28.04.2012 | 22:15 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 52

Dere satte i gang en samtale, men unnlot å prate om guttene. De forstod hvor mye det såret deg å slå opp med Niall. Det hadde ikke vært planen i starten, men det var kanskje bedre sånn. Du ville ikke hindre han i å leve det livet han hadde hatt før deg. 

__________________

 

 

*Niall's POV*
"Så, vi hørte at tre av dere er opptatt. Hva med resten?" Sarah, intervjueren smilte stort til oss. "Ehm, to av oss er opptatt." sa jeg lavt. Hun så spørrende på meg. "Hva har skjedd?" Det virket faktisk som hun brydde seg, og ikke bare ville vite det for å kunne trykke det i et magasin. "Jeg og *Ditt Navn* er ikke sammen lenger." Jeg beit meg så hardt i underleppa at jeg kjente blodsmaken. " Beklager for det." Hun så medfølende på deg. "Du skal få slippe å prate mer om det." Sarah byttet tema fort. Jeg var sinnsykt takknemmelig for det! Det gjorde vondt bare å tenke på *Ditt Navn*. "Hvordan er det å være halvveis i oppholdet deres?" Liam tok ordet og begynte med forklaringene sine. Jeg, i motsetning, begynte å drømme meg bort. Bort til da jeg hadde vært lykkelig. For under 12 timer siden, hadde alt vært perfekt. Alt var blitt ødelagt av èn telefonsamtale.

 

*Ditt Navn's POV*
"Hade!" Du ga en hadekos til både Marte og Danielle. Eleanor skulle sove over hos deg. "Snakkes i morgen." Danielle smilte stort før du lukket døra bak henne. "*Ditt Navn*, ikke for å bytte tema og greier, men hvorfor gjorde du det?" Du så spørrende på henne. Hadde du gjort noe galt? "Slå opp med Niall." Du sukket. "Guttene ringte og sa at Niall ikke klarte å konsentrere seg lenger. Han glemte teksten i sangene og han pratet tydeligvis veldig mye om meg." Eleanor nikket for at du skulle fortsette. "Jeg vil ikke stå i veien for karrieren hans." Du satte deg ned i armene hennes. "Men jeg savner å kunne si at han faktisk er min, selv om det er under en dag siden." Eleanor strøk deg over håret. "Det kommer nok til å ordne seg. Bare vent til han kommer hjem igjen." Hun smilte oppmuntrende. Eleanor fikk deg virkelig til å føle deg bedre. "Hvordan får du og Louis det til?" Du så at hun tenkte seg om litt. "Det er vel det at vi elsker hverandre. Han betyr alt for meg. Jeg vil vente for alltid om jeg så må det." Du smilte mot henne. Eleanor og Louis var virkelig perfekte for hverandre.

 

*Niall's POV*
"Please, please, please..." mumlet jeg til meg selv. Ringelyden ble borte, og personen i den andre enden pratet. "Hei, vi må snakke.." 

 

Mer? Klarer dere 30 kommentarer til neste del?

 

PS, vet ikke når jeg får blogget neste gang - skal ta bussen til Sverige i morgen, også tas turen videre til Polen/Tyskland:)

 



27.04.2012 | 23:40 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 51

"Hei jenta mi." Hun kremtet. "Hei Niall." Det hørtes ut som om hun gråt. "Er det noe galt?" Det ble stille en liten stund. "Vi må prate" stemma hennes brast på slutten. Dette var noe jeg helst ikke ville høre.

__________________

 


*Niall's POV*
"Hva er det som skjer?" Jeg merket at stemmen min skalv. "N-N-Niall.." Hun små stammet. "Jeg er virkelig lei for det.." Jeg kunne høre på stemmen hennes at hun gråt. Det var så vidt hun klarte å prate. "Men det er over.." Det var som om hjertet mitt datt ned i gulvet og ble knust i tusen biter. "*Ditt Navn*.." Hun avbrøyt meg før jeg rakk å si noe mer. "Nei, Niall.. Det er sånn det burde være." Jeg kjente noen tårer renne nedover kinnene mine. Dette kunne ikke være slutten. "Ikke gjør det.." Hun pustet tungt ut. "Unnskyld Niall, men jeg må legge på nå." Pipetonen var alt som var igjen. Jeg kastet fra meg mobilen og la hodet ned i puta igjen. Dette var den verste dagen i hele mitt liv.

 

"Niall, kommer du eller?" Harry kom inn på rommet uten å banke på. "Intervjuet er om noen timer." Jeg rikket ikke på meg en gang. Ikke søren om jeg skulle på intervju i den tilstanden jeg var i. "Niall, kom igjen." Harry smådro i armen min. Jeg trakk meg bort fra han. "Hva er det?" Jeg løftet hodet og så på han gjennom tårevåte øyne. "Oi, hva har skjedd her?" Harry satte seg ned på sengekanten. "Bare stikk, ok? Jeg blir ikke med." Harry gikk ut igjen uten å si noe mer.
Etter en liten stund hørte jeg flere komme inn på rommet. "Niall, kan du please si hva som har skjedd?" Jeg så opp på han. "Det er slutt, ok?" Jeg snudde meg bort fra de. "Hva er slutt?" Jeg hadde ikke merket at både Liam og Zayn også var der. "Med *Ditt Navn*. Hun ringte i stad." Det kom et lite sukk fra Louis. "Hvorfor?" Jeg tittet opp på dem igjen og ristet på hodet. "Hvorfor ringte dere henne? Kunne dere ikke bare prata direkte til meg?!" Ansiktsuttrykkene dems forandret seg fort. Dette kunne ikke være sant.

 

*Ditt Navn's POV*
"Takk for at dere kunne komme." Du satte frem is, popkorn og brus på bordet. "Bare forsyn dere!" Eleanor, Danielle og Marte satt rundt bordet i leiligheten din. "Hva har man venner for?" Eleanor smilte oppmuntrende til deg. De var så søte alle tre. Dere satte i gang en samtale, men unnlot å prate om guttene. De forstod hvor mye det såret deg å slå opp med Niall. Det hadde ikke vært planen i starten, men det var kanskje bedre sånn. Du ville ikke hindre han i å leve det livet han hadde hatt før deg. 

 

Mer?

 



26.04.2012 | 21:43 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 50 (Lang Del)

Harry hadde jeg fortsatt ikke pratet med. Det var en litt klein stemning i rommet. "Hva skjer?" Zayn kremtet. "Ikke så mye." De så på hverandre før de fortsatte å spise. Hva var det som foregikk her? 

_____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Marte!" Du kastet deg rundt halsen hennes. "Hei vennen! Hva har skjedd i det siste?" Når hun spurte det spørsmålet merket du at det var en liten stund siden dere hadde snakket sammen. "Jeg har faktisk fått beskjed om lage litt avstand mellom meg og Niall." Marte så overrasket på deg. "Hva?" Du småsmilte av reaksjonen hennes. "Zayn ringte og sa det. Men det var ikke kun han som mente det. De er ganske lei av oppførselen til Niall." Smilet ditt ble til en litt trist grimase. "*Ditt Navn* da!" Hun la armene sine rundt deg igjen. "Han er forelsket. Jeg tror ikke det hjelper Niall om du skaper avstand mellom dere. Han prater om deg hele tiden uansett." Hun blunket til deg. "Du skulle bare visst hvor mye han pratet om deg før dere ble sammen." Marte lo den smittsomme latteren sin. Dere gikk til Starbucks og bestilte dere drikke. Så fort dere fikk den gikk dere ut igjen, og fortsatte å gå litt. To jenter, noen år yngre enn deg, kom bort og spurte om bilder. Du var fortsatt overrasket over at folk kjente deg igjen.
"Vet du noe mer om når guttene kommer hjem igjen?" Marte drakk litt før hun svarte deg. "I følge Zayn kommer de hjem etter tre måneder. Så en og en halv måned igjen." Det var utrolig for fort tida faktisk gikk, selv om den gikk alt for sakte også. Du skulle overleve den siste halvdelen.

 

*Niall's POV*
"Vi må prate med deg, Nialler." Guttene, med Zayn i spissen, kom mot meg. "Hva er det?" Jeg la merke til de bekymrede ansiktene dems. "Glem det." Zayn backet ut. "Nei, seriøst. Hva er det? Jeg ser at det er noe." Louis beit seg i leppa. "Vi vet ikke helt hvordan vi skal si det." Harry kremtet og tok ordet. "Du er allerede sur på meg, så jeg tar ansvaret for det. Du må seriøst holde deg litt unna *Ditt Navn* litt. Vi har ringt henne og bedt henne om det motsatte. Å holde seg unna deg."

Jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle gjøre, eller hvordan jeg skulle reagere. "Dere gjorde HVA?!" De hadde ikke forventet en sånn reaksjon fra meg. Det var tydelig. "Fyfaen! Hvordan kunne dere?" Jeg ble så sint at tårene presset bak øyelokkene mine, men de skulle ikke få se meg gråte. Før de rakk å si noe mer, gikk jeg forbi dem og smalt igjen døra. Jeg hørte at Louis ropte navnet mitt, men jeg orket ikke prate til noen av dem akkurat nå. Jeg kastet meg ned på senga og la hodet ned i puta. Hvorfor skulle de gjøre sånn mot meg? Ok, de synes jeg pratet for mye om *Ditt Navn*, men kunne de ikke be meg holde kjeft istedet? Harry hadde jo gjort det, men de andre hadde bare ignorert det. Jeg reiv meg litt å håret.

 

"Niall?" Liam banket på døra. "Gå din veg." Mumlet jeg ned i puta. "Vær så snill da." Jeg kastet den ene puta mot døra. "Ok, unnskyld." Lyden av skrittene hans ble lavere og lavere. Jeg snudd meg rundt på ryggen. Denne turen ble det stikk motsatte av hva jeg trodde den skulle bli. Tankene mine ble stoppet av at mobilen min ringte. *Ditt Navn <3* stod på displayet. Jeg klikket på den grønne knappen og la den mot øret. "Hei jenta mi." Hun kremtet. "Hei Niall." Det hørtes ut som om hun gråt. "Er det noe galt?" Det ble stille en liten stund. "Vi må prate" stemma hennes brast på slutten. Dette var noe jeg helst ikke ville høre.

 

Mer? Klarer dere 25 kommentarer? - Jeg veit at dere får det til!:)

 



26.04.2012 | 17:17 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 49

"Jeg tror du burde holdte litt avstand fra Niall framover. Han klarer ikke konsentrere seg lenger. Han glemer teksten i sangene, vi får ikke kontakt med han lenger og du er alt han prater om. Det er jo søtt, men det blir litt for mye." Du forstod hva han mente. "Selvfølgelig. Men hva skal jeg si til han?" Zayn kremtet en gang til. "Jeg vet ikke helt, men please prøv å skape litt avstand." Du svarte et fort "Ok" før dere sa hade og la på.

_________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Du lå under dyna i senga di. Samtalen med Zayn spilte om og om igjen i hodet ditt. Hva skulle du gjøre? Øynene dine ville ikke lukke seg. Det var umulig å sovne når hjerna di jobbet på høyspreng. Hvor mye avstand ville guttene at du skulle lage? Du pustet tungt ut. Dette her skulle tydeligvis ikke være enkelt. Purringa til Alice kom nærmere og nærmere. Hun hoppet opp i senga til deg. "Hei pusen." Du kysset henne på snuta. Hun mjauet svakt og la seg ved siden av deg på puta. Hun hadde i alle fall klart å få tankene dine på noe annet i noen få sekunder. Du lukket øynene og prøvde så godt du kunne å tenke på noe annet.

 

*Hei:) Finne på noe i dag? x* Du sendte meldinga til Marte. Hvis du skulle skape avstand mellom deg og Niall, måtte du definitivt ha noe annet å finne på. Så hvorfor ikke bruke tid med venninnene du hadde her? *Gjerne:) Hva og hvor? x* Du sendte et fort svar før du begynte å fikse deg. Å gå ut uten sminke fristet ikke så veldig. Mascara ble tatt på fort, før du fant klærne du skulle ha på deg.

 

*Niall's POV*
"Hva skal vi i dag?" Jeg stod foran guttene. De satt allerede og spiste frokost. "Noen intervjuer bare." Jeg nikket til svar. Jeg ble sittende mellom Liam og Louis. Harry hadde jeg fortsatt ikke pratet med. Det var en litt klein stemning i rommet. "Hva skjer?" Zayn kremtet. "Ikke så mye." De så på hverandre før de fortsatte å spise. Hva var det som foregikk her? 

 

Mer?


25.04.2012 | 22:30 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 48

For dere som bor i Oppland som leser bloggen min, og vil møte Directioners: Directioners Meet-Up - OpplandHvis noen lurer, vi prøver å få det til i Sør-Aurdal (1,5 time fra Lillehammer/Gjøvik), siden vi da får gratis lokale og stuff:) + at vi som organiserer bor der;)

 

 

Jeg hadde ikke en gang sett den på kino, så jeg hadde ingen aning av hva den handlet om. "Legg fra deg mobilen, please" Harry kom slentrende inn på rommet. "Jeg må visst legge på. Glad i dag, snakkes." Jeg fikk et kjapt svar før jeg la på.

_________________

 

 

*Niall's POV*
"Så, hva skjer?" En ukjent fyr satte seg ned ved siden av meg. Resten av guttene sukket. "Tenker på kjæresten min." Jeg visste at guttene var lei av det. Uansett hva folk spurte om, snakket jeg kun om henne. Alt jeg tenkte på var henne. Det tok ikke stopp. "Niall, vær så snill!" Jeg ble nesten litt redd for at de skulle dra til meg. "Hva heter hun?" fortsatte gutten. Han overhørte guttene. "Ikke nå igjen." Harry reiste seg og gikk ut av rommet. Resten av dem fortet seg å få i gang en samtale så de slapp å høre på meg.

 

"Hade da." Gutten, som faktisk het Josh, måtte stikke. Så fort Josh var ute av døra, kom Harry inn igjen. Josh og jeg hadde faktisk pratet om en del annet også. Han var skikkelig hyggelig. Josh bodde her i USA, så sjansen for å møte han igjen var der. "Endelig ferdig." Kom det småspydig fra Harry. Jeg forstod at han var lei, men han behøvde vel ikke bli sur? "Harry, please. Gi deg." Liam tok meg i forsvar. Harry satte seg ned i sofaen uten å si noe mer. 

 

*1,5 månder senere*

*Ditt Navn's POV*
*~You got that one thing~* Du heiv deg over mobilen din og la den inntil øret. "Hallo?" Det var et ukjent nummer. "Hei. *Ditt Navn* ikke sant?" Det var noe kjent med stemmen. "Ja?" Personen i den andre enden kremtet. "Zayn her." Da var det jo en grunn til at stemmen hørtes så kjent ut." Er du veldig opptatt? Jeg må prate med deg." Du sa det som det var, at du egentlig ikk gjorde noen ting. "Jeg tror du burde holdte litt avstand fra Niall framover. Han klarer ikke konsentrere seg lenger. Han glemer teksten i sangene, vi får ikke kontakt med han lenger og du er alt han prater om. Det er jo søtt, men det blir litt for mye." Du forstod hva han mente. "Selvfølgelig. Men hva skal jeg si til han?" Zayn kremtet en gang til. "Jeg vet ikke helt, men please prøv å skape litt avstand." Du svarte et fort "Ok" før dere sa hade og la på.

 

Mer? Vil du vite hvordan det går?

 





25.04.2012 | 20:10 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 47

Han dyttet seg forbi oss og med forte skritt var han snart i bilen. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Det virket ikke som de andre guttene gjorde heller. Vi gikk litt fortere vi også, og snart satt vi i bilen alle sammen.

_________________

 

 

*Niall's POV*
Jeg pratet ikke mer med Harry under bilturen. Hvis han skulle være sur, fikk han bare være det. Det var en litt klein stemning mellom alle. For å si det mildt, var alle overrasket over utbruddet til Harry. Jeg tok opp mobilen og begynt å tekste til *Ditt Navn*. Det ble kanskje litt dumt om jeg ringte henne. For alt jeg visste kunne hun sove. Like etter at jeg sendte den fikk jeg svar. Bare det å se navnet hennes på displayet var utrolig! Gud som jeg savnet henne allerede. Bilen hadde stoppet uten at jeg merket det. "Niall, kommer du?" Liam tok tak i armen min og dro meg bokstavelig talt ut på asfalten. Hotellet stod foran oss. Det stod skrikende tenåringer i haugevis. Det var så mye bråk at jeg ikke hørte forskjell på ordene. "Kom dere inn en tur nå." Louis og Liam tok hver sin hånd og leide meg inn på hotellet.

 

*Ditt Navn's POV*
*Opptatt? xx* Jeg fortet meg å svare. *Nei?:p* Du hadde ikke hatt noe imot at han ringte deg nå. Det var litt småkjedelig å ikke ha noe spesielt å gjøre. Til vanlig ville du vært hos Niall, eller han ville vært her sammen med deg. Det var i sånne stunder at du merket hvor mye tid du tilbrakte med han. Samtidig kunne du ikke få nok. *Ringer deg om 10?* Meldinga poppet opp på mobilen din. *Okay:) x* Du satte på stereoen din mens du ventet. Den første sangen som kom på var Gotta be you..

 

*Niall's POV*
"Hei jenta mi" Stemmen hennes var ikke like ivrig som vanlig. "Hei vennen" Hun hørtes veldig trist ut. "Er det noe?" Jeg tenkte ikke så mye over hva det kunne være. Det behøvde ikke ha noe med meg å gjøre i det hele tatt, og at vi var i USA nå. "Bare savner deg så mye" Jeg sukket. "Jeg savner deg også. Hva driver du med?" Jeg satte meg ned på senga som jeg skulle sove på. Harry og jeg skulle dele rom. Det kom jo sikkert til å gå bra hvis han fortsatte å være i sånn humør. "Ingenting egentlig. La akkurat fra meg boka jeg leser i." Vi begynte å prate om hva vi hadde gjort siden vi reiste. Hun hadde sett intervjuet blant annet. Det viste seg også at hun hadde begynt å lese The Hunger Games serien. Jeg hadde ikke en gang sett den på kino, så jeg hadde ingen aning av hva den handlet om. "Legg fra deg mobilen, please" Harry kom slentrende inn på rommet. "Jeg må visst legge på. Glad i dag, snakkes." Jeg fikk et kjapt svar før jeg la på.

 

Mer?

 



24.04.2012 | 22:00 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 46

Du ble fortsatt borte i de nydelige, blå øynene hans. Og måten han hadde smilt på. Du måtte ta deg sammen for ikke å tenke for mye på det. Gjorde du det, kom du til å begynne å gråte. Du vendte oppmerksomheten tilbake til TV-en.

___________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Tre av oss vil dedikere den til jentene våre." Liam gliste bredt. Musikken startet og du kjente igjen melodien til One Thing. Niall blunket inn i kameraet. Hvis det var mulig, ville du ha dødd og stått opp igjen. Du nynnet med på sangen, men ble stille så fort Niall sang soloen sin. Stemmen hans tok seriøst nesten livet av deg! Du småsmilte for deg selv. Det var utrolig hvor mye du savnet han allerede. Etter å ha dratt tidlig lørdag, og det var søndag. Ting så ikke akkurat så veldig lovende ut på den måten. Så fort de takket for seg slo du av tv-en og vendte oppmerksomheten tilbake til boka. Da fikk du noe annet å tenke på igjen.

 

*Niall's POV*
"Hei, hvordan går det?" spurte jeg ivrig. "Hei Niall. Savner deg sykt mye allerede." Det å høre stemmen hennes lyste opp dagen min, men samtidig ble den mørkere også. Å ikke få se henne på noen måneder var forferdelig å bare tenke på. "Og med deg?" fortsatte hun, "Ikke så bra. Fint å være her, men skulle ønske du var her også." Jeg sukket. "Jeg også." Det ble nesten litt for trist å prate med henne. "Niall, kommer du? Vi må reise!" Louis kom bort til meg. "Ja, ett minutt." Jeg sa fort hade til *Ditt Navn* og fulgte etter resten av guttene ut. 
"Hvem pratet du med?" Louis prøvde å fylle stillheten med litt prat. Han skjønnte vel egentlig at han ikke hadde behov for å spørre. Et visst blikk ga han svaret. "Pratet noe med Eleanor?" Han nikket. "Fem minutter i stad. Utrolig å høre stemma hennes. Jeg elsker virkelig å kunne ringe!" Han gliste bredt. Vi gikk i stillhet ut av bygget vi var i.

 

"Hva?" Harry slo meg ganske hardt i armen. "Hva synes du om det?" Jeg var fortsatt like utenfor. "Spise ute i kveld?" De reagerte på at jeg bare trakk på skuldrene. "Niall James Horan, har du ikke lyst på mat?" Jeg ristet litt på hodet. "Er ikke så veldig sulten." Louis måpte overdrevent. "Er du sjuk?" Han la hånda på panna mi. "Nei, jeg er ikke det." Jeg trakk meg litt unna. "Niall, seriøst." Harry tok ordet. "Det hjelper ikke deppe fordi *Ditt Navn* ikke er rundt deg hele tiden." Han dyttet seg forbi oss og med forte skritt var han snart i bilen. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Det virket ikke som de andre guttene gjorde heller. Vi gikk litt fortere vi også, og snart satt vi i bilen alle sammen.

 

Mer?

 


24.04.2012 | 16:44 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 45

Du vendte oppmerksomheten til boka igjen. The Hunger Games stod det i stor skrift på permen. Forhåpentligvis var den like spennende som den hørtes ut som. Da ville du ha tre bøker å lese gjennom på rundt tre måneder.

____________________

 

 

*Niall's POV*
"Så, er dere tre fortsatt single?" En dame med tykt mørkebrunt hår stod med mikrofonen oppi ansiktene på dere. Harry og Zayn svarte fort ja. "Og du, Niall?" Hun så granskende på meg siden jeg ikke hadde svart med en gang. "Nei, ikke nå lenger." Et smil tok form på leppene mine da hun ba meg fortelle om "denne heldige jenta". "Hun heter *Ditt Navn*, og er verdens søteste. Hun betyr alt for meg." Det fantes ikke ord for å beskrive henne. "Hvor lenge har dere vært sammen?" fortsatte hun. "Tre uker i morgen." Jeg kunne kjenne en liten klump i halsen når jeg pratet om det. Jeg kom ikke til å være der når vi kunne feire en måned, to måneder eller tre måneder. Hvis jeg var uheldig, ikke fire heller. "Hvordan ble du kjent med henne da?" Louis humret litt. "Vel, det var vel egentlig bare tilfeldighet. Vi skulle bestille pizza, og hun leverte den. Etter det klarte jeg ikke få henne ut av hodet."

 

*Ditt Navn's POV*
Søndag. Heldigvis den siste dagen i helga. Det ville bli godt å komme seg tilbake på skolen igjen. Nesten normale dager. Bortsett fra at Niall ikke kom til å vente på meg etter en kjedelig dag. Du tok litt pålegg på en tørr brødskive og satte deg foran TV-en. Du bladde fort gjennom kanalene, og stoppet ved et One Direction intervju. Som faktisk gikk live. "Så, er dere tre fortsatt single?" Både Harry og Zayn sa ja med en gang. Niall der i mot, var litt i sin egen verden. "Og du, Niall?" Han kremtet litt. "Nei, ikke nå lenger." Du smilte for deg selv. "Så hvem er denne heldige jenta?" Det var ganske så sikkert at intervjueren ikke var den eneste som var nysgjerrig. "Hun heter *Ditt Navn*, og er verdens søteste. Hun betyr alt for meg." Hodet ditt stoppet litt opp. Sa han virkelig det? "Hvor lenge har dere vært sammen?" Kameraet zoomet inn på ansiktet til Niall, og du kunne se at han beit seg i leppa. "Tre uker i morgen." Derfra gikk det fort over til hvordan dere møttes. Minnet om den kvelden var fortsatt klar som krystall. En av de beste dagene i livet ditt, rett etter dagen han spurte deg ut og da han spurte om dere skulle bli sammen. Du ble fortsatt borte i de nydelige, blå øynene hans. Og måten han hadde smilt på. Du måtte ta deg sammen for ikke å tenke for mye på det. Gjorde du det, kom du til å begynne å gråte. Du vendte oppmerksomheten tilbake til TV-en. 

 

Mer?

 



23.04.2012 | 15:36 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 44

Du satte deg ned i sofaen og Alice kom hoppende opp på fanget ditt. Hun så nesten litt trist ut hun også. Hun hadde blitt så vandt med kosinga til Niall. Du måte smilte for deg selv. Han hadde virkelig endret livet ditt til det bedre.

_________________

 

 

*Niall's POV*
"Ahh...
Er vi snart framme eller?" Jeg kjedet meg så mye at jeg satt og nappet ut et og et hårstrå. "Fortsetter du sånn vil du bli skallet Niall." Liam ga meg et bekymret blikk. "Jeg er ikke helt sikker på om *Ditt Navn* blir positivt overrasket hvis du kommer tilbake uten et eneste hårstrå på hodet" fniste Louis. Det stakk litt innvendig når de nevnte henne. Jo nærmere vi kom USA, jo lenger unna *Ditt Navn* kom vi også. For å slippe og høre på guttene tok jeg på meg headsettet. Snart var det eneste jeg hørte en av sangene til The Script.

"Våken eller?" Liam ristet i meg. "Nå så""svarte jeg litt overdrevet surt. "Wow, smil litt da Niall. Det er ikke enkelt for meg og Louis heller akkurat." Jeg sukket. "Jeg vet det, men dere har gjort det før. Dette er første gangen." Liam klappet meg på skulderen. "Prøv i alle fall." Han blunket til meg før han gikk ut av flyet. Jeg stod igjen alene litt til, før jeg fulgte etter.
Heldigvis for humøret mitt sin del, skein sola og det var ganske varmt. Det hadde ikke hjulpet om det var regn eller snø. Jeg tok på meg et par solbriller og gikk bort til de andre. Liam og Zayn stod og diskuterte et eller annet som jeg ikke fikk med meg. Mest antagelig ville jeg ikke brydd meg stort heller. Harry smilte oppmuntrende når jeg kom bort til dem. Jeg prøvde å smile tilbake, men det så garantert mer ut som en grimase.

 

*Ditt Navn's POV*
Mobilen din plinget. *Kom akkurat til US.. Savner deg kjempe mye allerede xx* Du sjekket avsenderen, selv om du allerede visst at det var Niall. Du gjorde det vel mest for å sjekke at det faktisk var sant. *Savner deg også xx Hils guttene:)* Den eneste ulempen ved å være sammen med Niall, eller noen av de andre guttene, er at de er borte så lenge om gangen. Hvis alt gikk som planlagt kom du til å få se han igjen etter to-tre måneder. Hvis alt gikk som planlagt. Den delen av setningen spant rundt i hodet ditt. Siden Niall hadde sagt det, kom det sikkert til å skje noe som gjorde at de kom igjen enda senere. Du tok en slurk av vannflaska som stod på bordet og begynte å lese igjen. Noe måtte du jo ha å gjøre når Niall var borte og du ikke kunne henge sammen med verken Marte, Danielle, Eleanor, Marina, Allison eller Michelle hele tiden. Henrik var jo også et alternativ, men etter at dere hadde sluttet å henge så mye sammen hadde han også fått seg kjæreste. Du vendte oppmerksomheten til boka igjen. The Hunger Games stod det i stor skrift på permen. Forhåpentligvis var den like spennende som den hørtes ut som. Da ville du ha tre bøker å lese gjennom på rundt tre måneder.

 

Mer? 15 kommentarer?

 


22.04.2012 | 18:58 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 43

Eleanor og Marte skulle også være med, så Eleanor skulle hente dere. Du bestemte deg for å gå bort til bygget der guttene bodde, siden Marte bodde sammen med Zayn. Da kunne du vente sammen med henne. Du tok på deg skoene dine og låste igjen døra. Du gledet deg vilt til shoppingturen allerede.

_________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Dere gikk ut av den ene butikken med X antall poser hver. Du hadde mistet tellinga av hvor mange poser du hadde etter den andre butikken. Alle fire var visst veldig glad i å shoppe. "Skal vi stikke på den kafeen?" Eleanor pekte mot en liten, men koselig, kafè. Dere satte dere ned ved et bord og bestilte dere både mat og drikke. Det var koselig å endelig ha noen jenter å prate skikkelig med. Du pratet ikke med Allison, Marina eller Michelle på den måten som du kunne med Danielle, Eleanor og Marte. De visste hva du gikk gjennom. "Så, hva skal dere til helga igjen?" Dere bare så på hverandre alle sammen. "Ingenting noen av oss?" Danielle virket overrasket. "Da tar vi en liten pysjamasfest da." Hun smilte stort. "Vi kan ha det hos meg." Tilbydde du. Du hadde jo tross alt en ganske stor leilighet, og sengeplass til alle fire. Dere fikk maten deres og begynte å spise. Selv om guttene hadde reist, var dette faktisk en skikkelig fin dag.

 

"Hade da jenter." Du ga dem en kos før du begynte på hjemveien. Du valgte å gå fra leilighetene til guttene, så du fikk deg litt mer frisk luft. Det var fortsatt uvirkelig at du ikke kom til å se Niall på flere måneder. Mn han hadde lovt deg å ringe og tekste deg hver dag, hvis det ikke skjedde noe spesielt. Pluss at dere kunne skype. Overleve kom du nok til å gjøre selv om du savnet han sykt mye allerede. Han var den første gutten du virkelig var forelsket i.
Leiligheten var tom og kjedelig når du gikk inn i den. De siste ukene hadde du vært så mye med Niall, at å være uten han virket tomt. Du satte deg ned i sofaen og Alice kom hoppende opp på fanget ditt. Hun så nesten litt trist ut hun også. Hun hadde blitt så vandt med kosinga til Niall. Du måte smilte for deg selv. Han hadde virkelig endret livet ditt til det bedre.

 

Mer?

 



22.04.2012 | 18:08 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 42

Jeg bøyde meg over bordet for å kysse henne, men hun trakk seg litt unna. "Vi spiser." Enda mer erting. Jeg ga henne valpeblikket igjen. "Innskild schæsten min." Hun himlet med øynene. "Du får det alltid som du vil." Hun bøyde seg mot meg og leppene våre møttes.

__________________

 

 

En uke senere

 

*Niall's POV*
Jeg dro med meg kofferten ut døra. Det å være borte fra *Ditt Navn* kom til å bli det verste. Jeg sukket høyt og gikk til leiligheten til Louis og Harry. Der ventet resten av guttene på meg. Liam satt og teksten med Danielle og Louis med Eleanor. Selv om turneer var morsomme, var det rett og slett forjævelig å reise fra *Ditt Navn*. Å ikke få sett smilet hennes hver dag, eller høre latteren hennes. "Klar?" Harry dultet meg i skulderen. "Jo'a." Jeg trakk på skuldrene. Harry himlet med øynene og gliste. Før hadde jeg ikke forstått meg skikkelig på Liam og Louis. Nå gjorde jeg det. Hvor fælt det var å måtte reise fra familiene sine var en ting, men kjæresten var på mange måter enda verre.

 

*Ditt Navn's POV*
Du tittet opp på klokka. Den nærmet seg halv tre, så guttene hadde allerede reist til USA. Heldigvis hadde du og Niall tatt farvel dagen før, så du slapp å møte han dagen han skulle reise. Du var ikke helt sikker på om du hadde orket det. Det å se han en siste gang på flere måneder virket så uvirkelig. Forhåpentligvis kunne du finne på noe med Danielle og kanskje Eleanor ville være med også. Akkurat da tanken slo deg, vibrerte mobilen din. Du låste opp tastelåsen og åpnet meldinga. *Hei:) Finne på noe i dag? Danielle xx* Endelig noe å finne på! Du svart fort, og dere avtalte å møtes for en shopping tur. Eleanor og Marte skulle også være med, så Eleanor skulle hente dere. Du bestemte deg for å gå bort til bygget der guttene bodde, siden Marte bodde sammen med Zayn. Da kunne du vente sammen med henne. Du tok på deg skoene dine og låste igjen døra. Du gledet deg vilt til shoppingturen allerede.

 

Mer?

 



22.04.2012 | 17:04 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 41

"Men hvis du vil, kan vi jo." Nå ertet han deg på pur faen. Han begynte å kysse deg lidenskapelig på leppene. Niall skulle være din første, og du visste at du var klar. Saken var ikke lenger et spørsmål. Han så spørrende på deg en gang til, og du nikket.

___________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Klokka var allerede halv ti. Forsoving igjen. "Niall, jeg er nødt til å gå." Han holdt deg enda hardere. "Du sa du nesten ikke hadde noe fravær. Please bli her i dag." Valpeblikket hans var ikke til å motstå. "Bra jeg er så glad i deg som jeg er." Du kysset han på kinnet. Han smilte så søtt at du trodde du nesten skulle dø. "Mobilen din ringer." Niall hadde tydeligvis ikke lagt merke til det selv. "Åja." Han satte seg opp og la den inntil øret. "Hei. Når da?" Han fikk et litt irritert uttrykk i ansiktet. "Når fikk du vite det?" Han tittet ned på deg. "Ok. Takk for at du sa ifra. Hade." Så la han på. "Hva er det?" Du strøk fingrene dine over underarmen hans. "Vi skal reise neste helg. Videre på touren." Han beit seg så hardt i leppa at du nesten trodde han skulle vite hull i den. "Vi får gjøre det beste av det før det skjer da." Du kysset han på haka. Han smilte litt skjevt. "Vi får vel det." Du sendte en melding til Allison og Marina om at du var "syk". Når du møtte de på mandag igjen, kom de garantert til å mobbe deg.

 

"Sulten?" Niall spurte deg, noe som antagelig betydde at han var det. "Litt kanskje." Han gikk ut på kjøkkenet, kun iført bukse. Du drog på deg en t-skjorte og shorts du fant i skapet hans og fulgte etter. Han hadde allerede starta å lage mat. "Hei søta." Han la fra seg det han hadde i hendene og la armene rundt deg i stedet. "Er du ikke enig om at dette er bedre enn å være på skole?" Du nikket. "Absolutt. Niall flyttet den ene hånda frå hofta di og opp til skulderen din, der begynte han å leke med hårtuppene dine. "Du har det gøy?" Han fikk et veldig uskyldig uttrykk i ansiktet. Han var seriøst verdens skjønneste.

 

*Niall's POV*
Vi satte oss ned ved bordet og spiste frokosten jeg hadde fikset. Det så heldigvis ut som hun likte det. Jeg var jo ikke akkurat verdens beste kokk. "Liker du utsikten?" Hun ertet meg. *Ditt Navn* hadde vel lagt merke til at jeg hadde stirret på henne. "Liker det? Elsker det!" Jeg bøyde meg over bordet for å kysse henne, men hun trakk seg litt unna. "Vi spiser." Enda mer erting. Jeg ga henne valpeblikket igjen. "Innskild schæsten min." Hun himlet med øynene. "Du får det alltid som du vil." Hun bøyde seg mot meg og leppene våre møttes.

 

Mer?

 



22.04.2012 | 16:17 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 40

Det å ha henne sovende i armene mine var den beste følelsen noen gang. Jeg tenkte allerede på å gå ut i offentligheten om forholdet vårt, selv om vi kun hadde vært sammen i 3 dager. Fra mandag og til i dag. Det var ufattelig hvor mye hun faktisk betydde for meg. Jeg la meg skikkelig til rette før jeg lukket øynene og prøvde å sove. 

________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Det blåste kaldt mot ansiktet mitt. Uheldigvis var det bare dårlig vær denne dagen. Regn og kald vind. Du gikk bortover fortauet på vei til leiligheten til Niall. Marte og du skulle ha en liten filmkveld sammen med Niall og Zayn. Kos for å si det mildt. Marte åpnet døra og ga deg en stor kos. Det luktet popkorn i hele leiligheten til Zayn. Guttene satt på sofaen og ventet. "Fint vær?" Niall geipet til deg før han kysset deg lett på munnen. "Mhm. Skikkelig varmt og godt. Tror faktisk jeg ble litt solbrent på veien." Han lo av kommentaren din. Zayn satte på en film de tre hadde valgt. I følge Niall hadde du ikke stemmerett, siden du ikke hadde fylt 18 enda. Pluss at du ikke var der når de bestemte. Du satte deg til rette i armkroken hans. Det samme gjorde Marte hos Zayn. De to var så nydelige sammen!

 

FIlmen var ferdig og vi satt bare å pratet sammen. "Hva er det egentlig som skjer resten av uka?" Marte og jeg var midt i en samtale om at vi skulle finne på noe sammen, uten guttene. "Ikke så mye egentlig. Skal ikke jobbe før neste uke." Du blunket til henne. "En shoppingtur i morgen da eller?" Marte smilte det søte smilet sitt til deg. "Ja, den joiner jeg!" Niall og Zayn satt i hovedsak og hørte på samtalen deres. Ingen av dem var tydeligvis i riktig humør til å prate stort. "Skal vi spille et spill?" Zayn fant frem diverse brettspill, og dere valgte Ludo. Det var ikke så spennende, men det ble i alle fall latter ut av det.

"Hade da folkens" Niall dro deg med ut i gangen. "Hade Marte." Du ga henne en kos før dere gikk over til leiligheten til Niall. Dere hadde vært der så og si hele dagen, og dere begynte begge å bli slitne. Det var tross alt fredag i morgen, siste dagen før helg igjen. Niall låste opp døra og dere gikk inn. Du stakk rett på badet og fjernet sminke og pusset tennene dine. Når du  var ferdig gikk Niall dit. Du la deg under dyna i mens. Du hadde nesten sovnet da han kom ut igjen. "*Ditt Navn*?" Du åpnet øynene og så opp på han. Niall la seg ned ved siden av deg. "Det er kanskje litt tilfeldig at jeg sier det nå, men jeg er utrolig glad i deg. De dagene vi har vært sammen har vært de beste i livet mitt så langt." Han kysset deg nedover halsen. Du lo litt. "Skal det der være et hint?" Han stoppet å kysse deg og så inn i øynene på deg. Han forstod visst ikke spørsmålet ditt med en gang. "Nei, det var ikke sånn ment!" Niall fikk nesten litt panikk. Du lo enda mer. "Så søt du er. Jeg er glad i deg også." Hånda til Niall gled over buksekanten din. "Men hvis du vil, kan vi jo." Nå ertet han deg på pur faen. Han begynte å kysse deg lidenskapelig på leppene. Niall skulle være din første, og du visste at du var klar. Saken var ikke lenger et spørsmål. Han så spørrende på deg en gang til, og du nikket.

 

Mer?

 



22.04.2012 | 15:48 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 39

Directioners og fans var virkelig søte! Han fortet seg å gi dem en autograf hver og tok noen bilder sammen med dem. "Hvem er hun?" De stilte han noen spørsmål. Han beit seg litt på leppa og så bort på deg. "*Ditt Navn* er kjæresten min." Han tok tak i hånda di igjen. Niall var, uansett hva folk sa, verdens herligste person.

___________________

 

*Niall's POV*
Det hadde absolutt vært en vellykket date. I mine øyne i alle fall. *Ditt Navn* lente hodet mot bildøra. Hun halvsov. På grunn av alt som hadde skjedd, var hun nok ganske så sliten. Louis hadde blitt mer pratesalig, så han bablet i vei om både det ene og det andre. Jeg fikk ikke med meg halvparten en gang. Selv når jeg var med henne, var *Ditt Navn* alt jeg klarte å tenke på. Alle andre ting gikk i glemmeboka. Det å vente på at hun skulle komme hjem fra skolen er et lite helvette. Om jeg kunne, ville jeg vært med henne 24/7. Hun endret stilling så hun heller lente seg på skulderen min. Jeg kunne fortsatt høre at Louis pratet, men jeg klarte ikke skille ordene fra hverandre. Det var som om jeg var i min egen lille boble.

 

Jeg hjalp henne inn døra. Hun var så sliten at hun sleit med å stå oppreist. "Niall, jeg er litt trøtt" fikk hun frem da jeg låste opp døra til leiligheten min. Det vark jappest, så da hadde jeg og Louis bestemt oss for at hun skulle sove hos meg. "Du skal få legge deg nå." Jeg hjalp henne med å bytte t-skjorte og pysjbukse. Siden hun ikke hadde noen klær her, lånte hun noen av mine. Jeg holdt armene rundt livet hennes. "Du er litt søt når du er trøtt." Hvisket jeg inn i håret hennes. Hun fniste. "Kan jeg legge meg nå?" Hun tittet opp på meg under tunge øyelokk. "Skal du fjerne sminka først?" Hun trakk på skuldrene. "Jeg vet ikke om jeg klarer." Hun sovnet nesten der hun stod i armne mine, så i stedet for å bruke enda lenger tid på å fjerne sminke, gikk vi bort til senga. Hun la seg ned, og det tok ikke lang tid før hun sovnet. Det å ha henne sovende i armene mine var den beste følelsen noen gang. Jeg tenkte allerede på å gå ut i offentligheten om forholdet vårt, selv om vi kun hadde vært sammen i 3 dager. Fra mandag og til i dag. Det var ufattelig hvor mye hun faktisk betydde for meg. Jeg la meg skikkelig til rette før jeg lukket øynene og prøvde å sove. 

 

Mer?

 



22.04.2012 | 15:15 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 38

"Niall, jeg elsker deg." Han smilte stort. "Jeg elsker deg også." Han skulle til å kysse deg, men hele situasjonen ble avbrutt av den ringende mobilen hans. "Faen! Det glemte jeg hlt.:" Datt det ut av han. Hva pratet han om?

_________________

 

*Niall's POV*

*Ditt Navn* tittet nysgjerrig bort på meg. "Daten. Louis venter utenfor på oss nå." Jeg var tydeligvis ikke den eneste som hadde glemt den. "Fort deg å fikse deg da." Jeg kysset henne fort på kinnet før hun sprang inn på rommet sitt. I mellomtiden satte jeg meg ned og koste ltit med Alice. Maken til oppmerksomhetssjuk katt hadde jeg aldri møtt før.
Hun kom inn i stua igjen fem minutter senere. "Er dette greit?" Hun hadde på seg noen enkle jeans og en litt penere, grå topp. "Absolutt. Det er perfekt." Vi skulle gjøre noe begge forhåpentligvis kom til å like. Leiende gikk vi ned trappene og ut der Louis stod og ventet på oss. Denne daten kom til å bli den beste så langt.

 

*Ditt Navn's POV*
Dere satte dere inn i bilen til Louis, på vei til der daten skulle ta sted. "Hvor skal vi?" Niall smilte hemmelighetsfullt. "Du får vite det snart." Og sannelig pratet han sant. Noen sekunder senere kom et tivoli til syne. "Dit skal vi." Niall gliste stort og pekte i retningen av det. Han gledet seg tydeligvis allerede som en liten unge. Valget hans kom litt overraskende på deg. Niall la hånda på låret ditt. "Håper du ikke har høydeskrekk."
Louis slapp dere av rett bortenfor inngangen. Han hadde vært stille hele turen. "Er det noe galt som har skjedd?" Niall ristet på hodet. "Han bare savner Eleanor. Hun kommer igjen i morgen da." Sammen gikk dere inn inngangen og fant fort noe å gjøre. Det var litt komisk, for uansett hvor dere gikk stirret folk som gale. Flere tok bilder av dere også. Få tørte å komme bort og spørre Niall om autograf eller bilde. Niall hadde det litt morsomt og gikk bort til noen jenter som stod å pekte på dere. "Hei, skjer a?" Det så ut som om de skulle besvime. "Kan jeg få en autograf?" Hun ene jenta smilte så mye at det så ut som leppene hennes skulle sprekke. Directioners og fans var virkelig søte! Han fortet seg å gi dem en autograf hver og tok noen bilder sammen med dem. "Hvem er hun?" De stilte han noen spørsmål. Han beit seg litt på leppa og så bort på deg. "*Ditt Navn* er kjæresten min." Han tok tak i hånda di igjen. Niall var, uansett hva folk sa, verdens herligste person.

 

Mer?

 



22.04.2012 | 14:38 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 37

Jeg tok hånda under haka hennes og prøve å løfte ansiktet hennes sånn at hun skulle se på meg, men hun vred seg unna. "*Ditt Navn*" sa jeg bedende. "Jeg skjønner ikke hvorfor du skal oppføre deg sånn." Hun så såret opp på meg og åpnet munnen for å si noe.

________________

 

*Ditt Navn's POV*
"Når Niall først blir sammen med noen, så betyr personen ekstremt mye for han. Han leker ikke med følelsene dine." Danielle smilte oppmuntrende til deg. "Han er den søteste personen i hele verden. Ikke tro at han har noe på gang med Vilde, for det har han ikke. Da ville han ikke blitt sammen med deg." Hun fikk deg virkelig til å føle deg mye bedre! Dere kjøpte en is hver før dere begynte å gå mot leiligheten din. "Vi burde møtes en gang, uten guttene." Kom det fra henne. "Enig! Kan liksom prate om alt mulig da." Hun nikket enig. "Det er annerledes å prate med andre jenter enn med guttene, selv om jeg sier alt til Liam." Hun fikk nummeret ditt og lovte å sende deg en melding så fort hun hadde tid til å møte deg. Dere sa hade og du gikk opp til leiligheten din. Niall satt alene på sofaen. Vilde hadde tydeligvis reist.

 

"Hei." Han så opp på deg da du snakket til han. Før du visste ordet av det stod han foran deg. "Du betyr alt for meg, *Ditt Navn*. Vær så snill å tro på meg!" Blikket hans sa nok i seg selv. Du ga han et søtt smil før du kysset han på haka. Selv om Niall ikke var så ekstremt høy, var han så høy at du måtte stå litt på tå for å rekke opp til leppene hans. "Unnskyld Niall. Jeg skulle ikke overreagert på den måten. Dt blir jo på samme linje som med og Henrik." Han trakk deg nærmere seg. "Ingen skade skjedd." Han begynte å leke med leppene på halsen din. "Niall, slutt!" Det kilte og du lo litt. Forsøket ditt på å dytte han bort var ikke helt vellykket. "Si at du elsker meg" mumlet han mot huden din. "Aldri!" Du fikk et bedre tak, og klarte å trekke deg litt løs. Du la hendene dine på hver sin side av ansiktet hans og så han inn i øynene. "Niall, jeg elsker deg." Han smilte stort. "Jeg elsker deg også." Han skulle til å kysse deg, men hele situasjonen ble avbrutt av den ringende mobilen hans. "Faen! Det glemte jeg hlt.:" Datt det ut av han. Hva pratet han om?

 

Mer? Maratonet starter nå:)


22.04.2012 | 00:00 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 36

Jeg tok hånda under haka hennes og prøve å løfte ansiktet hennes sånn at hun skulle se på meg, men hun vred seg unna. "*Ditt Navn*" sa jeg bedende. "Jeg skjønner ikke hvorfor du skal oppføre deg sånn." Hun så såret opp på meg og åpnet munnen for å si noe.

________________

 

 

*Niall's POV*
"Du skjønner det ikke?" Jeg hørte på stemma hennes at hun var litt irritert. "For stor er sjansen for at jeg drar med meg en du allerede kjenner til leiligheten min? Og måten du så på henne på?" Hun så fortsatt ikke på meg. Det stakk litt da hun sa det. "*Ditt Navn*, jeg elsker deg. Uansett hvor godt jeg kjenner folk fra før av er du den eneste. Hører du? Den eneste!" Selv om hun protesterte litt ga jg henne en skikkelig klem og kysset henne på hodet. "Uansett hva som skjer, vil jeg alltid bry meg om deg. Du er jenta mi." Jeg trakk meg litt fra henne og så på henne. Tårer rant nedover kinnene hennes. "Unnskyld Niall." Hun begravde ansiktet i genseren min. Jeg strøk hånda over ryggen hennes. Hun trakk seg unna igjen og tørket bort tårene. "Jeg går meg en tur jeg." Jeg tok imot sekken hennes og så henne gå mot utgangen. Selv om jeg visste at hun kom tilbake, føltes det nesten som om jeg mistet det vi akkurat hadde hatt.

 

*Ditt Navn's POV*
Du sparket til litt småstein på gangveien. Du gikk og stirret ned på skoene mine. "Unnskyld!" Du hadde klart å dunke borti noen, og personen hadde falt. "Her." Du strakk frem hånda og hjalp personen opp. "*Ditt Navn*, hei!" Du så rett inn i øynene til Danielle. "Unnskyld Danielle. Jeg var helt i mine egne tanker!" Hun smilt til deg. "Det går bra. Men det ser ikke ut til at alt er bra med deg. Hva har skjedd?" Du klødde deg litt på skulderen. "Jeg har hatt en bitteliten krangel med Niall." Smilet hennes forsvant. "Vil du prate om det?" Du nikket. Det ville bli godt å prate om det med noen som var i samme situasjon som deg. Hun var jo sammen med Liam. Dere begynte å gå i retningen du hadde gått, og det tok ikke lang tid før dere var langt inne i en samtale.

 

Mer?


21.04.2012 | 22:48 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 35

Jeg la meg på den andre siden av dobbeltsenga. Hun ga hint ganske så tydelig, men jeg la armen min rundt henne likevel. Hvis hun sa at ingnting var galt, skulle jeg oppføre meg som om ingenting var det. *Ditt Navn* fikk si det når hun var klar.

__________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Mobilen min ga fra seg en forferdelig lyd. Du slo av alarmen. Niall snudde seg i senga. Akkurat som gårsdagen, sov han fortsatt. Jeg fikset meg fort og fikset litt mat. "Jeg liker ikke at du skal på skola." Niall kom bakfra og smøg armene rundt deg. "Da er vi to." Han begynte å kysse deg på nakken. "Jeg synes egentlig at du kunne ta fri i dag. Det er så ensomt uten deg." Du snudde deg i armene hans. "Kanskje en annen dag. Og dessuten, du kan jo bare stikke til guttene da. Ellers så bort jo Vilde i nærheten." Det siste forlot munnen din før du fikk tenkt deg om. "Hva?" Han rynket panna og så på deg. "Er det derfor du er så sur?" Du beit deg i leppa. "Jeg er nødt til å gå." Du tok brødskiva i hånda, stappa føttene ned i skoa og dro med deg jakka og sekken. Han rakk ikke reagere før du var ute av døra.

 

"Hei!" Marina ga meg en kos. "Er det noe galt?" Du elsket måten hun kunne se at noe var galt på, selv om dere kun hadde vært venner i noen dager. Du forklarte hva som hadde skjedd. "Drama altså. Men du må uansett prate med han til slutt. Selv om du kanskje vil unngå det." Du nikket. "Ja, kan ikke unngå til for alltid." Allison kom bort til dere, og dere ble stående og prate helt til det ringte inn til første time. Denne dagen kom til å gå veldig fort, kun fordi du gruet deg til å prate med Niall.
"Lykke til. Dere kommer til å fikse opp i det." Du fikk en klem fra både Marina og Allison før dere gikk hvert til deres. Veien hjem virket kortere enn vanlig. Du brukte tida på å tenke på hva du skulle si. Du tok fram nøklene og låste opp døra. "He.." Du fullførte ikke ordet. På sofaen, ved siden av Niall, satt Vilde. "Hei, kan vi prate sammen?" Niall reiste seg og gikk mot deg. Det ble til at dere stod utenfor ytterdøra.

 

*Niall's POV*
"Hun kom hit for å takke for i går, og jeg kunne ikke bare kaste henne på dør." *Ditt Navn* så ikke på meg en gang. "Du kunne sendt meg en melding om det i alle fall, så jeg var litt forbredt." Jeg tok hånda under haka hennes og prøve å løfte ansiktet hennes sånn at hun skulle se på meg, men hun vred seg unna. "*Ditt Navn*" sa jeg bedende. "Jeg skjønner ikke hvorfor du skal oppføre deg sånn." Hun så såret opp på meg og åpnet munnen for å si noe.

 

Mer?


21.04.2012 | 21:49 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 34

"Neimen, er det ikke deg." Han hilste på meg før han hjalp Vilde inn i bilen. "Hun har savnet deg veldig etter at vi flyttet." Han klappet meg litt på skulderen og takket oss før han satte seg inn i bilen og kjørte av sted.

________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Jeg kjente et lite stikk etter det Niall hadde sagt. Hvor stor var sjansen for at jeg skulle dra med meg noen hit som han kjente allerede? Jeg prøvde å riste den guffen følelsen av meg. Det var noe med blikket han ga henne. Dere gikk inn igjen. Du gikk rett på badet og skriftet far jobbklær til pysj. Niall satt og så på TV-en da du kom inn igjen. Du fikset med en skive og spiste den, før du gikk for å fjerne sminke og dusje. Det varme vannet rant nedover kroppen din. Etter en lang dag var det veldig forfriskende.
Du tørket deg og tok på pysjen igjen. Håret ditt var fortsatt ganske så vått, så du tullet det inn i et stort håndkle. Niall så fortsatt på TV. "Natta." mumlet du før du lukket døra forsiktig. Tankene surret fortsatt i hodet på deg. Du kastet håndkledet inn på badet og la deg ned i senga.

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* mumlet et kjapt "Natta" før hun lukket døra. Jeg slo av TV-en. Det var så tydelig på hele henne at noe var galt. Jeg reiste meg og gikk inn på rommet. Hun lå allerede i senga. "*DItt Navn*?" Hun svarte meg ikke. Jeg bøyde meg over henne. "Please svar meg." Hun snudde seg rundt og så meg inn i øynene. "Hva er det?" Hvordan skulle jeg spørre? "Hva er det som er galt nå? Har jeg gjort noe?" Hun ristet på hodet. "Det er ingenting." Hun kom ikke til å si det, men jeg nektet å gi meg. "*Ditt Navn*" Jeg kysset henne fra leppene og ned til halsen hennes. "Niall, jeg er trøtt." Hun vred seg unna leppene mine. Jeg la meg på den andre siden av dobbeltsenga. Hun ga hint ganske så tydelig, men jeg la armen min rundt henne likevel. Hvis hun sa at ingnting var galt, skulle jeg oppføre meg som om ingenting var det. *Ditt Navn* fikk si det når hun var klar.

 

Mer?


21.04.2012 | 21:20 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 33

"Glem det." Jeg dro henne tilbake og la hendene mine på hoftene hennes. Jeg plassert leppene mine mot hennes. "Uansett hvor gjerne jeg heller ville gjort dette, så må jeg gå." Hun kysset meg en gang til før hun gikk ut døra. Jeg kom definitivt til å vente på henne.

________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Jeg gikk nedover det siste kvartalet bort til leiligheten. "Hjelp!" Jeg snudde meg og så en jente komme løpende mot meg. "Hjelp!" Hun så desperat ut. "Hva er det?" Hun så seg rundt. "Over nå.." Jenta pustet veldig tungt. Hun var vel på min alder. "En fyr... veska mi.." av det lille hun fikk fram virket det som hun var blitt ranet. "Går det bra med deg?" Hun satt halvveis på gangveien. "Se her." Du hjalp henne opp på beina igjen. "Hvor bor du?" Hun så opp på deg og mumlet adressen. "Har du et numemr jeg kan ringe?" Hun fikk mobilen din og tastet inn nummeret. "Hallo?" En mørk stemme svarte i den andre enden. "Hei, det er *Ditt for- og etternavn*. Jeg står her med.." Du tok mobilen litt vekk fra øret. "Hva heter du?" Hun mumlet fram navnet sitt. "sammen med Vilde." Det kom et gisp fra mannen. "Hvor er du?" Du sa adressen til leiligheten din. Mannen lovte å komme innen en halvtime. Du dro med deg jenta hjem til deg selv.

 

*Niall's POV*
 Jeg hørte døra ble åpnet, og gikk ut i stua igjen. Siden hun hadde vært borte så lenge, hadde jeg halvveis sovnet på senga hennes. "Hei, jenta.." Jeg stoppet opp midt i setningen. "Hva har skjedd?" Hun dro med seg en ukjent jente inn i rommet. "Hun heter Vilde. Jeg tror hun har blitt ranet." Jeg gikk bort og hjalp henne med å få Vilde bort til sofaen. "Hvor fant du henne?" *Ditt Navn* trakk opp mobilen og så på klokka. Uten å se på den, visste jeg at klokka nærmet seg elleve. "Jeg kom løpende nedover mot meg. Jeg ringte faren hennes, tror jeg, så han kommer og henter henne." Vilde tittet opp på meg. "Niall?" Da var da jeg så det. "Vilde?" Jeg satte meg ned på sofaen ved siden av henne. "Lenge siden." Hun ga meg en kos. *Ditt Navn* stod der som et stort spørsmålstegn. "Hun kommer i fra Irland. VI gikk på skole sammen." Hun nikket. Vilde lente hodet på skulderen min. Mobilen til *Ditt Navn* ringte. "Hallo? Ja, vi kommer ut nå." Vi hjalp henne ut og faren hennes stod allerede og ventet. "Neimen, er det ikke deg." Han hilste på meg før han hjalp Vilde inn i bilen. "Hun har savnet deg veldig etter at vi flyttet." Han klappet meg litt på skulderen og takket oss før han satte seg inn i bilen og kjørte av sted.

 

Mer?


21.04.2012 | 20:14 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 32

"Kan jeg få en autograf?" Samtidig som hun sa det begynte hun å leke med hårtuppene sine. "Jeg er litt opptatt, så nei." Hun stod der med åpen munn, tydeligvis overrasket over avslaget. Niall dro deg med videre forbi dem.

__________________

 

 

"Så du ansiktet hennes eller?" Du lo skikkelig. Niall gliste bredt. "Ja." Han lo han også. "Var det i kveld du skulle jobbe?" Han ble plutselig veldig seriøs. "Skal nok det." Du prøvde å løfte litt på stemningen igjen. "Men vi kan jo finne på noe til da." Han så bort på deg og smilte. "Absolutt. Om det så hadde vært fem minutter, ville jeg ikke gått glipp av det." Du låste opp døra til leiligheten din og dere ble møtt av en mjauende Alice. "Hei pus." Niall løftet henne opp og koste litt med henne. "Hun er ganske søt." Du nikket. "Den søteste i verden." Han kremtet. "Ikke like søt som deg da." sa han og satte Alice ned på gulvet. "Fortsetter du sånn, så kommer jeg til å rødme." Du gjemte ansiktet i hendene dine. Han tok et tak rundt håndleddene dine, og tok hendene dine bort fra ansiktet ditt. "Jeg elsker deg." Han bøyde seg ned og kysset deg. Han slapp taket han hadde hatt rundt håndleddene dine, og la armene rundt deg i stedet. "Jeg elsker deg også." svarte du så fort dere slapp kysset. "Jeg skjønner ikke at jeg er så heldig." Han så spørrende på deg. "For at jeg har deg." Han lo litt. "Det er omvendt." Han kysset deg på nytt. Det føltes som magen din skulle eksplodere. Bare han så på deg gikk sommerfuglene berserk.

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* skrev i full fart bortover sida. "Snart ferdig eller?" Jeg mobbet henne litt for at hun måtte gjøre lekser. "Ja da, bare en oppgave igjen." Jeg bøyd meg fram og kysset henne på halsen. "Niall, jeg prøver å konsentrere meg." Hun sendte meg et stygt blikk. "Unnskyld søta." Jeg kysset henne på halsen enda en gang, kun for å irritere henne litt. "Niall, please. Det er vanskelig nok fra før av." Hun ga meg et så søtt blikk at jeg stoppet.
"Er du opptatt i morgen? *Ditt Navn* la fra seg bøkene og så på meg. "Nei, tror ikke det." Hun satte seg til rette i armkroken min. "Du er det nå. Du skal nemelig på en ny date med meg." Hun fniste litt. "Fint å vite." Vi satt sånn en stund, hun i armkroken min. Mobilen hennes ringte, og hun tok den. "Hei Henrik. Ok, kommer nå." Hun så unnskyldene på meg. "Vi skal bare jobbe i tre timer. Hvis du vil vente her i mens, kan du godt det." Hun sprang inn på soverommet. Fem minutter senere kom hun ut igjen med jobbklær. Jeg reiste meg og gikk bort til henne. Hun heiv på seg jakke og sko. "Hade." Hun ga meg en kjapp kos før hun skulle til å gå ut døra. "Glem det." Jeg dro henne tilbake og la hendene mine på hoftene hennes. Jeg plassert leppene mine mot hennes. "Uansett hvor gjerne jeg heller ville gjort dette, så må jeg gå." Hun kysset meg en gang til før hun gikk ut døra. Jeg kom definitivt til å vente på henne.

 

Mer? For dere som ikke har fått det med dere, så har jeg et lite maraton nå:)


21.04.2012 | 19:35 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 31

"Vi har ikke kjent hverandre alt for lenge, men jeg lurte på du ville bli jenta mi?" Jeg turte ikke se skikkelig på henne, redd for at hun skulle avvise meg. "Tuller du?" Reaksjonen hennes gjorde så jeg løftet blikket. "Så klart vil jeg det!" Hun lente seg mot meg og leppene våre møttes.

_________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Du bråvåknet. Det var lyst i rommet. Du hadde sovnet, så Niall hadde vel bært deg inn hit. Han lå ved siden av deg, med den ene armen rundt deg. Han var så søt når han sov. Du sjekket mobilen din som lå på nattbordet. *Hei vennen:) Sjuk i dag? xx* En melding fra Marina. Sjuk, i dag? Du gned deg hardt i øynene. "Shit!" Du satte deg opp i senga. Klokka var allerede halv tolv. Det kom en mumlende lyd fra Niall, men han sov fortsatt. Du vred deg ut av grepet hans, og lot beina treffe det kalde gulvet. Du fortet deg ut av rommet og inn på badet. Sminka ble fikset og du gredde gjennom håret ditt med fingrene. Før det hadde gått ti minutter ar du ute av bygget. Å komme så forsent til skolen måtte være en ny rekord. Det var ikke ofte det skjedde akkurat. Du sprang nedover gatene, i retning av skolen. Du kom til å rekke siste timen.
Det tok rundt tjue minutter før du var framme. Du åpnet døra inn til bygget, og gikk inn. Gangene var døde. Det ville være friminutt om fem minutter. Du fortsatte opp trappene til klasserommet ditt.

 

"Hvor har du vært?"  Allison så storøyd på deg. "Jeg sovnet hos Niall." Hun fniste litt. "Bra gjort." Du avbrøyt henne før hun fikk sagt noe mer. "Og vet du hva, Niall og jeg er sammen!" Det tok en liten stund før hun sa noe. "Seriøst?" Du nikket. "Nå må jeg få møte han. Vennegreie! Når venninna får en kjæreste, så må man jo få møte den heldige gutten." Allison smilte stort. Timen gikk fort, og det tok ikke tid før skoledagen var ferdig.
"*Ditt Navn*?!" Niall kom joggende mot deg. "Hvor ble det av deg?" Han hadde et litt såret uttrykk. "Unnskyld, men jeg våknet halv ett og stakk hit." Han nikket. "Jeg trodde virkelig du reiste." Du la armene rundt halsen på han. "Det ville jeg aldri gjort." Du kysset han på halsen. Han strøk den ene hånda over håret ditt. "Skal vi stikke til meg en tur?" Du smilte til han. "Ja, men jeg tror venninnene dine vil prate litt med deg først." Du snudde deg og så Guro sammen med Katarina og Miranda. "De er ikke venninnene mine. Hun i midten er Guro." Niall sa noe til, men du fikk det ikke med deg. "Kanskje du bare skal begynne å gå?" Du så opp på han, men han blånektet. Hånd i hånd gikk dere mot dem. "Hei Niall." sa Guro i en flørtende tone. Hun viftet skikkelig med øyevippene sine. Da han ikke svarte med en gang, fortsatte hun. "Kan jeg få en autograf?" Samtidig som hun sa det begynte hun å leke med hårtuppene sine. "Jeg er litt opptatt, så nei." Hun stod der med åpen munn, tydeligvis overrasket over avslaget. Niall dro deg med videre forbi dem.

 

Er dere interessert i twitcam? Får bruke pcen til søstera mi, som det fungerer med:) Da kan dere stille spørsmål etc.


21.04.2012 | 14:12 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 30

Marina begynt å fnise og tittet bort på *Ditt Navn* så fort hun hørte spørsmålet til Marte. "Hva?" Kom det spørrende fra Liam. Både *Ditt Navn*, Marina, Harry og jeg visste hva som kom til å komme nå.

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Ehm.. Jeg dro til ei jente i dag.." Alle så på deg nå. Du fortsatte å forklare, og etterhvert ble de vantro uttrykkene til latter. "Søtt da" Danielle smilte varmt til deg. Det var litt flaut å si at du faktisk hadde slått til noen. Det skjedde ikke akkurat hver dag. Dere pratet i en times tid før Harry satte på en film. The Notebook, hvis du husket riktig. Niall la armen sin rundt deg. Eleanor blinket lekent til deg. Du snudde deg og så på Marina, noe som ikke hjalp stort. Hun satt å gliste som en idiot. Du fulgte med på filmen, men ble forstyrret nå og da fordi Niall så på deg. Tankene dine tvang deg på mange måter til å se på han. De blå øynene lyste opp hver gang du møtte blikket hans. Han kysset deg forsiktig på kinnet. Denne dagen kunne ikke bli mer perfekt. Midt i filmen reiste Liam se og gikk. Det tok en stund før han kom tilbake. Han hvisket noe til Danielle, og hun smilte stort. Mon tro hva det skulle bety?

 

"Jeg må stikke nå, pappa venter utenfor." Marina ga deg en kos og sa ha det til de andre. Du satte deg ned ved siden av Niall igjen. Men det tok ikke lang tid før han spurte om dere skulle stikke til han i stedet. Du ga hele gjengen en klem hver. Danielle og Eleanor var skikkelig koselige, og du gledet deg til å bli bedre kjent med dem. "Kos dere!" var det siste Danielle sa før dere lukket døra bak dere.
"Hvorfor stikker vi egentlig?" Du tittet nysgjerrig bort på Niall. Kommentaren til Danielle hadde fått deg til å lure på hva dere skulle. Han rødmer svakt. "Ville bare være litt alene med deg." Dere gikk inn i leiligheten hans. Du hang fra deg jakka og tok av skoene. Det samme gjorde Niall. Han la armene sine rundt deg og kysset deg på nakken. "Jeg har en overraskelse til deg." mumler han mot nakken din. Han tok tak i hånda di og gikk inn i stua. Du målet av synet.

 

På bordet var det dekt pent på, og det var tent levende lys. "Har du fikset alt dette?" Du så bort på Niall, men han ristet på hodet. "Jeg har fikset pådekking, men Liam gikk opp hit og fikset med lys og mat." Han trakk fram stolen til deg og du satte deg ned. "Maten kommer om litt." Han kysset deg på kinnet og gikk ut på kjøkkenet.
Fem minutter senere kom han inn igjen med to tallerkener. "Håper det smaker. Liam er flink med mat." Han smilte søtt. Tallerkenen var fylt med kylling, potetbåter og saus. Det luktet nydelig! Du tok den første biten i munnen. "Nam! Hvordan visste du at jeg elsker kylling?" Han gliste. "Jeg pratet med Henrik. Han sa du likte det." Du nikket. Heldigvis var ikke det gode vennskapet mellom deg og Henrik et problem for Niall. Dere fortsatte å spise og prate. Samtalen fløt lett. Du og Niall kunne prate om alt. Jo mer du var sammen med han, jo mer forelsket ble du i han.

 

*Niall's POV*
Det kriblet i magen bare jeg så på henne. Skulle jeg spørre henne? Jeg beit meg i leppa. Hun lå i armkroken min, og jeg lekte med håret hennes. Filmen vi hadde satt på, var det ingen av oss som fulgte med på. "*Ditt Navn*?" Jeg tittet ned på henne. Hun vrei litt på hodet, så hun så meg inn i øynene. "Ja?" Jeg kremtet litt. "Ehm.." Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle spørre henne. Hun satte seg opp og jeg flettet fingrene våre sammen. "Vi har ikke kjent hverandre alt for lenge, men jeg lurte på du ville bli jenta mi?" Jeg turte ikke se skikkelig på henne, redd for at hun skulle avvise meg. "Tuller du?" Reaksjonen hennes gjorde så jeg løftet blikket. "Så klart vil jeg det!" Hun lente seg mot meg og leppene våre møttes.

 

 

Mer? :)

Sorry for skrivefeil og sånn, bruker iPoden :p


18.04.2012 | 21:28 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 29

Han vinket deg av gårde med hånda. Så fort du kom ut av kontoret slapp du pusten din. Du trudde at du skulle ende med noe mye verre. Guro sendte deg et stygt blikk da du kom inn i rommet. Hun hadde hovnet opp i ansiktet. Tilpass for kjerringa.

_________________

 

 

"Du gjorde hva?!" Marina stirret på deg. "Du skulle sett det!" Du og Allison hadde møtt Marina utenfor skolebygget. "Du dro til den mest populære jenta på skolen på grunn av det hun sa?" Du nikket. "Att du tørr!" Hun stirret fortsatt vanntro på deg. "Det var egentlig litt morsomt. I alle fall når hun hovnet opp." Allison hoppet inn i samtalen igjen. "Så, hva sa Mr. Buchanan?" Hun sa navnet hans i en mer dramatisk tone enn resten av setningen. "At jeg slapp unna med en advarsel." Du gliste bredt. "Oi! Du var utrolig heldig." Både Marina og Allison var enig om det. "Der er de." Marina pekte bort på en bil som stod et stykke fra dere. "Åja, vi må stikke." Du ga en klem til Allison før dere gikk bort til bilen. Overraskende nok var det Harry som kjørte, og ikke Louis. "Hei." Niall kysste deg fort på leppene. "Hvordan har dagen vært?" Du lukket bildøra. "*Ditt Navn* har vært den slåsskjempa i dag!" Kom det fort fra Marina. "Hysj!" Selv om du hadde gjort det for Niall ville du ikke at han skulle vite det. Han kom kanskje til å merke det uansett, siden du var rød og hoven på knokene. Slaget var hadde i alle fall vært perfekt.
"Hva har skjedd?" Niall så bekymret på deg. "Ehm.." Marina tok ordet fra deg. "Hun dro til Guro." Hun snudde seg i setet og smilte stort. De hvite tennene hennes lyste nesten. "Hvem er Guro og hvorfor dro du til henne?" Niall tok den ene hånda di i hans. Den hånda du hadde slått med. "Au." Du dro hånda litt til deg. "Gjorde jeg noe galt?" Det så ut som Niall skulle få panikk. "Nei da. Bare litt hoven etter slaget." Han tok forsiktig tak i hånda og studerte den. "Oi. Du slo virkelig til også. Men fortell nå!" Marina kremtet. "Kan jeg fortelle?" Hun var så søt at du bare måtte si ja. "*Ditt Navn* dro til Guro fordi han snakket stygt om deg. Og det klikket litt for henne da." Niall så fra Marina og bort på deg. "Hva sa hun?" Han gliste, men hadde et litt trist drag på øynene. "Hun kalte deg stygg. Og ingen, jeg gjentar ingen, kaller deg stygg." Du kysset han på halsen. Det var tydelig at Harry hadde fult med i samtalen, for han satt i total latterkrampe. "Du dro til henne fordi hun kalte meg stygg?" gjentok Niall. "Ja." Han la den ene armen sin over skuldrene på deg. "Du er litt søt. Men du behøvde ikke dra til henne da." Han kysste deg på hodet. "Jo. Hun sier ikke sånn om gutten jeg liker. Og i alle fall ikke når han er kjekk." Du la til et sinnatryne. Niall bøyde seg ned og kysset deg på nesa. "Hvordan ser hun ut etter slaget?" Harry ble med i samtala. "Hun begynte å blø neseblod, og når jeg kom inn igjen en halvtime senere var hun skikklig blå og hoven." Harry lo enda mer. "Niall, du har i alle fall fått tak i ei jente som kan ta være på seg selv når du er borte." Niall skar en grimase. "Hva er det?" Du så bort på han. "Vi skal reise igjen, på turne. Altså, ikke enda. Men om noen måneder." Du nikket. Heldigvis sa han i fra allerede. "Han har rett da. Du trenger ikke være redd for at noen herser med meg." Du geipet til han.

 

*Niall?s POV*

Vi gikk ut av bilen og inn i leiligheten til Louis og Harry. Det var der alle skulle møtes. Liam, Danielle, Eleanor, Louis, Marte og Zayn satt og ventet i sofaene. "Hei dere." Marte hoppet opp og sprang bort til *Ditt Navn*. Hun kastet seg rundt halsen hennes og ga henne en klem. "Hei Marte." *Ditt Navn* fikk et stort smil i ansiktet. Hun tok pusten fra meg. Jeg tok tak i hånda hennes, og vi gikk inn til resten. Marina og Harry gikk i en samtale litt lenger bak. Heldigvis følte hun seg ikke utenfor. Både *Ditt Navn* og Marina hilste på Danielle og Eleanor. Vi satte oss ned i sofaen, rett ved siden av Marte og Zayn. Flere samtaler ble fort satt i gang. "Så, hva har skjedd i dag?" Marina begynt å fnise og tittet bort på *Ditt Navn* så fort hun hørte spørsmålet til Marte. "Hva?" Kom det spørrende fra Liam. Både *Ditt Navn*, Marina, Harry og jeg visste hva som kom til å komme nå.

 

Mer?

 



18.04.2012 | 18:42 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 28

Han la hendene sine rundt livet ditt. "Du er perfekt." Mobilen hans dirret i lomma hans, noe som ødela øyeblikket. "Hei Louis. Ok." Sa han fort. "Hvis du skal rekke skolen må vi gå." Du låste døra, og hånd i hånd gikk dere ut til bilen.

__________________

 

 

"Så bra at dere har fått fikset opp!" Marina strålte mot dere da dere satte dere inn i bilen. Louis nikket enig. Du og Niall satte dere inn bak, siden Marina satt foran sammen med Louis. Bilen kjørte bortover veien, på vei til skolen. "Forresten, vil dere komme til oss etter skolen?" Louis så på dere via speilet. "Eleanor og Danielle kommer, så da kan dere få møte dem." Du likte at han ville ha med Marina også. "Og Marte er der jo." Skøyt Niall inn. "Hvis Marina blir med, blir jeg med." Hun snudde seg litt i setet så hun så på deg. "Jeg blir gjerne med, så lenge det er greit for dere gutter." Louis så fort bort på henne. "Jeg hadde ikke spurt om DERE ville komme hvis du ikke kunne komme, Marina." Det virket som de to fant tonen. Niall flettet fingrene sine med dine. "Skulle du på jobb i morgen?" Du nikket. "Uheldigvis, så ja." Han begynte å tulle med håret ditt med den andre hånda. "Ok." Han ga seg med det. Resten av turen gikk hovedsakelig i stillhet.

 

"Hade." Du og Marine gikk hvert til dere når dere kom på skolen. Du satte deg ned på den vanlige plassen din, rett ved siden av Allison, bestevenninna di. "Hei" Du fikk en kjapp klem av henne før dere ble avbrutt. "Hey, *Ditt Navn*!" Du snudde deg. "Du og Niall?" Guro lo en hånlig latter. Verken du eller Allison kunne fordra henne. Guro var en av de mest populære jentene på skolen. Enten så likte hun deg, eller prøvde å gjøre skolen et helvette for folk. Mot deg hadde hun vært helt ok, til nå. "Hva sa du?" Du nektet å la henne prøve å knekke deg. "Hun gjør det kun fordi hun er misunnelig." Hvisket Allison i øret på deg. "Han bruker deg bare. Alle kan se det." Hun forvirret deg litt. "Hva prater du om?" Hvordan visste hun egentlig om deg og Niall i det hele tatt? "Det ligger bilder over alt på nettet." Hun tok en skikkelig facepalm. "Snakk om å følge med." Gjengen som stod bak henne lo. "Uansett, hvorfor gir du ikke bare opp? Jeg skjønner ikke at du lar han leke med deg på den måten." Hjertet ditt dunket fortere. "Åja? Hvorfor slutter ikke du å være så jævelig misunnelig?" Selv om Niall ikke brukte deg, kunne du ikke la være å tenke på muligheten. En svakhet hos deg er at du var lett påvirkelig. Sa en person det samme til deg mange nok ganger, begynte du etter hvert å tro på det. "Misunnelig? For at du er venn med Niall? Han er kjent, men han er så stygg at jeg ikke vil vises sammen med han." Setningen fikk det til å klikke for deg. "Hva var det du sa?" Du kjente at nevene dine knyttet seg. "Du hørte meg. Niall er jævelig stygg!" Du reiste deg opp og gikk bort til han. "Du kjenner han ikke, så bare hold kjeft. Sier du det en gang til, så drar jeg til deg." Du snur deg for å gå tilbake igjen. "Du må sjekke synet ditt. Niall er seriøst stygg." Uten å tenke mer over det, snudde du deg og dro til henne midt i ansiktet. Resten av gjengen hennes mumlet høyt med hverandre.
"Hva skjer her?" Mrs. Vernon, læreren deres, stod i døra. "*Ditt Navn* dro til Guro." Du kunne se at hun blødde neseblod. "*Ditt Navn*, gå til rektors kontor." Hun så skuffet på deg, men du brydde deg ikke. Stakkars den som kalte Niall stygg når du var til stede.

"Ms. *Ditt Etternavn*, kan jeg spørre hvorfor det skjedde?" Rektoren din så deg dypt inn i øynene. "Fordi Guro fornærmet en veldig god venn av meg." Mr. Buchanan nikket svakt. "Jeg skjønner at du ble sint, men det var å gå for langt." Du krysset fingrene i det han åpnet munnen for å si noe mer. "Du slipper unna med en advarsel denne gangen. Du kan gå tilbake til timen." Han vinket deg av gårde med hånda. Så fort du kom ut av kontoret slapp du pusten din. Du trudde at du skulle ende med noe mye verre. Guro sendte deg et stygt blikk da du kom inn i rommet. Hun hadde hovnet opp i ansiktet. Tilpass for kjerringa.

 

Mer?

 

Og ja, hvis dere lurer.. Ble skikkelig kvalm når jeg skrev denne delen.. Fyoetjbawiurj.. Niall er liksom verdens nydeligste person<3 


16.04.2012 | 21:42 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 27

Hun gikk en annen linje enn deg, og ikke hadde dere felles venner heller. "Natta." Du ga henne en kort nattaklem, før dere la dere under hver deres dyne. Du hadde dobbeltseng, så dere lå i hver deres ende av den. "Natta." Svarte hun trøtt. Det tok ikke lenge før dere begge hadde sovnet.

________________

 

 

Vekkerklokka di ringte alt for høyt. Mandag igjen. "Marina?" Hun gned seg i øynene. "Jeg stikker på badet en tur." Du hoppet ut av senga og småsprang inn på badet. Du fikset fort sminke, klær og hår. Hun lå fortsatt og halvsov da du kom ut igjen, så du ristet liv i henne. "Badet er ledig." Mens hun var på badet gikk du inn på kjøkkenet og lagde mat. Koselig med en skikkelig frokost når man hadde besøk. Siden hun ikke var ferdig enda, gikk du og fikset sekken din og hentet mobilen. *18 ubesvarte anrop og 3 nye meldinger* stod det på displayet. Alt fra Niall. "Oi.." Han hadde virkelig prøvd å kontakte deg i går, men du hadde hatt på lydløs. "Hva er det?" Marina stod bak deg med vått hår. Hun hadde tydeligvis dusjet. "Sjekk." Du ga henne mobilen din. Hun fikk et glis i ansiktet. "Han prøver å fikse opp igjen. Så søtt da." Du beit deg litt i pekefingeren. "Han prøver visst det." Du sukket. "Og forresten, takk for at du kom etter meg i går." Du ga henne en klem. "Det skulle bare mangle." Hun smilte søtt til deg. "Frokosten er ferdig." Sammen gikk dere ut på kjøkkenet igjen og begynt å spise. Det var for en gangs skyld hyggelig å ha noen hos deg. Det ble ofte litt ensomt å bo alene så mye, selv om du hadde Alice.

Dere ble sittende å prate ganske lenge. Heldigvis hadde dere stått opp litt tidligere enn du vanligvis pleide, så det var tid til det. Alice satt på gulvet og stirret på dere. Hun ønsket seg nok litt kos før dere gikk. Marina fikk foreldrene sine til å kjøre bort sakene hennes, så kunne dere stikke til skolen sammen. Det banket på, og du gikk for å åpne. "Hei." Faren til Marina stod i døra. "Hei, og her." Han ga Marina sekken før han reiste igjen. "Hva skal du etter skolen i dag?" Du gliste til Marina. Det hadde vært koselig med en liten jentetur. "Ingenting, tror jeg. Hvordan det?" Du fortalte henne om forslaget. "Ja, det hadde vært digg!" Hun pakket resten av skolesakene sine før dere begynte å bli klare til å gå. Dere tok på dere sko og jakker. "Hade Alice." Marina klappet henne noen siste ganger før hun reiste seg opp. "Skal vi møtes ute på plassen etter skolen da eller?" Du nikket. Da hadde du i alle fall noe å finne på. "Klar til å gå?" Du så bort på henne. "Ja, bare vent litt." Hun trakk igjen glidelåsen på jakka. "Sånn." Du tok sekken på ryggen og åpnet døra, selv om du fortsatt så på Marina.
"Ehm.. *Ditt Navn*?" Marina så spørrende forbi deg. "Hva?" Du snudde deg dit hun så, og fikk litt sjokk. "Hei *Ditt Navn*." Niall stod en halv meter fra deg. Like kjekk som alltid. "Hei." Han beit seg i leppa igjen. "Kan vi prate litt? Hvis du har tid?" Du så bort på Marina som nikket oppmuntrende. "Absolutt." Du smilte til han, men fikk ikke noe særlig smil tilbake. "Du kan stikk ned til Louis, han sitter i bilen, så kan vi kjøre dere til skolen etterpå." Niall så fra Marina til deg igjen. "Ok, ser dere etterpå." Hun blunket til deg og gikk ut døra. "Først av alt, sorry.." Lenger kom han ikke. "Niall, jeg burde ikke ha gått før jeg hadde hørt hva som skjedde." Du la armene dine rundt han. Selv etter under 12 timer, savnet du han sykt mye. "Jo, du hadde all grunn til å bli lei deg og sint. Jeg burde ikke pratet med henne i det hele tatt, vi var jo på en date." Du kysset han mykt på leppene for å få han til å holde kjeft. "Niall, det betyr ingenting." Han kysset deg tilbake. "Jeg trodde at dette kom til å bli mye vanskligere. Jeg trodde jeg såret deg skikkelig." Han så på deg med de nydelige blå øynene. "Du gjorde det, men jeg pratet med Marina i går. Og hun sa at både du og Silje hadde fortklart dere." Du smilte til han, og nå smilte han tilbake også. "Hva har jeg gjort for å fortjene deg?" Han kysset deg enda en gang på munnen, men dette varte litt lenger. Han la hendene sine rundt livet ditt. "Du er perfekt." Mobilen hans dirret i lomma hans, noe som ødela øyeblikket. "Hei Louis. Ok." Sa han fort. "Hvis du skal rekke skolen må vi gå." Du låste døra, og hånd i hånd gikk dere ut til bilen.

 

Mer? Klarer dere 20 kommentarer for innlegg nummer 300?! (litt sykt at jeg har lagt ut 300 innlegg allerede..)

 

Sorry for 0 bilde og at delen kommer litt sent.. Har gjort lekser og forbredt meg til tentamen;)


15.04.2012 | 21:59 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 26

Han var så nydelig når han gjorde det! "Her er vi." Han åpnet opp døra for deg. Du måtte le litt. "Nandos?" Du snudde deg og så på han. "Ja." Smilet hans ble enda bredere. "Det var ikke noen stor overraskelse akkurat."

________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Niall bestillte for dere begge. Det var litt morsomt, noen jenter ved et av bordene satt og pekte på dere og hvisket. Stedet var nesten halvfullt. Niall pratet i veg om alt mulig rart. "Vet du noe mer om hvor mye du skal jobbe denne uka?" Han så spent på deg. "Har teksta litt med Henrik, og det virket som vi skulle jobbe på tirsdag." Niall nikket. "Ok." var alt han sa. "Er det noe eller?" Du geipet til han. "Nei da." Han tok en bit av maten sin igjen. Du tok i motsetningen en slurk av drikka di. Jentene som satt litt bortenfor, kom nå bort til dere. "Er ikke du Niall fra One Direction?" Niall nikket. "Kan vi få autograf og bilde?" Han så spørrende bort på deg. "Sett i gang." Fansen var en del av livet hans. Du ville ikke nekte han noe sånn. "Kan du ta bildene?" Den ene brunetta rødmet da hun spurte deg. "Selvfølgelig!" Du tok i mot kameraet og tok noen bilder. Du tittet over dem for å se at de så ok ut. Niall var alt du klarte å se på når de så gjennom dem. "Her." Du ga kameraet tilbak til brunetta. "Niall, kan få prate litt med deg?" Den eneste blonde i gjengen viftet overdrevet med øyenvippene. "Ehh.. Det passer litt dårlig. Jeg er litt opptatt." Han så bort på deg og smilte. "Jeg er sikker på at venninna di ikke har noe imot det." Resten av gjengen stod og så på dere, usikkre på hva som egentlig skjedde. "Jeg vil ikke forlate henne her, selv om det kun er for to minutter." Den blonde jenta tok ikke hintet. "Vær så snill, Niall." Han ristet på hodet. "Du kan bare prate med henne da Niall. Resten av jentene kan sikkert holde meg med selvskap hvis de vil." Du blunket til han. "Men.." Den blonde jenta dro han allerede bort fra dere.

 

"Så, hvordan er det å være på date med selveste Niall Horan?" Silje så nysgjerrig på deg. Det var hun med det brune håret som hadde spurt om du kunne ta bilder av dem. "Som å date en helt vanlig fyr egentlig. Bortsett fra at folk fangirler rundt han da." Gjengen på fire lo litt." Marina, en av de andre jentene, fikk et litt fjernt uttrykk i ansiktet. "Er det noe eller?" Hun nikket. "Hva er det de driver med?" Hun pekte, og dere snudde dere alle sammen for å se. "Ehm.. Er ikke det Niall?" Silje sa det lavt, men du hørte det. Og du så det. "Jeg tror jeg må gå." Du fortet deg ut døra og ut i den småkalde kveldslufta. Bildet av at Niall kysset den blonde jenta, Charlotte, var på replay i hodet ditt. Tårene begynte å renne nedover kinnene dine da du forstod hva som hadde skjedd. "*Ditt Navn*! Vent!" En jentestemme fikk deg til å snu deg. Marina kom løpende etter deg. "Niall må prate med deg. Silje gikk bort og snakket til dem, og sa at du gikk. Han er skikkelig lei seg." Du ristet på hodet. "Han kommer ikke etter, så hvor lei seg er han egentlig?" Ikke på tale at du gikk tilbake til Nandos for å snakke med Niall, uansett hvor glad du var i han. "Vi er jo ikke sammen, så jeg har egentlig ingen grunn til å bli sur på han." Du dro deg litt å håret. "Jo! Dere dater jo. Han skal jo ikke gå rundt å kysse andre da." Hun tok en liten pustepause. "Men hun kysset han, han protesterte. Det sa Silje også. Vær så snill og prat med han. Dere er så søte sammen!" Hun smilte oppmuntrende til deg. "Kanskje jeg gjør det, men ikke i dag. Nå vil jeg bare hjem å sove."
Marina fulgte deg hele veien hjem. "Vil du sove over eller? Det er såpass sent, og jeg kunne trenge selvskap." Du hadde lært at du ikke skulle stole på fremmede, men Marina virket som en person som man kunne stole på. Uansett. Hun nikket. "Ok, jeg skal bare tekste mamma." Hun dro fram mobilen sin og tekstet i vei. Alice kom løpende da dere kom inn i leiligheten. Overlykkelig av å ikke være alene lenger. "Aww, så søt katt." Marine løftet henne opp og klappet på henne. Alice begynte å male omtrent før hun hadde blitt rørt. Du fant ut at dere gikk på samme skole, overraskende nok. Hun gikk en annen linje enn deg, og ikke hadde dere felles venner heller.
"Natta." Du ga henne en kort nattaklem, før dere la dere under hver deres dyne. Du hadde dobbeltseng, så dere lå i hver deres ende av den. "Natta." Svarte hun trøtt. Det tok ikke lenge før dere begge hadde sovnet.

 

Mer?


15.04.2012 | 15:27 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 25

Jeg fortet meg å pusse tennene mine før jeg stakk inn igjen på soverommet. Hun var allerede halvt i søvne da jeg kom inn igjen. Jeg la meg ned i dobbeltsenga. Som om det var det mest naturlig i verden, la jeg armen min rundt henne. Det å sove sånn var ikke noe jeg hadde noe imot.

_________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Hei" Niall så deg inn i øynene. Han var så søt med det bustete håret. "Hei" Du strakk litt på deg. Han hadde armen rundt deg. Den absolutt beste måten å våkne på. "Sovet godt?" Spurte han. "Mhm. Du også?" Han nikket. Du la deg enda nærmere han. "Ja." Han kysset deg på panna. "Det frister å bare ligge her i hele dag." Han lo litt. "Enig." Du tittet opp på han. "Men, jeg er sulten." Fortsatte han. "Overraskende." Han strøk deg fort over kinnet før han gikk ut av senga. "Kommer snart tilbake." Han blunket til deg før han gikk ut av rommet. I mens han var borte skiftet du klær. Du hadde akkurat fått tatt på deg genseren igjen da han kom inn. "Jeg starter å lage frokosten, jeg." Han hadde skiftet han også. "Ok." Mens han fikset med det tok du en kjapp tur inn på badet og fikset deg. Det var helt utrolig hvor mye han betydde for deg allerede. Du tok på deg litt mascara. Du gledet deg veldig til daten senere. Du fjernet det lille du hadde sølt av mascara, og gikk ut til Niall som stod på kjøkkenet.

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* kom gående inn på kjøkkenet. Hun ble bare nydeligere og nydeligere for hver gang jeg så henne. "Hva lager du?" Hun så over skulderen på meg. "Pannekaker. Du liker det håper jeg?" Hun nikket. *Ditt Navn* fant frem tallkerner, bestikk og diverse annet. "Det er ferdig nå." Hun fyllte opp melk i glassene våre og satte seg på den ene stolen. "Her" Jeg satte den ene tallerkenen foran henne. "Aww." Hun smilte til meg. Hun så ned på de hjerteformede pannekakene. "Så søtt" Hun tok en liten bit av det ene hjertet. "Nam! Det smakte sykt godt." Hun var så søt at jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre. Hun kremtet svakt etter en stund. "Ehm.. Bra du liker det." Jeg beit meg på innsida av leppa. Hvorfor måtte jeg bli helt borte når hun pratet til meg? Det var flaut å tenke på det. "Forresten, Pizzajenta, skal du jobbe denne uka?" Hun trakk på skuldrene. "Jeg vet ikke helt enda. Har ikke pratet med verken Steffen eller Henrik de siste dagene." Vi fortsette å småprate under resten av måltidet.

 

*Ditt Navn's POV*
"Ferdig eller?" Niall banket på døra inn til badet. "Ja." Du tok et godt tak rundt mobilen din og åpnet døra. "Ser jeg ok ut?" Du snurret rundt en runde. 
Da du stoppet, stod han bare å stirret på deg. "Niall?" Han så opp på deg. "Absolutt." Niall la armene sine rundt deg og kysset deg forsiktig på kinnet. "Klar til å gå?" Du nikket til han. 

 

 

Hånd i hånd gikk dere nedover gatene. I det området dere gikk var det ganske så rolig, heldigivis. "Hvor skal vi?" Spørsmålet ditt fikk Niall til å glise bredt. "Vent å se." Han fikset litt på håret sitt. Han var så nydelig når han gjorde det! "Her er vi." Han åpnet opp døra for deg. Du måtte le litt. "Nandos?" Du snudde deg og så på han. "Ja." Smilet hans ble enda bredere. "Det var ikke noen stor overraskelse akkurat."

 

Mer?


14.04.2012 | 23:19 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 24

"Fordi jeg ville være litt alene med deg." glapp det ut av meg før jeg rakk å tenke mer over det. Hun smilte søtt. "Vi er alene nå da." Det føltes som hjertet mitt hoppet over noen slag. Jeg strøk hånda over kinnet hennes. Jeg løftet opp haka hennes smått før jeg bøyde meg ned og kysset henne.

______________

 

 

*Ditt Navn's POV* 
Niall trakk seg fra kysset igjen. Dere bare så på hverandre og smilte. Det ble en litt klein stemning mellom dere, siden ingen sa noe. "Jeg tror jeg burde stikke hjem snart.." Du strøk noen hårstrå bak øret ditt. "Må du?" Han så på deg med et hundevalp blikk. "Du kan sove her i natt." Du hadde ikke hjerte til å si nei når han spurte deg på den måten, så du sa ja. "Men jeg må hjem en tur først. Alice." Han nikket. "Skal vi gå, eller skal jeg spørre Louis eller Harry?" Niall var allerede ute i gangen. "Vi kan godt gå, så slipper dem å bli med."
Sammen gikk dere bort til leiligheten. Du fikset fort med nok mat til Alice til morgendagen og tok med deg noen skifteklær og pysj. "Hva skal du i morgen?" Niall satt i sofaen og så på at du gikk frem og tilbake. "Vet ikke helt enda.. Får se hva som skjer." Det virket som han tenkte veldig mye for øyeblikket. Ikke helt likt Niall. "Har du lyst til å bli med på en ny date i morgen?" Han smilte med tennene. "Absolutt." Du låste døra, og dere var på vei tilbake til leiligheten til Niall.

 

*Niall's POV*
Jeg låste opp og vi gikk inn hånd i hånd. "Sulten?" Jeg gikk inn bort til fryseren og tok opp en pizza. "Litt." *Ditt Navn* kom etter meg. Hun hadde satt fra seg bagen sin i gangen. "Du liker pizza?" Hun nikket. Sammen fikset vi med pizzaen og dekket på bordet. Det var ikke så mye å gjøre, men det var likevel koselig. Vi stod og ventet på at pizzaen skulle bli ferdig. Hun så opp på meg. "Er det noe?" Jeg møtte blikket hennes. "Nei da." Uten å tenke mer, la jeg armene rundt livet hennes. "Du er perfekt, vet du det?" Jeg bøyde meg ned å kysset henne. Kanskje jeg gikk litt fort fram, men jeg klarte ikke la være. Sommerfuglene gikk amok i magen min. Jeg kunne ikke stoppe å glede meg til morgendagen. "Pizzaen er ferdig." Jeg slapp taket jeg hadde rundt henne, og tok den ut av ovnen. Akkurat perfekt stekt. Vi satte oss ned og spiste. Det ble en del latter inniblant også. Latteren hennes var aldeles nydelig. Jeg fikk ikke nok av den. Det tok ikke lang tid før vi var ferdig med å spise.


"Hva skal vi finne på?" Hun ga meg tallerknene og bestikket vi hadde brukt, og jeg la det i oppvaskmaskinen. "Hva har du lyst til å finne på?" Hun stod bare å så på meg litt før hun svarte. "Vet ikke helt jeg. Egentlig er jeg litt trøtt." Klokka nærmet seg halv tolv. "Skal vi legge oss?" Hun nikket svakt før hun gikk ut av kjøkkenet. Jeg regnet med at hun stakk på badet for å fjerne sminke og sånn. Typiske jentegreier. Jeg stakk inn på rommet og skiftet til pysj. Etter rundt et kvarter var hun ferdig. Jeg fortet meg å pusse tennene mine før jeg stakk inn igjen på soverommet. Hun var allerede halvt i søvne da jeg kom inn igjen. Jeg la meg ned i dobbeltsenga. Som om det var det mest naturlig i verden, la jeg armen min rundt henne. Det å sove sånn var ikke noe jeg hadde noe imot.

 

Mer?

 

Sorry for dårlig blogging de siste dagene, har ikke så mye inspirasjon + at det skjer veldig mye..

Dere slo forresten rekorden IGJEN på del 23.. 22 kommentarer:) Søte dere er<3


12.04.2012 | 19:57 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 23

Jeg satt og så bort på henne hele tiden, og noen ganger så hun tilbake. Det var kanskje litt klissete å tenke på det, men hun lyste opp dagene mine på alle mulige måter. Det gikk ikke an å være deperimert eller sur når hun var til stede. Hun var som min egen personlige sol.

_________________

 

 

*Niall's POV*
Vi gikk inn i leiligheten. *Ditt Navn* slang seg ned på sofaen, og det tok ikke lang tid før jeg gjorde det samme. Vi satt egentlig kun og så på hverandre. Det banket kraftig på døra, og guttene kom inn, med Marte på slep. De slo seg ned de også. Ikke akkurat det som var planlagt. Marte satte seg på andre siden av *Ditt Navn*, og de vendte oppmerksomheten mot hverandre. "Overraskelse!" Louis satte seg på armelenet på sofaen, så og si oppå meg. "Hei til dere og." Zayn hevet brynene sine. "Fælt å sur du skulle være, irish boy." Jeg gadd ikke svare. Louis dunket meg i skulderen. "Forstår godt at du er sur, ville jeg også vært." Det var ikke akkurat så veldig trøstende.. Selvfølgelig var det jo koselig at de ville være med oss, men hadde ikke akkurat noe imot å være alene heller.

 

*Ditt Navn's POV*
Du fikk ikke med deg så mye av hva guttene pratet om, siden du var i en dyp samtale med Marte. Hun fortalte alt hun og Zayn hadde gjort, fra å bare se på filmer og kose seg hele dagen, til en liten ferie de hadde vært på. Hørtes perfekt ut. "Når kommer forresten Danielle og Eleanor?" Marte så bort på guttene. "I morgen." Øynene til Liam lyste av glede. Du hadde fått med deg at Danielle og Liam var sammen og Eleanor og Louis. "Du må møte dem!" Marte var nesten like ivrig som Liam og Louis. "Vi kan reise på en shoppingtur, hvis alle vil? Fin måte å bli bedre kjent på." Harry ble med i samtalen han også. "Kan vi jo!" Louis var absolutt enig. Niall svarte ikke, men resten av dere synes det var en god idè. De ble en liten stund til, før de gikk igjen. Louis mumlet noe til Niall før han hylte at alle skulle komme seg ut.

 

*Niall's POV*
"Skal få alle til å stikke jeg." Mumlet Louis til meg. "Takk." Mimet jeg tilbake. "Alle sammen, ut NÅ!" Louis dro med seg resten av gjengen ut igjen og lot meg og *Ditt Navn* få være litt alene. Vi satte oss og spilte litt kortspill samtidig som vi pratet. "Hvorfor virket du så sur i stad?" Hun så på meg med de alt for fine øynene. "Fordi jeg ville være litt alene med deg." glapp det ut av meg før jeg rakk å tenke mer over det. Hun smilte søtt. "Vi er alene nå da." Det føltes som hjertet mitt hoppet over noen slag. Jeg strøk hånda over kinnet hennes. Jeg løftet opp haka hennes smått før jeg bøyde meg ned og kysset henne.

 

 

Mer? Litt kort del, men har tenkt til å legge ut i alle fall en til, hvis dere kommenterer:)
Btw, dere klarte 20 kommentarer på del 22:) Derfor skal jeg prøve å få til ett eller to maraton i helga:D 

 



10.04.2012 | 22:27 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 22

*Ditt Navn* gikk for å skifte, og jeg satt igjen på kjøkkenet sammen med katten. Jeg kunne høre at hun hørte på litt lav musikk. Ikke 100 % sikker på hva det var, men det hørtes helt ok ut. Etter rundt en halvtime kom hun inn på kjøkkenet igjen. "Sorry for at det tok litt lang tid." Jeg målte henne fra topp til tå, og fikk nesten ikke fram et eneste ord.

__________________

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* hadde på seg noen ganske mørke jeans med hvite malingsflekker og en mørk topp. "Wow!" Hun fniste litt da hun så reaksjonen min. Hvis den jenta ble penere nå, kom jeg garantert til å dø. "Skal vi gå?" Hun klappet Alice noen siste ganger før vi tok på oss ytterklærn og gikk ut. Sola var i ferd med å gå ned. Jeg hadde ikke innsett at klokka var så mye allerede. Vinden blåste heldigvis varmere enn før på dagen. "Vi må vente her." Hun skar en grimase mot meg. "Louis skal hente oss. Han skal vær sjåføren vår i kveld." Jeg geipet til henne. "Det er ikke noe stort altså. Er litt usikker på hva du egentlig liker, så gjorde det ganske enkelt og greit." Hun nikket. "Akkurat slik jeg liker det." Hun smilte så jeg kunne se tennene hennes. Akkurat som resten av henne, var de perfekte. Det stoppet en bil ved fortauet, og gjennom vinduet kunne vi se at Louis vinket til oss. Vi fortet oss, og snart satt vi i baksetene begge to.

 

 

*Ditt Navn's POV*
Dere gikk nedover gatene hånd i hånd. Niall hadde akkurat kjøpt en is til hver av dere. Det var litt morsomt å legge merke til hvor mye folk stirret når de kjente igjen Niall. Overraskende nok var det ganske få som kom bort. Bare noen gale Directioners av og til. De fleste av dem virket veldig hyggelige også. "Skal vi sette oss her?" Det ble som han spurte. Det stod en benk noen meter fra gangveien. De siste solstrålene lyste akkurat over bygningene. Sånn satt dere en stund, uten å si stort. "Jasså, hvem har vi her da?" To mennesker kom gående mot dere. En litt eldre, mørkhåret dame sammen med en yngre gutt. En fotograf. Gutten hadde nøttebrunt hår, og var mest anntagelig på alderen til Niall. "Hei, Amanda her. Hvem er det du har med deg her, Niall?" Niall så bort på deg, sikkert usikker på hva han skulle si. "Ehm.." Panikken tok deg litt. Hva om han egentlig ikke ville snakke om deg, at du ikke hadde betydd så mye for han som du trodde? Du beit deg hardt på innsida av kinnet. Blodsmaken kom litt etter litt. "Dette er *Ditt Navn*." Han prøvde å smile, men det nådde ikke øynene hans helt. Gutten tok noen bilder av dere. Dere holdt fortsatt hender, og nå kom hele verden til å vite om dere. Selv om det ikke var stort å vite enda. Dere var fortsatt i vennesonen, selv om dette var en date. "Kjæresten din?" Amanda skrev hurtig på en liten notatblokk. "Nei, ikke akkurat." Hun begynte å prate i munnen på han. "Så hvordan møttes dere?" Niall kremtet. "Unnskyld meg, men hun er ikke kjæresten min. Vi er på en date, så jeg hadde satt pris på om intervj uet kunne skje en annen gang."

 

*Niall's POV*
Reporteren og fotografen skjønte tegninga og gikk sin veg. Heldigvis. *Ditt Navn* satt ved siden av meg med et overrasket uttrykk. "Sorry hvis jeg virket litt sur altså, men ble bare irritert. Vil ikke at de skal komme og ødelegge kvelden." Jeg strøk den ene hånda mi over kinnet hennes. Vi bøyde oss mot hverandre, leppene våre var noen centimeter fra hverandre. "Hei folkens!" Louis stod foran oss. Vi trakk oss fra hverandre. Typisk at han skulle komme nå. "Klare til å reise?" Han blunket til meg. Hvis jeg hadde kunnet drepe med øynene mine, hadde ikke Louis pratet akkurat nå.. "Ja." Vi reiste oss opp. Jeg og *Ditt Navn* gikk leiende bort til bilen. Greit at vi ikke skulle si hade enda, men at hun skulle bli med tilbake igjen. Ingen av oss sa stort på tilbaketuren. Jeg satt og så bort på henne hele tiden, og noen ganger så hun tilbake. Det var kanskje litt klissete å tenke på det, men hun lyste opp dagene mine på alle mulige måter. Det gikk ikke an å være deperimert eller sur når hun var til stede. Hun var som min egen personlige sol.

 

Mer? Klarer dere 20 kommentarer? (rekorden er 19)
Som jeg har sagt før, koselig at dere kommenterer flere ganger;) Og takk for alle søte kommentarer jeg har fått fra starten av! Dere er verdens beste lesere, jeg kunne ikke ønsket meg noen bedre!:) Glad i dere! <3 

 



10.04.2012 | 21:43 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 21

Du merket at han tok et dypt pust før han åpnet munnen og sa ordene du aldri trodde du skulle høre. "Har du lyst til å gå ut med meg i kveld? På date?" Alt gikk i sakte film. Det var så vanskelig å tro at han spurte deg om dette. Hva skulle du svare han? Så klart likte du han jo, men var det dette du ville?

_________________

 

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* plasserte hånda på låret mitt. "Niall, jeg håper ikke du blir skuffet nå.." Hun stoppet opp litt og kremtet. Det gjorde vondt å se på henne, tårene vellet allerede opp i øynene mine. Hun kom til å si nei. "Men jeg sier ja." Det var som tid og sted stoppet opp inni meg. "Hva?" Hun smilte mot meg. "Jeg sier ja." Jeg måtte smile litt jeg også. Hun hadde fått meg til å tro at hun kom til å si nei. "Men da burde jeg kanskje reise hjem, så jeg får fikset meg." Fortsatte hun. Jeg ristet på hodet. "Ikke gå da. Jeg vil ikke være helt alene." Jeg sa det i en litt sutrende tone, noe som fikk henne til å stoppe opp litt. "Hva skal jeg liksom gå i da? Dette er ikke det fineste jeg har, og hva og hvor skal vi?" Så langt hadde jeg ikke tenkt enda, og jeg sa det som det var. "Kan jeg bli med da? Hvis jeg får skifte først?"

 

*Ditt Navn's POV*
Han var så ivrig at du ikke kunne si nei. "Greit da, Niall." Det kom et lite gledeshyl fra han, før han plutselig løp inn på soverommet. Det tok noen få minutter før han kom ut igjen, i helt andre klær. Pysjbuksa var byttet ut med en av de beige boksene hans og en hvit poloskjorte. Hele han tok pusten fra deg. "Klar?" Du nikket. "Men kan vi gå i stedet? Det er ikke så langt." Han synes det var greit, og snart var dere allerede utenfor bygget.
"Fryser du eller?" Han så ned på deg. "Litt." Han begynte å ta av seg jakka. "Her." Du dyttet den unna. "Neida, det er bare på fingrene." Setningen din ga han et lurt smil i ansiktet. Han stoppet opp og tok hendene sine inni dine. "Hjelper det?" Du smilte som svar. Dere stod sånn en stund før dere ble avbrutt av noen hylende jenter. "Se, det er Niall Horan!" De ropte og skrek. Det var så vidt de klarte å spørre om autograf og bilde. Det var litt komisk å se hvor forskjellige fansen dems kunne oppføre seg. Noen virket helt normale og rolige, og andre, sånn som denne gjengen, klikket det helt for. Å møte en av sine store idoler var ikke barnemat. Så fort jentene hadde fått det de ba om, unnskyldte han seg og kom tilbake til deg. "Har du fått tilbake varmen i hendene eller?" Spurte han tullete. Du trakk på skuldrene. "Både og." Dere fortsatte nedover gatene. Niall så bort på deg med jevne mellomrom. Uten å si noe, tok han tak i hånda og flettet fingrene sine med dine. Du så bort på han og smilte. Han var bare så herlig.

 

*Niall?s POV*
Jeg tviler på at jeg noen gang kom til å bli så lykkelig igjen som jeg var når jeg var sammen med *Ditt Navn*. Hun låste opp inngangsdøra til leiligheten. Den var ganske enkelt innredet, men pen. "Alice!" *Ditt Navn* ropte ganske høyt. Jeg ble litt flau over å tenke på at det var noen andre her. Jeg ble mildt sagt overrasket da det kom løpende en liten katt. "Hei Alice, vi har besøk." *Ditt Navn* løftet henne opp og klappet henne litt. "Kommer du?" Hun så spørrende på meg, mens hun begynte å gå. Vi kom snart inn på et lite kjøkken. Hun slapp ned Alice og fant frem litt mat til henne. Katten kastet seg fort over det, og *Ditt Navn* flyttet oppmerksomheten tilbake til meg. "Så, kan du ikke si hva vi skal?" Hun stod midt på golvet med den ene hånda på hofta. "Det er ikke noe stort, du behøver liksom ikke ta på deg en kjole eller noe. Tenkte vi skulle avslutte det hele hjemme hos meg. Men hva som skjer før det er hemmelig." *Ditt Navn* gikk for å skifte, og jeg satt igjen på kjøkkenet sammen med katten. Jeg kunne høre at hun hørte på litt lav musikk. Ikke 100 % sikker på hva det var, men det hørtes helt ok ut. Etter rundt en halvtime kom hun inn på kjøkkenet igjen. "Sorry for at det tok litt lang tid." Jeg målte henne fra topp til tå, og fikk nesten ikke fram et eneste ord.

 

Mer? Får dere til 10 kommentarer +/- før klokka halv 11, blir det en del til;)
Btw, for dere som ikke har sett det enda, les innlegget under (svar på spørsmålene deres) 

 

 





09.04.2012 | 01:21 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 20

Så klart det kunne bli mer mellom dere, man han hadde jo såpass mange andre å velg mellom. Han kunne få så å si hvem han ville. Sjansen for at han valgte deg var liten. Filmen begynte og du satte deg til rette i armkroken hans igjen. Han så ned på deg, smilende. Dette var noe du godt kunne vende deg til!

______________

 

 

Filmen var ferdig, og du holdt på å sovne. "Trøtt eller?" Niall dro den ene hånda gjennom håret sitt. "Litt." Du blunket hardt for å prøve å våkne litt, men det funket ikke så bra. "Kom her." Han dro deg med inn på et rom. "Bare legg deg her du, og sov." Niall ga deg en nattaklem før han gikk ut av rommet igjen. Sliten og utmattet la du deg ned under dyna, og det tok ikke lange tida før du sovnet. Drømmen din skulle du heller ikke klage på. Niall var der, og alt virket perfekt.
"God Morgen." Niall lå i andre enden av dobbeltsenga. "Hei." Den litt hese morgenstemmen hans var bare helt nydelig. Det ble litt stille mellom dere. Du kom til å tenke på at hadde det vært noen andre enn Niall som hadde lagt seg i samme dobbeltseng som deg, ville du nok flippet ut. Men på mange måter var Niall mer enn bare en du kjente, eller gutten du likte. Først og fremst var dere venner, og han betydde mye for deg. "Blir du her i dag eller?" Han endret stillingen han lå i, så nå såg han deg rett i ansiktet. "Hvis jeg får lov så." Han nikket, det virket ikke som han hadde noe imot å være med deg. Du tuslet etter hvert inn på badet der du fikset opp litt med sminken din, børstet gjennom håret og rettet litt på klærne. Niall var allerede ferdig da du kom ut igjen. "Du bruker veldig lang tid vet du." Han gikk foran deg ut på kjøkkenet. "Jeg brukte jo ikke lang tid nå da." Han snudde seg og så på deg med et forvirret uttrykk. "Ikke i forhold til vanlig. Men jeg er jente da." Du brukte ofte det som en undskyldning. men på mange måter var det faktisk ofte sant også. De fleste jenter bruke mer tid enn gutter på å fikse seg.

 

 

*Niall's POV*
Jeg så inn i de fantastiske øynene hennes. Vi satt i stua og spiset frokost. Siden ingen av oss var så ekstremt flinke til å lage mat, i alle fall ikke når vi var trøtte, ble det noen brødskiver og litt pålegg. Ikke noe stort, men bedre enn ingenting. "Så, hva vil du gjøre i dag?" Jeg fortsatte å se henne inn i øynene. De var til å bli fortapt i. "Vet ikke jeg, vi kan jo bare henge rundt her." Jeg nikket. Skulle jeg ta mot til meg å spørre henne? Hun sa jo at hun likte meg, som mer enn en venn også. Det er verdt å ta sjansen, men jeg ville ikke risikere å få avslag på stedet heller. Jeg åpnet munnen for å stille spørsmålet, men ble avbrutt av *Ditt Navn*.

 

 

**Ditt Navn*'s POV*
"Vi kan jo se enda en film." Du så opp fra maten din, og inn i øynene til Niall. Du kunne se et snev av skuffelse, men ante ikke hvorfor. "Er det noe eller?" Han hevet øyenbrynene. "Nei da. Vi kan godt se en film." Dere gikk inn på kjøkkenet igjen og satte fra dere tallerknene. I sofaen ble du sittende i armkroken hans igjen, mens dere så på en skikkelig gråtefilm. Heldigvis var han av den typen som kunne gråte når han så film, så du var ikke den eneste som satt med tårer i øynene. "Niall, hva var det egentlig som hadde skjedd før i dag? Da vi spiste?" Du ville ikke slutte å spørre han om det før du fikk et skikkelig svar. "Ehm.. bare glem det." Han rødmet litt. "Nei, jeg vil virkelig vite det." Han begynte å bite seg på underleppa igjen. "Niall, please?" Du merket at han tok et dypt pust før han åpnet munnen og sa ordene du aldri trodde du skulle høre. "Har du lyst til å gå ut med meg i kveld? På date?" Alt gikk i sakte film. Det var så vanskelig å tro at han spurte deg om dette. Hva skulle du svare han? Så klart likte du han jo, men var det dette du ville?

 

Mer?

 


06.04.2012 | 22:33 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 19

"Louis og Liam vet det." Du nikket. Det var egentlig ganske opplagt at det var derfor de hadde gjort det, men du hadde ikke tenkt så langt. Dere satte dere tilbake i samme stilling og så på filmen. Jo lenger inn i filmen dere kom, jo søvnigere ble du. Det tok ikke lang tid før du halvsov i armkroken til Niall.

______________

 

 

Du våknet skikkelig til, du lå fortsatt i armkroken til Niall. Han satt å tittet ned på deg. Filmen var for lengst ferdig. "Har du ventet lenge på at jeg skulle våkne?" Han skar en grimase. "En liten stund." Du satte deg opp. "Du kunne ha vekt meg da. Sikkert ikke så digg i lengden." Han ristet på hodet. "Du er så søt når du sover." Han rødmet skikkelig. "Du er rar, Niall!" Du slo lekent til han med en pute som lå i sofaen. Ansiktsuttrykket hans avslørte at han ikke hadde forventet det, og fikk deg til å le. "Ok, du kommer så til å få igjen!" Han tok puta bak ryggen sin og slo tilbake. Snart var dere midt i en stor putekrig. Han slo deg midt i ansiktet. "Niall!" Han snudde seg, klar til å løpe. Før han rakk det hoppet du opp på ryggen hans. "Du kommer så til å få svi!" Du dunket puta i bakhodet på han. Han tok armene sine under beina dine, så du ikke skulle dette ned fra ryggen hans. "Hvis det er alt du har, så tviler jeg på det. Sorry." Han lo så han nesten knakk sammen. Du kom deg ned igjen på gulvet. Han satte seg ned i sofaen igjen, fortsatt i latter. "Du, vil du bli med å snakke med guttene?" Han ble plutselig veldig alvorlig. "Sikkert." Sammen stakk dere til leiligheten til Harry og Louis, der resten allerede var samlet. Du hilste på dem, første gang du møtte dem hadde det bare blitt et kort hei. "Og dette er Marte." Niall pekte på ei jente som satt i sofaen sammen med Zayn. "Dama til Zayn." Hun reiste seg opp, kom bort til deg og hilste pent. Du låste fast blikket i de pene, nøttebrune øynene hennes. Dere satte dere ned i sofaen og begynte å prate. Marte hadde vært sammen med Zayn i noen måneder nå, og de virket helt perfekte for hverandre. Dette var en gjeng jeg godt kunne henge mer med.

 

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* og Marte hadde satt seg ned i sofaen å prate. Det virket som hun passet ganske bra inn allerede. Louis og Liam sendte meg stadig blikk fra der de satt. Jeg satte meg ned ved siden av *Ditt Navn*. Når hun merket det, snudde hun seg og smilte det varme, nydelige smilet. Hvordan kunne jeg være så heldig at jeg fikk ha henne som venn? I alle fall etter at jeg bare stakk av. Og hun likte meg også. Kanskje det faktisk var håp for at det kunne bli noe mer mellom oss også. Jeg burde ikke håpe på for mye, men håp skulle jeg ha uansett. De fortsatte å prat ganske lenge. Harry kom og satte seg ned ved siden av meg, så jeg fikk noen å prate med. "Er dere sammen?" Han hvisket meg i øret så ikke *Ditt Navn* skulle høre noe. "Nei." Det virket ikke som Harry trodde på meg. "Det er sant!" Stemmen min steg så alle i rommet kunne høre det. *Ditt Navn* snudde seg nysgjerrig. "Hva er sant?" Hun så på meg med de nydelige øynene sine. "Kan si det etterpå." Hun nikket før hun og Marte begynte å prate igjen. Dette var ikke noe jeg ville si høyt sånn at alle hørte det.

 

 

**Ditt Navn*'s POV*
"Hva var det Harry sa til deg?" Du og Niall hadde gått tilbake til leiligheten hans etter en stund. Dere ville se en ny film, men ingen av de andre ville bli med. Niall satte på en av yndlingsfilmene sine, en skrekkfilm. "Han spurte om vi var sammen, og når jeg sa nei trodde han ikke på meg." Han satte seg ned ved siden av deg. "Ok." det virket så rart at Harry skulle spørre om noe sånt. Du og Niall var bare venner. Han likte jo deg, du likte jo han. Så klart det kunne bli mer mellom dere, man han hadde jo såpass mange andre å velg mellom. Han kunne få så å si hvem han ville. Sjansen for at han valgte deg var liten. Filmen begynte og du satte deg til rette i armkroken hans igjen. Han så ned på deg, smilende. Dette var noe du godt kunne vende deg til!

 

Mer?


 


06.04.2012 | 19:51 | Kategori: Blogg

Alle delene - Goodbye Is Like Dying

Tredje fanficen på bloggen. Denne handler om Niall.
Alle delene: Want U Back - Her 
Alle delene: What You Didn't Know -  Her

 

Del 1 - http://fanfics1d.blogg.no/1333049706_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 2 - http://fanfics1d.blogg.no/1333125650_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 3 - http://fanfics1d.blogg.no/1333138093_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 4 - http://fanfics1d.blogg.no/1333208146_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 5 - http://fanfics1d.blogg.no/1333365221_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 6 - http://fanfics1d.blogg.no/1333365304_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 7 - http://fanfics1d.blogg.no/1333366067_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 8 - http://fanfics1d.blogg.no/1333366713_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 9 - http://fanfics1d.blogg.no/1333367257_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 10 - http://fanfics1d.blogg.no/1333367866_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 11 - http://fanfics1d.blogg.no/1333377686_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 12 - http://fanfics1d.blogg.no/1333485227_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 13 - http://fanfics1d.blogg.no/1333573407_04apr2012.html

 

Del 14 - http://fanfics1d.blogg.no/1333641110_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 15 - http://fanfics1d.blogg.no/1333701748_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 16 - http://fanfics1d.blogg.no/1333708838_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 17 - http://fanfics1d.blogg.no/1333710835_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 18 - http://fanfics1d.blogg.no/1333713575_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 19 - http://fanfics1d.blogg.no/1333744417_06042012.html

 

Del 20 - http://fanfics1d.blogg.no/1333911189_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 21 - http://fanfics1d.blogg.no/1333927404_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 22 - http://fanfics1d.blogg.no/1334089387_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 23 - http://fanfics1d.blogg.no/1334242575_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 24 - http://fanfics1d.blogg.no/1334259016_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 25 - http://fanfics1d.blogg.no/1334489044_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 26 - http://fanfics1d.blogg.no/1334510020_15042012.html

 

Del 27 - http://fanfics1d.blogg.no/1334605348_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 28 - http://fanfics1d.blogg.no/1334767341_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 29 - http://fanfics1d.blogg.no/1334777283_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 30 - http://fanfics1d.blogg.no/1335010339_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 31 - http://fanfics1d.blogg.no/1335026761_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 32 - http://fanfics1d.blogg.no/1335032061_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 33 - http://fanfics1d.blogg.no/1335036014_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 34 - http://fanfics1d.blogg.no/1335037696_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 35 - http://fanfics1d.blogg.no/1335041300_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 36- http://fanfics1d.blogg.no/1335045656_goodbye_is_like_dying.html 

 

Del 37 - http://fanfics1d.blogg.no/1335098320_22042012.html

 

Del 38 - http://fanfics1d.blogg.no/1335100168_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 39 - http://fanfics1d.blogg.no/1335101887_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 40 - http://fanfics1d.blogg.no/1335104259_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 41 - http://fanfics1d.blogg.no/1335106646_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 42 - http://fanfics1d.blogg.no/1335110893_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 43 - http://fanfics1d.blogg.no/1335113926_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 44- http://fanfics1d.blogg.no/1335188208_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 45 - http://fanfics1d.blogg.no/1335278679_24042012.html

 

Del 46 - http://fanfics1d.blogg.no/1335284942_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 47 - http://fanfics1d.blogg.no/1335377452_25042012.html

 

Del 48 - http://fanfics1d.blogg.no/1335384037_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 49 - http://fanfics1d.blogg.no/1335453423_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 50 - http://fanfics1d.blogg.no/1335453743_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 51 - http://fanfics1d.blogg.no/1335536560_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 52 - http://fanfics1d.blogg.no/1335644133_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 53 - http://fanfics1d.blogg.no/1336498436_08052012.html

 

Del 54 - http://fanfics1d.blogg.no/1336504688_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 55 - http://fanfics1d.blogg.no/1336662882_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 56 - http://fanfics1d.blogg.no/1336677294_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 57 - http://fanfics1d.blogg.no/1336774135_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 58 - http://fanfics1d.blogg.no/1336910275_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 59 - http://fanfics1d.blogg.no/1336926611_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 60 - http://fanfics1d.blogg.no/1336938689_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 61 - http://fanfics1d.blogg.no/1336938785_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 62 - http://fanfics1d.blogg.no/1337095798_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 63 - http://fanfics1d.blogg.no/1337191658_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 64 - http://fanfics1d.blogg.no/1337197217_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 65 - http://fanfics1d.blogg.no/1337200623_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 66 - http://fanfics1d.blogg.no/1337289087_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 67 - http://fanfics1d.blogg.no/1337352551_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 68 - http://fanfics1d.blogg.no/1337374324_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 69 - http://fanfics1d.blogg.no/1337378015_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 70 - http://fanfics1d.blogg.no/1337433816_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 71 - http://fanfics1d.blogg.no/1337437250_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 72 - http://fanfics1d.blogg.no/1337437474_goodbye_is_like_dying.html

 

Del 73 - http://fanfics1d.blogg.no/1337437879_goodbye_is_like_dying.html

 

Ferdig, har starta på en ny om Liam.


06.04.2012 | 13:59 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 18

Uansett hva det var, følte du at det var din skyld. At du ikke hadde stoppet han. Selv om du ikke hadde forstått at det ble et kyss før han hadde trykt leppene sine mot dine. Han hadde ikke akkurat gitt noen tydelige tegn på at han skulle kysse deg. Men en ting var sikkert. Du ville ikke gi deg uten å prøve å få fikset opp igjen alt først.

 ________________

 

 

2 uker senere


Den mest geniale plan! Du hadde helt glemt å levere jakka til Niall, så du tok den under armen og fikk tak i en drosje. Du sa adressen og lente deg tilbake i setet. Dette måtte bare fungere. Niall hadde ikke en eneste sjanse til å unngå deg nå, hvis han ikke var borte da. Det tok heldigvis ikke så lang tid. Snart stod du utenfor det store bygget. Du hadde en stor klump i magen. Hva om han ikke var hjemme, eller slengte døra i ansiktet på deg når han åpnet? Du prøvde å riste bort de negative tankene. Du kom ikke til å forlate stedet før dere hadde fått fikset opp i alt sammen.

 

*Niall?s POV*
Det banket på døra, så jeg gikk for å åpne. Sikkert bare en av guttene. Det som møtte meg når jeg åpnet gjorde så jeg ikke klarte å reagere med en gang. *Ditt Navn* var den jeg minst hadde ventet å se. I alle fall nå. Hun hadde prøvd å kontakte meg flere ganger de siste ukene, men jeg trodde at hun nå hadde gitt opp. Hun smilte forsiktig. "Hei. Kan jeg komme inn?" Jeg slapp henne forbi meg og lukket døra. Vi satte oss ned i sofaen. "Her forresten." Hun ga meg jakka mi. Den som hun hadde lånt andre gangen vi møttes. Ja, jeg hadde telling på hvor mange ganger jeg hadde møtt henne. "Takk" var alt jeg klarte å få fram. Vi satt bare å så på hverandre helt til hun brøyt stillheten. "Hvorfor har du unngått meg siden tirsdag?" Hun så litt såret ut. "Jeg vet ikke helt. Jeg var redd.." Det skulle egentlig være med mer på setningen, men jeg klarte ikke si alt. "Niall, hvorfor kysset du meg?" Det begynte nesten å gå litt rundt. Jeg ville fortelle henne absolutt alt, men jeg burde ikke. "Niall?" Hun ventet på svar. "Altså, jeg liker deg. Selv om jeg ikke kjenner deg så godt. Derfor." Det virket som hun ble ganske overrasket. "Seriøst? Altså sånn liker-liker?" Jeg nikket. "Skal jeg fortelle deg noe?" Hun fikk et litt fårete smil i ansiktet. Jeg nikket en gang til. "Jeg liker deg også." Alt stoppet opp. Hadde hun virkelig sagt det, eller drømte jeg? Jeg kløp meg i armen, men det endte bare med at jeg fikk vondt. "Hva?" Det hele var ganske uvirkelig. "Jeg liker-liker deg også" Det var litt morsomt at hun så det på den måten. "Hva om vi starter på nytt?" Hun holdt fram hånda si, og jeg tok tak i den. "Må vi begynne så på nytt?" Jeg skar en grimase til henne. "Nei da, jeg bare tuller. Skal vi finne på noe i dag?"

 

**Ditt Navn*?s POV*
"Jeg har fri både hele helga." Det var fredag i dag. "Ja! Men hva?" Niall så på deg. "Vi kan jo bare se en film da." Det først forslaget ditt falt tydelig i smak hos Niall. Før du visste ordet av det hadde han løpt inn på kjøkkenet og begynt å helle litt godteri i noen boller. ?Sånn.? Dere slo på tv-en og ble sittende og se på en tilfeldig film på en av kanalene. Han la den ene armen sin rundt deg, og du hvilte hodet mot skulderen hans. "YO IRISH BOY!" Guttene stod i døråpninga inn til stua, og du og Niall trakk dere litt fra hverandre. "Oi, jeg tror vi avbrøyt noe her." Zayn smilte, men var overrasket. "La oss gå." Du la merke til at Liam og Louis blunket til Niall og ga hverandre en high-five. Så fort de hadde lukket døra så du bort på Niall igjen. "Hva var alt det der om?" Niall beit seg litt i underleppa. "Louis og Liam vet det." Du nikket. Det var egentlig ganske opplagt at det var derfor de hadde gjort det, men du hadde ikke tenkt så langt. Dere satte dere tilbake i samme stilling og så på filmen. Jo lenger inn i filmen dere kom, jo søvnigere ble du. Det tok ikke lang tid før du halvsov i armkroken til Niall.

 

Mer?


06.04.2012 | 13:13 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 17

Forlot henne midt på gata i London. Snudde meg og gikk fra det triste blikket hennes. Jeg klarte det bare ikke. Hun betydde allerede for mye for meg til at jeg orket å høre hele "vi kan bare være venner"-samtalen. Hun ropte navnet mitt en gang til, men jeg stengte all lyden ute. Jeg ville bare bort herfra.

______________

 

 

Du stod midt i en gate i London. Som en idiot. Henrik og Taylor stod noen meter bak deg, de ventet nok på en reaksjon. Du snudde deg langsomt og gikk tilbake til dem. "Hva var det der?" Henrik så etter Niall der han bevegde seg bort fra dere. "Ikke nå." Du dyttet deg forbi dem og sprang inn i en tilfeldig butikk. Det å stikke av fra de andre var ikke så lurt, men du klarte ikke forklare Henrik hva som hadde skjedd. Hele saken virket så barnslig. Men det var ikke du som hadde stukket av. Det var Niall. Og nå nektet han å prate med deg. Du ville jo ordne opp i alt sammen, men det ville tydeligvis ikke han. Selv etter kun en dag savnet du han. Dere skulle liksom bli kjent, og det hele hadde endt med at han kysset deg. Og stakk av. Ikke akkurat det beste forsøket.

 

**Niall?s POV*
"Herregud!" Jeg sparket til noen småsteiner som lå på bakken. Selv når jeg fikk en sjanse til å fikse opp alt, rotet jeg det til. Selv etter kun en dag savnet jeg henne. Det fine, blanke håret, det søte smilet og de nydelige øynene. Personen som hadde hjemsøkt tankene mine siden fredag. Etter noen dager hadde hun tatt kontroll over alle tankene mine. Jeg måtte til slutt ta mot til meg. Måtte prate med henne. Akkurat nå var jeg ikke klar for det, alt kom så overraskende på meg. Sjansen for å møte dem i gatene var så liten som det går an, men likevel hadde det skjedd. Hvordan skal jeg forklare henne alt? "Jeg har tenkt på deg helt siden fredag, og jeg tror jeg liker deg. Det var derfor jeg kysset deg." Det var ikke akkurat meg. Hadde det bare vært å spole tilbake tida hadde jeg ikke kysset henne enda. Jeg ville ventet. Det var jo tross alt ikke sikkert at hun likte meg. Jeg slo hånda inn i en av husveggene. Jeg var alt for sint på meg selv til å tenke over smertene jeg fikk. ?Niall! Ro deg ned!? Liam stod ved siden av meg. Han la hånda på skulderen min. Han prøvde å få meg til å roe meg. "Hva er det som har skjedd?" Jeg stirret på han med tårer i øyenkroken. De kom både på grunn av sinnet og fordi jeg ikke ville at det skulle være slik som dette. "Niall." Han la armene rundt meg i en kos. Jeg var alt for sint til å orke og dytte han unna. "Skal vi stikke hjem igjen?" Jeg nikket. Denne dagen hadde blitt alt jeg ønsket at den ikke skulle bli.

 

**Ditt Navn*?s POV*
Du hadde funnet igjen Henrik og Taylor. Siden du var både utslitt og lei deg kjørte Henrik deg hjem. Ingen av dem ble med deg inn, bare satte deg av ved bygningen. "Hade da." Du vinket forsiktig til dem. Hver bevegelse gjord vondt, som om du bare skulle dette sammen hvert sekund. "Kan ikke nå, guttene venter på meg." Setningen spilte på replay i hodet ditt. Hadde han ment det, eller hadde han sagt det for å slippe unna? Mente han virkelig at dere ikke skulle møtes mer, eller prate? Det såret, selv om han ikke hadde sagt det direkte. Handlingene hans tydet på at det var sånn det var. Stikk motsatt av det du ville det skulle være. Det å se han, tilfeldig, midt i London hadde tatt pusten fra deg. Han ble bare enda kjekkere hver gang du så han. De blåe øynene hans hadde vært rettet på deg, men vennligheten som en gang hadde vært i stemmen hans var der ikke lenger. Uansett hva det var, følte du at det var din skyld. At du ikke hadde stoppet han. Selv om du ikke hadde forstått at det ble et kyss før han hadde trykt leppene sine mot dine. Han hadde ikke akkurat gitt noen tydelige tegn på at han skulle kysse deg. Men en ting var sikkert. Du ville ikke gi deg uten å prøve å få fikset opp igjen alt først.

 

Mer?

 



06.04.2012 | 12:40 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 16

Men kanskje han ikke var en av de guttene likevel. Kanskje det bare var du som trodde det. Du kjente han ikke så godt som du skulle ha det til. Taylor ventet på en fortsettelse mens hun fortsatte å lakke neglene sine. Du prøvde å konsentrere deg da det streifet tankene dine. Uansett hva det var, virket det hele ganske enkelt og greit. Du var nok rett og slett ikke bra nok for Niall.

________________

 

 

*Niall's POV*
Vi gikk rundt i Londons gater. Med jevne mellomrom kom det fans og directioners bort, de spurte både etter bilder og autografer. Selv hvor my jeg prøvde, hjalp det ikke. *Ditt Navn* var alt jeg klarte å tenke på. Hun ble kanskje skjøvet litt lenger bak når folk kom bort, siden jeg prøvde å oppføre meg normalt, men det ble bare verre. Alle jentene hadde noe som minnet meg om henne. Den ene hadde samme hårfarge, en hadde samme genser. Jeg følte meg helt fortapt. Jeg burde ikke ha kysset henne. Ikke enda i alle fall. Meldinga hun hadde sent meg gjorde ikke ting bedre. *Møtes i morgen?* Det var garantert for å fortell meg det jeg allerede visste. At hun ikke ville ha meg, ikke på den måten. Harry dyttet til meg i sida. "Hva er det som skjer?" De andre var litt lenger bak enn oss, så han forventet sikkert en forklaring. "Ingenting." Han hadde hatt armen på skulderen min, men jeg vred meg løs fra grepet og gikk enda fortere. Snart hadde jeg klart å gå fra guttene, og de var ikke å se noen steder.

 

**Ditt Navn*'s POV*
"Skal vi gå ut en tur eller?" Taylor satt og så ut av vinduet. Hun var rastløs. "Ok, hvor skal vi stikke?" Hun behøvde ikke gi deg mer enn et blikk før du forstod hvor hun mente. "Vi kan ta en taxi inn til sentrum, hvis ikke Henrik kommer og henter oss da." Taylor små ertet deg for at du og Henrik hang sammen hele tiden. "Jeg kan spørre." Du geipet til henne før du sendte han en melding. Det ville bli deilig å gjøre enda mer så du fikk mindre tid til å tenke på Niall.

"Klare jenter?" Du og Taylor satte dere inn i bilen. "Ja, kjør i vei." Det var ganske så mye trafikk, så det gikk ikke så veldig fort. Taylor og Henrik pratet om hvor i London dere skulle, hvilke butikker dere skulle innom og slike ting. Du fulgte halvveis med. Du prøvde så godt du kunne og ikke å tenke på Niall, men det gikk ikke så bra som du ønsket det. Til slutt halvsov du i bilen, og da virket det som om trafikken løsnet litt. De andre var plutselig på vei ut av bilen. Dere gikk ganske langt nedover gata. Det tok litt tid før du så at det var han. Niall. Han stod alene borte ved en butikk. Henrik og Taylor så i samme retning som deg. "Hva ser du på?" Henrik stod og holdt armen over skuldrene dine. "Niall." Du pekte beskjedent i retning av han. "Skal vi stikke bort eller?" Henrik var allerede på vei bort. Han visste fortsatt ikke hva som hadde skjedd.

 

*Niall's POV*
"Hei!" Jeg tittet opp og så rett i ansiktet på Henrik. "Hei." svarte jeg skeptisk. Hvorfor kom han bort til meg? Jeg så over skulderen hans og så det nydelige ansiktet til *Ditt Navn*. Det stakk dypt inni meg. Hadde hun sendt han over hit for å si det til meg? "Hvor er de andre guttene?" Nå var det han som så over skulderen min. "Vet ikke helt. Gikk fra dem." Jeg så at *Ditt Navn* og ei jente kom mot oss. "Men jeg må stikke nå. Snakkes sikkert senere." Før de rakk å komme helt bort til der vi stod, gikk jeg. Uten å vente på svar fra Henrik. "Niall!" Stemma til *Ditt Navn* var som et slag i magen. Jeg snudde meg, ufrivillig. Det å se på henne gjorde bare alt sammen verre. "Vi må prate." De ordene jeg minst ville høre kom ut av munnen min. Før jeg visste hva jeg skulle svare, kom ordene ut av munnen min. "Kan ikke nå, guttene venter på meg." Så snudde jeg på hælene og gikk. Forlot henne midt på gata i London. Snudde meg og gikk fra det triste blikket hennes. Jeg klarte det bare ikke. Hun betydde allerede for mye for meg til at jeg orket å høre hele "vi kan bare være venner"-samtalen. Hun ropte navnet mitt en gang til, men jeg stengte all lyden ute. Jeg ville bare bort herfra.

 

Mer? Blir et lite mini maraton nå:) Legget ut til og med del 18, hvis alt går som det skal med blogg.no;)

 



06.04.2012 | 10:42 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 15

*Møtes i morgen?* Du sendte meldinga før du fikk tenkt mer over det. Tenkte du for mye kom det til å ende med en melding på flere sider. Ikke så aktuelt i denne saken. Du sovnet fort der du lå i senga, uten å fjerne sminke eller skifte. Du følte deg helt tom innvendig, og det å få komme litt bort var en befrielse. 

________________

 

 

Det å gå på skolen fristet ikke så mye, selv om du burde. Niall hadde ikke svart deg og du hadde en ekkel følelse i magen. Han hadde aldri brukt så lang tid på å svare deg før. For alt du visste kan han ha kysset deg ved et ?uhell?, og var nå redd for at du trodde det var mer i det. Han kunne jo bare ha sovnet og ikke våknet enda. Selv hvor gjerne du vill tro på det, klarte du det ikke. Kanskje du ikke kjente Niall så godt, men han virket ikke som den type gutt. Du tok opp mobilen og prøvde å ringe han, ingen svarte. Til slutt bestemte du deg for å gå på skolen. Da fikk du noe annet å tenke på. Helt til du kommer hjem.

 

*Niall?s POV*
Jeg så ned på mobilen min. *Pizzajenta* stod det på displayet. Hadde jeg ikke vært så deprimert, ville jeg definitivt smilt. Jeg valgte og ikke å ta den. Hun skulle sikkert bare si at hun ikke likte meg på den måten. Som om det var noe nytt. Jeg dunket hodet i veggen. Hvorfor gjorde jeg det? Jeg kjente henne ikke skikkelig ennå, ikke så godt, også kysset jeg henne? Jeg bare måtte ødelegge for meg selv. Det kom et lavt dunk fra døra, og jeg så opp. Louis stod midt på golvet. ?Hei.? Jeg ga han et nikk. ?Går det bra eller? Guttene er bekymret for deg.? Han satte seg ned ved siden av deg på senga. ?Nei.? Det tok litt tid før jeg fortsatte. ?Tror du vi kan finne på noe i dag? Vil gjerne tenke på noe annet.? Det virket som Louis forstod meg. Tre sekunder etterpå dro han meg med seg ned til de andre. Selv om jeg ikke deltok i samtalen denne gangen heller, fulgte jeg i alle fall med.

 

**Ditt Navn*?s POV*
Mattelæreren hadde et langt foredrag for dere. Om hva var du ikke helt sikker på. Du klarte ikke fokusere på hva som ble skrevet på tavla. Mobilen ble sjekket stadig, like skuffende hver gang. Han svarte deg ikke. Taylor satt ved siden av deg, hun klarte å følge med. Dere hadde ikke fått pratet så mye før skolen, så dere måtte ta igjen alt etter. ?Kan ikke du komme til meg ett skolen?? Du hvisket til henne så ingen andre kunne høre det. ?Ja.? Hun ga deg et kjapt smil før hun vendte oppmerksomheten til tavla igjen. Før du rakk å gjøre stort annet, ringte det ut. Endelig var skoledagen ferdig.

?Så, hva har skjedd mellom dere?? Hun prøve å forstå mest mulig av hele den deg og Niall tingen. Dere satt på kjøkkenet og hun lakket neglene dine. ?Jo, vi har jo møtt hverandre noen ganger. Og i går, da vi stod utenfor, kysset han meg.? Det kom et lite hvin fra henne. ?Kysset Niall Horan fra One Direction deg?? Det var tydelig at hun var mest opptatt av hvem han var. Du kunne ikke bli sur på henne for det, hun hadde ingen aning om hvor herlig han var i virkeligheten. ?Ja. Og nå nekter han å ta telefonen når jeg ringer, han svarer ikke på meldinger, og etter at det skjedde bare stakk han.? Det gjorde litt vondt å si det høyt. Han hadde virket så annerledes enn andre gutter. Som en av dem som ikke leker med følelsene dine. Den typen gutt man vil bli kjent med. Det virket helt motstridende i forhold til tankene dine at han bare skulle stikke av. Og i alle fall at han ikke svarte deg på meldinger. Men kanskje han ikke var en av de guttene likevel. Kanskje det bare var du som trodde det. Du kjente han ikke så godt som du skulle ha det til. Taylor ventet på en fortsettelse mens hun fortsatte å lakke neglene sine. Du prøvde å konsentrere deg da det streifet tankene dine. Uansett hva det var, virket det hele ganske enkelt og greit. Du var nok rett og slett ikke bra nok for Niall.

 

Mer? Sorry for at det ikke ble maraton i går, blogg.no måtte jo selvfølgelig klikke..

 

 


05.04.2012 | 17:51 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 14

Louis hevet øyenbrynene, et tegn på at han fulgte med på samtalen, og Niall rødmet. "Ehm.. Jo.." Han beit seg litt i underleppa. "Jeg ville få tak i deg, men hadde jo ikke nummeret ditt." Han så ned på skoa sine. "Du kunne bare spurt da." Du dultet han litt i armen. Hvis det fortsatte sånn, kom det til å bli en koselig kveld.

_______________

 

 

Dere satt ved siden av hverandre i sofaen I leiligheten hans. Han hadde satt på Love Actually, men ingen av dere fulgte med på den. Dere stilte hverandre spørsmål, fra så enkle som "Hva er favoritt dyret ditt?" til litt mer kompliserte spørsmål. Du koste deg sammen med han. Ingenting behøvde å bli overdrevet, det virket så naturlig å prate med Niall. Du klarte ikke la være å legge merke til hver gang han smilte. Han hadde verdens søteste smil. Dere satt ganske nærme hverandre, selv om det fortsatt var litt avstand. Du hadde vel fått et litt merkelig blikk fra han hvis du satt deg nærmere, og du var redd for at han skulle trekke seg unna. Han bøyd seg frem og grep kontrollen til tv-en og dvd-spilleren. "Greit at jeg slår av? Vi følger jo ikke akkurat med uansett." "Ja." Du smilte mens du sa det. "Oi, er klokka så mye?" Du stirret på klokka som hang på veggen. Dere hadde sittet og pratet en del før dere satte på filmen også, så klokka nærmet seg elleve. "Jeg tror jeg burde stikke, skole i morgen." Du reiste deg og gikk ut i gangen. Niall fulgte etter deg, ikke like blid som da du kom. "Jeg blir med deg bort" Du hadde fått på deg jakka og Niall ventet på et svar. "Ok." Dere gikk ned til utgangen, det føltes ut som det tok 2 sekunder. Louis og bilen var allerede klare, og dere satte dere inn. Bilturen virket ekstremt kort den også.
"Så, ser deg senere da." Det ble litt kleint mellom dere. Dere stod utenfor inngangen til leilighten din. Louis satt fortsatt i bilen utenfor. Ingen visste helt hva de skulle si. "Ja, absolutt!" Han kom bort til deg og skulle til å gi deg noe du trodde var en kos. Før du visste ordet av det bøyde han seg ned og plasserte leppene sine mot din ei et lite og forsiktig kyss. Han trakk seg ganske fort unna igjen. "Jeg burde stikke." Før du rakk å si noe var han borte.

 

*Niall?s POV*
Jeg sparket til dekket på bilen. ?\"Hvorfor skal jeg alltid være så jævlig dum?" Jeg åpnet døra og satte meg inn i bilen. "Hva skjer?" Louis så på meg med en bekymret mine. "Ingenting." Jeg dro hånda gjennom håret. Hvorfor hadde jeg kysset henne? Hvorfor? Jeg likte henne jo, det var klart. Men, hun likte sikkert ikke meg. Det er det som var problemet. At jeg hadde latt meg selv gjøre det. Hun kom sikkert aldri til å snakke med meg igjen. Det var kanskje barnslig at jeg bare stakk av på den måten, men jeg klarte ikke å se henne inn i øynene og høre henne si at hun ikke likte meg på den måten. Jeg orker ikke det en gang til. Og med henne var det annerledes. Selv om jeg hadde møtt henne fem ganger til sammen, betydde hun mye for meg. Jeg tenkte kun på henne, ikke på noe annet. Jeg likte henne. Kanskje ikke helt en forelskelse enda, men jeg likte henne definitivt. Louis dunket meg i sida. "Vi er tilbake." Jeg gikk ut av bilen og slengte igjen døra så hardt jeg kunne. "Niall, ro deg ned! Hva skjedde?" Han tok tak i armen min og jeg snudde meg. "Jeg kysset henne, ok?!" Han var tydelig overrasket over at jeg skrek. Jeg visst så godt at jeg ikke burde gjøre det mot han, men jeg var ikke annet enn sint. Sint på meg selv. Før han rakk å reagere gikk jeg fra han.

 

**Ditt Navn*?s POV*
Du satt på senga inne på rommet ditt. Alice strøk seg mot beinet ditt, som om hun skulle trøste deg. Han hadde bare gått, latt deg stå igjen forvirret og alene. Du la deg ned på senga, mest for å samle tankene. Han hadde kysset deg. Likte han deg, eller hadde det egentlig ikke vært planen hans? Det at han bare hadde gått ga deg tårer i øyekrokene. *Møtes i morgen?* Du sendte meldinga før du fikk tenkt mer over det. Tenkte du for mye kom det til å ende med en melding på flere sider. Ikke så aktuelt i denne saken. Du sovnet fort der du lå i senga, uten å fjerne sminke eller skifte. Du følte deg helt tom innvendig, og det å få komme litt bort var en befrielse. 

 

Mer? Maratonet begynner nå:) Legger ut hver halvtime eller når det har kommet noen kommentarer.

 



04.04.2012 | 23:18 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 13

Det fristet å ringe han, kun for å høre stemma hans igjen. Men det kom til å bli for merkelig. Du kjente han ikke så godt. Ikke enda i alle fall. *Gleder meg jeg også:) Snakkes i morgen x* Du la mobilen din ned på nattbordet og la hodet på puta. Det kom til å bli vanskelig og sove når du var så glad.

______________

 

Det første du tenkte på da du våknet tirsdag morgen, var at du skulle møt Niall senere. Det var nesten så du glemte å kle på deg, så borte var du. Heldigvis var det kortere dag på skolen enn de andre dagene, og du hadde heller ikke så mye lekser. Det og endelig få møte han skikkelig. Uten alt maset. Det virket fortsatt som en drøm. Eller kanskje mer et mareritt, siden du ville våkne og bli skuffet at det ikke hadde skjedd. Du åpnet det ene vinduet inn til rommet ditt og stod i åpningen en stund. Den småkjølige lufta slo mot deg. Selv om det var i juni og det snart var sommerferie, var det ikke så fryktelig varmt enda. Kvitrende fugler, bråkete biler og mennesker som pratet var det du kunne høre fra det åpne vinduet. Lyden av hjemmet ditt. Du la merke til at klokka begynt å bli ganske mye, så du fortet deg på badet for å fikse sminke og klær. Etter det ga du Alice litt mat og lagde noe til deg selv. En omelett; enkelt og greit. I hastverk kastet du på deg jakke og sko og tok sekken på ryggen. Skulle du rekke skolen måtte du forte deg!

 

*Niall's POV*
"Hva skal vi finne på i kveld?" Harry satt og klødde seg i hodet så krøllen danset rundt hodet på han. De andre kom opp med diverse ideer. Jeg hadde fortsatt ikke fortalt guttene at jeg skulle møte *Ditt Navn*. "Jeg blir ikke med i kveld." Jeg svelget hardt. Det føltes så merkelig og si noe sånt. "Hvorfor ikke?" Harry, Liam og Zayn så overrasket på meg. Louis, der i mot, var opptatt av å vite hvorfor. "Hva er det du skal?" Ansiktet hans lyste av iver. "Skal møte *Ditt Navn*." Bare det å høre eller si navnet hennes gjorde så jeg hadde lyst til å skrike. Det å ringe ned til jobben hennes og spørre etter henne virket kanskje litt sprøtt, men jeg måtte møte henne igjen. Bli bedre kjent med henne. Hun virket som drømmejenta, og jeg håpet at hun var det også. Det å håpe på for mye var kanskje noe jeg gjorde ofte, men med *Ditt Navn* var det annerledes. Hun var som noe jeg bare måtte ha. Ikke som penger, men som luft.

 

**Ditt Navn*'s POV*
Du stod på rommet ditt og tittet inn i skapet. *Hva skal vi finne på? Lurer på hva jeg skal ha på meg :p x* Det var ofte ikke et stort problem, men det ble det når du ikke visste hva du skulle. Niall hadde bare sagt at han skulle komme ved seks tiden, ikke hvor eller hva dere skulle. Ikke lenge etter ga mobilen din fra seg en liten lyd. *Bare noe vanlig, du behøver ikke pynte deg;) x* Noe positivt var at han svarte fort, da slapp du og vente så lenge. Du tok på deg noen jeans og en hvit t-skjorte. Utenpå den tok du på en svart cardigan. Du fikset litt på sminka di og flettet håret i èn stor flette.
Klokka var seks og det banket på døra. Du tok mobilen i lomma før du gikk for å åpne. Du fikk hakeslep da du åpnet. Niall stod utenfor i en rød t-skjorte og lyse bukser. Det var vanskelig og ikke å stirre. Han smilte. "Klar?" Han virket litt smånervøs, men han var ikke alene om å være det. "Ja." Du hang jakka over armen. Utenfor bygningen stod det en bil og ventet på dere. "Louis kjører oss, siden jeg ikke har lappen." Du nikket. "Hva skal vi egentlig?" Han snudde seg og så på deg. "Tenkte vi bare kunne stikke til meg og se en film eller noe, bli litt bedre kjent.? Han åpnet døra for deg. "Høres bra ut det." Du satte deg inn, og like etter satt han ved siden av deg. "Ok, Louis. Du kan kjøre nå." Louis satt og tittet på dere i speilet. Det var tydelig at han smilt, noe som gjorde hele situasjonen litt klein. "Forresten, hvorfor ringte du til jobben?" Du kom til å tenke på det der Niall satt med mobilen sin i hånda. Louis hevet øyenbrynene, et tegn på at han fulgte med på samtalen, og Niall rødmet. "Ehm.. Jo.." Han beit seg litt i underleppa. "Jeg ville få tak i deg, men hadde jo ikke nummeret ditt." Han så ned på skoa sine. "Du kunne bare spurt da." Du dultet han litt i armen. Hvis det fortsatte sånn, kom det til å bli en koselig kveld.

 

Mer? 10 kommentarer?

 

Btw, har bestemt meg for å fortsette og blogge! Takket være kommentarene deres og Hedda - tusen takk<3 Da slipper folk å spørre Nina om adressen min (intern gruppe humor)

 



03.04.2012 | 22:33 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 12

"Men jeg burde stikke nå, Henrik venter på meg nede i bilen." Jeg nikket til henne, ønsket at hun kunne bli lengre. "Hade da." Jeg ga henne en kos. Det var verre en forventet å se henne gå i motsatt retning av meg. Hvis jeg hadde fått det som jeg ville, hadde hun blitt med inn.

_______________

 

 

Henrik gliste som aldri før da du kom tilbake. "Hvordan gikk det?" Du himlet med øynene. "Greit." Han hadde fortventet noe mer enn det, det var tydelig på uttrykket i ansiktet hans. "Han spurte etter nummeret mitt." Du klart ikke la vær å glise like mye som Henrik. "Så bra! Du ga det vel til han?" Du nikket. "Men vi får komme oss tilbake, mange flere pizzaer å levere." Han blunket til deg i det han satte bilen i bevegelse.

Du nærmest datt inn døra. Du var mer sliten enn du hadde vært på lenge. Alice satt allerede på kjøkkenet og ventet på kveldsmaten sin. Du fortet deg å gi henne litt før du skiftet til pysj. Det ble til at du satt og så på tv mens du spiste. Et program avsluttet og et begynt. Alt skjedde foran øynene dine, men du enset det ikke. Du klarte bare å tenke på Niall. Til tider var det nesten så du glemt hva du skulle gjøre, for eksempel å spise. Det søte smilet hans når han hadde åpnet døra. Du fikk det ikke ut av hodet. Og kosen han hadde gitt deg når du stakk. Også luktet han så godt! Det ble et lite stopp i tankene dine da. Jakka. Du ga fra deg et lite sukk. Det var jo ikke akkurat planlagt at du skulle møt han når du var på jobb, så du hadde helt glemt jakka. Ikke fikk du sagt ifra til han uansett, siden du ikke hadde nummeret hans.

 

*Niall?s POV*
Guttene hadde gått igjen, så jeg satt alene i sofaen. Jeg plukket opp mobilen og begynte å taste på den, usikker på hva jeg skulle skrive. Uansett hva det ble til, virket det så kunstig. Som om jeg hadde øvd på å skrive det. Men det var jo faktisk det som var tilfellet også. Til slutt tastet jeg inn noe som ga mening, men ikke virket så planlagt heller, og sendte det. Fikk bare håpe på det beste ut av situasjonen.

 

**Ditt Navn*?s POV*
*Hei:) Lyst til å møtes i morgen? Niall x* Du måtte lese igjennom meldinga flere ganger før du virkelig forstod at det var sant. *Ja:) Når og hvor? x* Var det virkelig sant? Hjertet banket i halsen på deg. Det føltes så uvirkelig at han faktisk ville møte deg. Igjen. Etter noen minutter tikket det inn svar. *Klokka 6? Send adressen, så kommer jeg og henter deg:)* Du skrev adressen og sendte den. Det var helt utrolig. I morgen skulle du på nytt møte Niall. Sommerfuglene danset i magen på deg. Du gikk inn på badet og ordnet deg før du la deg under dyna. Da du sjekket mobilen på nytt, noe du kom til å gjøre ofte frem til du møtte han, hadde du fått en ny melding. Du smilte fra øre til øre da du åpnet den. *Ok, henter deg der:) Gleder meg allerede! x* Hjertet ditt slo så hardt det kunne. Det fristet å ringe han, kun for å høre stemma hans igjen. Men det kom til å bli for merkelig. Du kjente han ikke så godt. Ikke enda i alle fall. *Gleder meg jeg også:) Snakkes i morgen x* Du la mobilen din ned på nattbordet og la hodet på puta. Det kom til å bli vanskelig og sove når du var så glad.

 

Mer?

Sorry for 0 deler til nå, har vært borte;) 

 



02.04.2012 | 22:10 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 11

Du skiftet og fjernet sminka di. Det gikk kanskje sakte, men du fikk i alle fall gjort det. Da du var ferdig var du helt utmattet. Alice ventet allerede på deg, og lå sammenkrøket rett ved siden av puta di. Hun var virkelig en søt katt! Hun mjauet på deg, og håpet på enda mer kos. Du strøk henne et par ganger til før du hvilte hodet på puta. Utmattelsen tok så overhånd at du sovnet fort.

_____________

 

 

Du gikk ned trappene på skolen. Endelig ferdig med nok en skoledag. Da var det å reise hjem, gjør lekser, lage middag og så reise på jobb. Travel var et ord som beskrev dagene dine godt. Du spaserte nedover gaten på veien hjem. Halvveis møtt du på Henrik. Han kjørt deg resten av veien, og ble med deg inn. Der hang sammen så å si hele tiden. Han hjalp deg med leksene og å lage middag. Tida gikk kjempe fort, og før dere visste ordet av det, var det på tide å reise på jobb. Du tok på meg noen gode bukser og sko. Etterpå trakk du på deg jobb t-skjorta og en cardigan over.
"Her." Steffen, som hadde kontroll over stedet mesteparten av tida, ga deg noen pizzaesker og en adresse før dere ble sent ut igjen. "Og forresten, *Ditt Navn*. Jeg må prate med deg når du kommer tilbake." Du grøsset. Hadde han tenkt til å gi deg sparken eller noe? "Ok." Du fortet deg ut i bilen til Henrik uten å si noe mer. "Her er adressen." Du ga han lappen. Turen gikk fort, og ikke lenge etter var dere tilbake igjen. "*Ditt Navn*, kom hit litt!" Steffen stod borte ved kontoret. Sammen gikk dere inn der, du satt på motsatt side av pulten enn han. "Det er en gutt som har ringt hit og spurt etter deg i helga. Han heter Niall, sier det deg noe?" Det var som å få en bok i ansiktet. "Hva?" Du trodde ikke akkurat at han kom til å ringe hit for å få tak i deg. "Ja, det gjør det." Steffen nikket. "Han ringer sikkert i kveld også, han har prøvd å få tak i deg." Han ble heldigvis ikke sur da. Telefonen ringte, og han måtte gå og ta den. Enda en lapp ble plassert i hånda di, og du og Henrik reiste videre.

 

*Niall?s POV*
Guttene hadde kommet opp de også, etter hvert. Jeg og Liam satt og sendte hverandre hemmelige blikk hele tiden. Han hadde faktisk forstått meg mer enn jeg trodde han kom til å gjøre. De lot meg sitte i mine egne tanker mens de hadde en høylydt samtale. Det var koselig at de brydde seg, men jeg følte ikke for å fortelle noen av de andre om det. De kom nok til å støtte meg de også, men Liam var ikke av den typen som måtte si sin mening. Det å støtte noen var nok for han, selv om han kanskje var helt enig. Det banket på døra, og jeg gikk spent bort for å åpne.

 

**Ditt Navn*?s POV*
"Seriøst?" Henrik hadde stoppet bilen. "Her?" Han nikket. Du ble sendt ut av bilen med pizzaeskene i hendene. Du fant fort frem og banket på døra. Like etterpå åpnet Niall døra. "Hei!" Han tok imot pizzaeskene med en hånd. "Liam, kan du komme hit litt?" Liam kom like fort som han ble spurt. Niall ga han pizzaeskene før Liam gikk inn igjen. "Kan jeg spørre deg om noe?" Du nikket, selv om du var litt nervøs. "Kan jeg få nummeret ditt?" Det kom som et lite sjokk. "Jaja." Du smilte og han rakk deg mobilen sin. Du lagret det. "Men jeg burde stikke nå, Henrik venter på meg nede i bilen." Han nikket. "Hade da." Han ga deg en kos, og da han la armene rundt deg kunne du kjenne et stikk av lykke.

 

*Niall?s POV*
Hun ble bare nydeligere for hver gang jeg så henne. Hun tok rett og slett pusten fra meg. Jeg ropt på Liam, som kom og tok pizzaeskene fra meg. "Kan jeg spørre deg om noe?" Spurte jeg før jeg visste ordet av det. Hun nikket. "Kan jeg få nummeret ditt?" Jeg prøvde å virke rolig, men hjertet mitt slo i hundre. "Jaja." Hun tok i mot mobilen min og lagret det. "Men jeg burde stikke nå, Henrik venter på meg nede i bilen." Jeg nikket til henne, ønsket at hun kunne bli lengre. "Hade da." Jeg ga henne en kos. Det var verre en forventet å se henne gå i motsatt retning av meg. Hvis jeg hadde fått det som jeg ville, hadde hun blitt med inn.

 

 

 

Mer?

 

 

 


 


02.04.2012 | 17:03 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 10

Hadde satt pris på om dere stakk innom hverdagsbloggen min også: http://adirectionerslife.blogg.no/

 

Mens Henrik fullførte maten, satte du deg ved vinduet og tittet opp på månen og stjernene. Måten de lyste opp himmelen på. Det var et fantastisk syn. Henriks kremting fikk deg ut av tankene igjen. De siste dagene hadde du drømt deg bort flere ganger. Det begynte å bli litt flaut. "Hva tenker du på?" Henrik satte to asjetter på bordet. En til deg og en til han. Skulle du forklare ham alt sammen?

______________

 

 

"Du vet Niall?" Du klarte ikke helt tro at du fortalte Henrik dette. Ja, dere var bestevenner og du fortalte nesten alt til han. Men var dette noe du egentlig burde fortelle? Han nikket, et hint på at du skulle fortsette. "Jo altså, jeg klarer ikke slutte å tenke på han." Henrik gjorde ikke annet enn å smile. "Hva?" Du kjente at du ble varm i kinnene. "Ingenting. Bare litt merkelig å høre at du sier at du liker noen." Han mente det på en positiv måte. "Jeg sa ikke at jeg likte han!" Du merket at du rødmet enda sterkere. "Du sa det ikke, men det virker som du gjør det." Han lagde kyssetrut mot deg. "Gi deg, Henrik. Jeg kjenner han ikke en gang." Han lot seg ikke stoppe av det faktumet. "Hvem har sagt at dere ikke kan bli bedre kjent? Du vet hvor han bor." Du kastet en makaroni bit mot han. "Matkrig? Er ikke det litt barnslig?" Det hele ble veldig morsomt. Han begynt å kaste noen få biter i din retning også. "Forventer du at jeg bare skal reise til han og banke på døra som jeg kjente han skikkelig godt?" Du så dumt på han. "Ja, jeg tviler på at han ville hatt noe imot det. Med tanke på måten han ser på deg på, mener jeg." Setningen hans stoppet nesten hjertet som dunket i brystet ditt.

 

*Niall?s POV*
Liam satt der fortsatt, nektet å gå før jeg forklarte hva det var. Da fikk han vel bli her i natt da. "Liam, det er ingenting å forklare." Det var som han fikk en glimrende idé. "Har du møtt noen?" Jeg kjente at jeg ble nervøs når han spurte. "Ikke akkurat," begynte jeg men Liam avbrøyt. "Du ble sånn sist gang du likte noen noen også. Holdt deg mer for deg selv. Du kan prate med oss altså!" Det var du ikke i tvil om. Guttene var noen av de beste vennene du noen gang kom til å få, 100 % sikkert! "Hvem er det?" Han ga seg fortsatt ikke, selv nå som han visste hovedgrunnen. "Jeg driver ikke på med henne, så ikke tenk på den måten. Men *Ditt Navn* er det eneste jeg klarer å tenke på." Liam bare smilte. "Hun er hyggelig da! Og egentlig burde jeg skjønt det ut i fra måten du så på henne på. Det er ikke alle jentene som er så heldige." Det var litt flaut å prate om henne med Liam. Han hadde ikke sagt et eneste ord direkte til henne en gang. "Tror du jeg burde prate mer med henne?2 Det var kanskje dumt å spørre. For alt jeg visste kunne han jo svare nei.

 

**Ditt Navn*?s POV*
"Hvorfor ikke prøve? Du har jo ingenting å tape på det. Tenk om han liker deg også, men ikke tørr å gjøre noe med det?" Det var høyst usannsynelig, så du la diskusjonen dødt. Han takket for seg før han ga deg en klem og gikk. Du satt igjen alene på kjøkkenet. Du hadde Alice, som lå i det ene hjørnet og sov. En sofagris var det hun var. En sofagris utkledd som en katt. Du tok opp mobilen da du hørte meldingstona di. *Prøv, du har ingenting å tape!* Den var fra Henrik. Han prøve virkelig å muntre deg opp. Hadde du vært tøff nok hadde du reist til Niall og spurt om dere skulle finne på noe, men du var ikke den type jente. Egentlig var du litt sjenert av deg blant ukjente folk, men Niall hadde klart å bryte rett gjennom veggen. En vegg som hadde blitt bygd over flere år. Du bestemte deg for å legge deg, så du puttet utstyret dere hadde brukt inn i oppvaskmaskinen. Alice gned seg mot beinene dine, håpet på en godbit eller to. Du strøk litt på henne før du gikk inn på badet. Du skiftet og fjernet sminka di. Det gikk kanskje sakte, men du fikk i alle fall gjort det. Da du var ferdig var du helt utmattet. Alice ventet allerede på deg, og lå sammenkrøket rett ved siden av puta di. Hun var virkelig en søt katt! Hun mjauet på deg, og håpet på enda mer kos. Du strøk henne et par ganger til før du hvilte hodet på puta. Utmattelsen tok så overhånd at du sovnet fort.

 

Mer?Legger ut del 11 så fort som mulig (skriver den nå :) )

 



02.04.2012 | 16:21 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 9

Du prøvde virkelig å fokusere på filmen, men det gikk bare verre og verre. Niall var det eneste du klarte å tenke på, om du ville eller ikke. Det var som om alt annet hadde en slags tenkesperre. Klokka nærmet seg faretruende 16.00, da dere skulle kjøre Michelle hjem igjen. Det å bli helt alene i leiligheten ble sikkert ikke bedre for tankene dine.

______________

 

 

"Hade Michelle." Du ga henne en siste klem før du hjalp henne med bagasjen. Tanten din stod i døra og ventet. "Hade *Ditt Navn*" Du satte deg inn i bilen igjen, der Henrik satt og ventet. "Så, bare resten av kvelden så skole og jobb i morgen på deg da." Henrik elsket å erte deg for at du fortsatt gikk på skole, han var ferdig. "Ja, det er vel det." Du merket på kroppen at du var veldig sliten. Siden Michelle kom hadde det vært kjør i ett sett, men koselig var det. Øyelokkene dine gled lenger og lenger ned jo tyngre de ble. Ikke lenge etter at dere hadde reist fra Michelles hus, sovnet du.

 

*Niall?s POV*
Vanligvis ville jeg spist halve dagen. I dag hadde jeg nesten ikke rørt noen ting. Det var kun to dager siden jeg hadde møtt henne første gangen, og hun ga meg allerede sommerfugler i magen. De tok opp den plassen som til vanlig skrek etter mat. Det banket på døra, men jeg orket ikke gå og åpne den. Det var sikkert bare en av guttene, og hvis de virkelig måtte prate med meg fikk de heller ringe. Det banket på et par ganger til. Jeg reiste meg og gikk for å åpne, det var bedre enn å måtte høre på bankinga. "Går det bra eller?" Liam stod utenfor. Ansiktet hans hadde et bekymret drag. "Ja da." Jeg slang meg ned i sofaen igjen. Liam ble med inn og lukket døra. "Er det noe galt?" Det var jo hyggelig at de brydde seg, men så fort jeg ble litt rolig begynte de å spørre. "Nei." Det var ikke det riktige øyeblikket å fortelle det til Liam. Hadde du kjent *Ditt Navn* bedre, hadde det vært noe helt annet. Hva om guttene mente at du skulle glemme henne? Du regnet med at Liam kom til å støtte deg, uansett hva, men at han kanskje kom til å bli litt skeptisk til det hele. "Dude, vi merker at det er noe." Liam ville ikke gi seg. "Tenk om jeg ikke vil prate om det?" Jeg så at Liam reagerte på kommentaren min, men jeg var ikke klar for det. For å høre deres mening av saken. Før jeg fortalte noe til dem, måtte jeg bli bedre kjent med henne. Akkurat som i går, tok jeg opp mobilen og tastet inn det samme nummeret. Nå som jeg allerede hadde gjort det èn gang, var det ikke like skummelt.

 

**Ditt Navn*?s POV*
"Vi er fremme." Henrik ristet kraftig i deg. Du dunket hodet ved et uhell inn i bilvinduet. "Au!" Du så stygt bort på han. "Unnskyld." Han smilte uskyldig mot deg. Som om det var noe uskyldig ved den gutten. Henrik ble med deg inn og sammen lagde dere en liten middag. Det tok litt tid og kjøre frem og tilbake, så det var begynt å mørkne. Henrik gjorde mesteparten av jobben. Hvis du fortsatte som dette, ville du ikke overleve til slutt. Du tenkte stadig på Niall. "Minn meg på at jeg skal levere jakka til Niall i morgen da." Henrik så bort på deg som om han ikke forstod hva du pratet om. "Jeg fikk låne den når vi gikk tur med dem, og vi glemte den begge to." Han nikket sakte. "Vi kunne kjøre bort nå?" Det fristet veldig, men du følte at det ble litt merkelig. "Tenk om de ikke er hjemme da, eller at han er opptatt. Du følte det ble litt dumt og plutselig dukke opp hos han." Henrik så din side av saken også, så han la den dødt. Skjønte vel at det ikke var noe grunn til å diskutere med deg. Du var alltid veldig sta når det kom til å argumentere, selv om du ikke alltid hadde de beste argumentene. Mens Henrik fullførte maten, satte du deg ved vinduet og tittet opp på månen og stjernene. Måten de lyste opp himmelen på. Det var et fantastisk syn. Henriks kremting fikk deg ut av tankene igjen. De siste dagene hadde du drømt deg bort flere ganger. Det begynte å bli litt flaut. "Hva tenker du på?" Henrik satte to asjetter på bordet. En til deg og en til han. Skulle du forklare ham alt sammen?

 

Mer?

 



02.04.2012 | 15:41 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 8

Du trakk jakka til deg. Det virket kanskje merkelig, men du luktet på den. I samme øyeblikk angret du, han luktet sykt godt! Du dro inn lukta av han en gang til før du brettet den pent sammen og la den i den ene stolen. Du måtte bare huske å levere den tilbake til han. Du la deg under den småvarme dyna igjen og ventet på at du skulle sovne. 

_______________

 

 

Michelle hoppet opp i senga. "God morgen!" Du gned deg i øynene og satte deg opp. "Hei til deg også, Michelle." Du kastet en pute i retningen mot henne, men bommet. "Jeg har fikset frokost og sånn allerede." Hun smilte så stort at tennene hennes kom til syne. "Da får jeg vel stå opp jeg også da." Du gjespet høyt. "Ja, det synes jeg også!" Hun gikk ut av rommet med Alice i armene. Hun skulle gi henne litt mat. Du gikk inn på badet med armene fulle av klær. Du sminket deg lett, bare maskara, og tok på deg klærne.
"Hva skal vi gjøre i dag?" Det var allerede søndag, og Michelle skulle reise seinere på kvelden. "Henrik lurte på om vi ville bli med å finne på noe." Michelle nikket entusiastisk. "Ja, men hva?" Dere satt der som spørsmål begge to. Henrik hadde ikke sagt noe om hva dere skulle finne på til deg. "Jeg kan tekste og spørre." Du dro opp mobilen og tastet i vei. *Hva skal vi finne på i dag? Du kan btw komme bort nå:)* Michelle satt og tagg på neglene sine. "Hvor lenge har du egentlig kjent Henrik?" Det var ikke en av de typene spørsmål du måtte tenke på før du svarte. "Noen år, er egentlig ikke helt sikker på hvor lenge. Vi møtte hverandre lenge før vi ble skikkelig venner." Ditt første møte med Henrik hadde ikke vært så vellykket. Du hadde klart å søle drikke ut over hele ham. Det var jo også en måte å komme i kontakt på. Han hadde fortsatt en tendens til å erte deg for det. Han lot deg ikke slippe unna lett.

 

 

*Niall?s POV*
Vi hadde samlet oss hos Louis og Harry. De andre satt i en høylydt samtale. Jeg klarte fortsatt ikke tenke på noe annet enn *Ditt Navn*. Kom jeg noen sinne til å få se henne igjen? Guttene klarte å dra meg tilbake til virkeligheten da en av dem kastet et papirfly på meg. "Hva?" De lo alle sammen. "Du er litt borte.. Hva tenker du på?" Skulle jeg fortelle det til dem? Jeg nølte. De kom bare til å overreagere. Jeg kjente henne ikke engang. "Ingenting egentlig. Bare sliten." Dummeste unnskyldningen ever, men beste jeg kom på. De ga seg med det. Forstod sikkert at jeg ikke var interessert i å prate om det. "Jeg stikker jeg." De så etter meg da jeg gikk ut av leiligheten til Louis og Harry. Så fort jeg kom inn til meg selv, slang jeg meg ned på sofaen. Musikk ble satt på for å roe tankene, men det hjalp ikke stort.

 

 

**Ditt Navn*?s POV*
Michelle, Henrik og du satt i stua. Det ble til at dere hadde satt på en film når han kom, siden det ikke var stort annet å finne på. Han hadde valgt en blodig skrekkfilm. Selv klarte du ikke helt å følge med, i motsetningen til Michelle som skvatt hele tiden. Skrekkfilm var kanskje ikke den beste filmsjangeren for henne. Du tenkte på Niall, hva han drev med nå. Det irriterte deg at en du ikke kjente okkuperte hodet ditt på den måten. Det hadde aldri skjedd før, og når det først skulle skje måtte det jo være med en du ikke hadde en eneste sjanse på. Og en du mest sannsynlig ikke kom til å møte igjen. Et skrik som slapp ut av munnen til Michelle brakte deg tilbake til den egentlige verdenen akkurat i tide til å se at enda en person ble slaktet ned. Koselig. Henrik så på dette som morsom underholdning, og bedre ble det jo når Michelle reagerte på den måten. Du gikk på kjøkkenet og poppet litt popkorn. Det fristet med noe å spise, men siden de andre så på film passet det bedre med noe godteri-lignende. De andre ble ikke akkurat misfornøyde med valget ditt. Dere gomlet i dere alle sammen. Du prøvde virkelig å fokusere på filmen, men det gikk bare verre og verre. Niall var det eneste du klarte å tenke på, om du ville eller ikke. Det var som om alt annet hadde en slags tenkesperre. Klokka nærmet seg faretruende 16.00, da dere skulle kjøre Michelle hjem igjen. Det å bli helt alene i leiligheten ble sikkert ikke bedre for tankene dine.

 

 

Mer?

 

 


02.04.2012 | 15:11 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 7

*Niall's POV*
Jeg bare nikket, visste ikke helt hva jeg skulle svare. Spørsmålet jeg hadde tenkt til å stille henne var borte allerede. Hva var det nå igjen? Jeg fikk på følelsen at jeg kom til å angre på at jeg ikke fikk spurt. Hvorfor hadde jeg ikke peiling på. Harry kom gående tilbake mot oss med fire kopper på et lite brett. Han hadde visst allerede bestilt.
________________

 

 

Dere gikk tilbake mot leiligheten din i stillhet. Det var en liten stund siden dere hadde sagt hade til Niall og Harry. Michelle kom nå og da med litt tilfeldig fakta om dem. Du måtte le litt. Hun visste mer om dem enn hun visste om de nærmeste familiemedlemmene sine. Han var veldig dedikert. Harry hadde vært så grei at han hadde bestilt drikke til dere. Han hadde bestilt Nialls favoritt, du var usikker på hva det var men godt smakte det! Det var litt morsomt også, uansett hva en av dere sa begynte han å le. Du kunne fortsatt høre latteren hans inni hodet ditt. Perfeksjon.
Du låste opp døra og dere kom dere inn. "Hva skal vi gjøre resten av dagen?" Klokka var allerede halv fem. Hadde dere ikke møtt på guttene, ville du og Michelle vært her ved ti tiden. I stedet kom der når klokka var kvart på tolv. Shoppingturen hadde jo tatt tre timer, pluss at dere hadde pratet med Niall og Harry ganske lenge. Dere kastet dere ned i hver deres sofa og satte på tv-en. Det gikk ikke så mye interessant, men det var bedre enn ingenting. Begge to var ganske så slitne. "Jeg stikker bare å skifter til pysj." Du reiste deg og gikk ut av rommet.

 

*Niall?s POV*
Jeg og Harry hadde kommet tilbake for en stund siden. De andre hadde samlet seg hos han og Louis, men jeg hadde gått til min egen leilighet. Humøret mitt passet best til å være litt alene. Jeg var ikke til stede i den virkelige verden, tankene mine vandret hele tiden av sted til *Ditt Navn*. Hun var det eneste det var plass til i hodet mitt akkurat nå. Jeg tok opp mobilen igjen og tastet inn nummeret. Denne gangen trakk jeg pusten og klikket på den grønne knappen. Etter en liten stund fikk jeg svar. "Hallo?"

 

**Ditt Navn*?s POV*
Michelle hadde funnet en dokumentar om Demi Lovato på tv-en. Du slo deg ned i sofaen igjen, nå iført pysj. Hun satt allerede med tårer i øynene, og det hadde bare gått fem minutter. Demi Lovato var faktisk en av artistene du også hørte på. Hun hadde vært gjennom så mye. Du måtte ikke se så mye av den du heller før du også fikk tårer i øynene. Den var bare helt utrolig! Sterke ord fra en enda sterkere jente. Du og Michelle forvekslet blikk noen ganger. Dere tenkte antagelig på det samme.

Du dro fram pc-en din. Dokumentaren var ferdig og Michelle hadde sloknet på sofaen. Hun var så søt der hun lå og sov. Det var ikke så mye som hadde skjedd de siste dagene, det største var vel at noen hadde endret profilbilde på facebook. Du slo den av, og vekket Michelle. "Du burde legge deg i senga, ellers kommer du til å ha vondt i nakken i morgen." Siden hun var halvt i søvne, hjalp du henne inn på rommet. Hun var så sliten at hun ikke orket å fjerne sminke eller bytte klær. Du gikk inn på badet og fjernet sminke og pusset tenner. Alice lå allerede inne på rommet ditt og ventet da du kom inn. Hun mjauet og så på deg med nysgjerrige øyne. "Hei pusen." Du klappet henne litt før du la deg under dyna. Hun krøyp sammen ved siden av puta de. Siden du hadde dobbeltseng var det mer enn god plass til henne. Du la merke til jakka til Niall som fortsatt lå nederst i fotenden av senga. Du tenkte på da du hadde fått låne den. Måten han hadde tatt den av og gitt deg den, at dere begge hadde glemt at du hadde hatt den på. Da han sa at han ikke kom til å fryse på grunn av genseren, selv om han småfrøys. Du trakk jakka til deg. Det virket kanskje merkelig, men du luktet på den. I samme øyeblikk angret du, han luktet sykt godt! Du dro inn lukta av han en gang til før du brettet den pent sammen og la den i den ene stolen. Du måtte bare huske å levere den tilbake til han. Du la deg under den småvarme dyna igjen og ventet på at du skulle sovne. 

 

Mer?

 



02.04.2012 | 13:47 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 6

*Niall's POV*
Hvorfor turte jeg ikke? Jeg slo hånda mot kanten på senga. Barnslig var et ord som godt kunne beskrevet meg nå. Ett kjapt spørsmål, og jeg kunne legge på. Jeg hadde gjort det før, men det var ikke det jeg pleide å spørre om når jeg ringte dit. Jeg la ned mobilen igjen og sukket. Svaret var klart; jeg var for feig!

______________

 

 

Du og Michelle var på vei hjem da dere stakk innom en kafé. Hun var tørst, så hvorfor ikke stikke innom og kjøpe drikke? Dere satte dere ned ved et ledig bord før dere skulle bestille. Hun hadde aldri vært der før, så hun måtte først og fremst finne ut hva hun skulle ha. I forhold til det pleide å være på denne tida, var det få mennesker der. Stille og rolig. Døra åpnet og to gutter kom inn. Du la ikke mer merke til hvem det var. "Så, hva skal du ha?" Michelle satt fortsatt og bestemte seg. Hun svarte ikke, sikkert for opptatt med å velge. Hun tittet på guttene som kom inn, også tilbake på deg. "Se på hvordan de folka går kledd!" Hun hvisket lavt så ingen andre skulle høre det. Du tittet bort på dem, og holdt nesten på å begynne å le litt for høyt. "Oi." De så virkelig ikke ut. Han ene snudde seg og vinket mot dere. Du og Michelle så på hverandre. Hvem var han?

 

*Niall?s POV*
*Ditt Navn* og Michelle satt litt lenger borte enn oss. Både jeg og Harry ville ut, men for å slippe alt maset hadde vi kledd oss ut. Vi fikk mer oppmerksomhet, men ingen merket at det var oss to. Jeg vinket til dem. Utrykkene de hadde i ansiktet talte for seg. De kjente oss ikke igjen. "Skal vi stikke bort til dem eller?" Hintet jeg. Harry måtte ikke bes to ganger før vi gikk bort til dem. Han satte seg ved siden av Michelle og jeg ved siden av *Ditt Navn*. "Hei dere." Jeg smilte til dem. *Ditt Navn* bare stirret på meg, som om hun tenkte virkelig hardt. "Hei." Michelle svarte, og hun sendte *Ditt Navn* et hjelpende blikk. "Ro dere ned litt a!" Jeg tok av meg brillene. "Niall?" Det virket ikke som *Ditt Navn* kunne tro det hun akkurat hadde sett. "Ja." Det var litt morsomt at de ikke hadde kjent oss igjen før nå. Da funket i alle fall forkledningene våre.

 

**Ditt Navn*?s POV*
Var det virkelig sant? Uansett hvor lenge jeg hadde stirret på han, ville jeg ikke gjettet at det var Niall. Han hadde på seg hettegenser som dekte mye av ansiktet hans og noen briller. "Så, hva gjør dere her?" Du skjønte, ut i fra stemma til den andre gutten, at det var Harry. "Hadde tenkt til å bestille noe å drikke, men Michelle klarer ikke å bestemme seg." Michelle tvinnet tomler. "Ok, vent her litt." Harry reiste seg og gikk bort fra dere. Han stoppet borte ved disken. Mest antagelig bestilte han noe. "Dere da? Hva gjør dere her?" Du tittet bort på Niall. Tankene dine hadde ikke vært rettferdige mot han. Han var så vakker at det nesten tok pusten fra deg, også hadde han verdens søteste personlighet i tilegg. "Vi ville ut en tur. Forkledningen er så vi fikk gå litt i fred." Han hadde lagt brillene ned på bordet. "Det funker i alle fall." Michelle så litt utilpass ut. Du og Niall hadde virkelig funnet tonen. Det var likevel litt merkelig å møte på han to ganger på samme dag, spesielt når ingenting var planlagt.

 

*Niall?s POV*
Jeg skulle til å stille henne enda et spørsmål, mest for å høre henne prate enda mer, men mobilen hennes ringte. "Hei tante." De ordene gjorde så Michelle flyttet oppmerksomheten til *Ditt Navn*. "Ja, hun er her. Skal du prate med henne?" Rett etterpå ga *Ditt Navn* mobilen sin til Michelle. "Moren hennes." Forklarte hun meg. Jeg bare nikket, visste ikke helt hva jeg skulle svare. Spørsmålet jeg hadde tenkt til å stille henne var borte allerede. Hva var det nå igjen? Jeg fikk på følelsen at jeg kom til å angre på at jeg ikke fikk spurt. Hvorfor hadde jeg ikke peiling på. Harry kom gående tilbake mot oss med fire kopper på et lite brett. Han hadde visst allerede bestilt.

 

Mer?

 



02.04.2012 | 13:13 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 5

"Kanskje det." Du tittet bort på Niall igjen, som allerede så på deg. Hele gjengen snudde og gikk tilbake til der bilen stod. "Hade." Du fikk en skikkelig kos av Niall, noe som egentlig overrasket deg litt. "Hade." Du, Henrik og Michelle satte dere inn i bilen og kjørte i retning av leiligheten din.

______________

 

 

*Niall?s POV*
Faen, jeg hadde helt glemt å gi henne nummeret mitt! Jeg ristet oppgitt på hodet, typisk meg å glemme noe sånt. Guttene begynte å gå inn allerede, uten å vente på meg. Etter en liten stund gikk jeg også inn, men i stedet for å stikke inn til noen av dem, stakk jeg inn i min egen leilighet. Jeg la meg ned på senga. I hodet mitt så jeg fortsatt for meg ansiktet hennes. De nydelige øynene og smilet. Smilet som var så vakkert at det kunne ta pusten fra hvem som helst. Det var litt merkelig. Hun fikk meg allerede til å tenke på henne, selv om jeg bare hadde møtt henne to ganger. Den ene gangen leverte hun jo kun pizza i tilegg. Jeg måtte virkelig virke som den stalkeren. Men jeg ville ha mer kontakt med henne. Bli bedre kjent med henne. Det var alt jeg klarte å tenke på nå.

 

**Ditt Navn*?s POV*
Dere hadde akkurat kommet dere inn døra. Henrik ropte et kjapt "hade" før han reiste igjen. Han ville la dere få litt alene tid. Du viste Michelle rommet hennes mens hun bodde hos deg. Hun bablet i vei om guttene. "Du og Niall så ut som hadde en interessant samtale." Hun la seg ned på senga og geipet til deg. Du hadde helt glemt at du fortsatt hadde på deg jakka hans. "Jo da, den var grei den." Du var ikke helt i tullehumøret ditt enda. Tankene dine vandret fortsatt rundt Niall. Han hadde virket så jordnær. "Hei, du!?" Michelle prøve å få kontakt med deg igjen. "Mhm?" Du tittet opp på henne. "Skal vi stikke ut å shoppe litt eller?" Siden du bodde ganske inne i byen, var det bare å gå en liten stund til dere kom til noen butikker. "Kan vi godt." Du tok av deg jakka og kastet den inn på din egen seng. Du måtte få gitt den tilbake på et eller annet vis.

 





"Se, så fin! Den hadde passet til deg altså!" Hun holdt opp en hvit kjole med paljetter og et svart belte. "Prøv!" Hun dyttet deg inn på prøverommet og ga deg kjolen. Uten å gidde å protestere, tok du den på deg. Den passet perfekt, men når kom du til å bruke den? Du dro bort forhenget, og ble møtt av en spent Michelle. "Å?" Hun kom ikke lenger, hun stod foran deg med åpen munn. "Nå skulle Niall sett deg!" Det fristet litt å slå til henne, men du tok det i deg. "Morsom du er." Du kunne se for deg at Niall hadde vært i butikken. At han svarte Michelle med noe som "Hvorfor det?". Det hadde vært noe og dødd av, i alle fall for henne. "Takk, jeg vet. Du bare må kjøpe den!" Hun byttet tema så fort som det gikk an. "Men når skal jeg bruke den?" Hun trakk litt på skuldrene. "Du kommer til å angre hvis du ikke gjør det." Med de ordene visste du at det er sant. Det var sjeldent du fant en kjole du ville ha. "Ok." Du gikk inn igjen i prøverommet og skiftet tilbake. Overraskende nok kostet ikke kjolen like mye som du hadde forventet. Du hadde ikke vært inne i butikken før, fordi du hadde trodd at de solgte mye dyrt. Men nå kunne du komme hit flere ganger, det hadde du råd til! Michelle fant seg også en kjole, og sammen gikk dere ut av butikken med hver deres pose i hånda. I en annen butikk fant dere bukser, gensere og andre ting dere skulle ha. På under tre timer var dere ferdige. Det måtte være ny rekord. Vanligvis pleide shoppingturene deres å ta fem timer, om ikke mer. Ingen av dere kunne tro at det faktisk var sant.

 

*Niall?s POV*
Skal, skal ikke? Jeg tok opp mobilen og tastet inn nummeret. Da jeg skulle klikke på ring-knappen feiget jeg ut. Hvorfor turte jeg ikke? Jeg slo hånda mot kanten på senga. Barnslig var et ord som godt kunne beskrevet meg nå. Ett kjapt spørsmål, og jeg kunne legge på. Jeg hadde gjort det før, men det var ikke det jeg pleide å spørre om når jeg ringte dit. Jeg la ned mobilen igjen og sukket. Svaret var klart; jeg var for feig!

 

Mer? Maratonet begynner:)

 



hits