? Du lente hodet bak mot setet. "Hei, kan jeg sitte her?" En gutt med store solbriller og hette over hodet stod ved siden av deg. "Ja." Du visste ikke hva annet du skulle svare. Det var masse ledige seter i bussen. Han måtte ikke be seg to ganger, og satte seg ned ved siden av deg. "Hvor skal du?" Han hadde ikke tenkt til å la deg være ifred. "Hjem." Sa du, stemmen din låt en tone kald. "Så du bor i nærheten?" Du nikket. Du var oppdratt til å oppføre deg høflig, og du hadde ikke tenkt til å endre et på grunn av en merkelig gutt. "Rett borti her. Ti minutter igjen." Skulle han ikke snart ta hintet ditt? Du var ikke interessert i å prate med han, noe han ikke forstod. "Hva gjorde du i byen?" Han begynte å irritere deg litt. Noen andre i bussen snudde seg og så på dere, som om ikke de heller forstod hvorfor han spurte så fælt. "Var med noen venner på shopping. Bor du like i nærheten også?" Nysgjerrigheten tok til slutt over for irritasjonen. Siden han tok bussen var han kanskje fra området. "Ikke akkurat." Det var først da du tenkte over at dere pratet engelsk sammen. "Hvor er du fra da?" For alt du visste kunne han jo ha flyttet til området, selv om han ikke snakket norsk. "Amerika." Du kunne se at han gliste. Leppene trakk seg fra hverandre, og to rekker med perlehvite tenner kom til syne. "Greit om jeg blir med til deg eller?" Spørsmålet han skremte deg litt. Du så bort på han med et forskrekket uttrykk. Det var ikke normalt å spørre om å bli med hjem til folk du ikke kjente, i alle fall ikke for deg. Han tok av solbrillene og dro hetta litt tilbake. Du ble litt overrasket over at du ikke hadde kjent igjen stemmen hans.

 

Mer?


13.03.2012 | 16:34 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 46

"Kan jeg jo." Du var helt borte i din egen verden når du tastet inn bruker navn og passord. Du sjekket mentions først. *Savner verdens beste! @*twitteren din* <3* "Aww" Sa Anja i øret på deg. "Hva er det?" De andre flokket seg rundt deg og leste tweeten. Du rev deg ut av din egen verden og klikket på Reply knappen. *Savner deg også @zaynmalik <3*

______________

 

Du logget ut av twitteren din. Du ville at Zayn skulle ringe, men han var sikkert opptatt. Marie, Ida, Anja og Angelica begynte en diskusjon om musikk. Hva som var bra, hva som var ok, og hva man burde styre unna. Du orket ikke bry deg, siden du hadde et ganske nøytralt blikk på musikk. Folk burde få høre på den type musikk de liker best, ferdig med saken.
"Følger du med eller?" Du rettet opp blikket da jentene snakket til deg. "Unnskyld. Er bare litt sliten." Du ga dem et lite smil. De gikk ikke på det, og ga deg medfølende smil. "Du behøver ikke skylde på det altså. Vi forstår at du savner han, Ja, vi forstår at dere savner dem, begge to." Det var noe du likte veldig godt med jentene. Dere var der for hverandre hele tiden, uansett hva. Du ga hver av dem en klem. De betydde ubeskrivelig mye for deg. Du måtte til og med innrømme at de kom foran Zayn, uansett hvor høyt du elsket han. En kjærte var aldri garantert at kom til å være der for alltid, men venner var det. Verken du eller Zayn var over 20, ingen av dere visste hva som kom til å skje i framtida.
"Natta." Dere la dere ned under hver deres dyne. Zayn hadde ikke ringt deg opp igjen, sikkert for opptatt. "Natta" fikk du som svar fra tre trøtte jenter. Det tok ikke lang tid før de tunge øyelokkene gled over øynene dine.

 

"Den sangen er best da!" Du våknet av hylene fra fire andre jenter. De andre hadde allerede stått opp. De satt bøyd over pc-en, alle fire, og byttet til diverse sanger. Du kunne høre den ene Big Time Rush sangen, men var så trøtt at du ikke klarte å finne ut hvem av dem. "Morgenfulger." Du dro av deg dyna og gikk mot dem. "Oi! Les!" Du hørte at Marie var overrasket over noe. "Shit!" Ida også. De to andre sa ikke noe. "Hva er det?" Du lente deg over ryggen på Anja, og leste overskriften. "1D's Zayn, taken or not?" Du hadde forventet et bilde av deg og Zayn, men det var absolutt ikke det du så. "Marine" Hvisket du lavt, mest til deg selv. De holdt hender mens de gikk nedover gata. Noe stakk inni deg. En vond følelse, men du kunne ikke helt sette fingeren på den. De andre så på deg, ventet på en forklaring. "Harry sa de bare var venner." Du trakk på skuldrene, prøvde å virke som du ikke brøy deg. Den ekle følelsen forsvant ikke, den forble en stor, vond klump i magen. Hva var det egentlig som skjedde? Harry hadde sagt at de bare var venner, men kanskje Zayn hadde fortalt dem det. Kanskje de ikke var bare venner. Marine var i USA hun også. Du prøvde å dytte bort tankene. Du og Zayn var sammen. Han sa at han elsket deg. Ville han brukt så mye tid på deg om han egentlig ikke var interessert?

 

Mer?


11.03.2012 | 20:52 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 45

Du var jo opptatt med jentene, men du ville så gjerne snakke med han. "Det går bra. Er bare sammen med jentene." De tok litt tid før han svarte. "Ok. Da kan vi jo snakkes senere. Ville bare høre stemma di." Du hørte tydelig på stemma hans at han rødmet. "Ring når du kan." Du var usikker på hva mer du skulle si. "Jeg elsker deg, *Ditt navn*." Du svarte med det samme. "Hade." Han la på før det ble mer snakking.

_____________

 

"Var det Zayn?" Ida satte seg nesten oppå fanget ditt. "Ja, det var han." Du rødmet litt. Han hadde ringt deg kun for å høre stemma di. Han var bare så søt. "Hvordan går det med deg og Matt forresten?" Marie fortsatte en samtale med Angelica. Hun fikk et såret uttrykk i ansiktet. "Angel.." Du la armen over skulderen hennes. Du visste ikke helt hva du skulle si. Zayn ringte deg, eller dere skypet, så fort han hadde tid. Selv når dere ikke hadde vært hjemme i mer enn rundt tolv timer, hadde du allerede gjort begge deler med Zayn. Angelica og Matt hadde ikke en gang tekstet. Du tok opp mobilen din. *Kan du ringe henne så fort du kan? Hun savner deg sånn:(* Du fant nummeret til Matt og sendte meldinga. So what om det var dyrt å tekste til USA. Angelica trengte å få høre stemma hans. Etter fem minutter fikk du svar. *Litt opptatt atm, ringer om 10:)* "Zayn eller?" Anja lente seg over deg, så hun kunne se hvem du fikk melding av. "Nei." Du fortet deg å gå ut av meldinga, så hun ikke skulle se hvem den var fra. Hun ga seg så fort.

 

"Hallo?" Angelica løftet mobilen til øret. Uten forvarsel, rant noen tårer nedover kinnet hennes. "Jeg savner deg også." Du mimet "Matt" til de andre, og de nikket forstående. Dere gikk ut av stua og lot henne få prate i fred. "Dere må se dem sammen en gang! De er bare så nydelig!" Du hoppet nesten opp og ned av glede. "Skal han være med i påskeferien, når Maja kommer?" De andre jentene gledet seg til å møte Maja allerede, selv om det var rundt fire uker til. "Ja, jeg tror i alle fall det." Du gruet deg litt til å se dem sammen igjen, siden Zayn ikke kom til å være der. Du var redd for å bli veldig misunnelig fordi kjæresten hennes kunne komme i så og si alle ferier, men for at Zayn skulle komme måtte alt klaffe perfekt. "Kommer Zayn i ferien også?" Marie virket veldig begeistret. "Tviler på det. For å være ærlige vet ingen av oss noe enda. Det spørs om de skal noe den uka." Forsøket ditt på et smil ble ikke vellykket. Det gjorde vondt å vite at du kanskje ikke skulle få se Zayn på over en måned. Men det var vel sånn å date en som var kjent, som reiste over skog og hei. Men du elsket han, ingenting kom til å endre på det, så du skulle holde ut med det.

 

Dere gikk inn i stua igjen en halvtime senere. Angelica hadde avsluttet samtalen sin med Matt. "Kan du ikke spørre moren din om vi kan sove over da? Det hadde vært gøy med en skikkelig jentekveld!" Alle jentene var enige i forslaget til Ida, så du ringte henne med en gang. Svaret ble ikke noe annet enn et ja. Dere fikset med maderasser, puter og dyner. "Kan vi sjekke twitter og sånt?" Dere hentet din, Angelica og moren din sine pc-er. Dere byttet litt på. "Skal du sjekke?" Anja dyttet pc-en over til deg. "Kan jeg jo." Du var helt borte i din egen verden når du tastet inn bruker navn og passord. Du sjekket mentions først. *Savner verdens beste! @*twitteren din* <3* "Aww" Sa Anja i øret på deg. "Hva er det?" De andre flokket seg rundt deg og leste tweeten. Du rev deg ut av din egen verden og klikket på Reply knappen. *Savner deg også @zaynmalik <3*

 

Mer? 


11.03.2012 | 17:57 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 44

Du kunne høre at stemmen hennes var gråtkvalt. Det var ikke lett for henne heller. Matt hadde det så travelt fra før av, at de ikke kunne skype så mye heller. Han hadde diverse treninger, skole, og enda mer som du ikke husket. "Bare vent her litt." Sa du til Anja før du gikk etter Angelica. Hun satt på senga di og gråt. "Angel, ikke gråt." Du satte deg ned ved siden av henne og strøyk henne på ryggen.

_____________

 

Dere hørte lyden av at det banket på døra nede. "Kom igjen Angel. VI får bare gjøre det beste ut av det. Jeg vet nøyaktig hvordan du har det." Du brukte alltid navnet "Angel" på henne når hun var trist. Det var det du kalte henne da dere var mindre. "Ja, vi får gjøre det beste ut av det." Hun tørket bort tårene med håndbaken og reiste seg fra senga. "Vi får se å komme oss ned og møte dem." Du visste at dere hadde det på samme måte. Matt hadde sine ting, og Zayn hadde bandet. Du ga henne et lyte trykk på armen, før dere gikk ned trappa igjen.
"*Ditt navn*! Angelica!" Ida og Marie kastet seg over dere. "Hei til dere også!" Anja hang seg også på, så det ble en stor gruppeklem. Moren din hadde reist bort til Angelica og de, så dere var alene hjemme. "Hva skal vi finne på?" Du og Angelica hadde ikke lagt store planer for hva dere skulle gjøre. "Først og fremst skal de fortelle oss alt sammen." Kom det fort fra Anja. Hun var fortsatt like nysgjerrig. "Også kan vi sikkert se på filmer eller noe etterpå." Ida ble med i idèplanleggingen. Det ble til at dere satte dere ned i sofaene for at du og Angelica skulle fortelle om turen.
"Vi bodde jo hos Maja, Rusheren vi har snakket så mye om." Begynte Angelica, før hun ga ordet videre til deg. Hun ville tydeligvis ikke fortelle mer, siden mye hadde om Matt å gjøre. Du pustet et dypt drag før du fortsatte. "Bortsett fra Maja bodde også faren, Henrik, og broren, Matt, der. Det viste seg at Matt og Logan var barndomsvenner, så vi møtte Logan samme dag som konserten." De andre jentene var også Rushers, de sendte dere misunnlige blikk. "Logan tok oss med backstage, så vi fikk møte resten av BTR og også oppvarmingsbandet, One Direction." Du følte ikke for å fortelle noe særlig mer om det første møtet deres. Du og Zayn hadde hovedsakelig sendt hverandre nysgjerrige blikk, så du hadde ikke fått med deg så mye av hva som skjedde rundt dere to. "Vi fikk bli med ut på scena når de sang What Makes You Beautiful. Og siden den dagen hang vi sammen med i alle fall guttene fra 1D hver dag. BTR gutta var litt på og av." Du visste ikke hvor langt du skulle strekke alt sammen. Angelica tok ordet før du rakk å fortsette. "Logan forelsket seg i *Ditt navn*, men hun forelsket seg i Zayn. Trekantdrama deluxe! De er nå sammen, *Ditt navn* og Zayn altså, og jeg er sammen med Matt, broren til Maja." De andre jentene stirret på dere som om de ikke trodde hva de hørte. "Wow, dere har virkelig opplevd mye på den korte tida!" Marie brøt stillheten mellom dere først. "Ja, vi har d.." Mobilen din vibrerte, noe som fikk deg til å avbryte deg selv. Du så ned på displayet. Zayn<3. Du klikket på den grønne knappen, og la mobilen inntil øret. "Hei Zayn." Det kilte i magen bare av å høre stemma hans. "Hei nydeligheten min." Du kunne høre noen stønn i bakgrunnen, sannsynligvis fra Louis og Niall. "Er du veldig opptatt?" Du visste ikke helt hva du skulle si. Du var jo opptatt med jentene, men du ville så gjerne snakke med han. "Det går bra. Er bare sammen med jentene." De tok litt tid før han svarte. "Ok. Da kan vi jo snakkes senere. Ville bare høre stemma di." Du hørte tydelig på stemma hans at han rødmet. "Ring når du kan." Du var usikker på hva mer du skulle si. "Jeg elsker deg, *Ditt navn*." Du svarte med det samme. "Hade." Han la på før det ble mer snakking.

 

Mer?


11.03.2012 | 15:42 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 43

Angelica og moren din satt nede og pratet. "Hei igjen." Du klarte ikke la være å smile. Kanskje det ikke kom til å bli så ille alikevel. Du kom jo fortsatt til å få prate med han. "Hvorfor så blid?" Angelica prøvde å skjule sjalusien. Hun hadde mest antagelig forstått hva det var. "Bare skypet litt med Zayn." Du satte deg ned ved bordet, tok til deg en brødskive og begynte å smøre den.

____________

 

"Hva skal dere i dag da jenter?" Moren din prøvde desperat å få igang en samtale mellom dere. "Vet ikke, kan vi spørre om resten av gjengen vil komme over?" Moren din nikket. "Det er en god idè å møte de andre igjen." På den måten var moren din veldig grei. Hun var veldig opptatt av at du skulle holde deg sosial med venner. Det var aldri noe problem å få besøk eller reise bort til noen. "Unnskyld meg." Du reiste deg fra bordet og gikk opp i andre etasje til rommet ditt. Du tenkte på esken du hadde fått av Zayn. Du rotet gjennom baggen din til du fant den. Du satte deg ned på senga med den svarte esken i hånda. Du åpnet den forsiktig. En lapp og et armbånd. Du tok opp lappen og leste den først. *Bare så du vet det, jeg savner deg sinnsykt mye allerede! Nå har vi matchende kjæreste-armbånd også. Gleder meg til vi møtes neste gang<3* De tre setningene gjorde så tårene vellet opp i øynene dine. Du tok opp armbåndet og målte det med blikket. Det var blått med svarte hjerter. Du knøyt det, og dro det over hånda di og inn på håndleddet.

 

"Hei Anja. Vil du komme over? Resten av gjengen kommer." Du klarte ikke la være å smile stort da du hørte stemmen hennes. "I'll be there in 5." Du rakk ikke si noe mer før hun hadde lagt på. Da ble dere hele gjengen. Deg, Angelica, Anja, Marie og Ida. Du og Angelica stod på kjøkkenet og fikset med mat til de kom. Dere kuttet opp grønnsaker, lagde dipp, fant fram chips, sjokolade og brownies. Etter fem minutter banket det på.
"Anja!" Du og Angelica kastet dere over henne. "Jentene mine!" Dere stod sånn en liten stund, før dere trakk dere fra hverandre. "Fortell meg alt!" Hun ventet i spenning. "Kanskje vi skal vente på de andre først?" Hun fikk et skuffet uttrykk i ansiktet. "Ok. Når kommer de?" Du sjekket klokka på mobilen din. "De burde være her innen en halvtime. Du kan hjelpe til med maten imens." Dere gikk inn på kjøkkenet og fortsatte å kutte grønnsakene. Tida gikk saktere og saktere, føltes det i alle fall ut som. Du ville så gjerne at det skulle banke på med en gang, at du slapp å vente på de enda lengre. Du hadde savnet de så fælt. Det var de jentene som lyste opp hverdagen din når du var trist og lei. Det var de som hadde støttet deg gjennom alt. "Hva er det du har rundt håndleddet?" Angelica tok tak i armen din og så nøye på det. "Fikk det av Zayn." Nysgjerrigheten til Anja var ikke til å stoppe. "Hvem er Zayn?" Du kunne ikke forventet noe annet når det var hun. Hun var verdens mest nysgjerrige person. "Du skal få vite det etterpå." Angelica kremtet. "Jeg stikker på rommet ditt en tur." Du kunne høre at stemmen hennes var gråtkvalt. Det var ikke lett for henne heller. Matt hadde det så travelt fra før av, at de ikke kunne skype så mye heller. Han hadde diverse treninger, skole, og enda mer som du ikke husket. "Bare vent her litt." Sa du til Anja før du gikk etter Angelica. Hun satt på senga di og gråt. "Angel, ikke gråt." Du satte deg ned ved siden av henne og strøyk henne på ryggen.

 

Mer?


11.03.2012 | 00:00 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 42

"Du vet det bandet vi var på konsert med, Big Time Rush?" Moren møtte blikket ditt. "Ja, hva med de?" Du trakk pusten før du fortsatte. "Matt, storebroren til Maja, kjenner Logan, en av bandmedlemmene. Vi fikk møte de backstage, og det samme med bandet som varmet opp for de, One Direction. Vi hang sammen med de så lenge vi var i Albany. Jeg og en som heter Zayn ble skikkelig gode venner, og Angelica ble skikkelig god venn med Matt." Moren din så på deg, hun ventet på fortsettelsen. "Så ingen av oss kommer tilbake som single."

_______________

 

"Som du sikkert fortod er jeg sammen med Zayn, og Angelica med Matt." Moren din lo. "Gratuelrer da jenter." Hun smilte varmt til dere. "Hvordan føles det?" Det var nesten litt komisk. Når det kom til gutter var moren din nesten som en fjortis igjen. Hun elsket å blande seg inn i alt av sladder, spesielt blant deg og Angelica. Moren din var en av de personene du stolte på, du kunne fortelle henne nesten alt. "Vet ikke helt." Du følte ikke for å snakke mer om det, moren din tok hintet. "Hva vil dere ha til middag de neste dagene?" Angelica skulle sove hos deg til søndag. Det var nå fredag. Det var tidelig om morgenen i Norge. "Sovemiddel." Kom det sarkastisk fra Angelica. Det var noe av det dere trengte minst. "Jeg prøver å sove litt, jeg." Du hvilte hodet mot bilruta.

 

Du bråvåknet da bilen stoppet. "Vi er hjemme." Småsang moren din. Du ville opp og finne pc-en din, men samtidig ville du sove. Du ville sjekke om Zayn var på skype eller ikke. Moren din låste opp og du og Angelica tok med dere bagasjen inn. Du dro den med opp på rommet ditt, men pakket ikke ut. Du lette på pulten din etter pc-en, som du fant under masse ark. Rommet ditt var ikke akkurat ryddig. Du plugget i laderen og slo den på. Den startet raskt og du åpnet skype. Ingen Zayn. Hjertet sank i brystet på deg. Du var ikke sikker på hvor mye klokka var i USA, så du droppet å tekste ham. Du skulle slå av pc-en, men sovnet før du rakk å trykke på "avslutt".

 

*Pling* *Pling* Pc-en din stod fortsatt på. Du prøvde å gni søvnen ut av øynene, og åpnet den igjen. Du hadde sovet i noen timer. *Hei<3* Hjertet ditt hoppet over et slag da du så at Zayn var på. *Hei Bad Boi<3* svarte du fort. Du hadde lyst til å kunne klemme han, kjenne leppene hans mot dine. Det eneste som hindret deg: avstanden. Dere fortsatte å skype en stund. Du ville ikke avslutte, men måtte det til slutt fordi det var mat. Angelica og moren din satt nede og pratet. "Hei igjen." Du klarte ikke la være å smile. Kanskje det ikke kom til å bli så ille alikevel. Du kom jo fortsatt til å få prate med han. "Hvorfor så blid?" Angelica prøvde å skjule sjalusien. Hun hadde mest antagelig forstått hva det var. "Bare skypet litt med Zayn." Du satte deg ned ved bordet, tok til deg en brødskive og begynte å smøre den. 

 

Mer? Sorry for kort del, skal legge meg nå :)


10.03.2012 | 22:58 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 41

"Angelica! Gi deg!" Maja støttet deg heldigvis. "Hun elsker Zayn, akkurat som du elsker Matt. Det er greit at du ikke er så blid for å reise, men det er jo ikke hun heller." Både du og Angelica satt med åpen munn. Dere hadde aldri hørt Maja reagere sånn før. "Unnskyld." Mumlet Angelica bak koppen hun drakk av. Du sendte Maja et takknemmelig blikk.

_____________

 

"Hade jenter!" Maja ga dere en siste klem før dere gikk på flyet. Dere fortet dere inn på flyet og fant plassene deres. Det ble en tårevåt avskjed. Dere hadde avtalt at Maja skulle komme til Norge i påskeferien, fire måneder fra nå. Da ble det jo ikke så lenge og vente.
Du puttet øreproppene i ørene og satte på musikken. En ni timer lang flytur var på vent. Du lukket øynene og håpet på å få sove. Med en gang du lukket dem begynte tankene dine å vandre til Zayn. De brune, fine øynene hans, de myke leppene. Du måtte ta deg sammen for å styre tankene dine. Du hadde ikke lyst til å sitte gråtende på flyet. Angelica sa ikke noen ting til deg. Hun hadde sagt hade til Matt rett før dere reiste, hun hadde ikke en gang offret en tåre. Matt hadde gjort det, men ikke hun. Du var ikke sikker på om det var fordi hun ikke "orket", at hun hadde det ille nok fra før av, eller om det var at hun ikke hadde så sterke følelser for han alikevel. Du lurte på det, men samtaleemnet var ikke noe å ta opp når dere satt på fly. De nærmeste menneskene kunne jo høre dere. Du åpnet øynene og tittet ut vinduet. Det eneste du kunne se var hvite skyer så langt øyet kunne se. Det så ut som myk bomull. Det var det siste du tenkte på før du sovnet.

 

"Du må våkne. Flyet har landet." Angelica ristet forsiktig i deg. Du åpnet øynene og stirret på henne. "Ok." Du reiste deg. Dere gikk for å finne bagasjen deres. Så fort dere fant den, begynte dere å lete etter moren din. Hun skulle hente dere siden moren til Angelica hadde kjørt dere. "Jenter! Over her!" Så fort du så henne, merket du hvor mye du hadde savnet henne. Uten å tenke på Angelica, sprang du mot henne og ga henne en skikkelig klem. Det var lenge siden dere hadde klemt på denne måten, og det brang fram minner fra barndommen din. "Hei Angelica." Moren din ga henne en kos. "Klare til å reise hjem igjen?" Dere nikket begge to. Du var fortsatt søvnig etter at du sovnet på flyet. "Hva har skjedd mens dere var der da?" Du forventet dette spørsmålet, moren din visste ikke en gang at du var sammen med Zayn. Hvordan kom hun til å ta det? Det gjorde vondt å prate om det, men hun måtte få vite det. "Du vet det bandet vi var på konsert med, Big Time Rush?" Moren møtte blikket ditt. "Ja, hva med de?" Du trakk pusten før du fortsatte. "Matt, storebroren til Maja, kjenner Logan, en av bandmedlemmene. Vi fikk møte de backstage, og det samme med bandet som varmet opp for de, One Direction. Vi hang sammen med de så lenge vi var i Albany. Jeg og en som heter Zayn ble skikkelig gode venner, og Angelica ble skikkelig god venn med Matt." Moren din så på deg, hun ventet på fortsettelsen. "Så ingen av oss kommer tilbake som single."

 

Mer?

 


10.03.2012 | 21:53 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 40

Han hvisket ordene, men selv uten melodien kjente du den igjen. You are the only one av Hot Chelle Rae, den mest spilte sangen på iPoden din som ikke var av BTR eller 1D. Du stod på tå og kysset han en siste gang. Tårene rant kraftigere nedover kinnene dine nå. "Jeg elsker deg." Fortsatte han å hviske. "Jeg elsker deg også." Hvisket du tilbake. Og når du sa ordene, visste du at det var sant.

______________

 

Du lå i senga og fikk ikke sove. Tårene rant fortsatt nedover kinnene dine. Du ble overrasket over hvor lenge du kunne gråte i strekk, du trodde du skulle ha vært tom for tårer innen en time. Angelica lå i senga ved siden av deg, men hun hadde sovnet for lengst. Klokka lyste halv fire. Før på kvelden hadde du vært trøtt, nå kjente du ikke snev av trøtthet engang. Du ville bare reise etter Zayn. Du hadde ikke noen å snakke med for øyeblikket. Du hadde gått rett og lagt deg når Zayn dro. Angelica og Maja var for opptatt med å gi kos til de andre guttene. Det å si hade til flere gjorde bare saken værre. Det var bare to og en halv time til dere skulle stå opp igjen. Du kom ikke engang til å klare å sovne.

 

"*Ditt navn*! Det er på tide å stå opp." Angelica stod over deg. Hun la merke til at du ikke sov. "Ok." Du reiste deg opp fra senga. Beina dine traff det iskalde gulvet og det gikk frysninger nedover hele ryggen din. Du gikk inn på badet og skiftet. Sminken var ikke pakket ned, men du orket ikke bruke tid på det. Du gjorde deg fort ferdig før Angelica gikk inn på badet. Hun hadde tatt hintet, og pratet ikke mye til deg. Maja satt ute på kjøkkenet, som alle da andre dagene. "Hei." Hun smilte svakt til deg. "Hei." Stemmen din var like død som du følte deg. Du satte deg ned på motsatt side av bordet. Pålegg, drikke og brød stod allerede på på det. "Her." Hun fylte oppi litt drikke til deg, varm kakao. Du tok en slurk. "Takk." Du prøvde å smile tilbake, men følte at det bare ble en grimase. Du ville gjerne oppføre deg som om ingenting var galt, men du klarte ikke. Zayn betydde så mye for deg, og nå kom du ikke til å få se han på flere måneder, hvis du var uheldig. Du spiste en brødskive, usikker på hva det var på den. Du var ikke våken nok til å fokusere. Forhåpentligvis kunne du sove litt på flyet. Du gledet deg til å komme hjem, da kunne du åpne esken du fikk av Zayn og du ville få se familien igjen. Du savnet familien din og vennene dine. Du ville hjem og drukne deg i iskrem. Som Harry hadde sagt til deg, iskrem var en av de beste trøstemåtene.
Angelica kom ut på kjøkkenet. Hun satte seg på motsatt side av deg, på samme side av Maja. "Har du bare tenkt til å være sånn i hele dag kan du glemme å prate til meg." Hun så stygt på deg. "Angelica! Gi deg!" Maja støttet deg heldigvis. "Hun elsker Zayn, akkurat som du elsker Matt. Det er greit at du ikke er så blid for å reise, men det er jo ikke hun heller." Både du og Angelica satt med åpen munn. Dere hadde aldri hørt Maja reagere sånn før. "Unnskyld." Mumlet Angelica bak koppen hun drakk av. Du sendte Maja et takknemmelig blikk. 

 

Mer?


10.03.2012 | 21:04 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 39

"Hvilket skal vi spille?" Louis var skikkelig gira. "jeg tror jeg ser på." Sa du. Hodet ditt var ikke i riktig tilstand til å kunne spille brettspill nå. De andre ble med, og valget falt på ludo. "I'm gonna kick all you asses!" Niall hevet det ene øyenbrynet. Det så ut som han skulle sprekke av glede der han satt. 

______________

 

De Spilte ganske lenge. Jo lenger de satt, jo trøttere ble du. Du gned deg i øynene for å holde deg våken. Klokka nærmet seg halv ett, og dere skulle opp igjen ved seks tiden. "Jeg VANT!" Louis hoppet opp fra stolen så den datt. Han danset villt rundt om kring i rommet. "Men kanskje det er på tide å si hade, *Ditt navn* ser litt trøtt ut. Pluss at de skal opp klokka seks i morgen for å rekke flyet." Ordene stakk i brystet ditt. Du ville ikke si hade til Zayn, du ville ikke reise hjem igjen. "Ja, hun ser ganske trøtt ut." Du gned deg enda hardere i øynene. Du ville ikke at de skulle reise. "Nei da, det går bra. Jeg er ikke så trøtt." De andre lot seg ikke overbevise. Zayn endret oppførsel. Han dro seg litt vekk fra samtale. "Vi får stikke og ta på oss sko." Det var en hint fra Liam om at dere to skulle få være litt alene. De andre gitt ut en etter en. Du klarte ikke si noe. Tårer truet bak de tunge øyelokkene dine. "Du aner ikke hvor mye jeg kommer til å savne deg!" Han dro deg nærmere seg i en klem. På mange måter ville du stritte imot. Du ville ikke ha en klem, du ville ikke at leppene deres skulle møtes en siste gang, du ville ikke at han skulle gå ut døra om litt. Du la armene rundt han og lente panna mot halsgropa hans. Tårene begynte å renne så fort du gjorde det. Det at du ikke skulle få se han på en stund gjorde vondt helt inn til margen. "Jeg kommer til å savne deg også!" Var alt du klarte å få fram. Han hørte at du gråt og trakk seg litt unna. Han tørket bort tårene med hånda si. "Jeg forlater deg ikke for alltid da." Han kysset deg på kinnet. "Jeg vet." Du prøvde å ta deg sammen. Det ble ikke enklere for Zayn heller om du stod her og gråt. Du kunne se at han også hadde tårer i øynene. "Men det betyr ikke at jeg vil at du skal reise fordet." Du la armene rundt halsen hans og så han dypt inn i øynene. Du måtte fokusere for ikke drømme deg bort.

 

"Zayn, vi må gå nå!" Harry stakk det krøllete håret innenfor døra. Du svelget. En klumb begynte å danne seg i magen på deg. Du følte deg helt tom innvendig. Akkurat som før på dagen, la han hendene sine på ansiktet ditt og kysset deg. Den eneste forskjellen var at dette kysset var enda kraftigere, enda bedre. Du ville ikke at han skulle trekke seg unna, men han gjorde det til slutt. "Jeg må gå." Han tørket bort en tåre som rant nedover kinnet hans. "You are, you are the proof that love is beautiful. You are, you are the truth, something unusual. You are, you are my fire, you're burning like the sun. You are, you are, you are, you are the only one" Han hvisket ordene, men selv uten melodien kjente du den igjen. You are the only one av Hot Chelle Rae, den mest spilte sangen på iPoden din som ikke var av BTR eller 1D. Du stod på tå og kysset han en siste gang. Tårene rant kraftigere nedover kinnene dine nå. "Jeg elsker deg." Fortsatte han å hviske. "Jeg elsker deg også." Hvisket du tilbake. Og når du sa ordene, visste du at det var sant.


Mer?

 


Hot Chelle Rae - The only one 
Teksten i tilfellet noen lurte på melodi/hvordan den er eller noe:) 


10.03.2012 | 20:32 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 38


Ferdig med tacoen nå, så back to maraton:D

 

Louis danset, overraskende nok, Screw the Lightbulb, Pat the dog. Zayn og Niall stod litt usikkre siden. Du tok tak i begge to og fikk dem med i dansen. Du og Angelica prøvde å lære dem koreografien dere kunne, men det var ikke like lett. Du satte deg ned etter litt, det var veldig varmt  i rommet, så du måtte ha noe å drikke. Zayn satte seg ned ved siden av deg. Han fylte oppi drikke til deg.

_____________

 

Du tok en stor slurk. "Takk." Uten forvarsel la Zayn armene rundt deg, akkurat i det du skulle sette ned glasset. Du mistet det, og brusen rant nedover dere begge. "Unnskyld, det var ikke meningen!" Du hoppet opp fra sofaen og så på han. "Det var jo min skyld. Jeg burde ikke gjort der akkurat da." Han reiste seg han også. De andre stod og så på dere. "Har du noen klær jeg kan låne Matt?" Matt ble med han inn på rommet sitt og du gikk på det du og Angelica sov på. Du tok av deg alt helt til du stod i undertøyet. Det var det eneste som ikke hadde blitt vått. Du rotet frem en singelet og et par jeans. Du skulle til å dra singeleten nedover hodet da døra ble åpnet. "Unnskyld, igjen! Jeg trodde du hadde skiftet alt." Zayn gikk ut igjen og lot deg være alene. Det føltes litt merkelig at kjæresten din reagerte sånn når han så deg i bukse og bh. "Si ifra når du har fått på deg klærne." Du måtte le av kommentaren. "Du kan komme inn uansett." Han åpnet døra sakte. "Det var ikke meningen altså, å komme inn uten å banke på. Vane når jeg henger med guttene."Han trakk på skuldrene. Du dro singeleten ned over hodet og fant frem en genser. "Det går bra. Vi er jo sammen, så må vel tåle sånt." Han kom bort til deg. "Noe jeg ikke kommer til å bli lei." Du fortod det ikke. "Hva kommer du ikke til å bli lei?" Han beit i underleppa si. "Å kunne si og høre at vi er sammen." Han la hendene på hver sin side av ansiktet ditt og kysset deg lidenskapelig. Følelsene skøyt gjennom kroppen din. Det føltes nesten ut som en av de sluttscenene i en romantisk "tragedie", der jenta og gutten ikke får hverandre. Det siste kysset. Heldigvis var det ikke det, dere hadde fortsatt noen timer igjen. Han slapp deg, og du trakk på deg hettegenseren du hadde valgt.

 

"Brettspill!" Louis kom løpende inn på rommet og ropte til dere. "Bli med!" Øynene hans lyste opp. "Vi kommer snart, Louis." Det ble en del fram og tilbake. Først skulle dere ditt, også skulle dere datt. Det var ikke like enkelt å holde styr på alt. Da dere kom ut i stua hadde brettspillene blitt stablet oppå hverandre på bordet. "Hvilket skal vi spille?" Louis var skikkelig gira. "jeg tror jeg ser på." Sa du. Hodet ditt var ikke i riktig tilstand til å kunne spille brettspill nå. De andre ble med, og valget falt på ludo. "I'm gonna kick all you asses!" Niall hevet det ene øyenbrynet. Det så ut som han skulle sprekke av glede der han satt. 

 

Mer?

 


 


10.03.2012 | 18:58 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 37

Du reiste deg fra fanget til Zayn og gikk ut på kjøkkenet. Liam stod og kuttet opp agurken, Harry sjonglerte med tomater, noe også Louis prøvde - men det gikk ikke like bra, Niall åpnet bokser med mais og ananas og Angelica og Maja dekket på bordet. "Hva trenger dere oss til å gjøre?" Du brettet opp ermene på genseren din, klar til å hjelpe til.

___________

 

"Kan en fikse med salat og den andre med kjøttdeigen?" Maja kom inn igjen og fortale hva som manglet. Hun og Angelica fortsatte å bære inn det som var klart. Louis hadde bestemt seg for å bli litt mer seriøs, og fant frem rømme og tacosaus. "Jeg fikser salaten." Du åpnet kjøleskapet og fant den i en av skoffene. Zayn satte på stekeplata og begynte med kjøttdeigen. Dere var, innen ti minutter, ferdig og kunne sette dere til bords. Dere spiste i spisestua, siden det var god plass til alle. Henrik og Matt ble også med å spiste. Klokka nærmet seg fem. Det var ganske trist at det var siste dagen dere var her. Du og Angelica hadde blitt tatt godt imot og møtt noen fantastiske mennesker. Henrik, Matt, guttene, Kendall, James, Carlos og Logan. Selv om det hadde blitt litt merkelig mellom deg og Logan, var du glad du hadde møtt han. Han var hyggelig. Dere hadde bare kommet litt skeivt ut. Han kunne ikke styre følelsene sine, og det kunne ikke du heller.
"Gleder dere dere til å komme hjem igjen da?" Henrik fikk igang en samtale. "Litt. Men skulle ønske vi ikke måtte reise fra alle sammen. Norge er så kjedelig." Du smilte til Zayn mens du sa det. "Og kaldt!" Kom det fra Angelica. "Kjøpp varme nok klær da, jente!" Louis ble med han også. "Bli med til Norge du da Louis, også kan vi gå sammen til skola i -30 grader!" Det tok ikke lange tida før Louis svarte. "Jeg går ikke på skole, så da slipper jeg jo det da." Det endte med et Angelica tok en skikkelig facepalm. Louis var tydelig fornøyd over at han vant.
Resten av middagen var ikke så veldig spennende. Mye av den gikk til småsnakk. Zayn og du satt hovedsakelig å så på hverandre. Dere satt rett ovenfor hverandre. "Er dere ferdige?" Henrik tok med seg tallerkenen sin på kjøkkenet. Det kom et "Ja" fra alle, til og med Niall. "Rydde." Louis hoppet rundt som en liten unge. "Skikkelig teamwork!" Dere fikk alt sammen inn på kjøkkenet. Maten som var igjen ble satt inn i kjøleskapet og utstyret dere hadde brukt ble satt inn i oppvaskmaskina.

 

Harry koblet mobilen sin til anlegget i stua og satte på musikk. "Bli med å dans!" Hylte han over musikken. Ingen av dere måtte bes to ganger. Du og Angelica kunne danse litt, siden dere hadde hatt det i gymmen på skolen. For å være på trygg bunn, danset dere den koreografien. Den var veldig enkel og kunne brukes til nesten alle salgs typer musikk. Det var bare å endre på farten og litt på bevegelsene. Louis danset, overraskende nok, Screw the Lightbulb, Pat the dog. Zayn og Niall stod litt usikkre siden. Du tok tak i begge to og fikk dem med i dansen. Du og Angelica prøvde å lære dem koreografien dere kunne, men det var ikke like lett. Du satte deg ned etter litt, det var veldig varmt  i rommet, så du måtte ha noe å drikke. Zayn satte seg ned ved siden av deg. Han fylte oppi drikke til deg. 

 

Mer?

 



10.03.2012 | 18:29 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 36

"Du kommer til å ha latterkrampe helt til i morgen!" Du tvilte ikke hvis hun fortsatte å kile deg på samme måte. "Vær så snill, stopp!" Det virket ikke som hun ville høre på deg. "Zayn, hjelp!" Du tvang frem det siste ordet. Han bare gliste. Han kom ikke til å hjelpe. Du klarte å vri deg så voldsomt at Angelica datt ned fra sofaen. Før hun rakk å gjøre noe mer, spratt du opp og sprang til motsatt ende av rommet.

_____________

 

Du måtte trekke pusten noen ganger før du klarte å puste normalt. Det å bli kilt var forferdelig! Spesielt av Angelica, hun ga seg nesten aldri. "Du er tilgitt, men jeg synes fortsatt dere skulle sagt det." Hun kom bort og ga deg en klem. Endelig slutt på kilinga. "*Ditt navn*, kan du bli med ut i gangen." Zayn reiste seg og gikk ut. Han virket så hemmelighetsfull i dag.
"Hva er det?" Han stod i gangen med en liten eske i hånda. "Her." Han rakk den mot deg og du tok i mot. "Skal jeg åpne den?" Han ristet på hodet. "Vent til du kommer hjem." Han kysset deg på panna. "Kommer jeg til å begynne å gråte av det?" Du hatet å gråte, men visste at du kom til å gjøre det i en periode etter at dere reise hjem. Du hadde aldri følt noe så sterkt for noen som for Zayn, selv om du ikke hadde kjent han så lenge. Han betydde alt for deg. "Jeg vet ikke. Kanskje." Han ble med inn på rommet for å legge esken i baggen din. Den var allerede ferdig pakket, bortsett fra klærne du skulle ha på på flyet i morgen og sminken din. Du sukket. Zayn satt på sengekanten og så opp på deg. "Noe galt?" Han tok tak i hånda di. "Nei da, jeg kommer bare til å savne USA, og deg." Han dro deg ned på fanget sitt. "Uansett om vi er nærme hverandre eller langt unna, vil du ha hjertet mitt med deg." Han kysset deg på halsen. "Og mitt med deg." De klare, brune øynene hans fikk deg til å drømme deg bort. "Hvor lenge skal dere være her?" Du stirret ned på hendene dine. Tenkt om det tok noen måneder før du fikk se han igjen? "VI har siste konserten her 9. mars." Det var mars allerede, så ikke så lenge til. "Etter det er jeg ikke helt sikker. Har ikke vært i fokus de siste dagene." Han la den ene hånda på kneet ditt. Livet ditt kom til å bli ganske tomt uten han. Men du hadde fortsatt Angelica, de andre vennene dine i Norge, og du kunne skype med Maja hver kveld. Angelica og Maja kom til å støtte deg gjennom alt. De andre vennene dine visste ikke en gang at du hadde møtt verken Big Time Rush eller One Direction. De fleste i vennegjengen din likte i alle fall BTR, og kunne jo hende de likte 1D også. Du gledet deg til å fortelle at du var sammen med Zayn. De kom til å overreagere, hvis du kjente dem rett, over at du var sammen med en kjendis. Du ville valgt Zayn uansett om han var en kjendis eller ikke.

 

"Skal vi gå ut til de andre igjen?" Zayn tullet med håret ditt. "Kanskje det. De lurer sikkert på hvor vi blir av." Akkurat i det du sa det, kom Niall inn døra. "Er dere sultne? Vi skal lage taco nå." Han gikk ut igjen like fort som han kom inn. "VI får gå å hjelpe til da." Du reiste deg fra fanget til Zayn og gikk ut på kjøkkenet. Liam stod og kuttet opp agurken, Harry sjonglerte med tomater, noe også Louis prøvde - men det gikk ikke like bra, Niall åpnet bokser med mais og ananas og Angelica og Maja dekket på bordet. "Hva trenger dere oss til å gjøre?" Du brettet opp ermene på genseren din, klar til å hjelpe til.

 

Mer?

 



10.03.2012 | 17:54 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 35

Klarer dere 50 likes på facebooksida? Har 47 akkurat nå, så skal prøve å få fiksa maraton til dere:)


Det ville se passe klønete ut hvis dere gikk når han holdt rundt deg. Noen meter hvar en ting, flere hundre var noe helt annet. Dere gikk hånd i hånd tilbake til huset. Du la ikke merke til alle blikkene dere fikk, og selv om du hadde gjort det ville du ikke brydd deg. Zayn var faktisk din. Du måtte smile av tanken. Dere var sammen. Sammen som i kjærster. Det hele var ganske så uvirkelig!

______________

 

Den andre filmen var satt på. De ville ikke sette på filmen uten dere, men de kunne ikke spørre over telefonen heller. Du forstod ingenting akkurat nå. Det var satt fram noen boller med popkorn og chips og noe sjokolade. Typisk når det var filmer. Du satt inntil Zayn og halvsov. Dagene i USA var veldig slitsom og det skjedde noe hele tiden. Selv når dere jenter kun pratet, ble det ganske mye å holde styr på på en gang. Zayn hadde armene sine beskyttende rundt deg. Dere hadde ikke sagt det til de andre enda, og gledet deg til å se reaksjonen dems. De hadde akkurat satt i DVD'en da dere kom inn døra, og da ble det ikke tid til å si stort. Hadde du begynt å snakke, ville Angelica i alle fall merke at noe var annerledes. Du gledet deg villt til å fortelle det til dem. Hvordan ville de reagere? Du håpet for all del at de kom til å reagere positivt. Det hadde blitt litt merkelig om de gjorde det motsatte. 

 

"Så, hvorfor er dere så hemmelighetsfulle?" Film nummer to var slått av og nå bare ventet alle på at noe skull skje. Du så bort på Zayn. Han tok hintet, og begynte å prate. "Vel.." Det virket som han gruet seg til reaksjonn dems han også. "Vi er sammen." Da han sa ordene, skulle du ønske du hadde et kamera. Alle bare stirret på dere, med noen merkelige uttrykk i tillegg. Å ta et bilde av dem da, ville blitt det tøffeste bildet noensinne! "Gratulerer!" Du rakk ikke tenke så mye mer på det, før Angelica hoppet opp på fanget ditt. "Hvorfor sa du ikke noe når dere kom inn?" Hun hadde armene rundt halsen din. Hvis hun klemte hardere nå, kom hun til å ta livet av deg. "Ro deg ned litt da. Dere hadde jo satt på filmen allerede. Det så ikke akkurat ut som dere ville prate så mye." Ertinga di irriterte Angelica. For å ta igjen begynte hun å kile deg. Noe Zayn også ble med på. "Stopp!" Du fikk nesten ikke puste. Hvorfor måtte du være så kilen? Latteren din fylte hele rommet. Zayn ga seg etter litt, da han skjønte hva du mente. Angelica, som fortsatt ikke hadde tilgitt deg, fortsatte. "Du kommer til å ha latterkrampe helt til i morgen!" Du tvilte ikke hvis hun fortsatte å kile deg på samme måte. "Vær så snill, stopp!" Det virket ikke som hun ville høre på deg. "Zayn, hjelp!" Du tvang frem det siste ordet. Han bare gliste. Han kom ikke til å hjelpe. Du klarte å vri deg så voldsomt at Angelica datt ned fra sofaen. Før hun rakk å gjøre noe mer, spratt du opp og sprang til motsatt ende av rommet. 

 

Mer?

 

Nu starter maratonet, blir pause når jeg skal spise Taco (Firstende? :P), så dere er klare over det;) Skal prøve å legge ut ny del hver halvtime.

 



10.03.2012 | 00:17 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 34

Hvis dere klarer mellom 45-50 likes på facebooksida, skal jeg prøve å fikse maraton denne helga:D

 

Du måtte smile av bemerkningen. Zayn pratet om deg til guttene. ''Stakkar. Du overlevde i alle fall da!'' Du dultet han ertende på brystet. ''Måtte jo det. Ellers ville jeg  ikke få sett deg igjen'' Sommerfuglene i magen din fløy som gale. Du ville bare stå sånn dere gjorde nå for alltid. Du i armene hans, mens du lente panna inn mot halsen hans.

____________

 

"Hva skal vi finne på i dag?" Dere stod i gangen, usikker på om dere skulle ut igjen eller inn. "Noe koselig kanskje. Vi kan jo ha en liten filmkveld, bortsett fra at det ikke er kveld da." Niall trakk på skuldrene sine, usikker på sitt eget forslag. Dere gikk inn i stua, og det ble dratt frem hundre filmer, minst. Familien til Maja elsket filmer, så det overrasket deg ikke over at de hadde så mange. På mange måter kunne du klart deg uten filmene, du ville gjerne ha litt alene tid med Zayn. Det var jo tross alt siste dagen deres her. De valgte en film ganske så fort, overraskende siden de egentlig ville se forskjellige filmer. De andre var oppslukt i filmen, bortsett fra deg og Zayn. Dere bare stirret på hverandre. Det var helt utrolig hvor glad man kunne bli i folk på så kort tid, hvor knyttet man følte seg til dem. Du krøllet seg sammen inntil han. Han la armene rundt deg og kysset deg rett over øret. Hvis han ikke skulle videre på turnèen, hadde du tatt han med i kofferten din. Kidnappet han med til kalde, lille Norge. Eneste positive; i Norge er det god sjokolade. Du lo av tanken din, og alle vendte oppmerksomheten til deg. "Hva ler du av?" Du tenkte ikke over at du lo midt i en litt trist scene. "Ingenting, bare glem det." Du hadde ikke lyst til å fortelle de hva du tenkte på. Zayn sendte deg et spørrende blikk, han ville nok vite hva du tenkte på.

 

Filmen var, etter rundt to timer, ferdig. Zayn tok deg med ut på gangen. Du forventet et spørsmål om hva du hadde begynt å le av, men der tok du feil. "Blir du med å går en tur?" Du nikket. Han skrek "vi går en tur" til de andre, og dere var allerede på vei ut døra. Han tok tak i hånda di så fort dere hadde kommet et stykke bort fra huset. Etter en stund stopper han, midt på gata. "Jeg veit at dere skal reise i morgen tidlig, men jeg lurte på om du ville bli kjæresten min?" Spørsmålet kom som en fotball i ansiktet, bare at det ikke gjorde vondt. Du hadde ikke forventet deg det. "Tuller du? Selvfølgelig vil jeg det!" Hylte du ut og kastet deg inn i armene hans. Han var din. Tanken ruset nesten hodet ditt. Du hørte at Zayn sukket. "Hva er det?" Du var redd for å ha gjor noe galt. "Absolutt ikke, jeg var bare redd for at du skulle si nei." Han så deg dypt inn i øynene før han kysset deg. De myke leppene hans mot dine. Det kriblet helt ned til tærne. Mobilen hans vibrerte og han måtte trekke seg unna. "Vas Happenin?" Typisk Zayn. Personen i den andre enden svarte tydeligvis, siden Zayn fortsatte å prate etter litt. "Rett nedi gata. Fem, okay?" Han la på uten å si mer. "Liam. Han lurte på hvor det var blitt av oss. Overbeskyttende brødre." Han la armene tilbake rundt deg og kysset deg på panna. "Kanskje vi burde stikke opp igjen da." Nok en gang slapp han taket. Det fristet å protestere, men det ville ikke hjelpe. Det ville se passe klønete ut hvis dere gikk når han holdt rundt deg. Noen meter hvar en ting, flere hundre var noe helt annet. Dere gikk hånd i hånd tilbake til huset. Du la ikke merke til alle blikkene dere fikk, og selv om du hadde gjort det ville du ikke brydd deg. Zayn var faktisk din. Du måtte smile av tanken. Dere var sammen. Sammen som i kjærster. Det hele var ganske så uvirkelig!

 

Mer? Sorry for dårlig blogging i det siste.. Skal prøve å skjerpe meg:)


08.03.2012 | 22:55 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 33

Hun hvisket det til deg så ingen av de andre, bortsett fra Zayn, hørte det. "Hun sov når jeg ringte, derfor sa hun ikke ifra selv." Svarte Zayn uten å se på henne. Han hadde øynene plantet på deg. "Å." Hun sa ikke mer, men gikk inn i huset. Zayn hadde ikke fortalt henne det i går. Dere fulgte etter alle sammen.

____________

 

"Hade!" Zayn ga deg et siste kyss før alle sammen gikk ut døra. Enda et hade, enda nærmere dagen dere skulle reise. Men du ville ikke tenke på det. I morgen kom en ny dag å være sammen med guttene, og du skulle nyte vært sekund. Du, Maja og Angelica gikk inn igjen. Dere hadde avtalt sted og tid med guttene i morgen allerede. Du gledet deg som et lite barn. ''Natta.'' Det var kveld og du var ganske sliten. Ingenting bedre enn en god natts søvn da.

 

Det var en del bråk ute fra stua. Angelica sov fortsatt, så du bestemte deg for å bruke badet mens det var ledig. Du sminket deg fort og satte håret opp i en enkel hestehale. Pysjen var fortsatt på, du orket ikke skifte med en gang. "Hey syvsover!" Maja og Henrik stod og fikset med mat på kjøkkenet. "God Morgen." Du fikk servert en tallerken med masse godsaker. Ikke engang restaurant-mat kunne sammenlignes med det du puttet i munnen. Henrik kunne virkelig lage mat! Angelica kom også ut fra rommet etter litt. Håret hennes stod til alle kanter. "Er hun ikke søt?" Matt stod midt på kjøkkengulvet og så bort på dere. Angelica himlet med øynene, og som svar kom Matt bort og kysset henne på munnen. De var bare så perfekte sammen.

 

''Zayn!'' Du kastet deg rundt halsen på han. Selv om du hadde sett han hele dagen i forvegen, føltes det som en evighet. ''Hei *Ditt navn*'' Han la armene beskyttende rundt deg og kysset deg på panna. ''Endelig litt fred!'' Louis kom opp ved siden av dere. ''Han har pratet om deg non-stop! Jeg er ganske sikker på at han gjorde det i søvne også!'' Du måtte smile av bemerkningen. Zayn pratet om deg til guttene. ''Stakkar. Du overlevde i alle fall da!'' Du dultet han ertende på brystet. ''Måtte jo det. Ellers ville jeg  ikke få sett deg igjen'' Sommerfuglene i magen din fløy som gale. Du ville bare stå sånn dere gjorde nå for alltid. Du i armene hans, mens du lente panna inn mot halsen hans.

 

Mer? Sorry for feil og stuff, men mobilblogger;)


08.03.2012 | 18:29 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 32

"Tror du Maja og de synes det er greit at vi kommer?" Du fikk ikke med deg hvem som stilte spørsmålet, men nikket. "Maja og Angelica synes garantert at det er greit. Jeg kan tekste dem." Du dro fram mobilen og sendte en melding til Maja. Det banket på døra. "Jeg åpner!" Hylte Niall og sprang bort til døra før noen andre fikk tenkt på det.

____________

 

"Zayn, det er til deg." Zayn reiste seg opp og gitt ut i gangen. Dere kunne ikke høre hva de pratet om. "Hvem var det?" Niall kom tilbake til stua, han rakk ikke sette seg ned en gang før Louis spurte. "Ei jente. Jeg har ikke peiling på hvem det var." Du så ikke opp, men merket at du fikk noen blikk. Du reiste deg opp og gikk inn på rommet du hadde sovet på. Kjolen din lå på gulvet, og du skiftet fra klærne til Zayn til kjolen til Maja fort. Hvem kunne det være? Spørsmålet gnagde nesten hull i hodet på deg. Det at Niall ikke visste hvem det var heller..


Zayn hadde kommet inn igjen i stua. "Wow!" Niall stod og stirret på deg. Reaksjonen hans ga deg et bredt smil i ansiktet. Niall var den eneste som ikke hadde sett deg i kjolen. "Takk, Niall." Han rødmet litt over sin egen reaksjon. "Hvem var det forresten?" Du følte at du blandet deg inn i noe du ikke hadde noe med, men det var jo ikke frekt å spørre. Ville han ikke snakke om det, fikk han heller la være. Smilet tok form på leppene til Zayn med en gang. "Ei av de som jobber på blomsterbutikken rett ned i gata." Han kom bort til deg, med en haug med blomster i hendene. Røde roser, igjen. "Ville bare gi deg noe ekstra. Selv om du har fått noen roser allerede." Bare måten han så på deg ga deg frysninger nedover ryggraden. Det kom noen kommentarer fra guttene, men du brøy deg ikke. Du fikk blomstene i hendene dine. Zayn la sine rundt deg og kysst deg mykt på leppene. Du hadde lyst til å legge armene rundt nakken hans, mn blomstene hindret deg. Han trakk seg litt unna, og la panna si mot din. Du kysset han tilbake. Hvordan kunn du ha vært så heldig? Han skulle til å kysse deg igjen da mobilen din ga fra seg en lyd.

"Det er greit at dere blir med tilbake igjen." Du rakk nesten ikke si det ferdig før Liam, Harry, Louis og Niall var på veg mot døra. Du og Zayn fulgte etter dem. Dere to satt på med Harry og resten med Louis. Maja og Angelica stod nesten i døråpningen før dere hadde parkert. De gledet seg. Matt stod rett bak Angelica, med armene rundt henne. Hun gliste bredt til deg. Hun hadde møtt mange gutter av feil type for henne, men Matt virket helt perfekt. Eneste dumme var at dere snart skulle reise. Denne dagen, en hel dag til også reise. Det var som om noen sparket til deg i magen. Du vill ikke reise fra Zayn, selv om de skulle videre, og du var sikker på at ikke Angelica ville reise fra Matt. Ingen av dere ville reise fra Maja heller. Smilet hennes om morgenen var nok til å lyse opp dagene deres. Det kom til å bli veldig rolig når dere kom tilbake til Norge.
"Endelig kom dere!" Maja sprang ut på gårdsplassen og ga alle en skikkelig klem. "Forresten, du kunne ha sagt ifra selv i går da." Hun hvisket det til deg så ingen av de andre, bortsett fra Zayn, hørte det. "Hun sov når jeg ringte, derfor sa hun ikke ifra selv." Svarte Zayn uten å se på henne. Han hadde øynene plantet på deg. "Å." Hun sa ikke mer, men gikk inn i huset. Zayn hadde ikke fortalt henne det i går. Dere fulgte etter alle sammen.

 

Mer? 


07.03.2012 | 22:36 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 31

Jeg har endret litt på del 31, så den er litt annerledes enn den som ble lagt ut i går:)

"Bare legg deg til å sove." Du la deg under den kjølige dyna. "Forresten, hvis du ikke vil sove i kjolen kan du bare ta noen klær fra skapet." Han gikk bort og fant frem noe du kunne ha på deg. Etterpå gikk han, etter å ha sagt natta, så du kunne få skifte i fred. Du la deg ned under dyna igjen, og lukket øynene.

______________

 

Du våknet av følelsen av at noen så på deg. Og du hadde rett også. Zayn lå ved siden av deg i senga. "Våken igjen da?" Sola skein inn vinduet, det var visst morgen allerede. "Ja, men jeg skulle egentlig vært tilbake i går." Du klødde deg i bakhodet. Selv om jentene visste hvor du var, ville de nok bli sure fordi du ikke sa ifra. "Jeg har tatt hånd om saken for deg." Han la den ene armen sin rundt deg. "Men guttene da, er de her?" Du regnet ikke med at de som hos Maja og de heller. "Ja, de er her. De kom etter at du sovna." Du tittet bort på klokka, den var halv tolv. "Er du sulten?" Zayn la merke til rumlinga i magen din. "Ja, veldig også." Dere gitt ut av soverommet og ut i resten av suiten.
"Tornerose ja!" Liam satt i sofaen sammen med Niall og Louis. Harry stod ved kjøkkenet og mikset sammen noe mat. "Jasså, du har fått å deg klærne til Zayn?" Harry målte deg med blikket. Det var ikke før da du la merke til at det var det du hadde på deg. "Ja, jeg har visst det." Tanken hadde ikke gått opp for deg du tok de på kvelden før. "Ikke frekt ment eller noe, men du ser mye bedre ut i kjolen!" Louis kom bort til dere og ble med i samtalen. "Jeg synes hun er nydelig uansett hva hun har på seg jeg." Zayn la armene sine rundt deg. "Som jeg sa, det var ikke vondt ment!" Louis tok en av tallerknene Harry hadde stelt i stand. "Takk, kjære!" Han ga Harry et vått kyss på kinnet. "Bare hyggelig, elskling!" Du kunne ikke annet enn å le. Å se bromancene dems på video var noe helt annet enn i virkeligheten. Her var de så mye søtere. "Hva vil du ha?" Zayn dro fram en stor variasjon i pålegg. "Ost." Svarte du fort. Dere fikset maten sammen. Halvparten av tida stod han å stirret på deg, noe som var ganske søtt.
Dere satte dere ned sammen med resten av guttene og spiste. De andre fulgte nøye med på TV-en. Du var ikke sikker på hva det var, men det intresserte deg ikke. "Ferdig?" Zayn så på deg med de nydelige øynene sine. "Ja." Han tok med tallerknene deres tilbake til kjøkkenet. "Hva skal vi finne på i dag?" Niall var tydeligvis interessert i gjøre noe annet enn å henge rundt på hotellet. "Tror du Maja og de synes det er greit at vi kommer?" Du fikk ikke med deg hvem som stilte spørsmålet, men nikket. "Maja og Angelica synes garantert at det er greit. Jeg kan tekste dem." Du dro fram mobilen og sendte en melding til Maja.
Det banket på døra. "Jeg åpner!" Hylte Niall og sprang bort til døra før noen andre fikk tenkt på det. 

 

Mer?


07.03.2012 | 18:31 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 30

Han målte deg med blikket. "Ikke jeg heller! Den er syke fin!" Han begynte å le. "Hva er det?" Han prøvde å ta seg sammen, og fikk frem en setning mellom latterkulene."Jeg mente at du var det fineste jeg hadde sett, i kjolen. Ikke kjolen i seg selv." Du rødmet sterkt. "Og dessuten, du er skikkelig søt når du rødmer." Du geipet til han. Sånne kommentarer fikk deg alltid til å rødme enda mer.

_____________

 

Du tok på deg kjolen igjen og fikset på hår og sminke. Mer styr orket du ikke. "Skal vi reise?" Zayn stod utenfor døra og ventet på deg. "Ja." Dere tok fort på dere ytterklær, og ventet på Harry som skulle kjøre dere.

"Hade da. Kos dere!" Sa Harry til dere før du lukket igjen døra på bilen. Da ble kanskje dagen bra igjen alikevel. Oppe rommet var det ryddet og pent. "Så, hva har du gjort i dag?" Du tenkte ikke stort over spørsmålet før det hadde kommet ut. "Hatt besøk, men bortsett fra det vet du alt sammen." Det virket ikke som Zayn hadde lyst til å prate om Marine, så du la temaet dødt. "Fin utsikt." Du stellte deg borte ved et av vinduene og så ut over resten av byen. Zayn stod på kjøkkenet og lagde mat. Du holdt deg langt unna, siden du hadde en tendens til å skjære deg. "Så, vil du se på en film eller?" Han stod å kuttet opp noe, men du var ikke sikker på hva. "Har dere filmer her?" Han så opp på deg og pekte bort mot TV-en. Der stod det to stabler med filmer. "Du kan velge en." Han brydde seg tydeligvis ikke så mye om hvilken film det ble. Du plukket opp en film du ikke hadde sett før, men samtidig ikke gikk under kategorien skrekk/thriller.
"Her." Zayn satte en tallerken med mat foran deg. "Håper det smaker godt." Han fikset med filmen, og hentet noen tepper og puter. Du smakte på maten, og den smakte nydelig. Det var litt ekstra spesielt siden han hadde laget maten selv. "Du er skikkelig flink til å lage mat! Det smakte sykt godt!" Han dumpet ned i sofaen, rett ved siden av deg. "Det var da bra, men det er det eneste jeg kan lage. Forresten, fryser du?" Det var litt kjølig, så du lot han bre et teppe over dere begge to. Filmen starten, men du klarte ikke fokusere stort. Øynene dine reiste hele tiden tilbake til Zayn, selv når du prøvde å fokusere dem på filmen.

 


"Du er skikkelig trøtt i dag du." Du hadde klart å sovne i armkroken til Zayn. "Litt." Du prøvde å gni søvnen ut av øynene. "Du kan få låne senga altså." Du ristet på hodet, og krøllet deg tettere inntil Zayn. Du kunne kjenne varmen fra han gjennom kjolen din. "Har du sovet dårlig i natt eller?" Han strøk hånda gjennom håret ditt. "Nei, egentlig ikke. Er bare veldig sliten." Du hvilte hodet på skulderen hans og gjespet høyt. Han dyttet deg litt bort så han fikk reist seg. "Kom her da." Han hjalp deg opp og fulgte deg inn på et av rommene. "Bare legg deg til å sove." Du la deg under den kjølige dyna. "Forresten, hvis du ikke vil sove i kjolen kan du bare ta noen klær fra skapet." Han gikk bort og fant frem noe du kunne ha på deg. Etterpå gikk han, etter å ha sagt natta, så du kunne få skifte i fred. Du la deg ned under dyna igjen, og lukket øynene.

 

Mer? Sorry for kort del, men har vondt i hodet igjen-.-


06.03.2012 | 21:49 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 29

"Hva skjedde?" Hun sprang ut på gårdsplassen i bare sokkene. Ikke nok med å måtte forklare det en gang, men du måtte gjennoppleve hendingen flere ganger. "Senere, ok?" Du orket ikke tenke på det nå. Du gikk forbi henne og inn i huset. Rommet var tomt, og du la deg under dyna. Kanskje du sovnet, og kom bort fra Albany i noen timer.

____________

 

Men så heldig var du ikke. Øynene nektet å lukke seg, og tankene nektet å roe seg. Du stønnet misfornøyd. Zayn hadde bare brukt deg, du hadde bare vært en leke for han. Men nå var det over. Over. Du satte deg opp i senga. Han skulle få se hvor bra du klarte deg uten han. Logan likte deg jo fortsatt, så hvorfor ikke prøve seg? Du ristet bort tanken så fort den kom, du like ikke Logan på den måten. Kanskje du kom til å gjøre det en dag, men for øyeblikket likte du Zayn, og kun Zayn. Å late som ingenting kom til å bli umulig.

"Nei! Du skal prate med hun! Aner du hvor lei seg hun er eller?" Du hørte stemma til Niall, han skrek. Du hadde bare ligget under dyna i noen timer, og bråket skremte deg litt. Hva kunne ha skjedd? Du skulle til å gå ut og sjekke, da det banket på døra. Du låste opp og åpnet. Synet utenfor overrasket deg. "Hei." Zayn stod i døråpningen, med blomster å hånda. "Hade." Du slengte døra rett i ansiktet på han. Du var lei av å prøve. Han kom bare til å stikke igjen uansett. Han åpnet døra igjen og kom inn på rommet. "Kom igjen da, la meg forklare." Han ga deg blomstene. Et dusin med røde roser, minst. "Zayn, hvorfor gjør du dette? Først avviser du meg to ganger, også kommer du tilbake?" Tårene pipplet frem i øyekrokene dine. "Jeg liker deg skikkelig godt, det er ikke det." Han tok en pause. Du kjente at du begynte å bli litt irritert. "Hva er det da?!" Det virket som han overveide å fortelle det eller ikke. "Det er Logan. Han sa at du hadde vært med på kysset, og jeg trodde på det. Helt til Harry kom tilbake til hotellet og kjeftet på meg." Han satte seg ned ved siden av deg og tok tak i den ene hånda di. "Logan?" Du klarte ikke forstå hva han egentlig sa. Hadde Logan satt opp dette? Du sprang ut av rommet, blindet av sinne. Logan satt i stua, sammen med resten av dem. "Hva faen er det du tror du driver med, Logan!?" Du dro han med ut av rommet. "Hvorfor gjorde du det? Er alt bare en lek for deg?" Logan reagerte ikke med det første. "Hallo?" Resten av gjengen kunne høre dere, men du kunne ikke brydd deg mindre. "Jeg vet ikke, men nei, det er ikke en lek! Jeg liker deg, og det vet du. Det er den beste grunnen jeg kan komme opp med." Du hadde mest lyst til å klappe skikkelig hardt til han, men holdt det igjen. "Du liker meg, men leker med følelsene mine? Skikkelig modent." Du dyttet deg forbi han og gikk inn til Zayn igjen. 

 

"Det er fortsatt ikke for sent med den daten, hvis du har tilgitt meg, da." Du satt i armene til Zayn på senga. Logan, Carlos, Kendall og James hadde gått rett etter raseriutbruddet ditt. "Mhm, kanskje det." Du var helt borte i øynene hans, og fikk ikke helt med deg hva han sa. "Hva skulle det bety?" Han strøk deg over kinnet. "Sorry, jeg mente at vi godt kan det. Og jeg har vel ikke annet valg enn å tilgi deg." Ertet du. Med den andre hånda fiklet han med håret ditt. "Du må jo ikke, hvis du ikke vil. Men la meg gjøre dette før du bestemmer deg." Han bøyde seg ned og kysset deg på munnen. Handlingen kom så overraskende på deg, at du nesten vred deg unna. "Du er tilgitt." Sa du etter at han slapp kysset. "Minn meg på å kysse deg neste gang du blir sur på meg. Ser ut som det løser alt." Det kunne ikke vært tydeligere at han ertet tilbake.
"Jeg skjønner ikke at jeg ikke ga deg komplimenter når du kom." Du skjønte ikke hva han mente. "Kjolen. Jeg tror ikke jeg har sett noe så fint noen gang." Han målte deg med blikket. "Ikke jeg heller! Den er syke fin!" Han begynte å le. "Hva er det?" Han prøvde å ta seg sammen, og fikk frem en setning mellom latterkulene."Jeg mente at du var det fineste jeg hadde sett, i kjolen. Ikke kjolen i seg selv." Du rødmet sterkt. "Og dessuten, du er skikkelig søt når du rødmer." Du geipet til han. Sånne kommentarer fikk deg alltid til å rødme enda mer.

 

Mer?


06.03.2012 | 17:01 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 28

Flere jenter kom bort til dere, men Harry måtte forte seg forbi deg. Det morsomte var unnskyldningen hans, han var vist på et "Hemmelig oppdrag". "Her er det." Harry banket på døra. "Lykke til." Han ga deg en kjapp klem før han gikk nedover gangen igjen, etterlot deg helt alene foran døra. Døra som skilte deg og Zayn fra hverandre.

_____________

 

Du kunne høre latter innenfra, den stoppet opp litt etter at Harry hadde gått. Zayn var tydeligvis ikke alene. Det hørtes noen skritt før døra ble åpnet. Foran deg stod Zayn. "Hva gjør du her?" Han la ekstra trykk på du. "Harrys idè." Du klødde deg på armen, en av uvanene dine når du var nervøs. "Sa ikke jeg at jeg ikke ville se deg igjen?" Du kunne ikke tro det du hørte. Harry som sa at han kom til å endre mening og hele greia, det som hadde ført til at du ble med. "Jo, men.." Du rakk ikke si noe mer før en jente også kom ut i døra. "Hvem er dette?" Hun smilte til deg, noe du ikke gjorde tilbake. "Marine, dette er *Ditt navn*." Hun holdt frem hånden for å hilse på deg, og du gjorde det samme, selv om du ikke hadde lyst. Det kom et pip innenfra, og Marine snudde seg og gikk. "Kanskje på tide at du går." Du hadde ikke ord for hva du følte. Det var som om Zayn hadde revet ut hjertet ditt, med sine egne hender. Du snudde deg og gikk nedover korridoren, uten å si et ord. Døra ble lukket igjen med et høyt smell.

 

"Hva skjedde?" Harry satt i bilen og ventet på deg. Han hadde ikke tatt sjansen på å reise, i tilfellet det skjedde noe. "Bare kjør bort herfra!" Du orket ikke forklare. Du ville bare bort fra alt, reise hjem igjen. Han startet bilen og kjørte bort fra hotellet. Han kjørte i motsatt retning av huset. "Hvor skal vi?" Harry svarte deg ikke. Tårene rant fort nedover kinnet ditt og gjorde genseren din våt. Du kjente hånda hans på din. "Bare vent litt, vi er snart fremme."
Tre minutter senere stoppet han utenfor en cafè. "Her er vi." Dere gikk inn på den og Harry bestilte mat til dere. "Fortell nå." Han ventet på en slags forklaring på hva som hadde skjedd. "Han hadde besøk, og ville dessuten ikke se meg mer." Harry spyttet nesten ut drikka han hadde i munnen. Hadde han gjrot det, ville du fått alt i ansiktet. "Hvem var på besøk?" Ut i fra reaksjonen hans hadde han ikke fått med seg at Zayn hadde besøk. "Marine." Harry så spørrende på deg. "Marine? Blond og blåe øyne?" Du nikket, hørtes ut som en perfekt beskrivelse av henne. "De er bare venner. Han liker henne ikke på den måten." Selv om det han sa sikker var sant, hjalp det ikke. "Men han vil uansett ikke se meg igjen, så det spiller ikke noe rolle om de er venner eller ikke." Du mistet matlysten av å tenke på Zayn og Marine. Du la fra deg baguetten. "Du liker han skikkelig, ikke sant?" Harry hevet øyenbrynene sine. "Ja." Tårne hadde sluttet å trille, men de truet med å komme tilbake. "Han liker deg også, så jeg skjønner ikke hvorfor han oppfører seg sånn." Harry hørtes overbevisende ut, men var det for å få deg overbevist, eller var han virkelig det? "Kan vi reise tilbake?" Du hadde lyst til å komme deg tilbake til de andre. Få noe annet å tenke på. "Ja, bare gå ut til bilen så betaler jeg imens." Han ga deg nøklene og dere gikk hver deres vei.

"Hvordan gikk det?" Maja dukket opp i døråpningen, smilet hennes forsvant da hun så ansiktet ditt. Sminken hadde rent på grunn av tårene. "Hva skjedde?" Hun sprang ut på gårdsplassen i bare sokkene. Ikke nok med å måtte forklare det en gang, men du måtte gjennoppleve hendingen flere ganger. "Senere, ok?" Du orket ikke tenke på det nå. Du gikk forbi henne og inn i huset. Rommet var tomt, og du la deg under dyna. Kanskje du sovnet, og kom bort fra Albany i noen timer.

 

Mer?


05.03.2012 | 22:04 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 27

Nei vent, når dere kom satte Zayn seg der Louis satt. Da måtte jeg sitte mellom Logan og Louis, i den andre sofaen." Harry puttet en ny skje med is i munnen, denne gangen bommet han litt så han fikk en hvit stripe på leppa. "Her." Du sendte han en serviett. "Men da er det alt?" Du nikket og Harry mumlet igjen. Han så bort på deg med de nydelig øynene sine. "Det er noe som ikke stemmer her."

___________

 

"Hva er det?" Isen lå utørlig på skjea du hadde i hånden. "Zayn ville aldri gjort noe sånt, i alle fall ikke mot deg! Du er det eneste han har pratet om siden han så deg. Han liker deg skikkelig!" Harry ristet på hodet. "Han gjorde det uansett, så det spiller ikke noe rolle." Du la fra deg skjea og gikk ut i gangen. Nå stod de andre der også, flesteparten klissvåte. De smilt og bråkte, så du bestemte deg for å låse deg inne på rommet. Du var virkelig ikke i humør til oppførselen deres nå. Ikke før  du hadde lagt deg ned på senga, banket det på. Du så ikke hodet hans, men de brune krøllene tydet på at det var Harry. "Hva er det?" Sa du i en oppgitt tone. Du hadde bare lyst til å være alene, var det ingen som forstod det? Det kom ikke noe svar, men døra ble lukket. Du trodde først han hadde gått ut igjen, men etter litt kjente du en varm hånd mot kinnet ditt. "Bli med til hotellet, så dere kan få pratet. Dere skulle jo være der i kveld uansett." Han prøvde å få opp humøret ditt. "Nei. Han sa han ikke ville se meg igjen." Selv smilet til Harry, det som hadde fått deg til å smile tidligere, fikk deg ikke i bedre humør. "Kom igjen da, jeg er sikker på at han ikke mente det! Du skulle hørt hvordan han prater om deg når du ikke er tilstedet!" Hadde virkelig Zayn pratet om deg? Det kriblet i magen. Han hadde sagt at han likte deg, men hvorfor gikk han da? "Kanskje det er verdt det." Du satte deg opp i senga, og så det fornøyde smilet til Harry. "Finn noe fint å ha på deg, så skal jeg kjøre deg." Han småsprang ut av rommet. Du lette gjennom klesskapet, men fant ingenting. "Maja!" Hylte du. Det ble stille i resten av huset. Litt etter kom hun springene inn på rommt. Hun kræsjte nesten i døra. "Hva er det? Hva har skjedd?" Hun så nesten gal ut. "Har du en kjole jeg kan låne?" Hun sukket. "Jada, men det var jo ikke krise heller. Jeg trodde du hadde skadet deg eller noe!" Du ble med henne inn på rommet hennes, og hun dro fram halve klesskapet. Hun hadde virkelig mange kjoler. Hun gikk ut et øyeblikk, og kom tilbake med Harry og Liam. "Dere to som har litt smak, kan dere hjelpe til med å velge kjole?" De nikket, tydelig overrasket. "Denne." Harry og Liam tok etter samme kjole. Den var svart, med et sølvbelte. Hun fant også frem t par høyhelte sko som passet perfekt til kjolen. Uten at hun sa noe, begynte hun å sminke deg. 

 

 

"Sånn. Se deg selv i speilet." Du stirret på speilbildet ditt. Det lignet ikke på deg. Det kom et lite "wow!" fra Liam, men bortsett fra det, var de andre still. "Forresten, ta på deg og med deg dette." Maja satte et armbånd rundt armen din og ga deg en veske. "Hva skulle jeg gjort uten deg?" Du kastet deg rundt halsen hennes i en skikkelig klem. "Hvis ikke Zayn tar deg tilbake på sparket, så vet jeg om noen andre som kommer til å spørre deg på date." Hvisket Maja i øret på deg. Først tenkte du på Logan, før du la merke til blikkne Harry og Liam sendte deg. "Ehm.. Du, ja.. Wow!" Harry fikk ikke fram mer enn det. "Takk, tror jeg." Han fikset håret sitt og smilte til deg. "Klar til å reise?" Du plukket opp mobilen din og ble med Harry ut i bilen. "Han ombestemmer seg." Harry sa det på en tvetydelig måte. Han håpet, siden han ikke var sikker, og for å berolige deg. Men det hjalp ikke.
Etter ti minutter i bil stoppet han utenfor et hotell. "Jeg følger deg opp, så ingen kidnapper deg på veien." Det var søtt av han. Du hadde ikke erfaring med hoteller, så du kunne fort gå deg bort. De bodde i femte etasje, så dere tok heisen opp. Flere jenter kom bort til dere, men Harry måtte forte seg forbi deg. Det morsomte var unnskyldningen hans, han var vist på et "Hemmelig oppdrag". "Her er det." Harry banket på døra. "Lykke til." Han ga deg en kjapp klem før han gikk nedover gangen igjen, etterlot deg helt alene foran døra. Døra som skilte deg og Zayn fra hverandre.

 

Mer? Sorry hvis det mangler noen E'er i teksten.. Tasten er litt klikk;) 


04.03.2012 | 23:07 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 26

Du bestemte deg for å gå etter han. Selv på den korte tiden hadde han kommet ganske langt. "Zayn! Vent litt da!" Han snudde seg ikke engang. Du begynte å jogge for å ta nå han igjen. "Vær så snill og vent!" Han stoppet opp. "Hva er det? Har jeg gjort noe galt?" Du tok tak i armen hans, men han ristet den av. "Kanskje det er best at vi ikke møtes i kveld alikevel.. Eller møtes mer i det hele tatt."

_____________

 

Du klarte ikke annet enn å se på han. Tårene truet kraftig bak øyelokkene. Var det virkelig? Du kløyp deg i armen for å sjekke om det var en drøm. Zayn snudde seg og gikk. Han hadde ment. Han var ferdig med deg. Varme tårer rant nedover kinnet ditt. Hodet ditt jobbet overtid. Selv etter den korte tidea du hadde kjent Zayn, gjorde det vondt. Vondt å høre ordene, vondt å se han gå sin vei. 
''Hva er det som skjer?'' En klissvåt Liam stod bak deg. Han hadde allerede vært i bassenget en tur. ''Zayn dro.'' Ut i fra ansiktsuttrykket til Liam å dømme forstod han ingenting. ''Han vil ikke se meg igj..'' stemmen din døde ut på slutten, så du fikk ikke fullført setningen. Liam ga deg en skikkelig klem. ''Det kommer til å gå bra.'' Du klarte ikke tro på han. Selv om han prøvde å trøste deg, hjalp det ikke. Du klarte ikke tro på det han sa. Du trakk deg bort fra Liam og gikk til baksiden av huset, der resten av dem satt.

 

"Er det noe galt?" Angelica sprang bort til deg. "*Ditt navn*, hva er det?" Du orket rett og slett ikke svare. Blikket ditt falt på Liam, for å få hjelp. Tårene ble flere mens du hørte Liam gjennfortele det du hadde sagt til ham. Det stakk i brystet. Selv om du ikke hadde kjent Zayn så lenge, var smerten så stor at du hadde lyst til å skrike. "Kanskje det er best at vi ikke møtes i kveld alikevel.. Eller møtes mer i det hele tatt" Den siste setningen Zayn hadde sagt til deg spant rundt i hodet ditt. Han hadde akkurat kastet deg tilbake i søpla, der han hadde funnet deg. Han hadde rett og slett sagt at han ikke ville ha deg lenger, ikke engang som venn. Det å forstå fakta var en ting, det å godta den var en annen. Du hadde stengt resten av dem ute. De satt i en stor diskusjon om hvorfor Zayn kunne ha gjort dette mot deg, men du orket ikke høre på dem. Hvorfor kunne de ikke bare slutte? Holde kjeft? "Vær så snill!" Du reiste deg opp fra bordet og gikk, uten å si mer. Du hørte fottrinn etter deg, men ga blaffen. Du ville gå inn på rommet, legge deg i senga og gråte. Stenge deg bort fra resten av dem. Selv om du visste at noen gikk bak deg, skvatt du da personen tok tak i hånda di. "Går det bra?" Harry stod bak deg. Du snudde deg ikke, men du hørte det. "Zayn har akkurat sagt at han ikke vil ha noe mer med meg å gjøre! Tror du det går bra det? Selvfølgelig gjør det ikke det!" Uten å mene det, snudde du deg rundt og skrek til han. Han ble litt overrasket, men gjorde ikke tegn til å reagere tilbake. Istedet tok han armene rundt deg og dro deg nærmere. "Unnskyld Harry." Hva annet skulle du si? Det var ikke meninga å bli så sur på han, men et så basic spørsmål var bare helt forjævelig. "Hva var det Zayn sa til deg helt til slutt?" Du hadde glemt at Liam ikke hadde sagt det helt ordrett, og da hadde det ikke virket så ille. Du repeterte det han sa til Harry. Han fikk en dyp rynke i panna. "Hva? Det høres ikke ut som Zayn. Han slapp taket han hadde rundt deg. "Bli med inn."
Du fulgte etter han inn på kjøkkenet. Du satte deg ned mens han rotet rundt i fryseren. Is. Han fant to skjeer etter hvert. Han ga deg den ene. "Spis! Noe av det få som faktisk kan hjelpe." Han puttet en full skje med is i munnen. "Så, har du gjort noe mot han for at han skal reagere sånn?" Han fortsatte samtalen. Harry ville tydeligvis finne noe fornuftig i handlinga til Zayn. "Nei. Eller.." Du nølte litt. "Logan kysset meg, men Maja og Angelica sa at de hadde pratet med Zayn. Og rett etter det igjen sa jeg at jeg likte han og han likte meg også." Harry smilte, til tross for situasjonen. "Søtt." Mumlet han ned i skjea. "Det var alt?" Du nikket. "Nei vent, når dere kom satte Zayn seg der Louis satt. Da måtte jeg sitte mellom Logan og Louis, i den andre sofaen." Harry puttet en ny skje med is i munnen, denne gangen bommet han litt så han fikk en hvit stripe på leppa. "Her." Du sendte han en serviett. "Men da er det alt?" Du nikket og Harry mumlet igjen. Han så bort på deg med de nydelig øynene sine. "Det er noe som ikke stemmer her."

 

Mer?


04.03.2012 | 21:39 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 25

Louis kastet seg nesten over deg. "Har du savnet meg så mye da, Louis?" Han fortsatte å holde rundt deg. "Ja. Og Zayn ville ikke la meg være med på daten deres i går." Han trakk seg litt unna så du kunne se det sinte uttrykket hans. "Stakkar vennen. Det var slemt av Zayn altså!" Zayn hadde satt seg ned i sofaen sammen med resten av guttene, han hadde tatt plassen til Louis. Kendall, James og Carlos var visst også der.

_____________

 

Du og Louis satte der ned i sofaen, ved siden av hverandre. Siden Zayn hadde satt seg i den andre sofaen, måtte du sitte mellom Louis og Logan. Var det derfor han ikke hadde satt seg der? Der Zayn satt nå, var han så langt unna Logan som mulig. Det var blitt satt frem masse brus på bordet, og du fyllte et glass. Brusen rant kaldt nedover halsen din. "Kan vi gå ut litt eller?" Stemmen din fikk alle de andre til å stoppe i samtalene sine. "Jeg blir i alle fall med." Zayn spratt opp og ventet på deg borte ved døra. "Greit å være ute når det først er sol." Du og Zayn tok på dere jakker og sko. De andre kom sakte men sikker etter dere.
Verandaen som var på motsatt side av huset enn inngangsdøra, ble badet i sol. Du og Zayn satte dere ned på hver deres stol og ventet på de andre. Maja kom løpende ut i bikini, og hoppet ut i bassenget. Første dagen i mars var i morgen, og det var fortsatt kaldt ute. Hvordan orket hun? "Bli med dere også da!" Skrek hun til deg og Zayn. "Det er ikke så kaldt som det virker som. I alle fall ikke når du er vandt med det da." Hun svømte et par runder rundt. Snart kom også Angelica og Carlos ut. De hoppet fort ut i bassenget. Louis og Niall kom bort til dere. "Harry skal også bade, og han fikk med seg Liam." De satte seg ned ved siden av dere. "Resten av gjengen da?" Du merket først hvor mistenkelig det faktisk kunne høres ut etter at du stilte spørsmålet. Spesielt siden Zayn flyttet oppmerksomheten tilbake til deg, da du spurte. "Logan, Kendall og James skal bade de også.. Tror jeg." Kom det fra Niall. Stemningen mellom deg og Zayn hadde blitt litt annerledes, på en måte, så dere sa ikke mye til hverandre.
"Jeg stikker." Zayn skøyv stolen voldsomt bakover. "Hade 'a." Han begynte å gå mot gangveien. Du kjente panikken krype oppover ryggraden. "Hvorfor stikker han?" Niall så det skremte i øynene dine. "Jeg vet ikke." Du bestemte deg for å gå etter han. Selv på den korte tiden hadde han kommet ganske langt. "Zayn! Vent litt da!" Han snudde seg ikke engang. Du begynte å jogge for å ta nå han igjen. "Vær så snill og vent!" Han stoppet opp. "Hva er det? Har jeg gjort noe galt?" Du tok tak i armen hans, men han ristet den av. "Kanskje det er best at vi ikke møtes i kveld alikevel.. Eller møtes mer i det hele tatt." 

 

Mer? Kort del, vet.. Ble ikke mye til maraton.. Har ikke hodet på riktig plass i dag-.-


04.03.2012 | 20:51 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 24

Han la merke til at du hadde tenkt til å åpne døra, og reiste seg fort. "Jeg vil bare si deg noe." Han dro deg til seg, og det virket som han skulle hviske noe til deg. Du ventet, men han sa ikke noe. Han bøyde seg istedet ned mot deg. Logan holdt deg rundt midjen. Alt skjedde så fort, og før du visste ordet av det kysset han deg. Tankene dine fløy avsted til Zayn. Det var han du var forelsket i. Du skulle til å trekke deg unna Logan, da døra blei åpna.

_____________

 

"Dette er ikke hva det ser ut som." Du dyttet Logan unna. "Nei vel, hva er det da?" Zayn stod i døråpningen med et såret uttrykk. Du så bort på Logan for støtte, men du fikk ikke noe støtte derfra. "Var det dette du håpet på?" Du skrek til Logan. "Snakk om lavmål!" Du gikk inn på rommet. Tanken på å prate med noen ga deg lyst til å skrike enda mer. Noen ganger skulle man kunne forsvinne for godt. Dette var et av de øyeblikkene. Du skulle aldri ha pratet med Logan. Han skulle fått lov til å oppføre seg som en dust hvis han ville det. Hvorfor måtte du bry deg? Du visste jo allerede hvorfor. Du slo på iPoden og satte headsettet på hodet. På grunn av musikken hadde du ikke hørt at det banket på, og kvakk til da Zayn plutselig stod på gulvet. Du slo av musikken og ventet på at han skulle si noe.
"Hei." Han satte seg ned ved siden av der du lå. "Unnskyld for reaksjonen min. Det kom veldig overraskende." Som om kysset ditt med Logan skulle vært noe annet enn overraskende for noen. "Jeg liker han ikke." Var det eneste du kom på å si. "Jeg vet det, Maja og Angelica sa det." Du ble litt redd for at de hadde sagt noe mer også, selv om det var like greit om Zayn visste at du likte han. "Sa de noe mer?" Det ble en liten stillhet før han svarte. "Ja." Ikke mer enn det. Du visste ikke helt om du skulle spørre hva eller ikke. Da du åpnet munnen for å spørre, fortsatte han. "Er det sant at du liker meg?" Han stirret ut av vinduet. Ordene satt nesten fast i munnen din. "Ja." Han møtte blikket ditt. Smilet hans blendet deg mer enn sola. Hjertet ditt slo fortere bare av å se han. "Jeg liker deg også." Han strakk ut hånda si og la den på kinnet ditt. "Wow." Du klarte ikke få frem noe annet enn det. Han lo litt av svaret ditt. "Ellers ville jeg ikke gjort dette." Han bøyde seg inn mot deg. Han kysset deg kun på kinnet, sånn som i går, men det var nok til at du sluttet å puste en stund. Denne gangen var det du som flettet dine fingre inn i hans. "Skal vi gå ut til de andre igjen? Guttene har også kommet."

"Hei *Ditt navn*!" Louis kastet seg nesten over deg. "Har du savnet meg så mye da, Louis?" Han fortsatte å holde rundt deg. "Ja. Og Zayn ville ikke la meg være med på daten deres i går." Han trakk seg litt unna så du kunne se det sinte uttrykket hans. "Stakkar vennen. Det var slemt av Zayn altså!" Zayn hadde satt seg ned i sofaen sammen med resten av guttene, han hadde tatt plassen til Louis. Kendall, James og Carlos var visst også der.  

 

Mer? Sorry for at det tok litt lang tid.. Skrivesperre..


04.03.2012 | 20:03 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 23

Han stirret ned på gulvet. Det gjorde deg oppmerksom på fargen flisene hadde. En mørk gråfarge. Maja hadde sagt at faren hadde fikset gulvflisene helt selv, og sannselig hadde han god smak! "Som du da vet, liker jeg deg. Det å se deg sammen med Zayn er helt forferdelig. Det føles ut som du river ut hjertet mitt. En liten del av gangen. Jeg regner forresten med at det var Matt som sa det til deg, siden han var den eneste som visste det." Hun fiklet med genserkanten. Hva skulle du si?

______________

 

"Logan..." Han avbrøyt deg før du fikk sagt mer. "Jeg vet jeg ikke kjenner deg så godt, men jeg liker deg. Eller jeg er forelsket i deg, det passer bedre." Han strøk en hårtjafs som hadde vært foran øynene dine, bak øret ditt. Du klarte ikke la være å tenke på Zayn da han gjorde det. "Logan, jeg forstår hva du mener med å være forelsket i en du ikke har kjent så lenge. For det er jeg også. I Zayn." Det å avvise Logan på denne måten virket så feil. Han hadde vært ærlig nok til å fortelle det til deg, og du avviste han. For mange jenter var ikke denne situasjoen ny, men for deg var den det. Du visste ikke om noen gutter som har likt deg, eller likte deg nå. Ikke før Logan. "Jeg er så lei meg." Du la en hånd på skulderen hans, men han ristet den av. "Det går bra." Han så deg skikkelig inn i øynene, og de motsa det han sa. Øynene hans lyste av smerte. Det gjorde vondt å se inn i de, men du klarte ikke se bort. "Jeg ser på hele deg at det ikke går bra, Logan. Jeg mente det jeg sa, jeg er lei meg. Hadde jeg kunne gjort noe, hadde jeg det. Vi er jo venner." Du beit deg på innsiden av kinnet. Du hadde lyst til å gi han en skikkelig kos, men følte at det hele ble veldig feil. Dere satte dere ned på gulvet, uten å si noe bare satt dere der.

"Kanskje vi burde stikke inn igjen til de andre?" Det var litt merkelig å sitte ute på gangen med Logan, etter det dere hadde pratet om. "Kanskje det." Han satt fortsatt like stille. Logan hadde tydeligvis ikke lyst til å gå inn. "Kommer du?" Du reiste deg opp og ventet på at han skalle gjøre det samme. Han mumlet noe, men du fikk ikke med deg hva. Du la hånda på håndtaket på døra. Logan hadde lukket den når dere gikk ut, og ingen av de andre hadde sjekket etter dere enda. "Vent litt da." Han la merke til at du hadde tenkt til å åpne døra, og reiste seg fort. "Jeg vil bare si deg noe." Han dro deg til seg, og det virket som han skulle hviske noe til deg. Du ventet, men han sa ikke noe. Han bøyde seg istedet ned mot deg. Logan holdt deg rundt midjen. Alt skjedde så fort, og før du visste ordet av det kysset han deg. Tankene dine fløy avsted til Zayn. Det var han du var forelsket i. Du skulle til å trekke deg unna Logan, da døra blei åpna.

 

Mer? Blir et lite maraton nå, hvis dere vil? :)


04.03.2012 | 16:36 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 22

"Det var koselig i går da." Hodet ditt hvilte på den ene puta. I mens du lå i senga, satt han oppreist på sengekanten. "Hva om vi stikker bort til hotellet der vi bor? Jeg kan jage ut guttene. Vi kan lage mat selv, og sånn." Det hørtes ut som en god idè. "Ja, hvis det er greit for resten av guttene så?" Zayn virket allerde skråsikker, men får å være på den sikre siden, sendte han dem en melding.

______________

 

"Det er greit for dem. De skjønte at de ikke hadde noe valg." Zayn la seg ned på senga hans også, rett ved siden av deg. Han la hodet ned på den ene puta. "Hvor lenge er det igjen nå?" Han hintet til at dere skulle reise. "Tre dager. Den tredje dagen reiser vi hjem." Zayn så på deg lenge før hun lukket øynene. Han svarte deg ikke, men fortsatte å stille spørsmål. "Er du mye opptatt i uka?" Bortsett fra skole, var det ikke stort å gjøre. "Skole, lekser og være med venner. Hovedsakelig det jeg gjør midt i uka." Det var ingen fritidsaktiviteter som interesserte deg, så du var en del hjemme. "OK." Han sa ikke mer. Dere ble liggende i stillhet en stund.

"Er du litt trøtt eller?" Zayn lå halvveis bøyd over deg, og strøk bort noen hårstrå fra ansiktet ditt. "Litt." Siden dere ikke hadde pratet mer, hadde du blitt så trøtt at du sovnet. "Du er skikkelig søt når du sover." Hånda hans stoppet på kinnet ditt. "Det tviler jeg på." Zayn tok opp mobilen sin og frant fre met bilde. "Se her." Du så på deg selv, sovende. "Du tuller nå?" Du la hendene over ansiktet ditt. Han skulle til å si noe, da dere hørte et skrik fra stua.
"Hva skjer her?" Du kom inn i stua, med Zayns hånd i din. Sammen med Angelica og Maja, satt nå Logan. Det brede smilet hans forsvant da han så dere. "Hva tok så lang tid?" Maja klappet på sofaen, hun hintet til ta dere skulle sette dere. Zayn satte seg nærmest enden, så du satt mellom dem. "*Ditt navn* sovnet." Selv når du ikke så på Zayn, hørte du at han smilte. Logan sa ikke stort til dere, ikke smilte han heller. Logan likte deg, så du hadde allerede skjønt at det var derfor han oppførte seg sånn. Men var det nødvendig med den oppførselen blant andre?
"Logan, kan vi prate litt?" Logan møtte blikket ditt og reise seg. Etter noen skritt, stod dere ute i gangen. "Hva er det?" Han så ut som et levende spørsmålstegn. "Må du virkelig spørre om det? Hvorfor oppfører du deg sånn? Jeg har fått vite hva bakgrunnen er, men er det nødvendig å oppføre seg sånn blant de andre?" Han stirret ned på gulvet. Det gjorde deg oppmerksom på fargen flisene hadde. En mørk gråfarge. Maja hadde sagt at faren hadde fikset gulvflisene helt selv, og sannselig hadde han god smak! "Som du da vet, liker jeg deg. Det å se deg sammen med Zayn er helt forferdelig. Det føles ut som du river ut hjertet mitt. En liten del av gangen. Jeg regner forresten med at det var Matt som sa det til deg, siden han var den eneste som visste det." Hun fiklet med genserkanten. Hva skulle du si?

 

Mer? 7 kommentarer?

 

Skal prøve på maraton senere i kveld, hvis dere vil ha det?.. Må bare gjørde ferdig en lekse til:)

Btw, noen som har et link til noe fint bilde av guttene? Et som ikke er så bredt (så alle kan ikke stå ved siden av hverandre) og bra kvalitet? Skal kanskje lage deksel, så trenger et:) Skriv linken til bildet som kommentar, eller post bildet her (har gjort det sånn at dere kan skrive på sida.) Takk!:D

 



03.03.2012 | 22:47 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 21

Var det virkelig sånn det føltes å være forelsket? Og kunne du være forelsket i en du knapt kjenner? Litt over et døgn hadde dere kjent hverandre nå, og dere hadde allerede vært sammen mesteparten av tiden, bortsett fra når dere sov. Du satte seg ned ved siden av Angelica, og trakk et av teppene over beina. Du gledet deg allerede villt til i morgen.

_______________

 

Noe ristet. Du sperret opp øynene. Hva kunne det være? Du kunne høre høy buldring utenfra huset. "Hva skjer?" Du snudde deg mot der Angelica og Maja hadde vært i går, men sofaen var tom. Det ristet. "Angelica! Maja!" Det begynte å riste enda hardere. Kunne det være et jordskjelv? Du hørte stemmen til Angelica i det fjerne, men kunne ikke nå den. Du kjente noe kalt rant nedover kroppen din, og våknet fra drømmen.
"Hva var det godt for?" Angelica stod med en bøtte i hendene, halvfull av iskaldt vann. Halvparten av det som hadde vært oppi den, var nå utover både deg og sofaen. "Du våknet ikke." Hun så det på en merkelig måte. Det hørtes ut som du sjeldent pleide å våkne når hun prøvde å vekke deg. Du måtte le litt. Du var klissvåt, sofaen var klissvåt og Angelica stod foran dere med en bøtte med vann. Sa du noe feil nå, ville du få enda mer iskaldt vann over hodet. "Forresten, grunnen til at jeg vekte deg." Hun klarte å vekke interessen din. "Zayn venter på deg i gangen. Han ville visst prate." Hun fulgte etter deg ut i gangen. "Hei Zayn." Han hadde stått og sett ut vinduet, og når han så deg fikk han hakeslep. "Vannkrig?" Akkurat i det han sa det, helte Angelica resten av vannet over hodet på deg. Et skrik unnslapp munnen din. Et skrik av det hylende og hvinende slaget. Det var noe av det kaldeste vannet du noen gang hadde kjent. "Angelica!" Du heiv deg mot henne og fikk henne ned i bakken. "Hvorfor?" Zayn stod og fulgte med på hva du gjorde. "Hvorfor gjorde du det der?" Hun svarte fortsatt ikke. "Angelica, jeg får Zayn til å hente en bøtte med vann. Iskaldt." Det fikk munnen hennes til å åpne seg. "Fordi det virket som en god idè. Helt til du fikk meg i bakken da."

 

Du skiftet klær og fønet fort gjennom håret ditt. Du orket ikke sminke deg enda, siden dere bare skulle prate. Han kom inn på rommet litt etterpå. Dere satte dere ned på senga. "Jeg lurte bare på hva du ville finne på? Senere altså." Hodet ditt var tomt for ideer. Hele situasjonen var helt ny for deg. Hva pleide egentlig folk gjøre når de datet? Du hadde i alle fall ingen aning. "Vet ikke jeg.." Du sa det i en nølende tone. "Det var koselig i går da." Hodet ditt hvilte på den ene puta. I mens du lå i senga, satt han oppreist på sengekanten. "Hva om vi stikker bort til hotellet der vi bor? Jeg kan jage ut guttene. Vi kan lage mat selv, og sånn." Det hørtes ut som en god idè. "Ja, hvis det er greit for resten av guttene så?" Zayn virket allerde skråsikker, men får å være på den sikre siden, sendte han dem en melding.

 

Mer? 


03.03.2012 | 22:02 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 20

Da kunne ingen se at du rødmet. "Men jeg må vel stikke, ellers blir det bråk med guttene. Natta *Ditt navn*." Før du visste ordet av det, hadde han gitt deg et kyss på kinnet. Der leppene hans hadde berørt huden din, brant det. Kanskje det var fordi du rødmet.. Du var ikke sikker. Du la den ene hånda over magen din, i et forsøk på å få sommerfuglene til å roe seg ned.

_____________

 

Han hadde for lengst forvunnet ut i mørket, ute av synet ditt, men du stod fortsatt utenfor huset. Sommerfuglene dine hadde tatt av, de ville ikke lande igjen. Det brant fremdeles i kinnene dine. Du tok et dypt innpust før du tok motet til deg og gikk inn i huset. Maja og Angelica stod i gangen og ventet på deg før du rakk å ta av deg jakka. "Så, fortell!" Nærmest sang Angelica inn i øret på deg. "Vi vil vite hver minste lille bit!" De kom ikke til å gi seg til de hadde fått svar, det visste du. "Vi spiste på en restaurant, en fyr Zayn ikke kjente kom bort og pratet til han, vi gikk litt rundt, vi holdt hender og rett utenfor hoveddøra kysset han meg på kinnet." Det kom ikke noe reaksjon fra de andre, så du gikk forbi dem og inn på soverommet. Pysjen din lå allerede klar på senga, og du trakk den fort på deg. De to andre hadde satt seg inne i stua.
Du hadde akkurat plassert en fot inne på stuegulvet da det banket på. "Jeg åpner." Du bråsnudde og gikk bort til døra. "Zayn?"  Hvorfor hadde han kommet tilbake? "Jeg glemte å spørre om du ville bli med ut i morgen også?" Selv i det dårlige lyset fra lampa som hang på ytterveggen, kunne du se at han var rød i kinnene. "Veldig gjerne!" Det virket enda mer utrolig at han skulle spørre deg ut en gang til. At han gjorde det frivillig. "Bra! Jeg tekster deg i morgen jeg. Natta." Han bøyde seg på nytt ned og kysset deg på kinnet, men i motsetning til forrige gang stod han og så på deg når han trakk seg unna. Han gikk ikke sin veg. "*Ditt navn*? Kommer du snart inn igjen eller?" Stemmen til Maja hørtes gjennom hele huset. "Jeg burde gå." Zayn smilte et skjevt smil, før han snudde seg og gikk. "Jeg kommer til å savne deg, selv om jeg møter deg i morgen igjen" var det siste du hørte før han ble borte i mørket. Han hadde ikke hvisket det heller.

 

"Hvem var det?" De hadde poppet popkorn og satt i sofaen under noen tepper. "Zayn, igjen." Det virket først ikke som de trodde på deg. "Han gikk jo akkurat, så hvorfor kom han tilbake?" Du måtte forklarte hvorfor. "Så søtt at han spurte face to face, istedet for over mobil!" Angelica virket veldig begeistret for at ting virket OK mellom deg og Zayn. Hver gang han holdt deg i hånden, så på deg, eller du bare så han, kilte det i magen. Sommerfuglene gikk amok og du rødmet automatisk. Var det virkelig sånn det føltes å være forelsket? Og kunne du være forelsket i en du knapt kjenner? Litt over et døgn hadde dere kjent hverandre nå, og dere hadde allerede vært sammen mesteparten av tiden, bortsett fra når dere sov.
Du satte seg ned ved siden av Angelica, og trakk et av teppene over beina. Du gledet deg allerede villt til i morgen.

 

Mer?


03.03.2012 | 21:29 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 19

...Hjemme i Norge bor jeg sammen med familien min, foreldrene mine og en hund. Har ingen søsken, men skulle ønske jeg hadde en eller to." Du stoppet for å puste. Hva mer skulle og kunne du si om deg selv? Du var ikke et veldig interessant menneske. "Hva slags musikk liker du?" Zayn spurte i veg, ikke bare om musikk. "Mest pop." Det ble stille et øyeblikk, da det kom en gutt bort til dere.

_____________

 

"Hei Zayn!" Gutten satte seg ned ved siden av Zayn, på motsatt side av bordet som du satt. Zayn så fra gutten til deg, og tilbake igjen. "Hei." Zayn virket nesten litt kaldt. "Hva har skjedd i det siste? Ha'kke sett deg på lenge!" Gutten ofret deg ikke et blikk en gang, det var som du ikke eksisterte. "Ikke så mye.. Turne med Big Time Rush og," Han tok en pause og sendte deg et varmt blikk. "blitt kjent med verdens søteste jente." Gutten nektet fortsatt å se på deg. "Åja. Vi burde starte å henge mer sammen igjen!" Zayn bare nikket. "Men jeg må stikke nå, ser deg senere 'a!" Han reiste seg brått og gikk bort fra dere. "Hvem var det?" Du hevet et øyenbryn, en av vanene dine når du ble nysgjerrig. "Har ikke peiling. Jeg har sett han noen ganger før, men jeg har aldri, og da mener jeg aldri, pratet med han!" Du trodde på han. Han hadde virket så uvitende når gutten kom bort. "Jaja, men hvor var vi?" Du prøvde å komme tilbake til samtalen dere hadde hatt før gutten kom. Det tok litt tid før Zayn tok hintet. "Skal vi stikke?" Begge var ferdige med å spise, så dere hadde mest sittet der fordi det var varmt og koselig. "Ja, skal vi gå en liten tur før vi stikker til Maja igjen?"
Lufta ute var blitt enda kaldere. Det var sikkert rundt 0 grader snart. "Kald?" I stedet for å leie, la Zayn armen beskyttende over skuldrene dine. "Vi kan stikke tilbake med en gang, jeg vil ikke at du skal fryse." Du dro glidelåsen på jakke så høyt opp som mulig, men det var fortsatt kaldt. "Her, ta jakka mi." Zayn reiv av seg jakka og ga den til deg. "Men da fryser jo du da." Du prøvde å gi den tilbake til han, men han nektet å ta den. "Bedre det enn at du fryser." Han la armen over skuldrene dine igjen. "Zayn!" Du ga han et blikk han ikke kunne misforstå. "Greit, greit. Bare ikke slå." Han dunket inni deg, som om han mistet balansen. "Han tok imot jakka og dro den på seg igjen.

Før du visste ordet av det var dere utenfor huset til Maja og familien hennes. "Jeg vil ikke si natta." Zayn hadde byttet til leiing og holdt deg fortsatt i hånda. "Ikke jeg heller." Akkurat da var du glad for at det var mørkt. Da kunne ingen se at du rødmet. "Men jeg må vel stikke, ellers blir det bråk med guttene. Natta *Ditt navn*." Før du visste ordet av det, hadde han gitt deg et kyss på kinnet. Der leppene hans hadde berørt huden din, brant det. Kanskje det var fordi du rødmet.. Du var ikke sikker. Du la den ene hånda over magen din, i et forsøk på å få sommerfuglene til å roe seg ned.

 

Mer?

 



03.03.2012 | 21:08 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 18

Zayn la armene rundt deg. "Takk, men du skulle ha sett deg selv." Han slapp taket rundt deg, og flettet fingrene inn i dine. "Jeg allerede gjort det, og vet at du ser mye bedre ut enn meg." Komplimentene hans fikk deg til å rødme. Du følte deg som et rødt lys på trafikklysene. "Skal vi gå?" Han leiet deg ut av huset, og lukket døra forsiktig bak dere. Da var det på tide å finne ut hvor dere skulle.

______________

 

"Zayn, hvor er det vi skal?" Dere gikk hånd i hånd ned over gangveien. "Det er ikke så spesielt. Det er en restaurant, håper du er sulten." Han dro opp glidelåsen på jakka si. Det blåste kjølig ute, av den type vind som går rett gjennom klærne. "Jeg følte for å velge noe rolig, så vi kunne bli bedre kjent. Pluss at jeg var usikker på hva du liker eller ikke." Du var glad for at han var ærlig og sa hvor dere skulle med en gang.
"Zayn! Kan vi få autograf?" Det kom to jenter, sannsynligvis på din alder, bort til dere. Han tok imot pen og papir og skrev autografen sin fort ned på papirstykkene. "Tusen takk!" De sprang bort fra dere. I motsetning til jentene du hadde møtt før på dagen, var disse hyggelige. Som om de egentlig ikke ville plage dere, men ikke kunne motstå å spørre om autograf. Du forstod dem godt. Når man var en veldig dedikert fan betydde en autograf eller et bilde utrolig mye. Noen ville til og med gå så langt som å risikere livet sitt.

Dere hadde blitt plassert ved et lite bord innerst i restauranten. Dere kunne ikke se hvem som kom inn, og folk som kom inn kunne ikke se dere. Zayn bestillte mat og drikke for dere. For å få igang en skikkelig samtale, ledet du den inn på bandet. Du hadde ikke vondt av å høre mer og det var noe han virkelig pratet mye om. Du la merke til at han alltid fikk et lykkelig glimt i øynene, og han smilte på en helt spesiel måte. Uten å tenke over det, stirret du på leppene hans.
"*Ditt navn*, hører du etter?" Zayn viftet med hånden foran øynene dine. "Unnskyld, jeg ble visst litt borte i mine egne tanker." Du våget ikke si at du egentlig hadde vært borte i han, enda en gang. "Det går bra." Han fortsatte der han slapp, selv om du ikke hadde fått med deg det siste. Kelneren kom snart tilbake med både mat og drikke. Maten smakte utrolig godt. "Så, fortell litt mer om deg selv." Zayn hadde sagt at han ville bli bedre kjent med deg, og hadde ikke gitt slipp på den tanken enda. "Vel, hva vil du vite?" Du var ikke av den personen som pratet i veg om deg selv. Uinteressante fakta var ikke noe du likte å prate om. "Alt." Han gjorde det ikke enklere for deg. "Vel, du vet jo navnet mitt. Jeg er født *din bursdag* i *ditt fødselsår*. Elsker dyr, musikk og å være kreativ. Jeg er stor fan av BTR, og nå også One Direction. Hjemme i Norge bor jeg sammen med familien min, foreldrene mine og en hund. Har ingen søsken, men skulle ønske jeg hadde en eller to." Du stoppet for å puste. Hva mer skulle og kunne du si om deg selv? Du var ikke et veldig interessant menneske. "Hva slags musikk liker du?" Zayn spurte i veg, ikke bare om musikk. "Mest pop." Det ble stille et øyeblikk, da det kom en gutt bort til dere.

 

Mer? Blir kanskje et lite slags maraton nå, frem til jeg skal legge meg:)

 



03.03.2012 | 10:47 | Kategori: What You Didn't Know

What You Didn`t Know - Del 17

Det gikk ungdommer forbi dere, som stirret skikkelig. Du var usikker på om du skulle bli flau, eller glad. Ikke alle kunne si at de hadde holdt hender med Zayn Malik. Hvem han var, eller om han var kjent, betydde ikke noe for deg. Zayn var Zayn, gutten du nå var ganske sikker på at du likte. Kanskje det fantes kjærlighet ved første blikk alikevel.

_______________

 

"Hvordan var det?" Guttene hadde reist og det første Angelica og Maja gjorde, var å sette seg rundt kjøkkenbordet. De satt som to tente lys, og ventet på at du skulle fortelle. "Koselig." Du visste ikke helt hvordan du skulle forklare det slik at de forstod det. "Du kan vel fortelle litt mer!" Angelica fortsatte å spørre deg, hun ville virkelig ha et svar. "Vi gikk på cafeen, kjøpte drikke og pratet. Det kom også noen jenter bort til oss, men det er en annen historie. Også holdt vi hender på vegen tilbake igjen." Et smil tok form i ansiktet ditt. De to andre jentene smilte de også. "Hørtes jo koselig ut det da." Maja geipet til deg. "Er dere sultne?" Du reiste deg opp og gikk bort til kjøleskapet. Selv om dere kun hadde vært der noen dager, følte du deg allerede som hjemme. Maten ble satt frem på kjøkkenbordet, Matt og faren ble også med og spiste. Samtalen dreide seg fort inn på hva dere skulle gjøre de neste dagene.
"Så, hvilken dag var det dere skulle reise?" Henrik så på dere over avisen han leste. "Fire dager?" Du så spørrende på Angelica. Moren hennes hadde tekstet dere hvilken dag flyet gikk. "Ja, fire dager igjen. Eller, tre hele dager her og siste dagen reiser vi hjem." Hun fikk et litt trist uttrykk i ansiktet. Dere hadde blitt veldig god venn med Maja, og skulle gjerne tatt henne med til Norge. "Dere får nye de siste dagene da, også gjøre mest mulig ut av det." Dere var enige begge to. Turen til USA skulle bli en tur dere sent ville glemme, til og med når dere så bort i fra konserten.

 

Mobilen din hadde ligget igjen på rommet. Du åpnet den eneste meldingen du hadde fått. *Møtes i kveld? Bare oss to:) x* Du la ned mobilen, men tok den fort opp igjen. Var det bare noe du innbilte deg? Du svarte med skjelvende fingre. *Absolutt! Når og hvor?:) x* Du rakk så vidt å legge mobilen ned igjen, før du fikk svar. *Henter deg klokka 19 x* Du tittet på klokka. Bare fire. Siden du allerede hadde dusjet og sminket deg, var det ikke stort å gjøre. Klærne du skulle ha på deg la du på senga, i tilfellet du plutselig fikk litt hastverk. Angelica og Maja kom opp og godkjente det du hadde valgt. "Ser veldig bra ut!" De små ertet deg for at du skulle på date med Zayn. Det var merkelig å tenke på at det faktisk var sant. Ingen hadde noen gang trodd at du kom til å gå på date noen, uansett hvem det var. Du var ikke den type jente.
"Vi kan se en film mens vi venter." Maja valgte en typisk kjærlighetsfilm, selvfølgelig med en happy ending. Du fulgte bare halvveis med, filmen var ikke spesielt spennende. En og en halv time virket som fire. Tida kunne ikke gått saktere. Klokka nærmet seg seks, fortsatt en time igjen. Du gjorde siste finish på sminke og hår, og tok på deg klærne. Siden du ikke hadde tatt med kjoler til USA, og heller ikke visste hva dere skulle, tok du på deg en pen bluse og et par mørke jeans. I stedet for de slitte joggeskoene dine, fikk du låne et par sko med lav hæl, av Maja. "Livredderen min!" Du ga henne en skikkelig bamseklem før du tok skoene på deg. Du ble et par centimeter høyere. Da ville du ikke virke like lav ved siden av Zayn.

Pulsen din steg da det ringte på døra. Den siste timen hadde gått fortere enn du trodde. Maja åpnet døra for deg, mens du tok på deg jakka. Han tok pusten fra deg. Øynene hans lyste opp mer enn vanlig, eller kanskje det bare var hodet ditt. Han smilte i hvert fall bredere enn han hadde gjort rundt deg før. "Du er nydelig!" Maja hadde gått tilbake til Angelica som satt i stua. Zayn la armene rundt deg. "Takk, men du skulle ha sett deg selv." Han slapp taket rundt deg, og flettet fingrene inn i dine. "Jeg allerede gjort det, og vet at du ser mye bedre ut enn meg." Komplimentene hans fikk deg til å rødme. Du følte deg som et rødt lys på trafikklysene. "Skal vi gå?" Han leiet deg ut av huset, og lukket døra forsiktig bak dere. Da var det på tide å finne ut hvor dere skulle.

 

Mer? 10 kommentarer?

Sorry for å ikke ha blogget på noen dager.. Er endelig hjemme igjen etter en lang natt, og skal feire 18 års dagen til søstera mi.. (Derfor ingen blogging fra klokka er to og utover til folk reiser..). Har også igjen lekser >.< Haha, stakars dere som leser siste her.. Synes skikkelig synd på dere:) Haha! Takk til dere som fortsatt har vært innom (og oppdatert) bloggen!:) Betyr utrolig mye at dere fortsatt stikker innom!

 


hits