31.12.2013 | 01:12 | Kategori: Don't Let Me Go

Don't Let Me Go - Kapittel 2

Jeg pnet ynene. Sola skinner gjennom gardinene. Jeg gjespet og nrmest hoppet ut av senga. Hvis skolen ikke skulle g s greit som jeg hpet, var i hvert fall ikke vret s verst. Et svakt bank p dra brakte meg tilbake til virkeligheten. "Ja?" svarte jeg lavt. "Det er bare meg," moren min kikket rundt drkanten. "Ville bare forsikre meg om at du er vken." Hun lukket dra bak seg og forlot meg til tankene. Jeg gikk bort til klesskapet og fant frem klrne jeg ville g med; et par svarte jeans og en mrkebl strikkagenser. Favorittklrne.Ett nytt dunk p dr. Jeg snudde meg og s faren min. "Frokost," sa han fort fr han gikk ned. For en gangs skyld virket det ikke som han hadde drukket fr frokost. "Kommer om et minutt," mumlet jeg.
"S fint kledd du er i dag da, vennen!" var det frste moren min sa nr jeg gikk inn p kjkkenet. "Takk, mamma," jeg ga henne en kort klem fr jeg satte meg ned ved siden av henne. "Jeg kjrer bde deg og Amber til skolen i dag. Bilen til foreldrene hennes ble delagt forrige uke." Jeg nikket. "S koselig. Da kan hun kanskje hjelpe meg litt med hvor jeg skal g," svarte jeg lattermildt.

"Jeg plukker deg opp etter skolen," ropte mamma i det jeg lukket igjen bildra. Jeg ga henne tommelen opp fr jeg snudde meg mot Amber. "S, endelig er vi her." Hun smilte av reaksjonen min. "Nervs, Elle?" Jeg skar en grimase, noe hun tok som et ja. "Det kommer til g helt fint. Vi kan sitte sammen i timene ogs kan jeg introdusere deg til venninnene mine," sa hun oppmuntrende. "Hey, Amber!" En hy, mrkhret gutt kom mot oss. "Shit," hvisket hun. "Hva er det?" spurte jeg nysgjerrig. "Det er Harry, skolens badboy," svarte hun. "En skikkelig player. Han vil sikkert sjekke ut det nye kjttstykket." Hun hevet det ene yenbrynet og ga meg det blikket. Jeg var det nye kjttstykket.
"Hei jenter." Harry s p Amber et par sekunder fr han satte ynene p meg. "Harry" sa Amber kaldt. Han himlet med ynene over tonen hun sa det i. "Hvorfor introduserer du meg ikke for din vakre venninne?" fortsatte han. "Harry, Nolle. Nolle, Harry." Amber ga ham et giftig blikk. "Nolle. Fint navn. Nesten like fint som du." Jeg forstod hvorfor Amber ikke ville at han skulle komme bort. "Jo, takk" svarte jeg trt. "Du er ny, ikke sant?" Han ville tydeligvis ikke ta hintet til Amber. "Ja, jeg flyttet nettopp hit fra London." Amber gjorde tegn til at hun kjedet seg. Hun tappet fingrene mot hverandre mens hun ventet at Harry skulle la oss vre i fred. "Tft de tda." Det var tydelig at Harry spilte kul. Han var ikke s vanskelig lese. "Kanskje vi burde komme oss til timen." skjt Amber inn fort s Harry ikke skulle f tid til svare. "Hadet, Harry," svarte jeg hflig fr jeg fulgte etter Amber.

"Jeg tror han liker det han s," ertet hun s fort Harry var utenfor hrevidde. "Veldig morsomt, du." svaret jeg fort. "Pass p ellers ender du opp som den nye leken hans," Amber dyttet lekent borti meg. "Men, i forhold til andre klarte du deg veldig bra frste gangen du mtte ham." Nysgjerrigheten tok overhnd. "I forhold til hvem?" Uheldigvis fikk hun ikke sjansen til svare. S fort vi kom inn i klasserommet lp en jente, garantert en av Ambers venner, bort til oss. "Jeg har savnet deg s mye!" Jenta klemte henne s hardt at det ikke s ut som Amber fikk puste. "Savnet deg ogs, La," svarte Amber og smilte varmt. "Det er en ledig plass ved siden av meg," La virket overivrig over se Amber. "Sorry, men jeg har lovet Nolle sitte sammen med henne." Amber snudde seg mot meg og pekte p en rad med ledige plasser. "Ikke s ille, huh?" spurte hun i det lreren kom inn i rommet. "Ikke enda," sa jeg og blunket.

"Hallo elever. Jeg er Mrs. Davis." Lreren skrev navnet sitt p tavla. "Jeg ser vi har en ny elev i r. Nolle Smith, om jeg ikke tar feil?" Hun s rett p meg. "Det er korrekt, Mrs. David" svarte jeg. "Velkommen skal du vre, Ms. Smith." Den gamle dama ga meg et nesten usynlig nikk. Hun skulle til skrive noe mere p tavla i det hun ble avbrutt. En gutt stod i drpningen. "Beklager for at jeg er sen, Mrs. Davis. Samtale med rektor Jones." Mrs. Davis svarte ikke men pekte p den eneste ledige plassen i rommet. Plassen ved siden av meg. I det gutten kom skikkelig inn i rommet, gjennkjente jeg ham. Harry. Denne gangen var det jeg som sa shit.
"Hey, kjre," hvisket han i det han satte seg ned. "Vr s snill," hvisket jeg tilbake. "Noe galt?" Jeg holdt p gi ham et giftig svar, men holdt det for meg selv. "Ingenting. Ikke noe i det hele tatt." I det ordene var sagt, kjente jeg en hnd p lret. Harrys hnd. "Hva i huleste er det du driver med?" Han lot som han ikke hrte meg. Jeg klyp ham s hardt at han fjernet hnden. Han ga meg et skikkelig flrteblikk. Amber hadde rett, han var en skikkelig player. Jeg s bort p henne. Hun hadde fulgt med hele tiden. Amber pekte mot notatarket sitt. Hndskriften hennes var pen og ryddig. Han er en skikkelig douche noen ganger. Jeg kunne ikke annet enn si meg enig.

Mer?


Q: Kan du ikke skrive en Niall historie?
A: Jeg kan godt gjre det etter denne historien? Flte mest for skrive om Harry med handlingen jeg kom p (:

Q: Nolle? Hvilket navn er det?
A:Siden handlingen foregr i England, ville jeg ha et engelsk navn. Synes det er enklere ha et konret navn, enn skrive DN/ditt navn hele tiden. Grunnen til tdlene over e'en () er fordi jeg rett og slett synes det ser penere ut (slik det skrives p fransk).


28.12.2013 | 19:38 | Kategori: Don't Let Me Go

Don't Let Me Go - Kapittel 1

Jeg gikk barbent nedover veien. Jeg kunne fle hver eneste stein jeg tro p, til tross for at det ikke gjorde vondt. Sola skein sterkt og himmelen var klar. Det var ikke en eneste sky i siktet. En kald bris stryk meg over ansiktet. Jeg kunne lukte blomstene fr jeg s dem. De stod p et stort og grnt jorde. Hvilket fantastisk syn.


"Nolle, n m du vkne!" Noen ristet meg hardt i armen. Jeg pnet ynene og ble mtt av mine mors brune yne. "N er vi fremme," hun smilte nr ordene forlot leppene hennes. ynene hennes lyste. Det var tydelig at det var dette hun ville. Jeg gikk ut av bilen og s rundt p naturen. Jeg visste at huset var stort i forhold til den gamle leiligheten i London. Det var ikke bare husmessig det var forskjellig; det flytte fra storbyen til landsbygda var ogs en stor forskjell. "Hva synes du?" spurte moren min, Diona, mens hun pekte mot huset. Jeg klarte ikke gjre annet enn mpe. Da hun fortalte at vi skulle flytte til lansbygda, trodde jeg det kom til bli et levende mareritt. tenkte tilbake gjr at jeg forstod hvor feil jeg tok. Det kunne ikke bli mye bedre enn det var. "Det er fantastisk, mamma!" Jeg smilte tilbake. "Du har virkelig god smak nr det kommer til hus," la jeg til lattermild. "Takk, kjre," sa hun i det hun la armene rundt meg. "Er dere to ferdige med smsnakken n, s vi kan f sakene vre inn?" Faren min, Rupert, kom seg ut av bilen. "Jeg begynner miste tlmodigheten her." Han kremtet hyt."Han har en av sine drlige dager," hvisket moren min. Jeg nikket. Det var ikke s vanskelig legge merke til. Siden foreldrene mine kjpte huset for en stund siden, var alle mblene og det meste smting allerede der. Vi manglet bare klr. Faren min tok ut en stor bag og ga den til meg. Jeg tok den imot og sprang opp p rommet. S gjenstod bare utpakking.

"N er det lunsj!" hrte jeg nedenfra. Jeg slang igjen den siste skuffen og lp ned. Jeg satt meg p stolen ved siden av mamma. De aller fleste som kjennte meg visste at jeg hadde et godt forhold til moren min. Forholdet til faren min var s drlig at jeg ikke ans det som eksisterende. Jeg hatet ham ikke men han betydde ingenting for meg. Han satt p stolen ovenfor meg. Sitrret. Han hadde garantert drukket. Jeg kunne ikke huske hvordan han oppfrte seg og var fr alkoholen tok over livet hans. "Gleder du deg til i morgen?" Det var veldig tydelig at mamma prvde starte en samtale p grunn av den kleine stillheten. "Ja, litt. Men er mest nervs." Hun nikket forstelsesfull. "Det kommer til g fint, vennen" svarte hun med et varmt smil om munnen. Vi fortsatte samtalen mens vi spiste. Pappa, eller Rupert som jeg foretrakk kalle ham, bare satt der. Ikke noe mer. Han pratet ikke i det hele tatt. S fort jeg var ferdig med maten, sprang jeg opp p rommet mitt igjen. Jeg satte p litt musikk s jeg ikke hrte nr krangelen deres startet. The United - So Wicked kom p og jeg kunne ikke gjre annet enn synge med. Imens prvde jeg rydde litt mer p rommet og plassere ting der jeg ville ha dem.


*Imagine huset*

Jeg slo av musikken da jeg hrte et svakt bank p dra. "Please, ikke la det vre Rupert" mumlet jeg til meg selv i det jeg la hnda p drhndtaket og pnet. "Hei, jeg er Amber" En jente, p min egen alder, stod foran meg. Hun hadde langt, litt krllete, brunt hr, brune yne og en perfect kropp. "Nolle," svarte jeg med et smil. "Moren din sa jeg kunne g opp og hilse p deg." Hun smilte tilbake. Selv smilet hennes var perfekt. "S koselig!" svarte jeg og inviterte henne inn p rommet. "Min egen mor fortalte at dere flyttet inn i dag og at vi kommer til g i samme klasse," fortsatte hun. "Ja, det gjorde vi." Amber plasserte seg p senga og jeg satt meg ned ved siden av henne. "Utrolig hyggelig at du stakk innom," la jeg til. Hun slang med hnda og lo det bort. "Som du kanskje vet, s er vi de eneste ungdommene i omrdet her. De fleste bor nrmere sentrum og skolen." Jeg kunne huske at mamma hadde sagt noe om det. "Det er forstlig. S, hva gjr du p fritiden?" Hun smilte enda bredere.

"Siden vi bor p en bondegrd rir jeg mye. Liker du hester, eller?" Jeg ristet p hodet. "Jeg har aldri, i lpet av mine sytten r, rrt en hest." Amber var overrasket. "Aldri?" spurte hun vantro. "Aldri.. Jeg har elsket dyr s lenge jeg husker men foreldrene mine vil ikke ha dyr i hus." Denne gangen var det Amber som ristet p hodet. "Hjemme har vi syv hester, tre hunder, en katt og noen sauer. Jeg kunne ikke forestilt meg et liv uten dyr!" Hun virket som en skikkelig hyggelig jente. "S heldig du er! Jeg har mast p foreldrene mine i resvis, men det har ikke blitt noe endring hos dem." Fr Amber rakk svare ringte mobilen hennes. "Sorry, det er mamma som ringer," unskyldte hun fr hun svarte. Noen sekunder senere la hun p. "Hun ringte for si at det er middag, s jeg m stikke n." Hun reiste seg fra senga, det samme gjorde jeg. Jeg fulgte etter henne ned for si hadet. "Ser deg p skolen i morgen, Nolle!" Amber vinket da hun gikk ut dra, p vei hjem igjen til den lille grden like bortenfor vrt hus. "Var hun hyggelig?" spurte moren min nysgjerrig. "Hun er kjempe grei. Og fra og med i morgen gr vi i samme klasse!" S fort jeg fikk snakket ferdig, svarte hun med et lite hyl. "Fantastisk! Ser ut som ting blir bedre enn du trodde de kom til bli." Hun klemte meg hardt og ga meg et lite kyss p pannen. Mamma hadde rett. Allerede hadde ting gtt over alle forventninger. For f timer siden hadde vi kommet til bygda og jeg hadde allerede ftt en ny venn. Kanskje ikke skolen kom til bli s ille like vel.

Hva synes dere? Mer?


28.12.2013 | 01:00 | Kategori: Don't Let Me Go

Don't Let Me Go - Trailer

Hper dere liker den! Del den gjerne p facebook/one direction-relaterte sider og grupper


27.12.2013 | 16:14 | Kategori: Blogg

fresh start

Hei dere!

Som dere kanskje har sett er "til my heart stops beating" slettet. Klarte dessverre ikke skrive videre p fortellingen, da jeg ikke har hatt tid til jobbe med den og ikke har flere ideer. Derfor tenkte jeg starte p en ny story. Har ftt tilbake mye inspirasjon til skrive, s n kommer nok bloggen p beina igjen. Har bestemt meg for at det blir en story om Harry. Har ftt planlagt/skrevet ned hoveddetaljene i fanfic'en og har startet p frste del.
Historien heter "Don't Let Me Go" og kommer til bli skrevet p bde norsk og engelsk! Delene kommer til bli lengere enn det jeg har skrevet fr - s hper det slr ann. Den norske versjonen vil selvflgelig legges ut her mens den engelske vil legges ut HER


hits