31.05.2012 | 21:47 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 10

Vinneren av konkurransen er ANE! Sender det derfor med neste brev:)♥

 

Jeg la meg under dyna. Hodet mitt nektet å roe seg ned. Alt jeg klarte å tenke på var henne. Jeg hadde faktisk kysset henne på kinnet! Det var fortsatt for utrolig til å være sant. Jeg smilte for meg selv. Endelig hadde jeg turt noe jeg hadde tenkt på siden 7. klasse.

______________________

 

 

*Ditt Navn's POV*

Enda en ny morgen. Du merket at det var digg å ha ferie, så man kunne sove lenge. Du strakk litt på armene før du sjekket mobilen. Tre uleste meldinger fra Andrea. Uten å åpne di, la du mobilen tilbake på nattbordet. Det banket hardt på døra di. "Ja?" Døra ble åpnet og lukket. "DU MÅ STÅ OPP!" Liam hoppet opp i senga di. "Hei til deg også" svarte du sarkastisk. Han røsket av deg dyna. I noen tilfeller kunne du innrømme at du var glad du sov i pysj. "Ok, jeg skal stå opp. Slutt å mas!" Du kastet en av kosebamsene rett i ansiktet på han. "Den skal du få igjen for!" Han hoppet ut av senga, og før du visste ordet av det hadde han løftet deg opp. "Liam, slipp meg ned igjen!" Du begynte å vri deg i armene hans. "Ok, ok. Men ro deg ned først!" Du slappet litt av, og han satte deg ned på gulvet igjen. "Vi skal gå bort i parken, så skift og smink deg, hvis du må." Han blunket til deg før han satte seg ned på senga. Du rasket med deg noen klær og sprang inn på badet. Det tok ikke lange tida før du var ferdig med alt. Du tittet inn i speilet. Håret var festst i en hestehale. Du hadde på en svart bukse og en hvit, enkel bluse. Enkelt og greit, for å si det greit. 

 


*Imagine*

 

*Liam's POV*

Hun kom inn på rommet igjen. "Wow!" *Ditt Navn* rødmet svakt. "Så fin du er" sa jeg mens jeg prøvde å smile oppmuntrende. Det så sikkert mer ut som en grimase. Hun smilte tilbake. Vi gikk ned i gangen og tok på oss ytterklær. Forhåpentligvis kom ikke venninna hennes, hva det nå var hun het igjen. Vi gikk i retning av parken og lekeplassen igjen. Det var en ting jeg måtte huske på når vi kom dit. Hun måtte bare si ja til det!

 

Mer?


31.05.2012 | 20:47 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 9

"Ha det bra!" Jeg snudde meg og gikk. Skoen min møtte en stein som føk bortover veien. Jeg dro mobilen opp av lomma og tastet inn nummeret hennes. Hun tok den, men svarte ikke. Hva skulle jeg si? "*Ditt Navn*?"

____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*

Du sukket. "Ja?" Det banket på døra. "Bare vent litt, det var noen som banket på." Han kremtet. "Ok." Du åpnet og så rett inn i øynene til Liam. Du løftet mobilen til øret igjen. "Sorry Liam, jeg må stkke. Fikk besøk." Du la på. Han gliste stort. "Ja, sånn kan det vel også gå." Han kom inn i gangen. "Hvorfor gikk du?" Du nektet å møte blikket hans. "Jeg hadde glemt å slå av komfyren. Pleier aldri å glemme det." Du følte at han merket at du ikke pratet sant. Du pleide ikke å lyve, men orket ikke fortelle Liam sannheten. At du ikke orket at Andrea skulle være med. Den såkalte bestevenninna di. Han la armene rundt deg i en klem. "Du et du kan si alt til meg, ikke sant? Selv om det er en stund siden vi hang sammen." Du nikket. "Jeg vet det, Liam." Du la armene dine rundt han også. Hvis du hadde fått det sånn du ville, kunne dere stått sånn for alltid. Etter litt trakk han seg litt fra deg. "Jeg må stikke nå, de hjemme venter på meg. Jeg stakk rett hit." Han smite søtt til deg. "Husk at uansett hva, så vil jeg alltid være her for deg hvis du trenger å snakke." Han bøyde seg ned og kysset deg på kinnet. "Ha det!" Han gikk ut og lukket døra bak seg. Du la hånda over der han hadde kysset deg. Det var helt utrolig! Du hadde likt han siden sommeren dere startet i 8. klasse. Du var helt varm i ansiktet. Liam hadde faktisk kysset deg på kinnet!

 

*Liam's POV*

Jeg lukket soveromsdøra bak meg. Etter å ha snakket litt med de andre, bestemte jeg meg for sove. Jeg la meg under dyna. Hodet mitt nektet å roe seg ned. Alt jeg klarte å tenke på var henne. Jeg hadde faktisk kysset henne på kinnet! Det var fortsatt for utrolig til å være sant. Jeg smilte for meg selv. Endelig hadde jeg turt noe jeg hadde tenkt på siden 7. klasse.

 

Mer?

 



31.05.2012 | 20:04 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 8

Konkurransen er stengt!! 

 

"Kan jeg være med?" Hun blunket overdrevet. Liam tittet på deg før han svarte. "Ja, det går sikkert bra." De begynte å gå. Var det derfor hun forlangte å vite alt sammen? Så hun kunne komme å ødelegge for deg? Andrea snudde seg. "Kommer du eller, *Ditt Navn*?"

_______________________

 

 

*Ditt Navn's POV*

Liam snudde seg også. "Jeg må stikke, unnskyld!" Før de rakk å svare deg, løp du i retning av huset ditt. Så fort du kom innafor døra gled du ned på gulvet. Av alt håp du hadde, håpet du at han ikke hadde tatt med seg Andrea til lekeplassen. Det var jo tross alt stadet "deres". Du dro hendene gjennom hårtuppene. Innsiden av deg kokte av sinne. Hvordan kunne Andrea gjøre noe sånnt? Var hun virkelig så sjalu? Du visste godt at det kun var en måte å finne ut det på, men du taklet aldri å konfrontere Andrea. Hun var alt for flink med ord, og fikk alltid viljen sin. Mobilen din vibrerte i hånda på deg. Du tittet bort på displayet og ble litt overrasket. Du klikket på den grønne knappen, og la mobilen inntil øret. Det var stille i den andre enden. "*Ditt Navn*?"

 

*Liam's POV*

Andrea dro meg med bortover gangveien. "Vi kan ikke stikke uten *Ditt Navn*." Andrea vrei på hodet og møtte blikket mitt. "Fordi hun måtte gå, betyr ikke det at vi ikke kan ha det morsomt." Hun blunket til meg. "Ikke vondt ment, men jeg kom hit for å være sammen med henne. Jeg kjenner deg ikke en gang!" Jeg fikk armen løs fra grepet hennes og tok to skritt bort. "Liam, kom igjen da. Kan vi ikke bare gå til lekeplassen?" Jeg ristet på hodet. "Ha det bra!" Jeg snudde meg og gikk. Skoen min møtte en stein som føk bortover veien. Jeg dro mobilen opp av lomma og tastet inn nummeret hennes. Hun tok den, men svarte ikke. Hva skulle jeg si? "*Ditt Navn*?"

 

Mer?

 



29.05.2012 | 17:52 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 7

Du smilte for deg selv. Liam kunne da vel ikke ha forandret seg så mye, selv om han var verdenskjent. Du rakk ikke tenke mer på det. Ringeklokka ga gjenlyd i hele huset. Et signal på at Liam ventet ved døra.

______________________

 

 

*Liam's POV*
Jeg merket først da hvor nervøs jeg egentlig var. Hendene mine skalv svakt. Jeg skulle endelig få se jenta jeg hadde vært forelsket i igjen. Forhåpentligvis hadde hun ikke forandret seg så mye. Det kom et knep fra døra, og den ble åpnet. "Liam!" *Ditt Navn* stod i døråpningen med et stort smil om munnen. "Hei, *Ditt Navn*!" Jeg målte henne frå hodet og ned. Hun var enda penere enn jeg husket henne. Klesstilen hennes var også veldig annerledes. Mer jentete. "Er det noe galt?" Jeg møtte blikket hennes. "Nei, hvordan det?" Hun lo lavt. "Du måper." Jeg lukket munnen uten å si noe mer. "Så, hva skal vi finne på?" spurte hun.
Jeg ble med innenfor, noe som ikke var så overraskende. Vi endte opp på rommet hennes. "Har du fortsatt dette bildet?" Jeg så nærmere på det. "Ja, jeg har ikke hatt hjerte til å legge det bort." Bildet var av oss to. Hun sittende på en huske, og jeg som dyttet. Det var tatt da vi var ti. Snart ni år siden. Hun rotet i en av skuffene. "Her er enda flere!" Vi satte oss ned på senga hennes, og så gjennom alle bildene.

 

*Ditt Navn's POV*
Dere stod nede i gangen. "Skal vi gå en tur i parken eller?" Du nikket. Lekeplassen var der. Der du og Liam hadde tilbrakt nesten hver dag når dere var mindre. Dere gikk nedover gata. *Vi stikker til lekeplassen:)* Du synes fortsatt det var litt merkelig at Andrea ville vite hva dere dreiv med. Hun pleide aldri å være så overbeskyttende. "*Ditt Navn*!" Andrea kom gående mot dere. "Hei." Du ga henne en kjapp klem. "Liam, Andrea. Andrea, Liam." Han holdt frem hånden sin, men hun kastet seg bokstavelig talt over han. "Hvor har dere tenkt dere?" Andrea smilte søtt til Liam. "Til lekeplassen." Han smilte litt barnslig tilbake. "Kan jeg være med?" Hun blunket overdrevet. Liam tittet på deg før han svarte. "Ja, det går sikkert bra." De begynte å gå. Var det derfor hun forlangte å vite alt sammen? Så hun kunne komme å ødelegge for deg? Andrea snudde seg. "Kommer du eller, *Ditt Navn*?"

 

Mer?

 

Takk til Marte Sørlie for ideen om bildene:)♥


28.05.2012 | 23:09 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 6

"Hva skal dere gjøre da?" Så langt hadde du heller ikke tenkt. "Er ikke sikker enda. Han sa at han skulle ringe. Men det blir vel sikkert noe hos enten han, meg eller ute et sted." Dere gikk den siste biten bort til kinoen.

____________________

 

 

*Liam's POV*
"Endelig!" Jeg satte føttene ned på asfalten. Tilbake på engelsk jord. Hjemme. Jeg lukket bildøra bak meg. "Jeg stikker og pakker ut jeg!" skrek jeg før noen rakk å stille meg noen spørsmål. Jeg kastet fra meg bagasjen på senga og fant fram mobilen. Nummeret ble tastet inn automatisk. Ringelyden kom tre-fire ganger før hun tok telefonen. "Hallo?" Jeg smilte av lyden av stemmen hennes. "Hei" Hun svarte ikke, så jeg fortsatte der jeg slapp. "Jeg er hjemme igjen, kommer du over en tur eller skal jeg komme til deg?" Hun fniste litt. "Ehm, kan du komme hit? Jeg er litt opptatt. Det er fem minutter, så er nok ferdig til du kommer." Jeg svarte et fort "OK" før jeg la på. Endelig kom jeg til å få se henne igjen. Etter så lang tid.. Jeg byttet skjorta med en t-skjorte og tok på en jobbebukse. Hun forlot ikke hodet mitt et sekund.

 

*Ditt Navn's POV*
"OK" Liam la på. Du tok tak i børsten og børstet fort gjennom håret ditt. Det hadde akkurat tørket. Du flettet det så det ikke virket like langt. Fort, siden Liam skulle komme bort, fant du frem noen klær. Andrea hadde gått for en halvtime siden, og det første du hadde gjort var å hoppe i dusjen. Du dro fort på deg både bukse og genser. *Han kommer hit, gleder meg;)xx* sendte du til Andrea. Hun hadde forlangt å vite hva dere skulle gjøre, når og hvor. Hun var redd noe kom til å skje, selv om hun ikke hadde noe grunn til det. Hun kjente ikke Liam. Ikke på den måten du gjorde, eller hadde gjort. Du tenkte på tida da dere var barn. Da dere løp rundt i gatene og lekte sisten. Hans forkjærlighet for Toy Stroy. Og ikke minst bursdagen din, da Liam hadde kastet kake i ansiktet på deg. Du smilte for deg selv. Liam kunne da vel ikke ha forandret seg så mye, selv om han var verdenskjent. Du rakk ikke tenke mer på det. Ringeklokka ga gjenlyd i hele huset. Et signal på at Liam ventet ved døra.

 

Mer? 

 



28.05.2012 | 00:07 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 5

"Jeg vil i dyrehagen.." kom det nølende fra Niall. "Da kan vi jo gå dit en tur alle sammen, så kan vi finne på noe annet etterpå." Og sånn ble det. Snart satt alle i bilen, klare for dyrehagen. Det tok ikke så lang tid før vi var framme.

_____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Andrea, vet du hvem som ringte meg i stad eller?" Etter at du var ferdig med å fikse deg, hadde dere havnet ute i hagen. Sola varmet og himmelen var skyfri. "Nei, hvem da?" Du rødmet litt. "Liam. Han lurte på om vi skulle finne på noe når han kom tilbake hit." Hun nikket. "Og du svarte ja?" Det var noe i stemmen hennes som gjorde deg usikker på om hun likte det eller ikke. "Ja, så klart! Han er jo tross alt den beste guttevennen jeg har hatt. Og den eneste vennen, i perioder." Andrea svarte ikke. Dere ble sittende i stillhet en stund. Hva skulle du si når hun oppførte seg sånn? "Går det bra?" Hun nikket igjen. "Ja da, men ikke glem meg når du møter han igjen da." Hun sa det sarkastisk, men du skjønte at det lå noe seriøst bak det. "Andrea, du er bestevennen min, jeg glemmer ikke deg." Du fylte oppi litt mer drikke til dere begge, iskald cola.


Ikke mange timene senere gikk dere mot kinoen. Selv om du ikke var noe stor fan av skrekkfilmer, hadde Andrea valgt filmen The Cabin in the Woods. "Har hørt at den er kjempebra!" Du nikket. Det å gjøre som Andrea ville hadde blitt en vane, selv om det ofte var at du ikke ville. "Så, Liam kommer tilbake i morgen." Hun hadde kommentert det en del siden du hadde sagt det. "Ja, jeg gleder meg så sykt! Håper bare det ikke blir så merkelig å møte han igjen." Hun viste ingen tegn til noe reaksjon. "Er det bare du og han som skal møtes, eller skal guttene være med?" Den tanken hadde ikke slått deg. "De andre skal vel hjem til seg og sine, så tror det bare er jeg og Liam." Hun nikket fort. "Hva skal dere gjøre da?" Så langt hadde du heller ikke tenkt. "Er ikke sikker enda. Han sa at han skulle ringe. Men det blir vel sikkert noe hos enten han, meg eller ute et sted." Dere gikk den siste biten bort til kinoen.


27.05.2012 | 00:24 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 4

Han smilte fortsatt like stort. "Si noe snart, da!" Jeg tok tak i pute og kastet den rett i ansiktet på han. "Hva skal jeg si? Og forresten, det var litt slemt. Ta opp kontakten med henne når du kommer tilbake til Wolverhampton. Verre er det ikke." Han reiste seg og gikk ut til de andre igjen. 

________________________

 

 

 

*Ditt Navn's POV*
Du våknet av at mobilen din ringte. "Hallo?" sa du med en trøtt stemme. "Hei, det er meg." Du sperret opp øynene. "Hei Liam." Han lo. "Så du husker den?" Du lo med han. "Hvordan kan jeg glemme at du banket på døra mi hver morgen og sa akkurat det? Selv om det er en stund siden." Han sukket. "Unnskyld for det! Du har ikke peiling på hvor mye jeg har savnet deg." Han klarte å få fram smilet på leppene dine. "Jeg har savna deg også, Liam." Det ble stille noen sekunder før han svarte. "Vi begynner på hjemreisen i morgen tidlig, og jeg lurte på om vi skulle finne på noe når jeg var tilbake i Wolverhampton?" Hjertet ditt hoppet over et slag. "Mener du det? Gjerne!" "Så bra! Jeg ringer deg når jeg er tilbake." Han la på uten å si noe mer. Du la mobilen tilbake på nattbordet. Øyelukkene dine gled nedover øynene.

"Eyy, *Ditt Navn*! Du må våkne!" Andrea hoppet opp i senga di. "Det er på tide å stå opp, klokka er halv tolv. Vi skal på kino senere i dag!" Du kjente noe vått i ansiktet ditt, og hoppet ut av senga som en ninja. "Hva er det du driver med?" Både du og senga var gjennomvåt. "Prøver å vekke deg." Hun gliser ondt. "Du er litt slem." Du gned deg i øynene mens du trasket inn på badet.

 


*Liam's POV*
"Siste fridagen i dag da, folkens.." Vi satt ved frokost bordet alle sammen. "Hva skal dere gjøre?" Paul og Harry satt i en samtale som de avsluttet ved spørsmålet. "Jeg vil i dyrehagen.." kom det nølende fra Niall. "Da kan vi jo gå dit en tur alle sammen, så kan vi finne på noe annet etterpå." Og sånn ble det. Snart satt alle i bilen, klare for dyrehagen. Det tok ikke så lang tid før vi var framme.

 

 

 

Mer? Sorry for kort del:/ Har ltit lite inspirasjon for øyeblikket..

 

 

 


 


22.05.2012 | 22:15 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 3

Tusen takk for alle kommentarer! Dere har nå klart å nå over 3000 deler. Herregud altså! Helt utrolig og tenke på:)
Har egentlig ikke så mange fanfics å anbefale, har ikke tid til å lese lenger, så har falt helt ut av det.

 

Jeg fikk fire nye bestevenner, og hun skaffet seg en helt annen omgangskrets. Før hadde det bare vært oss to. Nå var det som jeg ikke visste hvem hun var. Jeg ristet oppgitt på hodet. Å stå her resten av dagen var ikke aktuelt. Jeg åpnet døra igjen og gikk tilbake til de andre.

_____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Andrea lo høyt. "Det der var litt merkelig." Du nikket enig. "Jeg kan ikke tro at Louis ringte meg, av alle personer meg. Liam har garantert ikke fortalt noe om meg en gang." Andrea smilte. "Du vet jo aldri." Du stoppet opp. "Jo, med Liam så gjør jeg det. Vi har ikke pratet på over et år, Andrea. Hvorfor skulle han prate om ex-bestevennen sin til de nye bestevennene sine uansett?" Hun sa ikke imot deg mer. Dere sprang inn på den neste og beste butikken dere fant, uinteressert i hva den het.
"Se her da, den hadde vært fin til deg!" Andrea holdt opp en lilla, ganske kort kjole. Du himlet med øynene. "Når skal jeg liksom få bruk for den?" Hun trakk på skuldrene. "Dessuten er ikke dette den billigste butikken," kommenterte du lavt. Andrea hang den fra seg igjen. Etter en halvtimes titting gikk dere innom en kafé og kjøpte mat og drikke. En typisk shopping dag.

 

*Liam's POV*
De andre hadde begynt å spise igjen. Louis blunket lekent til meg da jeg satte meg ned ved siden av han. Jeg hevet det ene øyenbrynet. "Du hadde ikke noe imot det, akkurat." Han gliste stort. "Jo. Det var litt unødvendig å ringe henne. Vi har ikke pratet sammen på over et år, Louis." Han skar en rar grimase. "Det er jo ikke min feil." Jeg ristet på hodet. "Neida, men det virker nok litt sært at du ringer henne etter så lenge. Spesielt når du, som er en av de fire nye bestevennene mine, ringer." Niall lo høyt. "Hadde det vært meg, så hadde i alle fall jeg reagert." Niall sleit med å prate ordentlig fordi han lo så fælt. "Er det i morgen vi skal hjem igjen?" Paul, som spiste sammen med oss, nikket. "Ja, eller i natt da. Også kommer dere hjem i over i morgen. Tidlig." Jeg nikket. "Deilig å komme seg hjem igjen." De andre guttene stemte i. Så fort vi var ferdige med maten, reiste jeg meg og gikk ut på soverommet. Jeg skiftet til pysj og la meg under dyna. Niall kom etter to minutter senere.
"Er det noe?" Han satte seg på sengekanten. "Nei da." Han ga seg ikke med det første. "Vi ser at det er noe. Det var liksom noe annerledes etter at du kom tilbake." Niall så meg inn i øynene. "Jeg har vært forelska i *Ditt Navn* siden 7. klasse." Niall smilte stort. "Noen år det, ja." Jeg nikket enig. "Vi har vært bestevenner siden barnehagen, før var det kun oss. Etter hvert fikk jeg liksom ikke tid til henne. Men glemme henne har jeg ikke klart. Jeg har bare ikke tørt å ta opp igjen kontakta." Han smilte fortsatt like stort. "Si noe snart, da!" Jeg tok tak i pute og kastet den rett i ansiktet på han. "Hva skal jeg si? Og forresten, det var litt slemt. Ta opp kontakten med henne når du kommer tilbake til Wolverhampton. Verre er det ikke." Han reiste seg og gikk ut til de andre igjen. 

 

Mer?

 


21.05.2012 | 21:24 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 2

"Hvem er *Ditt Navn*?" Fnisingen hans tok slutt. "En venn fra Wolverhampton." Jeg prøvde desperat å få åpnet døra, uten at det gikk. Etter over et år uten å prate med henne, så skulle plutselig Louis ringe? Akkurat i det jeg skulle be han gi seg, avbrøyt han meg. "Hei, er dette *Ditt Navn*?"

____________________

 


*Ditt Navn's POV*
"Ja, hvem er dette?" Du så skeptisk bort på Andrea. På displayet stod navnet til Liam, gutten du hadde vokst opp sammen med. Dere hadde ikke pratet sammen på over et år. Og det var ikke han du pratet med nå. Stemmen hans kunne ikke ha forandret seg så mye på kun et år. "Louis, kamerat av Liam." Det var jo sant. Han var jo på turné i Australia med bandet sitt. Louis var vel et av bandmedlemmene.  Andrea mimet et eller annet til deg, men du forstod ikke hva. "Ok. Hvorfor ringer du?" Louis lo litt. "Hvordan kjenner dere hverandre?" Han nektet tydeligvis å svare på spørsmålet ditt. "Vi har vært venner siden barnehagen." I bakgrunnen hørte du noen rope. "Hvem var det?" Louis lo enda mer. "Det er Liam. Han vil ha tilbake mobilen sin. Tror han vil at jeg skal hilse." Du satte på høyttaler så Andrea også kunne høre, til tross for at dere var og shoppet. "Hils tilbake da. Fra meg og Andrea." Når kameraten til Liam ringte, hvorfor ikke ta igjen og bevise at du også hadde nye venner? "Liam, jeg skal hilse fra *Ditt Navn* og Andrea!" hylte Louis. "Hvem i huleste er Andrea?" Det var så vidt dere klarte å høre hva Liam skrek tilbake. "Ja, hvem er Andrea?" Hun tok ordet selv. "Jeg er den nye bestevennen hennes." Hun himlet med øynene. "Hva er det egentlig som skjer her?" Andrea visste fortsatt ikke hvem som ringte, eller hvorfor. "Louis, kompisen til Liam, ringer fra Liam sin telefon. Liam og jeg er barndomsvenner." Hun nikket skeptisk. "Og han ringer fordi?" Det kom et kremt fra telefonen, eller rettere sagt fra Louis. "Nei, si det. Tilfeldig hvem jeg valgte, og du hadde fint navn." Du klarte ikke la være å le litt. "Jaha, har aldri hørt at noen har ringt meg på grunn av det før. En gang må være den første." Det kom et høyt knep før Louis hylte høyt. Samtalen ble brutt.

*Liam?s POV*
Jeg tok tak i mobilen min. Heldigvis hadde jeg klart å dirke opp låsen. "Tusen takk skal du ha, Louis." Han smilte fornøyd. "Bare hyggelig." Han smøg seg forbi meg og ut til de andre igjen. Jeg lukket døra og lente meg med ryggen mot veggen. Louis hadde jo selvfølgelig valgt jenta jeg hadde vært småforelsket i siden 7. klasse. Jenta jeg hadde mistet kontakten med for over et år siden. Etter at jeg ble med på X-Factor ble det mindre og mindre tid til henne. Jeg fikk fire nye bestevenner, og hun skaffet seg en helt annen omgangskrets. Før hadde det bare vært oss to. Nå var det som jeg ikke visste hvem hun var. Jeg ristet oppgitt på hodet. Å stå her resten av dagen var ikke aktuelt. Jeg åpnet døra igjen og gikk tilbake til de andre.

 

Mer? Sorry for dårlig blogging i dag, jobber med eksamensgreier;)

 



20.05.2012 | 15:48 | Kategori: Last Kiss

Last Kiss - Del 1

*Ditt Navn's POV*

Flashback
"Vi kan bekrefte at kreften er helt borte." Mr. Walsh, legen din, smilte stort. "Tuller du?" Du hoppet opp fra stolen du hadde sittet på. Moren din tok tak i hånda di og klemte forsiktig. Hun satt med tårer i øynene. "Det tar nok litt tid før du vil være helt tilbake til normalt, men bortsett fra det er alt helt fint!" Fortsatte han. Du kunne ikke tro dine egne ører. Du var frisk igjen. Frisk etter noe du ikke trodde du skulle overleve.

 

Nåtid
Du lå på ryggen i senga di, med armene under hodet. Det var utrolig å tenke tilbake. Her lå du, helt frisk og tilbake på skole. Du reiste deg og åpnet vinduet ditt. Det var glovarmt. Sommeren hadde i alle fall med seg godværet dette året. Det ringte på døra, så du sprang ned til første etasje og åpnet. "Hei!" Andrea stod i døråpningen. "Kom inn." Dere stakk opp på rommet ditt med en gang. Moren og lillebroren din satt i stua, så det var ikke så aktuelt å være nede der sammen med dem. "Vi skal ikke gå ut og shoppe litt da? Det er jo så fint vær!" Andrea var omtrent ute av rommet ditt igjen før du fikk svart. Hun visste nøyaktig hvor godt du elsket shopping. "Ok." Du gikk fort etter henne. På veien tok du med deg lommeboka. "Mamma, vi stikker på shopping." Hun ropte et kort ?greit? rett før dere slengte igjen døra. Wolverhampton på sommerstid var ikke noe du ville gå glipp av.

*Liam's POV*
Jeg tok et godt tak i surfebrettet. Endelig litt fritid i Australia. Louis var allerede i full fart mot vannet. Han hadde tydeligvis ikke tenkt til å vente på meg. "Førstemann ut i vannet, Liam." Louis stoppet opp og ventet på meg i noen sekunder. Da jeg var tre meter unna spurtet han i vei. Jeg sprang etter alt jeg hadde, og vi nådde vannkanten likt. "Jeg kom først!" Louis ga meg det sutretrynet. "Ok, greit, jeg bryr meg ikke." Han ga meg en high-five. "Da får vi vel bare starte da." Han trasket ut i vannet og smilte stort. Paul stod ved vannkanten og fulgte med på oss. En finere dag kunne det ikke blitt.

Niall satt allerede og spiste. Vi måtte ikke tenke lenge før vi satte oss ned sammen med han. "Hey! Få den tilbake!" Louis hadde klart å snike mobilen min ut av bukselomma. "Ikke søren om du får den tilbake med en gang." Før jeg rakk å gjøre noe mer, var han borte fra rommet. Akkurat som på stranda, sprang jeg etter han. "Louis, jeg mener det." Han fortet seg å lukke døra inn til badet og låste. "Hvem skal jeg ringe denne gangen?" Flirte han. "Ingen." Han fniste litt. "Hvem er *Ditt Navn*?" Fnisingen hans tok slutt. "En venn fra Wolverhampton." Jeg prøvde desperat å få åpnet døra, uten at det gikk. Etter over et år uten å prate med henne, så skulle plutselig Louis ringe? Akkurat i det jeg skulle be han gi seg, avbrøyt han meg. "Hei, er dette *Ditt Navn*?"

 

Mer? Hva synes dere om del 1

 


19.05.2012 | 17:37 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 73

Hun klarte ikke få fram mer. Jeg reiste meg og gikk bort til henne. Hun møtte blikket mitt. Jeg la armene rundt henne og hun lente automatisk hodet sitt på skulderen min. "Det kommer til å gå bra, vennen." Nå manglet det bare at hun fikk høre min side av saken.

___________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Du kjente den varme pusten til Niall mot huden. Han hadde en hånd på hver sin side av ansiktet ditt. Et hint om at du skulle se på han. "Niall, du har ingenting å unnskylde for." Han ristet voldsomt på hodet. "Jo, jeg oppførte meg ikke sånn jeg burde ha gjort. Du knuste hjertet mitt når du slo opp, og i stedet for å prøve å komme over det, druknet jeg meg i sorgen. Jeg er jo glad for det nå, men det ble jo ikke bedre for deg. Og jeg burde ikke ha kommet uten å si noe. Og på sykehuset, jeg burde ikke dratt det så langt. Jeg burde holdt avstand hvis det var det du ville. Jeg elsker deg, men jeg kan ikke tvinge deg til noe du ikke vil." Alt kom i en rasende fart. "Ro deg ned, Niall." Du vred deg løs fra grepet hans og la armene rundt han. "Jeg er glad du gjorde det. Du fikk meg til å forstå at jeg ikke vil ha noen annen." En tåre rant ned ansiktet til Niall. Første gangen du så han gråte av glede. Han la en hånd mot kinnet ditt igjen. Niall lente seg ned mot deg, og kysset deg mykt på munnen. "Skal vi prøve på nytt?" Du nikket. "Vil ikke ha det på noen annen måte." Du la armene dine rundt nakken hans, og han la sine rundt deg. Øyeblikket kunne ikke bli mer perfekt.

 

Uten å si noe mer til de andre, gikk dere hjem til deg. Det eneste han tok med seg var gitaren sin, siden han hadde det meste annet han trengte hos deg allerede. Alt var som før han reiste. Dere gikk hånd i hånd bortover gangveien. "Se!" Niall pekte på et stjerneskudd. "Ønsk deg noe." Han stoppet opp. "Jeg trenger ikke det nå. Jeg fikk jo deg tilbake igjen." Han kysset deg på nesetippen. "Forresten, Niall," Du kom til å tenkte på artikkelen i bladet Eleanor hadde kjøpt. "Hvem var hun blondinen du hang med i USA?" Han smilte litt. "En fan. Hun spurte om jeg kunne følge henne hjem, og jeg hadde ikke hjerte til å si nei." Du nikket. "Du er litt søt når du er sjalu." Han la armen rundt deg. "Tulling." Du geipet til han. "Det der er ikke pent!" Han stakk en finger i sida på deg. Du hoppet unna. "Det er ikke pent å kile folk heller, Niall." Han tok deg i hånda. "Unnskyld, men det kommer til å gjenta seg." Du dunket forsiktig til han i skulderen. Ting var akkurat som før han reiste.

 

"*Ditt Navn*, kan du komme ut hit litt?" Niall ropte på deg fra stua. Du gikk ut til han med en gang. "Hva er det?" Han smilte lurt. "Jeg bare tenkte på at jeg aldri har sunget skikkelig til deg." Du merket at du rødmet litt. Hadde han tenkt til å gjøre det nå? "Sett deg her." Han nikket mot plassen ved siden av seg. "Du behøver ikke gjøre det altså." Han nikket. "Jeg vil." Så fort du satte deg ned, kysset han deg lett på leppene. "Jeg synes synd på de guttene som ikke vet hva de går glipp av." Han kysset deg på kinnet og satte seg til rette. "Klar?" Niall blunket til deg. "Så klar som jeg kan bli." Han begynte å spille på gitaren. Stemmen hans fylte snart leiligheten din. Enda mer spesielt ble det av at han sang Not Over You av Gavin Degraw; den mest spilte sangen på iPoden din etter at han reiste tilbake til USA. Danielle hadde nok hatt noe med dette å gjøre. Niall la fra seg gitaren. Du satte deg på fanget hans og la armene dine rundt nakken hans. "Jeg kunne ikke vært heldigere." Så fort du hadde sagt det, visste du at det var sant.

 

Da var Goodbye Is Like Dying ferdig.. :) ♥
Vil dere ha ny fanfic? Klarer dere 40 kommentarer til neste fanfic?



Gavin Degraw - Not Over You ♥

 


19.05.2012 | 17:03 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 72

Nest siste del:) Slutter på del 73, ja ♥

 

Han la kinnet sitt mot hodet ditt, enda en fordel ved å være liten. "Men ikke for å være frekk eller noe, men hvorfor er du egentlig her?" Niall så på deg med de mest perfekte blå øynene i hele verden. Du hadde jo tross alt slått opp med han.

____________________

 

 

*Niall's POV*
*Ditt Navn* så opp på meg. "Jeg har ikke peiling. Eleanor og Danielle tok meg med hit, de sa de skulle vise meg noe." Hun viftet med tørkleet hun hadde hatt foran øynene. "Jeg visste ikke engang at dere kom hjem i dag." Hun møtte omtrent ikke blikket mitt, selv om hun så på meg. Jeg hadde ikke en eneste idé om hva jeg skulle svare. "Så.." Vi stod der som to idioter. Jeg klødde meg i panna. "Hva har du gjort den siste tida?" Uttrykket hennes forandret seg fort. Jeg traff tydeligvis et litt sårt punkt. "Ikke mye" var alt jeg fikk til svar. "Du da?" Jeg lente meg mot veggen på utsida av leiligheten. "Ikke stort egentlig." Jeg følte en trang etter å fortelle sannheten, men det kom vel til å bli litt merkelig. Hun nikket. Sommerfuglene i magen min gikk amok når jeg så på henne. "Har du.. ehm.." Hvordan skulle jeg stille spørsmålet? Jeg prøvde å hoppe rett i det. "møtt noen?" Blikket hennes møtte gulvet. "Nei. Du?" mumlet hun lavt. "Nei, ikke har jeg prøvd heller." Hva gikk det av meg? Mitt forsøk på å lage avstand gikk ikke så bra likevel. "Vil du bli med inn?" *Ditt Navn* løftet blikket forsiktig. Hun var så søt når hun gjorde det. "Jeg vil ikke være til bry, dessuten er sikkert Danielle og Eleanor utenfor." Jeg ristet på hodet. "De er garantert hos Liam og Louis." Svaret mitt fikk henne til å trekke litt i munnvikene. Det ble nesten et smil. "Kanskje en liten tur da." Jeg lot henne gå først. Hun kjente leiligheten min like godt som sin egen. Vi ble sittende en stund i sofaen uten å si et eneste ord.

 

"Sulten?" Selvfølgelig skulle jeg bryte stillheten med noe så dumt. "Nei, ikke så veldig." Jeg nikket. "Ok." Hun smilte svakt. "Samme, gamle Niall." Jeg måtte smile litt jeg også. Hun fikk meg til å høres eldgammel ut. "*Ditt Navn*," Hun rettet blikket mot meg, selv om hun lot være å møte blikket mitt. "jeg føler at du egentlig trenger en unnskyldning." Hun reiste seg fort. "Det er ikke jeg som skal ha en, det er du." Hun dyttet litt av håret sitt bak øret. "Det var egentlig ikke planen å slå opp med deg, men måten guttene sa det på gjorde så jeg tok det valget. Det virket som du sleit, og jeg trodde det kom til å bli bedre da. Det var derfor jeg ikke endret mening før mot slutten. Danielle fortalte meg hvordan du var når vi ikke var sammen." Øynene hennes var fulle av tårer. "Jeg burde ikke latt det bli sånn. At jeg dytter deg bort det ene øyeblikket, og når du sier at du skal la meg være i fred, så kommer jeg etter deg." Hun klarte ikke få fram mer. Jeg reiste meg og gikk bort til henne. Hun møtte blikket mitt. Jeg la armene rundt henne og hun lente automatisk hodet sitt på skulderen min. "Det kommer til å gå bra, vennen." Nå manglet det bare at hun fikk høre min side av saken.

 

Mer?

 



19.05.2012 | 16:31 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 71

https://twitter.com/#!/Norway_1DX Vær så snill og followe den ene twitteren min:) 1Dtwitter, der det kommer bilder, imagines etc. ♥

 

Eleanor snur seg fort rundt og ser forskrekket på deg. "Er det noe galt?" Du ga henne bladet. Bildet av Niall og blondinen hadde brent seg fast i hodet på deg. Han hadde virkelig gått videre. Alt håp om ting fortsatt kunne endres, ble borte på under et sekund.

____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Det kan ikke være sant! Da ville Liam sagt i fra." Danielle ristet på hodet av det Eleanor leste. "Eller så sa han det ikke fordi han vet jo at du ville sagt det til meg." Det virket som hun plutselig ble litt i tvil. "Det er jo ikke sagt noe om det da. Det er sikkert bare oppdiktet hele greiene. Det er jobben til journalistene." Eleanor lukket bladet og la det på dashbordet. "Du, *Ditt Navn*?" Danielle brøt stillheten som hadde lagt seg. "Ja?" Hun blunket til Eleanor. "Det er noe jeg gjerne vil vise deg, kan du bli med på det?" Du nikket etter litt. Hva kunne være galt med det? "Men du må ha bind for øynene så du ikke ser noe på forhånd." Danielle stoppet på en liten parkeringsplass. Hun gikk ut av bilen og sammen med Eleanor knøt de et bånd rundt hodet på deg. Alt ble fullstendig svart.


Dere kjørte et godt stykke til. Etter tid å dømme, var dere nødt til å være inne i London nå. "Er vi snart fremme?" Eleanor mumlet noe som hørtes ut som et "Vi er her nå." Og akkurat da du klarte å skille ordene fra hverandre, stoppet bilen. To bil dører på åpnet og lukket, og snart ble den tredje åpnet. Et par armer tok tak i deg og hjalp deg ut. "Går det bra?" Du nikket. "Men det blir bedre så fort jeg får vite hvor vi er." Dere gikk noen titalls meter før dere kom inn i en slags bygning. Det var ganske så varmt der. Du ble ført opp noen trapper. "Har jeg grunn til å være redd?" Eleanor lo. "Absolutt ikke." Du stolte fullt og helt på disse jentene, men klarte ikke la være å bli litt skeptisk likevel. Dere stoppet, og du hørte et hardt bank mot en vegg eller dør. "Vi er framme nå." Danielle fniste litt. Du hørte noen skritt lenger bort fra dere. Døra ble åpnet og det var noen som kremtet. "Danielle? Eleanor?" Du fikk ikke et eneste svar. Du prøvde så godt du kunne og løsne knuten på tørkleet du hadde rundt hodet, men fikk det ikke til. "Se her, jeg skal fikse det." Stemmen fikk deg til å stivne. Tørkleet ble tatt bort og endelig så du noe igjen. Du ble ikke så overrasket når du så hvor du var. Stemmen hadde avslørt det hele. Du snudde deg mot personen. "Hei."
 Du turte ikke å møte blikket hans. "*Ditt Navn*?" Han tok et steg nærmere deg. Du kastet deg inn i armene på han. "Du aner ikke hvor mye jeg har savnet deg, Niall." Han klemte deg tilbake. "Det samme her." Han la kinnet sitt mot hodet ditt, enda en fordel ved å være liten. "Men ikke for å være frekk eller noe, men hvorfor er du egentlig her?" Niall så på deg med de mest perfekte blå øynene i hele verden. Du hadde jo tross alt slått opp med han.

 

Mer?

 



19.05.2012 | 16:06 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 70

Jeg la ned mobilen igjen. Tanken på de 6 meldingene og 28 tapte anropene jeg hadde fått den fredagen jeg reiste, var nok til at jeg fikk vondt i hele meg. Akkurat som om noen helte salt i sårene mine.

____________________

 

 

*Niall's POV*
Endelig tilbake i leiligheten! Jeg satte fra meg bagasjen i gangen og kastet meg ned i sofaen. Tre måneder siden jeg hadde vært her sist gang. Det var litt småkjølig, så jeg fikset med varmeovnene. I stedet for å sette meg på sofaen igjen, gikk jeg og pakket ut. Det tok ikke lang tid før alt var ferdig. I desperasjon etter å ha noe å gjøre, begynte jeg å støvsuge og tørke støv rundt om kring. Da jeg var ferdig begynte jeg å fikse med mat. Selv om jeg kun skulle lage til meg selv, ble det mer enn nok til to personer. Det slo meg først etter at jeg hadde tenkt det. Tårene vellet opp i øynene mine. Etter at jeg hadde kommet tilbake til USA hadde det skjedd noe hele tiden, jeg hadde ikke fått den tiden jeg burde hatt til å gjøre ikke noe. Å bare tenke. Hvorfor hadde jeg vært så dum? Hun burde aldri fått det brevet. Jeg rev meg i håret. Da kunne alt ha vært perfekt, men nå var det for sent. Hun har garantert kommet seg videre i livet. Da mangler det bare å gi slipp på det siste av håp jeg har.

 

*Ditt Navn's POV*
"Skal vi sette oss ned der?" Marte pekte på en benk. "Hvorfor ikke?" stemte Allison i. Dere hadde kjørt et lite stykke ut i fra byen. Du tok mobilen opp fra lomma og sjekket klokka. Bakgrunnsbildet lyste mot deg. Et bilde av deg og Niall. Du hadde ikke klart å endre det enda. I håp om at han fortsatt ville ha deg. "Danielle, kan du kjøre meg hjem? Jeg er så sliten." Hun nikket. Eleanor ble med dere. De andre ble værende igjen, så dere sa hade til dem der. Så fort dere nærmet dere byen ba Eleanor Danielle om å stoppe ved en liten kiosk. "Skal bare ha et av bladene." Hun fortet seg inn, og etter noen få minutter kom hun ut igjen. Eleanor kastet det bak til deg. "Bare les det hvis du vil." Hun sendte deg et kjapt smil. Siden du ikke hadde noe bedre å gjøre, bladde du om forsida og begynte å lese. Danielle og Eleanor startet fort opp en samtale igjen mens du leste. Side opp og side ned. Du nærmet deg slutten da det trakk oppmerksomheten din. *Niall Horan's nye jente?* Uten å ha lagt merke til det, må du ha gitt fra deg en eller annen lyd. Eleanor snur seg fort rundt og ser forskrekket på deg. "Er det noe galt?" Du ga henne bladet. Bildet av Niall og blondinen hadde brent seg fast i hodet på deg. Han hadde virkelig gått videre. Alt håp om ting fortsatt kunne endres, ble borte på under et sekund.

 

Mer?

 



18.05.2012 | 23:55 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 69

Hun ristet voldsomt på hodet. "Det er ikke noe galt med deg! Du gjorde det kun fordi du mente det var best for han, og når du så at det ikke var sånn ville du ha han tilbake. Det var kun tilfeldig at der skulle skje samme dag som han reiste." Hun ga deg en skikkelig klem før hun startet å kjøre. "Nå får vi komme oss hjem igjen.."

___________________

 

 

*Ca 1måned senere*

 


*Ditt Navn's POV*

"Skal vi stikke snart eller?" Danielle og Eleanor stod i døråpningen til leiligheten din. "Ja, jeg er klar nå." Du tok på deg sko og fulgte etter dem ut. "En skikkelig jentehelg! Hvor digg er ikke det?" Danielle smilte fornøyd til dere. "Veldig digg!" stemte Eleanor i. Heldigvis klarte de to å leve med deg for tiden. Det gjorde så vondt at du nesten mistet pusten av å tenke på det. "Ja, digg." mumlet du lavt. De prøvde i alle fall. Etter at Niall reiste hadde du ikke klart å gjøre noe annet enn å tenke på han. Du skulket unna skole, droppet å møte venner og orket rett og slett ingenting. For det meste lå du sammenkrøket i senga og gråt. Alle jentene hadde vært veldig forståelsesfulle. Du kunne ikke ønsket deg noen bedre venner. Dere satte dere inn i bilen på veg til Oxford Street. Allison, Marina og Marte skulle møte dere der. Det var en perfekt dag for shopping. Strålende sol og ganske så varmt. De to andre jentene klarte å se gleden i det, i motsetning til deg. Hver gang du så en gutt, kunne du peke ut et eller annet som minnet om Niall. Du lente hodet mot bilvinduet. Danielle og Eleanor pratet i veg og prøvde å få deg med i samtalen, noe som ikke funket. Du pustet tungt ut og lukket øynene. Kanskje tiden ville gå fortere da.

 

*Niall's POV*

Jeg gikk ned de siste trappetrinnene ned til lobbyen. "Er du klar, Niall?" Liam stod foran meg. Jeg nikket tamt. "De andre venter på oss i bilen." Jeg fulgte etter han ut. Været ute hjalp ikke på humøret mitt. Det pissregnet og skyene var av en blanding grå og mørk blå. Så fort jeg satte meg inn bilen, stappet jeg øreproppene inn i ørene og satte på musikk. Bablinga til guttene var absolutt noe jeg ikke ville høre akkurat nå. Liam satte seg ved siden av meg. Han pirket meg på skulderen. "Kanskje du skal ta kontakt med henne igjen?" Jeg ristet på hodet. "Hun har forhåpentligvis klart å komme seg videre." Liam himlet med øynene, som om han visste mer enn jeg gjorde. Kanskje han gjorde det også, siden han pratet med Danielle så ofte han hadde tid. Jeg lente hodet mot nakkestøtta. Hva var vitsen med å reise tilbake til London? Sitte alene i leiligheten? Bortsett fra guttene hadde jeg ikke noe utbytte av å være der. Jeg trakk fram mobilen og gikk inn på meldingene mine. De eneste som ikke var slettet var fra *Ditt Navn*. I kontaktlista mi hadde hun fortsatt et hjerte bak navnet. Jeg la ned mobilen igjen. Tanken på de 6 meldingene og 28 tapte anropene jeg hadde fått den fredagen jeg reiste, var nok til at jeg fikk vondt i hele meg. Akkurat som om noen helte salt i sårene mine.

 

Mer? 20 kommentarer?

 



18.05.2012 | 22:52 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 68

Du hadde aldri i livet løp så fort før. Dere sprang sånn at flyet kjørte rett forbi dere. I det du skulle si at han ikke satt på den siden dere stod på, stoppet du. Du løftet armen og pekte. "Danielle." Hun tittet opp og så han hun også. Han så ikke i retning av dere. "Det er for sent." Du sank ned på bakken og lot tårene trille.

___________________

 

 

*Niall's POV*
Flyet kjørte bortover banen. Hun kom ikke. Heldigvis var det ikke det største flyet, så det var ikke så mange passasjerer. Jeg stirret inn i setet foran meg for ikke å bryte sammen, uten å lykkes. Tårene trillet stille nedover ansiktet mitt. Mitt livs kjærlighet kom ikke likevel. Da var det vel bare å prøve å glemme henne da. Jeg kom til å tenke på ordtaket "Hvis du elsker noe, slipp det fri". Det passet perfekt i denne sammenhengen her. Jeg lukket øynene og prøvde å sove. Da ville jeg i alle fall få tankene over på noe annet. Pluss at det tok tid å reise til USA. Det stakk inni meg. Jeg kom ikke til å klare å glemme henne. Jeg elsket henne. Man glemmer ikke dem man elsker. Jeg lente bakhodet mot setet og stirret opp i taket. Hvorfor skulle sånt skje med meg? Jeg ønsket ikke at noen andre måtte gå gjennom det, men hvor typisk er det ikke at det skjer når du finner den ene? Jeg tok opp mobilen min igjen og sjekket klokka. Halv tre. Jeg kom til å være i USA midt på svarte natta.

*Ditt Navn's POV*
Dere trasket bort til bilen igjen. Danielle hadde armen sin over skuldrene dine. "Bare gå og sett deg i bilen du, jeg skal bare ta en telefon." Du brydde deg ikke om hvem hun skulle prate med. Det kunne være det samme. Niall var borte for alltid. Kanskje du ville se han igjen, men ikke på samme måte. Hvorfor hadde du vært så dum? Da du hadde han dyttet du han unna, da han kom etter deg dyttet du han lenger unna, og når han først tok "hintet" ville du ha han. Det var jo ikke bare jævelig for deg. Niall har jo følelser han også. Du hvilte hodet på dashbordet og åpnet vinduet. "Aner du hvor dumt det var? Han er på veg tilbake og har sagt han skal komme seg videre! Ser dere ikke at de er som skapt for hverandre?" Du hørte stemmen til en hylende Danielle, og det var ikke positiv hyling. Hun pratet vel med Liam eller en av guttene siden hun skrek på den måten. "Jeg gidder ikke høre på unnskyldningene deres, han er verre når de ikke er sammen!" Hun satte seg inn i bilen igjen og la merke til det åpne vinduet. "Hvor mye av det fikk du med deg?" Hun beit seg i leppa. "Bare siste delen" mumlet du. "Liam skal snakke med Niall når han kommer dit. De beklagde så mye for det som har skjedd, de mente ikke å la det gå så langt." Hun strøk deg over kinnet, akkurat på samme måte som Niall hadde gjort på sykehuset. "Men Danielle, jeg fortjener han ikke. Jeg dyttet han bare lenger og lenger unna når han prøvde å fikse det. Når han reiser vil jeg fikse opp i det. Det må være noe galt med meg." Hun ristet voldsomt på hodet. "Det er ikke noe galt med deg! Du gjorde det kun fordi du mente det var best for han, og når du så at det ikke var sånn ville du ha han tilbake. Det var kun tilfeldig at der skulle skje samme dag som han reiste." Hun ga deg en skikkelig klem før hun startet å kjøre. "Nå får vi komme oss hjem igjen.."

 

Mer?

 



18.05.2012 | 16:49 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 67

"Han mener det, Danielle. Men har du bilen din her? Vi kan fortsatt rekke det hvis vi er raske!" Danielle fiklet med bilnøklene hun hadde i lomma. "Hva venter vi på?" Dere fortet dere på med sko. Du låset igjen døra og sprang etter Danielle ned til bilen. Dere måtte klare det!

____________________

 

 

*Niall's POV*
Jente etter jente kom bort og spurte om autograf eller bilde. Jeg prøvde så godt jeg kunne å smile, noe som ikke funket så veldig bra. "Jeg håper det ordner seg mellom deg og *Ditt Navn*" var det til og med en som kommenterte, noe som ikke gjorde saken så mye bedre for min del. Sjåføren kom bort til meg igjen og sa at påstigningen skulle begynne. Hun kom ikke, jeg hadde tatt feil. Det var over. Det hadde vel egentlig vært det i en stund nå. Det var bare jeg som ikke ville se det før nå. Jeg trakk pusten skikkelig. Det var ikke sånn jeg ville at det skulle ende.

 

*Ditt Navn's POV*
"Kom igjen, Danielle! KJØR FORTERE!" Hun tråkket ned gasspedalen enda mer. Dere kjørte en del fortere enn fartsgrensa. "Blir vi stoppet nå, så stakkars oss." Du var litt usikker på om hun fleipet eller ikke, men det var jo sant. Da ville du ikke være i dine egne sko. Du sjekket klokka på mobilen din. Dere hadde begge prøvd å ringe Niall, men han svarte ikke. Han hadde vel slått den av siden han skulle ut å fly, eller i alle fall satt den i flymodus. "Vi kommer for sent." Du lente hodet mot vinduet. "Nei da, vi rekker det. Der er flyplassen!" Danielle tok seg ikke tid til å parkere pent. Hun låste bilen og dere spurtet inn i det store bygget. Det var mennesker over alt. "Hvor skal vi?" Danielle orienterte seg og dro deg med gjennom mengden. "Jeg tror vi kan rekke det." Hjertet ditt slo så hardt at du kunne høre gjenlyden i hodet. "Det er for sent nå, flyet er klart til avgang." Den ene vakten stoppet dere. "Det kan du ikke mene? Kjæresten hennes sitter på det flyet! Dere er nødt til å stoppe det!" Danielle prøvde å tvinge seg forbi dem. "Unnskyld, men vi kan ikke gjøre det." Tårene presset på hos deg. "Vær så snill! Det er Niall Horan det er snakk om her! Som i kjendisen Niall Horan!" Danielle skrek så alle rundt henne snudde seg. "Sorry, vi gjør ikke forskjell på kjendis eller normal her i gården. Vær så snill og gå herfra." De var ikke til å rikke. Danielle prøvde seg enda flere ganger, uten hell. "Kom igjen, kanskje han ikke er på flyet." Hun dro deg med ut av bygget igjen. Du hadde aldri i livet løp så fort før. Dere sprang sånn at flyet kjørte rett forbi dere. I det du skulle si at han ikke satt på den siden dere stod på, stoppet du. Du løftet armen og pekte. "Danielle." Hun tittet opp og så han hun også. Han så ikke i retning av dere. "Det er for sent." Du sank ned på bakken og lot tårene trille.

 

Mer? Dere har klart ny kommentar rekord også - 32 kommentarer! Dere fortjente absolutt en ny del:D

 


17.05.2012 | 23:11 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 66

"Oi, se på papiret." Det var ikke før da du la merke til det. Det stod faktisk *Niall ♥ *Ditt Navn**. "Aww.." Du smilte til Danielle. "Han er så søt." Du fikk av papiret og skulle til å ta av lokket. "Hva tror du det er?" Danielle så mer nysgjerrig ut enn noen gang.

___________________

 

 

*Niall's POV*
Vi kjørte fort mot flyplassen. "Hvor lang tid er det igjen?" Jeg tittet nervøst på klokka. "5 minutter, ca." Sjåføren smilte til meg. "Ok." Jeg sjekket mobilen min for meldinger og eventuelt tapte anrop. Absolutt ingenting. Jeg tappet med fingrene på vinduet i bilen. "Nervøs for flyturen?" Jeg ristet på hodet. "Nei, jeg bare venter på en viktig beskjed." Sjåføren stoppet å spørre, men sendte meg et medfølende blikk. Han forstod vel at det ikke var noe småtteri jeg ventet på, sånn som jeg oppførte meg. "Kom igjen da." mumlet jeg til meg selv. Hvor lang tid kan det ta? Bilen stoppet på en av de ledige parkeringene. Om rundt en time ville jeg sitte på flyet, og det ville ikke være noen veg tilbake.

 

*Ditt Navn's POV*
Lokket til esken lå alene på bordet. Danielle hadde satt seg ved siden av deg nå. Du tittet ned i esken. Øverst lå det sjokolade. Men ikke hvem som helst; Norsk Melkesjokolade, yndlingen din. Du la den på bordet. "Hva er det?" Danielle tittet nysgjerrig på den gule innpakningen. "Ynglingssjokoladen min." du klarte ikke la være å glise. Under der lå det en bamse. Den holdt et rødt hjerte med skriften *I ♥ U* på. "Aww, så søtt!" Danielle smilte fra øre til øre. Hun tok den imot og ga den en skikkelig klem. "Myk er den i alle fall." Du så ned i esken igjen. Det som gjenstod var et ark. Du fikk det opp av esken og leste det. Danielle fulgte med på uttykket ditt, siden hun ikke ville lese over skulderen på deg. "Danielle, har du bilen din her?!" Du hoppet opp fra stolen. "Hva er det?" Du begynte å rive deg i håret. "Les." Danielle tok tak i arket og skummet gjennom det. "HVA?!" Hun hoppet opp hun også. "Han kan da ikke mene det? Dere er som skapt for hverandre!" Du knakk sammen så du ble sittende på gulvet. Hun ga deg brevet igjen. Øynene dine søkte mot de setningene som ga mest mening. *Når jeg setter meg på flyet blir du kvitt meg. Du skal få leve livet ditt, og jeg skal prøve så godt jeg kan å gå videre i livet. Jeg burde ikke latt det gå så langt. Husk at jeg elsker deg, uansett hva* "Han mener det, Danielle. Men har du bilen din her? Vi kan fortsatt rekke det hvis vi er raske!" Danielle fiklet med bilnøklene hun hadde i lomma. "Hva venter vi på?" Dere fortet dere på med sko. Du låset igjen døra og sprang etter Danielle ned til bilen. Dere måtte klare det!

 

Mer? Klarer dere 25 kommentarer?:)

 


17.05.2012 | 22:22 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 65

Please lik denne sida - Directioners Forever ! Ville betyd ekstremt mye! Engelsk 1D Side ♥

 

Jeg skjønner bare ikke hvordan de kunne gjøre noe sånt noe mot vesle Niall!" Du flirte litt. "Vesle Niall, ja." Du tittet ned på pakka igjen. "Jeg gleder meg litt til fredag allerede." Du gliste lurt. Forhåpentligvis kom dagene til å gå fort.

_____________________

 

 

*Niall's POV*
Jeg lot øynene være lukket. Sykepleieren kom inn på rommet og fikset med gardinene. Lyset fra en strålende sol kom gjennom vinduet. En perfekt dag og fly på. Jeg åpnet øynene på gløtt og satte meg opp i senga. "Du gleder deg vel til å reise tilbake til USA nå, Niall?" Sykepleieren, som faktisk het Anneli, smilte varmt til meg. "Jo da, det blir litt kjedelig inne her i lengden." Hun sa et kort ha det før legen kom inn. Hun satte i gang og fortalte meg hva de hadde kommet fram til; ingenting. De forstod ikke hvorfor jeg skulle ha besvimt der og da. Men det skjedde, ingenting å gjøre med det. Hun gikk sammen med meg ut. Der ville jeg bli hentet av en innleid sjåfør som skulle kjøre meg til flyplassen. Så fort jeg fikk satt meg inn i bilen sukket jeg. En måned og noen dager til så ville vi være tilbake her igjen. Jeg kom til å overleve det, selv om det kom til å bli vanskelig. Jeg tenkte på pakka jeg hadde sendt til *Ditt Navn*. Hun kom til å åpne den i dag, og få vite hva den inneholdt. Jeg smilte litt for meg selv. Forhåpentligvis klarte jeg å vinne henne tilbake med det. Hvis ikke fikk det bare bli sånn. Da skal jeg komme meg videre i livet. Da skal jeg la henne få leve livet sitt.

 

*Ditt Navn's POV*
"Danielle, hva driver du med?" Du satte fra deg skoa i gangen. "Jeg lager middag, lyst på pannekaker?" Da hun sa det rumlet magen din høyt. "Gjerne, det lukter godt!" Danielle plasserte en tallerken til hver av dere på bordet. Du begynte å gafle i deg. Pannekaker var noe av det beste du visste. Dere pratet i vei om hva dere skulle finne på i helga. Siden Danielle hadde en liten ferie hadde ingen av dere stort å gjøre. "Hvordan var skolen i dag da?" Hun pratet på en måte som minnet deg om moren din. "Kjedelig. Allison var syk og Marina møtte jeg kun i friminuttene." Hun nikket. "Forresten, har du åpna pakka du fikk av Niall?" Øynene hennes lyste av nysgjerrighet. "Nei, jeg rakk det ikke før skolen. Jeg kan gjøre det så fort vi har spist." Hun nikket. "Lurer sykt på hva det kan være." Du gliste. "Jeg også." Sånn ble dere sittende å småprate til dere var ferdige med maten. Dere fikset oppvasken før dere satte dere ned igjen. "Her." Danielle plasserte den minste esken foran deg. ?Du begynte å fikle med papiret utenpå. "Fort deg litt da, jeg vil se hva det er!" Danielle små ertet deg fordi du gjorde det så sakte. "Oi, se på papiret." Det var ikke før da du la merke til det. Det stod faktisk *Niall ♥ *Ditt Navn**. "Aww.." Du smilte til Danielle. "Han er så søt." Du fikk av papiret og skulle til å ta av lokket. "Hva tror du det er?" Danielle så mer nysgjerrig ut enn noen gang.

 

Mer? 20 kommentarer til ny del ♥

 


16.05.2012 | 23:08 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 64

Du snudde deg rundt og så på henne, først litt fovirret. Hun pekte på den. "Å den ja. Jeg er ikke sikker, jeg glemte helt av den." Hun gliste bredt. "Åpne den da!" Du satte deg ned på en stol og begynte å åpne den.

____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Danielle satte seg på stolen ovenfor deg. "Vet du seriøst ikke hvem den er fra?" Du ristet på hodet. "Det kom et bud hit før i dag og leverte den. Han sa ikke noe, og ikke står det noe på den heller." Hun nikket til svar. "Og du har ikke bestilt noe heller?" Du ristet på hodet enda en gang. "Kanskje det er et av de tilfellene du får et hode i levert på døra?" Hun lo litt. "Du har sett for mye Criminal Minds, vennen." Du fikk åpnet pakka skikkelig og tittet nedi den. "Det er enda en pakke, inni pakka. Og en konvolut." Du tok opp konvoluten. "*Til *Ditt Navn* <3" leste du høyt. "Du åpnet den og trakk ut et ark. *Vær så snill og ikke åpne resten av pakka før fredag. xoxo Niall* Du ga brevet til Danielle. "Aww, er ikke det søtt?" Hun viftet med brevet etter at hun hadde lest det. "Joda, det er vel det." Hun tittet bekymret bort på deg. "Hva er galt med deg? Han er vill etter deg, og du nekter å se det?" Uten å mene det fikk du latterkrampe. "Danielle, hvor har du det fra? Vill etter meg, den var god!" Hun satt like seriøs. "Det er sant. Du har ikke vært rundt han når du ikke har vært der." Latteren din stoppet opp. "Hvordan er han da?" Hun smilte litt. "Han er som en liten unge som savner moren sin, haha. Han sitter å tenker mye, glemmer å spise, hører ikke etter på hva vi ser eller noe. Han er jo stikk motsatt når dere er sammen." Du lot ordene synke inn. "Du, jeg ble ringt av to jenter før i dag." Hun løftet litt på det ene øyenbrynet. "Hva sa de?" Du smilte litt for deg selv. "De sa at de håpet vi ble sammen igjen, og at jeg skulle sjekke twitteren hans. Han har ikke tweetet siden jeg slo opp med han." Danielle fikk et litt blandet uttrykk. Det virket som hun både smilte og virket lei seg. "Hva er det?" Hun måpte litt før hun svarte. "Har han ikke vært på twitter siden dere slo opp? Da har han virkelig vært nedfor! Han elsker jo fansen!" Hun så på deg med store øyne. "Jeg trodde ikke det gikk så innpå han egentlig." Hun reiste seg og kom bort til deg. "Hvorfor slo du opp når du fortsatt elsker han?" Du la hodet i hendene. "Jeg var dum, ok. Guttene ringte og sa hvordan det stod til." Danielle gikk fram og tilbake på kjøkkenet. "Stakkars Liam når jeg er ferdig med han." Du skulle til å spørre hvorfor hun plutselig sa det, men kom på at hun ikke hadde hørt hele historien før. "Det var ikke Liam som ringte da. Og dessuten så ba de meg kun ta avstand fra han. Jeg valgte å slå opp med han fordi karrieren hans betyr så mye for han." Danielle stoppet opp litt. "Uansett, han burde ikke ha latt dem gjøre det. Jeg skjønner bare ikke hvordan de kunne gjøre noe sånt noe mot vesle Niall!" Du flirte litt. "Vesle Niall, ja." Du tittet ned på pakka igjen. "Jeg gleder meg litt til fredag allerede." Du gliste lurt. Forhåpentligvis kom dagene til å gå fort.

 

Mer?

 


16.05.2012 | 21:40 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 63

Kan dere plis like denne sida? Om One Direction:D (Den er på Engelsk)

 

Var det det jentene hadde ment? At han ikke hadde tweetet siden du slo opp med han? For alt du visste kunne han ha vært for opptatt, selv om det var lite sjans for det. Du lukket pc-en og la deg ned på senga.

__________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
Du så bort på klokka. Skolen hadde du ikke orket å brydd deg mer om. Akkurat der og da, ville du bare glemme alt sammen. Reise tilbake til da du ikke kjente Niall, så han slapp det han gikk gjennom. Det banket på døra, og du reiste deg og gikk for å åpne. "Hei, er du *Ditt for- og etternavn*?" Du nikket. "Jeg har en pakke til deg. Kan du bare skrive under her, så er alt greit." Et bud, av et eller annet slag, stod foran deg med et skjema og en penn i hånda. Du tok det imot og skreiv under. "Takk, ha en fin dag." Du lukket igjen døra etter han. Pakka du hadde fått var ganske stor. Du satte den ned på kjøkkenbordet mens du lagde litt mat. Du satte deg i stua mens du spiste. I det du skulle til å ta den andre biten av brødskiva ringte det på igjen. "Argh.." mumlet du til deg selv. Du gikk ut i gangen for å sjekke hvem det var denne gangen. "Hei Danielle." Du ga henne en klem. "En stund siden vi har sett hverandre, så tenkte jeg skulle komme innom." Dere gikk ut i stua igjen. "Er du sulten? Satt akkurat og skulle spise." Hun ristet på hodet. "Hva har skjedd egentlig? El sa at Niall var på sykehuset." Du nikket. "Ja, han kom hit. Han kom hit, og El sov over hos meg. Jeg var på skola da, så de var her når jeg kom hjem. Jeg og Niall krangla, også stakk han. Louis ringte, han var utrolig for Niall siden de ikke fant han." Du tok en liten pause. "Han reiste uten å si noe til dem. Vi gikk for å lete etter han, og han svimte tydeligvis av. Vi er ikke helt sikre på hvorfor. Legene finner sikkert ut av det. Han skal reise til USA igjen på fredag." Danielle nikket. Dere fortsatte å prate om saken en god stund.

 

"Skal vi lage middag eller?" Det begynte å gli mot kveld. "Kan vi godt, hva skal vi lage?" Danielle reiste seg og gikk inn på kjøkkenet. Du fulgte etter henne. "Spaghetti?" Hun nikket. "Høres godt ut." Danielle begynte å fikse med selve spaghettien mes du laget kjøttsaus. "Skal vi ha en salat til?" Hun var allerede ferdig med å fylle vann i kjelen og putte spaghetti oppi den, så hun stod og fulgte med på deg. "Kan vi godt, du finner det du trenger i kjøleskapet." Snart var hun i full gang allerede. "Hvem er forresten den pakka fra?" Du snudde deg rundt og så på henne, først litt fovirret. Hun pekte på den. "Å den ja. Jeg er ikke sikker, jeg glemte helt av den." Hun gliste bredt. "Åpne den da!" Du satte deg ned på en stol og begynte å åpne den.

 

Mer?

 


16.05.2012 | 17:12 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 62

De to andre gikk litt foran deg, så de så ingenting. Hvorfor måtte kjærlighet være så vanskelig? Å droppe den du elsker, fordi det var det beste for den. Det var kanskje det mest riktige å gjøre, men det føltes ikke sånn ut her og nå.

_____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*

En forferdelig lyd tok form i rommet. Hodet ditt spratt opp fra puta og du slo armen mot mobilen din. Du trakk den fort til deg og prøvde å lese hvem det var som ringte. "Hallo?" mumlet du fram. "Hallo, er dette *Ditt Navn*?" Du kjente ikke igjen stemmen. "Ja, hvordan det?" Du hørte hvisking i bakgrunnen. "Vi er to Directioners, og vi ville bare si at du må bli sammen med Niall igjen!" Kommentaren kom ganske overraskende på. "Hva?" Skjedde virkelig dette? Du hadde ikke fått så mye hat som du hadde trodd du skulle, men at to dedikerte Directioners ringte deg for å si det virket ganske urealistisk. "Directioners over hele verden elsker deg! Du gjør Niall glad. Etter at dere slo opp har han oppført seg så merkelig. Han prater ikke på intervjuer lenger, glemmer versene sine og ikke bare deler av teksten, og værst av alt, han smiler ikke lenger." Det tok nesten pusten fra deg. Var det virkelig sant? Ingen hadde fortalt deg at det var sånn det stod til med han. "Er dere seriøse nå?" Det kom litt latter fra andre enden. "Absolutt! Du aner ikke hvor mye du betyr for han. Bare stikk å sjekk twitter hans, så burde det være bevis nok."

Du dro fram dataen din etter å ha pratet ferdig med jentene. De viste seg å være veldig søte. Du klikket deg fort inn på twitter. Profilen til Niall poppet opp på skjermen. Du leste deg nedover. Den siste tweeten var dagen før du slo opp med han. *Miss her so much.. Can't wait to see her again xx* Etter det var det ingenting. Var det det jentene hadde ment? At han ikke hadde tweetet siden du slo opp med han? For alt du visste kunne han ha vært for opptatt, selv om det var lite sjans for det. Du lukket pc-en og la deg ned på senga.

 

Mer? Sorry for kort del!


14.05.2012 | 22:14 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 61

Hvorfor jeg spurte, hadde jeg ikke peiling på. Hvor dum var jeg? Svarte hun nei, kunne jeg like så godt slutte å prøve. "Ikke akkurat." Hun geipet til meg. "Så bra da. Kanskje vi kan finne på noe." Hun nikket. "Men kun som venner.." Hun stoppet litt, ventet på reaksjonen min.

_________________

 

 

*Niall's POV*
"Skjønner.." Hva annet skulle jeg si? Oppførte hun seg kun sånn fordi alt virket ok nå? Jeg lente hodet mot veggen. "Tror du liksom det er bedre for meg uten deg?" Hun løftet hodet fra skulderen min. "Ja." Hun sa det så lavt at jeg så vidt hørte det. "Da burde du tenke deg om en gang til." *Ditt Navn* trakk seg litt lenger unna. Selvfølgelig skulle jeg bringe opp teamet igjen så hun lagde mer avstand. "Hva gjør du ute her?" Legen stod foran oss. "Vi måtte bare prate litt." Hun ga oss et misfornøyd blikk. "Du burde ligge i senga og hvilke, ikke vandre rundt i korridorene." Hun hjalp meg opp igjen og fulgte meg tilbake til rommet. *Ditt Navn* kom sakte gående etter. Så fort legen gikk ut av rommet igjen, satte hun seg ned på sengekanten. "Jeg burde egentlig stikke hjem igjen, det begynner å bli sent." *Ditt Navn* nektet å møte blikket mitt. "Du kan jo sove her i natt da." Jeg slo meg selv i ansiktet. Jeg måtte alltid komme med noe som dyttet henne lenger unna. "Nei, jeg må hjem. Jeg burde ikke være her en gang." Hun reiste seg og begynte å gå mot døra. "Vent litt, *Ditt Navn*." Jeg hoppet ut av senga igjen, til tross for kjeften jeg fikk forrige gang, og gikk bort til henne. "Hvis det er siste gangen jeg ser deg.." Jeg la den ene armen rundt livet hennes og den andre på nakken hennes. Hun bøyde seg smått inn og det samme gjorde jeg. Leppene våres møttes i en brøkdel av et sekund.

 

*Ditt Navn's POV*

Du sprang fort ut av rommet etter å ha løsrevet deg fra Niall. Eleanor og Marina satt på venteværelset. "Vi har pratet med Allison, hun reiste hjem igjen." Du klarte ikke annet enn å nikke. "Jeg vil bare hjem." Sammen gikk dere ut av det enorme bygget. Kommentaren til Niall surret rundt i hodet på deg. Hva hadde han ment med det? Skulle han la deg være alene? Skulle dere ikke møtes som venner en gang? Før du rakk å stoppe tårene rant de nedover ansiktet ditt. De to andre gikk litt foran deg, så de så ingenting. Hvorfor måtte kjærlighet være så vanskelig? Å droppe den du elsker, fordi det var det beste for den. Det var kanskje det mest riktige å gjøre, men det føltes ikke sånn ut her og nå.

 

Mer? 20 kommentarer? Husk konkurransen :D


13.05.2012 | 21:51 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 60

Selv hvor hardt du prøvde å holde deg seriøs, klarte du det ikke. Av alt det han sa, begynte tårene å renne. Han tittet fort bort på deg, og skulle til å si noe. Før han rakk det, reiste du deg opp og løp ut av rommet. Så fort du var utenfor satte du deg ned på gulvet med ryggen lent mot veggen.

__________________

 

 

*Ditt Navn's POV*

Du hørte at en dør litt lenger bort ble åpnet og lukket. Lyden av at noen gikk sakte bortover gulvet kom nærmere. Du løftet hodet og så opp på personen som stod to meter fra deg. "*Ditt Navn*, hva er det?" Niall gikk sakte de to siste metrene og satte seg ned ved siden av deg. Automatisk la han armen rundt skuldrene dine og du lente hodet mot skulderen hans. Sånn som dere gjorde da dere var sammen. Da du faktisk var lykkelig. Du skøyv bort tankene og tittet opp på han. "Det er ingenting." Blikkene deres møttes, og du klarte ikke se bort. Du ville ikke innrømme det for noen, men mistet du Niall mistet du lysten til å leve. Kanskje dere kunne prøve på nytt når han var ferdig med USA, men ville ikke alt bli på samme måte da? Når de reiste til et annet land, og dere var sammen. Antagelig ville det bare bli en vond sirkel. Niall la begge armene sine rundt deg. "Går det bra, pus?" Han beit seg i leppa. Det kom visst like automatisk hos han, som hos deg. Det var tydelig at han ikke mente å kalle deg pus. "Ja da, nå så." Du satte deg enda nærmere han. Han hadde hodet sånn at han pustet deg på hodet. Det ga deg gådehud på ryggen. "Jeg ser at det er noe galt. Ellers ville du ikke gråtet så mye." Han strøk den ene hånda over håret ditt, sånn at han fikk bort det som lå som en gardin foran ansiktet ditt. "Hvordan reagerte Louis?" Du prøvde desperat å bytte emne, men Niall var ikke så lett å rikke. "Kom igjen da." Han løftet opp ansiktet ditt med pekefingeren og langfingeren. "Det du sa til Louis om meg, mente du det?" Han lo litt. "Selvfølgelig. Jeg skjønner ikke at du kan tvile på noe sånt noe, *Ditt Navn*." Du kjente følelsen du fikk innvendig, følelsen av nesten komplett lykke. Det var bare en ting som manglet, og du visste nøyaktig hva. 

 

*Niall's POV*
"Men si det da, hvordan reagerte Louis?" Hun prøvde fortsatt å endre emne, men nå som hun hadde sagt hva det var, lot jeg henne gjøre det. "Han ble litt sjokka, men jeg forklarte at alt var bra nå. Så jeg skal ta flyet tilbake på fredag. Det var først da det var ledig plass." Hun ble tydelig overrasket, ikke mer å si om det. "Misfornøyd?" Det hørtes kanskje spøkefullt ut, men det var absolutt ikke sånn ment. Hvorfor jeg spurte, hadde jeg ikke peiling på. Hvor dum var jeg? Svarte hun nei, kunne jeg like så godt slutte å prøve. "Ikke akkurat." Hun geipet til meg. "Så bra da. Kanskje vi kan finne på noe." Hun nikket. "Men kun som venner.." Hun stoppet litt, ventet på reaksjonen min.

 

Mer? Klarer dere 20 kommentarer til i morgen? I know you can :)

 



13.05.2012 | 20:44 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 59

Fristen på konkurransen avhenger av hva jeg kommer opp i til eksamen;) Kommer tilbake til det på tirsdag, hvis jeg husker det!

 

Guttene ringte meg og sa hva som skjedde med deg. At du ikke klarte å konsentrere seg, glemme deler av sangen og sånne ting. Jeg vil ikke ødelegge karrieren din." Du ville virkelig få ordnet opp hele saken. Niall åpnet munnen for å si noe, og du ventet i spenning.

__________________

 

 

*Niall's POV*
"Ødelegge karrieren min? Hvor har du fått det fra?" Jeg satt meg brått opp i senga, til tross for at jeg var ganske sliten. "Ikke våg å tro det en gang, *Ditt Navn*!" Jeg trakk henne litt nærmere meg. "Du betyr absolutt alt for meg! Jeg kommer til å vente på deg for alltid. Det er ingen annen jeg heller vil ha." Jeg bøyde seg lenger frem, og leppene våres møttes. *Ditt Navn* trakk seg unna etter litt. "Niall," Hun så ned på hendene våre. "jeg har allerede tatt et valg. Jeg kommer ikke til å endre mening." Det var om hun kastet hjertet mitt ned i bakken, og det knuste i tusen biter. En tung klump tok form i magen på meg. "*Ditt Navn*, vær så snill. La meg få en sjanse til, jeg kan bevise at jeg kan klare det." Det å ha henne så nær nå, og miste henne igjen, gjore meg helt desperat.

 

*Ditt Navn's POV*
Niall så tryglende på deg. "Kanskje etter at dere kommer hjem igjen. Vi kan se på det da." Han nikket, men det var tydelig at han ville protestere. Han ble avbrutt av ringetona di. "Unnskyld, Unnskyld, Unnskyld! Vi glemte helt av å ringe dere!" Sa du så fort du la mobilen inntil øret. "Fant dere han?" Louis var veldig bekymret. "Ja da, men det sto ikke så bra til med han. Du kan få prate med han selv." Du ga Niall mobilen. "Hvem er det?" Han så deg inn i øynene. "Louis." Han nikket en gang før han vendte oppmerksomheten til mobilen din. "Hei. Ja, jeg vet at dere synes det var dumt gjort. Men forventet dere at jeg ikke skulle gjøre noe?" I sånne samtaler irriterte deg at du ikke hørte hva den andre personen sa. "Jeg forstår dere jo, men hun betyr alt for meg. Jeg klarer ikke leve uten henne, Louis." Niall pratet i vei som om du ikke satt der. Selv hvor hardt du prøvde å holde deg seriøs, klarte du det ikke. Av alt det han sa, begynte tårene å renne. Han tittet fort bort på deg, og skulle til å si noe. Før han rakk det, reiste du deg opp og løp ut av rommet. Så fort du var utenfor satte du deg ned på gulvet med ryggen lent mot veggen.

 

Mer?

 



13.05.2012 | 15:45 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 58 - Lang Del!

Husk konkurransen!!

 

Svar til Anonym: Skjønner godt at det ikke er så morsomt å vente for dere som leser bloggen, og at jeg skreiv mer før. Men se det fra min side; jeg går nå i 10. og på tirsdag får jeg vite hva jeg kommer opp i til skriftlig eksamen. Jeg bruker ganske mye tid på skole. I tillegg er jeg ikke helt frisk, så jeg får ganske fort vondt i hodet av å bruke pc. Alikevel prøver jeg å skrive så mye jeg kan til dere, men det blir ganske problematisk når alt skjer på en gang. Tid jeg skulle brukt på viktigere ting, brukes til skriving her på bloggen + at jeg har 2 andre blogger. Tror at dere heller vil at det skal være få deler enn at det ikke er en eneste del i en viss periode + at jeg venter til jeg har fått rundt 10-20 kommentarer (pga av høyt lesertall). Ble litt langt, men følte jeg burde forklare det:)

 

"Vi har prøvd å ringe han, men har tar ikke telefonen. Kan du spørre Eleanor om hun kan lete etter han?" Du svarte et fort "Ja", før dere la på. Du forklarte Eleanor hele situasjonen og hun fikk et veldig bekymret uttrykk i ansiktet.

____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Han var skikkelig lei seg i stad. Mest antagelig har han gått hjem." Hun virket litt fjern. "El, hva er det?" Du ristet henne forsiktig i skulderen. "Det var noe annerledes med han. Han pleier ikke oppføre seg sånn til vanlig. Han var skikkelig sint også, så han kan være hvor som helst." Du forstod at hun var redd for at det hadde skjedd han noe. "Kom da, så leter vi etter han." Allison ble igjen i leiligheten i tilfellet Niall kom tilbake. Selv om det måtte et mirakel til for at det skulle skje. Dere tok fort på dere jakker og sko, og gikk ut av bygget. Det blåste kjølig ute og det var allerede blitt ganske mørkt ute. "Hvor skal vi begynne? Han kan være hvor som helst!" Marina var rastløs. Hun, som resten av dere, var ganske bekymret. "Han gikk denne veien, så vi kan starte bortover her. Også ta veien til leilighetene dems." Eleanor gikk i tet bortover gata. "Hva om det har skjedd han noe?" Du klarte ikke la være å spørre. Selv om du hadde tatt avgjørelsen, elsket du han fortsatt. "Ikke tenkt sånn." Marina strøk deg over ryggen. "Vi kommer til å finne han." Dere hørte et gisp fra Eleanor som allerede hadde rundt hjørnet. "Dere, kom hit!" Hun skrek desperat. "Hva er det?" Dere stoppet da dere så synet.

Eleanor hadde fingrene sine mot halsen hans for å sjekke pulsen. "Lever han?" Det var så vidt du klarte å få frem ordene. "Ja, men han er ikke akkurat tilstedet her." Du satte deg ned på kne. "Niall, Niall?" Du strøk hånda di over kinnet hans. "Ring etter ambulanse." Du var helt i din egen verden, midt i et mareritt. Det var så vidt du hørte Eleanor smårope til Marina. "Ambulansen kommer snart, vennen." Eleanor hadde hånda si på skulderen din. "Han er kald." Du beit deg hardt i leppa for ikke å gråte. Uten å tenke mer på det, kastet du av deg jakka og la den over Niall. Hadde det ikke vært for omstendighetene, hadde det bare vært søtt. Niall var alltid så nydelig når han sov. Dere kunne høre sirener i det fjerne, ogde dro deg tilbake til virkeligheten. Det tok ikke mange minuttene før ambulansen stod foran dere. Den ene mannen satte seg ned ved siden av Niall og undersøkte han fort. Den andre begynte å prate med dere. "Jeg heter Hans. Kan dere forklare oss hva som har skjedd her?" Eleanor forklarte for alle sammen. Du var så fra deg at du ikke klarte å få fram et eneste ord.

 

Noen timer senere...

"Hvem av dere er *Ditt Navn*?" En mørkhåret dame, legen, stod foran dere. "Det er meg." Du reiste deg opp. "Niall spør etter deg." Du fulgte etter henne inn på det ene rommet. Hun lukket døra bak seg, og du var plutselig alene med Niall. "Niall" Du spratt bort til han. "Hvordan går det med deg?" Du la hendene dine over den ene hånda hans. "Kunne vært bedre." Hun smilte det søte halvsmilet sitt. "Hva skjedde?" Du trakk en stol bort til senga, men han ristet på hodet. "Sitt her." Han klappet på sengekanten. Du gjorde som han ville, og satte deg ned på senga. "Egentlig er jeg ikke helt sikker. I det ene øyeblikket var jeg knust, lei og sur og i det neste, så fort jeg kom rundt hjørnet, ble alt bare svart." Han tok tak å hånda di og flettet fingrene deres sammen. Du visste at du ikke burde la det skje, du hadde tatt en avgjørelse, men du klarte ikke si nei til han. "*Ditt Navn*, jeg vet vi allerede har hatt denne samtala." Du sukket, men det lot ikke til å stoppe Niall. "Men jeg vil ikke gi opp. Du betyr alt for meg. Jeg elsker deg." Han løftet den slappe armen opp til ansiktet ditt og la hånda inntil kinnet ditt. Han strøk deg over kinnet med tommelen. "Niall, jeg elsker deg også, men det er en grunn til at jeg tok den avgjørelsen. Guttene ringte meg og sa hva som skjedde med deg. At du ikke klarte å konsentrere seg, glemme deler av sangen og sånne ting. Jeg vil ikke ødelegge karrieren din." Du ville virkelig få ordnet opp hele saken. Niall åpnet munnen for å si noe, og du ventet i spenning.

 

Mer? 15 kommentarer for ny del?

 

Husk konkurransen!!

 


12.05.2012 | 22:54 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 57

Ta en titt her? http://conclution.blogg.no/ Har lagt ut noen bilder fra Hvite Busser turen :D

 

Det var som om noen satte fyr på akkurat det punktet. Jeg marsjerte ut av leiligheten og slengte igjen døra så hardt jeg kunne. Å lukke igjen døra mellom om oss var som å ta livet av meg. Å si hade til henne var som å dø.

____________________

 

 

*Niall's POV*
Jeg fortsatte ned trappene og ut på gangveien. Eleanor og resten av jentene stod utenfør bygget. "Hvordan gikk det?" Hun kom joggene bort til meg. Smilet hennes forsvant da hun så de tårevåte øynene mine. "Niall." Hun prøvde å gi meg en klem, men jeg rygget bakover. "Ikke. Jeg reiser tilbake til USA. Hun er ferdig med meg. Det er på tide å komme seg videre." Eleanor sto og måpet. "Det kan du ikke mene, dere er som skapt for hverandre." Jeg ristet på hodet og dyttet meg forbi henne. Allison og Marina stod bare og så på. Eleanor ropte etter meg, men det var ikke vits i å bli lenger. *Ditt Navn* hadde bestemt seg. Så fort jeg kom rundt hjørnet på gata, brøyt jeg sammen på bakken. Jeg la hodet i armene mine og lot tårene renne i strie strømmer. Det var som om noen stakk tusenvis av kniver inn i brystet på meg. Det gjorde vondt å puste. Jeg hev etter pusten der jeg satt. Jeg fikk inn så lite oksygen at jeg ble svimmel. Det tok ikke lang tid før alt svartnet for meg.

 

*Ditt Navn's POV*
"*Ditt Navn*?" Du hørte stemma til Eleanor. "Jeg er her." Eleanor kom ut på kjøkkenet, hvor du nå hadde plassert deg. "Vennen min." Hun satte seg på stolen ved siden av og la armene rundt deg. "Hva skjedde? Vi møtte på Niall ute, og han virket ganske så lei seg og sint." Allison og Marina kom inn på kjøkkenet de også. "Jeg vil ikke prate om det." Jentene tok hintet og satte i gang en ny samtale. Mobilen vibrerte i lomma di. Du klikket fort på den grønne knappen uten å se hvem det var. "Hei *Ditt Navn*." Du tok mobilen bort fra øret i noen sekunder og sjekket displayet. Du hørte riktig. "Hei Louis, hva er det?" Eleanor flyttet blikket mot deg. "Vi finner ikke Niall. Har han, eller er han, hos deg?" Du sukket. "Ja, han var her for en halvtime siden." Eleanor mimet ett eller annet til deg, men du fortstod ikke hva. "Vi har prøvd å ringe han, men har tar ikke telefonen. Kan du spørre Eleanor om hun kan lete etter han?" Du svarte et fort "Ja", før dere la på. Du forklarte Eleanor hele situasjonen og hun fikk et veldig bekymret uttrykk i ansiktet.

 

Mer? 12 kommentarer?

 


10.05.2012 | 21:28 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 56

Premie ideer som ikke koster penger?
Hvis 5 stykker til melder seg inn her, skal jeg prøve å få til maraton i helga:D (sånn at det blir 66 medlemmer)

 

"Overraskelse!" Du tok tak i armen hennes og dro henne inn på soverommet ditt. "Er det du som har stelt i stand alt dette?" Smilet hennes forsvant. "På en måte." Hun beit seg i leppa. Du åpnet døra igjen. Det var kanskje på tide å faktisk snakke til gjesten du hadde fått.

_____________________

 

 

*Ditt Navn's POV*
"Hei." Du satte deg ned i sofaen. "Hei, før du blir sur, la meg forklare." Niall så opp på deg med smårøde øyne. Det virket ikke som han hadde sovet på en stund. "Okay, forklar i vei." Eleanor, Allison og Marina gikk ut av leiligheten så dere fikk prate i fred. "Jeg visste ikke at guttene ringte. Jeg pratet med Eleanor i går, rett før jeg fikk den sprøe ideen å komme hit. Jeg vet jeg ikke burde gjort det, men jeg savner deg. DU betyr alt for meg, *Ditt Navn*." Han stoppet litt. Stemmen hans var så vidt hørbar. "Det du gjorde, knuste meg." Niall ventet på at du skulle svare han. Du følte deg helt tom. Hva var det egentlig å si? Du hadde tatt avgjørelsen, ferdig med den saken. Du så opp og møtte øynene hans. Tid for å si det du måtte.

 

*Niall's POV*
Hun så opp på meg igjen. "Niall, jeg kommer ikke til å endre mening." Hun smilte tappert. Kanskje det var for å ikke begynne å gråte, men det såret enda mer. Stemmen hennes var gråtkvalt allerede. "Hvorfor ikke?" Jeg hørte selv at jeg virket mer sint enn nødvendig. "Vi er over, ok? Det er ikke noe mer oss!" Hun reiste seg opp fra sofaen. "Jeg trodde faktisk du var annerledes enn de andre jentene, jeg. Det var derfor jeg falt for deg. Men jeg tok visst feil." Jeg reiste meg, jeg også. "Å, så du skal prøve å få meg til å få dårlig samvittighet og, nå da? Fyfaen, Niall!" Hun tørket bort noen tårer som rant nedover kinnene hennes. "Så det er det du tror om meg? Ok, da vet vi det." Jeg trakk pusten før jeg fortsatte. "Jeg stikker. Du er ikke verdt å bruke tid på." Jeg kom borti henne i det jeg skulle gå fordi. Det var som om noen satte fyr på akkurat det punktet. Jeg marsjerte ut av leiligheten og slengte igjen døra så hardt jeg kunne. Å lukke igjen døra mellom om oss var som å ta livet av meg. Å si hade til henne var som å dø. 

 

Mer? 20 kommentarer?

 

Anbefaler å høre på sangen under + lese teksten!

 

The Black Pony - Goodbye Is Like Dying



10.05.2012 | 19:41 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 55

Har dere noen ideer på hva jeg kan ha som premie i en konkurranse? Trenger noe som ikke koster noe/ikke så mye.. Har tenkt litt på å tegne noe (som har med 1D å gjøre), men er ikke sikker :p Ideer?

 

Hun og Louis hadde det jo nesten perfekt, bortsett fra at de så hverandre ganske lite. Du trakk deg litt bort fra henne. "Jeg stikker å legger meg, jeg." Du ga henne en nattaklem før du gikk rett inn på soverommet.

___________________

 

 

*Ditt Navn's POV*

Mandag igjen. Du sminket deg fort før du gikk ut på kjøkkenet. Eleanor lå fortsatt og sov, så du lot være å vekke henne. Du heiv sekken over skulderen og låste døra etter deg. Trafikken var allerede i full gang. De fleste var vel på vei til skole og jobb.

"Hei, *Ditt Navn*!" Marina og Allison kom gående mot deg. "Hei dere!" Du kastet deg inn i armene dems. "Hvordan går det med deg?" Marina la armen støttende rundt deg. Du hadde pratet med dem en del på meldinger, siden du ikke orket å prate så mye om det face to face. Sammen gikk du og Allison inn til timen deres, mens Marina gikk til sin.

 

"Digg å være ferdig for dagen da. Fire dager igjen før helg." Allison gliste bredt. "Ja, om det bare hadde vært fredag i dag." Hun nikket. "Hadde vært digg det og." Dere møtte Marina igjen i skolegården. Begge to skulle til deg, så det tok ikke lange tida før dere var på vei.
Du fiklet med nøklene. Fort låste du opp døra. "Eleanor?" Skoene hennes stod i gangen. "Jeg er i stua." Hun fniste litt. Pratet hun med noen? Du ventet ikke på de to andre, men gikk rett til der Eleanor satt. Du fikk et sjokk da du så det. Hun satt ikke alene. Du klarte ikke gjøre annet enn å måte. Var det virkelig sant? Begge smilte til deg. "Hva er det som skjer?" Eleanor smilte enda større. "Overraskelse!" Du tok tak i armen hennes og dro henne inn på soverommet ditt. "Er det du som har stelt i stand alt dette?" Smilet hennes forsvant. "På en måte." Hun beit seg i leppa. Du åpnet døra igjen. Det var kanskje på tide å faktisk snakke til gjesten du hadde fått.

 

Mer?

 



08.05.2012 | 22:14 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 54

Før noen av dere rakk å reagere begynte Everything About You. Eleanor kastet seg fram mot fjernkontrollen og byttet kanal. "Regner med at du ikke vil høre på det?" Du nikket. "Kan ikke si at det frister." Du la hodet i hendene dine og lot tårene renne.

___________________

 

 

*Niall's POV*

Jeg gikk inn til resten av guttene. Alle fire var opptatt av å spille Nintendo. Jeg heiv meg ned i sofaen ved siden av Liam. "Hvem pratet du med?" Zayn tittet nysgjerrig opp på meg. Han lå nede på gulvet. "Eleanor." Louis løftet blikket fra spilleren. "Hvorfor det?" Han var tydeligvis veldig nysgjerrig, som alltid. "Det kan du lure på." Louis gadd ikke spørre mer, og vendte oppmerksomheten tilbake til spillet. Han kom vel til å spørre Eleanor om det uansett. En helt spør idè tok form i hodet mitt. Jeg kom til å havne i mye trøbbel, men den var verdt det.

 

*Ditt Navn's POV*

Du fikset med glass, boller og andre ting dere hadde brukt mens Marte og Danielle hadde vært der. Eleanor hadde blitt ringt opp igjen, så hun hadde spurtet ut av rommet. Du stod og nynnet litt for deg selv. Det å være alene, var ikke noe du ville anbefale. Hele deg føltes tom og verdiløs. Du sukket høyt. Forhåpentligvis hadde Niall det lettere enn deg. Han var tross alt opptatt mesteparten av tiden. Rake motsetningen til deg.
"Går det bra?" Eleanor kom inn på kjøkkenet. "Ja da, hvordan det?" Hun rynket panna. "Du nynner på One Thing." Hun småflirte mens hun ristet på hodet. "Du savner han virkelig du." Eleanor kom bort til deg og ga deg en god klem. "Ja, jeg vil ha han tilbake. Men jeg vil ikke ødelegge karriren hans heller. Den betyr alt for han." Hun bare nikket forståelsesfullt. Det var tydelig at hun ikke klarte å sette seg inn i situasjonen, uansett hvor godt hun prøvde. Hun og Louis hadde det jo nesten perfekt, bortsett fra at de så hverandre ganske lite. Du trakk deg litt bort fra henne. "Jeg stikker å legger meg, jeg." Du ga henne en nattaklem før du gikk rett inn på soverommet.

 

Mer? Sorry for litt kort del.. Men bedre enn ingen del, vel :)

 


08.05.2012 | 19:38 | Kategori: Goodbye Is Like Dying

Goodbye Is Like Dying - Del 53

Ta en titt innom hverdagsbloggen min? http://conclution.blogg.no/

Magler 6 medlemmer i denne gruppa for å nå 65 meldemmer (+ meg blir 66), hadde satt pris på om dere ble med!

 

*Niall's POV*
"Please, please, please..." mumlet jeg til meg selv. Ringelyden ble borte, og personen i den andre enden pratet. "Hei, vi må snakke.." 

_________________

 

 

*Niall's POV*

"Er jo derfor jeg ringte da, Eleanor." Jeg kremtet. "Du sendte meg jo melding." Hun mumlet ett eller annet til noen. "Det er bare Lou. Kommer snart tilbake." Først trodde jeg hun skulle legge på, men så pratet hun til meg igjen." Det var bare *Ditt Navn*, måtte komme meg unna." Jeg nikket, men kom fort på at Eleanor ikke kunne se det. "Så, hvorfor skulle jeg ringe?" Det føltes så meningsløst å ringte til Eleanor nå, i alle fall når hun var hos *Ditt Navn*. "Hun savner deg, vet du." Hun sukket i den andre enden. "Jeg savner henne også." En klump tok form i halsen min. "Så fort Marte og Danielle gikk, er du alt hun klarer å prate om." Jeg kremtet enda en gang, nå for å klare å prate. "Hvorfor gjorde hun det?" Det tok litt tid før Eleanor svarte. "Det får du spørre henne om. Det har ikke jeg noe med." Det gjorde ikke saken bedre. Vi satt sånn en stund, uten å si noe til hverandre. Det virket som Eleanor skjønte at det hjalp. Å ha noen der i til fellet jeg ville snakke, selv om jeg ikke kom til å gjøre det. "Hun roper på meg, så jeg må stikke. Sorry, Niall." Vi sa fort hade før hun la på. Jeg så meg rundt i det mørke hotellrommet. Skulle jeg tilbringe enda en og en halv måned her, kom det ikke til å bli så mye igjen av meg til slutt.

 

*Ditt Navn's POV*
Du gikk inn i stua der Eleanor satt. "Hvem er det?" Hun tittet opp på deg. "Det er bare Lou. Kommer snart tilbake." Hun gikk inn på soverommet ditt og lukket døra. Tydeligvis ville hun ikke at du skulle høre hva de pratet om. Du kastet deg i mellomtiden ned på sofaen og begynte å sjekke hva som var på tv-en.
"Eleanor?" Ropte du etter en havltimes tid. "Er du sulten?" Du hørte at hun mumlet noe ganske høyt og fort, før hun kom inn igjen i rommet. "Unnskyld, det tok litt lenger tid enn planlagt." Hun smilte søtt. "Du behøvde ikke legge på da, jeg skulle bare spørre om du var sulten." Hun ristet på hodet. "Det går bra. Men nei, er ikke sulten." Dere satte dere til foran tv-en igjen. Hun fant en musikkanal. "Den sangen er bra!" Hun danset til de siste ti sekundene. Før noen av dere rakk å reagere begynte Everything About You. Eleanor kastet seg fram mot fjernkontrollen og byttet kanal. "Regner med at du ikke vil høre på det?" Du nikket. "Kan ikke si at det frister." Du la hodet i hendene dine og lot tårene renne.

 

Mer? Unnskyld for at det har tatt langt tid:(

 


hits