31.05.2012 | 21:47 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 10

Vinneren av konkurransen er ANE! Sender det derfor med neste brev:)♥

Jeg la meg under dyna. Hodet mitt nektet roe seg ned. Alt jeg klarte tenke p var henne. Jeg hadde faktisk kysset henne p kinnet! Det var fortsatt for utrolig til vre sant. Jeg smilte for meg selv. Endelig hadde jeg turt noe jeg hadde tenkt p siden 7. klasse.

______________________

*Ditt Navn's POV*

Enda en ny morgen. Du merket at det var digg ha ferie, s man kunne sove lenge. Du strakk litt p armene fr du sjekket mobilen. Tre uleste meldinger fra Andrea. Uten pne di, la du mobilen tilbake p nattbordet. Det banket hardt p dra di. "Ja?" Dra ble pnet og lukket. "DU M ST OPP!" Liam hoppet opp i senga di. "Hei til deg ogs" svarte du sarkastisk. Han rsket av deg dyna. I noen tilfeller kunne du innrmme at du var glad du sov i pysj. "Ok, jeg skal st opp. Slutt mas!" Du kastet en av kosebamsene rett i ansiktet p han. "Den skal du f igjen for!" Han hoppet ut av senga, og fr du visste ordet av det hadde han lftet deg opp. "Liam, slipp meg ned igjen!" Du begynte vri deg i armene hans. "Ok, ok. Men ro deg ned frst!" Du slappet litt av, og han satte deg ned p gulvet igjen. "Vi skal g bort i parken, s skift og smink deg, hvis du m." Han blunket til deg fr han satte seg ned p senga. Du rasket med deg noen klr og sprang inn p badet. Det tok ikke lange tida fr du var ferdig med alt. Du tittet inn i speilet. Hret var festst i en hestehale. Du hadde p en svart bukse og en hvit, enkel bluse. Enkelt og greit, for si det greit.


*Imagine*

*Liam's POV*

Hun kom inn p rommet igjen. "Wow!" *Ditt Navn* rdmet svakt. "S fin du er" sa jeg mens jeg prvde smile oppmuntrende. Det s sikkert mer ut som en grimase. Hun smilte tilbake. Vi gikk ned i gangen og tok p oss ytterklr. Forhpentligvis kom ikke venninna hennes, hva det n var hun het igjen. Vi gikk i retning av parken og lekeplassen igjen. Det var en ting jeg mtte huske p nr vi kom dit. Hun mtte bare si ja til det!

Mer?


31.05.2012 | 20:47 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 9

"Ha det bra!" Jeg snudde meg og gikk. Skoen min mtte en stein som fk bortover veien. Jeg dro mobilen opp av lomma og tastet inn nummeret hennes. Hun tok den, men svarte ikke. Hva skulle jeg si? "*Ditt Navn*?"

____________________

*Ditt Navn's POV*

Du sukket. "Ja?" Det banket p dra. "Bare vent litt, det var noen som banket p." Han kremtet. "Ok." Du pnet og s rett inn i ynene til Liam. Du lftet mobilen til ret igjen. "Sorry Liam, jeg m stkke. Fikk besk." Du la p. Han gliste stort. "Ja, snn kan det vel ogs g." Han kom inn i gangen. "Hvorfor gikk du?" Du nektet mte blikket hans. "Jeg hadde glemt sl av komfyren. Pleier aldri glemme det." Du flte at han merket at du ikke pratet sant. Du pleide ikke lyve, men orket ikke fortelle Liam sannheten. At du ikke orket at Andrea skulle vre med. Den skalte bestevenninna di. Han la armene rundt deg i en klem. "Du et du kan si alt til meg, ikke sant? Selv om det er en stund siden vi hang sammen." Du nikket. "Jeg vet det, Liam." Du la armene dine rundt han ogs. Hvis du hadde ftt det snn du ville, kunne dere sttt snn for alltid. Etter litt trakk han seg litt fra deg. "Jeg m stikke n, de hjemme venter p meg. Jeg stakk rett hit." Han smite stt til deg. "Husk at uansett hva, s vil jeg alltid vre her for deg hvis du trenger snakke." Han byde seg ned og kysset deg p kinnet. "Ha det!" Han gikk ut og lukket dra bak seg. Du la hnda over der han hadde kysset deg. Det var helt utrolig! Du hadde likt han siden sommeren dere startet i 8. klasse. Du var helt varm i ansiktet. Liam hadde faktisk kysset deg p kinnet!

*Liam's POV*

Jeg lukket soveromsdra bak meg. Etter ha snakket litt med de andre, bestemte jeg meg for sove. Jeg la meg under dyna. Hodet mitt nektet roe seg ned. Alt jeg klarte tenke p var henne. Jeg hadde faktisk kysset henne p kinnet! Det var fortsatt for utrolig til vre sant. Jeg smilte for meg selv. Endelig hadde jeg turt noe jeg hadde tenkt p siden 7. klasse.

Mer?



31.05.2012 | 20:04 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 8

Konkurransen er stengt!!

"Kan jeg vre med?" Hun blunket overdrevet. Liam tittet p deg fr han svarte. "Ja, det gr sikkert bra." De begynte g. Var det derfor hun forlangte vite alt sammen? S hun kunne komme delegge for deg? Andrea snudde seg. "Kommer du eller, *Ditt Navn*?"

_______________________

*Ditt Navn's POV*

Liam snudde seg ogs. "Jeg m stikke, unnskyld!" Fr de rakk svare deg, lp du i retning av huset ditt. S fort du kom innafor dra gled du ned p gulvet. Av alt hp du hadde, hpet du at han ikke hadde tatt med seg Andrea til lekeplassen. Det var jo tross alt stadet "deres". Du dro hendene gjennom hrtuppene. Innsiden av deg kokte av sinne. Hvordan kunne Andrea gjre noe snnt? Var hun virkelig s sjalu? Du visste godt at det kun var en mte finne ut det p, men du taklet aldri konfrontere Andrea. Hun var alt for flink med ord, og fikk alltid viljen sin. Mobilen din vibrerte i hnda p deg. Du tittet bort p displayet og ble litt overrasket. Du klikket p den grnne knappen, og la mobilen inntil ret. Det var stille i den andre enden. "*Ditt Navn*?"

*Liam's POV*

Andrea dro meg med bortover gangveien. "Vi kan ikke stikke uten *Ditt Navn*." Andrea vrei p hodet og mtte blikket mitt. "Fordi hun mtte g, betyr ikke det at vi ikke kan ha det morsomt." Hun blunket til meg. "Ikke vondt ment, men jeg kom hit for vre sammen med henne. Jeg kjenner deg ikke en gang!" Jeg fikk armen ls fra grepet hennes og tok to skritt bort. "Liam, kom igjen da. Kan vi ikke bare g til lekeplassen?" Jeg ristet p hodet. "Ha det bra!" Jeg snudde meg og gikk. Skoen min mtte en stein som fk bortover veien. Jeg dro mobilen opp av lomma og tastet inn nummeret hennes. Hun tok den, men svarte ikke. Hva skulle jeg si? "*Ditt Navn*?"

Mer?



29.05.2012 | 17:52 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 7

Du smilte for deg selv. Liam kunne da vel ikke ha forandret seg s mye, selv om han var verdenskjent. Du rakk ikke tenke mer p det. Ringeklokka ga gjenlyd i hele huset. Et signal p at Liam ventet ved dra.

______________________

*Liam's POV*
Jeg merket frst da hvor nervs jeg egentlig var. Hendene mine skalv svakt. Jeg skulle endelig f se jenta jeg hadde vrt forelsket i igjen. Forhpentligvis hadde hun ikke forandret seg s mye. Det kom et knep fra dra, og den ble pnet. "Liam!" *Ditt Navn* stod i drpningen med et stort smil om munnen. "Hei, *Ditt Navn*!" Jeg mlte henne fr hodet og ned. Hun var enda penere enn jeg husket henne. Klesstilen hennes var ogs veldig annerledes. Mer jentete. "Er det noe galt?" Jeg mtte blikket hennes. "Nei, hvordan det?" Hun lo lavt. "Du mper." Jeg lukket munnen uten si noe mer. "S, hva skal vi finne p?" spurte hun.
Jeg ble med innenfor, noe som ikke var s overraskende. Vi endte opp p rommet hennes. "Har du fortsatt dette bildet?" Jeg s nrmere p det. "Ja, jeg har ikke hatt hjerte til legge det bort." Bildet var av oss to. Hun sittende p en huske, og jeg som dyttet. Det var tatt da vi var ti. Snart ni r siden. Hun rotet i en av skuffene. "Her er enda flere!" Vi satte oss ned p senga hennes, og s gjennom alle bildene.

*Ditt Navn's POV*
Dere stod nede i gangen. "Skal vi g en tur i parken eller?" Du nikket. Lekeplassen var der. Der du og Liam hadde tilbrakt nesten hver dag nr dere var mindre. Dere gikk nedover gata. *Vi stikker til lekeplassen:)* Du synes fortsatt det var litt merkelig at Andrea ville vite hva dere dreiv med. Hun pleide aldri vre s overbeskyttende. "*Ditt Navn*!" Andrea kom gende mot dere. "Hei." Du ga henne en kjapp klem. "Liam, Andrea. Andrea, Liam." Han holdt frem hnden sin, men hun kastet seg bokstavelig talt over han. "Hvor har dere tenkt dere?" Andrea smilte stt til Liam. "Til lekeplassen." Han smilte litt barnslig tilbake. "Kan jeg vre med?" Hun blunket overdrevet. Liam tittet p deg fr han svarte. "Ja, det gr sikkert bra." De begynte g. Var det derfor hun forlangte vite alt sammen? S hun kunne komme delegge for deg? Andrea snudde seg. "Kommer du eller, *Ditt Navn*?"

Mer?

Takk til Marte Srlie for ideen om bildene:)♥


28.05.2012 | 23:09 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 6

"Hva skal dere gjre da?" S langt hadde du heller ikke tenkt. "Er ikke sikker enda. Han sa at han skulle ringe. Men det blir vel sikkert noe hos enten han, meg eller ute et sted." Dere gikk den siste biten bort til kinoen.

____________________

*Liam's POV*
"Endelig!" Jeg satte fttene ned p asfalten. Tilbake p engelsk jord. Hjemme. Jeg lukket bildra bak meg. "Jeg stikker og pakker ut jeg!" skrek jeg fr noen rakk stille meg noen sprsml. Jeg kastet fra meg bagasjen p senga og fant fram mobilen. Nummeret ble tastet inn automatisk. Ringelyden kom tre-fire ganger fr hun tok telefonen. "Hallo?" Jeg smilte av lyden av stemmen hennes. "Hei" Hun svarte ikke, s jeg fortsatte der jeg slapp. "Jeg er hjemme igjen, kommer du over en tur eller skal jeg komme til deg?" Hun fniste litt. "Ehm, kan du komme hit? Jeg er litt opptatt. Det er fem minutter, s er nok ferdig til du kommer." Jeg svarte et fort "OK" fr jeg la p. Endelig kom jeg til f se henne igjen. Etter s lang tid.. Jeg byttet skjorta med en t-skjorte og tok p en jobbebukse. Hun forlot ikke hodet mitt et sekund.

*Ditt Navn's POV*
"OK" Liam la p. Du tok tak i brsten og brstet fort gjennom hret ditt. Det hadde akkurat trket. Du flettet det s det ikke virket like langt. Fort, siden Liam skulle komme bort, fant du frem noen klr. Andrea hadde gtt for en halvtime siden, og det frste du hadde gjort var hoppe i dusjen. Du dro fort p deg bde bukse og genser. *Han kommer hit, gleder meg;)xx* sendte du til Andrea. Hun hadde forlangt vite hva dere skulle gjre, nr og hvor. Hun var redd noe kom til skje, selv om hun ikke hadde noe grunn til det. Hun kjente ikke Liam. Ikke p den mten du gjorde, eller hadde gjort. Du tenkte p tida da dere var barn. Da dere lp rundt i gatene og lekte sisten. Hans forkjrlighet for Toy Stroy. Og ikke minst bursdagen din, da Liam hadde kastet kake i ansiktet p deg. Du smilte for deg selv. Liam kunne da vel ikke ha forandret seg s mye, selv om han var verdenskjent. Du rakk ikke tenke mer p det. Ringeklokka ga gjenlyd i hele huset. Et signal p at Liam ventet ved dra.

Mer?



28.05.2012 | 00:07 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 5

"Jeg vil i dyrehagen.." kom det nlende fra Niall. "Da kan vi jo g dit en tur alle sammen, s kan vi finne p noe annet etterp." Og snn ble det. Snart satt alle i bilen, klare for dyrehagen. Det tok ikke s lang tid fr vi var framme.

_____________________

*Ditt Navn's POV*
"Andrea, vet du hvem som ringte meg i stad eller?" Etter at du var ferdig med fikse deg, hadde dere havnet ute i hagen. Sola varmet og himmelen var skyfri. "Nei, hvem da?" Du rdmet litt. "Liam. Han lurte p om vi skulle finne p noe nr han kom tilbake hit." Hun nikket. "Og du svarte ja?" Det var noe i stemmen hennes som gjorde deg usikker p om hun likte det eller ikke. "Ja, s klart! Han er jo tross alt den beste guttevennen jeg har hatt. Og den eneste vennen, i perioder." Andrea svarte ikke. Dere ble sittende i stillhet en stund. Hva skulle du si nr hun oppfrte seg snn? "Gr det bra?" Hun nikket igjen. "Ja da, men ikke glem meg nr du mter han igjen da." Hun sa det sarkastisk, men du skjnte at det l noe serist bak det. "Andrea, du er bestevennen min, jeg glemmer ikke deg." Du fylte oppi litt mer drikke til dere begge, iskald cola.


Ikke mange timene senere gikk dere mot kinoen. Selv om du ikke var noe stor fan av skrekkfilmer, hadde Andrea valgt filmen The Cabin in the Woods. "Har hrt at den er kjempebra!" Du nikket. Det gjre som Andrea ville hadde blitt en vane, selv om det ofte var at du ikke ville. "S, Liam kommer tilbake i morgen." Hun hadde kommentert det en del siden du hadde sagt det. "Ja, jeg gleder meg s sykt! Hper bare det ikke blir s merkelig mte han igjen." Hun viste ingen tegn til noe reaksjon. "Er det bare du og han som skal mtes, eller skal guttene vre med?" Den tanken hadde ikke sltt deg. "De andre skal vel hjem til seg og sine, s tror det bare er jeg og Liam." Hun nikket fort. "Hva skal dere gjre da?" S langt hadde du heller ikke tenkt. "Er ikke sikker enda. Han sa at han skulle ringe. Men det blir vel sikkert noe hos enten han, meg eller ute et sted." Dere gikk den siste biten bort til kinoen.


27.05.2012 | 00:24 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 4

Han smilte fortsatt like stort. "Si noe snart, da!" Jeg tok tak i pute og kastet den rett i ansiktet p han. "Hva skal jeg si? Og forresten, det var litt slemt. Ta opp kontakten med henne nr du kommer tilbake til Wolverhampton. Verre er det ikke." Han reiste seg og gikk ut til de andre igjen.

________________________

*Ditt Navn's POV*
Du vknet av at mobilen din ringte. "Hallo?" sa du med en trtt stemme. "Hei, det er meg." Du sperret opp ynene. "Hei Liam." Han lo. "S du husker den?" Du lo med han. "Hvordan kan jeg glemme at du banket p dra mi hver morgen og sa akkurat det? Selv om det er en stund siden." Han sukket. "Unnskyld for det! Du har ikke peiling p hvor mye jeg har savnet deg." Han klarte f fram smilet p leppene dine. "Jeg har savna deg ogs, Liam." Det ble stille noen sekunder fr han svarte. "Vi begynner p hjemreisen i morgen tidlig, og jeg lurte p om vi skulle finne p noe nr jeg var tilbake i Wolverhampton?" Hjertet ditt hoppet over et slag. "Mener du det? Gjerne!" "S bra! Jeg ringer deg nr jeg er tilbake." Han la p uten si noe mer. Du la mobilen tilbake p nattbordet. yelukkene dine gled nedover ynene.

"Eyy, *Ditt Navn*! Du m vkne!" Andrea hoppet opp i senga di. "Det er p tide st opp, klokka er halv tolv. Vi skal p kino senere i dag!" Du kjente noe vtt i ansiktet ditt, og hoppet ut av senga som en ninja. "Hva er det du driver med?" Bde du og senga var gjennomvt. "Prver vekke deg." Hun gliser ondt. "Du er litt slem." Du gned deg i ynene mens du trasket inn p badet.


*Liam's POV*
"Siste fridagen i dag da, folkens.." Vi satt ved frokost bordet alle sammen. "Hva skal dere gjre?" Paul og Harry satt i en samtale som de avsluttet ved sprsmlet. "Jeg vil i dyrehagen.." kom det nlende fra Niall. "Da kan vi jo g dit en tur alle sammen, s kan vi finne p noe annet etterp." Og snn ble det. Snart satt alle i bilen, klare for dyrehagen. Det tok ikke s lang tid fr vi var framme.

Mer? Sorry for kort del:/ Har ltit lite inspirasjon for yeblikket..



22.05.2012 | 22:15 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 3

Tusen takk for alle kommentarer! Dere har n klart n over 3000 deler. Herregud alts! Helt utrolig og tenke p:)
Har egentlig ikke s mange fanfics anbefale, har ikke tid til lese lenger, s har falt helt ut av det.

Jeg fikk fire nye bestevenner, og hun skaffet seg en helt annen omgangskrets. Fr hadde det bare vrt oss to. N var det som jeg ikke visste hvem hun var. Jeg ristet oppgitt p hodet. st her resten av dagen var ikke aktuelt. Jeg pnet dra igjen og gikk tilbake til de andre.

_____________________

*Ditt Navn's POV*
Andrea lo hyt. "Det der var litt merkelig." Du nikket enig. "Jeg kan ikke tro at Louis ringte meg, av alle personer meg. Liam har garantert ikke fortalt noe om meg en gang." Andrea smilte. "Du vet jo aldri." Du stoppet opp. "Jo, med Liam s gjr jeg det. Vi har ikke pratet p over et r, Andrea. Hvorfor skulle han prate om ex-bestevennen sin til de nye bestevennene sine uansett?" Hun sa ikke imot deg mer. Dere sprang inn p den neste og beste butikken dere fant, uinteressert i hva den het.
"Se her da, den hadde vrt fin til deg!" Andrea holdt opp en lilla, ganske kort kjole. Du himlet med ynene. "Nr skal jeg liksom f bruk for den?" Hun trakk p skuldrene. "Dessuten er ikke dette den billigste butikken," kommenterte du lavt. Andrea hang den fra seg igjen. Etter en halvtimes titting gikk dere innom en kaf og kjpte mat og drikke. En typisk shopping dag.

*Liam's POV*
De andre hadde begynt spise igjen. Louis blunket lekent til meg da jeg satte meg ned ved siden av han. Jeg hevet det ene yenbrynet. "Du hadde ikke noe imot det, akkurat." Han gliste stort. "Jo. Det var litt undvendig ringe henne. Vi har ikke pratet sammen p over et r, Louis." Han skar en rar grimase. "Det er jo ikke min feil." Jeg ristet p hodet. "Neida, men det virker nok litt srt at du ringer henne etter s lenge. Spesielt nr du, som er en av de fire nye bestevennene mine, ringer." Niall lo hyt. "Hadde det vrt meg, s hadde i alle fall jeg reagert." Niall sleit med prate ordentlig fordi han lo s flt. "Er det i morgen vi skal hjem igjen?" Paul, som spiste sammen med oss, nikket. "Ja, eller i natt da. Ogs kommer dere hjem i over i morgen. Tidlig." Jeg nikket. "Deilig komme seg hjem igjen." De andre guttene stemte i. S fort vi var ferdige med maten, reiste jeg meg og gikk ut p soverommet. Jeg skiftet til pysj og la meg under dyna. Niall kom etter to minutter senere.
"Er det noe?" Han satte seg p sengekanten. "Nei da." Han ga seg ikke med det frste. "Vi ser at det er noe. Det var liksom noe annerledes etter at du kom tilbake." Niall s meg inn i ynene. "Jeg har vrt forelska i *Ditt Navn* siden 7. klasse." Niall smilte stort. "Noen r det, ja." Jeg nikket enig. "Vi har vrt bestevenner siden barnehagen, fr var det kun oss. Etter hvert fikk jeg liksom ikke tid til henne. Men glemme henne har jeg ikke klart. Jeg har bare ikke trt ta opp igjen kontakta." Han smilte fortsatt like stort. "Si noe snart, da!" Jeg tok tak i pute og kastet den rett i ansiktet p han. "Hva skal jeg si? Og forresten, det var litt slemt. Ta opp kontakten med henne nr du kommer tilbake til Wolverhampton. Verre er det ikke." Han reiste seg og gikk ut til de andre igjen.

Mer?


21.05.2012 | 21:24 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 2

"Hvem er *Ditt Navn*?" Fnisingen hans tok slutt. "En venn fra Wolverhampton." Jeg prvde desperat f pnet dra, uten at det gikk. Etter over et r uten prate med henne, s skulle plutselig Louis ringe? Akkurat i det jeg skulle be han gi seg, avbryt han meg. "Hei, er dette *Ditt Navn*?"

____________________


*Ditt Navn's POV*
"Ja, hvem er dette?" Du s skeptisk bort p Andrea. P displayet stod navnet til Liam, gutten du hadde vokst opp sammen med. Dere hadde ikke pratet sammen p over et r. Og det var ikke han du pratet med n. Stemmen hans kunne ikke ha forandret seg s mye p kun et r. "Louis, kamerat av Liam." Det var jo sant. Han var jo p turn i Australia med bandet sitt. Louis var vel et av bandmedlemmene. Andrea mimet et eller annet til deg, men du forstod ikke hva. "Ok. Hvorfor ringer du?" Louis lo litt. "Hvordan kjenner dere hverandre?" Han nektet tydeligvis svare p sprsmlet ditt. "Vi har vrt venner siden barnehagen." I bakgrunnen hrte du noen rope. "Hvem var det?" Louis lo enda mer. "Det er Liam. Han vil ha tilbake mobilen sin. Tror han vil at jeg skal hilse." Du satte p hyttaler s Andrea ogs kunne hre, til tross for at dere var og shoppet. "Hils tilbake da. Fra meg og Andrea." Nr kameraten til Liam ringte, hvorfor ikke ta igjen og bevise at du ogs hadde nye venner? "Liam, jeg skal hilse fra *Ditt Navn* og Andrea!" hylte Louis. "Hvem i huleste er Andrea?" Det var s vidt dere klarte hre hva Liam skrek tilbake. "Ja, hvem er Andrea?" Hun tok ordet selv. "Jeg er den nye bestevennen hennes." Hun himlet med ynene. "Hva er det egentlig som skjer her?" Andrea visste fortsatt ikke hvem som ringte, eller hvorfor. "Louis, kompisen til Liam, ringer fra Liam sin telefon. Liam og jeg er barndomsvenner." Hun nikket skeptisk. "Og han ringer fordi?" Det kom et kremt fra telefonen, eller rettere sagt fra Louis. "Nei, si det. Tilfeldig hvem jeg valgte, og du hadde fint navn." Du klarte ikke la vre le litt. "Jaha, har aldri hrt at noen har ringt meg p grunn av det fr. En gang m vre den frste." Det kom et hyt knep fr Louis hylte hyt. Samtalen ble brutt.

*Liam?s POV*
Jeg tok tak i mobilen min. Heldigvis hadde jeg klart dirke opp lsen. "Tusen takk skal du ha, Louis." Han smilte fornyd. "Bare hyggelig." Han smg seg forbi meg og ut til de andre igjen. Jeg lukket dra og lente meg med ryggen mot veggen. Louis hadde jo selvflgelig valgt jenta jeg hadde vrt smforelsket i siden 7. klasse. Jenta jeg hadde mistet kontakten med for over et r siden. Etter at jeg ble med p X-Factor ble det mindre og mindre tid til henne. Jeg fikk fire nye bestevenner, og hun skaffet seg en helt annen omgangskrets. Fr hadde det bare vrt oss to. N var det som jeg ikke visste hvem hun var. Jeg ristet oppgitt p hodet. st her resten av dagen var ikke aktuelt. Jeg pnet dra igjen og gikk tilbake til de andre.

Mer? Sorry for drlig blogging i dag, jobber med eksamensgreier;)



20.05.2012 | 15:48 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 1

*Ditt Navn's POV*

Flashback
"Vi kan bekrefte at kreften er helt borte." Mr. Walsh, legen din, smilte stort. "Tuller du?" Du hoppet opp fra stolen du hadde sittet p. Moren din tok tak i hnda di og klemte forsiktig. Hun satt med trer i ynene. "Det tar nok litt tid fr du vil vre helt tilbake til normalt, men bortsett fra det er alt helt fint!" Fortsatte han. Du kunne ikke tro dine egne rer. Du var frisk igjen. Frisk etter noe du ikke trodde du skulle overleve.

Ntid
Du l p ryggen i senga di, med armene under hodet. Det var utrolig tenke tilbake. Her l du, helt frisk og tilbake p skole. Du reiste deg og pnet vinduet ditt. Det var glovarmt. Sommeren hadde i alle fall med seg godvret dette ret. Det ringte p dra, s du sprang ned til frste etasje og pnet. "Hei!" Andrea stod i drpningen. "Kom inn." Dere stakk opp p rommet ditt med en gang. Moren og lillebroren din satt i stua, s det var ikke s aktuelt vre nede der sammen med dem. "Vi skal ikke g ut og shoppe litt da? Det er jo s fint vr!" Andrea var omtrent ute av rommet ditt igjen fr du fikk svart. Hun visste nyaktig hvor godt du elsket shopping. "Ok." Du gikk fort etter henne. P veien tok du med deg lommeboka. "Mamma, vi stikker p shopping." Hun ropte et kort ?greit? rett fr dere slengte igjen dra. Wolverhampton p sommerstid var ikke noe du ville g glipp av.

*Liam's POV*
Jeg tok et godt tak i surfebrettet. Endelig litt fritid i Australia. Louis var allerede i full fart mot vannet. Han hadde tydeligvis ikke tenkt til vente p meg. "Frstemann ut i vannet, Liam." Louis stoppet opp og ventet p meg i noen sekunder. Da jeg var tre meter unna spurtet han i vei. Jeg sprang etter alt jeg hadde, og vi ndde vannkanten likt. "Jeg kom frst!" Louis ga meg det sutretrynet. "Ok, greit, jeg bryr meg ikke." Han ga meg en high-five. "Da fr vi vel bare starte da." Han trasket ut i vannet og smilte stort. Paul stod ved vannkanten og fulgte med p oss. En finere dag kunne det ikke blitt.

Niall satt allerede og spiste. Vi mtte ikke tenke lenge fr vi satte oss ned sammen med han. "Hey! F den tilbake!" Louis hadde klart snike mobilen min ut av bukselomma. "Ikke sren om du fr den tilbake med en gang." Fr jeg rakk gjre noe mer, var han borte fra rommet. Akkurat som p stranda, sprang jeg etter han. "Louis, jeg mener det." Han fortet seg lukke dra inn til badet og lste. "Hvem skal jeg ringe denne gangen?" Flirte han. "Ingen." Han fniste litt. "Hvem er *Ditt Navn*?" Fnisingen hans tok slutt. "En venn fra Wolverhampton." Jeg prvde desperat f pnet dra, uten at det gikk. Etter over et r uten prate med henne, s skulle plutselig Louis ringe? Akkurat i det jeg skulle be han gi seg, avbryt han meg. "Hei, er dette *Ditt Navn*?"

Mer? Hva synes dere om del 1


19.05.2012 | 17:37 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 73

Hun klarte ikke f fram mer. Jeg reiste meg og gikk bort til henne. Hun mtte blikket mitt. Jeg la armene rundt henne og hun lente automatisk hodet sitt p skulderen min. "Det kommer til g bra, vennen." N manglet det bare at hun fikk hre min side av saken.

___________________

*Ditt Navn's POV*
Du kjente den varme pusten til Niall mot huden. Han hadde en hnd p hver sin side av ansiktet ditt. Et hint om at du skulle se p han. "Niall, du har ingenting unnskylde for." Han ristet voldsomt p hodet. "Jo, jeg oppfrte meg ikke snn jeg burde ha gjort. Du knuste hjertet mitt nr du slo opp, og i stedet for prve komme over det, druknet jeg meg i sorgen. Jeg er jo glad for det n, men det ble jo ikke bedre for deg. Og jeg burde ikke ha kommet uten si noe. Og p sykehuset, jeg burde ikke dratt det s langt. Jeg burde holdt avstand hvis det var det du ville. Jeg elsker deg, men jeg kan ikke tvinge deg til noe du ikke vil." Alt kom i en rasende fart. "Ro deg ned, Niall." Du vred deg ls fra grepet hans og la armene rundt han. "Jeg er glad du gjorde det. Du fikk meg til forst at jeg ikke vil ha noen annen." En tre rant ned ansiktet til Niall. Frste gangen du s han grte av glede. Han la en hnd mot kinnet ditt igjen. Niall lente seg ned mot deg, og kysset deg mykt p munnen. "Skal vi prve p nytt?" Du nikket. "Vil ikke ha det p noen annen mte." Du la armene dine rundt nakken hans, og han la sine rundt deg. yeblikket kunne ikke bli mer perfekt.

Uten si noe mer til de andre, gikk dere hjem til deg. Det eneste han tok med seg var gitaren sin, siden han hadde det meste annet han trengte hos deg allerede. Alt var som fr han reiste. Dere gikk hnd i hnd bortover gangveien. "Se!" Niall pekte p et stjerneskudd. "nsk deg noe." Han stoppet opp. "Jeg trenger ikke det n. Jeg fikk jo deg tilbake igjen." Han kysset deg p nesetippen. "Forresten, Niall," Du kom til tenkte p artikkelen i bladet Eleanor hadde kjpt. "Hvem var hun blondinen du hang med i USA?" Han smilte litt. "En fan. Hun spurte om jeg kunne flge henne hjem, og jeg hadde ikke hjerte til si nei." Du nikket. "Du er litt st nr du er sjalu." Han la armen rundt deg. "Tulling." Du geipet til han. "Det der er ikke pent!" Han stakk en finger i sida p deg. Du hoppet unna. "Det er ikke pent kile folk heller, Niall." Han tok deg i hnda. "Unnskyld, men det kommer til gjenta seg." Du dunket forsiktig til han i skulderen. Ting var akkurat som fr han reiste.

"*Ditt Navn*, kan du komme ut hit litt?" Niall ropte p deg fra stua. Du gikk ut til han med en gang. "Hva er det?" Han smilte lurt. "Jeg bare tenkte p at jeg aldri har sunget skikkelig til deg." Du merket at du rdmet litt. Hadde han tenkt til gjre det n? "Sett deg her." Han nikket mot plassen ved siden av seg. "Du behver ikke gjre det alts." Han nikket. "Jeg vil." S fort du satte deg ned, kysset han deg lett p leppene. "Jeg synes synd p de guttene som ikke vet hva de gr glipp av." Han kysset deg p kinnet og satte seg til rette. "Klar?" Niall blunket til deg. "S klar som jeg kan bli." Han begynte spille p gitaren. Stemmen hans fylte snart leiligheten din. Enda mer spesielt ble det av at han sang Not Over You av Gavin Degraw; den mest spilte sangen p iPoden din etter at han reiste tilbake til USA. Danielle hadde nok hatt noe med dette gjre. Niall la fra seg gitaren. Du satte deg p fanget hans og la armene dine rundt nakken hans. "Jeg kunne ikke vrt heldigere." S fort du hadde sagt det, visste du at det var sant.

Da var Goodbye Is Like Dying ferdig.. :) ♥
Vil dere ha ny fanfic? Klarer dere 40 kommentarer til neste fanfic?



Gavin Degraw - Not Over You ♥


19.05.2012 | 17:03 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 72

Nest siste del:) Slutter p del 73, ja ♥

Han la kinnet sitt mot hodet ditt, enda en fordel ved vre liten. "Men ikke for vre frekk eller noe, men hvorfor er du egentlig her?" Niall s p deg med de mest perfekte bl ynene i hele verden. Du hadde jo tross alt sltt opp med han.

____________________

*Niall's POV*
*Ditt Navn* s opp p meg. "Jeg har ikke peiling. Eleanor og Danielle tok meg med hit, de sa de skulle vise meg noe." Hun viftet med trkleet hun hadde hatt foran ynene. "Jeg visste ikke engang at dere kom hjem i dag." Hun mtte omtrent ikke blikket mitt, selv om hun s p meg. Jeg hadde ikke en eneste id om hva jeg skulle svare. "S.." Vi stod der som to idioter. Jeg kldde meg i panna. "Hva har du gjort den siste tida?" Uttrykket hennes forandret seg fort. Jeg traff tydeligvis et litt srt punkt. "Ikke mye" var alt jeg fikk til svar. "Du da?" Jeg lente meg mot veggen p utsida av leiligheten. "Ikke stort egentlig." Jeg flte en trang etter fortelle sannheten, men det kom vel til bli litt merkelig. Hun nikket. Sommerfuglene i magen min gikk amok nr jeg s p henne. "Har du.. ehm.." Hvordan skulle jeg stille sprsmlet? Jeg prvde hoppe rett i det. "mtt noen?" Blikket hennes mtte gulvet. "Nei. Du?" mumlet hun lavt. "Nei, ikke har jeg prvd heller." Hva gikk det av meg? Mitt forsk p lage avstand gikk ikke s bra likevel. "Vil du bli med inn?" *Ditt Navn* lftet blikket forsiktig. Hun var s st nr hun gjorde det. "Jeg vil ikke vre til bry, dessuten er sikkert Danielle og Eleanor utenfor." Jeg ristet p hodet. "De er garantert hos Liam og Louis." Svaret mitt fikk henne til trekke litt i munnvikene. Det ble nesten et smil. "Kanskje en liten tur da." Jeg lot henne g frst. Hun kjente leiligheten min like godt som sin egen. Vi ble sittende en stund i sofaen uten si et eneste ord.

"Sulten?" Selvflgelig skulle jeg bryte stillheten med noe s dumt. "Nei, ikke s veldig." Jeg nikket. "Ok." Hun smilte svakt. "Samme, gamle Niall." Jeg mtte smile litt jeg ogs. Hun fikk meg til hres eldgammel ut. "*Ditt Navn*," Hun rettet blikket mot meg, selv om hun lot vre mte blikket mitt. "jeg fler at du egentlig trenger en unnskyldning." Hun reiste seg fort. "Det er ikke jeg som skal ha en, det er du." Hun dyttet litt av hret sitt bak ret. "Det var egentlig ikke planen sl opp med deg, men mten guttene sa det p gjorde s jeg tok det valget. Det virket som du sleit, og jeg trodde det kom til bli bedre da. Det var derfor jeg ikke endret mening fr mot slutten. Danielle fortalte meg hvordan du var nr vi ikke var sammen." ynene hennes var fulle av trer. "Jeg burde ikke latt det bli snn. At jeg dytter deg bort det ene yeblikket, og nr du sier at du skal la meg vre i fred, s kommer jeg etter deg." Hun klarte ikke f fram mer. Jeg reiste meg og gikk bort til henne. Hun mtte blikket mitt. Jeg la armene rundt henne og hun lente automatisk hodet sitt p skulderen min. "Det kommer til g bra, vennen." N manglet det bare at hun fikk hre min side av saken.

Mer?



19.05.2012 | 16:31 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 71

https://twitter.com/#!/Norway_1DXVr s snill og followe den ene twitteren min:) 1Dtwitter, der det kommer bilder, imagines etc. ♥

Eleanor snur seg fort rundt og ser forskrekket p deg. "Er det noe galt?" Du ga henne bladet. Bildet av Niall og blondinen hadde brent seg fast i hodet p deg. Han hadde virkelig gtt videre. Alt hp om ting fortsatt kunne endres, ble borte p under et sekund.

____________________

*Ditt Navn's POV*
"Det kan ikke vre sant! Da ville Liam sagt i fra." Danielle ristet p hodet av det Eleanor leste. "Eller s sa han det ikke fordi han vet jo at du ville sagt det til meg." Det virket som hun plutselig ble litt i tvil. "Det er jo ikke sagt noe om det da. Det er sikkert bare oppdiktet hele greiene. Det er jobben til journalistene." Eleanor lukket bladet og la det p dashbordet. "Du, *Ditt Navn*?" Danielle brt stillheten som hadde lagt seg. "Ja?" Hun blunket til Eleanor. "Det er noe jeg gjerne vil vise deg, kan du bli med p det?" Du nikket etter litt. Hva kunne vre galt med det? "Men du m ha bind for ynene s du ikke ser noe p forhnd." Danielle stoppet p en liten parkeringsplass. Hun gikk ut av bilen og sammen med Eleanor knt de et bnd rundt hodet p deg. Alt ble fullstendig svart.


Dere kjrte et godt stykke til. Etter tid dmme, var dere ndt til vre inne i London n. "Er vi snart fremme?" Eleanor mumlet noe som hrtes ut som et "Vi er her n." Og akkurat da du klarte skille ordene fra hverandre, stoppet bilen. To bil drer p pnet og lukket, og snart ble den tredje pnet. Et par armer tok tak i deg og hjalp deg ut. "Gr det bra?" Du nikket. "Men det blir bedre s fort jeg fr vite hvor vi er." Dere gikk noen titalls meter fr dere kom inn i en slags bygning. Det var ganske s varmt der. Du ble frt opp noen trapper. "Har jeg grunn til vre redd?" Eleanor lo. "Absolutt ikke." Du stolte fullt og helt p disse jentene, men klarte ikke la vre bli litt skeptisk likevel. Dere stoppet, og du hrte et hardt bank mot en vegg eller dr. "Vi er framme n." Danielle fniste litt. Du hrte noen skritt lenger bort fra dere. Dra ble pnet og det var noen som kremtet. "Danielle? Eleanor?" Du fikk ikke et eneste svar. Du prvde s godt du kunne og lsne knuten p trkleet du hadde rundt hodet, men fikk det ikke til. "Se her, jeg skal fikse det." Stemmen fikk deg til stivne. Trkleet ble tatt bort og endelig s du noe igjen. Du ble ikke s overrasket nr du s hvor du var. Stemmen hadde avslrt det hele. Du snudde deg mot personen. "Hei."
Du turte ikke mte blikket hans. "*Ditt Navn*?" Han tok et steg nrmere deg. Du kastet deg inn i armene p han. "Du aner ikke hvor mye jeg har savnet deg, Niall." Han klemte deg tilbake. "Det samme her." Han la kinnet sitt mot hodet ditt, enda en fordel ved vre liten. "Men ikke for vre frekk eller noe, men hvorfor er du egentlig her?" Niall s p deg med de mest perfekte bl ynene i hele verden. Du hadde jo tross alt sltt opp med han.

Mer?



19.05.2012 | 16:06 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 70

Jeg la ned mobilen igjen. Tanken p de 6 meldingene og 28 tapte anropene jeg hadde ftt den fredagen jeg reiste, var nok til at jeg fikk vondt i hele meg. Akkurat som om noen helte salt i srene mine.

____________________

*Niall's POV*
Endelig tilbake i leiligheten! Jeg satte fra meg bagasjen i gangen og kastet meg ned i sofaen. Tre mneder siden jeg hadde vrt her sist gang. Det var litt smkjlig, s jeg fikset med varmeovnene. I stedet for sette meg p sofaen igjen, gikk jeg og pakket ut. Det tok ikke lang tid fr alt var ferdig. I desperasjon etter ha noe gjre, begynte jeg stvsuge og trke stv rundt om kring. Da jeg var ferdig begynte jeg fikse med mat. Selv om jeg kun skulle lage til meg selv, ble det mer enn nok til to personer. Det slo meg frst etter at jeg hadde tenkt det. Trene vellet opp i ynene mine. Etter at jeg hadde kommet tilbake til USA hadde det skjedd noe hele tiden, jeg hadde ikke ftt den tiden jeg burde hatt til gjre ikke noe. bare tenke. Hvorfor hadde jeg vrt s dum? Hun burde aldri ftt det brevet. Jeg rev meg i hret. Da kunne alt ha vrt perfekt, men n var det for sent. Hun har garantert kommet seg videre i livet. Da mangler det bare gi slipp p det siste av hp jeg har.

*Ditt Navn's POV*
"Skal vi sette oss ned der?" Marte pekte p en benk. "Hvorfor ikke?" stemte Allison i. Dere hadde kjrt et lite stykke ut i fra byen. Du tok mobilen opp fra lomma og sjekket klokka. Bakgrunnsbildet lyste mot deg. Et bilde av deg og Niall. Du hadde ikke klart endre det enda. I hp om at han fortsatt ville ha deg. "Danielle, kan du kjre meg hjem? Jeg er s sliten." Hun nikket. Eleanor ble med dere. De andre ble vrende igjen, s dere sa hade til dem der. S fort dere nrmet dere byen ba Eleanor Danielle om stoppe ved en liten kiosk. "Skal bare ha et av bladene." Hun fortet seg inn, og etter noen f minutter kom hun ut igjen. Eleanor kastet det bak til deg. "Bare les det hvis du vil." Hun sendte deg et kjapt smil. Siden du ikke hadde noe bedre gjre, bladde du om forsida og begynte lese. Danielle og Eleanor startet fort opp en samtale igjen mens du leste. Side opp og side ned. Du nrmet deg slutten da det trakk oppmerksomheten din. *Niall Horan's nye jente?* Uten ha lagt merke til det, m du ha gitt fra deg en eller annen lyd. Eleanor snur seg fort rundt og ser forskrekket p deg. "Er det noe galt?" Du ga henne bladet. Bildet av Niall og blondinen hadde brent seg fast i hodet p deg. Han hadde virkelig gtt videre. Alt hp om ting fortsatt kunne endres, ble borte p under et sekund.

Mer?



18.05.2012 | 23:55 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 69

Hun ristet voldsomt p hodet. "Det er ikke noe galt med deg! Du gjorde det kun fordi du mente det var best for han, og nr du s at det ikke var snn ville du ha han tilbake. Det var kun tilfeldig at der skulle skje samme dag som han reiste." Hun ga deg en skikkelig klem fr hun startet kjre. "N fr vi komme oss hjem igjen.."

___________________

*Ca 1mned senere*


*Ditt Navn's POV*

"Skal vi stikke snart eller?" Danielle og Eleanor stod i drpningen til leiligheten din. "Ja, jeg er klar n." Du tok p deg sko og fulgte etter dem ut. "En skikkelig jentehelg! Hvor digg er ikke det?" Danielle smilte fornyd til dere. "Veldig digg!" stemte Eleanor i. Heldigvis klarte de to leve med deg for tiden. Det gjorde s vondt at du nesten mistet pusten av tenke p det. "Ja, digg." mumlet du lavt. De prvde i alle fall. Etter at Niall reiste hadde du ikke klart gjre noe annet enn tenke p han. Du skulket unna skole, droppet mte venner og orket rett og slett ingenting. For det meste l du sammenkrket i senga og grt. Alle jentene hadde vrt veldig forstelsesfulle. Du kunne ikke nsket deg noen bedre venner. Dere satte dere inn i bilen p veg til Oxford Street. Allison, Marina og Marte skulle mte dere der. Det var en perfekt dag for shopping. Strlende sol og ganske s varmt. De to andre jentene klarte se gleden i det, i motsetning til deg. Hver gang du s en gutt, kunne du peke ut et eller annet som minnet om Niall. Du lente hodet mot bilvinduet. Danielle og Eleanor pratet i veg og prvde f deg med i samtalen, noe som ikke funket. Du pustet tungt ut og lukket ynene. Kanskje tiden ville g fortere da.

*Niall's POV*

Jeg gikk ned de siste trappetrinnene ned til lobbyen. "Er du klar, Niall?" Liam stod foran meg. Jeg nikket tamt. "De andre venter p oss i bilen." Jeg fulgte etter han ut. Vret ute hjalp ikke p humret mitt. Det pissregnet og skyene var av en blanding gr og mrk bl. S fort jeg satte meg inn bilen, stappet jeg reproppene inn i rene og satte p musikk. Bablinga til guttene var absolutt noe jeg ikke ville hre akkurat n. Liam satte seg ved siden av meg. Han pirket meg p skulderen. "Kanskje du skal ta kontakt med henne igjen?" Jeg ristet p hodet. "Hun har forhpentligvis klart komme seg videre." Liam himlet med ynene, som om han visste mer enn jeg gjorde. Kanskje han gjorde det ogs, siden han pratet med Danielle s ofte han hadde tid. Jeg lente hodet mot nakkesttta. Hva var vitsen med reise tilbake til London? Sitte alene i leiligheten? Bortsett fra guttene hadde jeg ikke noe utbytte av vre der. Jeg trakk fram mobilen og gikk inn p meldingene mine. De eneste som ikke var slettet var fra *Ditt Navn*. I kontaktlista mi hadde hun fortsatt et hjerte bak navnet. Jeg la ned mobilen igjen. Tanken p de 6 meldingene og 28 tapte anropene jeg hadde ftt den fredagen jeg reiste, var nok til at jeg fikk vondt i hele meg. Akkurat som om noen helte salt i srene mine.

Mer? 20 kommentarer?



18.05.2012 | 22:52 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 68

Du hadde aldri i livet lp s fort fr. Dere sprang snn at flyet kjrte rett forbi dere. I det du skulle si at han ikke satt p den siden dere stod p, stoppet du. Du lftet armen og pekte. "Danielle." Hun tittet opp og s han hun ogs. Han s ikke i retning av dere. "Det er for sent." Du sank ned p bakken og lot trene trille.

___________________

*Niall's POV*
Flyet kjrte bortover banen. Hun kom ikke. Heldigvis var det ikke det strste flyet, s det var ikke s mange passasjerer. Jeg stirret inn i setet foran meg for ikke bryte sammen, uten lykkes. Trene trillet stille nedover ansiktet mitt. Mitt livs kjrlighet kom ikke likevel. Da var det vel bare prve glemme henne da. Jeg kom til tenke p ordtaket "Hvis du elsker noe, slipp det fri". Det passet perfekt i denne sammenhengen her. Jeg lukket ynene og prvde sove. Da ville jeg i alle fall f tankene over p noe annet. Pluss at det tok tid reise til USA. Det stakk inni meg. Jeg kom ikke til klare glemme henne. Jeg elsket henne. Man glemmer ikke dem man elsker. Jeg lente bakhodet mot setet og stirret opp i taket. Hvorfor skulle snt skje med meg? Jeg nsket ikke at noen andre mtte g gjennom det, men hvor typisk er det ikke at det skjer nr du finner den ene? Jeg tok opp mobilen min igjen og sjekket klokka. Halv tre. Jeg kom til vre i USA midt p svarte natta.

*Ditt Navn's POV*
Dere trasket bort til bilen igjen. Danielle hadde armen sin over skuldrene dine. "Bare g og sett deg i bilen du, jeg skal bare ta en telefon." Du brydde deg ikke om hvem hun skulle prate med. Det kunne vre det samme. Niall var borte for alltid. Kanskje du ville se han igjen, men ikke p samme mte. Hvorfor hadde du vrt s dum? Da du hadde han dyttet du han unna, da han kom etter deg dyttet du han lenger unna, og nr han frst tok "hintet" ville du ha han. Det var jo ikke bare jvelig for deg. Niall har jo flelser han ogs. Du hvilte hodet p dashbordet og pnet vinduet. "Aner du hvor dumt det var? Han er p veg tilbake og har sagt han skal komme seg videre! Ser dere ikke at de er som skapt for hverandre?" Du hrte stemmen til en hylende Danielle, og det var ikke positiv hyling. Hun pratet vel med Liam eller en av guttene siden hun skrek p den mten. "Jeg gidder ikke hre p unnskyldningene deres, han er verre nr de ikke er sammen!" Hun satte seg inn i bilen igjen og la merke til det pne vinduet. "Hvor mye av det fikk du med deg?" Hun beit seg i leppa. "Bare siste delen" mumlet du. "Liam skal snakke med Niall nr han kommer dit. De beklagde s mye for det som har skjedd, de mente ikke la det g s langt." Hun strk deg over kinnet, akkurat p samme mte som Niall hadde gjort p sykehuset. "Men Danielle, jeg fortjener han ikke. Jeg dyttet han bare lenger og lenger unna nr han prvde fikse det. Nr han reiser vil jeg fikse opp i det. Det m vre noe galt med meg." Hun ristet voldsomt p hodet. "Det er ikke noe galt med deg! Du gjorde det kun fordi du mente det var best for han, og nr du s at det ikke var snn ville du ha han tilbake. Det var kun tilfeldig at der skulle skje samme dag som han reiste." Hun ga deg en skikkelig klem fr hun startet kjre. "N fr vi komme oss hjem igjen.."

Mer?



18.05.2012 | 16:49 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 67

"Han mener det, Danielle. Men har du bilen din her? Vi kan fortsatt rekke det hvis vi er raske!" Danielle fiklet med bilnklene hun hadde i lomma. "Hva venter vi p?" Dere fortet dere p med sko. Du lset igjen dra og sprang etter Danielle ned til bilen. Dere mtte klare det!

____________________

*Niall's POV*
Jente etter jente kom bort og spurte om autograf eller bilde. Jeg prvde s godt jeg kunne smile, noe som ikke funket s veldig bra. "Jeg hper det ordner seg mellom deg og *Ditt Navn*" var det til og med en som kommenterte, noe som ikke gjorde saken s mye bedre for min del. Sjfren kom bort til meg igjen og sa at pstigningen skulle begynne. Hun kom ikke, jeg hadde tatt feil. Det var over. Det hadde vel egentlig vrt det i en stund n. Det var bare jeg som ikke ville se det fr n. Jeg trakk pusten skikkelig. Det var ikke snn jeg ville at det skulle ende.

*Ditt Navn's POV*
"Kom igjen, Danielle! KJR FORTERE!" Hun trkket ned gasspedalen enda mer. Dere kjrte en del fortere enn fartsgrensa. "Blir vi stoppet n, s stakkars oss." Du var litt usikker p om hun fleipet eller ikke, men det var jo sant. Da ville du ikke vre i dine egne sko. Du sjekket klokka p mobilen din. Dere hadde begge prvd ringe Niall, men han svarte ikke. Han hadde vel sltt den av siden han skulle ut fly, eller i alle fall satt den i flymodus. "Vi kommer for sent." Du lente hodet mot vinduet. "Nei da, vi rekker det. Der er flyplassen!" Danielle tok seg ikke tid til parkere pent. Hun lste bilen og dere spurtet inn i det store bygget. Det var mennesker over alt. "Hvor skal vi?" Danielle orienterte seg og dro deg med gjennom mengden. "Jeg tror vi kan rekke det." Hjertet ditt slo s hardt at du kunne hre gjenlyden i hodet. "Det er for sent n, flyet er klart til avgang." Den ene vakten stoppet dere. "Det kan du ikke mene? Kjresten hennes sitter p det flyet! Dere er ndt til stoppe det!" Danielle prvde tvinge seg forbi dem. "Unnskyld, men vi kan ikke gjre det." Trene presset p hos deg. "Vr s snill! Det er Niall Horan det er snakk om her! Som i kjendisen Niall Horan!" Danielle skrek s alle rundt henne snudde seg. "Sorry, vi gjr ikke forskjell p kjendis eller normal her i grden. Vr s snill og g herfra." De var ikke til rikke. Danielle prvde seg enda flere ganger, uten hell. "Kom igjen, kanskje han ikke er p flyet." Hun dro deg med ut av bygget igjen. Du hadde aldri i livet lp s fort fr. Dere sprang snn at flyet kjrte rett forbi dere. I det du skulle si at han ikke satt p den siden dere stod p, stoppet du. Du lftet armen og pekte. "Danielle." Hun tittet opp og s han hun ogs. Han s ikke i retning av dere. "Det er for sent." Du sank ned p bakken og lot trene trille.

Mer? Dere har klart ny kommentar rekord ogs - 32 kommentarer! Dere fortjente absolutt en ny del:D


17.05.2012 | 23:11 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 66

"Oi, se p papiret." Det var ikke fr da du la merke til det. Det stod faktisk *Niall ♥ *Ditt Navn**. "Aww.." Du smilte til Danielle. "Han er s st." Du fikk av papiret og skulle til ta av lokket. "Hva tror du det er?" Danielle s mer nysgjerrig ut enn noen gang.

___________________

*Niall's POV*
Vi kjrte fort mot flyplassen. "Hvor lang tid er det igjen?" Jeg tittet nervst p klokka. "5 minutter, ca." Sjfren smilte til meg. "Ok." Jeg sjekket mobilen min for meldinger og eventuelt tapte anrop. Absolutt ingenting. Jeg tappet med fingrene p vinduet i bilen. "Nervs for flyturen?" Jeg ristet p hodet. "Nei, jeg bare venter p en viktig beskjed." Sjfren stoppet sprre, men sendte meg et medflende blikk. Han forstod vel at det ikke var noe smtteri jeg ventet p, snn som jeg oppfrte meg. "Kom igjen da." mumlet jeg til meg selv. Hvor lang tid kan det ta? Bilen stoppet p en av de ledige parkeringene. Om rundt en time ville jeg sitte p flyet, og det ville ikke vre noen veg tilbake.

*Ditt Navn's POV*
Lokket til esken l alene p bordet. Danielle hadde satt seg ved siden av deg n. Du tittet ned i esken. verst l det sjokolade. Men ikke hvem som helst; Norsk Melkesjokolade, yndlingen din. Du la den p bordet. "Hva er det?" Danielle tittet nysgjerrig p den gule innpakningen. "Ynglingssjokoladen min." du klarte ikke la vre glise. Under der l det en bamse. Den holdt et rdt hjerte med skriften *I ♥ U* p. "Aww, s stt!" Danielle smilte fra re til re. Hun tok den imot og ga den en skikkelig klem. "Myk er den i alle fall." Du s ned i esken igjen. Det som gjenstod var et ark. Du fikk det opp av esken og leste det. Danielle fulgte med p uttykket ditt, siden hun ikke ville lese over skulderen p deg. "Danielle, har du bilen din her?!" Du hoppet opp fra stolen. "Hva er det?" Du begynte rive deg i hret. "Les." Danielle tok tak i arket og skummet gjennom det. "HVA?!" Hun hoppet opp hun ogs. "Han kan da ikke mene det? Dere er som skapt for hverandre!" Du knakk sammen s du ble sittende p gulvet. Hun ga deg brevet igjen. ynene dine skte mot de setningene som ga mest mening. *Nr jeg setter meg p flyet blir du kvitt meg. Du skal f leve livet ditt, og jeg skal prve s godt jeg kan g videre i livet. Jeg burde ikke latt det g s langt. Husk at jeg elsker deg, uansett hva*"Han mener det, Danielle. Men har du bilen din her? Vi kan fortsatt rekke det hvis vi er raske!" Danielle fiklet med bilnklene hun hadde i lomma. "Hva venter vi p?" Dere fortet dere p med sko. Du lset igjen dra og sprang etter Danielle ned til bilen. Dere mtte klare det!

Mer? Klarer dere 25 kommentarer?:)


17.05.2012 | 22:22 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 65

Please lik denne sida - Directioners Forever! Ville betyd ekstremt mye! Engelsk 1D Side ♥

Jeg skjnner bare ikke hvordan de kunne gjre noe snt noe mot vesle Niall!" Du flirte litt. "Vesle Niall, ja." Du tittet ned p pakka igjen. "Jeg gleder meg litt til fredag allerede." Du gliste lurt. Forhpentligvis kom dagene til g fort.

_____________________

*Niall's POV*
Jeg lot ynene vre lukket. Sykepleieren kom inn p rommet og fikset med gardinene. Lyset fra en strlende sol kom gjennom vinduet. En perfekt dag og fly p. Jeg pnet ynene p gltt og satte meg opp i senga. "Du gleder deg vel til reise tilbake til USA n, Niall?" Sykepleieren, som faktisk het Anneli, smilte varmt til meg. "Jo da, det blir litt kjedelig inne her i lengden." Hun sa et kort ha det fr legen kom inn. Hun satte i gang og fortalte meg hva de hadde kommet fram til; ingenting. De forstod ikke hvorfor jeg skulle ha besvimt der og da. Men det skjedde, ingenting gjre med det. Hun gikk sammen med meg ut. Der ville jeg bli hentet av en innleid sjfr som skulle kjre meg til flyplassen. S fort jeg fikk satt meg inn i bilen sukket jeg. En mned og noen dager til s ville vi vre tilbake her igjen. Jeg kom til overleve det, selv om det kom til bli vanskelig. Jeg tenkte p pakka jeg hadde sendt til *Ditt Navn*. Hun kom til pne den i dag, og f vite hva den inneholdt. Jeg smilte litt for meg selv. Forhpentligvis klarte jeg vinne henne tilbake med det. Hvis ikke fikk det bare bli snn. Da skal jeg komme meg videre i livet. Da skal jeg la henne f leve livet sitt.

*Ditt Navn's POV*
"Danielle, hva driver du med?" Du satte fra deg skoa i gangen. "Jeg lager middag, lyst p pannekaker?" Da hun sa det rumlet magen din hyt. "Gjerne, det lukter godt!" Danielle plasserte en tallerken til hver av dere p bordet. Du begynte gafle i deg. Pannekaker var noe av det beste du visste. Dere pratet i vei om hva dere skulle finne p i helga. Siden Danielle hadde en liten ferie hadde ingen av dere stort gjre. "Hvordan var skolen i dag da?" Hun pratet p en mte som minnet deg om moren din. "Kjedelig. Allison var syk og Marina mtte jeg kun i friminuttene." Hun nikket. "Forresten, har du pna pakka du fikk av Niall?" ynene hennes lyste av nysgjerrighet. "Nei, jeg rakk det ikke fr skolen. Jeg kan gjre det s fort vi har spist." Hun nikket. "Lurer sykt p hva det kan vre." Du gliste. "Jeg ogs." Snn ble dere sittende smprate til dere var ferdige med maten. Dere fikset oppvasken fr dere satte dere ned igjen. "Her." Danielle plasserte den minste esken foran deg. ?Du begynte fikle med papiret utenp. "Fort deg litt da, jeg vil se hva det er!" Danielle sm ertet deg fordi du gjorde det s sakte. "Oi, se p papiret." Det var ikke fr da du la merke til det. Det stod faktisk *Niall ♥ *Ditt Navn**. "Aww.." Du smilte til Danielle. "Han er s st." Du fikk av papiret og skulle til ta av lokket. "Hva tror du det er?" Danielle s mer nysgjerrig ut enn noen gang.

Mer? 20 kommentarer til ny del ♥


16.05.2012 | 23:08 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 64

Du snudde deg rundt og s p henne, frst litt fovirret. Hun pekte p den. " den ja. Jeg er ikke sikker, jeg glemte helt av den." Hun gliste bredt. "pne den da!" Du satte deg ned p en stol og begynte pne den.

____________________

*Ditt Navn's POV*
Danielle satte seg p stolen ovenfor deg. "Vet du serist ikke hvem den er fra?" Du ristet p hodet. "Det kom et bud hit fr i dag og leverte den. Han sa ikke noe, og ikke str det noe p den heller." Hun nikket til svar. "Og du har ikke bestilt noe heller?" Du ristet p hodet enda en gang. "Kanskje det er et av de tilfellene du fr et hode i levert p dra?" Hun lo litt. "Du har sett for mye Criminal Minds, vennen." Du fikk pnet pakka skikkelig og tittet nedi den. "Det er enda en pakke, inni pakka. Og en konvolut." Du tok opp konvoluten. "*Til *Ditt Navn* <3" leste du hyt. "Du pnet den og trakk ut et ark. *Vr s snill og ikke pne resten av pakka fr fredag. xoxo Niall* Du ga brevet til Danielle. "Aww, er ikke det stt?" Hun viftet med brevet etter at hun hadde lest det. "Joda, det er vel det." Hun tittet bekymret bort p deg. "Hva er galt med deg? Han er vill etter deg, og du nekter se det?" Uten mene det fikk du latterkrampe. "Danielle, hvor har du det fra? Vill etter meg, den var god!" Hun satt like seris. "Det er sant. Du har ikke vrt rundt han nr du ikke har vrt der." Latteren din stoppet opp. "Hvordan er han da?" Hun smilte litt. "Han er som en liten unge som savner moren sin, haha. Han sitter tenker mye, glemmer spise, hrer ikke etter p hva vi ser eller noe. Han er jo stikk motsatt nr dere er sammen." Du lot ordene synke inn. "Du, jeg ble ringt av to jenter fr i dag." Hun lftet litt p det ene yenbrynet. "Hva sa de?" Du smilte litt for deg selv. "De sa at de hpet vi ble sammen igjen, og at jeg skulle sjekke twitteren hans. Han har ikke tweetet siden jeg slo opp med han." Danielle fikk et litt blandet uttrykk. Det virket som hun bde smilte og virket lei seg. "Hva er det?" Hun mpte litt fr hun svarte. "Har han ikke vrt p twitter siden dere slo opp? Da har han virkelig vrt nedfor! Han elsker jo fansen!" Hun s p deg med store yne. "Jeg trodde ikke det gikk s innp han egentlig." Hun reiste seg og kom bort til deg. "Hvorfor slo du opp nr du fortsatt elsker han?" Du la hodet i hendene. "Jeg var dum, ok. Guttene ringte og sa hvordan det stod til." Danielle gikk fram og tilbake p kjkkenet. "Stakkars Liam nr jeg er ferdig med han." Du skulle til sprre hvorfor hun plutselig sa det, men kom p at hun ikke hadde hrt hele historien fr. "Det var ikke Liam som ringte da. Og dessuten s ba de meg kun ta avstand fra han. Jeg valgte sl opp med han fordi karrieren hans betyr s mye for han." Danielle stoppet opp litt. "Uansett, han burde ikke ha latt dem gjre det. Jeg skjnner bare ikke hvordan de kunne gjre noe snt noe mot vesle Niall!" Du flirte litt. "Vesle Niall, ja." Du tittet ned p pakka igjen. "Jeg gleder meg litt til fredag allerede." Du gliste lurt. Forhpentligvis kom dagene til g fort.

Mer?


16.05.2012 | 21:40 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 63

Kan dere plis like denne sida? Om One Direction:D(Den er p Engelsk)

Var det det jentene hadde ment? At han ikke hadde tweetet siden du slo opp med han? For alt du visste kunne han ha vrt for opptatt, selv om det var lite sjans for det. Du lukket pc-en og la deg ned p senga.

__________________

*Ditt Navn's POV*
Du s bort p klokka. Skolen hadde du ikke orket brydd deg mer om. Akkurat der og da, ville du bare glemme alt sammen. Reise tilbake til da du ikke kjente Niall, s han slapp det han gikk gjennom. Det banket p dra, og du reiste deg og gikk for pne. "Hei, er du *Ditt for- og etternavn*?" Du nikket. "Jeg har en pakke til deg. Kan du bare skrive under her, s er alt greit." Et bud, av et eller annet slag, stod foran deg med et skjema og en penn i hnda. Du tok det imot og skreiv under. "Takk, ha en fin dag." Du lukket igjen dra etter han. Pakka du hadde ftt var ganske stor. Du satte den ned p kjkkenbordet mens du lagde litt mat. Du satte deg i stua mens du spiste. I det du skulle til ta den andre biten av brdskiva ringte det p igjen. "Argh.." mumlet du til deg selv. Du gikk ut i gangen for sjekke hvem det var denne gangen. "Hei Danielle." Du ga henne en klem. "En stund siden vi har sett hverandre, s tenkte jeg skulle komme innom." Dere gikk ut i stua igjen. "Er du sulten? Satt akkurat og skulle spise." Hun ristet p hodet. "Hva har skjedd egentlig? El sa at Niall var p sykehuset." Du nikket. "Ja, han kom hit. Han kom hit, og El sov over hos meg. Jeg var p skola da, s de var her nr jeg kom hjem. Jeg og Niall krangla, ogs stakk han. Louis ringte, han var utrolig for Niall siden de ikke fant han." Du tok en liten pause. "Han reiste uten si noe til dem. Vi gikk for lete etter han, og han svimte tydeligvis av. Vi er ikke helt sikre p hvorfor. Legene finner sikkert ut av det. Han skal reise til USA igjen p fredag." Danielle nikket. Dere fortsatte prate om saken en god stund.

"Skal vi lage middag eller?" Det begynte gli mot kveld. "Kan vi godt, hva skal vi lage?" Danielle reiste seg og gikk inn p kjkkenet. Du fulgte etter henne. "Spaghetti?" Hun nikket. "Hres godt ut." Danielle begynte fikse med selve spaghettien mes du laget kjttsaus. "Skal vi ha en salat til?" Hun var allerede ferdig med fylle vann i kjelen og putte spaghetti oppi den, s hun stod og fulgte med p deg. "Kan vi godt, du finner det du trenger i kjleskapet." Snart var hun i full gang allerede. "Hvem er forresten den pakka fra?" Du snudde deg rundt og s p henne, frst litt fovirret. Hun pekte p den. " den ja. Jeg er ikke sikker, jeg glemte helt av den." Hun gliste bredt. "pne den da!" Du satte deg ned p en stol og begynte pne den.

Mer?


16.05.2012 | 17:12 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 62

De to andre gikk litt foran deg, s de s ingenting. Hvorfor mtte kjrlighet vre s vanskelig? droppe den du elsker, fordi det var det beste for den. Det var kanskje det mest riktige gjre, men det fltes ikke snn ut her og n.

_____________________

*Ditt Navn's POV*

En forferdelig lyd tok form i rommet. Hodet ditt spratt opp fra puta og du slo armen mot mobilen din. Du trakk den fort til deg og prvde lese hvem det var som ringte. "Hallo?" mumlet du fram. "Hallo, er dette *Ditt Navn*?" Du kjente ikke igjen stemmen. "Ja, hvordan det?" Du hrte hvisking i bakgrunnen. "Vi er to Directioners, og vi ville bare si at du m bli sammen med Niall igjen!" Kommentaren kom ganske overraskende p. "Hva?" Skjedde virkelig dette? Du hadde ikke ftt s mye hat som du hadde trodd du skulle, men at to dedikerte Directioners ringte deg for si det virket ganske urealistisk. "Directioners over hele verden elsker deg! Du gjr Niall glad. Etter at dere slo opp har han oppfrt seg s merkelig. Han prater ikke p intervjuer lenger, glemmer versene sine og ikke bare deler av teksten, og vrst av alt, han smiler ikke lenger." Det tok nesten pusten fra deg. Var det virkelig sant? Ingen hadde fortalt deg at det var snn det stod til med han. "Er dere serise n?" Det kom litt latter fra andre enden. "Absolutt! Du aner ikke hvor mye du betyr for han. Bare stikk sjekk twitter hans, s burde det vre bevis nok."

Du dro fram dataen din etter ha pratet ferdig med jentene. De viste seg vre veldig ste. Du klikket deg fort inn p twitter. Profilen til Niall poppet opp p skjermen. Du leste deg nedover. Den siste tweeten var dagen fr du slo opp med han. *Miss her so much.. Can't wait to see her again xx* Etter det var det ingenting. Var det det jentene hadde ment? At han ikke hadde tweetet siden du slo opp med han? For alt du visste kunne han ha vrt for opptatt, selv om det var lite sjans for det. Du lukket pc-en og la deg ned p senga.

Mer? Sorry for kort del!


14.05.2012 | 22:14 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 61

Hvorfor jeg spurte, hadde jeg ikke peiling p. Hvor dum var jeg? Svarte hun nei, kunne jeg like s godt slutte prve. "Ikke akkurat." Hun geipet til meg. "S bra da. Kanskje vi kan finne p noe." Hun nikket. "Men kun som venner.." Hun stoppet litt, ventet p reaksjonen min.

_________________

*Niall's POV*
"Skjnner.." Hva annet skulle jeg si? Oppfrte hun seg kun snn fordi alt virket ok n? Jeg lente hodet mot veggen. "Tror du liksom det er bedre for meg uten deg?" Hun lftet hodet fra skulderen min. "Ja." Hun sa det s lavt at jeg s vidt hrte det. "Da burde du tenke deg om en gang til." *Ditt Navn* trakk seg litt lenger unna. Selvflgelig skulle jeg bringe opp teamet igjen s hun lagde mer avstand. "Hva gjr du ute her?" Legen stod foran oss. "Vi mtte bare prate litt." Hun ga oss et misfornyd blikk. "Du burde ligge i senga og hvilke, ikke vandre rundt i korridorene." Hun hjalp meg opp igjen og fulgte meg tilbake til rommet. *Ditt Navn* kom sakte gende etter. S fort legen gikk ut av rommet igjen, satte hun seg ned p sengekanten. "Jeg burde egentlig stikke hjem igjen, det begynner bli sent." *Ditt Navn* nektet mte blikket mitt. "Du kan jo sove her i natt da." Jeg slo meg selv i ansiktet. Jeg mtte alltid komme med noe som dyttet henne lenger unna. "Nei, jeg m hjem. Jeg burde ikke vre her en gang." Hun reiste seg og begynte g mot dra. "Vent litt, *Ditt Navn*." Jeg hoppet ut av senga igjen, til tross for kjeften jeg fikk forrige gang, og gikk bort til henne. "Hvis det er siste gangen jeg ser deg.." Jeg la den ene armen rundt livet hennes og den andre p nakken hennes. Hun byde seg smtt inn og det samme gjorde jeg. Leppene vres mttes i en brkdel av et sekund.

*Ditt Navn's POV*

Du sprang fort ut av rommet etter ha lsrevet deg fra Niall. Eleanor og Marina satt p ventevrelset. "Vi har pratet med Allison, hun reiste hjem igjen." Du klarte ikke annet enn nikke. "Jeg vil bare hjem." Sammen gikk dere ut av det enorme bygget. Kommentaren til Niall surret rundt i hodet p deg. Hva hadde han ment med det? Skulle han la deg vre alene? Skulle dere ikke mtes som venner en gang? Fr du rakk stoppe trene rant de nedover ansiktet ditt. De to andre gikk litt foran deg, s de s ingenting. Hvorfor mtte kjrlighet vre s vanskelig? droppe den du elsker, fordi det var det beste for den. Det var kanskje det mest riktige gjre, men det fltes ikke snn ut her og n.

Mer? 20 kommentarer? Husk konkurransen :D


13.05.2012 | 21:51 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 60

Selv hvor hardt du prvde holde deg seris, klarte du det ikke. Av alt det han sa, begynte trene renne. Han tittet fort bort p deg, og skulle til si noe. Fr han rakk det, reiste du deg opp og lp ut av rommet. S fort du var utenfor satte du deg ned p gulvet med ryggen lent mot veggen.

__________________

*Ditt Navn's POV*

Du hrte at en dr litt lenger bort ble pnet og lukket. Lyden av at noen gikk sakte bortover gulvet kom nrmere. Du lftet hodet og s opp p personen som stod to meter fra deg. "*Ditt Navn*, hva er det?" Niall gikk sakte de to siste metrene og satte seg ned ved siden av deg. Automatisk la han armen rundt skuldrene dine og du lente hodet mot skulderen hans. Snn som dere gjorde da dere var sammen. Da du faktisk var lykkelig. Du skyv bort tankene og tittet opp p han. "Det er ingenting." Blikkene deres mttes, og du klarte ikke se bort. Du ville ikke innrmme det for noen, men mistet du Niall mistet du lysten til leve. Kanskje dere kunne prve p nytt nr han var ferdig med USA, men ville ikke alt bli p samme mte da? Nr de reiste til et annet land, og dere var sammen. Antagelig ville det bare bli en vond sirkel. Niall la begge armene sine rundt deg. "Gr det bra, pus?" Han beit seg i leppa. Det kom visst like automatisk hos han, som hos deg. Det var tydelig at han ikke mente kalle deg pus. "Ja da, n s." Du satte deg enda nrmere han. Han hadde hodet snn at han pustet deg p hodet. Det ga deg gdehud p ryggen. "Jeg ser at det er noe galt. Ellers ville du ikke grtet s mye." Han strk den ene hnda over hret ditt, snn at han fikk bort det som l som en gardin foran ansiktet ditt. "Hvordan reagerte Louis?" Du prvde desperat bytte emne, men Niall var ikke s lett rikke. "Kom igjen da." Han lftet opp ansiktet ditt med pekefingeren og langfingeren. "Det du sa til Louis om meg, mente du det?" Han lo litt. "Selvflgelig. Jeg skjnner ikke at du kan tvile p noe snt noe, *Ditt Navn*." Du kjente flelsen du fikk innvendig, flelsen av nesten komplett lykke. Det var bare en ting som manglet, og du visste nyaktig hva.

*Niall's POV*
"Men si det da, hvordan reagerte Louis?" Hun prvde fortsatt endre emne, men n som hun hadde sagt hva det var, lot jeg henne gjre det. "Han ble litt sjokka, men jeg forklarte at alt var bra n. S jeg skal ta flyet tilbake p fredag. Det var frst da det var ledig plass." Hun ble tydelig overrasket, ikke mer si om det. "Misfornyd?" Det hrtes kanskje spkefullt ut, men det var absolutt ikke snn ment. Hvorfor jeg spurte, hadde jeg ikke peiling p. Hvor dum var jeg? Svarte hun nei, kunne jeg like s godt slutte prve. "Ikke akkurat." Hun geipet til meg. "S bra da. Kanskje vi kan finne p noe." Hun nikket. "Men kun som venner.." Hun stoppet litt, ventet p reaksjonen min.

Mer? Klarer dere 20 kommentarer til i morgen? I know you can :)



13.05.2012 | 20:44 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 59

Fristen p konkurransen avhenger av hva jeg kommer opp i til eksamen;) Kommer tilbake til det p tirsdag, hvis jeg husker det!

Guttene ringte meg og sa hva som skjedde med deg. At du ikke klarte konsentrere seg, glemme deler av sangen og snne ting. Jeg vil ikke delegge karrieren din." Du ville virkelig f ordnet opp hele saken. Niall pnet munnen for si noe, og du ventet i spenning.

__________________

*Niall's POV*
"delegge karrieren min? Hvor har du ftt det fra?" Jeg satt meg brtt opp i senga, til tross for at jeg var ganske sliten. "Ikke vg tro det en gang, *Ditt Navn*!" Jeg trakk henne litt nrmere meg. "Du betyr absolutt alt for meg! Jeg kommer til vente p deg for alltid. Det er ingen annen jeg heller vil ha." Jeg byde seg lenger frem, og leppene vres mttes. *Ditt Navn* trakk seg unna etter litt. "Niall," Hun s ned p hendene vre. "jeg har allerede tatt et valg. Jeg kommer ikke til endre mening." Det var om hun kastet hjertet mitt ned i bakken, og det knuste i tusen biter. En tung klump tok form i magen p meg. "*Ditt Navn*, vr s snill. La meg f en sjanse til, jeg kan bevise at jeg kan klare det." Det ha henne s nr n, og miste henne igjen, gjore meg helt desperat.

*Ditt Navn's POV*
Niall s tryglende p deg. "Kanskje etter at dere kommer hjem igjen. Vi kan se p det da." Han nikket, men det var tydelig at han ville protestere. Han ble avbrutt av ringetona di. "Unnskyld, Unnskyld, Unnskyld! Vi glemte helt av ringe dere!" Sa du s fort du la mobilen inntil ret. "Fant dere han?" Louis var veldig bekymret. "Ja da, men det sto ikke s bra til med han. Du kan f prate med han selv." Du ga Niall mobilen. "Hvem er det?" Han s deg inn i ynene. "Louis." Han nikket en gang fr han vendte oppmerksomheten til mobilen din. "Hei. Ja, jeg vet at dere synes det var dumt gjort. Men forventet dere at jeg ikke skulle gjre noe?" I snne samtaler irriterte deg at du ikke hrte hva den andre personen sa. "Jeg forstr dere jo, men hun betyr alt for meg. Jeg klarer ikke leve uten henne, Louis." Niall pratet i vei som om du ikke satt der. Selv hvor hardt du prvde holde deg seris, klarte du det ikke. Av alt det han sa, begynte trene renne. Han tittet fort bort p deg, og skulle til si noe. Fr han rakk det, reiste du deg opp og lp ut av rommet. S fort du var utenfor satte du deg ned p gulvet med ryggen lent mot veggen.

Mer?



13.05.2012 | 15:45 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 58 - Lang Del!

Husk konkurransen!!

Svar til Anonym: Skjnner godt at det ikke er s morsomt vente for dere som leser bloggen, og at jeg skreiv mer fr. Men se det fra min side; jeg gr n i 10. og p tirsdag fr jeg vite hva jeg kommer opp i til skriftlig eksamen. Jeg bruker ganske mye tid p skole. I tillegg er jeg ikke helt frisk, s jeg fr ganske fort vondt i hodet av bruke pc. Alikevel prver jeg skrive s mye jeg kan til dere, men det blir ganske problematisk nr alt skjer p en gang. Tid jeg skulle brukt p viktigere ting, brukes til skriving her p bloggen + at jeg har 2 andre blogger. Tror at dere heller vil at det skal vre f deler enn at det ikke er en eneste del i en viss periode + at jeg venter til jeg har ftt rundt 10-20 kommentarer (pga av hyt lesertall). Ble litt langt, men flte jeg burde forklare det:)

"Vi har prvd ringe han, men har tar ikke telefonen. Kan du sprre Eleanor om hun kan lete etter han?" Du svarte et fort "Ja", fr dere la p. Du forklarte Eleanor hele situasjonen og hun fikk et veldig bekymret uttrykk i ansiktet.

____________________

*Ditt Navn's POV*
"Han var skikkelig lei seg i stad. Mest antagelig har han gtt hjem." Hun virket litt fjern. "El, hva er det?" Du ristet henne forsiktig i skulderen. "Det var noe annerledes med han. Han pleier ikke oppfre seg snn til vanlig. Han var skikkelig sint ogs, s han kan vre hvor som helst." Du forstod at hun var redd for at det hadde skjedd han noe. "Kom da, s leter vi etter han." Allison ble igjen i leiligheten i tilfellet Niall kom tilbake. Selv om det mtte et mirakel til for at det skulle skje. Dere tok fort p dere jakker og sko, og gikk ut av bygget. Det blste kjlig ute og det var allerede blitt ganske mrkt ute. "Hvor skal vi begynne? Han kan vre hvor som helst!" Marina var rastls. Hun, som resten av dere, var ganske bekymret. "Han gikk denne veien, s vi kan starte bortover her. Ogs ta veien til leilighetene dems." Eleanor gikk i tet bortover gata. "Hva om det har skjedd han noe?" Du klarte ikke la vre sprre. Selv om du hadde tatt avgjrelsen, elsket du han fortsatt. "Ikke tenkt snn." Marina strk deg over ryggen. "Vi kommer til finne han." Dere hrte et gisp fra Eleanor som allerede hadde rundt hjrnet. "Dere, kom hit!" Hun skrek desperat. "Hva er det?" Dere stoppet da dere s synet.

Eleanor hadde fingrene sine mot halsen hans for sjekke pulsen. "Lever han?" Det var s vidt du klarte f frem ordene. "Ja, men han er ikke akkurat tilstedet her." Du satte deg ned p kne. "Niall, Niall?" Du strk hnda di over kinnet hans. "Ring etter ambulanse." Du var helt i din egen verden, midt i et mareritt. Det var s vidt du hrte Eleanor smrope til Marina. "Ambulansen kommer snart, vennen." Eleanor hadde hnda si p skulderen din. "Han er kald." Du beit deg hardt i leppa for ikke grte. Uten tenke mer p det, kastet du av deg jakka og la den over Niall. Hadde det ikke vrt for omstendighetene, hadde det bare vrt stt. Niall var alltid s nydelig nr han sov. Dere kunne hre sirener i det fjerne, ogde dro deg tilbake til virkeligheten. Det tok ikke mange minuttene fr ambulansen stod foran dere. Den ene mannen satte seg ned ved siden av Niall og underskte han fort. Den andre begynte prate med dere. "Jeg heter Hans. Kan dere forklare oss hva som har skjedd her?" Eleanor forklarte for alle sammen. Du var s fra deg at du ikke klarte f fram et eneste ord.

Noen timer senere...

"Hvem av dere er *Ditt Navn*?" En mrkhret dame, legen, stod foran dere. "Det er meg." Du reiste deg opp. "Niall spr etter deg." Du fulgte etter henne inn p det ene rommet. Hun lukket dra bak seg, og du var plutselig alene med Niall. "Niall" Du spratt bort til han. "Hvordan gr det med deg?" Du la hendene dine over den ene hnda hans. "Kunne vrt bedre." Hun smilte det ste halvsmilet sitt. "Hva skjedde?" Du trakk en stol bort til senga, men han ristet p hodet. "Sitt her." Han klappet p sengekanten. Du gjorde som han ville, og satte deg ned p senga. "Egentlig er jeg ikke helt sikker. I det ene yeblikket var jeg knust, lei og sur og i det neste, s fort jeg kom rundt hjrnet, ble alt bare svart." Han tok tak hnda di og flettet fingrene deres sammen. Du visste at du ikke burde la det skje, du hadde tatt en avgjrelse, men du klarte ikke si nei til han. "*Ditt Navn*, jeg vet vi allerede har hatt denne samtala." Du sukket, men det lot ikke til stoppe Niall. "Men jeg vil ikke gi opp. Du betyr alt for meg. Jeg elsker deg." Han lftet den slappe armen opp til ansiktet ditt og la hnda inntil kinnet ditt. Han strk deg over kinnet med tommelen. "Niall, jeg elsker deg ogs, men det er en grunn til at jeg tok den avgjrelsen. Guttene ringte meg og sa hva som skjedde med deg. At du ikke klarte konsentrere seg, glemme deler av sangen og snne ting. Jeg vil ikke delegge karrieren din." Du ville virkelig f ordnet opp hele saken. Niall pnet munnen for si noe, og du ventet i spenning.

Mer? 15 kommentarer for ny del?

Husk konkurransen!!


12.05.2012 | 22:54 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 57

Ta en titt her?http://conclution.blogg.no/Har lagt ut noen bilder fra Hvite Busser turen :D

Det var som om noen satte fyr p akkurat det punktet. Jeg marsjerte ut av leiligheten og slengte igjen dra s hardt jeg kunne. lukke igjen dra mellom om oss var som ta livet av meg. si hade til henne var som d.

____________________

*Niall's POV*
Jeg fortsatte ned trappene og ut p gangveien. Eleanor og resten av jentene stod utenfr bygget. "Hvordan gikk det?" Hun kom joggene bort til meg. Smilet hennes forsvant da hun s de trevte ynene mine. "Niall." Hun prvde gi meg en klem, men jeg rygget bakover. "Ikke. Jeg reiser tilbake til USA. Hun er ferdig med meg. Det er p tide komme seg videre." Eleanor sto og mpet. "Det kan du ikke mene, dere er som skapt for hverandre." Jeg ristet p hodet og dyttet meg forbi henne. Allison og Marina stod bare og s p. Eleanor ropte etter meg, men det var ikke vits i bli lenger. *Ditt Navn* hadde bestemt seg. S fort jeg kom rundt hjrnet p gata, bryt jeg sammen p bakken. Jeg la hodet i armene mine og lot trene renne i strie strmmer. Det var som om noen stakk tusenvis av kniver inn i brystet p meg. Det gjorde vondt puste. Jeg hev etter pusten der jeg satt. Jeg fikk inn s lite oksygen at jeg ble svimmel. Det tok ikke lang tid fr alt svartnet for meg.

*Ditt Navn's POV*
"*Ditt Navn*?" Du hrte stemma til Eleanor. "Jeg er her." Eleanor kom ut p kjkkenet, hvor du n hadde plassert deg. "Vennen min." Hun satte seg p stolen ved siden av og la armene rundt deg. "Hva skjedde? Vi mtte p Niall ute, og han virket ganske s lei seg og sint." Allison og Marina kom inn p kjkkenet de ogs. "Jeg vil ikke prate om det." Jentene tok hintet og satte i gang en ny samtale. Mobilen vibrerte i lomma di. Du klikket fort p den grnne knappen uten se hvem det var. "Hei *Ditt Navn*." Du tok mobilen bort fra ret i noen sekunder og sjekket displayet. Du hrte riktig. "Hei Louis, hva er det?" Eleanor flyttet blikket mot deg. "Vi finner ikke Niall. Har han, eller er han, hos deg?" Du sukket. "Ja, han var her for en halvtime siden." Eleanor mimet ett eller annet til deg, men du fortstod ikke hva. "Vi har prvd ringe han, men har tar ikke telefonen. Kan du sprre Eleanor om hun kan lete etter han?" Du svarte et fort "Ja", fr dere la p. Du forklarte Eleanor hele situasjonen og hun fikk et veldig bekymret uttrykk i ansiktet.

Mer? 12 kommentarer?


10.05.2012 | 21:28 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 56

Premie ideer som ikke koster penger?
Hvis 5 stykker til melder seg inn her, skal jeg prve f til maraton i helga:D (snn at det blir 66 medlemmer)

"Overraskelse!" Du tok tak i armen hennes og dro henne inn p soverommet ditt. "Er det du som har stelt i stand alt dette?" Smilet hennes forsvant. "P en mte." Hun beit seg i leppa. Du pnet dra igjen. Det var kanskje p tide faktisk snakke til gjesten du hadde ftt.

_____________________

*Ditt Navn's POV*
"Hei." Du satte deg ned i sofaen. "Hei, fr du blir sur, la meg forklare." Niall s opp p deg med smrde yne. Det virket ikke som han hadde sovet p en stund. "Okay, forklar i vei." Eleanor, Allison og Marina gikk ut av leiligheten s dere fikk prate i fred. "Jeg visste ikke at guttene ringte. Jeg pratet med Eleanor i gr, rett fr jeg fikk den spre ideen komme hit. Jeg vet jeg ikke burde gjort det, men jeg savner deg. DU betyr alt for meg, *Ditt Navn*." Han stoppet litt. Stemmen hans var s vidt hrbar. "Det du gjorde, knuste meg." Niall ventet p at du skulle svare han. Du flte deg helt tom. Hva var det egentlig si? Du hadde tatt avgjrelsen, ferdig med den saken. Du s opp og mtte ynene hans. Tid for si det du mtte.

*Niall's POV*
Hun s opp p meg igjen. "Niall, jeg kommer ikke til endre mening." Hun smilte tappert. Kanskje det var for ikke begynne grte, men det sret enda mer. Stemmen hennes var grtkvalt allerede. "Hvorfor ikke?" Jeg hrte selv at jeg virket mer sint enn ndvendig. "Vi er over, ok? Det er ikke noe mer oss!" Hun reiste seg opp fra sofaen. "Jeg trodde faktisk du var annerledes enn de andre jentene, jeg. Det var derfor jeg falt for deg. Men jeg tok visst feil." Jeg reiste meg, jeg ogs. ", s du skal prve f meg til f drlig samvittighet og, n da? Fyfaen, Niall!" Hun trket bort noen trer som rant nedover kinnene hennes. "S det er det du tror om meg? Ok, da vet vi det." Jeg trakk pusten fr jeg fortsatte. "Jeg stikker. Du er ikke verdt bruke tid p." Jeg kom borti henne i det jeg skulle g fordi. Det var som om noen satte fyr p akkurat det punktet. Jeg marsjerte ut av leiligheten og slengte igjen dra s hardt jeg kunne. lukke igjen dra mellom om oss var som ta livet av meg. si hade til henne var som d.

Mer? 20 kommentarer?

Anbefaler hre p sangen under + lese teksten!

The Black Pony - Goodbye Is Like Dying



10.05.2012 | 19:41 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 55

Har dere noen ideer p hva jeg kan ha som premie i en konkurranse? Trenger noe som ikke koster noe/ikke s mye.. Har tenkt litt p tegne noe (som har med 1D gjre), men er ikke sikker :p Ideer?

Hun og Louis hadde det jo nesten perfekt, bortsett fra at de s hverandre ganske lite. Du trakk deg litt bort fra henne. "Jeg stikker legger meg, jeg." Du ga henne en nattaklem fr du gikk rett inn p soverommet.

___________________

*Ditt Navn's POV*

Mandag igjen. Du sminket deg fort fr du gikk ut p kjkkenet. Eleanor l fortsatt og sov, s du lot vre vekke henne. Du heiv sekken over skulderen og lste dra etter deg. Trafikken var allerede i full gang. De fleste var vel p vei til skole og jobb.

"Hei, *Ditt Navn*!" Marina og Allison kom gende mot deg. "Hei dere!" Du kastet deg inn i armene dems. "Hvordan gr det med deg?" Marina la armen stttende rundt deg. Du hadde pratet med dem en del p meldinger, siden du ikke orket prate s mye om det face to face. Sammen gikk du og Allison inn til timen deres, mens Marina gikk til sin.

"Digg vre ferdig for dagen da. Fire dager igjen fr helg." Allison gliste bredt. "Ja, om det bare hadde vrt fredag i dag." Hun nikket. "Hadde vrt digg det og." Dere mtte Marina igjen i skolegrden. Begge to skulle til deg, s det tok ikke lange tida fr dere var p vei.
Du fiklet med nklene. Fort lste du opp dra. "Eleanor?" Skoene hennes stod i gangen. "Jeg er i stua." Hun fniste litt. Pratet hun med noen? Du ventet ikke p de to andre, men gikk rett til der Eleanor satt. Du fikk et sjokk da du s det. Hun satt ikke alene. Du klarte ikke gjre annet enn mte. Var det virkelig sant? Begge smilte til deg. "Hva er det som skjer?" Eleanor smilte enda strre. "Overraskelse!" Du tok tak i armen hennes og dro henne inn p soverommet ditt. "Er det du som har stelt i stand alt dette?" Smilet hennes forsvant. "P en mte." Hun beit seg i leppa. Du pnet dra igjen. Det var kanskje p tide faktisk snakke til gjesten du hadde ftt.

Mer?



08.05.2012 | 22:14 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 54

Fr noen av dere rakk reagere begynteEverything About You. Eleanor kastet seg fram mot fjernkontrollen og byttet kanal. "Regner med at du ikke vil hre p det?" Du nikket. "Kan ikke si at det frister." Du la hodet i hendene dine og lot trene renne.

___________________

*Niall's POV*

Jeg gikk inn til resten av guttene. Alle fire var opptatt av spille Nintendo. Jeg heiv meg ned i sofaen ved siden av Liam. "Hvem pratet du med?" Zayn tittet nysgjerrig opp p meg. Han l nede p gulvet. "Eleanor." Louis lftet blikket fra spilleren. "Hvorfor det?" Han var tydeligvis veldig nysgjerrig, som alltid. "Det kan du lure p." Louis gadd ikke sprre mer, og vendte oppmerksomheten tilbake til spillet. Han kom vel til sprre Eleanor om det uansett. En helt spr id tok form i hodet mitt. Jeg kom til havne i mye trbbel, men den var verdt det.

*Ditt Navn's POV*

Du fikset med glass, boller og andre ting dere hadde brukt mens Marte og Danielle hadde vrt der. Eleanor hadde blitt ringt opp igjen, s hun hadde spurtet ut av rommet. Du stod og nynnet litt for deg selv. Det vre alene, var ikke noe du ville anbefale. Hele deg fltes tom og verdils. Du sukket hyt. Forhpentligvis hadde Niall det lettere enn deg. Han var tross alt opptatt mesteparten av tiden. Rake motsetningen til deg.
"Gr det bra?" Eleanor kom inn p kjkkenet. "Ja da, hvordan det?" Hun rynket panna. "Du nynner p One Thing." Hun smflirte mens hun ristet p hodet. "Du savner han virkelig du." Eleanor kom bort til deg og ga deg en god klem. "Ja, jeg vil ha han tilbake. Men jeg vil ikke delegge karriren hans heller. Den betyr alt for han." Hun bare nikket forstelsesfullt. Det var tydelig at hun ikke klarte sette seg inn i situasjonen, uansett hvor godt hun prvde. Hun og Louis hadde det jo nesten perfekt, bortsett fra at de s hverandre ganske lite. Du trakk deg litt bort fra henne. "Jeg stikker legger meg, jeg." Du ga henne en nattaklem fr du gikk rett inn p soverommet.

Mer? Sorry for litt kort del.. Men bedre enn ingen del, vel :)


08.05.2012 | 19:38 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 53

Ta en titt innom hverdagsbloggen min?http://conclution.blogg.no/

Magler 6 medlemmer i denne gruppa for n 65 meldemmer (+ meg blir 66), hadde satt pris p om dere ble med!

*Niall's POV*
"Please, please, please..." mumlet jeg til meg selv. Ringelyden ble borte, og personen i den andre enden pratet. "Hei, vi m snakke.."

_________________

*Niall's POV*

"Er jo derfor jeg ringte da, Eleanor." Jeg kremtet. "Du sendte meg jo melding." Hun mumlet ett eller annet til noen. "Det er bare Lou. Kommer snart tilbake." Frst trodde jeg hun skulle legge p, men s pratet hun til meg igjen." Det var bare *Ditt Navn*, mtte komme meg unna." Jeg nikket, men kom fort p at Eleanor ikke kunne se det. "S, hvorfor skulle jeg ringe?" Det fltes s meningslst ringte til Eleanor n, i alle fall nr hun var hos *Ditt Navn*. "Hun savner deg, vet du." Hun sukket i den andre enden. "Jeg savner henne ogs." En klump tok form i halsen min. "S fort Marte og Danielle gikk, er du alt hun klarer prate om." Jeg kremtet enda en gang, n for klare prate. "Hvorfor gjorde hun det?" Det tok litt tid fr Eleanor svarte. "Det fr du sprre henne om. Det har ikke jeg noe med." Det gjorde ikke saken bedre. Vi satt snn en stund, uten si noe til hverandre. Det virket som Eleanor skjnte at det hjalp. ha noen der i til fellet jeg ville snakke, selv om jeg ikke kom til gjre det. "Hun roper p meg, s jeg m stikke. Sorry, Niall." Vi sa fort hade fr hun la p. Jeg s meg rundt i det mrke hotellrommet. Skulle jeg tilbringe enda en og en halv mned her, kom det ikke til bli s mye igjen av meg til slutt.

*Ditt Navn's POV*
Du gikk inn i stua der Eleanor satt. "Hvem er det?" Hun tittet opp p deg. "Det er bare Lou. Kommer snart tilbake." Hun gikk inn p soverommet ditt og lukket dra. Tydeligvis ville hun ikke at du skulle hre hva de pratet om. Du kastet deg i mellomtiden ned p sofaen og begynte sjekke hva som var p tv-en.
"Eleanor?" Ropte du etter en havltimes tid. "Er du sulten?" Du hrte at hun mumlet noe ganske hyt og fort, fr hun kom inn igjen i rommet. "Unnskyld, det tok litt lenger tid enn planlagt." Hun smilte stt. "Du behvde ikke legge p da, jeg skulle bare sprre om du var sulten." Hun ristet p hodet. "Det gr bra. Men nei, er ikke sulten." Dere satte dere til foran tv-en igjen. Hun fant en musikkanal. "Den sangen er bra!" Hun danset til de siste ti sekundene. Fr noen av dere rakk reagere begynte Everything About You. Eleanor kastet seg fram mot fjernkontrollen og byttet kanal. "Regner med at du ikke vil hre p det?" Du nikket. "Kan ikke si at det frister." Du la hodet i hendene dine og lot trene renne.

Mer? Unnskyld for at det har tatt langt tid:(


hits