26.02.2012 | 11:07 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 160

Du skvatt til da Louis la armene sine rundt deg. Du hadde ikke hørt at han kom. Trappa pleide vanligvis gi fra seg noen lyder. Enten hadde den hold kjeft for en gang skyld, ellers hadde du bare vært borte i dine egne tanker. Pusten din gikk litt fortere enn hans. "Klar?" Du nikket. Han dro deg med ut i bilen. Moren din skulle kjøre dere, og bilen trillet ned til hovedvegen.

________________

 

Resten av gjengen stod og vinket til dere fra gårsplassen. Det var på mange måter trist å forlate de, selv om det kun var for to uker. Du foretrakk to uker, istedet for fjorten dager. Mye på grunn av at to er et mye mindre tall en fjorten. Du og Louis satt sammen i baksetet. Han holdt den ene hånda di i sin. Sola stekte gjennom bilrutene. Det kom mest sannsynelig til å bli en stund i bil. Noen timer i bil, flyplassen og fly til Hellas. Dagen kom til å virke veldig lang. "Gleder du deg?" Louis klemte hånda di. "Kunne ikke gledet meg mer!" Det var sant. Du hadde aldri gledet deg så mye til noe før. Dette kunne ikke sammenlignes med første dag på skolen, første gang du satt på hesteryggen, første danseopptreden. Ingenting. En ferie med Louis kunne ikke måles med noen ting. Han så ut av bildet, fortsatt med en varmt smil om leppene. For en stund tilbake ville ikke dette ha virket virkelig. Før du møtte Louis ville du aldri ha tenkt at du kunne føle noe så sterkt for en person før. Ikke før du falt for Louis. Bare navnet hans gjorde så det kriblet i magen på deg. Når han tok på deg, om det så bare var å holde hender, ga deg frysningen på ryggen. Det å få ha han alene i to hele uker var en ubeskrivelig følelse.
Tankene dine stoppet opp da moren din satte på radioen. Mest sannsynlig gjorde hun det fordi hun synes stillheten var ubehagelig. Du hadde, i alle fall ikke med Louis, ikke hatt problemer med stillhet. Mellom deg og Louis kunne det foregå en samtale bare med øynene. Ord var ikke alltid nødvendig. I Want ble spilt høyt på radioen, og Louis sang med. "Kan du sangen?" Spurte moren din. Du slo deg selv i ansiktet. De hadde til og med sagt at det var One Direction som sang. "Mamma, det er en av sangene til guttene." Det virket som hun rødmet, og skrudde opp volumet enda mer. Du og Louis kunne nesten skrike til hverandre, uten at moren din kom til å høre det. Du hvilte hodet på skulderen hans. Hun kysset toppen av hodet ditt. Dette var enda et av de perfekte øyeblikkene. Et av de øyeblikkene du ville huske for alltid. Dere hadde tatt med dere to falsker med vann, og du åpnet den ene. Det kalde vannet rant nedover halsen din.

 

"Er du litt trøtt eller?" Louis ristet svakt i deg. Du hadde klart å sovne. "Litt." Svarte du mumlende. Noen ganger hadde det vært greit med en seng i bilen, da kunne du i alle fall få sove litt bedre. "Vi er snart fremme." Selvfølgelig hadde du klart å sove i et par timer. Men da ville du kanskje holde deg våken på flyturen da, og holde Louis med selvskap. Du var ikke sikker på hvor lang tid det tok fra Norge til Hellas, men uansett hvor lang tid det tok, ville det være verdt det! Du la hånda di på låret hans. Han hadde på seg en en stripete t-skjorte og rød bukse, noe som kledde han veldig godt. Du følte deg grå i forhold, i dine blå olabukser og en enkel, hvit genser.
Tankene dine gikk videre til Hellas igjen. Hvordan kom det til å bli? Ville dere få fred i det hele tatt? Var det mange directioners og fans i Hellas? Du var litt småredd for at Louis kom til å bli overfalt av jenter hver gang dere gikk ut. Forhåpentligvis lot folk dere være litt i fred. Ikke at du hadde noe imot fans, men det kunne bli for mye av det også, i alle fall når man ikke var vandt til det. Det ble kanskje annerledes etterhvert.
"Fremme." Både moren din og Louis gikk ut av bilen. Du brukte litt tid på å summe tankene dine. Du hadde bare vært på småferier før, og da hadde det kun vært i Norge og England. Hellas, og i tilegg to uker, var noe helt annet. Du tok et dypt innpust og gikk ut av bilen. Døra ble smelt igjen bak deg. De to andre var allerede i full gang med å laste ut av bilen. 

 

 

Bagasjen deres ble satt ned på asfalten. Du hadde lyst til å hoppe rundt som en liten unge. Gud, som du gledet deg! Moren din sa noe til deg, men du klarte ikke fokusere på hva hun sa. "*Ditt navn*" Hun snakket i en litt misfornøyd tone. Best å følge med. "Ja?" Du prøvde å roe deg ned, mye ved å puste rolig inn og ut. "God tur!" Hun ga deg en skikkelig god klem. Noe du ikke fikk alt for ofte. En tåre rant ned kinnet hennes. "Mamma da, det er bare for to uker." Du tørket tåren bort med tommelen din. "Jeg vet. Det er bare litt merkelig." Hun snudde seg fra deg og henvendte seg nå til Louis. "Du får ta godt vare på henne." Han la armen rundt livet på deg for å understreke saken. "Tro meg, det skal jeg." Han kysset deg rett ved øyenbrynet. Dere sa et siste "Hade" før du og Louis gikk inn på flyplassen. Det skulle bli godt med to uker borte fra alt drama. Borte fra alle dramaqueens.

Dere satte dere ned i setene, klare til å fly til Hellas. Dere holdt hender. "Hvor lang tid tar det til Hellas egentlig?" Du regnet med at Louis visste mer enn han hadde sagt. "Rundt 4 timer, etter det jeg har fått med meg." Rundt dobbelt så lang tid som til England altså. Du lukket øynene og ventet på at de fire timene skulle gå. Ventet på at de fire timene skulle være ferdige, og en ferie på to uker skulle begynne.

 

________________

 

Ja, da var Want U Back over.. Hvem vil dere skal være hovedpersonen i neste fanfic? Har fått spørsmål om både Harry, Zayn og Niall.. Men utelukker ikke Liam heller da:) Så hvem vil dere ha som hovedperson i neste fanfic?


25.02.2012 | 18:04 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 159

"Hvis du endrer til ti har vi en deal! Seks er litt for tidlig." Du himlet med øynene. Ikke om du hadde orket å stå opp klokka seks i fjorten dager, i alle fall ikke når du var på ferie. Onsdag, Torsdag og Fredag. Tre dager igjen. Dere skulle reise etter skolen på fredag. Tre dager til dere skulle reise fra kalde Norge til Hellas.

_______________

 

Du åpnet øynene og stirret opp i det hvite taket på rommet mitt. Louis lå ved siden av deg i senga. Han pustet stille. Du tok en rask dusj, fant fram klær og gikk ned på kjøkkenet. Det var helt stille i huset. Alex hadde enten gått, ellers lå en fortsatt og sov. Du kastet i deg noe mat før du puttet føttene ned i skoa og gikk ut døra. Bare noen timer til, og du og Louis ville være på veg til Hellas. Du hadde pakket det meste kvelden før, så det var bare noen småting igjen.
Eva satt allerede ved siden av Beate. "Hei jenter." De sendte deg to varme smil. Du kjente at du kom til å savne de to jentene. Akkurat som du kom til å savne guttene, spesielt Niall. Selv om det kun var for to uker, føltes det nesten forferdelig å forlate dem. Vennene dine. Du smilte ved tanken. Det hadde skjedd mye på under seks måneder. For et halvt år siden hadde du ikke hørt stort om One Direction. Og i alle fall ikke drømt om at du en dag skulle bli sammen med en av dem, og venner med resten. Du satte deg ned på den ledige stolen. Alex hadde allerede kommet, og siden han ikke var særlig streng, ble det en ganske avslappende time. Du, Eva og Beate var i full gang med å diskutere resten av ferien. Når du kom tilbake fra ferien, skulle dere ha noen overnattinger og jentekvelder. Denne sommeren kom til å bli en av de beste.

 

"*Ditt navn*!" Du hørte at noen ropte på deg. En hånd ble lagt på skulderen din. Simen. "Jeg ville bare si god ferie." Du svarte han fort før du gikk bortover vegen. Det var egentlig litt trist, det at det var siste dagen på skola. Det var jo godt med ferie, men det ville bli fælt å ikke se alle sammen hver dag. Du kom til å savne klassen din, selv om du ikke ville innrømme det helt. Eva skulle til Beate, så dere sa et kjapt "Hade, sees snart", før dere gikk hver til dere.
Du gikk opp vegen til huset. Bilendørene på bilen til moren din stod på vidt gap. Noe av bagasjen var allerede lesset inn i den. "Hallo." Louis kom ned trappa. "Gleder du deg?" Du rakk ikke svare før han hadde gitt deg et raskt kyss på kinnet, og fortsatte ut døra. Med mer bagasje i hendene. Du løp opp og pakket ferdig siste rest av sakene dine. Puttet sminken din oppi, siste skift med klær, noen ekstra hårstrikker og slike ting. Sommerfuglene i magen din fløy som gale. Du hadde på følelsen at dette var noe du sent ville glemme. Du skvatt til da Louis la armene sine rundt deg. Du hadde ikke hørt at han kom. Trappa pleide vanligvis gi fra seg noen lyder. Enten hadde den hold kjeft for en gang skyld, ellers hadde du bare vært borte i dine egne tanker. Pusten din gikk litt fortere enn hans. "Klar?" Du nikket. Han dro deg med ut i bilen. Moren din skulle kjøre dere, og bilen trillet ned til hovedvegen.

 

Mer? 10 kommentarer?

_______________

 

Til info, så er dette mest sannsynlig nest siste, eller nest nest siste innlegg.. Er ikke helt sikker enda. Enten blir siste innlegg langt, ellers blir det delt i to mindre deler:) Hva foretrekker dere?

 


25.02.2012 | 02:54 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 158

Dere gikk fort nedover gangen og inn på klasserommet. "Ikke stort. Være hjemme sikkert. Forresten, kommer duer!" Hun lo. Alex var vikar i dag også. Du og Eva satte dere ned ved siden av Beate.

________________

 

"Hade." Skolen hadde gått utrolig fort, og du og Eva sa hade til Beate. Eva skulle bli med rett hjem til deg, istedet for å komme senere. Verken moren din eller guttene kom til å ha noe imot det. Dere gikk rolig hjem igjen. Ingen av dere orket å stresse. Det var bedre å få nyte tiden sammen. Det kom til å bli merkelig å være borte fra henne i to uker, selv om hun hadde droppet deg i en liten periode. Du var glad i henne, hun var jo tross alt din beste venninne. Hun hadde vært der for deg, og du der for henne. Niall åpnet døra for dere. "Hei jenter." Han rufset til håret ditt. Du og Eva tok av dere sko og jakker. Sekken hennes og bagen din havnet midt på gulvet i gangen. Liam og Louis satt i stua, de var veldig opptatt i ett eller annet brettspill. Harry satt alene på kjøkkenet, oppslukt i mobilen sin. "Zayn er ute en tur. Trengte litt frisk luft." Niall svarte på spørsmålet du bare hadde tenkt, som om han visste at du kom til å spørre. "Åja." Det kom litt overraskende på deg. Ingen av guttene hadde gått ute alene etter at de kom hit alle sammen. Zayn hadde vel sikkert en del å tenke på.
Du gikk inn til Louis som satt i stua. Han var fortsatt opptatt av spillet han og Liam spilte. "Hei." Du satte deg ned ved siden av han. Han kastet et fort blikk på deg, smilte og satte blikket på spillet igjen. "Hei jenta mi." Han la en hånd over din og klemte svakt. "Du gikk uten å si hade." Han virket litt fraværende, så du reiste deg, uten å svare på spørsmålet, og gikk tilbake til Eva, Harry og Niall. De satt og diskuterte hva middagen skulle bli, ikke veldig overraskende når Niall var tilstedet. Hos dem stod det mellom kylling og pasta. Du satte deg ned på en stol mellom Harry og Niall. Eva satt på andre siden av Harry igjen. "Pasta hørtes godt ut!" Du hoppet bare tilfeldig inn i samtalen. "Ja, ikke sant?" Det virket som om det hele var Nialls idè, siden han svarte deg så positvt.

 

"Du svarte ikke på spørsmålet mitt." Louis kom inn på kjøkkenet. "Hvilket spørsmål?" Du var helt borte i dine egne tanker, og klarte ikke å legge på plass brikkene først. "Hvorfor stakk du uten å si hade?" Det var det han hadde spurt deg om. "Du sov, så jeg ville ikke vekke deg." Du tok den ene hånda hans i dine. Han smilte søtt til deg. "Synes du kunne vekt meg jeg." Han trakk til seg hånda og spilte overdrevet sur. "Skal huske på det neste gang. To uker i strekk på ferie. Stå opp klokka seks kun for å irritere livet av deg." Ut i fra uttykket hans, virket det som han angret på det han sa allerede. "Hvis du endrer til ti har vi en deal! Seks er litt for tidlig." Du himlet med øynene. Ikke om du hadde orket å stå opp klokka seks i fjorten dager, i alle fall ikke når du var på ferie. Onsdag, Torsdag og Fredag. Tre dager igjen. Dere skulle reise etter skolen på fredag. Tre dager til dere skulle reise fra kalde Norge til Hellas.

 

Mer? 7 kommentarer?

________________

 

Er dere interessert i et maraton en eller annen gang de neste dagene? Blir sannsynligvis med starten av den nye fanficen da, siden det kun er noen få innlegg igjen av denne..

 


23.02.2012 | 22:16 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 157

"I et av skapene til venstre." Han pekte inn på kjøkkenet. Niall slapp taket rundt deg og nesten småløp inn på romme skola på fredag." Hjertet ditt gjorde et kjempehopp i brystet ditt. Hvordan kunne du være så heldig?

_________________

 

Du ga en kos til guttene. "Natta da folkens." Du vinket fort til dem før du forsvant opp trappa. Louis var ikke trøtt, så han satt igjen nede hos dem. Du ville ikke lagt deg så tidlig, hadde det ikke vært for skole dagen etter. "Natta." Hørte du de sa i kor.
Det tok litt lenger tid å sovne enn kvelden før. Tankene dine roet seg ikke ned. Det kriblet villt i magen, noen få dager igjen og du ville være i Hellas med Louis. Du prøvde å roe deg ned, med å puste rolig inn og ut. Tanken på Hellas og Louis sammen var nesten som dop for både hjerne og hjerte.

Louis klemte hardt rundt deg. Du prøvde å spørre han om noe, men alt ble bare mumling. Du klarte å vri deg forskitig ut av grepet han hadde rundt deg, uten å vekke han. Det var, bortsett fra Alex, helt tomt for liv på kjøkkenet. Dere sa ikke stort til hverandre. Du var utrolig trøtt og orket nesten ikke tenke på at du skulle være på skola fra halv ni til tre. Tanken irriterte deg. Du spiste en brødskive og gikk opp for å skifte klær. Pysj var ikke akkurat noe du pleide å gå med på skola. Du dro fort på deg en bukse og tok på en alt for stor hettegenser. Humøret ditt var ikke på topp, så da passet det veldig bra med daffeklær. Louis lå fortsatt og sov, så du kysset han bare fort på kinnet før du lokket døra forsiktig bak deg.

"*Ditt navn*!" Eva ventet på deg ved inngangen til skola. "Hey!" Du ga henne en kos. "Hva skjer i dag?" Dere gikk fort nedover gangen og inn på klasserommet. "Ikke stort. Være hjemme sikkert. Forresten, kommer du over senere i dag eller?" Spurte du henne. Hun nikket. "Vil være mest mulid med deg de siste dagene, på to uker!" Hun lo. Alex var vikar i dag også. Du og Eva satte dere ned ved siden av Beate. 

 

Mer? 7 kommentarer?

__________________


Sorry for liten del, men skal legge meg til å sove nå:) Har brukt så og si hele dagen på skole og rydding.. Morsomt? Nei! :P 



21.02.2012 | 19:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 156

Flybiletter. "Hva i..?" Du var ikke sikker på hvordan du skulle reagere. "Se hvor vi skal hen!" Louis tok et godt tak rundt den ene leggen din. "Jeg gleder meg sykt allerede. To uker helt alene med kjæresten min." Han kysset kneet ditt. "Mener du det?" Du var usikker på om du leste riktig eller ikke. "Skal vi virkelig dit? Av alle steder dit?" Han nikket. "Ja, vi skal til...."

_________________

 

"Hellas. Hvis du vil da?" Du satte deg ned på gulvet ved siden av han. "Klart jeg vil!" Du hvilte hodet på skulderen hans. Litt redd for å hyle hvis du snakket for mye. Dere skulle virkelig på ferien. To uker, helt for dere selv. Det var ingen i hele verden som betydde så mye for deg som Louis. Dere satt sånn en stund, du ute av stand til å si noe. Følelsen av lykke fylte deg helt inn til margen. Eva kom litt senere inn på rommet. "Jeg må stikke nå, turtelduer. Hade!" Du reiste deg og ga henne en skikkelig klem. Det var herlig at dere hadde blitt venner igjen. Hun var en av de få jentene som betydde mye for deg. Eva og Camilla. Dere fulgte henne ned til døra og sa enda en gang hade der. Harry ga henne en siste klem og så at hun gikk ut av døra.
"Så da er vi alene da." Kom det stille fra Liam, han hadde plutselig kommet bak dere. "Ja. Forever alone." Svarte du, ganske lavt. "Forever alone together." Louis tok at i alle tre og klemte dere hardt. "Louis.. Ikke.. Puste." Klarte du å få frem. Du var ikke den eneste som sleit med å puste når han klemte så hardt. "Du kan slippe nå." Liam dyttet seg unna. "Det er jo koselig med en klem, men ikke når du nesten skviser istykker alle bein i kroppen." Louis så bare overdrevet sur ut. "Smil litt da." Harry ga Louis et skikkelig klissvått kyss på kinnet. "Harry, slutt å sikle over hele meg!" Setningen fikk resten av guttene til å komme ut i gangen. "Utro mot søstera mi, Louis?" Alex stod i døråpningen. Louis nikket. "Fin type du har i alle fall da." Zayn hoppet inn i samtalen, han også. Niall åpnet munnen for å si noe. "Men synes fortsatt det er dårlig gjort å ikke si noe til meg, Louis. Jeg trodde du var glad i meg!" Han himlet med øynene og la til en veldig dramatisk tone. "Niall, du vet jeg elsker deg!" Louis hoppet opp i armene hans. Det var nesten så Niall datt sammen. Ikke det at han ikke var sterk, men handlingen til Louis kom veldig overraskende på han. Niall slapp han ned på bakken igjen. "Mhm, og det skal jeg tro på?" Han kom bort til deg. "Det er i hvert fall noen som er glad i meg!" Han la en arm rundt livet ditt. Louis ga han et giftig blikk. "Ta bort den hånda, Bamsemumsen!" Harry knakk sammen i latter. "Har dere bamsemums?" Det kom et håpefullt glimt i øynene til Niall. "Ja." Kom det raskt fra Alex. "I et av skapene til venstre." Han pekte inn på kjøkkenet. Niall slapp taket rundt deg og nesten småløp inn på rommet. Louis kom tilbake til deg. "Så, snart er det kun fire dager igjen da. Tirsdag, onsdag, torsdag og vi reiser etter skola på fredag." Hjertet ditt gjorde et kjempehopp i brystet ditt. Hvordan kunne du være så heldig?

 

Mer? 7 kommentarer?

 



20.02.2012 | 22:07 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 155

"Seriøst?!" Du hadde gått inn på rommet til Alex, det siste rommet overraskelsen kunne være. Guttene hadde, uten at du hadde lagt merke til det, klart å lurt seg opp og satt på senga hans. "Her!" Harry ga deg en konvolutt. "Enda flere lapper?" La du til med en sur mine. "På en måte." Louis beit seg i leppa. Du åpnet den og dro ut det som lå inni. 

______________

 

*Jeg vet du sannsynligvis er traumatisert av skattejakten, men for å gjøre det godt igjen har jeg en liten overraskelse. Altså, en annen overraskelse enn denne overraskelsen. Overraskelse! Uansett, møt meg på rommet ditt om et halvt minutt. Da har jeg noe jeg skal gi deg. Må bare gå og finne det først. Din Louis xx*
Du snudde deg for å se etter Louis, men det eneste du så var døra som gled igjen. Du begynte å telle sekundene. 1.. 2.. Hva skulle du gjøre imens? 4.. De andre småsnakket. Småsnakket om hvordan skoledagen hadde vært. Niall fortalte i vildens sky. 9.. Tankene dine jobbet på høygir for å ikke løpe avsted til rommet ditt. Du prøvde å fokusere på det de andre pratet om. 16.. Tida gikk så treigt! Aldri i verden om sekundene gikk så sakte ellers. De ville vel bare pine deg enda mer. 22.. Du gikk bort til døra, størk fingrene over håndtaket. 28.. 29.. 30.. Du nærmest løp inn på rommet. Louis stod borte ved vinduet.
"Så.. ehm.." Du visste ikke helt hva du skulle si. Han snudde seg ikke da du kom inn. Du la armene rundt han og kysset han på nakken. Han snudde seg rundt i armene dine og stod nå ansikt til ansikt med deg. "Her." Han stappet nesten en ny konvolutt i ansiktet på deg. "Du bestemmer selv om du vil åpne den nå eller vente." Setningen satte seg fast i hodet ditt. "Hva er i den?" Han ristet på hodet. "Det sier jeg ikke. Jeg sier bare at du får velge når du vil åpne den." Svaret hans gjorde deg usikker. VIlle han at du skulle vente, eller åpne den med en gang? Du slapp taket du hadde rundt han og satte deg ned på senga. Konvolutten la du på nattbordet. "Ok da, bare åpne den med en gang. Da får jeg i alle fall se ansiktsuttrykket ditt!" Han satte seg ned på gulvet, rett ved siden av føttene dine. Du tok konvolutten til deg igjen og åpnet den forsiktig. Inni den lå det to biletter.
Flybiletter. "Hva i..?" Du var ikke sikker på hvordan du skulle reagere. "Se hvor vi skal hen!" Louis tok et godt tak rundt den ene leggen din. "Jeg gleder meg sykt allerede. To uker helt alene med kjæresten min." Han kysset kneet ditt. "Mener du det?" Du var usikker på om du leste riktig eller ikke. "Skal vi virkelig dit? Av alle steder dit?" Han nikket. "Ja, vi skal til...."


Mer? 7 kommentarer?



20.02.2012 | 21:29 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 154

Han slapp taket han hadde å hånda di. Du startet å lete i kjøkkenskapene. Ingenting. Du var veldig usikker på hvor de kunne ha gjemt en eske. Det var jo ikke sikkert den var like stor. Et lys gikk opp for deg og du gikk ut i gangen. Du åpnet nøkkelskapet, skapet du alltid brukte hver dag. På den ene kroken var det tredd på en liten lapp. Du hektet den av og leste den like nøye som første lapp. 

_______________

 

*Dette er kun den andre lappen. Den tredje ligger under .......!* Louis kom bak deg og tok tak i lappen. "Hva rimer med lappen?" Han tok en bit av gulroten han hold i hånda. "Trappa?" Du sa det litt nølende. "Ja, vi godkjenner den, men vi mente egentlig litt mer bokmål. Trappen, vesle jenta." Han plantet et skikkelig vått kyss på kinnet ditt. "Louis!" Du skulle til å dulte til han, men han hoppet unda armen din. Han sprang bort til trappa. "Hvor mange esker er det egnetlig?" Han telte på fingrene før han svarte. "Fire esker og en annen ting, tror jeg." Du fant fort tredje lappen, som lå under trappa. En eske og den andre tingen igjen, tenkte du stille for deg selv. Du lurte sterkt på hva overraskelsen var. "Jeg vil lese den!" Louis reiv lappen ut av hånde di. Han kremtet overdrevet. "*Rim og regler eg jo gøy, den fjerde lappen ligger blant ditt ...*" Han gliste bredere enn han noen gang hadde gjort. "Tøy?" Gjettet du vilt. Selv om du synes skattejakt kanskje var litt barnslig, var det faktisk veldig gøy.
Oppe på rommet ditt gikk du gjennom klesskapet. Du fant den fjerde lappen blant genserne dine, etter at du hadde lett gjennom både skoffen med bukser og t-skjorter. *Overraskelsen har Louis lagt en lur plass, den er ganske nærme noe av glass* Den gåten var litt vanskeligere. Moren din ver ekstremt glad i glass. Eneste stedet du kunne utelukke var kjøkkenskapene, siden du hadde lett gjennom de tidligere. "Kan du ikke hjelpe meg litt?" Du la armene rundt halsen på Louis. "Vil du jukse?" Han måpte skikkelig. "Litt." Du tvinnet en hårlokk rundt fingeren. "Jeg kan gi deg et lite ekstra hint. Overraskelsen er oppe i andre etasje."

"Seriøst?!" Du hadde gått inn på rommet til Alex, det siste rommet overraskelsen kunne være. Guttene hadde, uten at du hadde lagt merke til det, klart å lurt seg opp og satt på senga hans. "Her!" Harry ga deg en konvolutt. "Enda flere lapper?" La du til med en sur mine. "På en måte." Louis beit seg i leppa. Du åpnet den og dro ut det som lå inni. 

 

Mer? 7 kommentarer? 

 



20.02.2012 | 19:52 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 153

Zayn var ikke å se noen steder. "Hvor er Zayn?" Sa du, akkurat i det det kom en lyd ovenfra. "Oppe." Siden rommet de brukte var i første etasje var det litt merkelig at han var oppe. "Hva driver han med?" Harry unngikk å svare på spørsmålet og gikk bort til Liam, med Eva på slep. Du, Louis og Niall fulgte etter. 

________________

 

Zayn kom ned litt senere. "Her." Han kastet en ledning til Harry. "Takk, Zayn." Laderledningen til Alex. "Dårlig strøm på mobilen?" Harry nikket. "Har ikke ladet den på en stund." Han plugget ledningen i kontakten og til mobilen. Det kom et lite pip, bevis på at den ladet.
"Du?" Louis hoppet opp og ned ved siden av deg. Øynene hans lyste opp. "Bli med opp!" De andre fulgte med på samtalen deres. Han sprang opp før deg, du kunne høre de andre le av Louis da du startet på trappa. "Hva er det, Louis?" Du lurte virkelig på hva han skulle vise deg. "Kom inn hit." Hørte du inne fra rommet ditt. Han la til en ekstra streng tone. Louis satt inne på senga di, med en liten eske å hånda. "Ta den! Ta den! Ta den!" Det var nesten latterlig. Han hoppet opp og ned der han satt. "Ro deg ned litt." Du fikk esken i hånda og dro forsiktig i båndet som var bundet rundt den. Den lagde ikke store lyden da du ristet svakt på den. "Hva er det?" Hun ga deg et sånn *er-du-dum-eller*-blikk. "Tror du virkelig jeg sier det?" Han dro igjen leppene sine med en usynlig glidelås. Du måtte le litt. Han var jo utrolig søt.
Du tok av lokket på esken. En liten lapp, håndskrevet, lå nederst i den. Han var i alle fall flink til å overdrive. Esken var x-antall ganger for stor i forhold til lappen. Du leste den nøye flere gangen. *Gaven er ikke her, du må lete både høyt og lavt. Neste lapp er i et skap!* "Hva er det dette skal bety? Du viftet lappen i ansiktet på Louis. "Det var min idè, men Zayn hjalp til. Derfor han var oppe i stad." Du hevet øyenbrynet. "Skattejakt? Seriøst?" Han spratt opp og dro deg med ned igjen. "Let etter lapp nummer to! Let for harde livet!" Han minnet deg om lillesøstera til Eva. Måten hun alltid var hyper på. Louis var bare fem ganger værre. "Ok, ok! Jeg skal lete." Han slapp taket han hadde å hånda di. Du startet å lete i kjøkkenskapene. Ingenting. Du var veldig usikker på hvor de kunne ha gjemt en eske. Det var jo ikke sikkert den var like stor.
Et lys gikk opp for deg og du gikk ut i gangen. Du åpnet nøkkelskapet, skapet du alltid brukte hver dag. På den ene kroken var det tredd på en liten lapp. Du hektet den av og leste den like nøye som første lapp. 

 

Mer? 7 kommentarer?

________________

 

Vet ikke om det blir flere deler i kveld.. Har sinnsykt vondt i hodet.. Men tenkte jeg skulle fortelle at historia nærmer seg slutten.. Hva synes dere om det? 



19.02.2012 | 18:09 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 152

Men.. Nei.. Du gned deg i øynene. Du var sannsynligvis bare trøtt. Du åpnet de igjen. Nei, det var faktisk sant. Beate visste tydeligvis om dette allerede, siden hun ikke virket det minste overrasket. Louis så rart bort på deg. "Visste du det?" Du ristet voldsomt på hodet. "Absolutt ikke." 

_________________

 

"Hei folkens." Alex stod foran dere. De andre elevene snudde seg og så på deg. "Som de fleste vet, så heter jeg Alex og er broren til *Ditt navn*" Han nikket mot deg og smilte. De andre stirret fortsatt på deg. Han mimet *Overraskelse*. Hadde det ikke vært for de andre, ville du mest sannsynlig vist han fingeren. "Jeg skal være vikar. Dere kan bare starte med det dere vanligvis gjør." Han kom bort til dere. Klassa var allerde i full gang med høylydte samtaler, noe Alex ikke la stort merke til. "Overraska eller?" Han satte seg ved siden av dere. "Ja! Hvorfor sa du ikke noe? Og hvordan visste du det?" Du så fra Alex til Beate og tilbake igjen. "Vi har sånn pryo-uke, og jeg skal da jobbe som vikar her. De hadde ikke flere plasser hos dansegjengen." Han trakk misfornøyd på skuldrene. Beate fortsatte. "Linn er jo søstera mi, så hun fortalte meg at Alex hadde spørt." Da fallt alt på plass. "Ok, men dere burde sagt det da." Alex reiste seg og gikk frem til tavla igjen. "Har dere kommet igang?" De fleste ble stille og bare stirret på han. Selv om Alex ikke var så mye eldre, hadde de fleste respekt for han. Du satte igang med å gjøre noe av leksene du hadde denne uka. En uke, så ferie med Louis i to uker. En uke, så sommerferie. Det kilte i magen din. En skoleuke, fem dager igjen. Du så bort på Louis og smilte. Uten helt å tenke over det, satt du sånn ganske lenge.
"Er du ok eller?" Louis vinket hånda foran øynene dine. "Ehm, ja. Sorry." Du dro blikket til deg, småflau. "Hva tenker du på?" Louis flyttet stolen litt nærmere. "Ikke noe spesielt." Du hadde bare tenkt på Louis. På de to ukene som ventet på dere. To uker på ferie sammen, alene. "Si det da." Han tok tak i en lokk av håret ditt og tvinnet tuppen rundt en av fingrene. "Jeg bare tenkte på ferien." Svarte du lavt. Det var ganske stille i klasserommet og du ville ikke trekke til deg mer oppmerksomhet enn du allerede hadde. Det ringte ut, men dere ble sittende i klasserommet sammen med Alex. Èn og en halv time unnagjort allerede.

"Hade." Du ga Beate en fort klem før dere gikk hvert til dere. Eva kom løpende opp bak deg. "Vent litt på meg!" Hun tok dere igjen kort tid etter. Eva skulle bli med dere hjem. Leksene hadde du fått gjort ferdig på skola, så du hadde fri fra det resten av dagen. Det tok ikke lange tida å gå hjem, eller det føltes i alle fall ikke sånn. Du åpnet døra og gikk inn. Eva smilte stort da Harry kom til syne i døråpningen. "Eva!" Han kom bort og ga henne en bamseklem. Liam satt i sofaen og spilte på DS'en sin. Zayn var ikke å se noen steder. "Hvor er Zayn?" Sa du, akkurat i det det kom en lyd ovenfra. "Oppe." Siden rommet de brukte var i første etasje var det litt merkelig at han var oppe. "Hva driver han med?" Harry unngikk å svare på spørsmålet og gikk bort til Liam, med Eva på slep. Du, Louis og Niall fulgte etter. 

 

Mer? 7 kommentarer?



19.02.2012 | 14:38 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 151

"Tror du virkelig du kommer til å få vite det?" Du tenkte deg om litt. "Ja, hvis jeg nekter å bli med hvis ikke du forteller meg hvor." Du visste nøyaktig hvordan du skulle tvinne Louis rundt lillefingeren. Aldri i verden om du kom til å nekte å bli med, uansett hvor dere skulle, men det var litt morro å tulle med han på den måten. Det virket som han var usikker på hva han skulle svare. Hva om han tok det seriøst? Du ble med ett litt redd for å ha såret han.

_________________

 

Han ble litt paff. "Altså, da skal du få vite det altså. Vi skal til.." Han rakk ikke fullføre setningen. Heldigvis. Du hadde lent deg forover og la hånda over munnen hans. "Jeg vil ikke vite det." Du hysjet på han. "Men når kom du hit forresten?" Klokka hørtes i det fjerne, så dere fortsatte videre inn på skola. "Jeg gikk en liten stund etter dere og jogga hele veien. Flaks at jeg kom hit før du tok livet av stakars Niall." Han så bort på Niall nå. "Jeg beklager så meget for å la deg være alene med *Ditt navn*, det vil aldri skje igjen." Niall sprang til andre siden av Louis, så han gikk mellom dere. "Hun lager jo mer action enn dere til sammen da. Pass deg, ellers kidnapper jeg henne." Han understrekte det med å løfte deg opp i armene sine. "Niall James Horan! Sett meg ned!" Et glimt i øynene hans gjorde deg nesten litt redd. Når han var i det humøret kunne han finne på alt mulig rart. Louis holdt døra åpen for dere så dere kom dere inn på skola. "Kanskje vi burde forte oss?" Nå var det Eva som følte seg ubekvem. Hun kjente ikke guttene så godt, og av de fem kom hun best overens med Harry. "Kanskje det." Niall slapp deg ned og dere sprang nedover gangen alle fire. Dere rakk akkurat frem før undervisninga begynte.
 

"Så, du har med deg gjester i dag også?" Beate smilte til dere da dere kom inn. Du satte deg ned ved siden av henne. "Så, hva skjer?" Dere hvisket lavt sammen. "Amanda er syk, så vikartime." Du stønnet lavt. Vikarer var noe av det værste du visste om. "Men ikke hvem som helst." Fortsatte hun hemmelighetsfull. "Hvem?" Hun rakk ikke svare før vikaren kom inn døra. Det var vanskelig å tro hva du så. Kunne det virkelig være sant? Men.. Nei.. Du gned deg i øynene. Du var sannsynligvis bare trøtt. Du åpnet de igjen. Nei, det var faktisk sant. Beate visste tydeligvis om dette allerede, siden hun ikke virket det minste overrasket. Louis så rart bort på deg. "Visste du det?" Du ristet voldsomt på hodet. "Absolutt ikke."

 

Mer? 7 kommentarer?

 



19.02.2012 | 10:27 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 150

"Hvorfor så glad?" Han plukket opp en stein fra veien og kastet den så langt han kunne. "Veeeeet ikke." Måten han sa det på, gjorde det vanskelig å tro på. "Mhm, som om jeg skal tro på det." Han tok et par piruetter bortover veien. "Kom igjen da Niall, du kan si det til meg. Er ikke vi besties, som du kalte det?" Han rødmet svakt og stoppet opp. "Det er bare litt flaut."

_______________

 

"Jeg bare.. Nei, glem det. Vi kan snakke om det senere." Du svarte ikke. Var det positivt eller negativt? Det var forståelig at han ikke ville si det til deg, men han virket så unnvikende. Du la saken flat. Det var ikke noe å diskutere, i alle fall ikke nå. Han fortalte vitser resten av veien, selv om de var ganske dårlige lo du. Mest av oppførselen hans. Han sprang rundt som en liten hundevalp eller noe.
Eva kom bort til deg. "Hei *Ditt navn*"  Hun møtte ikke blikket ditt når hun snakket til deg. "Sorry for oppførselen min i det siste, det har bare vært å mye som har skjedd." Du merket at du hadde savnet Eva, noe sykt også. Du kastet deg rundt halsen hennes. "Det går bra." Niall stod å så på, det virket som han synes det var veldig ubekvemt. Du sendte han et kjapt smil før du vendte tilbake til Eva. "Så hva har skjedd i det siste?" Eva gikk ved siden av dere inn på skola. "Vel, jeg har, som du vet, vært i koma. Bortsett fra det, så kom guttene tilbake til Norge igjen. Og jeg skal på ferie med Louis!" Hjertet ditt hoppet av glede. Det var fortsatt vanskelig å forstå at moren din hadde ombestemt seg. "Hva?!" Eva hadde virkelig gått glipp av mye. "Når og hvor?" Hun virket nesten like begeistret som deg. "De to første ukene i sommer, men jeg aner ikke hvor enda." Det kom et knis fra Niall. "Men det vet du!" Du hevet det ene øyenbrynet. Han nikket og ble sakte rødere i kinnene. "Jo, ja, jeg vet det vel." Han gikk plutselig litt fortere. Hodet ditt la sammen to og to. "Det var derfor du var så blid i dag? Du vet noe ikke jeg vet." Du tok sats og hoppet opp på ryggen hans. "Dere er så slemme! Holder alt innenfor den lille sirkelen deres." Du smålugget han i håret. "Jeg kommer ikke til å si noe uansett hva. Jeg går i døden for den hemmeligheten. Den kommer til å gjøre deg så glad!" Niall bråstoppet og du datt nesten over hodet hans. "Hva driver dere med?" Louis stod foran dere med et lattermildt uttrykk i ansiktet. "Ehm.. Ingenting." Du hoppet fort av ryggen til Niall. "*Ditt navn* prøver å finne ut hvor dere skal på ferie. Derfor piner hun meg nesten til døde." Louis lo. "Tror du virkelig du kommer til å få vite det?" Du tenkte deg om litt. "Ja, hvis jeg nekter å bli med hvis ikke du forteller meg hvor." Du visste nøyaktig hvordan du skulle tvinne Louis rundt lillefingeren. Aldri i verden om du kom til å nekte å bli med, uansett hvor dere skulle, men det var litt morro å tulle med han på den måten. Det virket som han var usikker på hva han skulle svare. Hva om han tok det seriøst? Du ble med ett litt redd for å ha såret han.

 

Mer? 7 kommentarer?

 



18.02.2012 | 23:20 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 149

Hvor var tøfflene dine? Du så opp på de andre og la merke til at Harry hadde de på hendene. "Hva i..?" Du kom ikke lenger på spørsmålet før Harry kastet de på deg. Du kastet en av putene tilbake. Han reagerte det ikke og fikk de midt i ansiktet. "Auu." Louis dro bort dyna igjen for å se hva som skjedde.

_______________

 

Du gikk ned på kjøkkenet etter at du var ferdig med å ordne deg. Bordet var allerede dekt på. Louis kom sakte etter deg, fortsatt i pysj. Han gned seg i øynene. Niall satt allerede ved bordet. "Stått opp nå 'a, bestie?" Du smilte av kallenavnet. "Ja, og Louis også." Dere snudde dere og så på han. Louis gjespet stort. "Sulten?" Niall trakk oppmerksomheten tilbake til samtalen. "Absolutt." Du satte deg ned på stolen ved siden av han. Du smørte fort en skive med ost og tok en bit. "Tørst?" Du rakk ikke svare før Niall hellte iste i et av glassene. Han dyttet det bort til deg. "Hvordan visste du det?" Han så forvirret på deg. "VIsste hva?" Du tok en liten slurk av glasset før du fortsatte. "At jeg elsker iste?" Han smilte litt. "Du har drukket det hele tiden siden vi kom hit, bortsett fra brus. Regna med at du likte det da." Louis klarte å komme seg bort til dere og satte seg ned. Han var veldig trøtt. "Du kan bare gå og legge deg igjen, Louis." Du trøk nedover armen hans. Han så på deg og ristet på hodet. "Nei da." Niall flyttet oppmerksomheten din igjen. "Kan jeg være med deg på skola igjen i dag?" Resten av guttene kom inn på kjøkkenet. "Mat!" Hylte Harry og satte seg ved siden av Louis. "Boo Bear da, er du så trøtt?" Han kysset han på hodet og la armene rundt han. "Skal vi gå å legge oss?" Han dro Louis forsiktig i armen. "Calm down, Curly." Harry laget et skikkelig sutrefjes, i et forsøk på å gi Louis dårlig samvittighet. Harry tok et godt tak rundt halsen til Louis og kysset han på kinnet flere ganger. "Pass deg Hazza, ellers får du *Ditt navn* sjalu!" Liam dyttet til Harry i ryggen. Harry løftet blikket og så på deg. Det kom et lavt "oooh" fra Zayn som stod litt i bakrunnen, sammen med Camilla. "Hun klarer ikke banke meg, så det spiller ikke noe rolle uansett." Harry fortsatte der han slapp.

 

"All day and all night." Niall gikk ved siden av deg og sang for full hals. Han var alltid i så godt humør, men det var ikke ofte han sang når han var rundt deg. "Hvorfor så glad?" Han plukket opp en stein fra veien og kastet den så langt han kunne. "Veeeeet ikke." Måten han sa det på, gjorde det vanskelig å tro på. "Mhm, som om jeg skal tro på det." Han tok et par piruetter bortover veien. "Kom igjen da Niall, du kan si det til meg. Er ikke vi besties, som du kalte det?" Han rødmet svakt og stoppet opp. "Det er bare litt flaut."

 

Mer? 7 kommentarer?

 



18.02.2012 | 19:39 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 148

"Fordi bananer bor i skogen." Alle sammen brast ut i latter. Harry var den eneste som holdt seg seriøst. Han satt mellom Liam og Camilla. "Så søte dere er." Fortsatte han. "Nesten like søte som bananene." Dere, som hadde stoppet å le, så bare bort på han. Niall hadde fortsatt latterkrampe, og startet nå på en ny en. "Jeg tror ikke vi kommer til å få se den filmen, jeg." Nå var det Louis som tok ordet.

________________

 

"Hvilken av disse to?" Liam stod midt på stuegulvet med to filmer i hendene. "New Moon eller The Proposal?" Niall tok en håndfull potetgull og bare stirret på han. "Seriøst? Er dere hekte på sånne klissefilmer eller?" Camilla reiste seg og gikk ut i gangen. Du fulgte etter henne for å sjekke om alt var bra. "Hva driver du med?" Hun rotet rundt i veska. "Jeg tok med noen filmer." Dere gikk inn til guttene igjen, Camilla med noen filmer å hånda. "Jeg har disse, hvis noen er interessert?" Niall grabbet til filmene fra Camilla og så gjennom de. "Disse er mye bedre!" Han la nesten alle filmene på bordet, bortsett fra en. "Vær så snill?" Han så bedende fra den ene til den andre. Han holdt opp Green Lantern. Ingen av dere hadde sett den, så hvorfor ikke?

"Trøtt?" Louis hvisket deg lavt i øret. Du nikket. "Skal vi gå og legge oss? Du burde sove så du orker å gå på skola i morgen." Du stønnet lavt. Skola fristet ikke i det hele tatt. Guttene hadde satt på film nummer tre. Camilla skulle sove på samme rom som noen av guttene.
Louis la seg ned ved siden av deg i senga. "Natta jenta mi." Han kysset deg forsiktig på panna og la hodet ned på puta. "Natta gutten min." Svarte du og la deg så tett inntil han som mulig. Du sovnet før det hadde gått to minutter.

Du ble vekket av et forferdelig bråk. "Skole!" Guttene hadde kommet inn på rommet. Harry og Niall hoppet opp og ned nederst i senga. "På tide å stå opp!" Zayn og Liam, samt Camilla, stod og så på. "Dere skulle vekke oss, ikke drepe oss." Kom det sarkastisk fra Louis. Han dro dyne opp over hodet. Du dro dyne til side og satte beina ned på det kalde gulvet. Hvor var tøfflene dine? Du så opp på de andre og la merke til at Harry hadde de på hendene. "Hva i..?" Du kom ikke lenger på spørsmålet før Harry kastet de på deg. Du kastet en av putene tilbake. Han reagerte det ikke og fikk de midt i ansiktet. "Auu." Louis dro bort dyna igjen for å se hva som skjedde. 

 

Mer? 7 kommentarer?

________________

 

Sorry så mye for dårlig oppdatering. Har ikke lenger vondt i hodet/øynene, så klarer å sitte på dataen:) Men, har mye lekser å ta igjen + tre framføringer neste uke.. Men skal prøve så godt jeg kan:) Bare en uke igjen, så har jeg vinterferie!

 



17.02.2012 | 19:19 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 147

"Kommer du?" Du reiste deg opp og gikk ut døra. Hun kom etter deg og låste døra. Moren din virket ekstremt blid når dere satte dere inn. "Tusen takk, igjen." Du klarte ikke takke henne nok. Hun bare lo av deg. "Ikke takk meg, takk Louis." Hun snudde seg så du så ansiktet hennes, og blunket til deg. De neste ukene kom til å bli perfekte. 

__________________

 

 Dere gikk inn i stua. Camilla satte seg ned ved siden av Alex, ikke akkurat en tilfeldighet. Du hjalp moren din med tacoen som dere skulle spise. Etter tjue minutter var dere ferdige. Maten ble satt ut på stuebordet. Første filmen ble satt på, og moren din gikk inn på kontoret sitt igjen. Typisk henne. Du satte deg mellom Louis og Niall. Dere begynte å spise. "Kommer ikke Emilie?"
Det var Liam som brøyt stillheten. Camilla stoppet å tygge. Hun hadde håpet at Emilie ikke skulle komme. "Nei, hun skulle besøke familien sin i helga." Både du og Camilla pustet lettet ut. Filmen fanget etter litt oppmerksomheten til alle. Niall hadde bestemt at dere skulle se Prom Night, yndlingsskrekkfilmen hans.

Du reiste deg og startet å sette bort maten. Alle var ferdige å spise og den andre filmen skulle snart settes på. Camilla hjalp deg. Dere stod litt inne på kjøkkenet og pratet. "Jeg er så glad for at hun ikke kom." Hvisket hun. Du nikket enig. "Det hadde blitt litt klein stemning av det, i alle fall for oss to da. De andre ville vel ikke merket noe." Dere bare så på hverandre. Louis kom ut på kjøkkenet. "Kommer dere eller? Vi sitter å venter." Han hjalp dere med å bære alt godterie ut i stua. Hele bordet ble fylt med godsaker, noe Niall likte spesielt godt. "Det ser ut som du har hjerter i øynene." Louis strakk armen forbi deg og dultet til Niall. Han dultet vennskapelig tilbake. "Forresten, hvis dere ikke orker å spise noe av dette så er det helt ok altså." Han smilte håpefult, spesielt til resten av guttene. "Du får ikke spise opp alt det der alene. Da blir du bare syk. Jeg melder meg frivillig til å hjelpe til." Zayn strakk seg ut etter en sjokolade. Niall stirret stygt på han. "Den ville jeg ha!" Niall hoppet opp på fanget til Zayn og tok tak i sjokoladen rett før Zayn puttet den i munnen. "Min!" Han gikk av fanget til Zayn og satte seg ved siden av deg igjen. "Nam!" Han puttet sjokoladen i munnen og smilte til dere. "Jaja, sånn kan det også gå." Kom det fra Camilla når hun var ferdig med å le. Sånne hendinger overrasket deg ikke lenger. Guttene fant på så mye forskjellig rart.
Da guttene hadde roet seg helt ned, satte dere på en ny film. "Og etterpå skal vi danse." Kom det tamt fra Harry. "Danse?" Harry nikket som svar på spørsmålet ditt. "Hvorfor?" Liam la armen rundt Harry. Han tenkte seg om litt før han svarte. "Fordi bananer bor i skogen." Alle sammen brast ut i latter. Harry var den eneste som holdt seg seriøst. Han satt mellom Liam og Camilla. "Så søte dere er." Fortsatte han. "Nesten like søte som bananene." Dere, som hadde stoppet å le, så bare bort på han. Niall hadde fortsatt latterkrampe, og startet nå på en ny en. "Jeg tror ikke vi kommer til å få se den filmen, jeg." Nå var det Louis som tok ordet.

Mer? 10 kommentarer? 

 



16.02.2012 | 21:44 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 146

"Vi er tilbake." Louis hadde sendt deg en melding litt før, og sagt at dere kunne komme tilbake. Camilla ble med dere. Hun måtte ikke tilbake før kveldsforingen. Louis kom ut i gangen og la armene rundt deg. "Fikk vi lov?" Smilet hans forsvant når du stilte spørsmålet. Du kunne ikke tro det. Hadde hun virkelig ikke endret mening?

__________________

 

Hjertet sank i brystet på deg. Dette måtte være en dårlig spøk. "Ehm.." Starten han, og du visste allerede hva han kom til å si. "Vi fikk lov, ja." Han bustet til håret ditt. "Typis.. Hva?!" Du hoppet opp og ned. Moren din hadde sagt ja likevel! "Men husk, det er fortsatt en uke til." Han kysset deg på panna. "En uke med skole, og to uker på ferie med meg." Fortsatte han. Du klarte bare ikke forstå det. Moren din hadde faktisk endret mening. Alt sammen virket så.. så merkelig. "Hvordan klarte du å overbevise henne?" Han lo litt. "Det var ikke jeg, men du." Du forstod ingenting. Han fortsatte da du ikke viste noe tegn til å svare. "Du har ikke fått vite det før nå, men du sa navnet mitt når du lå i koma. Helene regnet med at jeg da betydde ganske mye for deg." Han rødmet svakt. "Ganske mye? Du betyr alt." Du plantet leppene dine på hans. Han dro deg enda nærmere seg. "Seriøst, vi er her vi også!" Kom det fra Zayn. Du trakk deg forsiktig bort fra Louis. "Du må jo ikke stå å se på heller da, Zayn." Zayn slo blikket ned på gulvet. Niall lo, som vanlig.

Lørdagen var den definitivt beste dagen i uka. Du og Camilla hadde blitt kjørt opp til dyresenteret for å mate dyrene. Når dere var ferdig med det, skulle dere bli henta og reise hjem igjen til deg. Filmkveld og Taco stod på planen.
"Her." Camilla rakte deg et ark med navn på dyr, hva slags mat de skulle ha og hvor mye. Dere startet på forskjellige rom, du hos hundene og hun hos gnagerne. Siden dere var to var det fort unnagjort, så dere måtte vente litt på moren din. Dere satte dere ned på gulvet i hovedrommet og ventet. "Du og Louis er bare så nydelige sammen." Hun var ikke den første som hadde sagt det, men du ble like rød hver gang. "Så, du liker Alex?" Fortsatte du. Hun nikket. "Ja, men han er jo sammen med Emilie da." Camilla stirret ned på gulvet. "Du vet når jeg jobbet her?" Du prøvde å holde liv i emnet. Hun svarte ikke. "Da likte Alex deg." Hun tittet opp på deg. "Men da var du sammen med Lukas." Det var egentlig litt typisk. Da Camilla var sammen med Lukas, like Alex Camilla. Nå som Alex datet Emilie, likte Camilla Alex. "Du forresten, de er ikke sammen da. De bare dater." Du kunne så håp i øynene til Camilla, men det forsvant like fort som det kom. "Jeg vil fortsatt ikke ødelegge for dem." Dere rakk ikke si noe mer. Moren din ringte deg, hun hadde, uten at dere visste det, ventet utenfor i fem minutter. "Kommer du?" Du reiste deg opp og gikk ut døra. Hun kom etter deg og låste døra. Moren din virket ekstremt blid når dere satte dere inn. "Tusen takk, igjen." Du klarte ikke takke henne nok. Hun bare lo av deg. "Ikke takk meg, takk Louis." Hun snudde seg så du kunne se ansiktet hennes, og blunket til deg. De neste ukene kom til å bli perfekte. 


Mer? 10 kommentarer?

__________________

 

Sorry for få/korte innlegg og greier, men er syk.. Har veldig vondt i hodet/øynene, så orker ikke sitte på dataen så mye.. Heldigvis hadde jeg noen deler til overs:)




16.02.2012 | 11:59 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 145

Hun trengte sterkt og komme seg ut litt. "Ja." Dere svarte i kor. Du ville absolutt ikke gå glipp aven sjanse å få pratet mer med Camilla. Hun var som søsteren din, bortsett fra at du ikke så henne så mye. Hun tok på seg utesko og en jakke. Døra ble låst, og dere startet på veien ned til sentrum.

__________________

 

Dere gikk inn på en liten kiosk når dere nådde sentrum. Det var plass til å sitte utenfor, så dere satte dere ned der da dere hadde kjøpt hver deres is. "Så, mye som har skjedd de siste dagene?" Camilla var lite oppdatert om hva som skjedde rundt henne. Hun reiste sjeldent fra senteret, eneste unntak hvar å handle mat - av det hun ikke fikk tilsendt. "Ikke så mye. Hvis mamma endrer mening, så skal jeg på ferie med Lou i to uker." Du smilte skjevt. Du håpet inderelig at hun endret mening. "Når da?" Camilla gliste. "De to første ukene i sommerferien tror jeg, etter det han har sagt." Niall og Harry satt hovedsakelig og hørte på dere. Litt i sin egen verden, begge to. "Hva skal du i sommer da, Camilla?" Hun trakk på skuldrene. "Jobbe, som vanlig. Blir ikke så mye fri når man har et helt senter å passe på." Det var forståelig. Hun hatet å være borte fra dyrene, men hun trengte jo ferie noen ganger hun også. "Vi burde ta oss en jentetur snart. En helg eller noe. Du fortjener litt fri." Hun var enig. "Det er lenge siden vi gjorde det sist. Men da hadde jeg jo Lukas til å ta over i helga." Lukas var eksen til Camilla, han og Alex hadde vært gode venner i en periode. Det var sånn de hadde blitt kjent. "Hvordan går det med Alex forresten?" Det var enda lenge siden de hadde pratet sammen. "Han er vel sammen med Emilie, og det går jo greit. Han går fortsatt på dans, enda flinkere nå enn for et år siden." Uttrykket til Camilla endret seg da du nevnte Emilie. Du så nysgjerrig bort på henne. "Liker du Alex?" Du hvisket så lavt at ingen av guttene hørte det. Hun rødmet. Du hadde truffet midt i blinken. Akkurat da synes du det var litt dumt at Alex og Emilie var sammen. På mange måter hadde Alex og Camilla passet mye bedre sammen. "Det er lov å prøve seg, Camilla." Du sa det med en ertende tone. Det var ikke det at du ikke likte Emilie, dere var jo gode venner, men Camilla var som en søster for deg. Hvem Alex var sammen med, spilte ikke så mye rolle for deg, så lenge både han og jenta var glade. "Jeg ville aldri funnet på å ødelegge forholdet hans med henne da." Camilla fikk et trist uttrykk. "Og det er sikkert bare en liten crush uansett." Hun prøvde å spøke det bort. "Liten crush på hvem?" Niall hadde plutselig startet å følge med i samtalen. "Ingen." Svarte du og Camilla fort i kor.

"Vi er tilbake." Louis hadde sendt deg en melding litt før, og sagt at dere kunne komme tilbake. Camilla ble med dere. Hun måtte ikke tilbake før kveldsforingen. Louis kom ut i gangen og la armene rundt deg. "Fikk vi lov?" Smilet hans forsvant når du stilte spørsmålet. Du kunne ikke tro det. Hadde hun virkelig ikke endret mening?

Mer? 10 kommentarer? 

 



15.02.2012 | 21:51 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 144

"Det er ikke akkurat noe nytt, så jeg vet ikke hvorfor jeg skal reagere sånn nå." Du satte deg opp igjen. Moren din skulle ikke få ødelegge ferien, uansett hva. Om du måtte reise uten at hun visste det, så var det noe du kom til å gjøre. Hun skulle ikke få hindre deg i å reise på ferie med kjæresten.

_________________

 

"Camilla?" Du gikk gjennom gangene på dyresenteret. "Her inne." Hun stod inne hos noen av hundene, sammen med en annen dame. Dyrlegen. "Hva skjer?" Camilla var rød rundt øynene. "Tobby skal avlives." Du la armene rundt henne. "Hva er galt?" Camilla avlivde aldri dyrene hvis de ikke var alvorlig syke. "Han var ute i går og ble påkjørt. Høfta er helt knust, og det er ikke sjangs om å kunne rette det opp igjen." Dyrlegen tok opp en sprøyte. "Kan du bli med ut litt?" Camilla tok et hardt tak rundt håndleddet ditt. Dere gikk ut i resepsjonen, der det stod en familie å ventet. "Kan du ta deg av det?" Hun hilste, men fortsatte innover den andre gangen. "Hallo, hva kan jeg hjelpe dere med?" Det var vanskelig å leke at alt var ok når Camilla var så knust. Familien ville gjerne ta til seg en hund, noe som kom til å glede Camilla. Dere gikk sammen inn på det ene rommet, motsatt rom av hvor dyrlegen var. De valgte seg ut en liten, lys valp. Snart hadde de fått den ut i bilen og reiste av sted. Du stod igjen alene i resepsjonen.
"Hvordan gikk det?" Camilla kom bort til deg. Hun var fortsatt rød under øynene. "De tok med seg en valp." Hun nikket. "Det var jo bra det da." Dyrlegen kom ut igjen. "Da er jeg ferdig." Dere sa hade. To minutter etter kom Harry og Niall inn døra. Camilla unnskyldte seg og gikk ut av rommet igjen. Hun var ikke i humør til å prate med folk. Harry stirret etter henne. "Hvorfor?" Han fullførte ikke en hel setning. "Dama dere akkurat møtte på veien ut er dyrlege. Hun avlivde en av hundene." Du forklarte hva som hadde skjedd. "Stakars." Harry forstod godt hvordan hun hadde det.

"Er Louis ferdig med og prate med mamma?" Den egentlige grunnen til at du var her, bortsett fra at du ville prate med Camilla igjen, var at Louis skulle prate med moren din. Han skulle få et svar. "Han startet rett før vi gikk. Måtte samle litt mot først." Niall blunket til deg. Moren din var ikke av den letteste typen å prate med. I alle fall ikke når hun var på "jobb". "Så det kan ta litt tid før jeg får stikek hjem altså?" De nikket begge to. "Hvordan kom dere hit forresten? Gikk dere?" Niall skulle til å svare da Camilla kom ut igjen. "Arbeidet er ferdig for øyeblikket, blir dere med i sentrum og tar en is eller noe?" Hun trengte sterkt og komme seg ut litt. "Ja." Dere svarte i kor. Du ville absolutt ikke gå glipp aven sjanse å få pratet mer med Camilla. Hun var som søsteren din, bortsett fra at du ikke så henne så mye. Hun tok på seg utesko og en jakke. Døra ble låst, og dere startet på veien ned til sentrum.

Mer? 7 kommentarer? 

 



15.02.2012 | 13:23 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 143

Alle tre gikk sammen hele veien opp til huset. Guttene følte seg tydeligvis som hjemme og satt allerede ved bordet og spiste. "Sulten?" Harry viftet med en brødskive mot Niall. Han kastet fra seg jakka og løp bort til bordet. "Alltid." Du fikset med en tallerken til han, men han var i full gang før du rakk å gi den til han.

_________________

 

Du spiste en brødskive du også, selv om du ikke var så ekstremt sulten. Guttene var i en stor samtale om alt som hadde skjedd siden de var her sist. Du klarte ikke følge med. Tankene dine vandret til samtalen du måtte ha med moren din. Kon hun til å si ja, eller fortsatt nei? Du reiste deg uten å si et ord til guttene. Louis så først litt spørrende på deg, men guttene rev han tilbake i diskusjonen. Moren din var ikke like opptatt, så dere kunne prate nå.

"Mamma, jeg vet at du svarte nei forrige gang." Hun løftet blikket fra PC-en og så på deg gjennom de tynne brillene. "Men nå vet du jo hvorfor Louis gjorde som han gjorde." Var dette riktig måte å legge det fram på? Du bet smått på innsiden av leppa, en uvane når du ble nervøs. "Hva vil du frem til? Jeg blir snart oppringt av en kollega." Du tok mot til deg. "Jeg vil bli med Louis på den ferien." Hun slapp pennen hun hadde mellom fingrene. Det var tydelig at hun var veldig usikker på hva hun skulle svare. "Jeg fortstår det, men.." Mobilen hennes ringte og hun pekte på døra. Samtalen var over.
Du spraket til en av veggene. Det var så typisk moren din. Aldri ha tid til noe annet enn jobben. En ting var når du lå på sykehuset, da hadde hun tid. Men ellers? Bare glem det! Du følte en trang til å skrike, men skriket satt fast i halsen. Du orket ikke prate med guttene nå, så du gikk rett opp på rommet ditt.
"Hva skjer her?" Louis kom inn på rommet og så at du lå med hodet ned i puta. "Hun har aldri tid til meg." Han satte seg ned ved siden av deg. "Hva?" Han hadde tydeligvis ikke hørt hva du hadde sagt. "Mamma har aldri tid til meg." Han strøk den ene hånda over armen din. Han kom ikke med noe svar. "Hun skulle prate med en kollega, så samtalen jeg var i gang med betydde ingenting for henne." Han prøvde å si noe, men det virket ikke som han visste hva han skulle svare. "Bare glem det." Sa du stille etter hvert. "Det er ikke akkurat noe nytt, så jeg vet ikke hvorfor jeg skal reagere sånn nå." Du satte deg opp igjen. Moren din skulle ikke få ødelegge ferien, uansett hva. Om du måtte reise uten at hun visste det, så var det noe du kom til å gjøre. Hun skulle ikke få hindre deg i å reise på ferie med kjæresten.

Mer? 7 kommentarer? 

 



14.02.2012 | 22:09 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 142

"Men vi kan jo alltids håpe da, jenta mi. Hvis ikke får vi bare bli her hele ferien." Tanken gjorde deg nesten uvel. Ha moren din over deg hele sommerferien? Det var noe du var passe lei av nå. "Kan vi gå ned å spørre henne nå?" Du reiste deg litt for fort opp av senga, og ble svimmel. Han la armene rundt deg. "Ja, men du må være litt mer forsiktig."

__________________

 

Du banket på kontordøra. "Kom inn." Moren din satt foran PC-en. "Kan vi prate sammen litt?" Du rakk ikke si hva det handlet om før hun vinket med hånda, et tegn på at hun var for opptatt til å prate. For opptatt til å prate, igjen. Louis gikk inn i stua og satte på TV-en. Lyden var så høy at du hørte den helt ut i gangen. Over lyden fra TV-en hørte du ringeklokka. Louis kom til syne i døråpningen da du gikk for å åpne.
"Hva gjør dere her?!" Det var ikke bare hvem som helst som stod i døråpninga. Resten av guttene. Liam, Harry, Zayn og.. Du stoppet opp. Niall var ikke med dem.. "Niall?" Guttene gikk forbi deg og inn i gangen. "Han står nede i oppkjørselen, usikker på om han tørte å komme opp." Det tok litt tid før du forstod hvorfor. Fordi han hadde fortalt alt sammen til moren din. Du trakk skoa på deg og gikk nedover veien. Louis kom småjoggende etter deg. "*Ditt navn*! Vent litt da!" Du skjønte hva han skulle si til deg, så du nektet å vente.  Han kom bare til å si at du ikke burde gå ut alene, siden du akkurat hadde våknet fra koma. "Koma in my ass" tenkte du for deg selv. Niall hadde hørt Louis og så opp på deg da du kom ned til han. "Hei Niall." Du heiv deg inn i armene hans. "Jeg har savnet deg så fælt!" Han la armene rundt deg. "Har Louis fortalt det?" Den skeptiske tonen i stemma hans var tydelig. "Ja, men jeg bryr meg ikke. Vi har fått fikset opp i nesten alt." Han slapp litt opp på klemmen men du nektet å slippe taket. "Nesten alt?" Dere trakk dere fra hverandre. "Ja, vi skal prøve å overbevise mamma om at jeg burde få dra på ferie likevel." Han bustet til håret ditt og dere startet på veien tilbake. Louis hadde stått litt lenger oppe og ventet på dere.
Du strakk ut hånden, i håp om at han skulle ta tak i den. Han dro deg nærmere og kysset deg på panna. Jo mer du var sammen med Louis, jo mer forelsket ble du. Jo mer amok gikk sommerfuglene i magen din når han rørte ved deg eller kysset deg. Alle tre gikk sammen hele veien opp til huset. Guttene følte seg tydeligvis som hjemme og satt allerede ved bordet og spiste. "Sulten?" Harry viftet med en brødskive mot Niall. Han kastet fra seg jakka og løp bort til bordet. "Alltid." Du fikset med en tallerken til han, men han var i full gang før du rakk å gi den til han.

Mer? 7 kommentarer?


13.02.2012 | 21:58 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 141

Heldigvis hadde du våknet ganske fort. Du hadde mest sannsynlig ikke fått med deg alt av det folk sa, noe som kanskje var like greit. En ting du hadde fått med deg var unnskyldningen til Louis, heldigvis. En annen ting var sangen. Det var som om hodet ditt hadde låst seg fast til stemma til Louis, noe du skjønte godt. 

__________________

 

Moren din låste opp døra hjemme. Det hadde gått noen dager siden du våknet, og du fikk nå lov til å bo hjemme. Endelig vekk fra sykehuset. Du hadde ikke noe imot sykehus, men var ikke så veldig begeistret for de heller. Du satte bæreposen med diverse hilsninger på gulvet. Louis og moren din bar på noen blomster. Du hadde lest gjennom alle hilsningene og det var utrolig hvor mye folk brøy seg. Louis la blomstene ned på bordet, der moren din allerede hadde lagt en haug. "Jeg tar med meg baggen din opp, jeg." Han smilte til deg før han gikk opp. Du kunne virkelig ikke ønsket deg noe bedre. Etter en stund gikk du også opp. Han hadde ikke kommet ned igjen, så du lurte på hvor han ble av. "Hva driver du med?" Spurte du da du kom inn på rommet. Han var allerede i full gang med å pakke ut av baggen din. Han sendte deg bare et lurt smil før han fortsatte. "Det er ikke behov for å gjøre det da." Louis behandlet deg som du fortsatt var syk. Du var fortsatt sliten og ganske svak, men du kunne jo pakke ut av din egen bagg. Men uansett, du måtte innrømme at det var veldig søtt gjort.
"Er dere sultne?" Moren din stod i døra og så på at Louis pakket ut. Hun hadde vært en del sammen med deg på sykehuset. "Jeg er ikke." Du så på Louis og ventet på et svar fra han. Han var i sin egen verden, og hørte tydeligvis ikke etter. "Louis!" Du kløyp han svakt i kinnet. "Hva?" Han så opp på deg. "Sulten?" Louis ristet på hodet. "Ikke enda." Moren din ned igjen.
"Så, hva skal vi gjøre fremover?" Louis var ferdig med å pakke ut og satte seg ned på senga ved siden av deg. "Ikke vet jeg." Du var tom for ideer. "Hvor er de andre guttene forresten?" Du hadde ikke sett noe til dem siden lørdagen. "De er tilbake i England. Det må planlegges en del fremover, selv om alt skjer etter sommerferien." Det var ganske kjølig på rommet ditt og du trakk dyne over beina. "Forresten, angående sommeren, hva var det du og mamma pratet om?" Du hadde helt glemt å spørre om det rett etter samtalen. "Ehm, ikke bli sur på Niall, men han hadde sagt at jeg kysset Daria til moren din." Da gikk det opp for deg. Det var derfor hun hadde sett på deg med det triste blikket. "Hun var usikker på hvor mye jeg faktisk likte deg, men jeg har vel fått bevist det nå." Han hintet til sykehuset, da han ikke hadde vært utenfor sykehusets vegger. Du satte deg nærmere han. "Har hun ombestemt seg?" Han ristet på hodet. "Jeg har ikke spurt henne noe mer, følte ikke for å mase om det når du var i koma akkurat." Han kysset hodet ditt som hvilte på skulderen hans. "Men vi kan jo alltids håpe da, jenta mi. Hvis ikke får vi bare bli her hele ferien." Tanken gjorde deg nesten uvel. Ha moren din over deg hele sommerferien? Det var noe du var passe lei av nå. "Kan vi gå ned å spørre henne nå?" Du reiste deg litt for fort opp av senga, og ble svimmel. Han la armene rundt deg. "Ja, men du må være litt mer forsiktig."

Mer? 5 kommentarer? 

 


12.02.2012 | 22:38 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 140

"Da kan hun ikke ødelegge for oss lenger, så ja." Han sa akkurat at du betydde mer for han enn å fikse opp med Daria. Han ga deg enda mer å drikke og du drakk. Halsen var tørr. Baguetten lå halvspist på bordet. Han strøk deg over ansiktet og mumlet noe til deg. Nå var det din tur til å ikke forstå hva den andre sa. 

_________________

 

Louis lo av ansiktsuttykket ditt. "Du skulle sett deg selv." Han lo så han datt ut av senga, noe som gjorde at du også lo. Det banket på døra. Moren din kom inn. "Hva skjer her?" Hun så forvirret på dere begge to. Du og Louis bare så på hverandre før dere brøt ut i en ny latterkrampe. "Ikke spør!" Fikk du frem mellom hikstene. Alex kom inn døra rett etterpå. ''Hei mini'' Han ga deg en klem. ''Jeg er ikke liten!'' Du så på Alex med et strengt blikk. Legene hadde sagt at du kunne begynne å bevege deg rundt på sykehuset, bevegelse var en av de tingene som også kom til å gjøre deg sterkere. Det ble bestemt at dere skulle gå en tur ned til cafeen og kjøpe drikke. Lufta var mye friskere utenfor rommet. I over en halv uke hadde du ligget inne på det samme kjedelige rommet. Selv om du ikke hadde vært til stede, bortsett fra hørselen, var du allerede lei av det. Du nynnet lavt på en sang som bare plutselig hadde satt seg fast i hodet ditt. Louis tok tak i hånda di. ''Så du liker sangen?'' Du skjønte ikke hva han mente. ''Sangen jeg laget til deg mens du var i koma.'' Han begynte å synge på den og du kjente igjen teksten med en gang. Du nynnet til teksten. Det var ganske merkelig. Du hadde hørt alt sammen, men hadde ikke sett noe. Du hadde blitt fortalt at du kunne ha vært i koma enda lenger. Heldigvis hadde du våknet ganske fort. Du hadde mest sannsynlig ikke fått med deg alt av det folk sa, noe som kanskje var like greit. En ting du hadde fått med deg var unnskyldningen til Louis, heldigvis. En annen ting var sangen. Det var som om hodet ditt hadde låst seg fast til stemma til Louis, noe du skjønte godt.

 

Mer? 7 kommentarer?

 

Sorry hvis det ble en del skrivefeil, blogger fra mobilen :)


12.02.2012 | 21:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 139

"Koooos!" Det var som en unge som ville ha kosebamsen sin. Jeg ga henne en kos. "Har du med mat også?" Hun smilte sjenert til meg. Baguettene lå på det lille bordet de også. Jeg tok opp en og ga den til henne. "Er det ok?" Hun nikket og tok en bit. "De smakte kjempe godt!" Det banket på døra og vi snudde oss for å se hvem som åpnet.

___________________

 

*Ditt navn*s synsvinkel

 

"Kan jeg komme inn?" Daria stod i døråpningen. Daria, av alle mennesker, hvorfor hadde hun kommet hit? Hun så unnskyldende bort på dere. Louis reiste seg opp. Uttrykket "Hvis blikk kunne drepe", passet veldig godt i denne situasjonen. Blikket Louis ga Daria var ikke et blikk man ville få. "Hva gjør du her?" Det tok litt tid før hun svarte. "Jeg ville unnskylde for hvordan jeg har oppført meg." Unnskyldningen kom overraskende på både deg og Louis. Ingen av dere visste hva dere skulle si. "Kom deg ut." Louis var virkelig sint på henne. Hun forstod han tydelgivis, siden hun bare nikket og gikk ut av rommet. Louis snudde seg tilbake mot deg. "Var jeg litt for slem nå?" Du trakk på skuldrene. "Jeg aner ikke." Selv om Daria hadde såret dere begge, var hun jo et menneske. Alle fortjener en ny sjanse. "Gå å prat med henne, ellers kommer du til å angre senere." Han gikk ut av rommet og du ble igjen alene. Du merket at du hadde gått glipp av en del. Øyelokkene dine var tunge. Selv om du hadde sovet en del i natt, var du fortsatt trøtt. Det tok ikke lang tid før du sov.

 

Den varme pusten til Louis kilte deg på halsen. "Hva driver du med?" Du åpnet øynene og så rett inn i de grågrønne øynene hans. "Ingenting." Han svarte på en litt mystisk måte. "Fikk du pratet med henne?" Louis tenkte seg litt om. "Jeg hørte på hva hun hadde å si, og jeg svarte litt, så ja, vi pratet vel." Han var så søt når han snakket på den måten. "Fikk dere fikset opp?" Han skar en grimase. "Nja, på en måte. Hun skulle holde seg unna oss." Du nikket. "Sånn du vil ha det?" Han smilte til deg. "Da kan hun ikke ødelegge for oss lenger, så ja." Han sa akkurat at du betydde mer for han enn å fikse opp med Daria. Han ga deg enda mer å drikke og du drakk. Halsen var tørr. Baguetten lå halvspist på bordet. Han strøk deg over ansiktet og mumlet noe til deg. Nå var det din tur til å ikke forstå hva den andre sa. 

 

Mer? Veit det ble litt kortere del, men måtte fikse noe.. :)

 



12.02.2012 | 20:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 138

"Mer?" Jeg var allerde klar til å gå og hente mer, men hun ristet på hodet, sakte. "Ikke enda." Fikk hun svakt frem. Jeg la meg ned ved siden av henne igjen. Hun snudde hodet så hun så på meg. Hva hadde jeg gjort for å fortjent henne? Jeg plantet et kyss midt på de varme og myke leppene hennes. 

__________________

 

Vi lå sånn resten av dagen. Det var ikke stort annet å gjøre. De neste gangene var det kun en lege som kom inn, spurte om hun hadde drukket mer og sjekket temperaturen hennes. Deretter gikk hun ut igjen. Det var den samme dama hele tiden. Jeg hentet vann til henne med mellomrom, selv om hun ikke drakk hele tiden. Hun var fortsatt veldig sliten, men kom seg litt etter hvert. Hun gjespet støtt og stadig, og til slutt sovnet hun på armen min. Jeg klarte ikke gå fra henne sånn, så en liten stund etter sovnet jeg i senga, jeg også.

 

Jeg våknet av et par varme lepper som møtte mine. Øynene mine åpnet seg. Hun slapp kysset og så meg dypt inn i øynene. "God morgen." Sa jeg og kysset tilbake. Jeg var verdens heldigste gutt. "Hei." Hun la seg til rette i armkroken min. "Føler du deg bedre i dag?" Hun nikket.. "Mye bedre." Det var også enklere å forstå henne i dag. Jeg la armene skikkelig rundt henne. "Herligheten selv." Jeg kysset henne på nesetippen. Hun rynket på nesa og skar en grimase til meg. "Pent." Sa jeg tullete. Hun var fortsatt ganske svak, og det gjorde ikke akkurat vond når hun slo meg. Det var som en vennskapelig dult.
Vi pratet en del om alt mulig. Jeg presset i henne mer drikke. Mat stakk jeg også ned og kjøpte et par ganger. De hadde mye rart på cafeen. I håp om at noe søtt ville friste henne, kjøpte jeg sjokolade også. Hun halvsov da jeg kom inn på rommet, men våknet av at jeg lukket døra. "TIlbake allerde?" Siden det ikke var så mange folk nede på cafeen, hadde jeg kun brukt et kvarter. "Ja. Savna meg?" Jeg sa det mest på tull. "Veldig." Svarte hun og strekte armene ut etter meg. Jeg åpnet brusen og ga den til henne, hun hadde sagt at hun var veldig lei av alt vannet. "Jeg vil ikke ha den, jeg vil ha deg." Hun satte brusen ned på det lille bordet. "Koooos!" Det var som en unge som ville ha kosebamsen sin. Jeg ga henne en kos. "Har du med mat også?" Hun smilte sjenert til meg. Baguettene lå på det lille bordet de også. Jeg tok opp en og ga den til henne. "Er det ok?" Hun nikket og tok en bit. "De smakte kjempe godt!" Det banket på døra og vi snudde oss for å se hvem som åpnet.

Mer? 

 


12.02.2012 | 20:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 137

Helene nærmest hev seg ned på senga ved siden av henne. "Endelig." *Ditt navn* smilte og så opp på meg. Jeg var fortsatt redd for at hun bare skulle forsvinne, at jeg hadde møtt henne var en drøm. Hvis dette var en drøm, var det i så fall en sånn drøm jeg ikke ville våkne fra.  

_________________

 

Guttene hadde fått en melding om hva som hadde skjedd, det samme med Alex, som kom ti minutter senere. Vi satt å pratet til henne om alt som hadde hendt de siste dagene, fra skole til de dårligste filmene. Det var hovedsakelig Alex og Helene som pratet. Jeg hadde ikk gjort stort, siden jeg nesten bare hadde sittet inne på rommet. Selv om hun var med i samtalen tok hun ikke blikket bort fra meg. Og omvendt. Jeg hørte hva de sa, og svarte hvis de spurte meg, men klarte ikke slutte å se på henne. Øynene hennes lyste opp når hun smilte. Det gikk ganske lang tid før samtalen begynte å dø ut. "Kanskje vi skal komme oss hjem?" Helene ga *Ditt navn* en kos og Alex gjorde det samme. "Hade." De vinket og gikk ut av rommet.
Hun flyttet blikket bort til meg igjen med en gang. Jeg la meg ned i senga ved siden av henne, siden det var god nok plass. "Gud, som jeg har savnet de øynene." Jeg kysset henn rett nedenfor det ene øyet. Hun lo lavt. Hun flyttet hånda opp til kinnet mitt, akkurat som tidligere på dagen, men lot den ligge der. Hånda hennes ga meg frysninger nedover ryggen. På mange måter skyldte jeg henne en forklaring, så jeg startet. Midt i forklaringen stoppet hun meg. Jeg fikk ikke med meg alt hun sa, men ordene "Hørt før" fikk jeg med meg. Jeg strøk henne over håret. "Aner du hvor herlig du er?" Hun rødmet av spørsmålet mitt. Jeg lo litt av reaksjonen hennes. "Er du tørst?" Hun hadde nesten ikke drukket i dag, mye fordi hun var opptatt da moren og broren kom. Hun rynket på nesa. "Snart tilbake." Jeg gikk for å hente vann og et sugerør. Jeg fikk svar fra guttene da jeg var på vei tilbake. *Så bra, vi kommer snart tilbake en liten tur. Glad i deg Boo Bear xoxo* Jeg måtte le litt av svaret til Harry.
*Ditt navn* hadde satt seg opp i senga. Jeg satt med glasset i hånda mens hun drakk. Hun så opp på meg samtidig. Hun var så søt. De klare øynene, de perfekte leppene, og best av alt, personligheten. Hun ble fort ferdig med å drikke. "Mer?" Jeg var allerde klar til å gå og hente mer, men hun ristet på hodet, sakte. "Ikke enda." Fikk hun svakt frem. Jeg la meg ned ved siden av henne igjen. Hun snudde hodet så hun så på meg. Hva hadde jeg gjort for å fortjent henne? Jeg plantet et kyss midt på de varme og myke leppene hennes.

 

Mer?

 



12.02.2012 | 19:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 136

At hun hadde hørt alt jeg hadde sagt til henne. Helene gikk ut igjen. Jeg reiste meg opp fra senga jeg sov i, og satte meg på kanten av hennes. Jeg kysset henne forsiktig på kinnet. Varmen fra huden hennes ga meg frysninger. Jeg startet å synge på sangen hennes. 

___________________

 

Midt i sangen stoppet jeg. Stoppet fordi hun sa noe. "Louis." Jeg skjønte at det var hun som hadde vekket meg i natt. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Det at hun i det hele tatt pratet, og at hun sa navnet mitt i tilegg, gjorde så jeg hadde lyst til å gråte av glede. Jeg merket hvor mye jeg hadde savnet stemmen hennes. Stemmen som lyste opp dagen min, selv om det bare var et lite "hei". Hun mumlet noe etterhvert også, men jeg klarte ikke tyde hva hun sa. Hun var absolutt på bedringens vei. Det hadde ikke gått fullt en uke. Vi hadde funnet henne på søndag, i dag var det fredag. Noe avbrøyt tankene mine.
"Louis." Jeg snudde meg mot henne igjen. Øynene hennes var åpne! "*Ditt navn?" Hun så opp på meg. Jeg så ned på henne, ute av stand til å se et annet sted. Hun nikket svakt. "Louis." Sa hun igjen. Jeg la hånda på kinnet hennes. Hun var kokvarm. "Går det bra med deg?" Jeg ventet ikke på svar fra henne og skulle hente en lege. Før jeg kom bort til døra åpnet den seg. Den ene legen kom inn. Jeg sjekket klokka. Litt merkelig at hun våknet nå, siden det var rett før legesjekken. "Hun er våken." Legen så først på meg, deretter bort på *Ditt navn*. Hun gikk bort og tok en nærmere titt. Etter en liten stund snudde hun seg til meg igjen. "Alt ser bra ut her. Jeg ringer familien nå." Jeg bare smilte og hun gikk ut igjen. *Ditt navn* var endelig til stede i denne verdenen igjen. En tåre rant ned kinnet mitt. Hun løftet opp den slappe hånda og tørket den bort. "Jeg elsker deg." Jeg mente det virkelig. Hun smilte skjeft. *Ditt navn* mumlet noe tilbake, men jeg klarte ikke forstå hva det var. Jeg smilte av henne. Jeg bøyde meg ned og kysset henne på panna. Hun var det mest perfekte jeg noen gang hadde sett, og møtt. Hun smilte og lukket øynene.
"Er hun forstatt våken?" Helene kom snikende inn på rommet. "Ja." Jeg reiste meg fra senga så hun kunne få plass. *Ditt navn* hadde vært våken en liten stund nå, men det var fortsatt vanskelig  å skjønne alt hun sa. Jeg hadde fått henne til å blunke to ganger for nei, og rynke på nesa på ja. Da var det enklere å forstå henne hvis vi spurte henne om noe. "Veslejenta!" Helene nærmest hev seg ned på senga ved siden av henne. "Endelig." *Ditt navn* smilte og så opp på meg. Jeg var fortsatt redd for at hun bare skulle forsvinne, at jeg hadde møtt henne var en drøm. Hvis dette var en drøm, var det i så fall en sånn drøm jeg ikke ville våkne fra.  

 

Mer?

 

Sorry for at det tok tre kvarter i stedet, foretrekker hel og halv, istedet for kvart over/på :)

 



12.02.2012 | 18:45 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 135

"Muligheten for at hun våkner i løpet av de neste dagene er stor. Hun har vist utolige forbedringer de siste dagene." Nyheten gledet meg. Jeg tekstet både til guttene og Helene. Positive svar fikk jeg fra begge partene. I løpet av de neste dagene kan det hende jeg fikk se *Ditt navn*s herlige smil igjen. Jeg gledet meg som en unge allerede

_______________

 

Jeg satt på kanten av senga til *Ditt navn*. Det var veldig varmt på rommet og hun hadde svake roser i kinnene. Skolen hennes hadde fått vite om saken dagen før, og rommet var fult av hilsninger og blomster. Det var utrolig hvordan menneskene på et tettsted brydde seg om hverandre. Helene satt og gikk gjennom hilsningene. Eva hadde sendt et hjemmelaget kort, der hun beklaget for oppførselen sin. Helene tørket bort en tåre hun hadde i øyekroken. "Rørende." Hun pekte på kortet. Siden jeg ikke hadde lest det, svarte jeg ikke. Det kom en lav mumlende lyd fra *Ditt navn*. Jeg flyttet oppmerksomheten min tilbake til henne. "Jenta mi?" Om hun bare kunne svare meg, eller åpne øynene. Helene hadde lagt fra seg det hun hadde i hendene og kom bort. "Hva skjer?" Hun så skremt fra *Ditt navn* til meg. "Hun lager lyder." Det hørtes ut som jeg pratet om en liten baby eller noe. Lydene hennes ga mer nesten tårer i øynene. Et bevis på at hun kanskje snart våknet igjen. Jeg håpet jeg snart kunne få holde henne i armene mine. Holde henne inntil meg og bare høre på den trillende latteren hennes. Jeg prøvde å dytte den tanken ut av hodet så fort som mulig, det var jo ikke sikkert hun ville gi meg en ny sjanse. Jeg hadde rotet det skikkelig til. Jeg hadde ikke villet at noe av dette skulle skje.

"Louis." Jeg våknet av at noen sa navnet mitt. Jeg satte meg opp i senga. Det var ingen andre i rommet enn meg, og *Ditt navn* så klart. "*Ditt navn*?" Hun var den eneste som kunne ha snakket til meg. Kanskje jeg bare drømte enda en gang? Jeg la meg ned i senga da det ikke kom noe svar. Jeg havnet i drømmeland kort tid etter.

"God morgen." Helene kom inn på rommet med mat. "Hei." Jeg satte meg opp i senga og klødde meg i øynene. Han satte maten på enden av senga mi. "Regnet med at du var sulten." Hun smilte til meg. Hun var i veldig godt humør i dag. "Jeg har en stor nyhet til deg!" Hun minnet meg om en hund når man skulle ut på tur. "Da du sov, kom legene inn hit for å sjekke henne igjen. De sa at hun sa navnet ditt et par ganger." Hun smilte søtt til meg. "Seriøst?" Mitt navn? Jeg fikk nesten litt sjokk. I hodet mitt ville det vært mest normalt at hun sa navnet til moren sin eller noe. Hun nikket vilt. "De sa hun sa det blidt, hvis du forstår hva jeg mener. Jeg tror ikke hun er sur på deg." Jeg håpet virkelig at det var sant, at hun ikke var sur på meg. At hun hadde hørt alt jeg hadde sagt til henne. Helene gikk ut igjen. Jeg reiste meg opp fra senga jeg sov i, og satte meg på kanten av hennes. Jeg kysset henne forsiktig på kinnet. Varmen fra huden hennes ga meg frysninger. Jeg startet å synge på sangen hennes. 

 

Mer? Skal prøve å legge ut deler hver halvtime :)




12.02.2012 | 17:45 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 134

Det jeg hadde sett hadde forduftet. Bare et mareritt. Pulsen min dunket så jeg kjente det i hele kroppen. Pusten min  gikk fort. Jeg hadde akkurat sett mitt værste mareritt. Jeg pustet lettet ut. Hun kom til å overleve, jeg visste det nå. Alt av håp var tilbake.

_________________

 

Dagene sneglet seg avsted. På sykehuset var det fortsatt lite å gjøre. Alex kom innom nå og da og Helene hver dag. Jeg pratet til *Ditt navn* hele tiden. På mange måter hadde det blitt en vane. Legene hadde sagt at *Ditt navn* ville våkne når hun "var klar". Jeg håpet inderlig på at det skulle skje snart. Men kom hun til å gi meg en sjanse til? Det var det store spørsmålet. Hva skulle jeg gjøre hvis jeg ikke fikk det? Skulle jeg bare reise tilbake til ENgland og leve som ingenting av dette hadde skjedd? Som jeg aldri hadde elsket henne? Det kom jeg ikke til å klare. *Ditt navn* betydde alt for meg, jeg kunne ikke se for meg et liv uten henne. Brystet hennes steg og sank i takt med pusten. Hun var så på der hun lå, selv om hun var i koma. Sjansen om at hun ikke kom til å våkne var der, men jeg var sikker på at hun kom til å gjøre det. Sangen Harry og jeg hadde skrevet sang jeg til henne hver dag. ofte rett før jeg la meg for å sove.
Helene hadde kommet bort med PC-en til *Ditt navn*, så jeg brukte mye tid på å se kjedelige filmer. Blikket mitt vandret alltid bort til henne. Det var som om hodet mitt trodde at synet bare spilte det et puss. Jeg holdt armen hennes i min.

Jeg holdt armen hennes i min. Hun var varm. Jeg kjente at hun klemte hånda mi svakt. Jeg klemte tilbake. Kunne hun ikke snart våkne? Hun hadde klemt meg i hånda noen ganger de siste dagene. Legene hadde fortalt meg at det var tegn på at hun kanskje våknet snart. Likevel kunne det hende at hun ikke husket noe, eller bare husket litt. Jeg håpet at hun husket familien sin i alle fall, og meg. Jeg kom til å gjøre alt jeg kunne for å få henne til å huske meg, hvis hun ikke gjorde det. Sangen hennes spilte i hodet mitt og jeg nynnet med. Jeg kjente at hun klemte enda hardere, som om hun fortalte at hun husket den. Stemmen min tok over for nynninga. Legene kom inn på rommet. "Hvordan går ting her?" Jeg smilte så mye at det nesten gjorde vondt. "Veldig bra faktisk! Hun har klemt hånda mi flere ganger." De virket nesten like fornøyde som meg. "Muligheten for at hun våkner i løpet av de neste dagene er stor. Hun har vist utolige forbedringer de siste dagene." Nyheten gledet meg. Jeg tekstet både til guttene og Helene. Positive svar fikk jeg fra begge partene. I løpet av de neste dagene kan det hende jeg fikk se *Ditt navn*s herlige smil igjen. Jeg gledet meg som en unge allerede.

 

Mer? Interessert i mini-maraton? :)

 



12.02.2012 | 12:58 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 133

Jeg merket at jeg drømte meg bort der jeg satt i stolen. Tankene var ute av kontroll, slik jeg ville at de skulle være. Jeg var lei av å tenke på hva som kom til å skje hvis hun ikke våknet. Det varme smilet hennes. Detaljene i ansiktet hennes var klare i hodet mitt. Et ansikt jeg kunne kjenne igjen uansett hvor. Ansiktet som tilhørte jenta jeg var vilt forelsket i.

__________________

 

Jeg åpnet øynene. Stirret ut i det kjente rommet. Fortsatt på sykehuset. Legene undersøkte *Ditt navn* igjen, de leste av noe greier jeg ikke har peiling på hva er. De diskuterte lavt, så lavt at jeg ikke kunne høre hva de sa. "Er alt ok?" Jeg satte meg skikkelig opp i stolen. Jeg hadde klart å sovne i den. De ga hverandre et bekymret blikk, noe som sa meg at alt ikke var ok. De svarte meg ikke, fortsatte med arbeidet sitt. Blikket var nok til å forstå. Dette kunne ikke være sant. Det kom en lyd fra mobilen min som lå i lomma. En melding fra Harry. *Vi kommer tilbake, fikk vite hva som skjedde for noen timer siden.* Hva mente han? Jeg tittet bort på *Ditt navn*. Stod det virkelig så ille til? Jeg tastet fort tilbake og spurte hva han mente. *Vet du det ikke? Vi forklarer når vi kommer. en time.* De var allerede i Norge altså. Jeg savnet guttene, men hva var grunnen til at de skulle komme nå? Skulle de ikke være med i planleggingen av turneen? Legene ga meg et medfølende blikk og gikk ut døra. Jeg satt igjen helt alene på det hvite rommet. Alene som "Våken", hvis man kan kalle det det. Jeg la hodet i hendene. Tankene mine jobbet på spreng. Hva var det som skjedde? Tide gikk sakte fremover.
Helene kom styrtende inn på rommet. "Går det bra med deg Louis?" Hun kom bort og klemte meg. "Hva prater alle sammen om?" Tårene rant allerede ned kinnet hennes. Hun stirret vantro på meg. "Har du ikke fått vite det?" Jeg ristet på hodet. Ingen hadde sagt noe til meg. "De må koble fra maskinene, så hun kommer til å dø." Ordene sved. Det var om noen hadde tatt ut hjertet mitt og skjært det istykker. "Tuller du med meg?" Det måtte være en dårlig spøk. Hun ristet på hodet. "Alex klarer ikke komme inn hit en gang, han er så knust." Hun hadde armen på skulderen min. Jeg ristet på hodet. "Det kan ikke være sant." Jeg måtte sette meg ned i stolen igjen for ikke å dette overende. "Når fikk dere vite det?" Jeg så bort på *Ditt navn*, der hun fortsatt lå urørlig i senga. Snart ville det ikke være mer av henne. "I går ettermiddag. Jeg trodde du også visste det, så ville gi deg litt tid." Jeg nikket. Hun hadde snart visst det i tolv timer, og jeg i ti minutter.
Det banket på og guttene kom inn på rommet. "Så du vet det nå?" Jeg klarte ikke få frem et svar. Det virket som de ikke måtte anstrenge seg for å prate om det engang. Niall gråt. Da var ikke jeg og Helene de eneste. Niall og *Ditt navn* hadde jo tross alt vært bestevenner. Det var vanskelig å tenkte på ta kjæresten min, eller hva jeg skulle kalle henne, kom til å dø. Dagen etter at jeg hadde fått tilbake håpet. Legene kom inn på rommet igjen og slo av maskinene. Ledningene ble løsnet fra *Ditt navn*.

Jeg satte meg opp i senga, badet i svette. Det haddde vare vært en drøm! Det jeg hadde sett hadde forduftet. Bare et mareritt. Pulsen min dunket så jeg kjente det i hele kroppen. Pusten min  gikk fort. Jeg hadde akkurat sett mitt værste mareritt. Jeg pustet lettet ut. Hun kom til å overleve, jeg visste det nå. Alt av håp var tilbake.

 

Mer? 7 kommentarer?


 


12.02.2012 | 00:43 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 132

"Sorry for det Louis. Vi kommer og henter deg etterpå. Vi måtte komme så fort som mulig. Tar forresten med sakene dine." Harry la på før jeg rakk å svare. Var det virkelig sant? Forventet de at jeg skulle bli med tilbake til England når jenta jeg elsket lå i koma? Jeg gikk inn igjen på rommet, matlysten var totalt borte.

___________________

 

Det banket på døra og guttene kom inn. "Er du klar?" Harry kom bort til meg. Tullet han? Trodde han virkelig at jeg noen gang ville bli klar til noe  sånt? Jeg ristet kraftig på hodet. "Dere får reise uten meg." Det så ut som Harry hadde fått støt. Han fikk et merkelig uttrykk i ansiktet og rygget noen skritt bort fra meg. "Hva?!" Ingen av de trodde det de hadde hørt. Jeg reiste meg og så dem inn i øynene, en etter en. "Tror dere virkelig jeg kommer til å reise fra henne når hun er i koma?" Det såret meg at de trodde det. Liam tok ordet før de andre rakk å reagere. "Jeg støtter deg. Det at kjæresten din ligger i koma, eller i dette tilfellet, jenta du elsker, er uvirkelig. Han blir her." Jeg pustet lettet ut. Det var i alle fall èn som støttet meg. "Takk" Sa jeg så høyt at alle hørte det. To leger kom inn og avbrøyt samtalen vår. Jeg følte at jeg hadde sett litt for mye av dem de siste dagene. De unnskyldte seg og gikk ut igjen etter sjekken.
Liam fortsatte. "Ingen av dere kan forestille dere hvordan det er." Det var tydelig at minnene vellet opp i han, dette var noe han mislikte å prate om. "Vi fire får reise uten han. Fire er bedre enn ingen." De sa hade og gikk ut igjen. Jeg følte en blanding av lykke og svik. Jeg hadde valgt *Ditt navn* foran guttene, men jeg elsket henne. Hun betydde mer enn noe annet. De andre guttene ville også gjort det hadde det vært en av dem i din situasjon, ville de ikke? Det å bli etterlatt i Norge var egentlig merkelig. Et ganske ukjent land og jeg kjente ikke mange heller. Bare *Ditt navn* og familien hennes, familien som hadde det enda værre en meg. Det var ikke så mye å finne på heller. Ikke var jeg svært begeistret for lesing, og ikke hadde jeg noen bøker her heller. Spillene jeg hadde på mobilen var blitt kjedelige og jeg hadde ikke så mye å snakke om til *Ditt navn* heller. Det gikk mest i sang. Hadde hun bare kunne gitt meg et lite tegn, om bare en liten rykning i den ene munnviken, ville det vært nok. Håpet var jo der, men det var ikke sterkt. Hun kom til å våkne igjen, hun måtte våkne igjen. Jeg måtte få sjansen til å forklare henne alt, i tilfellet hun ikke hadde hørt samtalene jeg hadde med henne. De fleste synes sikkert det er merkelig å prate til en person i koma, nesten som personen sover, men det virket naturlig for meg. Hun var en så stor del av livet mitt, en del jeg ikke kunne leve uten. Mange av samtalene våre sammen hadde vært enveis kommunikasjon. At den ene pratet, og den andre bare hørte på. Det var ikke alltid nødvendig med svar. Nesten som vi visste hva den andre tenkte. Et blikk var nok til å forklare meg hva hun tenkte, om hun var uenig eller enig.
Den nydelige fargen på øynene hennes. Måten øyevippene rammet inn øynene. Jeg merket at jeg drømte meg bort der jeg satt i stolen. Tankene var ute av kontroll, slik jeg ville at de skulle være. Jeg var lei av å tenke på hva som kom til å skje hvis hun ikke våknet. Det varme smilet hennes. Detaljene i ansiktet hennes var klare i hodet mitt. Et ansikt jeg kunne kjenne igjen uansett hvor. Ansiktet som tilhørte jenta jeg var vilt forelsket i.

 

Mer? 7 kommentarer?

 



11.02.2012 | 16:58 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 131

"Hva skal vi finne på?" Jeg var egentlig veldig uinteressert i å gjøre noe annet enn å være på sykehuset. "Jeg vet jo hvor glad du er i henne og du er jo glad i å synge også, så hvorfor ikke skrive en sang til henne?" Ideen hans var veldig god. "Ja, hvorfor ikke!" Vi satte oss ned og startet å skrive.

__________________

 

Det å skrive en sang på sparket var gankse vanskelig. Verken jeg eller Harry hadde stort til ideer. Etter en stund måtte han gå også, så jeg satt igjen på rommet alene. Det var litt for rolig. Legene hadde vært inne og sjekket henne med faste mellomrom, så jeg visste ca. når de kom. Jeg lente meg tilbake i stolen. Legene hadde sagt at vi skulle prate til henne som om hun var våken, så jeg starten en samtale om dagen. Det å være rundt henne men ikke få noe svar var helt forferdelig. Hadde hun ikke pustet så tydelig, ville det ut som hun var død. Jeg tok at tak i hånda hennes, tenkte på da hun kanskje hadde klemt tilbake. Jeg håpet at hun hadde hørt alt jeg hadde sagt til henne. At hun fortsatt husket det når hun våknet. Hvis hun våknet. At hun ville tilgi meg for det jeg hadde gjort.

Jeg hadde ikke mye å gjøre og bare stirret opp i det hvite taket. Legene hadde akkurat gått ut igjen. Liam hadde sendt meg flere meldingen, men jeg orket rett og slett ikke svare på de. Hadde det gått ann å bare lukke øynene og at alt ville bli borte, hadde jeg gjort det. Alt dette var min skyld, jeg visste det, og jeg skulle ønske ingenting av dette hadde skjedd.
Jeg bestemte meg for å gå og kjøpe noe mat. Det var en stund siden jeg hadde spist og magen rumlet. På veien ned ringte mobilen min, jeg regnet mest med at det var en av guttene. "Hei." Svarte jeg og hørte den mørke stemma til Harry. "Vi har litt dårlige nyheter." Jeg skjønte ikke hva han mente. Harry fortsatte å prate da jeg ikke svarte. "De har bedt oss komme tilbake til England, for å planlegge og prate om USA turneen." Det gikk rundt for meg. Jeg måtte sette meg ned inntil en vegg. "Hva?" Var det eneste jeg fikk frem. "Sorry for det Louis. Vi kommer og henter deg etterpå. Vi måtte komme så fort som mulig. Tar forresten med sakene dine." Harry la på før jeg rakk å svare. Var det virkelig sant? Forventet de at jeg skulle bli med tilbake til England når jenta jeg elsket lå i koma? Jeg gikk inn igjen på rommet, matlysten var totalt borte.

Mer? 7 kommentarer? 

 



10.02.2012 | 23:24 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 130

*Ditt navn* var noe av det beste som hadde skjedd deg, ingen kunne misse det. Helene gikk ut. Hun måtte hjem igjen og jobbe. "Vær så snill, du må våkne. Du aner ikke hvor jævelig det er uten deg." Jeg tok et tak i hånda hennes. "Jeg elsker deg virkelig. Du betyr mer enn noe annet."

_______________

 

Det føltes som om hun klemte svakt i den hånda jeg holdt i. Jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre. Drømte jeg? Jeg gikk ut på gangen for å hente en lege. "Hun klemte hånda mi:" Begynte jeg å forklare. De ville vite nøyaktig hva jeg hadde sagt til henne. Tenkt om det faktisk hadde skjedd? Jeg fikk beskjed om at det fult var mulig at det skjedde, men at jeg ikke skulle glede meg for tidlig. Det kunne bare vært en muskelsammentrekning og at hun ikke hadde gjort det med vilje. Uansett hva som var grunnen, kom mye av håpet mitt tilbake. Dette kom til å gå bra.


"Dere vil ikke tro hva som kanskje har skjedd!" Jeg var så ivrig at jeg nesten skreik. "Hva?" Svarte guttene i kor. Jeg hadde ringt til Harry og han hadde satt på høytaler. Jeg forklarte nøyaktig hva som hadde skjedd. Helene satt i samme rom som de, og jeg var ikke den eneste som fikk mye av håpet tilbake. Alle virket veldig positive. "La oss for all del håpe på at hun faktisk klemte hånda di med vilje." Jeg kunne ikke være mer enig. Forhåpentligvis ville hun ikke ligge i koma altfor lenge. Hun hadde vært i det i over et døgn, men det var som en evighet. Jeg begynte allerede å bli lei av å vente. Jeg ville holde rundt henne, ha henne i armene mine, og kysse henne på de varme leppene. Leppene jeg kanskje aldri kom til å kysse igjen.

Timene gikk både fort og sakte om hverandre. Dagene i seg selv gikk veldig fort, men hver time gikk likevel ganske sakte for seg selv. Jeg brukte mye tid på å tekste med guttene og prøve å få tankene over på noe annet. Jeg spilte en del på mobilen min for å få tida til å gå. Harry kom på besøk enda en gang den dagen, for å prøve å finne på noe med meg.
"Hva skal vi finne på?" Jeg var egentlig veldig uinteressert i å gjøre noe annet enn å være på sykehuset. "Jeg vet jo hvor glad du er i henne og du er jo glad i å synge også, så hvorfor ikke skrive en sang til henne?" Ideen hans var veldig god. "Ja, hvorfor ikke!" Vi satte oss ned og startet å skrive.

Mer? 7 kommentarer?

 



10.02.2012 | 22:47 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 129

"Hun kan bare droppe å prøve å få tak i meg. Hun er ikke verdt tida mi." Liam forstod deg. "Bare si at hun skal gi seg, i stedet for at hun skal prøve og plager livet av deg samtidig." Jeg tok opp mobilen og tekstet henne. Hun hadde sendt meg tre meldinger og ringt tjueèn ganger. Tjuèen ganger på noen få timer. 

_______________

 

"Se." Jeg viste det til Liam. Han bare måpte. "Seriøst?" Han fikk ikke frem noe mer. "Mhm." Jeg dunket hånda i panna. "At det går ann." Jeg la mobilen ned på bordet igjen. En liten jente kom bort til bordet vårt. "Kan jeg få autografen deres?" Hun ga Liam en blokk og en penn. "Ja." Han skrev fort og ga den videre til meg, som gjorde det samme. Jenta smilte fornøyd. "Takk." Hun gikk tilbake til foreldrene som stod utenfor cafeen. De vinket til oss. Det å kunne være et lyspunkt for folk var en av de mange positive delene av å være artist. Vi vinket tilbake. Liam drakk opp koppen sin med te. "Skal vi gå og sjekke hvor de andre er?" Jeg nikket enig og vi gikk ut av cafeen. Harry kom bort til oss nesten med en gang. "Hvor har dere vært?" Liam nikket mot cafeen. "Dere kunne tatt med Niall, matvraket er sulten igjen." Han himlet med øynene. Det han sa overrasket ingen som kjente han. "Ta han med inn der og spis litt. Ser ut som du kunne trenge mat også." Liam klappet Harry forsiktig på kinnet. Harry gjorde som Liam sa og dro med seg Niall inn på den lille cafeen.

Helene satt som fryst i den ene stolen inne på rommet til *Ditt navn*. Hun bare stirret på henne. Helene så nesten ut som en statue. Vi pratet ikke sammen, bare ga hverandre små blikk nå og da. Det vår i sånne situasjoner man virkelig fant ut hvem som betydde noe for deg. *Ditt navn* betydde mye for meg. Jeg elsker henne. Brystet hennes steg og sank i takt med pusten hennes. Hadde det bare vært noe jeg kunne gjøre for å få henne til å våkne med en gang. Få sett de klare, fine øynene hennes. Full av liv og sprudlene som hun alltid pleide å være. Tankene dine føltes veldig livlige i forhold til vanlig. *Ditt navn* var noe av det beste som hadde skjedd deg, ingen kunne misse det. Helene gikk ut. Hun måtte hjem igjen og jobbe.
"Vær så snill, du må våkne. Du aner ikke hvor jævelig det er uten deg." Jeg tok et tak i hånda hennes.  "Jeg elsker deg virkelig. Du betyr mer enn noe annet."

Mer? 

 



10.02.2012 | 22:10 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 128

Jeg kysset henne på ny på panna og la meg ned i den ledige senga. Å få være ved henne, selv om hun ikke var helt tilstede, betydde mye for meg. Det å ha nesten kontroll over hva som skjer hele tiden. Å kanskje være der når hun våkner. Hvis hun våkner, var det siste jeg tenkte før øynene mine lukket seg.

_______________

 

Det banket hardt på døra inn til rommet. To leger kom inn på rommet. De hilste på meg og presenterte seg. De ville bare sjekke om det var noe forandring å spore hos henne, men de fant ingenting. Hele tiden tenkte du på at det var en sjanse for at hun ikke ville våkne fra komaen igjen. Jeg pustet rolig ut. Legene stod å diskuterte, men de dro inn så mange medisinske ord at jeg ikke visste hva det betydde. De gikk ut og jeg satt igjen på rommet alene. Jeg lurte på når resten av gjengen kom til å komme. De hadde pratet om at de ikke ville klare å være borte veldig lenge. Det var nesten skummelt å se *Ditt navn* ligge så rolig.

"Louis, blir du med ned på Cafeen?" Liam hadde vært veldig støttende for meg de siste timene. "Ja, jeg kommer snart." Jeg la hånda mi på kinnet til *Ditt navn*. "Kan du ikke våkne snart, jeg savner deg sinnsykt mye." Hånda di gled ned og du gikk ut av rommet. Liam var i enden av gangen allerede. "Vent litt 'a, Liam." Han stoppet opp. "Jeg trodde det kom til å ta lenger tid." Han dro på smilebåndet. "Du har ikke peiling på hvor jævelig det er å være i huset uten deg. Ingen som prøver å få opp humøret til folk." Han dultet inn i deg med skulderen. "Det virker så tomt." Vi gikk nedover gangen og ned en trapp. Cafeen var så og si tom. Den hadde nettopp åpnet. Vi bestilte oss litt mat før vi satte oss ved et bord. "Hva har skjedd siden dere reiste?" Jeg tvilte på at det hadde skjedd så mye. "Daria har ringt rundt, nærmest gått på kne for oss over telefonen for å si unnskyld til deg. Du har ikke svart på mobilen." Jeg mistet matlysten når Liam nevnte navnet hennes, men spiste alikevel. "Hun kan bare droppe å prøve å få tak i meg. Hun er ikke verdt tida mi." Liam forstod deg. "Bare si at hun skal gi seg, i stedet for at hun skal prøve og plager livet av deg samtidig." Jeg tok opp mobilen og tekstet henne. Hun hadde sendt meg tre meldinger og ringt tjueèn ganger. Tjuèen ganger på noen få timer. 

 

Mer?

 



10.02.2012 | 21:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 127

"Det er ikke så enkelt å se hvem som er falske og hvem som er real når man har kjent de over lengre tid." Liam smilte til meg. "Men, du?" Liam punkterte den andre samtalen før den hadde startet. Jeg så på han. "Hva var det du og Helene pratet om egentlig, på kjøkkenet?" Nysgjerrighet var å spore i ansiktet hans. Jeg visste at jeg måtte forklare det hele.

_____________________

 

"Jeg spørte Helene hvorfor *Ditt navn* ikke fikk lov til å bli med på ferie, og jeg kommer bare ikke over hva hun svarte." Jeg ristet kraftig på hodet og Liam stirret enda mer nysgjerrig på meg. "Hva var det hun sa?" Jeg så inn i øynene på han. "Hun sa at hun ikke stolte på meg etter det som hadde skjedd i mellomtiden. Jeg regner med at hun siktet til det med Daria, men da visste hun ikke det." Ingenting hang på greip. "Louis.." Niall brøyt inn i samtalen. "Hun visste det allerede." Jeg snudde meg og så på han. "Hva?" Hadde Niall sagt det til henne? "Jeg var bare.. Jeg klarte ikke la være. Jeg ville ikke at du skulle såre *Ditt navn* igjen!" Han reiste seg og gikk. Hadde jeg vært i riktig humør hadde jeg gått etter han, men jeg orket ikke. Ikke etter alt som har skjedd. *Ditt navn* betydde mer for meg enn å få vite hvorfor Niall sa det. Jeg visste at jeg kunne stole på han. De andre hadde fulgt med på samtalen vår. "Jeg går og sjekker hvordan det går med han." Harry pekte med tommelen på Niall.

 

"På tide å reise hjem igjen." Helene kom ut på venterommet. Besøkstiden var over. De andre reiste seg. "Kommer du Louis?" Jeg ristet på hodet. "Jeg blir. Ikke forvent at jeg reiser noe sted før hun våkner igjen." Helene gikk for å prate med en av legene. Hun synes det var betryggende at noen kanskje kunne bli igjen. Legen ble med ut igjen. "Rommet hennes er så stort at det er plass til en seng til, hvis det er ok for deg?" Jeg nikket. Jeg fikk faktisk lov til å bli. Guttene sa hade til meg og gikk ut. Helene ga meg en klem og unnskyldte for hva hun hadde sagt til meg før på dagen. "Jeg burde spørt om din side også." Hun gikk ut etter de andre guttene. Jeg kunne allerede veien til rommet *Ditt navn* lå på allerede og gikk dit. "Natta jenta mi." Jeg kysset henne på ny på panna og la meg ned i den ledige senga. Å få være ved henne, selv om hun ikke var helt tilstede, betydde mye for meg. Det å ha nesten kontroll over hva som skjer hele tiden. Å kanskje være der når hun våkner. Hvis hun våkner, var det siste jeg tenkte før øynene mine lukket seg.

 

Mer? Fortsatt interessert i Maraton i kveld?

 



10.02.2012 | 21:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 126

"Legen har forresten sagt at du kan då se henne nå, før alle andre. Helene sa det var greit, siden hun visste hvor mye du betyr for *Ditt navn*" Ordene som kom ut av Liams munn hørtes uvirkelige ut. Ville Helene at jeg skulle gå inn før de andre? Det var utrolig. Samtalen vi hadde hatt før i dag kom tilbake i tankene mine. Jeg reiste meg opp og ble vist til rommet hun lå på. 
_______________

 

*Ditt navn* lå urørlig i senga. Jeg skøyv en stol bort til senga og satte meg i den. Hånda hennes var varm mot huden min. Jeg skulle hun kunne åpne øynene. Det legen hadde sagt om at hun fortsatt kanskje kunne høre oss, fikk meg til å beklage meg, selv om hun kanskje ikke hørte det. "*Ditt navn*, du aner ikke hvor lei meg jeg er. Det skulle aldri ha skjedd." Ordene fosset ut av munnen min. "Daria snudde seg, jeg hadde kun tenkt til å gi henne en klem. Det var ikke ment som et kyss, og jeg visste ikke at hun filmet det." Jeg ble frustrert over meg selv. Jeg hadde stolt på Daria, og hun hadde løyet meg opp i ansiktet. Mobilen vibrerte i lomma. En ny melding. Jeg åpnet den og leste. *Du kom jo aldri til å si det, og hun fortjente å vite sannheten. Du er ikke så uskydig som alle tror du er;)* Det kokte i hodet på meg. Hun kan reise ditt pepper'n gror! Jeg ville ikke bruke tid på å svare og la mobilen ned i lomma igjen. "Jeg er virkelig lei for det" Jeg reiste meg opp og kysset *Ditt navn* på panna. Hun betydde utrolig mye for meg. En verden uten henne er en verden uten et liv verdt å leve. Jeg lukket døra. Det var på tide at Helene og Alex fikk komme inn.

De andre satt på venterommet. Helene stoppet foran meg og klemte skulderen min svakt. "Det kommer til å gå bra." Hun fikk et smil på leppene som ikke nådde øynene. Det var tydelig at hun synes dette var vanskelig, hun var tross alt moren til *ditt navn*. Jeg prøvde å smile tilbake, men munnen din nektet. Det ble mer en grimase. Jeg satte meg ved siden av Niall og Liam. "Hvorfor så jeg det ikke før det var for sent?" Den gråtkvalte stemmen min hørtes merkelig ut i forhold til vanlig. De andre så uforståelig bort på meg. "Daria." Jeg bøyde hodet bakover på stolryggen. "Det er ikke så enkelt å se hvem som er falske og hvem som er real når man har kjent de over lengre tid." Liam smilte til meg. "Men, du?" Liam punkterte den andre samtalen før den hadde startet. Jeg så på han. "Hva var det du og Helene pratet om egentlig, på kjøkkenet?" Nysgjerrighet var å spore i ansiktet hans. Jeg visste at jeg måtte forklare det hele.

Mer? 

 



10.02.2012 | 20:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 125

Den ene mannen ba meg sette meg inn bak. "Hva har skjedd?" Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. "Hun har, sannsynligvis, trynet og slått hodet mot en stein." Mannen nikket. Helene, Alex og Niall, pluss resten av guttene, skulle komme senere. Jeg stod i stor gjeld til Helene for at hun lot meg bli med på sykehuset. 
__________________

 

"Du må vente her." Mannen så strengt på meg før de tok med *Ditt navn* inn på sykehuset. Jeg måtte sitte igjen alene på en stol. Resten av gjengen kom inn etter noen minutter. "Har de sagt noe enda?" Jeg ristet på hodet. "De har akkurat tatt henne med inn for å undersøke." Helene nikket og satte seg ned i stolen ved siden av deg. "Jeg håper bare det går bra." Liam satte seg ned på andre siden av meg. "Går det bra med deg?" Han var kanskje den som forstod best hvordan jeg hadde det nå. "Nei." Jeg la hodet i hendene mine. Liam visste delvis hvordan det var. Han hadde nesten mistet kjæresten sin etter en bilulykke, men hun hadde blitt frisk igjen. Noen måneder etter dumpet hun ham. Han sendte meg et forståelsesfult blikk.
En lege kom bort til oss. "Er alle dere med *Ditt for- og etternavn*?" Vi nikket alle sammen. "Vil dere bli med meg?" Vi ble med inn på et lite møterom. "*Ditt navn* har, etter det vi har forstått, slått hodet ganske hardt." Han tok en pause. "Hun er i koma, og det er veldig usikkert på hva som kommer til å skje." Det kom et lite hulk fra Helene, det var tydelig at det var hardt for henne. Jeg klarte ikke ragere av det han sa. Var det virkelig sant? Legen fortsatte. "Det er usikkert på når hun kommer til å våkne av komaen, det varier veldig, men dere må ikke gi opp håpet. Når dere besøker henne, prat til henne som hun skulle vært våken. Det er ofta at personer i koma fortsatt er tilstedet i hva som skjer." En tåre rant nedover kinnet mitt i det han sa det. Hva om hun ikke kom til å våkne igjen. Da fikk jeg aldri se det sjeldne tannsmilet, måten hun så det vakre i alt. Jeg måtte ut av det lille rommet. Stolen skrapte hardt mot gulvet. De andre så etter meg i det jeg gikk ut. Lyden av døra som gikk igjen var det siste jeg hørte før jeg plugget musikken i ørene og satte meg på venterommet. Jeg hadde fått lastet over en del av yndlingssangene hennes, så jeg måtte hoppe over flere titalls sanger. Jeg orket ikke tanken på rolige, litt småtriste sanger nå.

Jeg kunne kjenne en kald hånd på skulderen. Liam. Jeg tro pluggene ut av ørene og tittet opp på han med røde øyne. "Hun kommer til å våkne, du må bare ikke miste håpet." Han smilte svakt til deg. "Legen har forresten sagt at du kan då se henne nå, før alle andre. Helene sa det var greit, siden hun visste hvor mye du betyr for *Ditt navn*" Ordene som kom ut av Liams munn hørtes uvirkelige ut. Ville Helene at jeg skulle gå inn før de andre? Det var utrolig. Samtalen vi hadde hatt før i dag kom tilbake i tankene mine. Jeg reiste meg opp og ble vist til rommet hun lå på.

Mer? 

 



 


10.02.2012 | 20:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 124

Skogen begynte å bli tettere på hver sin side. Det tok nesten en time hver vei, men siden dere ikke hadde startet ved huset, gikk det litt fortere. Jeg måtte følge med på grusveien for å holde balansen. Den ene steinen trakk til seg blikket mitt. "Se her." Jeg plukket den opp viste den til Niall. Kunne det virkelig være det det så ut som?
_______________

 

Niall så nøye på den. "Er det blod?" Han nikket. "Det ser i alle fall sånn ut." Jeg grøsset ved tanken. Tenk om hun hadde gått her, tenk om det hadde skjedd noe. Hadde det vært mulig på denne veien, ville jeg løpt så fort jeg kunne. Det virket som vi hadde gått i en evighet. Jeg var ikke den eneste som var nervøs. Niall gikk og beit på neglene sine, noe han vanligvis ikke gjorde. Håpet hadde kommet litt tilbake, hun hadde jo fortalt hvor høyt hun elsket både Camilla og dyrene på senteret. Jeg håpet å finne henne der.
"Se!" Niall løp fra meg. "Hva er det?" Han gikk nesten ned i grøfta og lente seg over noe. "Louis.." Han sa navnet mitt på en rar måte. "Hva?!" Niall svarte ikke og jeg 
gikk fortere. Hjertet mitt dunket så jeg kunne kjenne det i halsen. Synet som møtte meg gjorde meg svimmel. Han kastet mobilen sin til meg. "Ring til dem." Jeg klarte først ikke taste inn nummeret. "Kan ikke du?" Hånda jeg holdt mobilen i skalv. Han reiste seg og tok mobilen. "Sjekk om du kan få noe liv i henne. Det virker som hun er i koma, hun hadde hodet mot en stein. Hun må ha falt, fullt forståelig på grunn av den steinete veien. Jeg hørte bare deler av det Niall sa. "Vi har funnet henne." Jeg prøve desperat å stenge samtalen ute. "*Ditt navn*, kan du høre meg." Jeg strøk fingeren nedover kinnet hennes. Det var som å se henne sove, bare at det føltes mye værre.
"Har hun besvimt?" Niall stod plutselig rett bak meg. "Jeg vet ikke, jeg får i alle fall ikke kontakt med henne." Niall la armen over skuldrene mine. "Vi fant henne i alle fall." Det tok litt tid før Helene og Alex kom kjørende. Helene kom løpende bort til oss og vi flyttet oss sånn at hun fikk komme til. "Ring ambulanse." Alex ringe etter ambulanse. "De sa de kom til å være er om en liten stund, avhengig av hvor vanskelig det var å kjøre frem her." Helene blåste det bort. "Vanskelig å kjøre her, kyss meg bak!" Setningen kunne ha vært morsom hadd det ikke vært for situasjonen.
Lyden av sirener hørtes og litt etter var ambulansen på plass. Ambulansepersonalet fikk henen opp på en båre og inn i ambulansen. "Kan jeg være med?" Jeg kom til å gå ned på kne og be dom om de sa nei. "Hopp inn." Den ene mannen ba meg sette meg inn bak. "Hva har skjedd?" Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. "Hun har, sannsynligvis, trynet og slått hodet mot en stein." Mannen nikket. Helene, Alex og Niall, pluss resten av guttene, skulle komme senere. Jeg stod i stor gjeld til Helene for at hun lot meg bli med på sykehuset. 

 

Mer?

 



10.02.2012 | 19:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 123

Klokka nærmet seg fire og det hadde begynt å lysne ute. Jeg burde sove noen timer, det kom til å bli en lang dag. En lang dag med leteaksjoner. Jeg snudde meg rundt så jeg hadde hodet ned i puta. Etter en stund gled jeg mer og mer inn i drømmeland.
_________________

 

"Er dere klare?" Jeg stod i døråpningen til kjøkkenet. De andre så opp. "Kanskje du burde spise noe først?" Kom det tamt fra Helene. Dette var ikke enkelt for noen av oss. Jeg var redd for at hun helst ikke ville se meg, siden alt sammen var min skyld. "Jeg er ikke sulten." Svarte jeg og gikk ut i gangen. Det tok bare et halvt minutt å få på seg sko og jakke. "Hade." Niall kom gående ut i gangen. "Er det greit om jeg blir med, i tilfellet vi finner henne?" Jeg bare nikket. Det kunne være greit å ha med noen andre, bare i tilfellet.
Vi gikk nedover parken først, akkurat som jeg hadde gjort kvelden før. Vi lette blant buskene, i utkanten av skogene og alle steder der vi kom til. "Har du sett denne jenta?" Niall lånte mobilen min og viste bildet av *Ditt navn* til alle vi møtte. De fleste kjente til henne, men hadde ikke sett henne i det siste. Håpet begynte å blekne. Hva om vi ikke fant henne? Hun kunne være over alt. "HVor kan hun ha reist?" Jeg så hjelpesløst bort på Niall. "Har hun sagt noe om hvor hun liker å være når hun er hjemme?" Jeg tenkte meg om litt. Hun hadde ikke, som jeg hadde fått med meg, sagt noe om det. "Hva med hos Eva?"
Siden ingen av dere hadde nummeret til Eva ringte dere til Alex. Han skulle ringe videre og eventuelt vesøke Eva senere på dagen. Dere ba han kontakte alle vennene hennes, Emilie der i blant, for å spørre. Det tok ganske lang tid før han ringte tilbake. "Ingen har sett eller hørt noe fra henne. Hun er som synket i jorda." Niall repeterte det Alex hadde sagt til han. Det var som om alt håp forduftet. Det var vanskelig å forstå at dette egentlig skjedde. "Hva slags andre steder liker hun? Som ikke er så folksomt." Vi tenkte så det knakte begge to. "Dyresenteret!" Nesten hylte Niall. "Husker du veien?" Jeg hadde vært så borte i henne da vi gikk til senteret at jeg ikke hadde fulgt med på veien. "Tror det. Skal vi ringe de andre?" Jeg nektet. "Vi kan gjøre det hvis vi finner henne." De andre gikk sannsynligvis rundt på stedet og lette etter henne.

Veien var full av steiner og småvanskelig å gå på. Jeg skjønte ikke hvordan jeg hadde klart å overse det forrige gang. Eller, jeg visste det godt, på grunn av *Ditt navn*. Vi gikk ganske langt innover. Skogen begynte å bli tettere på hver sin side. Det tok nesten en time hver vei, men siden dere ikke hadde startet ved huset, gikk det litt fortere. Jeg måtte følge med på grusveien for å holde balansen. Den ene steinen trakk til seg blikket mitt. "Se her." Jeg plukket den opp viste den til Niall. Kunne det virkelig være det det så ut som?

Mer?

 



10.02.2012 | 19:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 122

Jeg satte meg ned i trappa og Niall, som hadde ventet på at jeg skulle bli med, satte seg ved siden av. "Louis, vi kommer til å finne henne."  Jeg hadde lyst til å tro på ordene han sa til meg, men jeg klarte ikke. Redd for at hun skulle ha funnet på noe dumt. Skoene hadde jeg tatt av da vi kom inn og nå tok jeg de på igjen. Jeg var nødt til å komme meg ut og lete etter henne.
___________________

 

Jeg sprang så fort jeg kunne nedover veien. Jeg hørte at Niall sprang etter, men jeg orket ikke stoppe og vente på han. Jeg måtte finne henne, finne henne fortest mulig. "Louis, vent litt da." Stemmen hans fikk meg til å løpe enda fortere. Det var jo hyggelig at han prøvde å hjelpe til, men jeg orket ikke å være sammen med noen nå. Jeg ville bare bort fra alt det vonde, tilbake til da alt var bra. Latteren til *Ditt navn* trillet rundt i hodet mitt. Niall fortsatte å rope for full hals. Jeg snudde meg rundt for å se. Han hadde stoppet å løpe etter meg og stod noen hundre meter unna. "Lykke til." Han ga meg tommelen opp og gikk i motsatt retning.
Hvor kunne *Ditt navn* være? Jeg nærmest vridde hjernen min for å finne et fornuftig svar. Det var blitt mørkt ute, hadde det ikke vært for lyktestolpene hadde jeg ikke engang kunne se mine egne føtter. Det var ingen andre ute. Jeg bestemte meg for å gå gjennom parken først. Det blåste sterkt. Jeg dro glidelåsen på jakka helt opp. *Ditt navn* var ikke å se noen steder. Kanskje jeg bare burde gi opp. Hun var vel sikkert på vei hjem snart. Jeg snudde og gikk tilbake til huset.

De pratet høylytt i stua da jeg kom inn døra. "Louis, fant du henne?" Helene stod i døråpningen før jeg hadde fått lukket ytterdøra. Jeg ristet på hodet. "Ingen spor engang." Øynene til Helene var røde og hovne, hun hadde tydeligvis gråtet hun også. "Natta." Jeg orket ikke være nede blant de, så ejg gikk opp og la meg istedet. Det var vanskelig å sove, tankene mine vandret av sted til *Ditt navn* hele tiden. Måten øynene hennes lyste på, reaksjonen hennes da jeg hadde kommet tilbake til henne, de varme leppene hennes. Det var umulig å ikke tenke på. Jeg innså at hun var alt som betydde noe. Hvis vi fikk beskjed om å komme tilbake til London, kom jeg til å nekte. Nekte helt til hun var tilbake, eller sa hun ikke ville ha meg her mer. Klokka nærmet seg fire og det hadde begynt å lysne ute. Jeg burde sove noen timer, det kom til å bli en lang dag. En lang dag med leteaksjoner. Jeg snudde meg rundt så jeg hadde hodet ned i puta. Etter en stund gled jeg mer og mer inn i drømmeland.

Mer?

_________________

Fortsetter å skrive sånn jeg starta med, blir så forvirrende å holde styr på alt;) Håper det går bra! 



10.02.2012 | 18:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 121

Noe jeg ikke ville lagt merke til ellers. Han tok opp mobilen og ringte igjen. Vi gikk gangveien istedet for parken, siden det var en kortere vei. "Dere, jeg fant noe!" Harry sprang bortover fortauet og tok opp noe som lyste. 
___________________

 

"Niall, du kan slutte å ringe." Han viftet med noe som så ut som en iPhone. Hadde hun mistet mobilen sin? Jeg kjente at panikken kom krypende oppover ryggraden. Tårene presset hardt mot øyelokkene. "Det er hennes. Eller, det virker mest naturlig siden du er bakgrunnsbildet hennes." Alex prøvde å få meg i bedre humør. Jeg hadde aldri sett bildet før, hun måtte ha tatt det mens jeg ikke visste om det. Tankene mine løp tilbake til uka hun hadde budd sammen med oss i London. Måten hun smilte på, latteren og de nydelige øynene. Jeg sukket høyt. Vi måtte finne henne. "Vi får ta den med hjem og satse på at hun er der." Vi gikk i stillhet mot huset. Det var et spørsmål jeg ikke kunne slutte å stille meg selv; Hvorfor? Dere åpnet døra.
"Hallo folkens." Ropte Helene innenfra, moren til Alex og *Ditt navn*. "Helene, er *Ditt navn* hjemme?" Hun kom ut i gangen da hun hørte den bekymrede stemmen til Alex. "Nei, er hun ikke med dere?" Det var nesten så jeg måtte gå ut av rommet. Det gjorde vondt å tenke på at alt sammen var min skyld. Du stod å hørte på at Harry og Niall fortalte hva som hadde skjedd. Helene nikket forståelsesfult. "Jeg er sikker på at alt vil gå bra, men vi er nødt til å finne henne." Ingen hadde noen forslag til hvor hun kunne være. Stedet de bodde på var ikke av de minste tettstedene, og det var mange steder man kunne gjemme seg. I skogen blant annet. Jeg lukket øynene. Ingenting av dette hadde skjedd hadde ikke jeg vært så sinnsykt dum! Jeg hadde trodd at Daria bare var der for å støtte meg, trøste meg, men hun hadde bare brukt meg. Hun var ikke verdt tiden min mer. De andre var midt i en stor diskusjon om hvor *Ditt navn* kunne befinne seg. Jeg klarte ikke følge med og tok opp mobilen. *Hva var det godt for?! Hun har stikket av, takket være deg.* Meldingene viste ikke hvor sur jeg egentlig var, men det var kanskje like greit. Ingen hadde godt av å lese så mye negativt om seg, som jeg hadde lyst til å si til Daria nå.
De andre gikk og satte seg i stua. "Hvorfor?" Jeg klarte ikke slutte å spørre meg selv om det. Jeg satte meg ned i trappa og Niall, som hadde ventet på at jeg skulle bli med, satte seg ved siden av. "Louis, vi kommer til å finne henne."  Jeg hadde lyst til å tro på ordene han sa til meg, men jeg klarte ikke. Redd for at hun skulle ha funnet på noe dumt. Skoene hadde jeg tatt av da vi kom inn og nå tok jeg de på igjen. Jeg var nødt til å komme meg ut og lete etter henne.



Mer? 7 kommentarer? 

___________________

 

Maratonet starter nå, og kommer til å legge ut ny del ca. hver halvtime:)

Fortsetter å skrive i jeg-person når det kommer til Louis, siden det var flere som var positive enn negative til det:) 

 


Fordi Louis er sinnsykt tøff:)


10.02.2012 | 16:36 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 120

Du var usikker på hvor i veien du gikk, om du nesten var ute i grøfta eller om du gikk midt i veien. Det ble enda mer steinete. Du snublet i enda en stein og kunne kjenne noe hardt mot hodet. Det var som om noen hadde slått deg med en hammer. Du tok deg til punket og følte at alt svartnet. 
____________________

 

*Louis' synsvinkel*

"*Ditt navn*!" Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Tårene rant nedover kinnet mitt. Døra gikk igjen. Jeg klarte ikke annet enn å sette meg ned i stolen. Det føltes som om hun hadde tatt med seg hjertet mitt, latt meg være igjen alene. Alt var uklart på grunn av tårene. Hvorfor hadde *ditt navn* spurt om det i starten? Daria hadde da ikke nummeret hennes?
Døra inn til salen ble åpna. Jeg så opp. Harry og Alex. De satte seg ved siden av meg. "Hva skjedde? Hun er tydeligvis veldig knust." De kom til å tro at jeg var en idiot. Jeg tok sjansen og fortalte det til dem. At kysset ikke hadde betyd noe, at det ikke skulle skjedd. Jeg hadde ikke ment å kysse henne, skulle bare gi henne en kos. Jeg ristet kraftig på hodet. "Kanskje det er best om jeg reiser, så slipper hun å se mer av meg." Alex kremtet lavt. Han hadde vært stille helt til nå. "Du aner ikke hvor mye søstera mi bryr seg om deg. Du er alt som betyr noe for 'a. Hvis du virkelig liker henne, ikke reis." Han reiste seg opp og begynte å gå. "Skal vi gå og lete etter henne?" Harry var på vei ut han også. "Kom da Louis, så går vi og finner henne. Da kan du forklare deg." Han tok et godt tak rundt håndleddet mitt og dro meg med. Det var absolutt ikke dette jeg hadde sett for meg da jeg reiste etter *Ditt navn*.
Utenfor stod resten av guttene, *Ditt navn* var ikke å se. Hun var sikkert hjemme igjen allerede. Niall stod med telefonen opp til øret. "Hun tak den ikke." Han så på alle sammen etter tur. "Hvem da?" Jeg regnet med at han mente *Ditt navn*, men jeg kunne ikke være helt sikkert. Han svarte fort, og jo, jeg hadde rett. "Hun er sikkert hjemme allerede. Jeg stikker i alle fall." Alex begynte å gå bortover gangveien. Vi fulgte etter han.  Det var ikke stort annet å gjøre. Niall gikk ved siden av meg hele veien. Han byttet på å trøste meg, selv om det var jeg som hadde gjort noe dumt, og ringe *Ditt navn*. Jeg hadde mest lyst til å få noen til å slå meg hardt i ansiktet. Jeg hadde hatt alt og klart å kaste det ut av vinduet som om det ikke betydde noe. Jeg fortjente virkelig ikke ei så nydelig jente. Niall subbet ekstra med føttene. Noe jeg ikke ville lagt merke til ellers. Han tok opp mobilen og ringte igjen. Vi gikk gangveien istedet for parken, siden det var en kortere vei. 
"Dere, jeg fant noe!" Harry sprang bortover fortauet og tok opp noe som lyste.


Mer? 7 kommentarer?

_________________

Vet jeg bytta fra 2.-person til 1.-person. Grunnen til det er rett og slett fordi *Ditt navn* er en "deg-person". Louis er "bare" Louis, så leseren er liksom inni hodet hans..:) Fornøyd med det eller vil du ha "Du-person" på Louis også? 



09.02.2012 | 22:02 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 119

Enda en ny melding fra Daria. Du ventet med å åpne den. "*Ditt navn*, du vet jo at Daria bodde hos oss de få dagene vi var fra hverandre, ikke sant?" Tankene dine ville ha hendene opp til ørene, så du slapp å høre det som kom. Du klarte ikke svare, så du bare nikket. "Den ene kvelden.." Starten han og han fikk tårer i øynene.
___________________

 

"Alt kom ut av kontoll." Han så på deg med knuste øynene. "Hva skjedde?" Døra inn til kinosalen ble åpnet, men du vill vite hva som hadde skjedd. "Jeg.." Stemmen hans døde ut. "Kysset henne." Tårene rant ned ansiktet hans, men du kunne ikke bry deg mindre. Louis hadde sagt at fra han møtte deg hadde det aldri vært noen andre. Du åpnet meldinga og så bildet Daria hadde sendt deg. Bevis på at det Louis hadde sagt var sant. Du reiste deg og sprang ut av salen. "*Ditt navn*!" Louis ropte på deg, men du orket ikke snu og høre hva han hadde å si. Utenfor stod guttene og pratet. Personen som hadde kommet inn i samtalen deres måtte ha gått ut igjen. Niall klarte å få tak i armen din i det du skulle løpe forbi. "*Ditt navn*" Han så på det tårevåte ansiktet ditt. Han la armene rundt deg. "Hva er det?" Du hulket høyt. Bare tanken på å fortelle alt sammen om igjen gjorde vondt. De andre kom også bort. Niall størk deg over håret. "Jeg stikker inn til Louis." Kom det svakt fra Harry. "Jeg blir med jeg også." Alex og Harry gikk inn igjen. Du ville fortelle dem hva som hadde skjedd, fortelle dem alt, men du fikk ikke frem en lyd.
Niall slapp taket han hadde rundt deg så han kunne se på deg. "Hva er det som skjer?" Du ristet på hodet og sprang. Du ville ikke prate om det, ikke tenke på det. Noen ganger burde man kunne forsvinne. De ropte etter deg, men du ville ikke høre hva de hadde å si. Da Louis hadde sagt at du var den eneste som betydde noe for han, hadde du trodd på det. Du løp mot utkanten av tettstedet. Etter en stund begynte du å gå istedet. Du visste ikke hvor du skulle, men hjem skulle du ikke. Mobilen din vibrerte. Niall ringte. Du tok den opp og skulle til å trykke på den grønne knappen. Du slapp mobilen din ned på bakken og startet å løpe igjen. Hvis de gikk på ved veien, og ikke gjennom parken, tilbake til huset, ville de finne den. Du orket ikke mer mas. Det å slippe alt maset var en lettelse.

Det tok en stund å gå. Du måtte gå til den eneste du nå kunne stole på. Det var kanskje stedet de ville lete først, men det var stort og det var fullt mulig å gjemme seg. Det var kaldt ute. Du hadde løpt av sted uten jakka di. Det blåste sterkere enn vanlig. Månen var tydelig på himmlene, selv mellom trærne. Du gjespet. Trøttheten innhentet deg snart. Du snublet i en stein og fallt. Grusen rispet opp hendene dine. "Faen." Mumlet du til deg selv. Det ble vanskelige å se hvor du gikk, både på grunn av mørket og trøttheten. Det var som å gå med bind foran øynene. Du hørte et bjeff og visste at du var på vei i riktig retning. Du prøvde å blunke så mye at øynene våknet litt, noe som ikke funket. Du kom til et parti der det var veldig mye steiner på veien og småsnublet. Du var usikker på hvor i veien du gikk, om du nesten var ute i grøfta eller om du gikk midt i veien. Det ble enda mer steinete. Du snublet i enda en stein og kunne kjenne noe hardt mot hodet. Det var som om noen hadde slått deg med en hammer. Du tok deg til punket og følte at alt svartnet.

Mer? Minst 10 kommentarer til i morgen? 



09.02.2012 | 20:57 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 118

"Hvilken film vil dere se først?" Dere bare så på hverandre. "Hva med I am Number four?" Louis visste at det var yndlingsfilmen din, men hadde ikke sett den sammen med deg enda. De andre nikket, tydeligvis enige, og filmen ble satt på.
____________________

 

Du satt ved siden av Louis og han holdt deg i hånda. Niall satt på andre siden av deg. Du var ikke helt sikker på hvem som satt hvor bortsett fra det, resten hadde satt seg etter at lyset var slukket. Du hadde sett filmen mange ganger før, så du visste nøyaktig hva som skjedde til enhver tid. Alex Pettyfer var en av yndlingsskuespillerne dine, litt morsomt siden han hadde samme fornavn som broren din. De andre var helt oppslukt i filmen og ingen av de merket at du fikk en melding. Du åpnet den. *Spør Louis hva som skjedde etter at dere slo opp, før han kom etter deg. xoxo Daria* Hvordan hadde hun fått tak i nummeret ditt? Du la den tilbake i lomma. Hva var det hun pratet om? Du klarte ikke fokusere på filmen. Tankene dine kunne ikke finne en fornuftig vri. Han hadde jo sagt at han ikke hadde gjort stort fra han slo opp til dere møttes igjen. Du så bort på han. Hva var det Louis ikke hadde fortalt deg? Du tenkte lenge på det. Helt til lyset ble slått på og Harry avbrøyt tankene dine.

"Hvilken film skal vi se nå?" Harry gikk for å se hvilke andre filmer det var. Du unnskyldte deg og gikk på do. Speilbildet ditt stirret tilbake på deg. Du tok opp mobilen og leste meldinga igjen og igjen. Da du så opp på ny, la du merke til tårene som rant nedover kinnet ditt. Du bestemte deg for å svare på meldinga. *Hvorfor skulle jeg tro på deg?* Det tok ikke lang tid før du fikk svar fra henne. *Jeg har bevis, men spør han først. Du vil takke meg senere.* Meldingen ga deg frysninger på ryggen. Du tørket tårene og gikk tilbake til de andre. Heldigvis for deg hadde de allerede satt på en ny film, så det var mørkt i rommet. Du satte deg ned mellom Niall og Louis. Da Louis prøvde å ta tak i hånda di trakk du den til deg. Du kunne kjenne blikket hans på deg, men nektet å se han inn i øynene. Det gikk enda to timer. Tankene dine roet seg ikke ned og ville ikke la deg følge med på filmen. Rulleteksten stod på litt før noen slo på lyset.

"Skal vi se flere filmer?" Liam stod oppreist og strakk på seg.  Det kom forskjellige svar fra folk. "Kan vi ta en liten pause først? Gå ut og strekke på beina litt." Det hørtes ut som Zayn. Hele gjengen, bortsett fra deg og Louis gikk ut. Du trakk fram mobilen din, i tilfellet Louis nektet å svare. Du viste han meldinga. "Hva er det hun prater om?" Det så ut som han leste gjennom den, men du var ikke sikker på om det var det han gjorde, eller bare stirret på mobilen din. Han så opp på deg. "Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det." Setningen hans var som et hardt slag i magen. "Prøv i alle fall." Men ville du egentlig vite hva det var? "Jeg kan jo spørre Daria om bevis, hvis du ikke vil si det." Samtidig som du sa det fikk du en ny melding. "La meg få se." Du tok mobilen ut av hånda til Louis. Enda en ny melding fra Daria. Du ventet med å åpne den. "*Ditt navn*, du vet jo at Daria bodde hos oss de få dagene vi var fra hverandre, ikke sant?" Tankene dine ville ha hendene opp til ørene, så du slapp å høre det som kom. Du klarte ikke svare, så du bare nikket. "Den ene kvelden.." Starten han og han fikk tårer i øynene.

Mer? 7 kommentarer? 


09.02.2012 | 18:31 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 117

Det var helt annerledes å se sånne ting på TV enn i virkeligheten. Hun lukket boksdøra igjen. "Han er fortsatt vanskelig å få kontakt med, men har blitt en del bedre." Niall tok opp mobilen sin. "Klokka er fire allerede, kanskje på tide å komme seg tilbake?" Du ga en kos til Camilla og dere takket for dere.
___________________

 

Turen hjem gikk fort. Dere tok en kjapp kopp med kakao hver og fant frem diverse filmer. Tor hadde avtalt å møte der ved seks tiden, så dere hadde fortsatt rundt en time igjen. Du skiftet til noe mer behagelig. Hvis dere skulle sitte i kinosalen noen timer, var det bedre med behagelige klær og noe som var varmt. Du, Harry og Niall gikk ned på butikken for å kjøpe godteri og brus. Liam, Zayn og Louis ble igjen hjemme. Alex skulle bli med dere, siden han kjente Tor litt bedre enn dere, og hjalp dem med å plukke ut de beste filmene dere hadde. Både Alex og moren din var to filmavhengige personer. Selv foretrakk du data foran TV.
"Hva skal vi ha?" Harry puttet masse godteri ned i forskjellige godteposer. Niall lente seg på handlevogna som var full av brus. "Bare ta mye av alt sammen." Det var Niall som kom med kommentaren. "*Ditt navn*!" Du snudde deg rundt og så Simen. Han kom smilende bort til deg. "Hva skjer?" Han hadde tydeligvis ikke lagt merke til at du var med Harry og Niall. "Ikke mye, vi skal snart hjem igjen." Du pekte på Harry og Niall som fulgte med på dere. Ansiktsuttykket til Simen byttet fra selvsikkert til usikkert. "Hvem er de?" Han beit litt på tommelen sin. "Venner av Louis." De kom bort til deg. Harry hadde klart å bestemme seg for hva slags godteri dere skulle kjøpe. "Potetgull og popkorn?" Det gikk opp et lys for Niall. Harry forsvant rundt et hjørne for å lete etter det. Simen følte seg ubekvem av at Niall fulgte med på dere. "Hva skal dere?" Du skjønte at han hintet til den fulle handlevogna. "Filmkveld." Du synes det var litt merkelig å prate hverdagslig med han etter hva som hadde skjedd. "Kos dere da, hade." Han vinket til deg og gikk. Du vinket tilbake. Harry kom tilbake med en del poser med potetgull og pakker med popkorn. Han la de ned i handlevogna. "Hvem var det?" Øynene hans ropte nysgjerrighet. "Simen, eksen min." Harry sluttet å stille spørsmål. Dere gikk bort til kassa og betalte.
Dere gikk rett bort til kinoen med posene. Det var bare ti minutter til Tor og resten av gjengen skulle komme. Mobilen din vibrerte i lomma. *Louis<3* stod det på displayet. "Hvor er dere?" Du rakk ikke si hei før han startet samtalen. "Utenfor kinoen allerede." Han virket ikke stresset eller urolig eller noe. "Ok, skulle bare si at vi er der om to minutter." Du sa hade og la på. "De er her om to minutter." Du snudde deg og pratet til guttene. De kom ruslende nedover gangveien to minutter senere. "Hallo!" Zayn ropte til dere og vinket med begge armene. Dere vinket tilbake. Rett før de kom bort til dere kjørte Tor inn på parkeringsplassen. "Hei folkens." Han kom bort til dere og hilste på guttene. "Klare til filmkveld?" Du fikk en kos. "Absolutt!" Han låste opp og dere gikk inn i salen. Mens Louis, Alex, Zayn og Liam gikk gjennom posene med godteri, fikset Tor med filmene. "Hvilken film vil dere se først?" Dere bare så på hverandre. "Hva med I am Number four?" Louis visste at det var yndlingsfilmen din, men hadde ikke sett den sammen med deg enda. De andre nikket, tydeligvis enige, og filmen ble satt på.

Mer? 7 kommentarer? 


09.02.2012 | 15:32 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 116

"Ting går gremover. Har fått mer pengestøtte, så nå har jeg en del til overs." Dere gikk inn til hundene. Noah ble satt inn i et bur. Han la seg fort ned. Det virket allerede som han trivdes. "Forresten, jeg vet om en som har savnet deg." Du så forst uforståelig på henne. Men etter en stund gikk det opp for deg og tanken gjorde så du fikk tårer i øynene. 
___________________

 

Dere gikk inn i et av de andre rommene. Det var noen av dyrene Camilla ikke ville gi bort igjen, uansett. Brownie var et av de dyrene. Brownie hadde bare vært en liten kattunge da hun hadde kommet til senteret. Hun hadde vokst seg mye større nå. I starten hadde du måtte være der nesten døgnet rundt, bortsett fra skoletid. Dere hadde fått et sterkt bånd. Hun mjauet flere ganger da dere kom inn. Camilla løftet henne ut av buret. "Her." Du fikk henne i armene. Hun gned ansiktet sitt mot kinnet ditt. "Hei vennen." Du kysset henne lett på nesa. "Ser ut som du har fått konkurranse Louis." Kom det høyt fra Niall. Resten av guttene lo. Louis tok bare et tak rundt deg. "Når skjedde dette?" Hun mente deg og Louis. "Du vet uka jeg og Eva var i London?" Camilla tenkte seg om litt. "Ja, jeg husker du nevnte det." Du fortalte om hvordan dere møttes. "Han er godkjent." Hun smilte til deg. Camilla var som en storesøster for deg. Hun var en av de største rolemodellene dine. Guttene småpratet litt. "Vil dere hilse på noen av dyrene?" Hun henvendte seg til dem. De nikket villige. De koste den del med både kattene og hundene. De fleste av dyrene på senteret gikk veldig bra om hverandre.
"Har du fortsatt hester?" De to hestene som hadde vært der da du jobbet var blitt solg til nye eiere. "Vi er en hest og et esel. Du burde møte dem." Brownie ble satt inn i buret igjen. Stallen lå i andre enden av bygget. "Hva heter de?" Guttene virket ikke overivrige da du forklarte at dere skulle i stallen. Du hadde ikke noe stor erfaring med hester selv, men de fasinerte deg på mange måter. Camilla var en skikkelig hestejente og selv om hun ikke få inn flere dyr, gledet det henne når det var hester. 
Eselet var mørk brunt, stikk i strid med gråfargen du tenkte på. "Treasure og Lady." Hun pekte fra hesten til eselet. "Lady." Mumlet du lavt til deg selv. Du flyttet blikket over til Treasure, hesten. Den var så mørk brun at den så svart ut. "Hvor lenge har du hatt de?" Camilla åpnet døra på boksen til Treasure. "Lady har vært her i to måneder nå og Treasure i en uke." Hun trakk deg med bort til hesten. "Som du ser har han ikke hatt det så bra." Den hadde sår på beina og på bringa. Du visste ikke helt hvordan du skulle reagere. Det var helt annerledes å se sånne ting på TV enn i virkeligheten. Hun lukket boksdøra igjen. "Han er fortsatt vanskelig å få kontakt med, men har blitt en del bedre." Niall tok opp mobilen sin. "Klokka er fire allerede, kanskje på tide å komme seg tilbake?" Du ga en kos til Camilla og dere takket for dere. 


Mer? 7 kommentarer? 

___________________

 

Blir en liten endring i forhold til maraton. Hvis dere klarer 1000 kommentarer innen fredag, altså i morgen, blir det maraton på fredagskvelden. Skal ha besøk i dag, så passa litt dårlig.. :)



08.02.2012 | 21:56 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 115

"Kan du ikke vise oss litt rundt?" Harry hadde kommentert at han gjerne ville se seg rundt på stedet, tydeligvis hadde han ikke gitt opp håpet. "Ok, da går vi da." Du satte tallerknen din på kjøkkenbenken. Vaske opp kunne du gjøre når du kom tilbake.

__________________

 

De andre fulgte ditt eksempel. Snart var det fullt ute i gangen. Alle tok på seg sko og jakker. Det var en kjølig vind som møtte dere ute. Sola hadde gått bak noen skyer og varmet ikke like mye. Alle, bortsett fra deg og Harry, diskuterte hvilken filmer dere kanskje skulle se. Du var i full gang med å fortelle Harry hvor de forskjellige tingene lå. "Her er lekeplassen." Du pekte mot et klatrestativ og noen husker. Dere hadde bestemt dere for å gå gjennom parken først. Det sprang noen unger forbi dere. Du kjente igjen den ene ungen, en liten blond jente. Hun var lillesøstera til Eva og var rundt sju år gammel. "Hei *Ditt navn*!" Han stoppet foran deg og ga deg en kos. "Hei Silje." Det var lenge siden du hadde sett henne. Hun pratet i veg om alt som hadde skjedd siden hun så deg sist. Da dere kom til enden av parken løp hun tilbake til vennene sine. "Hvem var det?" Harry så etter henne. "Lillesøstera til Eva." Du smilte av tanken på den lille jenta. Harry svarte ikke, bare nikket.
"Noe mer det er vedt å se her?" Du hadde vist dem diverse steder. Dere hadde gått en lengere tur gjennom parken, vært en tur innom nærmeste lille kjøpesenter og sett på skolene som var i området. "Dere er glade i dyr?" Tankene dine gikk til det lille dyresenteret. Det lå ikke så langt unda huset ditt, men for å komme dit måtte man kjøre litt lenger ut på landet. "Det ligger et dyresenter i utkanten av stedet, det er ikke så langt å gå." Liam og Harry som hadde vært i gang med en stor diskusjon ble stille. "Hva slags dyresenter da?" Du ble litt trist av å tenke på historien, men måtte svare på spørsmålet til Harry. "Det har jo blitt bedre nå, men før var det et veldig stort problem med dyr her. Spesielt hunder. Selv om vi bor på et ganske lite tettsted, så var det mange som kjøpte seg hunder og ikke ville ha de senere." Dere gikk mot den ene bensinstasjonen. "Camilla startet det for tre år siden. Jeg har jobbet der i helgene noen ganger." Dere kjøpte dere en brus hver, eller guttene kjøpte hver sin og Louis kjøpte en til deg. Det var et stykke å gå, så det kunne være greit med drikke.


Senteret så ut som det alltid hadde gjort. Det var et ganske stort bygg med hvite vegger, hovedhuset. Bak hovedhuset var det luftegårder og store enger dyrene kunne løpe på. Da du jobbet der hadde Camilla hatt to hester, seksten hunder, noen katter og en del gnagere, der i blant kaniner, marsvin og rotter. Du gikk inn hoveddøra og guttene fulgte etter deg. Det var blitt endret en del siden du hadde vært der sist. Camilla hadde fått en stor pengesum for å holde senteret igang, og med dem hadde hun pusset opp mye innvendig. Hun stod bak resepsjonen og pratet med et eldre par. De hadde med seg en liten hund. Du fikk ikke med deg så mye av samtalen. Hunden var lys brun. Den snudde seg nysgjerrig mot dere.
Camilla hadde lagt merke til dere og smilte. "Bare to sekunder." Hun blunket til deg. Litt etterpå løftet Camilla opp hunden og kom bort til dere. Paret gikk ut døra igjen. "Enda en liten stakkar?" Du klappet hunden forsiktig. Hun nikket. "De skulle flytte til utlandet og kunne derfor ikke ha med seg hunden."  Den sleiket fingrene dine. "Hva heter den?" Camilla smilte igjen. "Noah." Hun ga hunden over til deg. Øynene til Noah slo til og med Louis sine. "Lenge siden jeg har sett deg forresten!" Han ga deg en klem. "Altfor lenge!" Det hadde gått nesten et år siden du jobbet her, og hadde ikke vært innom siden da. "Hvordan går ting?" Dere ble med henne videre inn i bygget. I den ene enden var det flere rom for hunder, katter og gnagere. I andre enden var det stall. "Ting går gremover. Har fått mer pengestøtte, så nå har jeg en del til overs." Dere gikk inn til hundene. Noah ble satt inn i et bur. Han la seg fort ned. Det virket allerede som han trivdes. "Forresten, jeg vet om en som har savnet deg." Du så forst uforståelig på henne. Men etter en stund gikk det opp for deg og tanken gjorde så du fikk tårer i øynene.

Mer? 10 kommentarer til i morgen? 



08.02.2012 | 20:52 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 114

Han stoppet å spille og så på deg. Varme tårer rant ned fra øynene dine. "Hva har skjedd?" Du forklarte han alt sammen. Han holdt rundt deg mens du gråt lydløst. "Kanskje du burde fortelle det til Louis med en gang?" Niall sa akkurat at du skulle gjøre det du minst av alt hadde lyst til, fortelle alt sammen til Louis. 
__________________

 

Louis stod i døråpningen. "Fortelle meg hva?" Han så fra det tårevåte øynene dine og bort til Niall. "Hva har skjedd?" Han virket litt nervøs. Du fortalte alt sammen om igjen. "Louis, følger du med?" Setningen din fikk han tilbake til virkeligheten. "Ja. Men jeg skjønner det ikke, hun sa at det var greit til meg." Han lente seg mot lista på døra. "Jeg skjønner ingenting for øyeblikket." Du la deg bakover i senga. Niall la ned gitaren. "Men kanskje du kan komme til London eller noe istedet?" Han prøvde å muntre dere opp. Du nikket. "Det hadde vært gøy det også." Louis svarte ikke, men gikk ut på kjøkkenet. Du kunne høre at han diskuterte med moren din, men når hun først hadde bestemt seg for noe var det sjeldent hun endret mening. Kom han til å spørre om London ideen til Niall? Du og Niall småpratet litt. Siden du og Louis hadde reist tilbake en dag tideligere, hadde dere ikke noen planer. "Er det kino her i bygda?" Måten Niall pratet om hjemstedet ditt var litt morsomt. Du ville ikke kalle det en bygd, selv om det ikke akkurat var en liten by heller. Tettsted passet mye bedre. "Ja, vi har en." Niall fikk et lurt glimt i øyet. "Tror du vi kunne lånt den?" Du kjente Tor, han som hadde ansvar for salen. "Jeg skal se hva jeg kan gjøre med den saken. Jeg kjenner han som har ansvar for kinoen." Louis kom tilbake på rommet. "Hun vil ikke prate mer om det." Du så på det oppgitte ansiktet hans. "Hun er sikkert sliten. Hun mistrives med å bestemme over oss, det tar all energien fra henne." Moren din hadde aldri vært av den sjefete typen, hun ville at dere skulle gjøre det dere hadde lyst til, innenfor en viss grense. Det at hun sjefet over deg nå, betydde at det var en grunn til det. Du orket bare ikke høre hvorfor, ikke akkurat nå.


Dere dekket på bordet på kjøkkenet. Det hadde gått en stund siden du og Louis hadde spist, og de andre var sultne de også.  Det ble en veldig livlig samtale mellom dere. Niall hadde delt kino-ideen sin, noe som falt i smak hos de andre. "Kan du få tak i han til i kveld?" Liam var den som likte ideen best. Du hadde nummeret til Tor på mobilen din, så det skulle ikke bli noe problem. Du tastet så fort som det lot seg gjøre, og sendte meldingen tilbake. Tor var noen år eldre enn Louis, rundt tjuetre. Dere hadde hengt litt sammen siden dere hadde mange av de samme vennene. Det tok et minutt før du fikk svar. "Han sa at det var greit, så lenge han fikk være med." Du strålte mot de andre. Selv om du var misfornøyd med valget til moren din, ville du ikke la det ødelegge for resten av gjengen. "Han lurer på når vi skal dit." Diskusjonen begynte. En lang filmkveld ville bli koselig. Dere ville gjerne se mer enn en film, så dere skulle reise dit ved 18-tiden, og se hvor lenge dere holdt på. Tor godkjente valget deres.
"Hva skal vi gjøre i mellomtiden?"  Samtalen stoppet opp. Det virket ikke som de andre hadde tenkt noe på det. "Kan du ikke vise oss litt rundt?" Harry hadde kommentert at han gjerne ville se seg rundt på stedet, tydeligvis hadde han ikke gitt opp håpet. "Ok, da går vi da." Du satte tallerknen din på kjøkkenbenken. Vaske opp kunne du gjøre når du kom tilbake.

Mer? 7 kommentarer?

 


08.02.2012 | 18:53 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 113

Han dyttet deg ned på senga, igjen. Han la seg ved siden av deg og kysset deg på kjevebeinet. Da han stoppet kysset du tilbake. Du hadde fått med deg at han var ekstra svak for halsen. Han åpnet knappen på buksa di.
_____________________

 

Du snudde deg rundt og forventet å se Louis på den andre siden av senga. Den var tom. "Louis?" Du satte deg opp. Klokka var over elleve. Louis hadde ikke svart. Du tok på deg pysjbuksa di og snek til deg en av t-skjortene hans. "Louis?" Du fikk ikke noe svar denne gangen heller. Han kom vel sikkert snart. Du gikk tilbake på rommet og fikset håret ditt. Det kom en lyd ute fra den andre delen av rommet. Louis kom rett etterpå inn på rommet. "Er du oppe alt?" Du så rart på han. "Nei, jeg sover." Han tok den humoristiske tonen i stemmen din. "Ser det." Han kysset deg fort på panna . "Jeg har med mat." Det var derfor han hadde vært ute. "Forresten, den t-skjorta så litt kjent ut."
Han gikk ut av rommet og du stod igjen alene. "Kommer du?" Du gikk ut til han. På bordet lå det baguetter med diverse pålegg på og varm drikke. Han satt allerede på den ene stolen. Dere spiste i stillhet. Det var ikke så mye å prate om. "Du fikk forresten en melding i stad. Det var lyden som vekte meg." Han smilte søtt til deg. Du unnskyldte deg og hentet mobilen. Meldingen var fra moren din. *Kan dere komme tilbake i dag? Jeg har noe å fortelle deg* Du løftet blikket. "Vi må hjem i dag." Louis bare måpte. "Hvorfor det?" Fikk han til slutt frem. "Mamma har noe hun vil fortelle meg. Det var det meldingen var om." Du viste han meldingen. "Ok." Han virket ikke så glad for det. Du var ikke det du heller. Du lurte veldig på hva det kunne være. Var det positivt eller negativt. Ville du bli glad eller ikke? Du reiste deg fra bordet og gikk for å pakke sakene dine. Utenpå t-skjorta til Louis tok du en hettejakke. Baggen var ferdig pakket etter to minutter.
Louis stod klar ved døra. Allerede med sko på. Når du skulle ut med han følte du deg alltid treig. Det stod en taxi utenfor og ventet på dere. Stillheten var anstrengt. Ingen av dere hadde lyst til å reise enda. Du la hånden din på låret hans etter at dere satte dere inn. Hodet ditt hvilte på skulderen hans.

Moren din møtte dere i gangen. "Jeg har noe jeg må fortelle deg." Hun hintet til at du skulle bli med på kjøkkenet. Louis gikk opp på rommet ditt med baggene deres. "Ikke hat meg for dette *Ditt navn*, men jeg synes ikke at du skal bli med Louis på ferie. Jeg vet det er en bursdagsgave." Du kunne ikke tro hva du hørte. "Hvorfor ikke?" Både sinne og urolighet fyllte hodet ditt. Ville ikke moren din la deg reise på ferie med kjæresten din? "Hør her, jeg synes du er for ung til å reise på ferie med kjæresten din. Hadde resten av guttene og Eva blitt med hadde det vært greit, men ikke dere to alene." Moren din så strengt på deg. "Du tuller vel nå?" Hadde hun virkelig tenkt til å ødelegge alt? Hun ristet på hodet. Du reiste deg så stolen veltet. Du orket ikke prate med Louis nå. Liam, Zayn og Harry satt i stua. Du stelte deg i døråpningen. "Niall er på rommet." De hadde skjønt hvem du lette etter. Som de sa, var han på rommet. Han spilte gitar. Du kastet deg ned på senga ved siden av han. Han stoppet å spille og så på deg. Varme tårer rant ned fra øynene dine. "Hva har skjedd?" Du forklarte han alt sammen. Han holdt rundt deg mens du gråt lydløst. "Kanskje du burde fortelle det til Louis med en gang?" Niall sa akkurat at du skulle gjøre det du minst av alt hadde lyst til, fortelle alt sammen til Louis. 

Mer? 7 kommentarer? 

_____________________

 

Klarer dere å nå 1000 kommentarer til i morgen (før klokka 2), blir det sannsynligvis maraton Torsdag ettermiddag/kveld:) Er, når jeg skriver dette, 907 kommetarer. Mangler da 93. Skal prøve å poste i alle fall 2 innlegg til i kveld, og siden jeg har "fri" fra skola i morgen, blir det noen innlegg da også!:) Så, hvis dere vil ha maraton - kommenter!

 




 


07.02.2012 | 22:10 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 112

Han bøyde seg frem og lente panna mot panna di. Du kjente pusten hans mot huden din. "Forresten, jeg har en overraskelse til." Louis sprang opp på rommet. Du vurderte å følge etter men før du rakk å bestemme deg, var han nede igjen. "Åpne den! Fort!" Han smådanset foran deg. Du tok tak i konvolutten og åpnet den.
____________________

Louis hadde lagt en lapp inni den. Du tok den opp og leste det han hadde skrevet. *Endelig har du bursdag, så da har jeg en grunn til å skjemme deg bort! Gå opp på rommet ditt, pakk en bagg med klær og vær klar om en time. Jeg kommer IKKE til å si hva det er, så ikke spør! ;)x* Du så opp fra lappen. Den siste delen var så typisk han. "En time?" Han nikket. Du gikk opp på rommet ditt og fant frem en haug med klær. "Kan jeg få lov til å spørre om hva slags klær jeg burde ha med?" Louis, som var i det tullete humøret sitt, svarte like tullete. "Minst mulig." Du dunket han i armen. "Bare ta med deg noe du liker å gå i. Du er fin uansett." Han hjalp deg med å pakke klærne ned i baggen. Han gikk ned og ventet på deg der. I tilfellet den kunne komme til nytte, pakket du ned en av kjolene dine også. Med Louis visste man aldri hva som kunne skje. Du la sminken din og en børste på toppen. Louis stod allerede påkledd nede. "Hastverk? Jeg skal bare si hade til mamma." Du banket forsiktig på døra og stakk hodet inn. "Hade mamma." Hun var opptatt i en mobilsamtale og vinket hade til deg. Guttene kom tilbake i det dere skulle gå. "Hade dere." Du ga en kos til alle. Du hadde på følelsen at de visste hva dere skulle. Det så i alle fall sånn ut. 

Han hadde bestilt en taxi. Det tok litt tid før dere kom fram. Du var ganske sikker på at dere var på veg til nærmeste storby. Taxien stoppet utenfor et hotell. Du så på Louis. Han hadde ingen planer om å røpe noen ting. Han gikk før deg inn til resepsjonen. "Louis Tomlinson." Han fikk et par nøkler og dere tok heisen opp noen etasjer. "Håper du ikke har noe imot at jeg holder som gissel frem til søndag." Sa han da dere kom inn på rommet. For å understreke saken låste han igjen døra. "Vær forberedt!" Han la baggen sin inne på soverommet, det samme gjorde du. Denne helga kunne ikke bli bedre. To dager sammen med Louis, alene. Du gikk ut og satte deg ned på den ene stolen. Louis stod i døråpningen og så på deg. "Sulten?" Han gikk bort på kjøkkenet. Han tok fram diverse kjøkkenutstyr og mat. "Jeg var her før på dagen, det er grunnen til at jeg ikke var med å møtte deg. La igjen mat og litt diverse greier." Det forklarte saken. Han mikset sammen noe. Du fikk ikke lov til å hjelpe til og satt bare å så på han. "Ferdig." Han hadde lagt maten pent på to tallerkner. "Håper du liker det." Lukten gjorde så magen din rumlet. "Jeg visste ikke at du var så flink til å lage mat." Sa du etter den andre biten. "Ikke jeg heller. Takk kokebøkene." Han tok opp en bit fra tallerknen sin og matet deg. Han bommet og du fikk saus på kinnet. "Takk Louis." Han lente seg over bordet og tørket det bort. Du glemte tid og sted der dere satt å spiste. Han hadde dempet lyset og hele stemningen var veldig romantisk.

Dere satte tallerknene på kjøkkenet og gikk ut i stua. Louis tok et tak rundt deg. Han fjernet håret som hang i veien for nakken din. Du kunne kjenne de varme leppene hans mot huden. Du snudde deg så du kunne se ansiktet hans. Dere gikk inn på soverommet på en litt klomsete måte. Du så ikke over skulderne hans, og siden han gikk baklengs og skygget for synet ditt, gikk dere inn i den ene stolen. Han dyttet deg ned på senga, igjen. Han la seg ved siden av deg og kysset deg på kjevebeinet. Da han stoppet kysset du tilbake. Du hadde fått med deg at han var ekstra svak for halsen. Han åpnet knappen på buksa di.

Mer?  10 kommentarer til i morgen?



07.02.2012 | 21:09 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 111

Det var lenge siden du hadde fått en klem av henne, bortsett fra når hun trøstet deg. Alex var fortsatt på skola, siden han skulle sparke fotball. "Her." Louis tok frem en liten eske. Dere satte dere i stua og de andre fulgte med på at du åpnet den. Du hadde aldri sett noe så pent.
_________________

Du løftet opp et kjede. Louis gliste av uttrykket ditt. "Håper du liker det." Du stirret på anhenget, et stort hjerte i sølv. "Liker det? Jeg elsker deg! Tusen takk!" Han rødmet litt. "Jeg skal fortelle deg noe etterpå." Du lurte veldig på hva det kunne være. Ferien var om to uker, så det kunne være noe om ferien. Kanskje han måtte avlyse den? Men da hadde han sannynligvis ikke rødmet. Du satt å tenkte veldig på saken. Louis avbrøyt spekulasjonene dine. "Blir du med opp?" Han hadde allerede reist seg. Da du kom opp på rommet satt han på senga. "Kom hit da." Du satte deg på fanget hans. "Vet du hva hjertet betyr?" Han hadde altså kjøpt smykket med en grunn. Du ristet på hode. Ingen ideer poppet opp i hodet ditt. "Fordi du har hjertet mitt." Han så deg inn i øynene. Hjertet ditt hoppet over et slag. Du bøyde deg inn mot han og sa leppene deres møttes gikk sommerfuglene amok. Du elsket virkelig Louis, det var sterkere enn en virken som helst forelskelse. Dere var et levende bevis på at man ikke måtte kjenne folk lenge før det ble sånn. Han dyttet deg ned på senga og lagde en av de male lydene igjen. Han satte seg over deg. Leppene hans bevegde seg fra leppene og ned til kragebeinet. Du kunne kjennene hans tulle med kanten på buksa di. "Louis, det er kanskje ikke så smart nå?" Han rullet over på ryggen. "Du har vel rett, uansett hvor mye jeg ønsker at du hadde feil."
Rett etterpå banket det på døra. "Dere er vel ikke veldig opptatt?" Du skjønte hva Liam hintet til. Da det ikke kom noe svar fortsatte han. "Moren din sa at du skulle hjelpe oss med å fikse sengene." Dere hørte at han gikk ned trappa igjen. Dere gikk ned. Dynetrekk og putetrekk ble funnet frem, det samme med lakner. Etter ti minutter var dere helt ferdig. Harry og Niall skulle dele det ene rommet og Zayn og Liam skulle dele det andre. Louis skulle, noe du ikke var misfornøyd med, sove sammen med deg. Dere pratet og tullet. Niall var roligere enn vanlig og lo ikke så mye. "Kan vi prate sammen Niall?" Alle så bort på dere, men de skjønte hvorfor du spurte. Han ble med deg ut i gangen. Du satte deg ned på det nederste trappetrinnet. "Hva er det som skjer?" Han tittet ut det ene vinduet. Han svarte ikke med en gang. "Ingeting. Alt er fint." Niall fortsatte å stirre ut, han nektet å møte blikket ditt. "Har du hjemlengsel?" Louis hadde pratet om at Niall fort fikk hjemlengsel. Han ristet på hodet. "Jeg ar jo det, men det er ikke det som er grunnen. Du blir ikke kvitt meg enda." Han forsøkte å sende deg en geip, noe som ikke gikk så bra. Dere gikk inn igjen. Du ville ikke presse Niall til å snakke om det når han ikke ville.

Moren din smilte til deg. "Det er ikke all verdens, men jeg håper du liker det." Du pakket opp gaven hun hadde lagt i fanget ditt. Du åpnet den opp. En tåre rant nedover kinnet ditt. Hun hadde laget et fotoalbum til deg. Bilder fra du var liten, da faren din fortsatt var i livet, og til og med uka i London. Du størk fingrene over det ene bildet. Bildet av deg og Louis. Guttene hadde tydeligvis tatt bilder og filmet uten at dere visste om det, eller du visste i alle fall ikke om det. Ved siden av albumet lå det et armbånd. Et rødt hjerte i midten av to sølvfargede stjerner. "Det var farmoren din sitt." Moren din smilte til deg. "Tusen takk." Du kunne ikke huske mye av tiden med faren din. Han hadde dødd i en bilulykke da du var 4. Enkelte minner var sterkere enn andre, som den gangen dere hadde fått deres første hund. Louis fulgte med på deg fra andre siden av sofaen. "Jeg skulle ønske han var her, han også." Moren din la armene rundt deg. "Jeg også." Det rant tårer både nedover ditt kinn og moren din sitt. Du kunne ikke huske sist gang du hadde sett moren din gråte. Hun hjalp deg med å sette på armbåndet. Du betraktet det. Moren din unnskyldte seg og gikk tilbake på kontoret. Louis klappet på sofaen ved siden av seg. Da du satte deg ned ved siden av han, la han hånda på låret ditt. Louis hadde aldri hørt om faren din. "Unnskyld for at jeg ikke har sagt noe før nå." Du la hodet på skakke. "Det går bra." Han bøyde seg frem og lente panna mot panna di. Du kjente pusten hans mot huden din. "Forresten, jeg har en overraskelse til." Louis sprang opp på rommet. Du vurderte å følge etter men før du rakk å bestemme deg, var han nede igjen. "Åpne den! Fort!" Han smådanset foran deg. Du tok tak i konvolutten og åpnet den.

Mer? 7 kommentarer?


07.02.2012 | 18:40 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 110

Louis visket deg i øret igjen. Du skjønte hva han hintet til. "Klarer du å være stille da?" Han visste at du ertet han nå. "Jeg kan jo prøve." Han strøk bort noen hårstrå fra ansiktet ditt. Før du rakk å svare hadde han plantet leppene sine på dine.
_________________ 

 

Mobilen din ringte høyt. Du lå med hodet på brystet til Louis, som hadde armen rundt deg. Da du skjønte at det var vekkerklokka di som lagde lyden, kastet du armen ut av den. Mobilen var ikke på nattbordet. Halvt i søvne satte du deg opp, den lå lysende på gulvet. Louis vred på seg. Lyden ble borte i det du trykket på av-knappen. Du trakk til deg t-skjorten til Louis, som i likhet med resten av klærne, lå på gulvet. Etter å ha fått den på deg, gikk du inn på badet og sminket deg. Du lurte på om Louis hadde lite å gjøre, siden han hadde lagt frem klær til deg de siste dagene. Smak var i alle fall noe han hadde! Du så deg selv i speilet. En siste omgang med børsten og du gikk inn på rommet ditt igjen. Louis lå og stirret opp i taket. "Våken?" Han hadde ikke merket at du kom inn, og så litt forskremt ut. "Gratulerer med dagen jenta mi!" Han reiste seg fra senge og kom bort til deg. "Takk." Du fikk et mykt kyss på leppene. "Men kom tilbake til senga nå." Han gliste. "Skole." Du tok opp baggen og hang den over skulderen. "Det kan vel vente litt." Han tok bort håret som lå foran halsen din og begynnte å kysse deg. Det var vanskelig å gå fra han når han oppførte seg sånn, men etter litt trakk du deg unna. "Skole." Sa du på nytt, mer bestemt denne gangen. "Du skulle bare visst hvor mye jeg gleder meg til sommerferien. Ingen forstyrrelser." Han lagde en malende lyd, nesten som en katt. "Men jeg må gå ned å spise, ellers rekker jeg det ikke." Du kysset han fort på kinnet før du gikk ned.
Niall var oppe allerede han også. "Først av alt, gratulerer med dagen. Sak nummer to, kan jeg bli med deg på skola?" Han så opp på deg da du kom inn på kjøkkenet. "Takk, men hvorfor?" Louis var jo her, så hvorfor ikke være hjemme med han?  "Vil bare komme meg litt ut." Han tvang munnvikene oppover. "Greit for meg, men hva med Louis?" Niall tok en ny bit av brødskiva. "Han kan være her, guttene kommer oppover de også. Tidligere enn planlagt." Guttene kom altså før skola slutta, enda bedre. "Er det noe galt?" Stolen ved siden av Niall var ledig, som alle de andre stolene på kjøkkenet, og du satte deg ned. 
Spørsmålet ditt gjorde han ukomfortabel. "Det er ingenting." Han hadde tydeligvis ikke tenkt til å si noe. "Ok." Svarte du fort og smørte en brødskive. Dere spsite uten å si noe. "Vi må stikke nå." Dere gikk ut i gangen og tok på dere sko.

Harry, Liam og Zayn stod utenfor. Louis var ikke å se noen steder. "Gutter!" Du vinket til dem. En gjeng jenter stod og ventet på autografer. "Zayn veivet med armen tilbake og smilte stort til deg. Niall gikk på din høyre side, ikke like begeistret for å se de. Det måtte være noe galt. De skrev ferdig og kastet seg over deg. "Lenge siden sist *Ditt navn*!" Harry smilte så følt at det så ut som om kinnene hans skulle sprekke vært øyeblikk. "Ja, alt for lenge." Heldigvis var det fredag, godt med helg skulle det bli! Spesielt når du fikk bruke helgen din sammen med de fem greieste guttene på jord. "Hvor er Louis?" Du så fra den ene til den andre. "Han er hos dere, han ville ikke bli med." Det var Liam som svarte. Guttene smilte mystisk til hverandre. "Gratulerer med dagen forresten!" Liam ga deg en sikkelig bamseklem, av den typen som tok pusten fra deg. "Takk gutter." Du fikk en ekstre kos av de andre også. "Hva skal vi finne på i kveld?" Du så forventningsfult bort på dem. "Ikke noe spesielt tror jeg. Louis har planer for dere." Selv om det ikke en gang var en uke siden dere hadde sett hverandre, hadde det skjedd ganske mye. Daria hadde kommet til Harry hver dag, for å sjekke om Louis hadde kommet tilbake. Du reagerte litt på det, men tenkte du ikke skulle lage noe nummer ut av saken. Louis var her, og det var alt som betydde noe for deg akkurat nå. Dere gikk den vanlige veien, noe som gikk fem minutter fortere enn parkveien.

Louis møtte dere i døra. "Endelig!" Å se på Louis akkurat da, var som å se på en unge på julaften. Litt ironisk, siden han hadde bursdag da. Han tok ikke øynene fra deg, selv ikke en gang da guttene pratet til han. "Jeg har en overraskelse til deg." Han sa det så høyt at det var liten tvil på at det var noen som ikke hadde hørt det. Moren din kom også ut fra kontoret. "Gratulerer med dagen, vesle jenta." Moren din hadde kalt deg det siden dag en. "Takk mamma." Det var lenge siden du hadde fått en klem av henne, bortsett fra når hun trøstet deg. Alex var fortsatt på skola, siden han skulle sparke fotball. "Her." Louis tok frem en liten eske. Dere satte dere i stua og de andre fulgte med på at du åpnet den. Du hadde aldri sett noe så pent.

Mer? 10 kommentarer?


07.02.2012 | 16:48 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 109

Niall ble med deg på midten av golvet. Dere hadde ikke fått med dere det siste, men danset det dere husket. Det hele var veldig komisk. Treninga ble fort ferdig, og for en liten stund hadde du klart å dytte Louis og Linn ut av hodet, helt til de kom bort til dere.
____________________

 

Du ble nesten kvalm av synet. Hun hang rundt ham som om du ikke var tilstede. Louis bare så på deg, som om han ventet på en reaksjon. Du byttet sko og puttet de du hadde danset i ned i baggen. "Skal vi gå?" Du henvendte deg kun til Niall, som nikket svarende. "Louis, her. Feel free to text me." Hun blunket til han og gikk. Du klarte ikke annet enn å måpe. Louis så bort på deg med et såret uttrykk. "Det er virkelig ikke sånn som det ser ut!" Du vile gjerne høre forklaringen hans. Du var kanskje veldig sjalu av deg, men du klarte ikke la være å bli litt sur på han. "Forklar da." Niall rygget litt bort fra dere. "Jeg ble bare litt revet med, du vet at jeg elsker deg. Og når jeg sier deg, mener jeg bare deg." Han stilte seg foran deg. Ordene fikk deg til å smelte. Du visste at han snakket sant. "Det går bra." Du måtte stå på tå for å kunne kysse han. Ansiktet hans lyste opp. De grågrønne øynene hans var nydelige. Du stod å stirret inn i de. Louis tok opp lappen og rev den i stykker. "Bare deg." Han la hånden mot kinnet ditt og kysset deg. Han slapp kysset og løftet opp baggen din. "Kom så går vi." Han gikk foran deg ut. Du kunne ikke forestille deg hvor heldig du egentlig var.

Du lot vannet renne nedover kroppen. Hendene dine var fulle av shampoo som du masserte inn i håret. Vannet skylte det for ut igjen. "Middagen er klar." Louis banket lavt på døra. "Kommer om to." Du fant frem et håndkle og tørket deg. Siden dere ikke skulle ut senere, tok du bare på deg den ene onepiecen Louis hadde tatt med fra England. Håret fastet du i en strikk. Louis stod og ventet på deg. "Den kledde deg." Onepiecen var ganske stor, spesielt lengdemessig. Han sa det på en ertende måte. "Ikke min skyld at du er så lang da." Du tok på et par tykke sokker. Dere gikk hånd i hånd ned trappa. Moren din hadde laget en salat. Dere forsynte dere og satte dere  ned ved kjøkkenbordet. Alex og Niall var allerede i full gang med en samtale om TV-spill. Moren din var visst så opptatt at hun spiste på kontoret. Selv om hun var hjemme nesten hele tiden, var det sjeldent dere pratet så mye sammen. Hun var alltid opptatt på jobben. Sånn hadde det vært siden du startet på skola. Louis ble med i samtalen om spill. Du, der i mot, var mer opptatt av å spise. Tankene surret rundt i hodet ditt. Salaten smakte godt og guttene forsynte seg flere ganger. Klokka var blitt rundt ti da du gikk fra bordet. Du ville sove litt før skola i morgen.

"En time til det er bursdagen din." Louis la armen sin rundt deg. Du sleit med å sove. Søvnen hadde nesten tatt overhånd da han, en time etter deg, hadde kommet inn på rommet og vekt deg. Du svarte med en mumlende lyd. "Sorry for at jeg vekte deg." Han kysset deg bak øret. Du kunne kjenne den varme pusten hans. "Natta." Han la seg ned og det ble stille. Søvnen var forduftet, nå var du kun rastløs. "Jeg får ikke sove." Hvisket du til Louis. Du regnet med at han ikke sov enda, men var ikke helt sikker. Noen ganger overrasket det deg hvor fort han klarte å sovne. "Jeg vet om en ting vi kan gjøre, men det er kanskje litt stor risk siden det er tre andre i huset." Louis visket deg i øret igjen. Du skjønte hva han hintet til. "Klarer du å være stille da?" Han visste at du ertet han nå. "Jeg kan jo prøve." Han strøk bort noen hårstrå fra ansiktet ditt. Før du rakk å svare hadde han plantet leppene sine på dine.

Mer? 7 kommentarer? 


06.02.2012 | 21:22 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 108

Og du hadde vært med Harry og sett film, da dere sovnet i sofaen begge to. Selv om du kun hadde kjent dem i nesten to uker, hadde du allerede minner for livet. Guttene fant alltid på noe. Du gruet deg litt til tiden da de skulle på turnè og reise rundt. Du dyttet tanken ut av hodet. Louis og Niall var her nå og de andre kom i morgen, det var alt som betydde noe.
___________________

 

Du gikk opp på rommet og pakket baggen din. Dansetreningen var om ca. en time. Danseklærne dine lå i en egen kørg i klesskapet ditt. Du tok fatt i noe og kastet det ned i baggen. Skoene dine stod nede i gangen. Du flettet håret så du skulle slippe å få det i ansiktet. "Ferdig?" Alex banket på døra di. "Vi går snart." Vanligvis pleide dere å være der en halvtime før, og siden det tok en halvtime å gå måtte du få opp farta. "To minutter." Fletten ble ikke perfekt men du orket ikke styre mere med den. Du tok baggen over skulderen og gikk ned til de andre som allerede ventet ferdig påkledd i gangen. "Det var på tide!" Alex knøyt den siste skoen sin og tittet opp på deg da du kom ned trappa.

Det var fult liv da dere kom. Mange hadde allerde startet å varme opp. Alex gikk til sin egen klasse, siden han var litt bedre enn de i din. Emilie måtte hjem, så hun tok første buss hjem igjen. Niall og Louis skulle bare så på dere, siden de nektet å være med å danse denne gangen.
"Kom igjen da Louis." Linn tok tak i hånda til Louis og dro han opp. Det var nesten som hun ignorerte Niall. "Nei, jeg vil ikke." Louis dro til seg hånda. "Kom igjen." Svarte Linn og forsøkte å være forførende. Du kjente et stikk av sjalusi. Hun beit seg i fingeren og så bort på han. Du var kanskje overbeskyttende når det kom til forholdet deres, men du ble ganske sur når det virket som om Linn prøvde seg på Louis. I alle fall når det var rett foran deg. Følelsen du fikk da Louis ble med henne ut på golvet var helt forferdelig. Han så på henne som hun var alt han så. På samme måte som han hadde ser på deg hele tiden. Du så bort på Niall. Han hadde fulgt med på de han også. Du skulle til å si noe, men klarte ikke få det frem. Du hadde ikke ord for hvordan du følte deg nå. Du pustet rolig ut og starter å varme opp. Linn skulle ikke klare å vippe deg av pinnen.
"Er dere klare?" Amanda skulle styre treninga i dag og hun fikk alles oppmerksomhet, bortsett fra Linn og Louis sin. Hun viste først frem dansen før hun lærte trinnene til dere. Niall, så søt som han var, forsøkte å være med for din skyld. "Du gjør dette her frivillig!" Du måtte le. Niall var tydeligvis ikke noe stor fan av dansing, i alle fall ikke sånn type dans dere dreiv med. Han gikk bort til den ene veggen å satte seg ned. Du droppet ut av treninga og gikk bort til han. Først så du bare på Louis og Linn, som tydeligvis hadde det veldig morsomt. "Ikke så på dem, da blir det bare værre." Niall la hendene på hver sin side av ansiktet ditt og tvang deg til å se på han, akkurat som Louis hadde gjort når han pratet til deg noen ganger. "Er dere liksom venner?" Du skjønte at han siktet til Linn. "Nei, vi bare danser sammen." Han nikket. Du blunket hardt et par ganger. Du ville kunne blunke bort det du hadde sett. "Vil du stikke?" Du ristet på hodet. Linn skulle ikke få gleden av å se deg gå. "Blir du med litt til?" Niall ble med deg på midten av golvet. Dere hadde ikke fått med dere det siste, men danset det dere husket. Det hele var veldig komisk. Treninga ble fort ferdig, og for en liten stund hadde du klart å dytte Louis og Linn ut av hodet, helt til de kom bort til dere.

Mer? 7 kommentarer?

 



06.02.2012 | 18:56 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 107

Niall snudde seg og hevet det ene øyenbrynet. De oppførte seg som små unger begge to. "Nei, jeg mener de som er på samme linje med deg." Han smilte frekt og fortsatte å gå. Du tok hånda til Louis og gikk etter Niall. Du klarte ikke holde latteren inne, men du var ikke den eneste. Både Niall og Louis lo.

____________________

 

Dere gikk tilbake samme veien som du akkurat hadde gått. Det var stille, til tross for at det var både folk og dyr ute. "*Ditt navn*, jeg må bare fortelle deg om noe:" I det Louis sa setningen snudde Niall seg igjen, han ventet på dere og smilte stort. "Er det et sted i nærheten hvor man kan overnatte?" Du ble litt usikker på hva han siktet til. "Er det noe galt?" Du var redd for at han ikke ville bo hos dere lenger. Han ristet kraftig på hodet. "Absolutt ikke, men resten av guttene har lyst til å komme nedover. De savner deg." Tanken på Zayn, Harry og Liam fikk deg til å smile. "Jeg vet ikke, men vi har to ekstra soverom da, vis mamma synes det er greit. Det er nok senger til alle sammen, ja, nok til Niall hvis han også vil sove hos de." Niall sendte deg et overrasket blikk. "Også måtte jeg ligge på maderasser inne på rommet ditt?" Han rufset til håret ditt. "Det var ikke jeg som bestemte det da!" Du dukket unda Nialls forsøk nummer to til å rufse til håret ditt enda mer. Du hadde dratt ut hestehalen og håret falt pent nedover skuldrene dine. "Jeg kan ringe henne med en gang!" Du tok mobilen fort opp og fant nummeret til moren din. "Kom igjen å ta den.." Du fikk nærmest panikk da hun ikke svarte med en gang. "Hei, *Ditt navn*. Hva er det?" Moren din kjente deg nesten alt for godt. Vær gang du ringte var det alltid noe du ville spørre om. "Resten av guttene vil så gjerne komme hit de også, så jeg lurte på om det var greit? Vi har jo nok senger til alle!" Du heiv på den siste delen fort til slutt. Da hadde moren din ikke noe å si på det. "Når kommer de i så fall?" Det hørtes ut som om hun allerede synes det var greit. Du tok mobilen litt vekk fra øret mens du spurte Louis. "I morgen kanskje." Svarte han uten å ta blikket fra deg. Du fortalte det til moren din. "Ja, det er greit." Du kunne høre på stemmen hennes at hun virket veldig blid. "Tusen, tusen takk mamma!" Du spratt inn i armene til Louis etter at du hadde lagt på. "Det var greit!" Louis bare så på deg. "Jeg skjønte det før du sa det. Du ville ikke blitt så glad hvis ikke du fikk lov." Han ga deg en klem. "Men kanskje vi skal komme oss tilbake? Du har jo trening, og sikkert lekser også." Han la hånden rundt hofta di. Du var litt redd for at det skulle virke rart for Niall, som gikk der alene. "Kom hit da!" Du tok tak i hånda til Niall. På veien hjem danset og sang dere for full hals.

"Ja, da snakkes vi i morgen da." Louis la telefonen på bordet. "Guttene har fått tak i billetter, så de er her rett etter at du er ferdig på skola."  Du gledet deg til å se dem igjen. Du hadde ikke vært så mye sammen med Liam, så han var den du kjente minst. Zayn hadde jo vært der for deg når du for første gang møtte Daria. Og du hadde vært med Harry og sett film, da dere sovnet i sofaen begge to. Selv om du kun hadde kjent dem i nesten to uker, hadde du allerede minner for livet. Guttene fant alltid på noe. Du gruet deg litt til tiden da de skulle på turnè og reise rundt. Du dyttet tanken ut av hodet. Louis og Niall var her nå og de andre kom i morgen, det var alt som betydde noe.

Mer? 7 kommentarer?

____________________

Vi har muntlig naturfagsprøve i morgen, så sitter å øver. Vet derfor ikke hvor mange deler jeg får lagt ut. Skal finpusse litt på det og greier. Satser i alle fall på en til:) 



05.02.2012 | 20:43 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 106

Du la deg under dyna og ventet på at han skulle bli ferdig på badet. Du måtte få spørt Louis om hvor lenge de skulle være her. Det ville være et lite helvette å være borte fra han, men du hadde skole og dansing og Louis hadde jo bandet. Allerede før han kom ut igjen sovnet du. 
__________________

 

Vekkerklokka vekte deg tidlig. Du slo den av og gikk inn på badet. Det lå en bunke med klær på kommoden. Louis måtte ha lagt det frem. Du sminket deg og skiftet fra pysjen. Håret ditt satte du opp i en høy hestehale, ferdig med det. Du gikk ut igjen på soverommet. Louis gned seg i øynene. Han satt i senga og så bort på deg når du kom inn. "Kan du ikke komme tilbake hit da?" Du satte deg ned ved siden av han. "Jeg må på skola." Du kysset han og tok med sekken din ned. Alex satt, som dagen før, allerede å spiste. Du heiv sammen noen brødskiver og puttet de i sekken din. Du hadde ikke så mye penger for øyeblikket og måtte spare. Du spiste et eple og drakk litt iste før du tok på deg skoene å gikk. Du hadde dansetrening på torsdager også, så du hadde fulle planer for dagen.

Skoledagen gikk fort. Norsk, matte, engelsk og naturfag. Ikke noe spesielt. Du fortet deg hjem sammen med Alex. Emilie, som var kommet med bussen like før skola deres slutta, ble med dere hjem. De hadde begynt å date og de var skikkelig søte sammen. Dere pratet i veg om hva dere skulle finne på til dansetreninga starta. Alex og Emilie skulle gå en liten tur. Du skulle finne på noe med Louis, forhåpentligvis i alle fall. De andre slang bare sakene innenfor døra før de gikk igjen. Du var da alene i huset sammen med Louis og Niall. "Hallo?" Det var helt stille. Det satt ingen i verken stua eller på kjøkkenet. Du sprang opp på både ditt og Alex' rom. Ingen der heller. Du fant frem mobilen din og ringte til Louis. Han svarte ikke. Sakene hans lå fortsatt på rommet ditt, så han kunne ikke være langt unna. Du tastet inn nummeret til Niall. Etter noen sekunder svarte han. "Hvor er dere?" Du hørte at Niall mumlet noe. "Spørsmålet er hvor er du?" Svaret hans kom veldig brått. "Hva prater du om Niall?" Han pustet dypt. "Vi står utenfor skola og venter på deg." Du lo. "Jeg er hjemme allerede. Hvilken vei gikk dere? Jeg så dere ikke utenfor." Du gikk ned i gangen og tok på deg sko. "Vi gikk via parken." Du la mobilen mellom øret og skulderen, med hendene knøyt du lissene på skoa. "Vi slapp litt tideligere alle sammen, og jeg gikk den vanlige veien. Jeg kommer og møter dere." Du låste igjen døra og gikk nedover veien. "Ok, hvilken vei går du?" Du tenkte litt før du svarte. "Jeg kan sikkert gå via parken." Niall mumlet noe til Louis igjen. "Da snakkes vi snart." Så la du på. Du fortet deg nedover til parken og vinket til dem da de kom til syne. Louis løp bort til deg og løftet deg opp i armene sine. "Hei nydeligheten." Han kysset deg først mykt før det gikk over til klining. "Ta hensyn til ungene da!" Niall gikk forbi dere. Louis slapp deg ned igjen og stirret stygt etter Niall. "Unger som deg mener du?" Niall snudde seg og hevet det ene øyenbrynet. De oppførte seg som små unger begge to. "Nei, jeg mener de som er på samme linje med deg." Han smilte frekt og fortsatte å gå. Du tok hånda til Louis og gikk etter Niall. Du klarte ikke holde latteren inne, men du var ikke den eneste. Både Niall og Louis lo. 

 

Mer? 7 kommentarer? 

 


05.02.2012 | 14:39 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 105

Selv om han ikke hadde forklart noe enda, virket det så mye bedre at han trøstet deg enn Niall. Louis var liksom som en del av deg. "Bli med opp." Louis slapp deg og tok tak i hånda di i stedet. Du fikk følelsen av at alt kom til å bli bra når dere fikk snakket ut om det. 
________________________  

 

Han stoppet opp midt på golvet. "Unnskyld." Du stoppet opp rett bak han. Du hadde ikke noe svat, så du forble stille. Han snudde seg og så deg inn i øynene. "Jeg burde ikke holdt det hemmelig for deg, jeg vet det." Han tørket bort en av tårene på kinnet ditt. "Du har jo bursdag om to dager, og jeg har snakket med moren din." Han smilte stort. "Det er jo snart sommerferie, og da skal du bli med meg til et sted etter ditt ønske. Bursdagsgave fra meg." Han dro deg tettere inntil seg. "Hvorfor ringte Daria?" Du klarte endelig å få frem en hel setning uten at stemmen døde bort. "Hun ville bare høre hvordan det gikk. Vi er kun venner. Det var ikke meningen at det skulle virke som mer altså."  Han kysset deg mellom øynene. "Unnskyld Louis." Du la armene rundt nakken hans og lente panna på skulderen hans. "Det går bra. Jeg har ikke peiling på hvorfor jeg blei så fjern." Han kysset deg på hodet. "Det var virkelig ikke meningen." Han tok hodet til mellom hendene sine og gransket ansiktet ditt. "Jeg elsker deg." Han bøyde seg ned og kysset deg. Du rakk ikke en gang å svare.
Han dro deg med ned igjen. Niall satt spent i hjørnet på sofaen. "Alt er ordnet nå." Du blunket til Niall, som smilte stort tilbake. "Virkelig glad for det!" Han hoppet opp og løftet deg opp mens han ga deg en klem. Han satte deg ned igjen. "Hvor er Alex?" Han satt ikke i stua lenger. "Hos Emilie." Du håpet virkelig det kom til å bli noe mellom dem. De passet egentlig utrolig godt sammen. "Snart på tide med mat igjen?" Niall gikk mot kjøkkenet. Det var en stund siden dere hadde spist, så dere lagde en liten middag. Dere tre spiste alene, moren din var altfor opptatt med prosjektet sitt. "Synes mamma det er greit med den ferien?" Du så på Louis som satt på andre siden av bordet. "Ja, vi pratet om det i stad." Niall, som hadde vært stille til nå, så nysgjerrig bort på dere. "Ferie?" Louis nikket. "*Ditt navn* har bursdag om to dager, og vi to skal på ferie når sommeren starter." Niall dultet til deg i sida med albuen, noe Louis ikke la merke til. Du visste ikke helt om det var ment vennskapelig eller ertende, men dultet tilbake.

 

Dere vasket opp det dere hadde brukt. Du gjespet stort. "På tide å legge seg kanskje?" Louis la en hånd rundt deg. "Ja, det er vel det." Da dere var ferdige gikk dere opp. Du fjernet sminka, børstet gjennom håret og pusset tennene. Du tredde fort på pysjen før du gikk ut til Louis igjen. Du la deg under dyna og ventet på at han skulle bli ferdig på badet. Du måtte få spørt Louis om hvor lenge de skulle være her. Det ville være et lite helvette å være borte fra han, men du hadde skole og dansing og Louis hadde jo bandet. Allerede før han kom ut igjen sovnet du.

 

Mer? 7 kommentarer?

_____________________

Har en del lekser i gjøre i dag, så vet ikke hvor mange deler jeg får skrevet. Skal prøve å gjøre meg fort ferdig. Hvis jeg blir det, blir det kanskje maraton i kveld:) 

 


04.02.2012 | 23:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 104

"Snakk til han" Mimet han bak ryggen til Louis. "Vi bare prata litt." Du gikk bort til vinduet og så ut. Fra rommet ditt hadde du utsikt ut over en stor eng full av blomster. "Om hva da?" Du pustet dypt inn og snudde deg. De grågrønne øynene hans målte deg fra topp til tå. Skulle du virkelig si det?
___________________

 

Du klarte ikke svare med en gang. "Seriøst *Ditt navn*, jeg trodde du stolte på meg." Han kastet seg ned på senga. "Jeg gjør det. Men.." Stemmen din døde ut. Det var vanskelig å se han inn i øynene. Det var som om han så tvers gjennom deg, så alle hemmelighetene dine. "Hva er det som er galt egentlig? Du oppfører deg så merkelig!" Du nærmest hylte til han. Han skvatt litt av den bråe vendingen din og det tok litt tid før han tok seg sammen. "Hva prater du om?" Du prøvde å ta deg sammen, noe som ikke funket så bra. "Siden du lånte dataen min har du oppført deg så rart. Du merket ikke engang at jeg rørte ved deg nede i stua, etter samtalen med Daria! Det var som om jeg ikke var der!" Tårene presset frem under øyelokkene dine. Du orket ikke se på Louis og sprang ned i gangen. Du stappet føttene dine ned i skoa og dro med deg jakka. Niall kom ut i gangen og så at du stormet ut døra.

Det var blitt kjøligere ute og du dro på deg jakka. Du hadde løpt et godt stykke og satte deg ned et lite stykke unna der du hadde møtt igjen Simen første gangen. Det at du hadde sagt det til Louis gjorde vondt. Det sårede uttykket hans. Tårene rant nedover kinnet ditt. Det å gå hjm igjen fristet ikke. Det å måtte se Louis inn i øynene. Tanken i seg selv gjorde det vondt å puste. Han betydde alt for deg. 
"*Ditt navn*!" Niall kom joggende nedover veien mot deg. Du reiste deg opp og tørket bort tårene. Du hadde ikke på deg vannfast mascara, så du blei både svart rundt øynene og på hendene. Du sprang inn i armene hans. Han bare holdt rundt deg, sa ingenting. Han lot deg gråte ferdig. Du tørket bort tårene på nytt. "Du er ikke den eneste som gråter." Han størk håret bort fra ansiktet ditt. "Louis er helt knust. Han skjønte ikke hva det egentlig var før jeg forklarte til han." Han trakk seg unda så han kunne se ansiktet ditt. "Han vil forklare det til deg når du kommer tilbake." Du nikket. "Har han forklart det til deg?" Niall ristet på hodet. "Han ville, men var redd for at jeg skulle si det til deg før han fikk sjansen." Niall smilte ned til deg. "Skal vi komme oss tilbake?" Du nikket. Det var bedre å forklaringen fortest mulig, enn å måtte vente på det. 

"Endelig" Du kunne høre stemmen til Louis så fort dere kom inn døra. Han kom ut i gangen til dere. Øynene hans var røde. Niall hadde rett, du hadde ikke vært den eneste som gråt. Du sprang inn i armene hans. Selv om han ikke hadde forklart noe enda, virket det så mye bedre at han trøstet deg enn Niall. Louis var liksom som en del av deg. "Bli med opp." Louis slapp deg og tok tak i hånda di i stedet. Du fikk følelsen av at alt kom til å bli bra når dere fikk snakket ut om det.

Mer? 10 kommentarer til i morgen?



04.02.2012 | 22:36 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 103

Han møtte ikke en gang blikket til Niall før han satte seg ned igjen i sofaen. Det var noe merkelig med han. Du ble litt usikker på hvorfor. Hva var det han egentlig hadde gjort på dataen din? Du flyttet brikken din. Niall ledet, men du orket ikke bry deg om det. 
__________________

 

Du og Niall pakket sammen spillet og satte dere sammen med de andre i sofaen. Du gledet deg til skola i morgen, da hadde du i alle fall noe mer å gjør enn bare å se på tv. Louis reagerte ikke da du la hånden på låret hans. Han var like oppslukt i filmen som Alex. Niall nikket mot gangen og du ble med han ut dit. "Er alt ok mellom dere eller?" Han fikk en bekymret rynke i panna. "Jeg vet ikke." Du var faktisk ærlig denne gangen. Du ante ikke hva som var galt. For alt du visste kunne det hende Louis bare hadde hjemlengsel, selv om du tvilte sterkt. Han hadde oppført seg sånn siden han lånte PC-en din og det ble enda værre da han hadde pratet med Daria. Du klarte ikke beskrive følelsen du hadde når han oppførte seg så fjernt. Det var som om du ikke var der, som om du ikke betydde noe for han lenger. En tåre rant ned kinnet ditt. "Kom, så går vi opp." Niall gikk før deg opp trappa. Du ville springe ned til Louis og skrike til han, få ut følelsene dine.
"Jeg spør som bestevennen din, ikke som en venn av Louis nå. Hva er det som skjer mellom dere to? Det virker som noe er skikkelig galt" Niall satte seg ned på senga di. Du klarte ikke annet enn å stå og se på han. "Jeg har ikke peiling." Du fortalte han hvordan Louis hadde oppført seg de siste timene. Han virket veldig overrasket. "Men hvorfor?" Han reiste seg opp og ga deg en lang klem. "Uansett hva som skjer, så ikke vær redd for å prate med meg." Han la kinnet sitt på hodet ditt. "Vi er bestevenner vet du." Niall fikk deg alltid i bedre humør, uansett hvor sur og sint du var. Han gjorde så du ikke brøy deg om hvor mange venner du mistet, der i blant Eva. Så lenge du hadde Niall var det ikke behov for noen andre. Eller, du ville jo ha noen å henge med når han ikke kunne være med deg også da. Det banket svakt på døra. Louis kom inn og så skeptisk på Niall til deg. "Hva skjer?" Niall slapp taket han hadde rundt deg og gikk ut av rommet. "Snakk til han" Mimet han bak ryggen til Louis. "Vi bare prata litt." Du gikk bort til vinduet og så ut. Fra rommet ditt hadde du utsikt ut over en stor eng full av blomster. "Om hva da?" Du pustet dypt inn og snudde deg. De grågrønne øynene hans målte deg fra topp til tå. Skulle du virkelig si det?

 

Mer? 7 kommentarer?

__________________

 

Har fått et spørsmål om hvor mange deler det er igjen/er i hele historia - og har ikke aning. Som jeg har sagt før, jeg skriver på sparket - så få av Ideene mine er planlagt :) Har funnet en mulig slutt, men regner med at det skjer en del før det :D



04.02.2012 | 19:39 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 102

Louis kom bak deg og leste nedover lista. "Har du bursdag om to dager?" Han tok et fast grep rundt deg og kysset nakken din. "Mhm." Svarte du lavt. Vanligvis gledet du deg til den dagen, men i år var alt annerledes. Den bleknet av at du var sammen med Louis. Den kunne ha passert uten at du visste det. 
_____________________

 

"Er det en god grunn til at du ikke har sagt det eller?" Han snudde deg rundt så han kunne se deg inn i øynene. "Har rett og slett glemt det. Det ble liksom borte i London turen og sånn." Du følte ikke for å kommentere at de første dagene tilbake her var den største grunnen. "Da må vi finne på noe spesielt." Han satte seg ned på senga og dro frem PC-en din. "Greit at jeg låner den?" Du nikket og satte deg ned ved siden av han. Han gikk inn på google og skulle til å søke på noe. "Ikke se!" Du tok hintet og gikk ned i stua. Der satt Alex og Niall, begge oppslukt i en film. Du satte deg ned ved siden av dem. Du hadde ikke peiling på hva Louis dreiv med, men måten han hadde pratet til deg på overrasket deg. Han hadde virket skikkelig sur. Han kunne jo tulle, men gjorde han virkelig det. Niall så bort på deg og smilte. "Er det noe?" Han la armen rundt skulderen på deg. "Ja, men jeg vil ikke prate om det nå." Du hintet til at du ikke ville at Alex skulle høre det og han nikket. "Skal vi finne på noe?" Niall virket ikke som han brydde seg om filmen lenger. Dere fant frem noen brettspill og satte i gang. Han fortalte noen historier fra før du møtte han, den ene morsommere enn den andre. Det var vanskelig å konsentrere seg eller drikke når han fortalte.
Louis kom bort til dere. Han var tydeligvis ferdig med dataen. "Hva driver dere med?" Niall var midt i en av de morsomme historiene sine. Du og Niall bare så på hverandre og brøyt ut i en ny latterkrampe. Louis satte seg ned i sofaen ved siden av Alex og mobilen hans ringte. Du så nysgjerrig bort på han. "Hei Daria." Du prøvde å flytte oppmerksomheten tilbake til spillet. "Neida, jeg har tid til å prate jeg." Han reiste seg og gikk ut av stua. Niall prøvde å hjelpe deg og startet på en ny historie. "Ikke tenk på det. De er bare venner." Niall blunket til deg og flyttet på den ene brikken.

En halvtime etter kom Louis inn igjen. "Hva var det for noe?" Niall løftet blikket rett etter at han hadde flyttet brikken sin enda en gang. "Ingenting." Han møtte ikke en gang blikket til Niall før han satte seg ned igjen i sofaen. Det var noe merkelig med han. Du ble litt usikker på hvorfor. Hva var det han egentlig hadde gjort på dataen din? Du flyttet brikken din. Niall ledet, men du orket ikke bry deg om det. 

Mer? 7 kommentarer?

______________________

Klikk her, her og her! Takk :) <3



04.02.2012 | 12:46 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 101

"Middag?" Dere kunne kjenne lukten av kylling i hele huset. "Nei, vi skal på piknik i parken." Dere fant frem det dere trengte og kom dere avgårde. Sola skinnte og det var ikke en eneste sky på himmelen. Man kunne høre fuglekvitter over alt. Det var virkelig en perfekt dag med en perfekt gutt.
____________________

Louis la et teppe ned på bakken da dere kom til parken. Dere hadde smurt noen rundtstykker før dere gikk og spiste de nå. Louis hadde også tatt med drikke. Kunne dagen virkelig bli bedre? Det bar ikke så mange andre i parken, til tross for det fine været. De fleste var på jobb eller hjemme på denne tiden av døgnet. Da dere var ferdige med å spise la du deg ned på teppet. Det var sikkert rundt tjue grader ute. Det at Louis skulle være her noen dager, du hadde ikke fått vite hvor lenge enda, gjorde verdenen din hundre prosent perfekt! Du var den heldigste jenta i verden, og mange var faktisk enig med deg.
"Sover du?" Du hadde vært helt borte i dine egne tanker. Louis la seg ned ved siden av deg, men i motsetning til deg lå han på ryggen. "Hva tenker du på?" Du la hodet på armene dine og så bort på han. "Bare hvor heldig jeg er." Du smilte med tennene. "Heldig?" Han snudde seg så han også lå på magen. "Ja, jeg er sammen med deg." Han smilte av komplimentet og kysset deg på leppene. "Jeg er heldigere enn deg." Du stoppet å smile. "No way!" Du ruller rundt på ryggen. "Jeg er heldigst. Punktum." "Er du tre år elller?" Sa han mellom latteren. Han lente seg over deg og kysset deg enda mer. Du la armene rundt nakken på han. "Ja." Han lo av svaret ditt. "Så jeg er sammen med en treåring? Ikke rart at folk reagerer på det altså." Louis hadde virkelig en rar form for humor, men det var noe av det som gjorde han så nydelig som han var.
Etter en stund pakket dere  sammen og gikk hånd i hånd hjem. Moren din var ikke å se, så hun jobbet vel på prosjektet sitt. Alex og Niall satt oppe og smilte Xbox. Du så fort over kalenderen på rommet ditt. Du hadde ikke tenkt over det før nå, men bursdagen din var faktisk om to dager. Louis kom bak deg og leste nedover lista. "Har du bursdag om to dager?" Han tok et fast grep rundt deg og kysset nakken din. "Mhm." Svarte du lavt. Vanligvis gledet du deg til den dagen, men i år var alt annerledes. Den bleknet av at du var sammen med Louis. Den kunne ha passert uten at du visste det. 
 

Mer? 7 kommentarer?

____________________

For dere som også er Mindless Behavior fans, bli medlem av denne gruppa på facebook! 
Og for de som vil like facebooksida til bloggen. 
Takk! :)

Har også fått spørsmål fra Mia om jeg kunne ha maraton i dag - skal se det ann :) Skal få besøk av familie i dag, så spørs hva vi skal finne på.. Men satser på at det kanskje (Bare kanskje) blir et bittelite ett! :) Nok en gang, takk til dere som leser og kommenterer. Ligger på 11. plass på Agdenes topplista i dag! Wow :) Satte også ny rekord på både lesere og sidevisninger i går! xx



03.02.2012 | 23:13 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 100

Du satte deg ned og smurte en brødskive. "Niall sover også fortsatt?" Alex nikket med munnen full av mat. "Men vi må komme oss av gårde." Alex reiste seg og gikk mot døra. "Kom igjen da, *Ditt navn*" Du grep tak i baggen din og tok fort på deg skoa. Klar til en ny, kjedelig dag på skola. Du ville bare at klokka skulle slå tolv og du kunne komme deg tilbake til Louis.
____________________

"Ferdig?" Louis stod og ventet på deg utenfor skola. "Ja." Sa du fornøyd. "Hva har dere gjort mens dere var alene?" Han tok tak å hånda di og begynnte å gå. "Vi har pratet med foreldrene våre og guttene hovedsakelig. Også har vi sett på TV." Han svarte uinteressert. "Er det noe?" Han lagde en bekymret grimase. "Mamma er bare litt irritert på meg. Hun fikk ikke vite at jeg var her før i dag." Han tidde og så bort på deg. "Hvorfor sa du ikke noe før?" Han stoppet opp og tok tak i den andre hånda di også. "Fordi jeg var mer opptatt av å komme meg hit og få snakket med deg." Han kysset deg ytterst på nesa. "Du aner ikke hvor nydelig du er *Ditt navn*" Han kysset deg lidenskapelig men ble stoppet da et par jenter kom bort. Det var fortsatt uvandt at så mange jenter svermet rundt dem, det var ikke noe du klarte å vende deg til med det første. Du la også merke til journalisten fra et par dager tidligere. Hun kom bort til dere. "Nå er dere sammen igjen?" Denne gangen hadde hun med seg et kamera også. Louis nikket stolt. "Ja, nå er vi sammen igjen." Hun kysset deg på hodet. "Så alt er ok mellom dere? Hva var det som gjorde at dere slo opp?" Louis tenkte litt før han svarte. "Det er faktisk personlig, så ingen av oss kommer til å gå ut med hvorfor. Men ja, alt er tilbake som som før." Dama bare nikket. Hun skjønte at hun ikke kom til å få noe ut av Louis og gikk videre for å intervjue noen fans. 
Dere fortsatte på veien hjem. "Hva skal vi finne på når vi kommer hjem?" Louis slapp hånda di og danset litt foran deg. "Ikke vet jeg, fikk ikke lekser i dag, så har fri hele dagen." Han stoppet opp og gned seg hardt på haka. "Piknik i parken?" Det hørtes ut som en veldig god idè siden det var så fint vær. Alle små detaljer ble borte helt til du virkelig tenkte over det. Alt du klarte å se var Louis.

"Middag?" Dere kunne kjenne lukten av kylling i hele huset. "Nei, vi skal på piknik i parken." Dere fant frem det dere trengte og kom dere avgårde. Sola skinnte og det var ikke en eneste sky på himmelen. Man kunne høre fuglekvitter over alt. Det var virkelig en perfekt dag med en perfekt gutt.

Mer? Klarer dere minst 10 kommentarer til i morgen for del 100? :) 



03.02.2012 | 22:39 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 99

"Det er noe kjent med dere. Har jeg sett dere før?" Hun ristet oppgitt på hodet. "Vi er to av medlemmene fra One Direction." Niall rettet seg opp i ryggen. Han var virkelig stolt over å kunne si den setningen. Louis strakk hånda og flettet fingene deres sammen.
__________________

"Da skjønner jeg hvorfor. Dere er da deler av yndlingsbandet til lillesøstera mi. Kunne jeg fått en autograf?" Hun fant frem en penn og blokk fra sekken sin. Du sa at du bare skulle gå og skifte og kom tilbake noen minutter senere. Da hadde Linn allerede gått og dere var de eneste som var igjen. "Skulle hilse fra Linn og si at du skulle låse." Louis kastet nøklene bort til deg. Dere kom dere ut og låste igjen dørene. "Da skal vi vel hjem?" Du nikket. Du ville hjem og ta en varm dusj før dere hoppet til køys.
Moren din var kommet hjem og Alex hadde gått før dere. Niall gikk inn i stua der Alex satt. Du sprang opp trappa og skrudde på dusjen. Du tok av klærne og lot det varme vannet renne nedover kroppen din. Det var ingenting bedre enn en varm dusj etter dansetrening. Du vasket fort gjennom håret og skrudde av dusjen. Sminken ble fjernet og du fant frem pysjen din.
Louis satt ute på senga og ventet. Han lyste opp i det du kom ut av badet. "Så søt du er." Han dro deg ned på senga ved siden av deg. Dyna ble lagt over deg og du sovnet fort etter.

Då våknet av ringeklokka på mobilen din. Niall hadde tydeligvis sovet inne hos Alex i natt. Du hadde ikke tenkt så langt på hvor han egentlig skulle sove når Louis sov hos deg. Du brukte kortere tid på å fikse deg denne morgenen. Lett sminke og et enkelt outfit var supert. Onsdager var en skikkelig daffedag på skola di. Det var bare kjedelige fag og kort dag i tilegg. Louis sov fortsatt og du orket ikke tanken på å vekke han. Du gikk lydløst ut av rommet og ned på kjøkkenet. Moren din hadde ikke stått opp enda. Alex satt allerede ved bordet og spiste. "Hei lillesøster." Han dro ut den ene stolen for deg. "Hei Alex." Du satte deg ned og smurte en brødskive. "Niall sover også fortsatt?" Alex nikket med munnen full av mat. "Men vi må komme oss av gårde." Alex reiste seg og gikk mot døra. "Kom igjen da, *Ditt navn*" Du grep tak i baggen din og tok fort på deg skoa. Klar til en ny, kjedelig dag på skola. Du ville bare at klokka skulle slå tolv og du kunne komme deg tilbake til Louis.

Mer? Vil dere ha del 100 i kveld?



03.02.2012 | 22:07 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 98

Louis holdt rundt deg. Alex og Niall fulgte Simen til døra og slengte den igjen. "Går det bra?" Det virket som om Louis var mer nervøs enn det du var. "Ja." Du sa ikke mer. Han dro deg med bort til sofaen der du havnet på fanget hans. 
_______________________

 

"Dere aner ikke hva jeg har lyst til å gjøre med den fyren nå." Alex kom tilbake til stua med Niall på slep. "Hvis han noen gang prater til deg igjen, så stakars han." Alex var av den overbeskyttende typen. Du tittet ned på klokka på armen din. "Dansetreninga!" Du sprang opp på rommet ditt og hentet gymbaggen din. "Hade." Du løp ut døra og ned til treningssenteret.
"Hei, endelig kom du!" Eva kom bort til deg. Hun hadde ikke snakket, tekstet eller ringt til deg etter turen til London. "Ja, det oppstod et lite problem." Du trakk på skuldrene og begynnte å skifte.

"Er dere klare?" Lærerene deres stod klare allerede. Dere nikket. Klassen deres var på tjuetre elver, alle på din alder. Linn satte i gang med å lære bort koreografien. Niall kom gående inn døra sammen med Alex og Louis. Alex, som var kledd til trening, hoppet inn og ble med på dansinga. De to andre satt og så på. Da koreografien var øvd inn til rytma ble det satt på musikk. Rack City var virkelig fengende. Treningene varte i rundt en og en halv time. Linn gikk bort til guttene. "Vil dere være med eller? Vi har en koreografi som er litt enklere." De ristet villt på hodet. Du gikk bort og dro dem med ut på golvet. "For min skyld?" Du smilte sukkersøtt til dem, noe de ikke klarte å motstå.
Det var morsomt å se guttene danse. Det var helt annerledes enn tulledansingen dems. Du var stolt over at de ble med på sparket. Niall skulle jo egentlig vært med uansett, før Louis kom. Det var blitt enda bedre siden begge ble med. Guttene gliste og det så ut som om de trivdes.
"Da er vi ferdige." Linn slo av musikken og kom bort til dere. "Det er noe kjent med dere. Har jeg sett dere før?" Hun ristet oppgitt på hodet. "Vi er to av medlemmene fra One Direction." Niall rettet seg opp i ryggen. Han var virkelig stolt over å kunne si den setningen. Louis strakk hånda og flettet fingene deres sammen. 

Mer?



03.02.2012 | 21:34 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 97

Dere gikk hver deres vei. Du og Louis gikk en liten tur før dere gikk hjem igjen. Da dere kom tilbake fant du en lapp fra moren din. *Jeg har reist til Karin en tur. Er tilbake om noen timer.* Du så opp på Louis som lente seg over deg. "Da har vi huset for oss selv da." Du kysset han mykt på halsen og han gliste bredt.
_____________________

Du hørte at noen låste opp døra nede. Klærne dine lå strødd ut over golvet og du kledde fort på deg. Louis lå ved siden av deg i senga. "Kom tilbake da." Han tok tak i armen din. "Det kom noen." Han la til en trist tone i stemmen. "Vær så snill!" Han dro deg ned i senga. Du hadde ikke fått tatt på deg mer enn undertøy og en t-skjorte. "Ikke forlat meg." Fortsatte Louis å dramatisere. Du klarte å vri deg løs. "Her er klærne dine." Du kastet klærne hans opp i senga før du dro på en bukse. "Jeg stikker ned å ser hvem som kom." Du gikk fort ned trappa.

"Hallo?" Simen satt i stua, Alex eller Niall var ikke å se noen steder. "Hva gjør du her og hvor er de andre?" Han reiste seg opp og kom bort til deg. "De andre er fortsatt hjemme hos meg." Han tok at tak rundt livet på deg, på akkurat samme måte som Louis gjorde. "Slipp meg." Sa du hardt. Han tok bare et enda hardere tak. "Jeg hørte dere altså." Han gliste. "Du kom jo inn etter det." Du kom ikke til å gå på vitsene hans. Det selvsikre uttrykket hans forsvant. Han hadde tydeligvis bare tulla. "Snakk om å avsløre seg selv." Du smilte sarkastisk. "Slipp henne." Louis stod bak deg. Simen hadde ikke lagt merke til han. "Hvorfor skulle jeg det?" Han hevet det ene øyenbrynet. "Du vil virkelig ikke tøye grensene Simen!" Louis tok et skritt nærmere. Han skulle til å si noe mer da Alex og Niall kom inn døra. Så fort de så hva som skjedde kom de begge bort. "Hva skjer her?" Alex hørtes ikke blidere ut enn Louis. Du forklarte saken. "Simen, slipp søstera mi ellers vil du angre på det." Alex stod nærmere enn Louis. "Hvorfor skulle jeg det?" Han tok virkelig ikke dette seriøst. Han slapp den ene hånda rundt livet på deg og rørte ved kinnet ditt. "Simen." Du så opp på han. Det var virkelig ikke dette du ville skulle skje. Han holdt hodet ditt fast med hånda og kysset deg hardt. Før det hadde gått tre sekunder var alle tre guttene rundt dere. Alex la Simen ned i bakken. "Kom deg ut av huset med en gang." Louis holdt rundt deg. Alex og Niall fulgte Simen til døra og slengte den igjen.
"Går det bra?" Det virket som om Louis var mer nervøs enn det du var. "Ja." Du sa ikke mer. Han
dro deg med bort til sofaen der du havnet på fanget hans. 

Mer? 



03.02.2012 | 21:01 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 96

"Våken nok til å bli med ut?" Han kysset deg rett ved siden av øret. Du lagde en mumlende lyd, og han tok den sånn den var ment. Som et ja. Du tok en ekstra slurk av colaen før du tok på deg en varmere genser. Colaen hjalp deg med å våkne og fem minutter etter gikk dere ned i gangen og tok på dere sko.
_____________________

 

Alex, Niall og Simen kom bort til dere og tok på seg sko de også. "Emilie stakk i stad. Hun ville ikke forstyrre dere." Du tenkte ikke så veldig over kommentaren. Var Simen her fortsatt? Du ga han et litt smågiftig blikk men han ignorerte det. Hadde han virkelig tenkt til å plage livet av deg også? Alex avbrøyt tankene deres så fort dere kom ut døra. "Har du noe imot om jeg spør Emilie om hun vil date meg?" Du jublet av glede. "Selvfølgelig ikke! Dere hadde vært skikkelig søte sammen!" Du ga en en bamseklem. "Takk." Han rødmet litt av reaksjonen din selv om han var fornøyd med svaret. "Ville bare spørre deg først." Alex hadde hatt en kjæreste for nesten ett år siden. Jenta het Nicoline og de hadde vært sammen i ett år og åtte måneder. Nicoline hadde dumpet han og han hadde vært knust siden det. At han endelig fant en jente han likte betydde utrolig mye for deg.
Du, Louis og Niall var inne i en intens samtale da Simen avbrøyt dere. "Skal vi stikke bort til meg å se en film eller?" Niall tittet fra dere og bort til Alex. Du ristet på hodet. "Men resten av dere kan stikke bort altså." Louis tok et tak rundt livet ditt. "Jeg blir heller ikke med hvis ikke *Ditt navn* vil." Han kysset deg på halsen. Louis var virkelig alt du noen sinne kunne ønske deg og mer! Du kjente at sommerfuglene fløy rundt inne i magen din. Alex var litt tvilende før han svarte. "Jeg kan sikkert bli med en tur. Blir du med Niall?" Niall nølte før han svarte. "Jeg kan vel sikkert det. Regner med at turtelduene vil ha litt tid alene." Han hevet øyenbrynene til deg. Dere gikk hver deres vei. Du og Louis gikk en liten tur før dere gikk hjem igjen. Da dere kom tilbake fant du en lapp fra moren din. *Jeg har reist til Karin en tur. Er tilbake om noen timer.* Du så opp på Louis som lente seg over deg. "Da har vi huset for oss selv da." Du kysset han mykt på halsen og han gliste bredt.

Mer? 



03.02.2012 | 20:27 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 95

Han nikket og gikk. Du stod igjen og følte deg hjelpesløs. Du ville ikke at han skulle være lei seg, men hvis han virkelig likte deg ville det ikke bli bedre for han å henge rundt deg og Louis. Du gikk tilbake på rommet ditt og satte deg ned på sengekanten. "Hva var det som skjedde?" Louis gransket det merkelige uttrykket ditt.
____________________

"Han kom hit for å spørre om vi skulle bli sammen igjen." Du turte ikke møte blikket til Louis siden du ikke visste hvordan han kom til å reagere. "Han gjorde det, selv om han visste at du liksom var sammen med Niall?" Du nikket. Han var ikke den eneste som hadde vanskeligheter for å tro det. "Litt sært egentlig." Du måtte si deg enig i det. Du hadde aldri møtt en gutt som hadde gjort noe sånt før, heller aldri hørt om det. Du dro frem PC-en din og logget på facebook. Flere bilder av deg og Louis som kysset hadde blitt lagt ut og linket. Du viste det til Louis som bare smile og kysset deg på kinnet. "Nå er du også kjent." Du så bort på han. "Kjent som jenta som er sammen med Louis Tomlinson." Det hørtes litt merkelig ut når du sa det høyt. Louis var en av fem gutter som jentene på skola ville drept for å date, og her satt du og var sammen med han. Du satt deg nærmere han og slo av PC-en. Louis la den bort og imens han gjorde la du deg bokover i senga. "Har dere liksom en liten ferie fra musikken og sånn nå?" Han nikket. "Vi har i et par uker til, før alt setter igang på alvor. Det irriterer meg at du går på skole og ikke har ferie da." Han la seg ned på ryggen ved siden av deg. Han tok tak i en hårlokk og tvinnet den rundt fingeren sin. Han hadde skrudd opp volumet igjen. "Hvorfor kunne du ikke hatt ferie denne uka også?" Du snudde deg så du så inn i øynene hans. "Ikke spør meg om det." Du la godet inntill kinnet hans.

"Skal dere være med ut en tur?" Niall prøvde å overdøve musikken. Du hadde sovnet i armene til Louis og han strøk håret vekk frå ansiktet ditt. "Vi kommer om litt." Skrek Louis tilbake. Du gned deg hardt i øynene for å våkne. "Våken nok til å bli med ut?" Han kysset deg rett ved siden av øret. Du lagde en mumlende lyd, og han tok den sånn den var ment. Som et ja. Du tok en ekstra slurk av colaen før du tok på deg en varmere genser. Colaen hjalp deg med å våkne og fem minutter etter gikk dere ned i gangen og tok på dere sko.

Mer?



03.02.2012 | 19:47 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 94

"Ja, skulle nesten tatt bilde av det." Kommentaren din gjorde så Louis lo enda mer. "Hvor er kameraet når man trenger det?" Det minte deg om morgenen, da du hadde spurt Niall om du så ok ut. Du var enig med Louis, man hadde aldri et kamera tilgjengelig når man først virkelig trengte det.
___________________

Dere bare pratet. Selv om dere ikke hadde vært fra hverandre så lenge, var det mye som hadde skjedd. Louis fortalte deg hva som hadde skjedd etter at Daria kom. Han fortalte deg nærmere om at han hadde sett på filmen av dere to da dere pratet sammen, og at Daria hadde lett etter han. Du forsto han godt. Du tok en slurk av glasset. Hadde det vært motsatt hadde du forklart like mye som han, om ikke mer. Dere la dere ned i senga igjen. Du skulle til å kysse han da det på nytt banket på døra. "Ja." Ropte du over musikken. Louis la armen rundt deg. Simen kom inn på rommet ditt. "Hva skjer her?" Han så usikkert på deg til Louis, og tilbake igjen. "Hei til deg også, Simen." Louis skjønte hvem han var. "Dette er kjæresten min, Louis." Du smilte stolt bort på Louis. "Var det ikke du som var sammen med han blonde?" Louis trakk armen til seg. "Hva?" Simen hadde virkelig trengt deg opp i et hjørne. "Niall sa kun at han var kjæresten min for å få deg til å backe unna." Louis tok et tak rundt deg igjen, som om ingenting hadde skjedd. "Åh." Simen stod i døråpningen. Louis satte seg opp og skrudde ned volumet på musikken. "Niall er bestevennen min. Han vet hvor høyt jeg elsker Louis og det var derfor han gjorde det. Det var ikke for å være slem eller noe, men han har sett hvordan jeg har hatt det etter at jeg kom hjem igjen." Simen bare nikket. "Unnskyld for å forstyrre dere." Han rygget ut og lukket døra. "Kommer snart tilbake." Du løpte bort til døra.
"Simen?" Han stoppet og snudde seg rundt. Han ventet på at du skulle fortsette. "Hvorfor kom du hit?" Det så ut som om han tenkte seg om litt før han svarte. "Jeg ville faktisk spørre om vi skulle bli sammen igjen." Han hadde et såret uttrykk i ansiktet. Det gjorde nesten vondt å se han sånn. "Du vet at jeg fortsatt er glad i deg, men jeg liker deg ikke på den måten." Han nikket og gikk. Du stod igjen og følte deg hjelpesløs. Du ville ikke at han skulle være lei seg, men hvis han virkelig likte deg ville det ikke bli bedre for han å henge rundt deg og Louis. Du gikk tilbake på rommet ditt og satte deg ned på sengekanten. "Hva var det som skjedde?" Louis gransket det merkelige uttrykket ditt.

Mer? 

___________________

Har fått en del spørsmål om hvor mange deler det er - har ikke peiling :) Skriver på sparket og har ikke funnet et fin avsluttning enda! Så blir nok over 100 deler :D



03.02.2012 | 19:18 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 93

"Og, som du sa i stad, omvendt!" Du flettet fingrene dine mellom hans. "Har Niall sovet inne hos deg?" Han så ned på maderessene som lå på golvet. Du nikket. "Er det meningen at jeg skal bli sjalu nå?" Du satte deg enda nærmere. "Nei, for du hadde fått sovet i senga mi." Sa du og kysset han på leppene.
__________________________

"Heldige meg." Han la seg helt ned på senga. Tanken på at Louis var din igjen gjorde så du hadde lyst til å hoppe rundt. Det føltes som en evighet siden du hadde sett han sist. Dagene uten han var nesten utydelige. Louis var den personen som ga livet ditt mest betydning. Du la deg ned ved siden av han og kysset han på panna. Han lukket øynene og nynnet lavt for seg selv. Du gjenkjennte melodien til Gotta be you. Han startet å synge også. Det å ha han ved siden av deg betydde ubeskrivelig mye for deg. I en periode var du redd for at du ikke kom til å se han igjen.
Det banket på døra og Niall kom inn med en flaske brus og litt godteri. "Skal hilse fra moren din og si at dere ikke skulle finne på noe tull. Vi hører det i så fall helt ned." Louis åpnet øynene og smilte ironiskt til Niall. Du rødmet. "Det er ikke alle som hyler like mye som deg vet du." Smilet til Louis ble nesten ondskapsfullt. Du lo så du nesten mistet pusten. Niall hadde fått et rart uttrykk i ansiktet. "Morsom du Louis." Mumlet han før han gikk ut igjen.

Louis skrudde opp musikken og åpnet brusflaska. "Vil du ha?" Han helte brus i det ene glasset Niall hadde tatt med opp. "Ja takk." Du satte deg opp ved siden av han og åpnet godteriposen. "Så du uttrykket til Niall eller?" Han lo så fælt at han nesten sølte brus. "Ja, skulle nesten tatt bilde av det." Kommentaren din gjorde så Louis lo enda mer. "Hvor er kameraet når man trenger det?" Det minte deg om morgenen, da du hadde spurt Niall om du så ok ut. Du var enig med Louis, man hadde aldri et kamera tilgjengelig når man først virkelig trengte det. 

Mer?



03.02.2012 | 18:43 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 92

Jeg har ikke sittet i stua siden det heller. Bare stengt meg inne på rommet. Det var helt forferdelig og Daria gjorde det ikke bedre." Siste del av setningen hans fikk deg til å undre. "Hun sa til meg at du hadde tekstet henne og bedt henne komme." Du trakk deg litt unna. Løy han til deg?  
______________________ 

 

"Nei, hun ringte meg og sa at hun var i London igjen. Hun hadde vært på ferie og ville møte meg. Hun sa vel bare det for å gjøre deg sjalu. Jeg fortalte henne at vi ikke var sammen lenger." Han dro deg nærmere igjen. Du satte deg tilbake i samme stilling og så ut over skoleplassen. Du kunne høre at det ringe og kom på at du måtte tilbake til samfunnsfagtimen. "Hade." Du kysset han fort på kinnet før de løp inn til timen. Louis, Niall og Emilie vinket til deg. Dobbeltime med samfunnsfag var ofte veldig kjedelig. Dere fikk jobbe litt med lekser i stedet for samfunnsfag, så du fikk gjort unna alle lekser til neste dagen.

"Hei jenta mi." Louis klemte deg bakfra og kysset deg rett ved siden av munnen. "Kan jeg få lov til å bære den for deg?" Louis røsket forsiktig i baggen du hadde over skulderen. "Jeg klarer det fint selv." Han så bedende på deg. "Vær så snill?" Du ga baggen til han, mot din egen vilje. Han smilte stort og tok et godt tak å hånda di. Emilie og Niall gikk ved siden av dere. Du hadde pratet med moren din, som synes det var hyggelig å få møte både Louis og Emilie. Alex slo seg sammen med dere på veie hjem. Han og Emilie fant tonen med en gang. Dere pratet i vei. Du var litt i din egen verden. Du var sammen med Louis igjen, du kunne ikke forstå hvor heldig du faktisk var.

"Vi er hjemme." Moren din kom ut i gangen litt etterpå. "Hei dere." Hun hilste på Louis og Emilie. Hun var ferdig med middagen så dere satte dere ned i stua for å spise. Verken du eller Louis hadde matlyst, så dere gikk heller opp på rommet ditt. Han satte på litt musikk og satte seg ned på senga di. "Jeg vet jeg har sagt det ganske mange ganger allerede, men du har ikke peiling på hvor mye jeg har savnet deg." Du satte deg ned ved siden av han. "Og, som du sa i stad, omvendt!" Du flettet fingrene dine mellom hans. "Har Niall sovet inne hos deg?" Han så ned på maderessene som lå på golvet. Du nikket. "Er det meningen at jeg skal bli sjalu nå?" Du satte deg enda nærmere. "Nei, for du hadde fått sovet i senga mi." Sa du og kysset han på leppene. 

Mer? Tilbake til maraton igjen! 


Random bilde av Louis <3


03.02.2012 | 17:27 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 91

"Jeg sleit litt med å holde det hemmelig når vi snakka om det da. Det var så vondt å se deg gråte." Niall fikk et par rynker i panna. Louis fulgte ikke med i samtala, opptatt av å kysse deg på halsen. "Er dere sammen igjen?" Skrek en jente til dere. Du snudde deg rundt.
_____________________

"Emilie?!" Du hoppet av fanget til Louis og sprang bort til henne. "Hva gjør du her? Går ikke du på naboskolen?" Hun nikket. "Jo, men vi har fri i dag også tenkte jeg at jeg kunne overraske deg på skola." Hun gjengjelte klemmen du ha henne. "Og ja, vi er sammen igjen." La du til da dere gikk bort til dem.  Du hadde bestemt deg for å gi henne en sjanse, hun virket jo tross alt kjempe hyggelig. "Hvorfor tekstet du meg ikke?" Dere satte dere ned ved siden av guttene, du mellom dem og Emilie på andre siden av Niall. "Det skulle være en overraskelse." Påmindte hun deg. "Tenk om jeg hadde vært syk da?" Louis la armen rundt livet på deg og hvilte hodet på skulderen din. Det var èn av mange ting du hadde savnet. "Da måtte jeg bare reist hjem igjen da." Hun trakk på skuldrene og startet en ny samtale med Niall. Louis satt å lekte med håret ditt, helt borte i sine egne tanker. Du satte deg motsatt veg og så inn i øynene hans. "Jeg har savnet det der." Han så først forvirret på deg før han skjønte hva du mente. Det å ha armen hans rundt deg var en av de tingene du hadde savnet mest. Livet uten Louis virket bortkastet så fort han var tilstedet. Du lente deg mot han og hvilte hodet på brystet hans. "Vet de andre guttene at du er her?" Du tittet opp på han. "Ja, jeg tror det. Harry vet det, så jeg tror han har sagt det til de andre." Han strøk hånda over håret ditt. "Har du ny parfyme?" Spørsmålet kom litt overraskende på deg. "Ja." Du rødmet når du tenkte på hva som var grunnen. "Hvorfor det? Den andre luktet mye bedre." Han la ekstra trykk på mye. "Den minnet meg om deg, og jeg prøvde å fjerne alt som gjorde det. Jeg savnet deg så mye." Han klemte deg enda hardere. "Du kunne i alle fall leve nesten normalt da. Jeg nektet å sove i senga mi, så jeg og Harry byttet. Jeg har ikke sittet i stua siden det heller. Bare stengt meg inne på rommet. Det var helt forferdelig og Daria gjorde det ikke bedre." Siste del av setningen hans fikk deg til å undre. "Hun sa til meg at du hadde tekstet henne og bedt henne komme." Du trakk deg litt unna. Løy han til deg?

Mer?

_____________________

Sorry for liten del, skal spise taco nå - derfor kan det også hende at neste del kommer litt senere.. 

 


03.02.2012 | 17:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 90

"Forresten, det står noen der ute som vil ha kontakt med deg." Han pekte bort mot vinduet. De andre elevene hadde også fått med seg dette og snudde seg mot vinduet. Du ble mildt sagt sjokkert over hvem som stod utenfor og vinket til deg. Var det virkelig sant?
__________________________

Du unnskyldte deg og gikk ut av klasserommet. Niall satt igjen alene. Du løp gjennom gangene og ut på den siden du visste at han stod. "Louis!" Du så etter han men fant han ikke der han hadde stått. "Hei." Louis kom bak deg. "Jeg trodde du kom ut hovedgangen." Han smilte det skjeve smilet. Du følte nesten at du smeltet. Du hadde både lyst til å kaste deg rundt halsen hans, samtidig som du bare ville gå fra han. "Vi må prate sammen." Han dro deg med på en av benkene på plenen. "Du svarte aldri på meldinga mi." Du satte deg ned på andre siden enn han. Han fikk en forvirret mine i ansiktet. "Hvilken melding?" Du tok opp mobilen og fant den frem. Han leste de to setningene og ga mobilen tilbake. "Jeg har ikke fått den meldinga. Sikker på at du sendte riktig?" Du ble litt usikker og sendte han en ny melding. Litt etter kom det en liten lyd fra mobilen hans. "Ok, riktig nummer." Sa han overbevist. "Hvorfor la du på når jeg ringte deg?" Han tvinnet tomler, noe som nesten gjorde deg nervøs. "Du løy til meg, Louis." Du tenkte på samtalen du hadde hatt med han, da han hadde sagt at det ikke var noen der og du kunne høre stemma til Daria. "Sorry for det, men jeg ville ikke gjøre ting værre. Jeg var redd du ikke ville tro meg hvis jeg sa at Daria var der, men at det ikke var noe mellom oss." Han lot hendene gli gjennom håret sitt. De grågrønne øynene var festet til deg nå. "Jeg mente ikke å stikke på flyplassen, men det at du ikke hadde vært helt ærlig var veldig overraskende. Jeg forstår jo selvfølgelig at du ikke ville si det på grunn av Eva." Han tok tak i hånda di. "Men hva var den kysselyden rett før jeg la på?" Han begynnte å le. "Dette høres veldig rart ut, jeg er klar over det, men det var en film fra da du var i London. Niall hadde filmet det. Han hadde tenkt til å gi den til oss når han hadde redigert den." Han løftet opp haka di og smilte. Det hørtes virkelig sprøtt ut. "Vil du være så snill å bli kjæresten min igjen?" Han satte seg på samme side av benken som deg. Du nikket og hoppet opp på fanget hans. "Du aner ikke hvor mye jeg har savnet deg!" Du la armene rundt nakken hans. "Og det motsatte." Sa han før han kysset deg forsiktig på munnen. "Jeg elsker deg *Ditt navn*" La han fort til før kyssingen gikk over til klining. 
"Smil!" Niall kom bort til dere med et kamera i hendene. "Du altså!" Niall satte seg ned ved siden av dere og smilte lurt. "Endelig funnet ut hva overraskelsen var?" Han bokset deg vennskapelig i armen. "Tusen takk." Du ga han en kjapp klem før du satte deg tilbake på fanget til Louis. "Jeg sleit litt med å holde det hemmelig når vi snakka om det da. Det var så vondt å se deg gråte." Niall fikk et par rynker i panna. Louis fulgte ikke med i samtala, opptatt av å kysse deg på halsen. "Er dere sammen igjen?" Skrek en jente til dere. Du snudde deg rundt.

Mer?


03.02.2012 | 16:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 89

Alex kom løpende etter dere. Han hadde vært enda mer stresset enn dere, og hadde da klartå bruke enda lenger tid også. Det tok nesten en halvtime å gå til skola. Det var nesten ingen utenfor siden dere alltid pleide å gå rett inn. Niall fulgte etter dere inn. 
_______________________

Som du allerede hadde ventet på, kom en hel haug med jenter springene bort til Niall. Få av de enset deg, men du hadde ikke noe imot det. Niall kom seg fort ut av klynga og bort til deg. "Hva skal du ha i første time?" Han skulle være med deg hele dagen så han slapp å sitte alene hjemme hos deg. "Samfunnsfag tror jeg." Du gikk inn i klasserommet og fant bøkene dine. På tirsdager var klassen din delt i to, så det var mer enn nok plass i rommet. Det ringte og dere satte dere ned lengst bak.
"Hvem er så dette?" Læreren din, Amanda, kom inn i rommet og så nysgjerrig på Niall. Hun var en liten, blond dame som akkurat hadde fylt tredve. Niall introduserte seg selv. Amanda var ikke av den type lærer som gjorde noe dramatisk ut av nye elever og fortsatte med undervisningen sin. Dere skulle ha om diverse konflikter og kriger, men du klarte ikke følge med. Niall satt å småtegnet på kladdeboka di. Du stirret fraværende ut av vinduet. Du ville hjem igjen allerede. Ingen av vennene dine hadde sagt et ord til deg enda, de hadde bare vært oppslukt av Niall. Du forstod dem jo, siden de var store fans, men de kunne sagt et lite hei i alle fall.

"*Ditt navn*, du må følge med." Amanda smilte søtt til deg. Hun klarte ikke bli sur på elevene sine, uansett hvor urolige de var. Du nikket og satte blikket på tavla. Amanda hadde skrevet en del om noen av krigene, der i blant 1. og 2. verdenskrig. Niall hadde lagt fra seg blyanten og fulgte med han også. Ikke det at han forstod noe, siden han ikke pratet norsk. Han spurte deg et par ganger hva hun pratet om, og du forklarte så godt du kunne. "Forresten, det står noen der ute som vil ha kontakt med deg." Han pekte bort mot vinduet. De andre elevene hadde også fått med seg dette og snudde seg mot vinduet. Du ble mildt sagt sjokkert over hvem som stod utenfor og vinket til deg. Var det virkelig sant?

Mer? 



03.02.2012 | 16:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 88

"Hva hører du på?" Du måtte tenke deg om litt før du kom på hvilken sang det var. "Downtown Girl." Du visste at guttene hadde hørt noen av sangene dems, og det virket som Niall kjente til den du hørte på. Han fortsatte å spille og du drakk litt mer av kakaoen, som nå begynnte å bli drikkevarm.
______________________

 

"Natta." Du reiste deg fra stolen og ga nattaklem til moren din, Alex og Niall. "Skal du legge deg så tidelig?" Moren din så nesten nervøst på deg. "Jeg vil være våken og utvilt til i morgen." Du sendte henne et lite smil før du gikk opp trappa. Du fjernet sminka og skiftet til pysj før du la deg under den kalde dyna. Å komme tilbake til skolen ville bli behagelig, samtidig som du helst ville slippe.

"Du må stå opp. En ny dag og skole." Niall skrek bokstavelig talt i øret på deg. Du tok tak i den ene puta og kastet den rett i ansiktet hans. "Det var ikke pent gjort!" Han satte seg oppå deg. "Si unnskyld." Han tok ansiktet ditt mellom hendene sine og tvang deg til å se på han. "Si det!" Du måtte le av oppførselen hans og han fikk et enda mer alvorlig uttrykk i ansiktet. "Unnskyld Niall. Jeg skal slutte å være så slem." Sa du mellom latteren. Han satte seg ned på maderassene igjen og tok på seg genseren sin. Du slapp beina ned på det iskalde golvet og gikk fort bort på badet. "Fort deg. Det er visst bare en time til vi må stikke, i følge moren din." Han satt nå og tok på seg sokker. Du sminket deg fort og tok på deg noen ok klær før du gikk ut av badet igjen. Niall satt på det samme stedet og ventet på deg. "Ser jeg ok ut?" Du snurret rundt. "Wow!" Du stoppet opp og så på han. 
Han bare måpte. Du klarte ikke la være å le av uttrykket hans. I noen tilfeller skulle man hat et kamera. Dette var ett av de tilfellene. 
Dere kom dere ned på kjøkkenet. Moren din hadde funnet frem penger til mat på skola og hadde dekt på frokostbordet. "Bare spis, dere har litt dårlig tid." Han satte en tekanne på bordet. Dere nærmest heiv i dere maten og tok på dere ytterklær. Dere hadde hatt enda dårligere tid enn dere hadde trodd. "Husk dans etter skola da." Ropte moren din rett før du lukket døra.

Alex kom løpende etter dere. Han hadde vært enda mer stresset enn dere, og hadde da klartå bruke enda lenger tid også. Det tok nesten en halvtime å gå til skola. Det var nesten ingen utenfor siden dere alltid pleide å gå rett inn. Niall fulgte etter dere inn. 

Mer? Klare for maraton? :) 



02.02.2012 | 21:12 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 87

Du kunne ikke akkurat kalle Louis en venn. Hun så deg inn i øynene, granskende. Niall gikk tilbake til autografskriving og ba pressen om å trekke seg litt unna. Han kunne prate med de senere. Det at folk klarte å beholde roen rundt pressen overrasket deg alltid, du hadde merket at pulsen økte bare du så de.
________________________

Du stop ute på trappa og så på alt sammen. Niall prøvde å få deg til å bli med ned, men du hadde nektet. Dette var en del av livet hans, ikke ditt. Den ene gangen du hadde blitt med Louis på det, var jo fordi dere var sammen. Du trakk frem mobilen din og åpnet en ny melding. *Sorry for at jeg løy til deg Louis. Jeg prøvde bare å holde det hemmelig for Eva...* Skrev du og fant frem navnet til Louis. Du slettet meldingen i stedet for å sende den. Du prøvde å skrive en fornuftig melding til han flere ganger, noe du ikke klarte. *Sorry for alt sammen Louis! Jeg mente aldri å såre deg.* Sendte du til han. Du følte at det fylte alle kriker og kroker av saken. Du la mobilen tilbake i lomma og håpet du fikk et svar.
Etter to og en halv time kom Niall og satte seg ved siden av deg. Fansen hadde fått det de ville ha og pressen fikk et lite intervju. Dagene med guttene hadde alltid vært noe spesielt. Ingen dager var helt like. Da det ble litt kjølig gikk dere inn og satte dere foran peisen i stua. "Kakao?" Moren din kom inn med to kopper til dere. "Her er forresten marshmallows også." Hun kastet et uåpnet pose bort til dere. Du åpnet pakken og tok en inn i munnen. "Kast en hit 'a." Niall viftet febrilsk med armene. Du tok ut en ny en og kastet bort til han. Han fanget den perfekt med munnen. En av gitarene til Alex stod i hjørnet. "Kan jeg låne den?" Alex nikket. Niall var et naturtalent på gitar. Gitarspill var noe du likte å høre på, når det var fint i alle fall.



Det så nesten ut som om han kjedet seg litt der han satt med gitaren. Du ble trøtt av å høre på og puttet en av proppene til iPoden din i øret. En Hot Chelle Rae sang ble satt på, noe som gjorde at du våknet litt. Niall stoppet å spille da du, uten å tenke over det, begynnte å nynne på sangen. Han la den ned og så bort på deg. "Hva hører du på?" Du måtte tenke deg om litt før du kom på hvilken sang det var. "Downtown Girl." Du visste at guttene hadde hørt noen av sangene dems, og det virket som Niall kjente til den du hørte på. Han fortsatte å spille og du drakk litt mer av kakaoen, som nå begynnte å bli drikkevarm.

Mer? 7 kommentarer? 



02.02.2012 | 19:34 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 86

Dere hørte stemmen til moren din lavt nedenfra. Du fulgte etter han ned og ble veldig overrasket over hva du så. Var det virkelig sant? Niall stod å gliste som en annen idiot. Både unnskyldene og morsomt på samme tid. "Kos deg." Sa du før du gikk videre inn til moren din som satt i stua.
_____________________

Niall stod igjen alene i gangen. En haug med jenter stod utenfor huset. Ditt hus. Nyheten om hvor Niall oppholdt seg hadde vist kommet ut. Du kunne høre at de hylte da han gikk ut. Du bestemte deg for å bli med, det kunne jo faktisk skje noe morsomt. Du tok på deg sko. Det var mange flere enn du hadde trodd. Det så nesten ut som om halve skolen din, altså nesten alle jentene, var utenfor. Du gikk på en skole med nesten femhundre elever, og det var bortimot tohundre jentener der ute. Niall gliste bredt til deg før han satte igang med autografskriving og bilder. "Bor du her mens du er i Norge?" Du ble overrasket over å se filmkameraer og journalister over alt. 



"Ja, jeg gjør det." Svarte Niall og smilte til deg. Du var virkelig heldig som fikk være så mye med han. Personligheten til Niall var bare nydelig. Det var ikke ofte man møtte gutter som brydde seg så mye om de rundt seg. Du hadde møtt fem av de, og en av de savnet du så du fikk vondt helt inn til margen. Den ene journalisten, en liten brunhåret dame, kom frem til deg. "Er det du som bor her?" Du nikket. Hun skrev noe fort ned på blokken hun hadde i hånda. "interessant. Er dere sammen?" Niall tok en liten pause fra det han drev med og kom bort til deg. "Nei, men vi er bestevenner." Han la armen  over skuldrene på deg. "Så det er ikke noe trekantdrama mellom dere og Louis?" Du snudde deg rundt og gikk. "*Ditt navn*" Niall tok tak i armen din og dro deg tilbake. "Bare ignorer det." Hvisket han til deg så de andre ikke skulle høre noe. "Nei, absolutt ikke. Vi er venner alle tre." Hun fortsatte å skrive på blokka. "Men hva med disse da?" Hun dro frem noen bilder av deg og Louis da dere kysset. Hadde hun virkelig hatt med seg de i veska si? Du ble veldig overrakset, men det så derimot ikke ut som Niall ble det. "Vil du svare på det selv?" Han så ned på deg. Du nikket og startet. "Louis og jeg var sammen, men vi er ikke det nå. Alle tre er venner." Det var ikke helt riktig. Du kunne ikke akkurat kalle Louis en venn. Hun så deg inn i øynene, granskende. Niall gikk tilbake til autografskriving og ba pressen om å trekke seg litt unna. Han kunne prate med de senere. Det at folk klarte å beholde roen rundt pressen overrasket deg alltid, du hadde merket at pulsen økte bare du så de.

Mer? 7 kommentarer? 



02.02.2012 | 18:33 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 85

Det tok litt tid før han svarte. "Tenkte på at vi bare har sittet inne siden jeg kom, bortsett fra den lille turen og shopping da." Du pakket sammen leksene dine og la bøkene ned i sekken igjen. "Det er dans i morgen, du kan jo bli med på det." Han virket veldig skeptisk til ideen din, men sa til slutt ja.
__________________________

"Hva er det slags dans du driver med?" Han virket plutselig litt mer interessert. "Hip Hop." Svarte du stolt. Det var den eneste dansestilen som interesserte deg. Når du var mindre hadde du starter på ballet, men det falt ikke så veldig godt i smak. Du hadde nå drevet med hip hop i litt over ett år, så du hadde ikke all verdens erfaring. "Det er veldig enkelt det vi driver med, i alle fall for oss som kan det." Du smilte forsiktig til han. "Og vi skal starte med en ny dans i morgen, så da får du jo med deg starten og sånn." Han smilte av entusiasmen din. Dans var noe du virkelig brant for, noe som ga livet ditt betydning.



"Hva vil dere ha til middag?" Moren din kom inn på rommet ditt. Du, som ikke hadde noen ideer, så bort på Niall. Han skulle til å svare da mobilen ringte. "Unnskyld, men jeg må ta denne." Han reiste seg og gikk forbi moren din. Du begynnte å bli veldig lei mobiler og samtaler. Du tenkte på samtalen du hadde hatt med Daria. Du ble sur bare ved tanken. At hun turte å ringe til deg og si noe sånt. En ting var at du hadde såret Louis, men du hadde ikke ment det sånn. En annen ting var at hun faktisk trodde hun eide han, som om han var en dukke eller noe.
Niall kom inn på rommet med et enda tåpeligere flir enn før. "Hva er det nå da?" Han hysjet på deg. "Seriøst Niall, kan du ikke si det?" Han ristet på hodet og lo. Han tok to lange steg og hoppet opp i senga di. "Du får ikke vite det nå, kanskje i morgen." Sa han hemmelig. Du ristet oppgitt på hodet og satte på Rack City av Tyga. Det var den sangen dere skulle danse til i morgen. Det å høre på sangene før dere danset til sangene var noe du hadde som vane. Da visste du hvordan takten gikk og hvor fort eller sakte. Du gledet deg til å se Niall danse. Da du var i London hadde de bare danset for morroskyld.

"Niall og *Ditt navn*! Jeg tror dere vil komme ned en tur." Dere hørte stemmen til moren din lavt nedenfra. Du fulgte etter han ned og ble veldig overrasket over hva du så. Var det virkelig sant? Niall stod å gliste som en annen idiot. Både unnskyldene og morsomt på samme tid. "Kos deg." Sa du før du gikk videre inn til moren din som satt i stua.

Mer? 7 kommentarer? 



02.02.2012 | 16:51 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 84

"Hvor lang tid bruker dere på å shoppe egentlig?" Du ga moren din et unnskyldene blikk før du geipet til Alex. "Vi møtte Emilie og gikk på restauranten med henne. Det tok litt lenger tid enn vi trodde." Du satte deg inn i baksetet og la posene mellom deg og Niall. Det skulle bli godt å komme hjem og få slappet av.
________________________

 

På de tre kvarterene ble det ikke mye snakking i seg selv. Du dro frem iPoden din og satte på en av spillelistene. Eva hadde snudd oppned på all musikken din. Niall satt bak ved siden av deg og sang. Moren din hadde satt på radioen og en av One Direction sangene ble spilt på radioen. Du smilte av synet. Niall hadde det alltid morsomt, i alle fall da du var rundt han. "Bli med da." Han så surt på deg. Du ble med å hyle for full hals, noe som ble enda morsommere da Alex også hang seg på. Du trodde ikke at han kunne noen av sangene. Moren din skrudde radioen enda høyere for å overdøve dere.
Du la klærne du hadde kjøpt i klesskapet når du kom opp på rommet ditt. Niall hadde fulgt etter og satt nå i senga og fulgte med på hva du gjorde. "Hun Emilie var hyggelig. Skal du møte henne igjen?" Du var usikker på om han hintet til at han likte henne eller ikke. "Liker du henne?" Du satte deg ned ved siden av han med en genser i armene. Han ristet på hodet. "Ikke på den måten, men jeg tror at dere kan bli skikkelig gode venner. Du trenger jo noen når jeg ikke er her." Han ga deg en klem og smilte søtt. Han hadde rett. Eva hadde enda ikke pratet til deg, og du hadde ikke lyst til å være helt alene fremover. Kanskje det å bli venn med Eva var en god idè. "Når skal du dra igjen?" Han hadde ikke sagt noe om det enda, men du håpet det var lenge til. "Vi har en liten ferie, om du kan kalle det det. Så hvis du vil ha meg her, så blir jeg her en stund. Jeg kan jo bli med deg på skola i morgen." Det hadde vært koselig om Niall hadde blitt med deg på skola, men alle jentene ville sannsynligvis kaste seg over han da. Du forklarte han at nesten alle jentene på skola di var fans av gruppa, han skjønte hva du mente. "Men jeg er med deg da. Og jeg kan bruke hette så ingen ser det er meg, hvis du vil." Han la seg ned på senga di. Det var enda en god idè fra hans side, selv om du ikke ville la han gå med hette hele dagen. "Ok, du kan bli med i morgen. Men ingen hette!" La du fort til på slutten. Han nikket enig.

Siden du hadde vært i London hadde moren din latt deg og Alex få en ekstra fridag. Tirsdag var første skoledag igjen. Mesteparten av mandagen hadde gått med til shopping. Du fant frem resten av leksene dine. Niall satt å så på en film på PC-en din, og siden du ikke hadde noe annet å gjøre kunne du bruke tiden flittig. Det tok ikke lange tiden før det startet å mørkne ute. "Hva er det dere pleier å gjøre rundt her?" Niall lukket PC-en og trakk ut laderen. "På fritida møter vi venner, fritidsaktiviteter, sport og andre ting. Hvordan det?" Det tok litt tid før han svarte. "Tenkte på at vi bare har sittet inne siden jeg kom, bortsett fra den lille turen og shopping da." Du pakket sammen leksene dine og la bøkene ned i sekken igjen. "Det er dans i morgen, du kan jo bli med på det." Han virket veldig skeptisk til ideen din, men sa til slutt ja.

Mer? 7 kommentarer?

 



01.02.2012 | 21:56 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 83

"Du får vite det senere, ikke akkurat nå." Han smilte lurt til deg. Smilet hans fikk deg nesten til å bli litt redd. Selv om Niall var bestevennen din, var du litt redd for hva han kunne finne på. I det du skulle skru på iPoden svingte dere inn på parkeringsplassen på kjøpesenteret. Tre kvarter hadde allerede gått.
________________________

Du sprang inn på Cubus med Niall hakk i hæl. "Vent litt 'a." Skrek han før han ble overfalt av en haug med ungdommer. Du lo lavt for deg selv før du dro med deg noen klær inn på prøverommet. Du brukte litt tid på å ta de på, se hvordan de var og skifte tilbake igjen. Niall var fortsatt midtpunktet, noe som var ganske greit for deg - jenteavdelingen på Cubus var så og si tom. "Er ikke du kjæresten til Louis Tomlinson?" Det kom en jente bort til deg. Du hadde vært helt borte i dine egne tanker. "Nei, du må ha tatt feil." Du trakk på skuldrene og fortsatte å se på klærne. "Jo, du er det." Hun stod og ventet på en reaksjon hos deg. Du så opp fra genserne og rett inn i øynene hennes. "Jeg var, ok?" Hun nikket for hun kom med en mumlende unnskyldning. Du ville jo ikke være virke frekk eller sur eller noe. "Sorry for at jeg svarte deg sånn." Sa du høyt før hun kom ut av hørselsvidde. Hun snudde seg og smilte. "Det går bra, jeg burde ikke blande meg inn i andres saker. Er litt for nysgjerrig av meg." Hun kom bort til deg igjen. "*Ditt navn*" Du tok henne i hånda. "Emilie." Hun smilte stort til deg. "Bor du i nærheten?" Hun tenkte seg litt om. "En halvtime, med bil da." Du skjønte at hun ikke kunne bo så lang unna deg. Niall, som hadde klart å komme ut av menneskemengden, kom bort til dere. "Hei." Han la armen rundt skulderen din og smilte til Emilie. Du introduserte dem for hverandre. "Er dere sammen nå? Oops, sorry. Jeg skulle slutte å være så nysgjerrig." Hun tok en skikkelig facepalm, noe som gjorde at alle tre brast ut i latter. "Nei, vi er bestevenner." Sa du da du fikk igjen pusten. Du kom aldri til å se på Niall som noe annet enn en bestevenn eller en slags storebror. 

"Hade da. Håper vi sees snart." Du ga Emilie en hadeklem før du lot Niall komme til. Dere hadde hengt litt sammen med henne, drukket kakao og spist på den ene restauranten. Hun var en skikkelig hyggelig jente. Hun hadde fortalt deg at hun bare bodde et kvarter unna deg, så det var jo en overkommelig avstand. Moren din satt allerede å ventet på dere i bilen sammen med Alex. "Endelig." Brast det ertende ut av Alex. "Hvor lang tid bruker dere på å shoppe egentlig?" Du ga moren din et unnskyldene blikk før du geipet til Alex. "Vi møtte Emilie og gikk på restauranten med henne. Det tok litt lenger tid enn vi trodde." Du satte deg inn i baksetet og la posene mellom deg og Niall. Det skulle bli godt å komme hjem og få slappet av. 

 

Mer? Klarer dere 10 kommentarer til i morgen? :)



01.02.2012 | 21:21 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 82

Louis hadde løyet til deg. Daria hadde vært i leiligheten, eller hvor nå han var, og han hadde sagt at det ikke var noen der. "*Ditt navn*" Moren din viftet med hånden foran ansiktet ditt. "Hva synes du om det?" Du hadde vært borte i dine egne tanker, og visste ikke hva de pratet om. "Jo, Niall spurte om vi skulle..." Startet hun.
__________________________

"ta oss en tur inn til byen. Shoppe og litt sånn." Du likte ideen og nikket. "Hvorfor ikke?!" Du gikk opp på rommet ditt etter frokosten og fant frem lommeboka di. NIall kom opp og hentet deg. Moren din kjørte, heldigvis var det bare tre kvarter til nærmeste skikkelige kjøpesenter. Det var de typisk norske butikkene, som Cubus og H&M. Dere pratet livlig i bilen på veg dit. Litt lav musikk kunne høres i bakgrunnen og Niall sang for full hals da One Thing kom på radioen. Du følte deg heldig som kunne kalle han bestevennen din. Du tok opp mobilen for å sjekke klokka og skvatt til da den vibrerte. *Louis* stod det på displayet. Skulle du liksom ta den her i bilen? Ikke hadde du så lyst til å prate med han heller, men istedet for å legge på la du mobilen inntil øret. "Hei." Sa du uinteressert. "Hold deg unna Louis fra nå av!" Hveste en jente i andre enden. "Daria, hva er det du prater om?" Du skjønte med en gang hvem det var. "Du gjør bare alt sammen værre for han. Han gråter hele tida og spiser ingenting. Det er best for han om du lar han være i fred fra nå av." Var det virkelig sant det hun sa? Armen din gled ned på fanget. Niall tok mobilen fra deg. "Hallo?" Det var skepsis i stemmen til Niall. "Daria, nå slutter du å plage henne! Louis er ikke den eneste som har det ille. Det var tross alt han som stakk, ikke *Ditt navn*!" Han la på uten å høre svaret og ga mobilen tilbake til deg. Rett etterpå ringte hun opp igjen. "Seriøst Daria, som Niall sa, la meg være i fred!" Du var på gråten, både fordi du ble lei deg og sinne. "Daria?" Du hørte den hese stemmen til Louis. Du sendte mobilen til Niall igjen, nå for sjokkert til å klare å svare. "Hei Lou. Hvordan går det med dere?" Det var nesten som om Niall hadde ringt Louis istedet for at Louis hadde ringt deg. Som en helt vanlig telefonsamtale. "Hun ringte *Ditt navn* i stad og sa at hun skulle holde seg unna deg." Det var noe Louis sa som fikk Niall til å bli målløs. Alex lo av ansiktsuttrykket hans. *Hva er det* Mimte Alex til Niall. "Seriøst, mener du det?" Han fikk et tåpelig glis i ansiktet.
"Hva var det han sa?" Du ble virkelig nysgjerrig av måten Niall hadde reagert på. "Du får vite det senere, ikke akkurat nå." Han smilte lurt til deg. Smilet hans fikk deg nesten til å bli litt redd. Selv om Niall var bestevennen din, var du litt redd for hva han kunne finne på. I det du skulle skru på iPoden svingte dere inn på parkeringsplassen på kjøpesenteret. Tre kvarter hadde allerede gått.

Mer? 7 kommentarer?



01.02.2012 | 18:46 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 81

Du rakk ikke reagere før han hadde armene rundt deg og du fikk en stor bamseklem. "Natta Niall." Det var nesten vanskelig å snakke så hardt som han klemte deg. "Men kan du slippe? Du moser meg!" Han slapp opp litt av taket så du fikk puste skikkelig. Han la seg ned på maderassene og blunket til deg før du slukket lyset.
________________________

 

Det banket hardt på døra. Halvt i svime slo du på lyset på nattbordet ditt, noe som vekte Niall også. "Det er på tide å stå opp nå, klokka er allerede tolv." Du slo dyna av deg og satte beina ned på det kalde golvet. "Vi skal stå opp nå." Sa du surt før du tok med klærne dine og gikk på badet. Du regnet med at Niall ikke hadde noe imot å sove litt lenger. Du dusjet fort, sminket deg og fikset håret. Hettegenseren og olebuksa ble dratt fort på før du gikk ut av badet. "Våken, Nialler?" Du satte deg nederst på maderassen han sov på. Han lagde en gryntene lyd før han snudde seg. "Niall!" Du satte deg oppå han og kilte han på nakken. "Stopp!" Kunne du høre at han skrek ned i puta. Du satte deg opp i senga di igjen mens Niall stod opp. Han var dobbelt så rask som deg. 

"Hei vesla." Alex ga deg en godmorgen kos før han satte seg ned ved siden av dere. "Hva er det til frokost?" Moren deres hadde laget omelett, noe som i alle fall Niall likte veldig godt. "Omelett." Svarte moren din lett og satte seg ned hun også. "Hva skal vi finne på i dag da?"  Du så opp fra maten og bort på de andre. Siden Niall kom hadde det hovedsakelig vært film og godteri. "Vi kan jo finne på noe ute." Niall pratet med halvfull munn. "Veldig godt forresten." Det virket som moren din likte Niall veldig godt. Du lurte på hvor godt hun hadde likt Louis, hvis hun hadde møtt han. Tanken på at det kunne vært Louis og ikke Niall som satt ved siden av deg, gjorde vondt. Du tenkte på telefonsamtalen. Louis hadde løyet til deg. Daria hadde vært i leiligheten, eller hvor nå han var, og han hadde sagt at det ikke var noen der. "*Ditt navn*" Moren din viftet med hånden foran ansiktet ditt. "Hva synes du om det?" Du hadde vært borte i dine egne tanker, og visste ikke hva de pratet om. "Jo, Niall spurte om vi skulle..." Startet hun.

Mer? 7 kommentarer til del 82! :) 

 



01.02.2012 | 15:58 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 80

Niall brydde seg alltid mer om andre enn seg selv, og det var utrolig søtt. Mobilen din vibrerte. Du sleit først med å finne den, siden den hadde havnet under mange av teppene i sofaen. "Her." Niall rakk deg mobilen. "Tror du bare fikk en melding." Du tok av tastelåsen og leste meldinga.
________________________

 

*Hvorfor la du på? Jeg ville bare prate...* Meldinga var fra Louis. Du tastet villt på tastene og sendte en melding tilbake. *Jeg var ikke interessert i å høre på at du og Daria kysset.* Det såret deg å skrive de ordene. Det var en setning du aldri hadde trodd du kom til å lese. Niall så nysgjerrig bort på deg og du kastet mobilen til han så han kunne lese selv. Han fant svaret også. Han la en arm rundt deg og slo av filmen. "Jeg er virkelig sorry for det." Du la hodet på skulderen hans. "Det er mat." Moren din rundet hjørnet inn til stua. "Men dere er kanskje ikke sultne så mye godteri som dere har spist?" Du ristet kraftig på hodet. "Jeg er ikke sulten, men jeg regner med at Niall er det." Du ble med Niall ut, så han slapp å sitte alene med moren din.
Etter middagen var det ikke så mye å gjøre. Alex var ute med noen kompiser og Niall satt i telefonen med guttene. Du hadde mest lyst til å sove, men klokka var bare kvart over syv. Du fant frem en kortstokk og spilte en kabal. Korthus var også noe du likte å bygge, så det ble et par forsøk med det også. Kortene datt sammen da Niall kom bort og blåste de ned. "Det var slemt!" Du hoppet opp fra stolen og kilte han. Latteren hans var så lett å bli glad i. Du kunne ikke se for deg en trist Niall. Dere fortsatte å kile hverandre en stund, helt til dere fant ut at det kanskje var best med en pustepause.

 

Du la deg ned i senga og trakk dyna opp til nesa. "Det er på tide å legge seg." Kom Niall syngende inn på rommet. "Natta!" Han tok fart og hoppet opp i senga di. Du rakk ikke reagere før han hadde armene rundt deg og du fikk en stor bamseklem. "Natta Niall." Det var nesten vanskelig å snakke så hardt som han klemte deg. "Men kan du slippe? Du moser meg!" Han slapp opp litt av taket så du fikk puste skikkelig. Han la seg ned på maderassene og blunket til deg før du slukket lyset.

Mer? 7 kommentarer? 


Og siden gutten vår blir 18, så måtte jeg legge ut et bilde av han :) Happy Birthday Harry! 


01.02.2012 | 13:32 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 79

Du fortalte hva som hadde skjedd på telefonen. Niall så lett sagt overrakset ut. "Sikker på at han kysset noen?" Du nølte litt. "Nei, men hva ellers skulle det være?" Niall kom ikke på noe godt svar. Det at Louis hadde ringt deg gjorde bare alt mye værre følelsesmessig. Du la hodet på skulderen til Niall.
_____________________________

Det at Niall hadde kommet til Norge betydde utrolig mye for deg. Bare det å være borte fra han ca. en dag var helt forferdelig. "Bestevenner forever." Sa han mellom latteranfallene. Han ga den en high-five. Dere hadde vært ute og gått en tur, og ikke kommet utenom å møte Simen. Han hadde, som dagen før, prøvd seg på deg. Niall hadde, selv om dere kun var bestevenner, sagt at dere var sammen. Uttrykket til Simen var så verdt det - selv om det kom til å gå rykter. Vennene hans hadde ledd bak ryggen hans, noe som ikke gjorde saken bedre for han.
Sofaen ble neste stoppested, sammen med en haug med godteri. Niall satte på TV-en, men fant ingenting interessant. "Typisk når man vil se på TV." Han reiste seg for å se hva slags filmer dere hadde. "Noen bra?" Han så spørrende på deg. For å være ærlig visste du ikke så mye om hva slags filmer dere hadde. Du var ikke en stor filmelsker. "Skrekk?" Øynene hans lyste opp. Du klarte ikke si nei, selv om du ikke likte skrekkfilmer, og nikket. "Paranormal Activity? Jeg har ikke sett den enda." Han dro fram filmen og kastet den til deg. "Greit for meg." Niall fyllte brus i glassene og gikk for å poppe popkorn. "Har dere kosedager hver dag nå eller?" Moren din kom inn i stua og måtte le av synet. Halve stuebordet, som var ganske stort, var fylt med diverse godteri og godsaker. Niall og du så på hverandre og lo. Moren din himlet med øynene og gikk inn på kontoret sitt. Du var ikke helt sikker på hva hun jobbet med for øyeblikket, men hun jobbet hjemme. Hun hadde sikkert fått et stort designeroppdrag igjen.

Du klarte ikke følge så godt med på filmen, men forble stille for Nialls skyld. Han satt helt oppslukt av filmen og stappet i seg popkorn. Det virket som han la merke til at du ikke fulgte med og flyttet blikket til deg. "Skal vi finne på noe annet?" Du ristet på hodet. "Vi kan gjøre det når filmen er ferdig." Du satte deg tilbake i sofaen. Niall brydde seg alltid mer om andre enn seg selv, og det var utrolig søtt. Mobilen din vibrerte. Du sleit først med å finne den, siden den hadde havnet under mange av teppene i sofaen. "Her." Niall rakk deg mobilen. "Tror du bare fikk en melding." Du tok av tastelåsen og leste meldinga.

Mer? 7 kommentarer? 


31.01.2012 | 21:35 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 78

På rommet ditt hadde dere spilt diverse Wii spill - noe som faktisk var veldig morsomt når man spilte mange. Du så på at de andre spiste, matlysten hadde du mistet. Du gikk fra bordet da mobilen din ringte. Ordet overrasket var en underdrivelse når du så hvem som ringte.
_____________________________

Du la den forsiktig inntil øret og pustet ut. "Hei *Ditt navn*" Du ble enda mer overrasket over å høre den hese stemmen. "Louis?" Tårene rant ned kinnet ditt når du hørte stemmen hans. "Er du opptatt? Jeg kan godt ringe tilbake senere." Du ga et tegn til moren din og guttene som satt å spise og sprang deretter opp på rommet ditt. "Neida, jeg har ikke noe å gjøre uansett." Hvorfor hadde han egentlig ringt? "Gråter du?" Han hørtes overrakset ut. Du nikket, men kom på at han ikke kunne se det. "Ja." Du trodde ikke at det ville være så tydelig over telefonen, men du hadde visst tatt feil. "Hør her *Ditt navn*, jeg angrer sikkelig på at jeg gikk min vei. Jeg trodde du stolte på meg." Stemmen hans døde ut på slutten. "Jeg kan ikke si at det er ok, for det er ikke det jeg føler. Men jeg stoler på deg. Jeg kunne ikke si det til deg, siden jeg hadde lovt Eva." Han sukket. "Jeg forstår. Jeg hadde gjort det samme for en av gu.." Han rakk ikke fullføre. "Lou." Det hørtes ut som om det var noen som sang. "Hvem var det?" Dte ble stille i den andre enden. "Ingen." Ingen? Du hadde hørt en stemme, hvordan kunne det være ingen? "Gutten min?" Du hørte stemmen enda en gang. Var det Daria? "Seriøst Louis, hvem er det?" Du var ikke i humør til at han skulle tulle med deg nå. "Det er ingen andre enn meg her, så jeg skjønner ikke hva du prater om." Han hørtes nesten redd ut. Du skulle til å spørre han en siste gang da en lyd avbrøyt deg. Det hørtes ut som Louis kysset noen. Var det derfor han hadde ringt? For å be deg komme over han? Du la på og kastet mobilen inn i veggen. Hvis det var sånn han ville ha det, var det sånn han skulle få det.

"*Ditt navn*" Niall banket forsiktig på døra. Han stoppet opp da han så det tårevåte ansiktet ditt. "HVa er det som skjer?" Du fortalte hva som hadde skjedd på telefonen. Niall så lett sagt overrakset ut. "Sikker på at han kysset noen?" Du nølte litt. "Nei, men hva ellers skulle det være?" Niall kom ikke på noe godt svar. Det at Louis hadde ringt deg gjorde bare alt mye værre følelsesmessig. Du la hodet på skulderen til Niall.

Mer? 7 kommentarer?


Like facebooksiden?



31.01.2012 | 20:06 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 77

"Ehm.. Joda." Han nølte. "Er de sammen?" Han ristet kraftig på hodet. "Absolutt ikke. Det virker ikke som Louis liker henne på den måten, men hun prøver seg på han." Smerten i brystet ble enda værre. Trodde virkelig Daria at hun bare kunne ta Louis fra deg? Du ristet tanken ut av hodet - Louis var ikke din lenger..
_____________________________

Dere pratet ikke mer om det. Moren din sa at det var greit Niall bodde hos dere mens han var i Norge. To madrasser ble lagt oppå hverandre på golvet, så han kunne sove der. "Ikke luksus akkurat da, som du er vant med." Ertet du han. "Jeg overlever forhåpentligvis." Han stakk deg i sida, på akkurat samme måte som Louis pleide å gjøre. Du trakk deg litt tilbake og han tok hintet. "Sorry. Jeg regner med at jeg gjorde noe galt." Selv om Niall kom til å forstå, klarte du ikke å forklare det. Alt menneskene rundt deg gjorde, minnet deg om Louis. Du hadde aldri trodd at du kom til å ha så sterke følelser over en gutt, men så hadde du møtt den ene personen. Mobilen til Niall ringte. "Hei" Han svarte før han visste hvem det er. "Hvor jeg er? Jo nå skal du høre, Louis." Du fikk hakeslep, pratet han virkelig med Louis? "Jeg er i Norge, sammen med.. Jeg behøver vel ikke si navnet hennes." Niall smilte til deg. Du kunne høre at Louis pratet fort, uheldigvis kunne du ikke høre hva han sa. Samtalen ble kjapt avbrutt. "Han sa jeg skulle hilse, og si unnskyld." Han hadde reist seg da telefonen ringte og satte seg nå ned igjen. "Neste gang han ringer får du hilse tilbake da, og si unnskyld herfra også." Han smilte lurt til deg og dro opp mobilen. Han tekstet vilt på den, uten å la deg få vite hva det var. 

"Middag." Du, Niall og Alex gikk sammen ned. Alex hadde kommet inn igjen til dere etter en stund. På rommet ditt hadde dere spilt diverse Wii spill - noe som faktisk var veldig morsomt når man spilte mange. Du så på at de andre spiste, matlysten hadde du mistet. Du gikk fra bordet da mobilen din ringte. Ordet overrasket var en underdrivelse når du så hvem som ringte.

Mer? 7 kommentarer?


31.01.2012 | 16:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 76

Du gjorde det samme. Du fant frem en shorts og en t-skjorte og tok det på. Mens du ventet på at Alex skulle bli ferdig gikk du ned og satte deg i stua. Alex kom ned noen minutter etter deg. "Kommer du?" Dere trakk på dere skoene og i det du skulle åpne døra banket det på. Du så forvirret på Alex før du åpnet.
____________________________

"NIALL!" Du ble veldig overrasket av å se Niall utenfor huset. "Hva gjør du her?" Du ga han en god klem. !Hei *Ditt navn*." Han tok Alex i hånda. "Alex ringte meg i går og vi snakka sammen. Jeg hørte din versjon av alt." Han smilte stort. "Tusen takk." Du danset piruetter inn til stua. "Du aner ikke hvor mye jeg har savnet deg!" Niall var en av bestevennene dine. Eva hadde du gitt opp - hun hadde fortsatt ikke snakket til deg. "Hvordan tror du det var for meg da? Jeg savna deg og Louis går rundt og depper." Det var tydelig at han angret på det han sa. Han sendte det et unnskyldene blikk. Smerten i brystet brant opp igjen, nesten som noen hadde stikket en kniv inn i hjertet på deg. "Han savner deg han også." Alex skjønte hva Niall ville inn på og gikk ut av stua. Du kunne høre at det knirket svakt i trappa, han var tydeligvis på vei opp på rommet sitt. "Og jeg savner han." En tåre rant ned kinnet ditt og Niall satte seg ned ved siden av deg. "Han er veldig lei seg siden du ikke fortalte sannheten. Han har nesten slutta å spise, så fælt savner han deg!" Han la armen rundt deg. Du visste ikke hva du skulle svare. Han hadde det tydeligvis værre enn deg. Forsøket på å ha noe å gjøre hele tiden hadde jo funket litt i alle fall. "Er ikke Daria der til å trøste han?" Du kom på at du hadde gått på Daria på flyplassen, ikke lenge etter at Louis gikk. "Ehm.. Joda." Han nølte. "Er de sammen?" Han ristet kraftig på hodet. "Absolutt ikke. Det virker ikke som Louis liker henne på den måten, men hun prøver seg på han." Smerten i brystet ble enda værre. Trodde virkelig Daria at hun bare kunne ta Louis fra deg? Du ristet tanken ut av hodet - Louis var ikke din lenger..

Mer? 5 kommentarer?

Vet det ble kort del.. Men skal spise middag nå :) 



31.01.2012 | 07:14 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 75

Tårene spratt frem fra øyekrokene. Det var tidlig å tenke på det allerede, men kom du noen gang til å komme over Louis? Han var jo det beste som noensinne hadde skjedd deg. Da la hodet i hendene dine og tenkte på smilet hans. Det litt skjeve smilet som han visste at du likte så godt. Du smilte svakt for deg selv.
___________________________

"*Ditt navn*!" Du tørket fort bort tårene før du snudde deg. Simen? Han kom gående mot deg. Han var en av de personene du ikke forventet å se akkurat nå. Han hadde jo flyttet fra stedet, rett etter at dere slo opp. "Hvorfor sitter du her?" Simen hjalp deg opp på beina igjen. "Ble bare litt for mye Alex hjemme." Du smilte skjevt og han nikket. "Lenge siden jeg har sett deg." Han ga deg en lang klem, noe som både var hyggelig og overraskende. Du trodde han var sur på deg, siden det var du som hadde slått opp med han. "Hørte du var i London. Hvordan var det?" Det kom noen gutter gående mot dere. Du kjente igjen han blonde, han var søskenbarnet til Simen. "Jeg vil helst ikke prate om det." Du gikk forbi han, på veg hjem igjen.  "Ok." Guttene stod bare å så på deg. "Men du, tror du vi kan møtes senere?" Han tok tak i hånda di og skulle til å kysse deg. Du vred deg ut av grepet hans. "Nei." Du bråsnudde og sprang opp til huset igjen.

"Alex, jeg er hjemme igjen." Skrek du lavt når du kom inn døra. Du sprang opp på rommet ditt og fant han i senga. "Fortsatt lekser?" Du hørte den overraskende tonen i stemma di. Han nikket uten å se opp fra boka. "Skal vi ta en pause og finne på noe?" Du prøvde så hardt du kunne å ha noe å gjøre hele tiden, da fikk ikke tankene dine mye fri. "Kan vi jo." Han kastet bøkene ned på senga og gikk bort til deg. "Som hva da?" Du måtte tenkte deg om litt før du svarte. "Vi kan jo bare gå en tur, siden det er så fint vær." Det var jo både sol og skyfritt. "Bare vent litt, jeg skal bare skifte." Han gikk bort på rommet sitt og slengte igjen døra. Du gjorde det samme. Du fant frem en shorts og en t-skjorte og tok det på. Mens du ventet på at Alex skulle bli ferdig gikk du ned og satte deg i stua. Alex kom ned noen minutter etter deg. "Kommer du?" Dere trakk på dere skoene og i det du skulle åpne døra banket det på. Du så forvirret på Alex før du åpnet.

Mer? 7 kommentarer? 



30.01.2012 | 21:52 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 74

Han hjalp deg opp og du regnet med at du så ut som Bambi på glattisen. Du havnet på senga mens han ryddet bort kofferten din. "Natta." Han gikk ut av rommet og lukket døra forsiktig. Du la deg fort under dyna. Heldigvis sovnet du før du rakk å tenke noe særlig på Louis.
_____________________________

"God morgen, lillesøster!" Alex hoppet opp i senga di. "Det er på tide å stå opp." Sang han høt og starter å beatboxe. Du kastet en av putene på han og la hodet ned på puta igjen. Han gikk ut igjen uten mer tull, noe som overrasket deg. Du åpnet øynene brått og kom deg fort ut av senga. Alex lot deg aldri være i fred når han hadde planer. Du hadde rett, like etterpå kom han tilbake med en bøtte med kaldt vann. "Æsj. Jeg håpet på at du fortsatt lå i senga." Han satte fra seg vannbøtta. "Hva skal vi finne på i dag?" Det var søndag, så dere hadde ikke så mye å finne på. "Lekser, hvis det telles." Han tok opp sekken din fra golvet. "Hvis vi gjør noe hver, så går det dobbelt så fort." Du skjønte hvorfor han var så hjelpsom i dag. Du hadde ikke noe imot det, men det var veldig merkelig. Det var ikke likt han å være hjelpsom.. Dere satte dere til med leksene dine, du hadde ikke noe imot at han hjalp deg med de. Tankene dine vandret rastløst mellom diverse verdenskonflikter og Louis. En tåre traff boka og sida ble våt. "Det kommer til å gå bra *Ditt navn*" Alex prøvde å få øyenkontakt med deg.



Du reiste deg så fort at stolen datt på golvet. Uten å helt vite hva du skulle, løp du ut av rommet ditt og ut foran huset. Du fortsatte ned til veien. Familien din bodde i et hus litt utenfor en liten by. Dere hadde både et stort hus og en stor hage. Det var nesten hundre meter ned til veien. Du sprang så fort du kunne bortover veikanten. Da du kom bort en liten bekk satte du deg ned i gresset. Tårene spratt frem fra øyekrokene. Det var tidlig å tenke på det allerede, men kom du noen gang til å komme over Louis? Han var jo det beste som noensinne hadde skjedd deg. Da la hodet i hendene dine og tenkte på smilet hans. Det litt skjeve smilet som han visste at du likte så godt. Du smilte svakt for deg selv.


Mer? Blir snart mer drama :) 7 kommentarer til i morgen?



30.01.2012 | 20:57 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 73

"Men hva er det som skjedde mens du var i London?" Han tok opp noen av klærne dine på sengekanten. På ny forklarte du alt som hadde skjedd, fra du møtte Louis til han slo opp på bussplassen. Alex var en sånn person det var lett å prate med. Han sa alltid de rette tingene.
____________________________

"Skal vi se en film, så du får noe annet å tenke på?" Dere gikk ned igjen til stua. Han fant frem en film. "Se opp?" Han holdt frem animasjonsfilmen til deg. Du tok dvd-en ut av coveret og satte den inn i dvd-spilleren. I mens du gjorde det gikk Alex på kjøkkenet. "Popkorn eller potetgull?" Du tenkte deg om litt før du svarte. "Potetgull, definitvt." Popkorn var det dere alltid spiste hos Louis. Du hadde ikke lyst til å ha det i tankene når dere så på filmen. Han kom inn igjen med potetgull, dip og brus. "Kosekveld med veslesøster." Han dro frem noen tepper og puter også. Det var noe savnet når du var borte. Jenta som en gang blir sammen med broren din, kom til å være en av verdens heldigste. Rett etter jenta som blir sammen med Louis. Smerten skar gjennom brystet ditt. Alex så uttrykket i ansiktet ditt. "Sa jeg noe galt?" Du ristet på hodet. "Bare tankene mine." Du kunne dele alt med Alex, sånn hadde forholdet mellom dere alltid vært. Han satte seg ned i sofaen ved siden av deg. Du lurte på først på hvorfor Alex så så rart på deg. Du rakk ikke spørre før han kastet potetgull på deg.

"Skal jeg hjelpe deg opp eller?" Alex ristet svakt i armen din. Du var så trøtt at du ikke klarte å svare en gang. Han hjalp deg opp og du regnet med at du så ut som Bambi på glattisen. Du havnet på senga mens han ryddet bort kofferten din. "Natta." Han gikk ut av rommet og lukket døra forsiktig. Du la deg fort under dyna. Heldigvis sovnet du før du rakk å tenke noe særlig på Louis.

Mer? 5 kommentarer?
_________________________________

Veit det ble kjedelig del.. Men skulle kjappe meg litt :)

har også fått et nytt spørsmål om maraton, fra en anonym leser. Takk for spørsmålet! :D
Har tenkt litt på det nå, og kan hende jeg får tid til det i helga.. Lover ingenting, siden det kun er mandag, men skal prøve å få det til!



30.01.2012 | 19:07 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 72

Du lot musikken spille men ble overrasket da du hørteOne Thing. Du så for sikkerthetsskyld ned på iPoden. Drømte du bare? Nei, det var faktisk sangen du hørte på. Du fortet deg å skifte sang. Du orket ikke tanken på guttene nå, spesielt ikke Louis.
______________________________

Da dere kom ut av den ene tunellen ble du oppmerksom på sola og den blå himmelen. Du lukket øynene og la hodet inntil bilvinduet. Volumet på iPoden din ble skrudd opp. Forsøket på å blokkere alt ute funket veldig bra. Nå var du så og si alene, men tankene dine plaget deg fortsatt. Tårene hadde stoppet opp litt, men følelsene dine ble bare værre og værre. Hvorfor hadde du ikke løpt etter Louis mens du fortsatt hadde sjansen? Uten å tenke over klasket du hånda rett i ansiktet. Moren din dro ut den ene pluggen fra øret ditt. Hun ga deg små skrekte blikk. "Hva er det, vennen?" Du skrudde ned lyden så du kunne høre hva hun sa. Det skulle ikke mer en et blikk bort på henne før hun skjønte tegninga. Du fikk på ny tårer i øynene.

"Vi er hjemme." Moren din åpnet døra for deg. Dere hadde satt av Eva hjemme hos henne, siden hun bodde fem minutter unna. Storebroren din, Alex, kom til syne i gangen. Du hadde savnet han kjempe mye og kastet fra deg alt du hadde i armene. Han åpnet armene og du hoppet villig inn i dem. "Ta det litt med ro da." Han lo. Nå rant tårene sikkelig. Du var hjemme i Norge og alt hadde startet å synke inn. Du hadde virkelig mistet Louis. "Hva.." Hørte du han starte igjen, men ble mest sannsynlig avbrutt av moren din.
"Skal jeg hjelpe deg med å pakke ut?" Alex tok tak i kofferten din og gikk før deg opp på rommet. Han snudde seg når det ikke kom noe svar. Du nikket kort og fulgte etter han. Rommet ditt var nøyaktig sånn du hadde forlatt det. Litt rotete, men likevel ikke så ryddig. Alex la kofferten på senga og åpnet den. "Jeg vil ikke være slem eller noe," Blikket hans minte deg om blikket Niall hadde sendt deg. Medfølende. "Men hva er det som skjedde mens du var i London?" Han tok opp noen av klærne dine på sengekanten. På ny forklarte du alt som hadde skjedd, fra du møtte Louis til han slo opp på bussplassen. Alex var en sånn person det var lett å prate med. Han sa alltid de rette tingene.

Mer? 7 kommentarer? 



29.01.2012 | 21:58 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 71

Du nikket og trakk svakt på smilebåndet. "Jeg er glad i dere også. Savner dere gjør jeg allerede."
Du så på dem en siste gang før du fulgte etter Eva. Flyturen, som tok to timer, kom til å ta livet av deg. Hvorfor hadde du ikke sagt sannheten til Louis mens du fortsatt hadde sjansen.
______________________________

Dere satte dere i to av setene på flyet. To timer i fly og noen timer i bil så var du hjemme. Du satt i et setet ved siden av vinduet. Eva hadde fortsatt ikke sagt et ord til deg, noe som irriterte deg. Det var en behagelig følelse, selv hvor vondt det gjorde, da dere kom over skydekket. På veg hjem til kalde Norge. Følelsen du hadde i brystet, som et stort hull i hjertet, tok nesten livet av deg. Men du kunne ikke gjøre noe med det uansett.

  

"*Ditt navn*! Eva! Over her!" Dere gikk bort til moren din som stod å ropte på dere. "Mamma." Du ga henne en god klem. I det hun la armene rundt deg kom tårene tilbake. "Hva er det, vennen?" Hun så forvirret og bekymret ut. Du forkalrte alt til hver minste detalje, der du glemte noe kom Eva med utfyllinger. Moren din la en arm rundt hver av dere på vei ut mot bilen. Du tok opp iPoden og satte på en av spillelistene Eva hadde laget til deg før dere reiste. Du hadde ikke hørt på musikk fra annet enn mobil siden dere reiste fra Norge. Du lot musikken spille men ble overrasket da du hørte One Thing. Du så for sikkerthetsskyld ned på iPoden. Drømte du bare? Nei, det var faktisk sangen du hørte på. Du fortet deg å skifte sang. Du orket ikke tanken på guttene nå, spesielt ikke Louis.

Mer? 7 kommentarer til i morgen?


29.01.2012 | 20:14 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 70

Du stod som frosset på stedet. I det han ble borte i folkemengden sèg du sammen på golvet i gråt. Eva og Harry stod og så på hverandre, sjokkerte over hva som nettopp hadde skjedd. Niall, Liam og Zayn satte seg ned på golvet til deg og prøvde så godt de kunne å trøste. Det værste som kunne skje, hadde akkurat skjedd.
________________________________

"Kom igjen *Ditt navn*! Vi må komme oss på flyet. Du gjorde nesten som du fikk beskjed om, bortsett fra at du ikke klarte å forte deg. Du ville løpe etter Louis, forklare han alt. Kanskje det akkurat var siste gang du så ham. Du prøvde å få bildet av en såret Louis ut av hodet. Omgivelsene rundt deg var uklare av alle tårene. Niall gikk ved siden av deg og fulgte med på hva du gjorde. Zayn gikk bak dere. Hadde du ikke hatt noen av guttene her ville det vært enda værre. Eva hadde ikke sagt et eneste ord til deg etter at det skjedde. Hun hadde ikke en gang prøvd å trøste deg. Du gikk i bakken da du gikk inn i noen. "Pass på hvor du går hen a'!" Du tittet opp for å se hvem det var du hadde gått på. "Daria?" Du måpte. Hun nikket til svar. "Hvorfor er du her?" Niall hjalp deg opp og så stygt bort på henne. "Jeg har kommet for å finne Louis. Han sa han var på flyplassen. Hva er det som har skjedd?" Tårene vellet opp i øynene dine igjen og gjorde alt rundt deg uklart. Niall tok tak i kofferten din og hjalp deg forbi Daria. "Kjeften på deg, kjerring." Hørte du han si lavt i det han dyttet seg forbi henne med skulderen. Det overrasket deg at Niall oppførte seg slik. "Håper du ikke hadde noe imot det." Niall ga deg et skjeft smil. Du ristet kraftig på hodet. Var den en person du ikke hadde noe til overs for, var det Daria.

Det å si hade til de fire guttene var forferdelig. Tårene dine bare rant og rant. "Du må komme på besøk snart, ellers kommer vi å kidnapper deg altså *Ditt navn*!" Niall ga deg en sikkelig bamseklem. Du var ikke den eneste som gråt, både Niall og Zayn måtte tørke bort et par tårer. "Når er neste gang du har ferie?" Sa Zayn da han klemte deg. Sommerferien var neste ferie, en veldig lang ferie for en gangs skyld ."Til sommeren." Sa du, både blid og ikke. "Da må vi finne på noe morsomt sammen." Han slapp klemmen og smilte lurt til deg. "Vi kommer til å savne deg *Ditt navn*, og vi er utrolig glad i deg." Fortsatte Liam og han ga deg en klem. Du nikket og trakk svakt på smilebåndet. "Jeg er glad i dere også. Savner dere gjør jeg allerede."
Du så på dem en siste gang før du fulgte etter Eva. Flyturen, som tok to timer, kom til å ta livet av deg. Hvorfor hadde du ikke sagt sannheten til Louis mens du fortsatt hadde sjansen..

Mer? 8 kommentarer?


29.01.2012 | 19:12 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 69

Tankene dine fløy til familien hjemme i Norge. Du savnet dem virkelig, men du ville ikke hjem. Ikke enda. Du sukket lavt og slo av radioen. Det kom til å bli tøft å si ha det til de mest fantastiske guttene i verden, og den nydeligste kjæresten en jente kan få..
______________________________________

Louis parkerte bilen og dere gikk ut. Først bare stod du der. Lukket døra og klarte ikke bevege på beina. "*Ditt navn*, kommer du eller?" Niall tok tak i armen din og dro deg med. Det var nesten latterlig. Du ville ikke være til ekstra bry for guttene. Tankene dine tok seg litt sammen så du klarte å gå selv. Louis kom slentrende bak dere, som om han mest av alt hadde lyst til å løpe fra stedet. Du stoppet opp og ventet på han. Han tittet på deg før han tok et godt tak i hånda di. Den siste gangen dere ville holde hender. Dere fulgte etter Niall og Zayn inn på flyplassen. Du hadde aldri vært særlig begeistret for folkemengder, og du hadde ikke hatt noe imot å styre unna det akkurat nå. Harry, Zayn og Eva kom småløpende etter dere med bagasjen til Eva i hendene. Niall hadde vært så greit at han hadde tatt baggen din. Eva hadde mye mer enn deg, siden hun alltid shoppet så mye.

"Så, da er vi her da." Harry trakk på skuldrene og så trist ned på Eva. Du og Louis stod stumme og så på hverandre. Han hadde lagt armene rundt deg. Louis hadde, noe som overrakset deg, nektet å skrive autografer og ta bilder med fans som kom bort til dem. Han hadde vært opptatt av å se på deg. Dere sa ikke stort til hverandre, men det var ikke nødvendig heller.



"Jeg føler at dere burde vite dette, gutter." Startet Eva. Du regnet med at hun kom med en av de "Vi er glad i dere, men vi sees igjen" samtalene. Til din store overraskelse var det ikke det hun sa. "Jeg synes jeg burde forklare dere hvorfor jeg reiste og bare forsvant og slik." Hun slapp hånda til Harry og stilte seg slik at hun så alle sammen. "*Ditt navn* vet jo hvorfor, og jeg stoler på at dere andre klarer å holde kjeft om det." Du fikk et såret blikk fra Louis. Han slapp taket han hadde hatt rundt deg. "Altså, når jeg var mindre ble faren min arrestert for mishandling. Han fikk kun to år, og han er ute igjen nå. Grunnen til at jeg forsvant i første omgang var for å møte han. Andre gangen det samme." Hun tok en kort pause. "Men den andre gangen ville han ha penger, men jeg nektet å gi han det. Jeg sprang min veg, fordi jeg ble så redd. Og, som jeg sa til *Ditt navn*, så falt jeg på veien og slo hodet. Det er grunnen til at jeg havnet på sykehuset." Louis tok et steg bort fra deg. "Jeg trodde faktisk på at du ikke visste noe." Du skulle til å si noe da han fortsatte. "*Ditt navn*, jeg stolte på deg." Du kunne se tårene i øynene hans, noe som nesten tok livet av deg innvendig. "Vi er så over. Jeg stikker." Han snudde seg gikk. Du stod som frosset på stedet. I det han ble borte i folkemengden sèg du sammen på golvet i gråt. Eva og Harry stod og så på hverandre, sjokkerte over hva som nettopp hadde skjedd. Niall, Liam og Zayn satte seg ned på golvet til deg og prøvde så godt de kunne å trøste. Det værste som kunne skje, hadde akkurat skjedd.

Mer? 8 kommentarer?
__________________________________

Sorry for at jeg ikke har lagt ut noe før, men har hatt lekser.. 


28.01.2012 | 23:59 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 68

"Jeg elsker deg Louis, uansett hva som skjer, uansett hvor du er." Du lot tårene trille, det var ikke noe vits i å prøve å tørke dem bort. Han la ned fjernkontrollene og tok hendene sine på hver sin side av ansiktet ditt. "Jeg kan ikke forklare hvor høyt jeg elsker deg *Ditt navn*." Han la armene rundt deg.
___________________________________

De andre hadde tatt på seg sko allerede. "Kommer dere?" Harry slang på seg jakka mens han snakket. Da han hadde dradd igjen glidelåsen tok han tak i hånda til Eva. Selv om de ikke var sammen, skjønte du ikke hvorfor de var så glade. Du slapp taket rundt Louis og gikk bort og tok på deg sko. Det tok litt tid før Louis kom etter. Du la jakka over armen og kastet et siste blikk over leiligheten. Det å forlate stedet var ingenting i forhold til å måtte forlate Louis, men det var uansett veldig forferdelig. Dere gikk ut og Louis skulle låse igjen døra. Han skalv så fælt at han sleit med å få inn nøkkelen. Til slutt hjalp Harry han og dere gikk ned til bilene. Du og Louis satte dere inn i bilen, sammen med Zayn og Niall. Liam og Eva kjørte sammen med Harry.
Du satte på radioen for å få tankene på noe annet, men du angret fort. Den første sangen som kom på var Not Just You av Cody Simpson. Du prøvde å finne noe annet å høre på, uten mye hell. Det føltes liksom ikke riktig å sette på parymusikk heller, selv om det definitvt var bedre.

Det tok litt tid før dere var fremme ved flyplassen, mye på grunn av trafikken. Det gjorde deg både rastløs og rolig på samme tid. Mer rastløs fordi smerten vokste seg større jo lenger du måtte vente, og roligere fordi du fikk være med Louis noen ekstra sekunder. Du så ut av vinduet, på alle bilene som passerte. Tankene dine fløy til familien hjemme i Norge. Du savnet dem virkelig, men du ville ikke hjem. Ikke enda. Du sukket lavt og slo av radioen. Det kom til å bli tøft å si ha det til de mest fantastiske guttene i verden, og den nydeligste kjæresten en jente kan få..

Mer? 

 


28.01.2012 | 22:37 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 67

"Prøv å smil litt *Ditt navn*. Både for deg og Louis." Han kløyp deg i kinnet for å få deg til å le. Du bare trakk svakt på smilebåndet. "I alle fall litt bedre." Han ga deg en god klem. "Her kommer han." Hvisket han til deg og gikk. Du snudde deg og så Louis henge fra seg jakka.
_______________________________

Han kom og satte seg der Zayn hadde sittet. Han la hodet på skulderen din, akkurat som du hadde gjort utallige ganger på han før. Du hadde lyst til å stryke han over det perfekte kinnet og trøste han, men du klarte ikke. Det å trøste Louis ville ikke få bort de hjerteskjærende følelsene du hadde. Ikke følelsene hans heller. Eva og Harry flørtet med hverandre på kjøkkenet. De vasket opp det de hadde brukt til frokosten. 20 minutter til dere skulle reise. Du tappet fingertuppene mot låret. Det virket som Louis ble stresset av det. Han tok tak i hånden din og kysset den. Dere så ikke direkte på hverandre. Som om ingen av dere tålte smerten det medbringte. Niall ga deg et medfølende blikk i det han gikk forbi. Det var umulig å være i samme rom som de andre. Du beklaget deg til Louis, uten å se på ham, og gikk ut på badet. Det å være alene var nesten bedre enn å se på en knust Louis. Han var helt borte i tankene sine, noe som gjorde det litt ubehagelig å sitte ved siden av han. Du klarte ikke prate du heller, men du prøvde i alle fall å følge tipset til Zayn.



"Det er fortsatt 15 minutter til vi må dra, men kanskje vi skal starte å få all bagasjen ned i bilene og ta på oss sko og greier?" Du kunne høre stemmen til Zayn fra stua og gikk ut til de andre igjen. "*Ditt navn*, er du klart? Hvor er bagasjen din forresten?" Niall stillte seg rett foran deg. Da kastet deg rundt halsen hang og gråt. Du klarte ikke svare på spørsmålet hans. Louis kom bort til dere da han så at du gråt. "Bagasjen er allerede nede i bilen min." Du hadde lyst til å være i armene til Louis i stedet for Niall, selv om du var glad i Niall også, men du fikk deg ikke til å slippe. "Lou?" Du merket endringen i stemma til Niall og snudde deg for å se hva han dreiv med. Du slapp litt opp på det stramme grepet du hadde hatt om Niall. Louis gikk bort og satte på TV-en. Tårene trillet ned kinnet hans også. Du slapp taket rundt Niall helt og gikk bort til Louis. Du la armene rundt skuldrene hans og kysset han rett nedenfor øret. "Jeg elsker deg Louis, uansett hva som skjer, uansett hvor du er." Du lot tårene trille, det var ikke noe vits i å prøve å tørke dem bort. Han la ned fjernkontrollene og tok hendene sine på hver sin side av ansiktet ditt. "Jeg kan ikke forklare hvor høyt jeg elsker deg *Ditt navn*." Han la armene rundt deg.

Mer? 7 kommentarer?


28.01.2012 | 21:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 66

Hun reiste seg og gikk å hentet kofferten sin. "Du burde kanskje pakke din, *Ditt navn*?" Du reiste deg og gikk inn på soverommet. Pakkingen gikk automatisk, heldigvis. Tankene dine protesterte, men kroppen gjorde som den hadde fått beskjed om. Om bare tankene dine kunne tatt overhånd, bare nå.
___________________________________

Du la sminkepungen din på toppen og lukket kofferten. "Ferdig." Sa du misfornøyd til deg selv. Harry kom inn på rommet. "De andre har kommet, de skal bli med bort på flyplassen." Du orket ikke svare og tok opp mobilen din. Bakgrunnsbildet ditt var av Louis. Du måtte smile av han. Om ikke lenge ville du være på flyet, på veg vekk fra den du elsket. Vekk fra det du ville skulle være der når du åpnet øynene dine neste morgen. Harry tok hintet og gikk ut igjen. Du la deg ned på senga til Louis. Siste gang du kom til å ligge i den, siste gang du kom til å være på soverommet. I alle fall siste gang på veldig lenge. Du reiste deg opp igjen og lot blikket gli over rommet. Du pustet tungt ut og lukket døra sakte bak deg.
Louis kom bort til deg så fort du kom ut av rommet. Dere sa ingenting, begge var helt fra seg av å måtte forlate den andre. Du prøvde så godt du kunne å la være i se han inn i øynene, du var sikker på at det kom til å få deg til å gråte. 


Allerede en halvtime før dere skulle reise bar Louis ned kofferten din til bilen. Harry satte på litt Ed Sheeran musikk mens dere ventet. Small Bump ble spilt. Ed Sheeran sanger hadde alltid vært det du hadde satt på når du var i dårlig humør eller lei deg. Det passet jo perfekt nå. Du satte deg alene i hjørnet på sofaen. De andre gikk frem og tilbake. Zayn satte seg like etter ved siden av deg og la armen på ryggraden bak deg. "Prøv å smil litt *Ditt navn*. Både for deg og Louis." Han kløyp deg i kinnet for å få deg til å le. Du bare trakk svakt på smilebåndet. "I alle fall litt bedre." Han ga deg en god klem. "Her kommer han." Hvisket han til deg og gikk. Du snudde deg og så Louis henge fra seg jakka.

Mer?


28.01.2012 | 20:59 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 65

De satt oppe og ventet på dere. "Vi forklarer i morgen tidelig." Svarte du fort og gikk inn på rommet og la deg. Et halvt minutt senere kom også Louis inn, og du sovnet rett etter at han la hånden rundt deg.
_______________________________

"*Ditt navn*! Du må stå opp nå." Louis blåste deg i øret. Han visste at det var noe av det værste du visste, og en god måte å få deg til å stå opp. Du rullet rundt så du lå med ryggen mot Louis. Han tok tak under deg og løftet deg opp. "Louis, slipp meg ned!" Du sparket med beina og hylte. Louis klarte ikke annet enn å le av deg. Han satte deg etter litt ned på senga igjen. "Hvis du vil rekke flyet må du snart stå opp." Han fant frem noen klær og sminka di for deg. "Men jeg vil ikke rekke flyet, jeg vil være her med deg." Du beit deg i leppa når du kjente at tårene presset på. Han satte seg ved siden av deg. "Jeg vil ikke at du skal reise jeg heller, men vi møtes igjen vet du. Og du vil alltid være jenta mi." Du la hodet på skulderen hans og han kysset deg på hodet.
Harry og Eva satt å spiste da dere kom ut. Du var ikke sulten, så du takket nei til mat. Louis satt bare å pirket i maten sin, uinteressert og borte i tankene sine. "Unnskyld." Sa han og gikk fort fra bordet. Du snudde deg etter han. "Hva er det med han?" Du så bort på Harry. Det var jo størst sjanse for at han visste det. "Han er lei seg han også. Når dere ikke har vært sammen har han bare stirret ut i løse lufta. Du skulle sett han da du og Eva var på veg til sykehuset. Han gikk nesten på veggen!" Harry så ned på maten sin.

 

Du nikket til svar. Louis kom tilbake rett etterpå, rød rundt øynene. "Unnskyld *Ditt navn*. Det er bare så.." Han fullførte ikke setningen, men du visste hvordan han følte det. "Jeg har det på akkurat samme måte."  Du strøyk han nedover armen. "Jeg elsker deg." Fortsatte du. "Og jeg elsker deg." Han kysset deg på kinnet. "Men vi må snart komme oss til flyplassen." Du og Louis så på hverandre da Eva abrøyt dere. Hun reiste seg og gikk å hentet kofferten sin. "Du burde kanskje pakke din, *Ditt navn*?" Du reiste deg og gikk inn på soverommet. Pakkingen gikk automatisk, heldigvis. Tankene dine protesterte, men kroppen gjorde som den hadde fått beskjed om. Om bare tankene dine kunne tatt overhånd, bare nå.

Mer?


28.01.2012 | 20:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 64

"Har du egentlig sett deg i speilet, bortsett fra når du sminket deg?" Louis hvilte hodet på skulderen din. "Nei, ikke etter at jeg tok på meg kjolen. Hvordan det? Ser jeg så forferdelig ut?" Du snudde deg slik at du kunne se ansiktet hans. "Nei. Motsatt, du ser helt perfekt ut!" Han kysset nakken din i det du snudde deg tilbake.
_________________________________

Dere var ferdige med turen i London Eye og gikk bortover et av fortauene. "Hva vil du finne på nå da *Ditt navn*?" Han hadde lovt deg tidligere at dere skulle finne på noe du ville. "Kan vi reise ut fra byen?" Du så håpefullt på han. "Hvorfor?" Det hadde begynt å blåse kjørlig og du trakk opp glidelåsen på jakka. "Har lyst til å se på stjernene." Du tittet opp på himmelen, men på grunn av alle lysene i London var det umulig å se stjernene fra der dere stod. "Greit." Sa han og dere jogget tilbake til bilen.
Det tok ikke lange tiden å komme seg utenfor byen slik at dere kunne se stjernene klart. Dere endte opp liggende hånd i hånd på et av de store jordene. Månen viste seg bak noen skyer nå og da. Dette var bare ett av minnene du kom til å huske fra ferien din. Et av mange. Så så bort på Louis, som hadde lukket øynene. Du snudde deg så du lå på magen. Han åpnet øynene da du snudde deg, på grunn av lyden. "Vil du tilbake igjen?" Han trodde du var rastløs. Du ristet på hodet. Du ville at dette øyeblikket, akkurat som med de andre, skulle vare evig.

 

Dere hadde sovnet på jordet, og våknet ved tre tiden. "Louis, vi burde kanskje komme oss tilbake nå?" Du dyttet i han slik at han skulle våkne. "Hva er klokka?" Du kysset han på kinnet og fant frem mobilen din. "Ti over tre, på natta." Han hoppet opp og mumlet noe du trodde var banneord. "Vi burde vært tilbake for lenge siden." Mobilen hans datt ut av lomma. "23 ubesvarte anrop." Han så på deg med store øyne. "Alle fra guttene." Dere sprang så fort dere kunne ned jordet og til bilen.
En halvtime senere var dere tilbake i leiligheten. De satt oppe og ventet på dere. "Vi forklarer i morgen tidelig." Svarte du fort og gikk inn på rommet og la deg. Et halvt minutt senere kom også Louis inn, og du sovnet rett etter at han la hånden rundt deg.

Mer?


28.01.2012 | 20:04 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 63

Alle lysene gjorde opplevelsen helt utrolig. Du måtte være verdens heldigste. På toppen av London Eye sammen med Louis. Livet ditt kunne ikke bli bedre nå, bare værre. Det eneste som kunne gjøre livet ditt til et helvette var å måtte reise fra Louis. Noe du måtte gjøre i morgen tidlig..
_______________________________ 

Du fikk tårer i øynene bare av å tenke på det. Bare tanken tok nesten knekken på deg. Forlate den ene personen i livet ditt som betydde mest. Dere kom jo fortsatt til å være sammen, men det kunne ta måneder før dere fikk se hverandre. Du så bort på han, men angret med det samme. Tårene pipplet frem i øynene dine. Han var den nydeligste gutten du noensinne hadde sett. Han tittet bort på deg da han merket at du hadde tatt blikket bort fra utsikten. "Nyter du utsikten?" Spurte han ertende. Han la merke til tårene dine og trakk deg inntil seg. "*Ditt navn*" Han fortsatte ikke på setningen det hørtes ut som han skulle starte på. Han la armene rundt ryggen din og holdt deg godt fast. "Aner du hvor forferdelig det er å se deg gråte?" Stemmen hans bristet, og du la merke til at en tåre rant ned kinnet hans. At Louis gråt gjorde det bare enda værre for deg.



"Her." Han tok frem tørklet han hadde hatt i baklomma og tørket bort tårene dine med det. "Takk." Fikk du svakt frem. Du var usikker på om han hadde hørt det, men han hadde sannsynligvis sett at du beveget på leppene. Du merket ikke at du hadde sluttet å puste og trakk pusten dypt. Du satte deg ned på fanget til Louis. "Har du egentlig sett deg i speilet, bortsett fra når du sminket deg?" Louis hvilte hodet på skulderen din. "Nei, ikke etter at jeg tok på meg kjolen. Hvordan det? Ser jeg så forferdelig ut?" Du snudde deg slik at du kunne se ansiktet hans. "Nei. Motsatt, du ser helt perfekt ut!" Han kysset nakken din i det du snudde deg tilbake.

Mer? 


28.01.2012 | 19:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 62

Du la merke til at han så på deg og ikke på London Eye. "Jeg mente den." Du pekte. Han smilte av reaksjonen din. "Den blekner i forhold til deg." Du dunket han forsiktig på brystet. "Tulling." Sa du og kysset han.
________________________________

"Jeg er veldig seriøs." Sa han når du slapp kysset. Du kysset han en gang til. Louis trakk seg litt tilbake da dere ble tatt bilde av. "Du kan vel ta et mer seriøst bilde, vel? Hvis du først skal ta bilde." Louis smilte til paparazzien. "Hva?" Hun ble tydeligvis veldig overrasket over reaksjonen til Louis. "Ja, også kan du skrive at *Ditt for og etternanv* er kjæresten min." Dere stilte dere inntil hverandre og så hverandre dypt inn i øynene. "Smil." Hvisket Louis til deg, så lavt at du nesten ikke hørte det. Det kom et blendene lys et par ganger. "Takk, tror jeg." Sa paparazzien litt fortumlet og gikk videre. "Hva var det for noe?" Du så opp på han. "De er mye hyggeligere når du er hyggelige mot dem. Og ingen kan motstå sjarmen min." Han kysset deg et par ganger på halsen.



Dere begynte å gå nærmere London Eye. I følge Louis skulle dere ta en tur i den også finne på noe du hadde lyst på. Han ville gjøre det godt igjen for den forrige daten deres, da det endte med at Eva hadde blitt borte. Du kjente klumpen i magen vokse seg større. Du hadde løyet til Louis for å holde en hemmelighet for Eva. Skulle du si det til ham eller satse på at alt gikk bra? Du kunne si det senere i så fall, du hadde ikke lyst til å spolere den siste kvelden deres sammen - før den allerede hadde startet. Du skøyv tanken så langt bak i hodet du klarte.
Dere nådde toppen og dere bare så på utsikten. Alle lysene gjorde opplevelsen helt utrolig. Du måtte være verdens heldigste. På toppen av London Eye sammen med Louis. Livet ditt kunne ikke bli bedre nå, bare værre. Det eneste som kunne gjøre livet ditt til et helvette var å måtte reise fra Louis. Noe du måtte gjøre i morgen tidlig..


Mer? 5 kommentarer? 


28.01.2012 | 19:02 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 61

"Kan du ta av tørklet nå?" Louis kysset deg forsiktig på nesa. "Du må vente litt til." Louis ledet deg frem hvor dere enn var, noe som gjorde deg litt skeptisk. Hvis han var i riktig humør, kunne han finne på å dytte deg i en forbipasserende på gata. 
______________________________________

Louis merket at du var litt umedgjørelig. "Hva er det?" Han hvisket deg inn i øret. Du bråstoppet og snudde deg dit stemmen hans kom fra. Du hørte at det var flere bilder som kjørte forbi. "Ikke finn på noe tull altså, nå som jeg ikke ser." Han lo den søte latteren sin. "Jeg skal være greit. Jeg hadde ikke planer om å finne på noe tull altså." Dere fortsatte å gå en liten stund, noe som gjorde deg mer og mer nysgjerrig. "Sa du ikke at vi var fremme?" Du la til en anklagende tone. "Jo, vi er det akkurat nå." Du kjente at han prøvde å knyte opp knuten på tørklet. "Den sitter litt godt fast. Jeg knøyt visst hardere enn det jeg trodde."

 

Han fikk den tilslutt opp og stappet tørklet i baklomma si. Du stod først bare å stirret, ute av stand til å si noe. "Wow." Fikk du til slutt frem. "Jeg vet at vi har vært her før, men det ble ikke så romantisk som jeg hadde håpet på." Han trakk deg inntil seg og så deg dypt inn i øynene. "Vi kan finne på noe annet altså, jeg har en back-up plan." Du ristet voldsomt på hodet. "No way!" Du la hodet ditt inntil halsen hans og så opp på London Eye. "Enda nydeligere nå enn på den første daten vår." Louis nikket enig. "Mhm." Du la merke til at han så på deg og ikke på London Eye. "Jeg mente den." Du pekte. Han smilte av reaksjonen din. "Den blekner i forhold til deg." Du dunket han forsiktig på brystet. "Tulling." Sa du og kysset han.

Mer? 5 kommentarer?
____________________________________

Sorry for at den kommer en time etter, men måtte ned å spise kake :) 


28.01.2012 | 18:00 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 60

Det var ikke alle som fikk oppleve å se deg i noe pyntete. Dere sa ha det til de andre og gikk til bilen. "Åh, jeg vil vite hva det er." Du så på han med valpeøyne. Det hadde tydeligvis ikke samme effekt på han som på deg, siden han bare ristet på hodet. "Du må vente!"
_____________________________________

Han tok frem et tørkle. "For min skyld? Jeg vil ikke at du skal vite hvor vi er på vei." Han bøyde seg håpefullt mot deg. "Ok." Louis knøyt tørklet rundt hodet på deg, så du ikke så noen ting. Du hørte lyden av bilen, pusten til Louis og biler som passerte dere. Det var merkelig å ikke kunne se noe, og du var veldig glad for at det kun var midlertidig. Du skulle ønske du kunne sett Louis, se ansiktet hans. Det irriterte deg litt at du ikke visste hvor dere skulle. Du var den typen person som likte å ha kontoll, noe du absolutt ikke hadde nå.



"Vi er snart fremme." Hørte du Louis si lavt. Du nikket, du gledet deg til å få av tørklet og se hvor dere skulle. "Det kan hende du ikke synes det er så spesielt altså." Du kunne høre den nølende tonen til Louis. "Så lenge vi to er sammen, så er alt spesielt." Du ville holde han i hånden, men sleit med å finne den. For å gjøre det enklere for deg strakk han ut sin og tok et godt tak i den. "Enig i den *Ditt navn*. Du er det beste som noen gang har hendt meg!" Den siste setningen fikk deg til å smile. Du følte det på akkurat samme måte for han. Louis var en av de få tingene som virkelig ga livet ditt mening. Det du en gang hadde følt for Simen, var bare småtteri i forhold til følelsene dine for Louis, til tross for at du bare hadde kjent Louis i en uke.
"Nå er vi der." Han slapp hånden din og du kunne høre at bildøra ble lukket. Like etterpå ble døra på din side åpnet og Louis tok på ny tak i hånden din. "Kan du ta av tørklet nå?" Louis kysset deg forsiktig på nesa. "Du må vente litt til." Louis ledet deg frem hvor dere enn var, noe som gjorde deg litt skeptisk. Hvis han var i riktig humør, kunne han finne på å dytte deg i en forbipasserende på gata. 

Mer? 5 kommentarer på ca. en halvtime?

______________________________________

Det blir sannsynlgivis lagt ut en del hver halvtime - altså maraton :)  Håper mange av dere søte lesere der ute kan følge med og kommentere. Kan hende det tar litt lenger mellom hver del, siden det er bursdagsfeiring... Just so you know!



27.01.2012 | 17:51 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 59

Han ga deg ut lurt smil, som om han visste noe ikke du visste. Og det var jo tilfellet også. Du nikket. "Gå og finn det du skal ha på deg du." Du reiste deg og gikk på soverommet, usikker på hva du skulle velge. Det avhengte jo veldig av hva dere skulle gjøre..
_____________________________

Du prøvde å finne noe som passet midt i mellom. Du ville ikke være alt for pyntet. Sminka di lå øvert i baggen og du tok den opp. Louis banket på døra i det du tok på  litt ekstra mascara. "Wow!" Han kom bort til deg. "Har jeg sagt at du er nydelig?" Han kysset deg på nesa og du nikket. "Ja, et par ganger." Han slapp taket han hadde rundt deg og gikk bort til skapet. "Kan du i alle fall gi tips til hva jeg kan ha på meg?" Han snudde seg og så dumt på deg. "Nei, jeg vil ikke avsløre en eneste ting." Han snudde seg tilbake og lette gjennom skapet sitt. "Ok. Ikke bli sur hvis jeg ikke er pyntet nok da." Du fortsatte å sminke deg. Du fant frem den eneste kjolen du hadde tatt med til England.




"Klar?" Louis ble målløs når han så deg i kjolen. "Jeg sier det igjen, du er bare så nydelig!" Han kom mot deg. "Takk" Svarte du rødmende. Du pleide vanligvis ikke ha på deg kjole, siden du foretrakk bukser og hettegensere. Det var ikke alle som fikk oppleve å se deg i noe pyntete.
Dere sa ha det til de andre og gikk til bilen. "Åh, jeg vil vite hva det er." Du så på han med valpeøyne. Det hadde tydeligvis ikke samme effekt på han som på deg, siden han bare ristet på hodet. "Du må vente!"

Mer?
____________________________________

Skal feire venninne bursdag, så hvis det blir flere deler blir det først etter 23.00 ;) 
Skulle gjerne skrevet mye lenger, men må fikse i stand mat og slik nå! :)

 


26.01.2012 | 22:04 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 58

Hadde det vært mulig å være sammen med Louis hele tiden, hadde du gjort det. Louis gikk for å hente mer brus, du hadde lyst til å følge etter men tenkte at det sannsynligvis ble for mye av det gode. Han kom tilbake et halvt minutt senere.
______________________________

Guttene satte på litt musikk når filmen var ferdig, selv om ingen hadde fulgt med den siste timen. "Lunsj snart eller?" Niall reiste seg opp og gikk på kjøkkenet. "Jeg er sikkelig sulten." Liam himlet med øynene. "Når er du ikke det 'a Niall?" Niall snudde seg og så på Liam. "Godt spørsmål." Så trakk han på skuldrene og fortsatte med det han dreiv med. Han kom tilbake med et helt brett med påsmurte skiver. "Ja, dere skal få dere også." Sa han og lo av uttrykket til Eva. "Så mye spiser ikke engang jeg." Harry dultet forsiktig til Eva. Du begynte egentlig å lure på om de drev på litt, uten å si noe. "Hva er det mellom dere to?" Du tok øynene bort fra Louis og så på Eva. Hun rødmet og Harry kremtet lavt.  "Du vet når vi stakk i stad?" Eva ble endra rødere i ansiktet. "Det var vår første date." Harry avsluttet setningen for henne.



Nå som dere visste det, satte Eva seg i armkroken til Harry. Du måtte innrømme at de faktisk var veldig søte sammen. Selv om Eva aldri hadde hatt problemer med å passe inn, hadde hun aldri vært forelsket før - eller likt noen. For hennes del håpet du at hun og Harry kom til å vare en stund. Pluss at det blir ekstra morro for både Eva, Harry, Louis og deg. Samtidig ble det enda værre å måtte forlate de i morgen.. Du tittet bort på Louis med jevne mellomrom når du pratet med de andre. Ute av stand til å klare å holde øynene unna han for lenge. Dagen i morgen kom til å bli den verste dagen i livet ditt, det var det eneste du var sikker på for øyeblikket. "*Ditt navn*?" Du ble røsket ut av tankene dine. Louis så rett på deg. "Klar for å stikke om en halv time? Vi skal gjøre noe spesielt." Han ga deg ut lurt smil, som om han visste noe ikke du visste. Og det var jo tilfellet også. Du nikket. "Gå og finn det du skal ha på deg du." Du reiste deg og gikk på soverommet, usikker på hva du skulle velge. Det avhengte jo veldig av hva dere skulle gjøre..

Mer? 7 kommentarer til i morgen?



26.01.2012 | 20:24 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 57

"Ja, det vil jeg." Du brøy deg ikke om Harry og Eva. Louis fikk et bredt smil i ansiktet og kysset deg, noe som gikk over i klining ganske fort. "Seriøst, som Niall sa, finn dere et rom." Louis trakk seg unna og så bort på Harry. "Eller så kan dere finne dere et annet rom?" Harry mumlet noe og gikk til kjøkkenet.
________________________________

Eva så spent på deg. "Hva var det du sa ja til?" Øynene hennes lyste av nysgjerrighet. Hun hadde, så lenge du hadde kjent henne i alle fall, vært en av verdens mest nysgjerrige folk. Det var nytteløst å holde en hemmelighet for henne. Du skulle til å svare da Louis kom deg i forkjøpet. "Hun sa ja til å bli sammen med meg." Du hørte på han at han var stolt, noe som gjorde deg veldig glad. Eva kastet seg over dere begge. "Gratulerer." Skrek hun høyt. Hun ga en kos til begge. "Hva er det?" Harry kom ut med et eple i hånda. "De er sammen." Småsang Eva. Du måtte le av oppførselen hennes, det var sjeldent hun var så ivrig. Harry spyttet nesten ut eplebiten han hadde i munnen. "Også har du ikke sagt noe, Louis?!" Han hadde en anklagende tone. "Jeg som trodde du elsket meg." Harry så stygt på Louis. "Jeg spurte henne akkurat nå da." Han småbeit deg i øret.



De andre guttene overdrev ikke like mye som Harry. Da de kom tilbake fikk dere klemmer og gratulasjoner. Noe som nesten gjorde alt sammen værre. Du klarte ikke ta øynene fra Louis et eneste sekund. Du var nesten redd for at han skulle forsvinne hvis du så bort. Det virket som han hadde akkurat samme tanker i hodet som deg. Dere satt bare å så på hverandre. Du la merke til at Liam prøvde å få kontakt med Louis, men ga opp da han ikke fikk noen reaksjoner. "De er lost i hverandre." Kom det lavt fra Eva. Du trakk på smilebåndet og det samme gjorde Louis. "Vi innrømmer det i alle fall da." Du satte seg enda nærmere Louis. "*Ditt navn*, du kommer ikke nærmere Louis enn du er nå, så du kan bare gi opp." Liam lo litt av deg. Du hadde sikkert gjort det ganske mange ganger, men du følte at du ikke satt nærme nok uansett. Hadde det vært mulig å være sammen med Louis hele tiden, hadde du gjort det. Louis gikk for å hente mer brus, du hadde lyst til å følge etter men tenkte at det sannsynligvis ble for mye av det gode. Han kom tilbake et halvt minutt senere.

Mer? 7 Kommentarer?



26.01.2012 | 19:07 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 56

"Men du får ikke vite hva det er da. Jeg er litt sånn slem." Han minnet deg om en av de ungene som akkurat hadde startet på barneskolen eller noe. Det virket ikke som om han hadde noen bekymringer. Dere fant ut at dere bare skulle slappe av til dere skulle ut. Så en film, kose dere og spise popkorn. 
_____________________________

"Hva er yndlingsfilmen din?" Louis stod borte ved filmene. Du tenkte deg om litt før du svarte. "Jeg tror kanskje det er Harry Potter og Dødstalismanene del 2." Du gikk bort og så på hva slags filmer de hadde. "Hvordan det?" Han trakk fram akkurat den filmen. "Hva er det dere ikke har?" Du dyttet han tullete i armen. "Vel, det er kun jeg som har en så nydelig jente som deg." Han trakk deg nærmere.
Dere satte dere ned i sofaen med en dyne, popkorn og brus. Filmen startet og du satte deg i armkroken til Louis. Du fulgte med så godt du kunne, til tross for at Louis mistet interessen der det ble spennende. Han satt i stedet å kysset deg rett nedenfor øret - et av de stedene du var mest kilen.



Dere hadde fått leiligheten helt for dere selv. Eva hadde blitt med Harry ut på en tur og de andre guttene var vel i leiligheten til Liam og spilte pokèmon. Du skvatt til da Louis fant ut at han skulle bite deg i øret. Du snudde på hodet og så på han. "Hva var det godt for?" Louis ga deg et barnslig smil og trakk på skuldrene. "Ville vel ha oppmerksomheten din." Du bøyde hodet bakover slik at du kunne kysse han på haka. "Men du? Jeg må spørre deg om noe." Du flyttet oppmerksomheten din fra filmen til Louis. "Vil du være.. Forstår hvis du ikke vil altså." Han avbrøyt seg selv. "Være hva?" Sommerfuglene gikk amok i magen din. "Kjæresten min?" Han så fort på deg før han så ned på hendene sine. Harry og Eva kom inn døra. "Should I, Should I? Maybe I'll get drunk again, I'll be drunk again. I'll be drunk again to feel a little love!" Du måtte le da du kjente igjen sangen, drunk av Ed Sheeran. Du så på Louis. "Ja, det vil jeg." Du brøy deg ikke om Harry og Eva. Louis fikk et bredt smil i ansiktet og kysset deg, noe som gikk over i klining ganske fort. "Seriøst, som Niall sa, finn dere et rom." Louis trakk seg unna og så bort på Harry. "Eller så kan dere finne dere et annet rom?" Harry mumlet noe og gikk til kjøkkenet.

Mer? 7 kommentarer?



26.01.2012 | 16:34 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 55

"Vi er til.." Han bråstoppet. "Sorry." Fortsatte han fort og lukket døra. Uttrykket til Harry hadde vært til å dø for. Du lo så du fikk vondt i magen. "Hva er det?" Hørte du Niall og Eva si i kor. Latteren til Zayn var også tydelig. Du kysset Louis fort på kinnet før du reiste deg og tok på deg klær. Louis gjorde det samme. 
_______________________________

Alle så på dere da dere kom leiende ut av soverommet. "Sorry, jeg skulle ha banket på altså." Kom det fra en rødmende Harry. "Og jeg skulle kanskje låst døra." Louis rødmet han også. "Uansett," Liam tok ordet. "Dere er busted, ferdig med det." Han blunket til deg, noe som gjorde at du også ble litt rosa. Louis slapp armen din og satte seg ned ved siden av de andre. Du endte opp på fanget hans, noe du ikke hadde noe i mot. Eva gliste bredt til deg. "Går det bedre?" Du smilte tilbake. Hun nikket. "Ja, i alle fall så bra at jeg kan ta flyet i morgen." Hun nølte når hun sa setningen, usikker på hvordan du kom til å ta den. Liam la merke til nølingen hennes, og så fra deg, til eva og tilbake igjen. Han ga deg et lite smil. "Danseparty." Skrek Harry og satte på musikk. Harry hoppet opp i sofaen og danset. Niall datt nesten ned av latterkrampe. Dere andre visste ikke helt hva dere skulle gjøre. Harry tok tak i hånda di og dro deg med opp i sofaen. "Kom igjen å dans da, folkens!" Han tok tak i hånda til Eva også, som plutselig stod ved siden av deg. Harry gikk ned fra sofaen og du og Eva stod der uten å vite hva dere skulle gjøre. "Liam, du blir med å danse." Liam gikk bort til Harry. Du hadde aldri sett noen danse som de gjorde. Det var klart at de ikke danset seriøst. Både du og Eva lo så dere gråt.

 

Louis blunket til deg som et tegn på at du skulle bli med han. "Hva har du lyst til å gjøre i dag?" Han spurte deg så fort dere var inne på soverommet igjen. "Være med deg. Så lenge det går greit, er det samme for meg hva vi gjør." Du kastet deg inn i armene hans og kysset han. "Du kan bestemme du." Fortsatte du før Louis rakk å svare."Mhm.. Jeg tror jeg har en idè." Han så mystisk på deg. "Men du får ikke vite hva det er da. Jeg er litt sånn slem." Han minnet deg om en av de ungene som akkurat hadde startet på barneskolen eller noe. Det virket ikke som om han hadde noen bekymringer. Dere fant ut at dere bare skulle slappe av til dere skulle ut. Så en film, kose dere og spise popkorn. 

Mer? 5 kommentarer?
_______________________________ 

Litt kjedelig og kort del, men skal rydde rommet mitt siden jeg skal feire vennebursdag i morgen! Whoop Whoop, fyller 15 på lørdag :D 



26.01.2012 | 14:17 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 54

"*Ditt navn* da, det er ikke før i morgen." Han strøk håret dit bakover og kysset deg på panna. "Jeg vet." Fikk du stotret frem. Tårene tok helt overhånd og du klarte ikke si mer. Du ville bare ligge ved siden av Louis for alltid. Trykke på en pauseknapp. 
_______________________________

Han tøker bort tårene dine. "Fortsatt 24 timer igjen, og vi kan finne på mye rart det siste døgnet." Han gikk ut av rommet før du fikk svart. Du vurderte å gå etter han, men siden det var stor sjanse for at de andre guttene var der ute, ble du igjen på rommet. Etter ti minutter kom han inn igjen med et brett fult av mat. "Kan jo starte med en spesiell frokost." Han satte det mellom dere på senga og ga deg en baguette. Dere spiste i stillhet. Han hadde kokt vann og laget te også. "Skal vi hente Eva i dag?" Louis tok en pause fra måltidet. "Mhm." Du nikket og smilte. "Jeg har forresten en plan for oss senere i dag." Han glsite til deg. Det så nesten ut som om han holdt på si det allerede, men beit det i seg. "Du kommer til å elske det." Du kunne sammenlignet han med et barn i en lekebutikk, det ville ikke vært store forskjellen. "Jeg gleder meg allerede." Svarte du og tak en slurk te.



"Turtelduer?" Harry kom inn på rommet. Dere så opp fra maten pg ventet på at Harry skulle si noe. "Jeg og Niall stikker bort og henter Eva. Skal dere være med eller?" Du visste ikke hvordan du skulle reagere. Det Harry akkurat hadde sagt overrasket deg litt. "Nei, vi kan vente her. Det tar jo ikke lang tid." Louis smilte til Harry og begynte å spise igjen. "Hvis ikke du vil være med da *Ditt navn*?" Du ristet på hodet. Det tok sikkert ikek lenger enn en time til de var tilbake, og en time mindre med Louis var alt for mye å tape. Eva og du kunne jo være sammen når dere kom hjem igjen. Harry gikk ut og du kunne høre at han lukket ytterdøra. Dere var ferdige med å spise og Louis tok brettet med til kjøkkenet. "Vi kan fikse det etterpå." Sa han og kom bort til deg. "Hva skal vi finne på nå?" Han la seg ned på senga, så og si oppå deg. Du trakk på skuldrene og kysset han forsiktig. "Vi er jo alene.." Hintet Louis mens han kysset deg på halsen. 

Du hadde hodet på den bare brystkassa til Louis. Han hadde lagt kinnet inntil hodet dit. Du skulle akkurat til å snu deg og kysse han da lyden av døra som ble åpnet nådde rommet. Dere så litt småskremt på hverandre. Du rakk ikke trekke pusten en gang til før Harry stormet inn døra til soverommet. "Vi er til.." Han bråstoppet. "Sorry." Fortsatte han fort og lukket døra. Uttrykket til Harry hadde vært til å dø for. Du lo så du fikk vondt i magen. "Hva er det?" Hørte du Niall og Eva si i kor. Latteren til Zayn var også tydelig. Du kysset Louis fort på kinnet før du reiste deg og tok på deg klær. Louis gjorde det samme. 

Mer? 8 kommentarer?
_______________________________

Dere må lese litt mellom linjene på denne delen. Valgte å ikke skrive detaljert, siden man aldri vet hvem som leser det - tross alt mange smårips der ute :) Hope you don't mind! 



25.01.2012 | 21:44 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 53

Dere satte dere ned i sofaen alle sammen. Det ble ganske rolig siden alle var opptatt med å spise. Du var borte i dine egne tanker igjen når guttene tok opp samtalene igjen. Du merket at Louis dunket borti armen din et par ganger men klarte ikke å svare, redd for at stemmen skulle briste.
_________________________________

Du bare så han inn i øynene. Da du var ferdig satte du tallerkenen på bordet. Du begynte å bli trøtt. Dagene gikk veldig fort når du var sammen med Louis. Alt for fort. Du tok tallerkenen opp igjen gikk på kjøkkenet med den. "Jeg går og legger meg." Du ga guttene en klem og kysset Louis fort på munnen. "Natta." Sa de i kor. Du pusset tennene og skiftet til pysj. Rommet til Louis var kaldt som vanlig. Hjemme i Norge var du vant med et ganske så varmt rom, så det var en forandring. Like etter at du hadde lagt deg under dyna kom Louis inn. "Vil bruke mest mulig tid med deg de siste dagene." Han la seg inntil deg. Du skulle ønske det var mulig å fryse tida. Du snudde deg sånn at du kunne se han inn i øynene. "Jeg elsker deg." Hvisket du og kysset han på haka. "Jeg elsker deg også." Svarte han og kysset deg mykt på leppene. 



"God morning beautiful." Purret Louis inn i øret på deg. "Hei Kjekken." Du lukket øynene. Du følte ikke for å si god morgen, siden det egentlig ikke var en. En dag igjen. Du kunne kjenne leppene hans mot kjevebeinet ditt men klarte ikke å reagere. Samme tid i morgen kom du til å pakke, pakke for å reise hjem til Norge. Pakke for å forlate Louis i England. Denne gangen lot du tårene renne ned kinnene dine i stedet for å stoppe dem. "*Ditt navn* da, det er ikke før i morgen." Han strøk håret dit bakover og kysset deg på panna. "Jeg vet." Fikk du stotret frem. Tårene tok helt overhånd og du klarte ikke si mer. Du ville bare ligge ved siden av Louis for alltid. Trykke på en pauseknapp. 

Mer? Klarer dere 8 kommentarer til i morgen? 
_________________________________

Klarer seriøst ikke helt forstå at jeg har skrevet over 50 deler. Alt på grunn av dere! Over halvveis til 100.. :o Tror jeg snart besvimer..  <3


25.01.2012 | 20:52 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 52

Harry nikket entusiastisk til forslaget ditt. "Det er lenge vi har spist noe sånt." Han fant frem det som skulle være i salaten og begynte på den. Niall gikk ut til de andre guttene, mens du og Louis hjalp Harry på kjøkkenet.
______________________________

Tomater, agurk, salat, mais, ananas og skinke lå strødd utover kjøkkenbenken. "Vi får vel bare starte da." Harry tok tak i tomatene og kuttet de opp. Du hentet en boksåpner så du kunne åpne boksene med mais og ananas. Louis kuttet opp skinke. Harry hadde også satt inn baguetter i ovnen. Niall kom inn på kjøkkenet igjen da han kjente den gode lukte. "Hva skal vi ha for noe?" Han så bort på deg. "Salat." Du løftet opp bollen dere hadde blandet de fleste ingrediensene i. "Lukter godt." Han smilte. "Det er bra." Du tok tak i salaten og rev av noen blader. En kniv og noe å skjære på lå allerede på benken.
Du tok deg selv i å se på klokken mange ganger. Klokka gikk fortere enn du ville at den skulle gå. Etter en hel dag til måtte du reise fra Louis. To netter til sammen og en hel dag. Du og Eva skulle ta fly midt på dagen, så dere fikk også en morgen ekstra. Men du følte fortsatt at det var alt for lite tid. Louis hadde bevist for deg at man ikke trengte å kjenne en person lenge før man fikk følelser for de. Du tittet bort på han. Han så opp og møtte blikket ditt. Han smilte til deg og du måtte bite deg hardt i leppa for ikke å gråte. 



"Da er det mat!" Harry skrek til de andre guttene. Du ble revet ut av tankene dine og tilbake til nåtiden. Louis la armene rundt deg og kysset deg forsiktig på munnen. "Finn dere et rom'a." Kom det fra Niall, som ga skar en grimase til dere. "Jeg synes de er ganske søte jeg." Liam snakkes ganske lavt og smilte svakt til deg. Guttene var både utolig like og ulike oppførsels messig. Dere tok hver deres tallerken og fylte på med salat og beguetter. Det var lenge siden du hadde spist noe slikt, og du merket at du savnet kalde Norge. Dere satte dere ned i sofaen alle sammen. Det ble ganske rolig siden alle var opptatt med å spise. Du var borte i dine egne tanker igjen når guttene tok opp samtalene igjen. Du merket at Louis dunket borti armen din et par ganger men klarte ikke å svare, redd for at stemmen skulle briste.

Mer? 5 kommentarer?


25.01.2012 | 19:10 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 51

"Jeg advarte deg." Før Niall hadde klart å reagere, hadde Louis kommet seg på beina, Han ga deg et av de søteste smilene du noen gang hadde sett. Han dyttet Niall og Zayn ut døra og låste igjen. "Greit med lås på alle dørene." Han blunket til deg før han la seg bakover i senga.
________________________________

Du snudde deg slik at då så på han. "Det der var litt slemt gjort, Louis." Det var vanskelig å holde seg seriøst etter latteranfallet, men du prøvde så godt du kunne. "Vil du at jeg skal hente de igjen? Alt for deg vet du." Han var på veg til å sette seg opp da du tok tak i armen hans. "Nei da, de dør ikke." Louis la seg ned igjen og smilte til deg. Det ene smilet du ikke klarte å bli lei, smilet som gjorde at du fikk sommerfugler i magen. Han bøyde seg over deg og du la armene dine rundt halsen hans. "Hvor har du vært hele mitt liv?" Spørte du, mest på tull. "Seriøst, *Ditt navn*, du har ikke lyst til at jeg skal remse opp alle stedene jeg har vært før jeg møtte deg." Han kysset deg på nesa. Han satt seg på beina dine der du lå på senga. "Nå kommer du ikke løs." Sa han med en ertende tone. Han kysset deg på leppene denne gangen, noe som etter hvert gikk over til klining. Han trakk seg etter en stund unna, så dere kunne få igjen pusten. Du kunne ikke beskrive med ord hvor lykkelig du var. Tiden før Louis virket betydningsløs når du var sammen med han. 



Han la seg ned ved siden av deg igjen og la armen rundt deg. Han kysset deg på kinnet og halsen. Han trakk seg ikke unna da det banket på døra. "Ja." Svarte han før han fortsatte å småkysse på deg. "Er dere sultne eller? Harry og jeg har tenkt til i mikse sammen noe." Det var Niall som spurte. "Harry kommer til  mikse og du kommer til å spise, mener du?" Louis geipet til deg. "Ja, noe sånt. Men er dere?" Louis så bort på deg. Du nikket og han svarte at dere kom snart.
Zayn og Liam satt å spilte pokèmon. Du begynte nesten å lure på om de ikke gjorde stort annet enn å se på tv og spille på DS'ene sine. Harry stod på kjøkkenet og mikset sammen noe, sammen med Niall som prøvde å la være å spise noe. "Hva vil dere egentlig ha?" Harry henvendte seg til deg og Louis. "Vi har jo spist pizza og taco de siste dagene, så hva med noe annet?" Kom det fra Louis. De andre guttene var tomme for ideer. "Hva med å bare lage noe enkelt? En salat for eksempel?" Harry nikket entusiastisk til forslaget ditt. "Det er lenge vi har spist noe sånt." Han fant frem det som skulle være i salaten og begynte på den. Niall gikk ut til de andre guttene, mens du og Louis hjalp Harry på kjøkkenet.

Mer? 5 kommentarer?
________________________________

Fortsatt en stor takk til de som både leser og kommenterer. Har, i skrivende stund, 386 kommentarer og litt over 2450 sidevisninger på snart 2 uker! Blir like overraska hver gang.. :)



 


25.01.2012 | 17:48 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 50

Du kysset han på kinnet. Han fortsatte å se på deg, som om du bare var luft. Det var nesten ekkelt at han bare stirret, uten en annen reaksjon. "Louis," Startet du. "Kan du være så snill og si hva det er? Jeg ser at det noe som plager deg." Han la seg i den samme stillingen som før, så han stirret opp i taket. 

__________________________________
 

Du satte deg opp igjen. "Hva er det Louis?" Desperat som du var etter oppmerksomheten hans, satte du deg oppå bena hans og bøyde deg over han. Han reagerte litt i alle fall, han blunket. Du kysset han forsiktig på leppene. "Vær så snill Louis. Ellers så stikker jeg." Du så han bedende inn i øynene. Akkurat som om noen skulle klappet til han, så han rett på deg. "Bare glem det. Det er ikke noe spesielt." Han tok et tak rundt livet på deg og kysset deg på halsen. Du gikk av fanget hans der han lå på senga. "Seriøst Louis, det var tydelig at det var noe." Du stod barbent på det kjørlige golvet. "Jeg bare tenkte på noe." Han trakk på skuldrene og reiste seg opp. Han tok et nytt tak rundt livet ditt, men du vred deg ut av det. "Jeg tok forresten med en kopp kakao til deg, hvis du ikke fikk med deg det." Du tok koppen og ga den til han. "Jeg vet ikke hvor varm den er nå da." Louis tok den og drakk litt. Han kysset deg på kinnet så du fikk et kakaomerke på kinnet. "Louis!" Hylte du i en leken tone. Han satte fort fra seg koppen og krabbet over senga. Du klarte ikke holde latteren tilbake da han trådte feil og datt ned på andre siden. Niall og Zayn kom inn like etter dunket. De så uttrykket til Louis og fikk latterkrampe de også. "Takk folkens." Louis krabbet bort til dere.




Louis tok tak rundt beinet ditt. "*Ditt navn*" Han la til en sutrende tone. "Niall og Zayn ler av meg." Tonen i stemmen hans fikk deg til å le enda mer. Det var nesten så du måtte sette seg ned på golvet. Louis grep sjangsen. Han hoppet opp og løftet deg opp. "Stikk." Sa han fort til guttene og kastet deg ned i senga. Niall og Zayn så på hverandre. "No way! Det var jo faktisk morsomt her." Louis så stygt bort på dem. Louis hoppet opp i senga, rett ved siden av deg. "Jeg fikk aldri tatt igjen for at du kilte meg." Han kilte enda værre en første gangen. "Kan vi få være med?" Niall stod å trippet borte ved døra. "Ehm.. Ok." Louis var for opptatt til å tenke på hva han egentlig svarte på. Niall satte seg på andre siden av deg og kilte deg han også. Det var i sånne stunder man ønsket at man ikke var kilen. Louis stoppet opp og så bort på Niall. "Jeg tar tilbake det jeg svarte." Han smilte til Niall, som fikk et merkelig ansiktsuttrykk. "Hvorfor det?" Han gispet på tull. "Fordi jeg ikke vil at du skal ta på henne." Han så ned på deg og smilte et skjeft smil. Du rødmet av svaret til Louis. "Det er forskjell på å ta på og å kile." Niall fortsatte å kile deg. Det kom et lite snerr fra Louis og han plutselig bøyde han seg over deg og dyttet Niall ned av senga. "Jeg advarte deg." Før Niall hadde klart å reagere, hadde Louis kommet seg på beina, Han ga deg et av de søteste smilene du noen gang hadde sett. Han dyttet Niall og Zayn ut døra og låste igjen. "Greit med lås på alle dørene." Han blunket til deg før han la seg bakover i senga.

Mer? 8 kommentarer


25.01.2012 | 09:48 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 49

Han kom ut igjen fem minutter senere. Niall så fra deg til Zayn og tilbake igjen. "Han svarer ikke engang. Har det skjedd noe?" Han fortsatte å se på deg. Du ristet på hodet. Helt ærlig så visste du jo faktisk ikke grunnen til at han var så stille. Du hadde bare anelser.
_______________________________

"Er du sikker på at det ikke har skjedd noe? Han virker ganske.. ja, opprørt eller noe." Niall så ned på deg og trakk på skuldrene. Du nikket denne gangen. "Jeg vet i alle fall ikke hva det er." Du så bort på TV-en som stod på i hjørnet. Fjernkontollen som hadde vært på bordet var snart i den ene hånda di i stedet. Du skrudde opp lyden så du hørte hva de sa. Zayn hadde satt på en av de sladdrekanalene, som du og Eva kalte det. Du drakk litt av den varme kakaoen og skulle til å svelge. Opp på skjermen kom et bilde av deg og Louis. Hadde du ikke vært like sjokkert som du var, hadde sannsynligvis all kakaoen du hadde i munnen vært over hele stua nå. Du klarte å holde den inni munnen din og svelgte den fort. "Hva?" Du kunne høre at du fikk en litt annen vri på stemmen din. Du fulgte ikke så veldig godt med på hva dama pratet om, men du fikk med deg deler nå og da. *Kjærlighet eller er hun kun sammen med han for statusen* Det var som å få et hardt slag i brystet. Bildet av deg og Simen kom etter en stund også opp på skjermen. Du satt målløs i sofaen.



Det hadde begynt å mørkne ute, og Louis lå fortsatt inne på rommet. I et forsøk på å få opp humøret hans gikk du inn igjen med en kopp med kakao. Du hoppet opp i senga ved siden av ham. Du ble overrasket da han snudde på hodet og så på deg. "Hei." Du kysset han på kinnet. Han fortsatte å se på deg, som om du bare var luft. Det var nesten ekkelt at han bare stirret, uten en annen reaksjon. "Louis," Startet du. "Kan du være så snill og si hva det er? Jeg ser at det er noe som plager deg." Han la seg i den samme stillingen som før, så han stirret opp i taket igjen.

Mer? 7 kommentarer?
_______________________________


24.01.2012 | 21:05 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 48

Du hadde lovt å holde det hemmelig for Eva, og du kunne ikke bryte løftet nå. Hun var kommet tilbake og alt var bra med henne. Louis kom aldri til å få vite hva som egentlig hadde skjedd. Ja, det var jo galt av deg å lyve til ham, men det var også galt å si videre en hemmelighet. Hva ellers skulle du gjøre?
______________________________________

Han nikket, det var så vidt du la merke til det. Det var en merkelig stemning mellom dere. Du visste innerst inne at det var på grunn av svaret ditt. Du ville så gjerne fortelle ham alt sammen, til vær minste detalje, men du kunne ikke få deg til å bryte løftet til Eva. Mobilen vibrerte i lomma di, og dere kunne høre starten av den ene Demi Lovato sangen, Catch me. Du tok den fort ut av lomma og la den til øret. "Hallo." Du hadde ikke kjent igjen nummeret, du hadde ikke peiling på hvem det kunne være. "Hei *Ditt navn*" Du ble litt sjokkert da du hørte det var Eva. "Eva! Hvordan går det?" Du satte deg entusiastisk opp i sittende stilling. "Jeg begynner å føle meg litt bedre, men har mest av alt lyst til å reise herfra." Ut i fra stemmen hennes kunne du høre at hun mistrivdes. "Det er bare til i morgen da." Hun pustet tungt ut. Dere fortsatte å prate en stund. Hun fortalte deg om hva som hadde skjedd før på dagen, selv om det ikke var noe spesielt. Sykehuset var ingen spennende plass, i følge Eva. Etter rundt en time måtte hun legge på. Du la mobilen på senga og så bort på Louis. Han hadde bare ligget å stirret opp i taket i over en time. 



Du la armen rundt ham. Han reagerte ikke i det hele tatt. Du satte deg opp igjen Det var nesten skummelt å se at han bare lå der. Du reiste deg og gikk ut til de andre guttene. Liam og Harry hadde gått, så det var kun Zayn og Niall som var igjen. "Vil dere ha kakao?" Niall gikk bort til kjøkkenet og tok frem kakaopulver. "Ja takk." Svarer du fort og smiler til han. Han tok fram en pose med marsmallows fra den ene skapet. Han kom tilbake med tre fulle kopper og satte de på bordet. "Hvor er Louis?" Du pekte mot soverommet. Niall nikket til svar og gikk bort til døra. "Louis? Vil du ha en kopp kakao?" Han åpnet opp og gikk inn.
Han kom ut igjen fem minutter senere. Niall så fra deg til Zayn og tilbake igjen. "Han svarer ikke engang. Har det skjedd noe?" Han fortsatte å se på deg. Du ristet på hodet. Helt ærlig så visste du jo faktisk ikke grunnen til at han var så stille. Du hadde bare anelser. 

Mer? 5 kommentarer?



24.01.2012 | 19:40 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 47

Hadde Eva fortalt hele sannheten til deg? Du måtte jo stole på henne, hun var jo tross alt bestevenninnnen din. Louis satte seg ned ved siden av deg. "Hva har skjedd?" Hva slags unnskyldning skulle du komme med nå? Hun ville ikke at noen andre skulle vite om faren hennes..
________________________________

"Vel, jeg er ikke helt sikker." Du trakk fort på skuldrene og så ned i golvet. Louis så mistenksomt på deg, akkurat som forrige gang dere hadde pratet om Eva. Du så opp på han. Innerst inne var du redd for at han ikke trodde på deg. Forhåpentligvis trodde han at Eva faktisk ikke hadde sagt noe om det. "Nei daså, vi får vel bare vente og høre med henne da." Han trakk på skuldrene og la armen rundt deg. Etter en stund kom Zayn inn. "Skal vi spille Yatzy?" Både du og Louis ble med på en runde.Niall, Liam og Harry satt klistret til hver sin DS og spilte pokèmon, igjen. Omgangen ble fort ferdig, så dere bare pratet litt om dagen. Louis var ganske stille av seg, noe som gjorde at du også ble roligere enn du vanligvis er. Du småpratet litt med Zayn, siden han lurte på hva du hadde gjort når de hadde vært borte.

 

"*Ditt navn*" Louis reiste seg opp fra sofaen og rakte deg hånda si. "Kan du bli med meg en liten tur?" Du tok tak i hånda hans og reiste deg. På veien ut av stua snudde du deg og så tilbake på guttene. Zayn blunket og ga deg tommelen opp. De andre var fortsatt like oppslukt av spillene sine. Hva var det du og Louis skulle? Han tok deg med til soverommet sitt. Han dro deg med bort til sengekanten og dere satte dere ned. "Hva er det?" Du la deg ned på senga, noe som var mye mer behagelig. Dere hørte et høyt hyl fra en av guttene og stemmen til Liam. "Haha, du tapte!" Du lo lavt. Det var utrolig mye liv hos guttene, hele tiden.
Louis la seg ned ved siden deg. "Var du helt ærlig da du svarte på spørsmålet i stad?" Han bare stirret opp i taket. Som om han nektet å se på deg. Du nikket først, men kom på at han sannsynligvis ikke så det. "Ja." Sa du. Du hadde lovt å holde det hemmelig for Eva, og du kunne ikke bryte løftet nå. Hun var kommet tilbake og alt var bra med henne. Louis kom aldri til å få vite hva som egentlig hadde skjedd. Ja, det var jo galt av deg å lyve til ham, men det var også galt å si videre en hemmelighet. Hva ellers skulle du gjøre?

Mer? 7 kommentarer?






24.01.2012 | 15:29 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 46

Du ble like overrasket hver gang over hvor mye fem gutter kunne spise. Da smørte deg en brødskive med ost og gikk tilbake til stua. Du rakk akkurat svelge den første biten i det det banket på døra. Hadde det vært guttene ville de jo ikke banket på..
______________________________________

Du reiste deg og gikk bort til døra. Guttene hadde låst når de gikk, så du måtte låse opp døra før du fikk åpnet den. Først klarte du ikke å reagere. "Hei." Eva holdt hånden over det ene øyet. "EVA!" Du tok et godt tak rundt henne. "Jeg trodde det hadde skjedd deg noe. Du har ikke svart på noen av meldingene mine." Du trakk deg unna igjen og så henne alvorlig inn i øynene. "Jeg har ikke mobil lenger." Hun trakk på skuldrene. Dere gikk inn i stua. "Går det bra eller?" Hun ristet svakt på hodet og tok hånda bort fra ansiktet. "Ikke egentlig." Du så tydelig kuttet over øyet. Eva prøvde å smile svakt, men det var åpenbart at det gjorde vondt. "Hva har skjedd?" Eva gikk bort til sofaen og satte seg ned. Du fulgte etter og satte deg ved siden av henne. "Pappa sa han ville møte meg igjen. Han spurte om han kunne låne penger, siden han ikke har noe selv. Eneste problemet er at jeg ikke har mer enn det jeg trenger for å være her og komme meg hjem igjen. Så jeg sa nei." Du la armen beskyttende rundt henne. Hun måtte sannsynligvis til legen, men hun tregte å komme seg litt fra det som hadde skjedd. "Jeg er så og si alt jeg husker. Minnet rett før jeg datt er ganske tydelig det også. Men jeg husker ikke så mye, bare deler. Jeg løp nedover en gate, og datt i noe jeg tror var en murstein." Hun så på deg med de brune øynene sine. 

 

Du nikket svakt. "Men vi må få deg til legen. Det kuttet ser ikke så bra ut." Du fant frem en klut og lot den ligge i lunket vant i to minutter. Eva tok den og la den på kuttet. Dere gikk ned på gata og stoppet en taxi. "Til det nærmeste sjukehuset." Sa du fort. Sjåføren kjørte lydig avsted.
Dere kom fort frem og gikk inn. En sykepleier kom fort bort til dere og hjalp Eva. Siden Eva ville gå inn alene, ble du igjen utenfor rommet. Det tok litt tid før Eva kom ut igjen sammen med samme sykepleieren. "Jeg har fått beskjed om å bli her i natt, jeg har tydeligvis fått hjernerystelse." Hun trakk litt på smilebåndet. "Mhm." Siden hun ikke fikk ha noen hos seg den natten måtte du reise tilbake til leiligheten. Heldigvis visste du nå hvor hun var.

"Hvor har du vært?!" Louis nærmest ropte til deg. "Du har ikke svart når noen av oss har ringt eller tekstet deg. Aner du hvor bekymret jeg har vært?" Han prøvde å roe seg ned. "Sorry, men Eva kom tilbake. Hun hadde skadet seg, så jeg måtte få henne til sjukehuset." Du satt deg stille ned i sofaen. Hadde Eva fortalt hele sannheten til deg? Du måtte jo stole på henne, hun var jo tross alt bestevenninnnen din. Louis satte seg ned ved siden av deg. "Hva har skjedd?" Hva slags unnskyldning skulle du komme med nå? Hun ville ikke at noen andre skulle vite om faren hennes..

Mer? 5 kommentarer!

Jeg har fått spørsmål om lengre deler, og lurte på om denne lengden var greit nok? :) 



23.01.2012 | 20:44 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 45

Han dyttet deg ut av senga. "Louis!" Han satte seg ned på golvet ved siden av deg. "Hva er det?" Louis ga deg nok en gang valpeblikket. "Bare glem det." Du reiste deg opp. Louis bare satt der. Du tok med deg klærne og sminka di på badet.
____________________________________ 

Du fikset deg fort, slik at Louis også kunne bli ferdig i tide. Han hadde sovnet igjen når du kom inn på rommet, så du måtte vekke han på nytt. Du kysset han på kinnet. Han tok tak rundt livet på deg og dro deg ned i senga. "Nå kommer du ikke løs!" Hylte han så høyt at guttene, som var i stua, hørte det. De ble stille et lite øyeblikk før de forstsatte i en høylydt samtale. Louis satte seg oppå deg og kysset deg forsiktig på leppene, noe som senere gikk over til klining. "Seriøst Louis! Er du ikke ferdig enda?!" Zayn åpnet døra og kom inn på rommet. Akkurat innenfor, bråstoppet han. "Det kan dere gjøre senere, kom igjen." Han tok tak i armen til Louis og dro han med ut i stua. I et forsøk på å være morsom, nektet Louis å prate. Han satt og så stygt bort på Zayn, som prøvde å få igang samtalen igjen.



"Vi reiser nå, Louis!" Guttene gikk fort bort til døra. "Louis! Vi er allerede sent ute." Han kom tuslende etter dem, med deg på slep. Han kysset deg fort og gikk etter de andre, i et litt kjappere tempo. "Ser deg senere *Ditt navn*" Han vinket til deg før han rundet et hjørne.
Du gikk inn igjen og satte deg foran TV-en. Ingen av kanalene viste noe du hadde lyst til å se, så du slo den av fem minutter senere. Du koblet iphonen din til stereoen som stod i det ene hjørnet, og satte på en av spillelistene dine. Noe du hadde tatt med til England, men ikke hadde hatt tid til å drive med enda, var en av yndlingsbøkene dine. Du hentet den og la deg på sofaen for å lese.

Du var ikke sikker på hvor mye klokka var da du la fra deg boka. Magen din rumlet, så du bestemte deg for å finne litt mat, hvis det var igjen noe. Du ble like overrasket hver gang over hvor mye fem gutter kunne spise. Da smørte deg en brødskive med ost og gikk tilbake til stua. Du rakk akkurat svelge den første biten i det det banket på døra. Hadde det vært guttene ville de jo ikke banket på..

Mer? Hvem tror du det kan være? 7 Kommentarer? 



23.01.2012 | 18:33 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 44

Det var feil å lyve for guttene, men du ville ikke gjøre ting værre for Eva.
"Jeg går og legger meg." Du reiste deg opp og gikk inn på rommet Eva skulle ha brukt. Du følte ikke for å sove i senga til Louis, siden han var så fraværende. Da var det bedre å være helt alene.
____________________________________

Du skiftet til pysj og la deg under dyna. Guttene satt fortsatt ute i stua og pratet sammen, hva de pratet om kunne du ikke høre. Du la den hodet sidelengs på puta og tok den andre puta over det andre øret. Nesten som å være i sin egen verden. Du sovnet fort.

Klokka var to og du klarte ikke sove mer. Du tok opp mobilen din og ringte til Eva. Det fikk heller være at du vekte henne. Du synes hun i alle fall kunne ha sendt deg en melding i stedet for å legge igjen et brev til dere. *Hei. Eva her, jeg kan ikke ta telefonen akkurat nå* Du la igjen en kjapp beskjed om at hun måtte ringe deg tilbake og la på. Stjernene lyste sterkt ned fra himmelen, men månen var ikke å se noen steder. Det svaket lyset som trengte seg gjennom gardinene gjorde så du ikke fikk sove. Det var kaldt, og du dro dyna lenger opp. Du kvakk til da Louis la armen sin over deg. I sjokk kastet du deg ut av senga og havnet på golvet. Louis, som våknet, satte seg opp og så ned på deg. "Hva driver du med?" Han skakket på hodet. Du visste ikke om du skulle le eller ikke. "Du skremte meg!" Du snakket ganske høyt. Han lo av uttrykket ditt, noe som gjorde at du sleit med å holde deg seriøs. Han tok tak i hånda di og hjalp deg opp fra golvet. "Går det bra? Fikk du vondt?" Då både nikket og ristet på hodet. "Ja og nei." Du la deg under dyna igjen, og det samme gjorde Louis. Oppførselen før på dagen var tydeligvis borte.




Du hadde tydeligvis klart å sovne igjen. Du våknet morgenen etter av at noen banket på soveromsdøra. "*Ditt navn*?" Du satte deg opp og dro hånda gjennom håret. "Ja?" Det var Zayn som stod på andre sida av døra. "Er Louis inne der?" Du kom med et nytt ja. Du vekte Louis. "Hva er det nå da, Zayn?" Zayn lo av den oppgitte tonen til Louis. "Vi har et intervju om tre timer. Tenkte kanskje du ville stå opp i god tid." Dere hørte skrittene til Zayn. Louis så bort på deg og kastet seg bakover i senga igjen. "Vekk meg fem minutter før, ok?" Du stakk en finger i siden på han, noe som gjorde at han tok igjen med samme mynt. Han dyttet deg ut av senga. "Louis!" Han satte seg ned på golvet ved siden av deg. "Hva er det?" Louis ga deg nok en gang valpeblikket. "Bare glem det." Du reiste deg opp. Louis bare satt der. Du tok med deg klærne og sminka di på badet.

Mer? Klarer dere 7 kommentarer?


23.01.2012 | 15:55 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 43

"Ok, jeg skal fortelle det." Louis la på og puttet mobilen tilbake i lomma. "*Ditt navn* nå må du ikke freake ut altså." Han tok et hardere tak i hånda di og så deg inn i øynene. Det var tydelig at han helst ikke ville si det han skulle til å si, øynene hans fikk en trist vri.
_______________________________________

"Guttene fant et brev i leiligheten. Eva hadde gått tilbake igjen til vår. Harry og Niall gikk etter en stund dit de også, for å se etter henne. Da fant de et brev på bordet, og Eva hadde reist. Det stod noe om at du ville forstå.." Han gransket deg. "Hva skal det bety?" Du var usikker selv, men det kunne ha noe med faren hennes å gjøre. Du hadde uansett lovet Eva å ikke si noe om det til noen. "Jeg har ikke peiling, seriøst." Du slo blikket ned. Bare tanken på å se Louis inn i øynene når du ikke var ærlig, var helt forferdelig. "Ok." Dere snakket ikke mer på veien ned, men da dere kom ut sprang dere bort til bilen.






Når dere kom frem til leiligheten begynte det å bli vanskelig å puste. Hva om det skjedde noe med Eva? Du beit deg selv i leppa, tankene dine tok en negativ vending. Du sprang foran Louis opp til leiligheten. Han kom sakte, men sikkert, bak deg. Det var noe merkelig med han også. Siden døra var låst, hamret du løs på den for å få guttene til å åpne. Harry låste opp og så på deg. "Går det bra?" Han så medfølende på deg. Du ristet sakte på hodet. Eva var borte for deg igjen. Du hadde mest av alt lyst til å kaste opp. Følelsen av at du burde si i fra, selv om du hadde lovt å holde kjeft om det. Skulle du bryte løftet til Eva, eller skulle du lyve for Louis? Du pustet tungt ut. Louis stod bare i døråpningen og stirret ut i lufta. Siden Louis ikk reagerte, kom Zayn bort og la armen rundt deg. Han tok deg med bort til sofaen. "*Ditt navn*, er du sikker på at Eva ikke har sagt noe om dette? Bare hintet til det?" Du så opp på han et lite øyeblikk før du slo blikket ned. "Ja, jeg er sikker." Sa du dødt. Det var feil å lyve for guttene, men du ville ikke gjøre ting værre for Eva.
"Jeg går og legger meg." Du reiste deg opp og gikk inn på rommet Eva skulle ha brukt. Du følte ikke for å sove i senga til Louis, siden han var så fraværende. Da var det bedre å være helt alene.

Mer? 7 kommentarer?



22.01.2012 | 21:49 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 42

Det begynte å bli kaldt, så du dro opp glidelåsen på jakka di. Han stoppet opp og pekte på noe høyt over dere. "Hvis du vil da, vi er jo ikke nødt." Han kysset deg mykt på leppene. "Seriøst, jeg ville aldri latt en slik sjanse gå fra meg, Louis!"
_____________________________________

London Eye på kveldstid var bare helt nydelig! Du hadde aldri vært i London før, og bare sett bilder av den før. Den var mye større en du trodde. "Er du sikker? Jeg skal ikke tvinge deg altså." Han trakk deg nærmere. "Ja, jeg er sikker. Jeg skal opp dit sammen med deg uansett hva." Det blåste kaldt. Du kysset han på haka siden han var en del høyere enn deg. "Fryser du?" Han tittet ned på deg og du nikket nesten utydelig. "Her." Han tok av seg jakka si og ga deg den. "Men fryser ikke du?" Louis ristet på hodet og hjalp deg med å få den på. Der sto du sammen med Louis Tomlinson, i London med jakka hans uten på din egen. Når du tenkte på det, så må det ha sett veldig rart ut. 


 

Dere var på vei mot toppen. Louis holdt deg i hånda. Du tittet ut over London, og kunne ikke tro at Eva, som elsker alt som har med høyder å gjøre, ikke hadde dratt deg med hit. Mobilen til Louis avbrøt stillheten. Han tok den opp og la den inntil øret. Han rakk ikke si noe før personen i den andre enden begynte. "Men hun er her med meg." Louis rynket på øyenbrynene sine. Han så bort på deg et lite sekund. "Vi er snart på toppen av London Eye, så vi kan liksom ikke være borte igjen om noen få minutter da." Louis ristet på hodet. Det var tydelig at ikke alt var som det skulle. "Hva var det som var skrevet?" Det hørtes ut som om det Harry som ringte. Han pratet så fort at du ikke fikk med deg noen ting, selv om du gjerne skulle ha gjort det. "Mhm.." Det ble stille i den andre enden. "Men er det hun som har skrevet det da? Er du helt sikker? Og hvordan skal jeg forklare det da?" Louis klødde seg i hodet. Du hatet å ikke vite hva som skjedde. Harry fortsatte å prate som en foss. "Så det er kun det som står? Ikke noe mer?" Han nikket av svaret han fikk. "Ok, jeg skal fortelle det." Louis la på og puttet mobilen tilbake i lomma. "*Ditt navn* nå må du ikke freake ut altså." Han tok et hardere tak i hånda di og så deg inn i øynene. Det var tydelig at han helst ikke ville si det han skulle til å si, øynene hans fikk en trist vri.

Mer? 7 kommentarer til i morgen? 


22.01.2012 | 20:50 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 41

"De bryr seg ikke så mye om hva jeg har på meg da." Han startet bilen og begynte å kjøre. "Hvor er det vi skal?" Du var med ett nysgjerrig. Han hadde ikke fortalt noe om hver dere skulle. "Du får vente å se." Var det eneste svaret du fikk.
____________________________________

Der kjørte inn i mere sentrale strøk i London. "Jeg håper du ikke har høydeskrekk altså." Han smilte lurt til deg. Hva var det han pønsket på nå? Han skrudde radioen på. Kiss N Tell av Kesha kunne høres lavt i bilen. Du satt å stirret på Louis så og si hele bilturen. Du kunne ikke skjønne hva du hadde gjort for å fortjene han. Han parkerte bilen. Louis tittet opp på deg. Du slo blikket ned så han ikke skulle forstå at du hadde stirret på ham hele tiden. Dere gikk bortover fortauet. Du hadde fortsatt ikke fått vite hvor dere skulle. Etter fem minutter kom dere frem. En liten restaurant. Du klarte ikke annet enn å stirre. Bortsett fra leiligheten til Louis og Harry, hadde du aldri sett noe så fint. Det var helt etter din smak.


 

Det var så og si tomt der inne og dere fikk et av bordene i hjørnet. En kelner tok imot bestillingene deres. Louis så deg dypt inn i øynene. Du la merke til at han bevegde på leppene, men du klarte ikke konsentrere deg om hva han sa. "Hallo! *Ditt navn*, hører du på hva jeg sier eller?" Setningen dro deg ut av dagdrømmen din. "Sorry, du har bare så sykt fine øyne." Du rødmet kraftig og Louis tok tak i hånda di. "Det går bra. Jeg sa bare at jeg ville gjøre det beste ut av de tre neste dagene." Han smilte varmt til deg og kysset deg forsiktig på kinnet. Dere spiset og koste dere. Når dere var ferdige betalte Louis regningen.

"Skal vi gå videre?" Han begynte å gå foran deg, så du småjogget etter. "Er det virkelig mer?" Du stirret storøyd på han da du tok han igjen. Han nikket med et smil om munnen. "Absolutt. Hva forventet du deg når jeg spurte om du hadde høydeskrekk? En vanlig date på en restaurant?" Han lo litt av ansiktsuttrykket ditt. "Vel, nei. Jeg trodde at du tulla jeg." Du trakk forsiktig på skuldrene og flettet fingrene dine inn i hans. Det begynte å bli kaldt, så du dro opp glidelåsen på jakka di. Han stoppet opp og pekte på noe høyt over dere. "Hvis du vil da, vi er jo ikke nødt." Han kysset deg mykt på leppene. "Seriøst, jeg ville aldri latt en slik sjanse gå fra meg, Louis!"

Mer? 7 kommentarer?
Kommer mest sannsynlig i alle fall en del til i kveld!

____________________________________

Jeg har tenkt litt mer over det med maraton. Hvis jeg får skrevet en del denne uka, kan det hende at jeg tar et lite maraton på lørdag. Har bursdag da, så skal feire familiebursdag. På søndag vil jeg sannsynligvis sitte med en del lekser + framføringer og alt annet skolestyr, så det går i alle fall ikke på søndag.. Men får se det ann :) 


22.01.2012 | 19:10 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 40

Han smilte svakt. "Hva med å ta den første nå?" Han dro deg ut av senga. Du så ned på klærne dine og ristet svakt på hodet. "Du må vente til jeg har skiftet." Du nærmest dyttet han ut av rommet.
_________________________________

Daten fikk deg på andre tanker, i alle fall for en stund. Du fant frem en bukse uten hull og en pen topp. Du så deg fornøyd i speilet. Håret ditt satte du opp i en hestehale. Du tok den første veska du fant. Siden det meste av outfitet ditt var mørkt, passet grønt veldig bra.


 Louis banket forsiktig på døra. "Klar?" Han stakk hodet inn. Da han så deg fikk han hakeslep. "Wow:" Stammet han frem. Du lo av reaksjonen hans, noe som fikk han til å rødme. "Takk, tror jeg." Dere gikk leiende ned til bilen. Han åpnet bildøra for deg. I det han skulle lukke den kom det bort en hel haug med jenter. "Louis, kan du signere denne? Kan vi ta bilder sammen?" Jente hylte om hverandre, så det var vanskelig å høre hva de egentlig sa. Louis smilte unnskyldene til deg før han startet å skrive. "Er det greit at *Ditt navn* blir med på bildene også eller, jenter?" De så først på hverandre også nikket de. Louis tok tak i hånda di og hjalp deg ut av bilen.

Da dere var ferdige med å ta bilder sa Louis ha det til jentene før han lukket bildøra di. Han jogget over til andre siden og satte seg inn bak rattet. "Jentene var heldige som fikk tatt bilder med i dress da." Du skar en grimase til ham. "De bryr seg ikke så mye om hva jeg har på meg da." Han startet bilen og begynte å kjøre. "Hvor er det vi skal?" Du var med ett nysgjerrig. Han hadde ikke fortalt noe om hver dere skulle. "Du får vente å se." Var det eneste svaret du fikk.

Mer? Hvor tror du de skal? 7 kommentarer?

_________________________________

Jeg fikk et spørsmål isted, om hvor mange deler  det er. Og for å være ærlig, jeg har ikke peiling! Jeg skriver de fleste rett før jeg legger de ut, og jeg har en del ideer til. Mye av det som har skjedd kommer på sparket også.. Så jeg kan ikke fastslå noe tall.. :)


22.01.2012 | 18:04 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 39

Louis svarte uten å tenke stort over det. "Harry sover i sin, også kan *Ditt navn* sove sammen med meg, og Eva kan da bruke senga *Ditt navn* har brukt til nå." Han himlet med øynene. "Det er da ikke så vanskelig, Liam?"
________________________________

"Nei, det var vel ikke det." Liam trakk på skuldrene. Samtalene ble fort tatt opp igjen. Du satt i hjørnet på sofaen med beina på fanget til Louis. De andre pratet i veg om alt mulig. Louis satt å fulgte med på hva du gjorde. Du følte ikke for å snakke. Da Eva kom, kom også minnene om at dere kun hadde 3 dager igjen. Du beit deg hardt i leppa for ikke å begynne å gråte. Du reiste deg fra sofaen og gikk inn på soverommet til Louis. Du la deg ned på senga. Det var litt kaldt, så etter litt krøyp du under dyna i stedet. Du dro dyna helt over hodet. Tårene trillet nedover kinnene dine. Bare tanken på å være borte fra Louis gjorde vondt. Du prøvde å tørke bort tårene med hånden, men det bare flere.

 

Du la hodet ned i den ene puta. Det var helt stille. Det virket ikke som om de andre pratet lenger. En varm hånd strøyk deg forsiktig over ryggen. Du snudde deg fort rundt. Louis tørket bort en tåre på kinnet sitt med den andre hånda. "De andre stakk til Liam." Sa han lavt. Du hadde ikke hørt at han hadde kommet inn, eller merket at han hadde dratt dyna litt ned. "Ok." Svarte du fort. Stemmen din bristet nesten. Han la seg ned i senga ved siden av deg og ga deg en klem. Tårene rant mer enn før. Både du og Louis prøvde å tørke bort både dine og hans, noe som ikke var like enkelt. "Du?" Han trakk seg unna så han kunne se deg inn i øynene. Du bare så på han. "Vi har ikke vært på noe ordentlig date enda." Han smilte svakt. "Hva med å ta den første nå?" Han dro deg ut av senga. Du så ned på klærne dine og ristet svakt på hodet. "Du må vente til jeg har skiftet." Du nærmest dyttet han ut av rommet.

Mer? 5 kommentarer? 

Forresten, jeg har tenkt litt på det med nytt maraton, når synes dere jeg burde ha det? 


22.01.2012 | 15:52 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 38

"Hey Søta." Hørte du Louis si. Eva ga mobilen tilbake til deg, litt rød i kinnene. "Hei Louis." Svarte du og skar en grimase til Eva. "Eva lurer på om dere kan komme tilbake, hun bil gjerne møte dere." Du kunne høre at Louis spørte de andre guttene. "Så klart vi kommer, vi er der om et halvt minutt." Så la han på. Du la ned mobilen og smilte til Eva. "De kommer."
_________________________________________

Ikke lenge etter hørte dere at døra ble åpnet. Inn kom fem sinnsykt kjekke gutter. Eva fikk nesten hakeslep. Du klarte ikke ta øynene fra Louis, som kom og satte seg ved siden av deg. Zayn, Harry, Liam og Niall ga glem til Eva etter tur, og det så ut som om hun passet veldig godt sammen med de allerede. Der var Eva veldig heldig, hun hadde som regel ingen problemer med å bli kjent med folk. Du var rake motsetningen, litt mer stille og sjenert. Dere spilte litt kort og hadde det morsomt.*
 


"Kober en av dere til litt musikk?" Zayn reiste seg. Han skulle hente mer popkorn og brus på kjøkkenet. "Jeg kan gjøre det." Du reiste deg også. Mobilen din lå på bordet, i det du skulle ta den opp la du merke til at Louis blunket til Harry. Du rettet deg opp igjen og så forvirret bort på begge to. "Hva skulle det.." Du fikk ikke fullført setningen. Louis hoppet opp fra sofaen og la deg ned på golvet. Han var sterkere enn deg, så det var ikke vanskelig for ham. Han sette seg på beina dine og Harry tok tak i armene dine. Du visste hva som kom til å skje. Allerede før Louis hadde startet å kile deg, lo du. Zayn kom ut fra kjøkkenet og nesten kastet fra seg alt han hadde i armene. Han ville også være med.

Etter litt slapp de deg, så du fikk kommet deg opp i sittende stilling. "Det var veldig slemt gjort." Du så strengt på alle tre. De stod foran deg og smilte som tre småunger i en godteributikk. Da du reiste deg, gikk du bare rett forbi alle tre. Uttrykket Louis fikk i ansiktet fikk deg nesten til å le. Han prøvde å tolke oppførselen din, men kom tydeligvis ingen vei. "*Ditt navn* da, ikke bli sur." Du klarte ikke holde tilbake latteren lenger. Louis ble tydelig overrasket. "Og du kalte oss slemme? Jeg trodde først du blei sikkelig sur på oss." Han ga deg et valpeblikk. Du la armene rundt halsen han og kysset han mykt på leppene. Det var nok til å få opp humøret hans igjen.

 

Eva abrøt dere. "Jeg må stikke nå." Du slapp taket rundt halsen til Louis. Louis så reaksjonen din. "Du kan jo sove her, hvis det er greit for dere to da." Han så bort på deg også bort på Harry. "Ja, det hadde ært supert." Du smilte og Harry nikket. "Men har dere nok senger da?" Liam lo og dultet Niall i armen. Louis svarte uten å tenke stort over det. "Harry sover i sin, også kan *Ditt navn* sove sammen med meg, og Eva kan da bruke senga *Ditt navn* har brukt til nå." Han himlet med øynene. "Det er da ikke så vanskelig, Liam?"

Mer?  Ble en litt lenger del enn vanlig, men håper dere ikke har noe imot det :)
5 Kommentarer?


22.01.2012 | 12:50 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 37

Faren til Eva hadde blitt arrestert for mishandling. Moren til Eva hadde i en periode vært så redd at hun aldri forlot huset. Du grøsset ved tanken, men nikket igjen så hun skulle fortsette. "Det har seg sånn at.." Startet hun. Du var usikker på om du egentlig ville høre hva hun hadde å si.
__________________________________

"Du vet jo at pappa ble arrestert for to år siden, right?" Hun tittet opp på deg og sluttet å tvinne tomler. "Ja, det var jo rett etter at vi ble kjent." Hun nikket tilbake. "Jo, han ble bare dømt til rundt to år, så han er ute igjen nå. Han ville gjerne treffe meg, og jeg sa ja. Det er det jeg har gjort de siste dagene." Hun så opp på deg for å se reaksjonen din. Du visste ikke helt hva du skulle svare. "Hvordan gikk det?" Fikk du frem til slutt. Hun smilte. "Veldig bra, synes jeg i alle fall." Du ga henne en klem. Det viktigste var jo tross alt at hun var lykkelig. "Men det jeg egentlig skulle frem til er at jeg løy til deg for å kunne gjøre det. Det var jo ikke meningen, men jeg var usikker på hvordan du kom til å reagere hvis jeg sa det." Du forstod henne godt, du hadde sannsynligvis gjort det samme hvis du hadde vært i hennes sko. "Det går greit, det viktigste er at alt gikk bra." Hun kastet seg inn i armene dine. Noen tårer trillet ned kinnet hennes. "Jeg kan ikke beskrive hvor mye det betyr for meg at du ikke er sur!" Hun hylte deg inn i øret. Du tørket bort noen av tårene hennes da hun trakk seg tilbake.

 

"Men, tilbake til deg." Eva var veldig nysgjerrig av seg, så du kunne gjette til hva som kom nå. "Hvordan går det med deg og Louis? Er dere sammen? Bor du her, eller bor du på hotellet nå?" Det kom flere spørsmål, men du fikk ikke med deg hva hun sa. En eller annen gang måtte hun lære seg at det ikke var like enkelt å forstå henne hele tiden. "Nei, vi er ikke sammen, men vi dater. Ja, jeg bor her. Louis ville ikke la mer bo på hotellet alene. Og det går fremover. Fornøyd med svarene?" Eva ristet på hodet. "Alt for lite info" Hun geipet til deg. "Du kan få mere senere" Du gjespet. Dagene i London føltes ekstremt lange. Det var vel hovedsakelig at det alltid skjedde noe, både rundt deg og guttene. "Kan jeg få møte guttene eller, før jeg stikker?" Hun tok tak i mobilen din og fant nummeret til Louis. Hun ringte og du kunne høre ringelyden. "Hey Søta." Hørte du Louis si. Eva ga mobilen tilbake til deg, litt rød i kinnene. "Hei Louis." Svarte du og skar en grimase til Eva. "Eva lurer på om dere kan komme tilbake, hun bil gjerne møte dere." Du kunne høre at Louis spørte de andre guttene. "Så klart vi kommer, vi er der om et halvt minutt." Så la han på. Du la ned mobilen og smilte til Eva. "De kommer."

Mer? Klarer dere 5 kommentarer? :)


22.01.2012 | 00:43 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 36


Louis åpnet, men stod sånn til at du ikke så hvem det var. "*Ditt navn*, det er noen som vil prate med deg." Han hørtes forvirret ut. Da han snudde seg skjønte du hvorfor.
____________________________

Av alle menneskene du kunne tenkt deg, var det denne personen du forventet minst å se. I døråpningen, til en leilighet hun aldri hadde vært i, stod Eva. Eva, som i bestevenninnen din. Du sprang bort til henne og så og si hoppet inn i armene hennes. "Eva! Hva gjør du her?" Du var nesten på gråten. Hun trakk seg litt unna deg. "Kan vi prate om det senere?" Du nikket fort. Hun ble med inn i leiligheten. Eva hadde ikke lyst til å måtte forklare hva som hadde skjedd så lenge Louis var til stede. Det måtte dere begge respektere. Det var helt utrolig at hun ikke hadde reist tilbake til Norge likevel. "Hvordan fant du ut hvor guttene bor?" Eva smilte mystisk til deg. "Amanda visste det jo. Tror du virkelig hun har tenkt til å si at hun har vært her, uten å fortelle adressen til folk? Hun er veldig lett å bestikke vet du." Hun blunket til deg.

Louis gikk bort til til de andre guttene, slik at du og Eva kunne prate i fred. Du ville ikke at han skulle gå, men du måtte jo være der for Eva. "Så, hva er det som har skjedd?" Sa du så fort Louis hadde lukket døra bak seg. "Jo, du husker det jeg fortalte om faren min?" Hun tvinnet tomler. Du nikket. Minnene om kvelden hun hadde fortalt deg alt sammen, hadde brent seg fast i hodet ditt. Faren til Eva hadde blitt arrestert for mishandling. Moren til Eva hadde i en periode vært så redd at hun aldri forlot huset. Du grøsset ved tanken, men nikket igjen så hun skulle fortsette. "Det har seg sånn at.." Startet hun. Du var usikker på om du egentlig ville høre hva hun hadde å si.

Mer? 5 kommentarer?
____________________________

Klarer bare ikke takke dere nok for alle kommentarer og for at dere er innom bloggen så mye. Har nådd 250 kommentarer og nesten 1500 sidevisninger på litt over en uke! Dere aner ikke hvor mye dette faktisk betyr! :) Uansett, tusen takk!


21.01.2012 | 17:25 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 35


"Ja, vi er jo venner. Hun vil ikke at du skal såre meg, skjønner du." Det var ikke det inntrykket du hadde fått av Daria da du møtte henne. I steder for å argumentere med Louis om Daria, satte du deg enda nærmere. "Jeg er glad du forstår" Sa du og kysset han på leppene.

____________________________________



Du trakk deg litt unna. Han trakk deg nærmere igjen og kysset tilbake. "Jeg er glad i deg *Ditt navn*" Han kysset deg enda en gang. "Jeg er glad i deg også, Louis." Dere satte dere til å se på en ny film, denne gangen en thriller. Louis sa den het Case 39. Du hadde alltid vært av den litt skvettene typen, så det var veldig greit å ha Louis ved siden av deg. Dere spiste popkorn. Louis satt og kastet noen på deg, noe som fikk deg til å le. Dere fulgte ikke lenger med på filmen. Dere slo den av og satte heller på litt musikk. Du visste ikke så mye om musikksmaken hans, men det han satte på var ganske bra. Du kjente igjen noen av sangene til The Fray, men ikke så mye mer enn det. Louis gikk ut på soverommet og hentet ei av dynene. Det var ganske kaldt, men det ble fort varmere. Du satte deg så tett inntil han du kunne og han la armene rundt deg og kysset deg.

Dere satt sånn en stund, helt til det banket på. Du begynte egentlig å lure på hvor populære Louis og Harry var. Det banket jo på støtt og stadig. Du lurte først på om det var Daria eller Amanda, og det gode humøret ditt forduftet. Louis åpnet, men stod sånn til at du ikke så hvem det var. "*Ditt navn*, det er noen som vil prate med deg." Han hørtes forvirret ut. Da han snudde seg skjønte du hvorfor.



Mer?? :) <3 Hvem tror du det er?

____________________________________

Tusen takk for alle søte kommentarer i dag! :) Virkelig motiverende, og firster med et nytt maraton snart!! <3 Husk å lik facebook sida til bloggen også! Den finner du her!

21.01.2012 | 16:59 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 34


Han gikk og fant fram PC-en. Ansiktsuttrykket hans var ikke til å lese. "Hva er det Louis?" Du fikk ikke med deg hvem som spurte. Louis reagerte ikke. Hva var det som hadde skjedd? Og hvem hadde ringt?

____________________________________



Du stirret på Louis. Han reagerte fortsatt ikke. Harry satte seg ved siden av ham og så hva som stod på skjermen. Han ble tydelig overrasket. "Det er ikke sant Louis, det vet du! Det var kun en kos." Louis snudde skjermen mot dere. Det første du la merke til var bildene. Først et bilde av deg og Louis, når Louis kysset deg på kinnet. Det andre var et bilde av deg og eksen din. Bildet da dere kysset var tatt for over et halvt år siden. "Hva slags overskrift er det?!" Det var Zayn som hadde snakket. Du leste overskriften du også. "Trekantdrama?" Du så bort på Louis. Så opp på guttene. De forstod hintet ditt og gikk ut av leiligheten. "Vi stikker til Liam," var det site du hørte. Du lukket PC-en og så på Louis.

"Seriøst Louis," Du visste ikke helt hvordan du skulle starte. "Du vet at jeg liker deg. Bildet av meg og Simen er over et halvt år gammelt." Du prøvde å å han til å se på deg, noe som vanskeligere enn du trodde. Du tok han i hånda. "Louis, jeg liker deg og kun deg." Endelig så han opp. "Sorry at jeg reagerte sånn. Jeg ble bare så overrasket når Daria ringte." Han så unnskyldende på deg. "Daria?" Du ble med ett litt usikker. "Ja, vi er jo venner. Hun vil ikke at du skal såre meg, skjønner du." Det var ikke det inntrykket du hadde fått av Daria da du møtte henne. I steder for å argumentere med Louis om Daria, satte du deg enda nærmere. "Jeg er glad du forstår" Sa du og kysset han på leppene.



Mer?

____________________________________

Mest sannsynlig siste innlegg i dag, men er ikke sikker. Skal bort ved 18-tida, og vet ikke når jeg kommer hjem igjen.. Håper dere likte maratonet i alle fall! <3

21.01.2012 | 16:28 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 33


Han skrudde opp lyden på TV-en. Guttene hadde tydeligvis hørt på musikk. Du ble overrasket da du hørte at det var norsk musikk. Louis skrudde enda høyere og City Boy hørtes i hele huset.

_____________________________________



Du sang med for full hals. "Visste dere at Donkeyboy er et norsk band?" Du så interessert bort på Louis. Han ristet på hodet. "Det ble laget i Drammen i 2005" Svarer du stolt. Du tok opp mobilen din og gikk inn på youtube. "Har dere kobling?" Du reiste deg fra fanget til Louis. Han gikk bort til TV-en og fant frem en kabel. Du koblet til. "Hør på dette." Du hadde funnet en kjempe fin cover av sangen dere hadde hørt på i bilen, I like it Like that. "Hvem er det som synger?" Spurte Harry nysgjerrig. Han tittet ut fra kjøkkenet. "Megan og Liz Mace. De er noen av de mest kjente av de ukjente youtube-artistene." Guttene lo av setningen din.

Pizzaen Harry hadde lagd smakte kjempe godt. Dere hørte på lav musikk og pratet. Mobilen til Louis ringte. Du klarte ikke høre hvem det var, eller hva personen sa. Louis, som hadde vært skikkelig tøysete, ble med ett alvorlig. "Mhm." Svarte han og la på. Han gikk og fant fram PC-en. Ansiktsuttrykket hans var ikke til å lese. "Hva er det Louis?" Du fikk ikke med deg hvem som spurte. Louis reagerte ikke. Hva var det som hadde skjedd? Og hvem hadde ringt?



Mer?

21.01.2012 | 16:12 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 32


"Hva er det *Ditt navn*?" Du så på ham, men klarte ikke svare. Du var nær ved å få tårer i øynene, og du ville virkelig ikke begynne å gråte fire dager før du skulle reise. Han satte seg ned på sengekanten og strøk deg over kinnet.

____________________________________



Han skjønte hvorfor du var så stille. "*Ditt navn*, det er fortsatt fire dager igjen." Stemmen hans sprakk nesten, så du skjønte at han hadde det på samme måte. Louis la seg ved siden av deg i senga og la hodet inntil panna di. Du kunne godt ha sovnet sånn, men det ville vært bortkastet tid. Du så han inn i øynene og flettet fingrene dine inn i hans. Dere hørte at døra ble åpnet og stemmene til Harry og Liam. Filmen var tydeligvis ferdig. Ingen av dere sa noe. Du kunne kjenne pusten til Louis på kinnet ditt.

Harry banket på og stakk hodet inn. "Jeg skulle bare si i fra om at vi er tilbake og at Niall og Zayn kommer ned etterpå. Vi hadde tenkt til å lage pizza og finne på noe. Blir dere med?" Han så på begge to. Louis nikket kjapt og Harry lukket døra. Han satte seg opp og så ned på deg. "Skal eller skal ikke?" Du satte deg opp du også. "Det virker kanskje litt dumt at vi sitter inne her alene, når de er ute i stua?" Du geipet til han og gikk bort til døra. "Kom da, Boo Bear." Han spratt opp og løp bort til deg.

Guttene hadde allerede kommet. Harry stod på kjøkkenet sammen med Niall og lagde mat. Eller, Harry lagde mat og Niall spiste. "Niall!" Ropte Harry. "Kan du slutte å spise nå? Det er kun rundt en time igjen jo." Niall så surt på ham, men han gikk ut i stua. I sofaen satt Liam og Zayn og spilte Pokèmon, noe som ikke overrasket deg. TV'en stod på, uten lyd. Louis satte seg ned ved siden av dem og dro deg ned på fanget sitt. Han skrudde opp lyden på TV-en. Guttene hadde tydeligvis hørt på musikk. Du ble overrasket da du hørte at det var norsk musikk. Louis skrudde enda høyere og City Boy hørtes i hele huset.



Mer? Tilbake til maraton igjen! Whoop Whoop!

21.01.2012 | 15:42 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 31


Fortsatte Louis. Du stirret på han. "Jeg hadde tenkt til å spørre om vi skulle starte å date?" Louis rødmet. Du klarte ikke la være å smile stort. Du visste allerede hva du kom til å svare.

_____________________________

"Ja." Svarte du, nesten like rød som Louis. Han tok et bedre tak rundt deg. Amanda hylte. "Nå kan jeg skryte av at jeg var tilstede når Louis spurte *Ditt navn*!" Hun hoppet opp og ned. "Forresten, når jeg kommer på det. Hvor lenge var det du sa du skulle være her?" Hun så bort på deg. "Jeg skal være her i fire dager til." Du følte allerede savnet du kom til å kjenne når du måtte tilbake til Norge. "Skola starter om fem dager, så jeg må være hjemme til da." Du prøvde å smile, men øynene dine forble like triste som du følte deg. Louis skjønte hvorfor og ga deg en klem. "Men hva skjer med der.." Startet Amanda men Harry avbrøt henne. Han så stygt på henne.

Amanda og jentene måtte reise etter litt. Moren til Amanda hentet de. Harry stakk til Liam for å se på en film, så du og Louis ble igjen helt alene. Det var en trykt stemning mellom dere. Du klarte bare ikke få det ut av hodet. Fire dager igjen. Fire! Du gikk inn på soverommet og la deg ned i senga. Louis kom etter deg. "Hva er det *Ditt navn*?" Du så på ham, men klarte ikke svare. Du var nær ved å få tårer i øynene, og du ville virkelig ikke begynne å gråte fire dager før du skulle reise. Han satte seg ned på sengekanten og strøk deg over kinnet.

_____________________________

Jeg vil bare takke til dere som leser og kommenterer på bloggen. Tilsammen har dere kommentert over 200 kommentarer, på en uke med blogging! Også har dere nådd over 1100 sidevisninger! Wow. Tusen takk! <3

21.01.2012 | 13:59 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 30


"Vas Happenin' Boo Bear!?" Niall brøt ut i en ny latterkrampe og både du og Louis små lo. Louis skrudde av radioen og parkerte bilen kjapt. Harry parkerte rett ved siden av, et halvt minutt senere.

_________________________________



Amanda spratt ut og kom bort til deg. "Er det her dere bor?" Hun så på bygningen. "Det er enda finere inne. I alle fall hos Louis og Harry." Du hadde jo ikke vært i leilighetene til noen av de andre guttene. Louis holdt rundt deg når dere ventet på at Harry og resten av jentene skulle komme bort. Han slapp taket og tok hånda di istedet da dere begynte å gå. Amanda og Harry gikk foran dere, Amanda danset ved siden av ham. Du lo av måten hun oppførte seg på. Harry låste opp og Amanda prøvde å roe seg ned. De andre jentene kom bak dere, etterfulgt av Liam, Zayn og Niall. "Her er det." Hørte du Harry si i det du gikk inn i leiligheten. Amanda stod der med lysende øyne. "Ikke sant det er fint her?" Spurte du henne. Hun nikket tydelig. Louis tok et tak rundt deg igjen og kysset deg på kinnet.

"Jeg visste det!" Nærmest skrek Amanda. Du skvatt til og så rart på henne. "Dere er sammen ikke sant?" Du rødmet av reaksjonen hennes, selv om dere ikke var sammen. "Nei, vi er ikke sammen." Svarte både du og Louis i kor. "Men nå ødela du overraskelsen min, Amanda." Fortsatte Louis. Du stirret på han. "Jeg hadde tenkt til å spørre om vi skulle starte å date?" Louis rødmet. Du klarte ikke la være å smile stort. Du visste allerede hva du kom til å svare.



Mer? Hva synes dere om maratonet så langt?

21.01.2012 | 13:32 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 29


"Hun bor sammen med meg og Harry. Men vi kan ikke akkurat kalle det et hotell da." Amanda måpte. "Seriøst? Tror du vi kan bli med bort og så på den eller?" Louis så på deg og så tilbake på Amanda.

____________________________________



"Du får spørre Harry." Du la merke til at Harry kløp Louis i beinet. "Det er greit for meg." Sa han fort og smilte til Amanda. "Men det er litt rotete altså." Hun lo den trillende latteren sin. "Jeg tviler på at det er rotete der altså." Dere reiste dere og gikk bort til bilene. Zayn, Liam og Niall satt på med dere tilbake igjen, slik at Amanda og de to vennene hennes fikk være med i samme bil.

Louis slo på radioen, og du kjente fort igjen sangen. "I like it like that" Alle i bilen sang i kor. Det var visst ikke bare du som hadde hørt på Hot Chelle Rae. Liam veivet med armene og stakk Niall i siden. Louis tittet fort bort på deg før han fokuserte på veien igjen. "Skru opp enda høyere da *Ditt navn*!" Zayn og Liam åpnet hvert sitt vindu og du skrudde opp lyden. Folk snudde seg etter bilen, Zayn stakk hodet ut og vinket til de som gikk på fortauet. Mange av de vinket tilbake, men noen bare stirret. Louis ristet på hodet. "Nå tror de sikkert at du er helt gal, Zayn." Zayn tok hodet inn igjen og så strengt på Louis. "Vas Happenin' Boo Bear!?" Niall brøt ut i en ny latterkrampe og både du og Louis små lo. Louis skrudde av radioen og parkerte bilen kjapt. Harry parkerte rett ved siden av, et halvt minutt senere.



Mer?

____________________________________



Jeg skal hjelpe søstera mi med et fotoprosjekt, så kan hende det går lenger enn en halvtime før jeg legger ut ny del. Bare sånn at dere vet det :)

21.01.2012 | 12:57 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 28


Liam og Zayn hadde kjøpt hver sin popkorn og stod nå og kastet på hverandre. Noen av jentene stoppet opp og så på dere. "Kan vi autografer?" Det var noe kjent med den ene jenta, og du ble overrasket når du så hvem det var.

_________________________________

"Amanda?" Jenta som stod i midten så bort på deg. "*Ditt navn*!" Hun løp bort til deg og ga deg en god klem. "Det er så lenge siden jeg har sett deg!" Amanda smilte stort. "Ferie?" Spurte du blidt. "Ja, vi har ferie i Oslo nå. Dere har hadde vel forrige uke dere?" Hun skakket på hodet. "Ja, men siden jeg og Eva skulle være med i dansekonkurransen måtte vi bli her en ekstra uke." De andre jentene stod og fikk autografer fra guttene, bortsett fra Louis som stod rett ved siden av deg. "Eva? Er hun her også?" Louis klemte hånda di, han visste at du helst ville slippe å prate om den saken. "Nei. Jeg vet ikke hvorfor, men hun reiste hjem her om dagen. Jeg skal bli ut uka." Amanda nikket. De andre jentene kom bort til Louis, og han slapp armen din for å kunne skrive. "Du har blitt kjent med disse guttene du da?" Amanda så misunnelig på deg. Du nikket til svar.


Jentene ble med dere bort for å ta flere karuseller. Denne gangen ble det Crazy Dance. Dere satte dere inn, du satt mellom Louis og Amanda. Hun fortsatte å prate i et kjør. Etter en time begynte du å bli ganske sliten i hodet, både av pratinga til Amanda og alt bråket. Dere satte dere ned på en benk. Siden det ikke var plass til alle måtte du sette deg på fanget til Louis. "Hvilket hotell er det du bor på?" Louis smilte av spørsmålet og svarte for deg. "Hun bor sammen med meg og Harry. Men vi kan ikke akkurat kalle det et hotell da." Amanda måpte. "Seriøst? Tror du vi kan bli med bort og så på den eller?" Louis så på deg og så tilbake på Amanda.

Mer?

21.01.2012 | 12:27 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 27


"Vi har allerede kjøpt biletter." Dere måtte ikke betale noe for å komme inn, siden klokka bare var ett. Dere gikk rundt og så hva som var der, før dere bestemte dere for hva dere skulla ta.

___________________________________

Dere bestemte dere for å ta tekoppene først, og klarte merkelig nok å presse 6 stykker inn i en. Trangt ble det, men det var jo litt morsomt også. Da tekoppene var ferdig gikk Niall for å kjøpe seg mat. "Ikke akkurat overraskende." Sa Liam så lavt at Niall ikke hørte det. "Vil du ha noe, *Ditt navn*?" Louis tok opp lommeboka si. "Nei, jeg tror ikke det." Svarte du fort. Du mislikte at andre brukte penger på deg, og du hadde jo tross alt med din egen lommebok. "Du er vel sikkert tørst?" Du skar en grimase til Louis. Det var søtt av han å ville spandere. "En cola da." Du himlet med øynene og Louis kysset deg fort på kinnet.

"Her." Han ga deg brusen. Du skulle til å svare da Harry avbrøt deg. "Du er heldig *ditt navn*. Han spanderer aldri noe på meg, og vi bor jo sammen!" Harry lat som om han gråt og tørket bort noen tårer. Niall brøyt ut i latterkrampe, noe som fikk resten av dere til å le også. Da du klarte å puste normalt igjen, åpnet du brusen og drakk litt. Liam og Zayn hadde kjøpt hver sin popkorn og stod nå og kastet på hverandre. Noen av jentene stoppet opp og så på dere. "Kan vi autografer?" Det var noe kjent med den ene jenta, og du ble overrasket når du så hvem det var.

Mer?

21.01.2012 | 11:58 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 26


Han nikket. "Du burde finne noe å ha på deg. Også, hvis det er greit da, kan vi spørre om resten av gjengen vil være med." Han tok med seg det tomme brettet og gikk. Du satt igjen alene i senga. Tivoli kunne bli spennende.

_______________________________



Du reiste deg og fant frem klær. Badet var i andre enden av leiligheten, og du nærmest danset deg gjennom stua. Du tok en rask dusj, sminket deg og tok på de nye klærne. Siden du ikke hadde tatt med verken rettetang eller krølltang lot du håret lufttørke. Du gikk ut av badet og tilbake på soverommet. Du la sminken din tilbake i kofferten før du gikk ut i stua. "Louis?" Det var stille i leiligheten. Du skvatt til da Louis la armene sine rundt deg. "Hei igjen." Hvisket han inn i øret ditt. Han lo av reaksjonen din. Harry kom inn i stua han også, med Zayn på slep. "Hei *Ditt navn*!" Zayn kom bort og ga deg en kos. "Klar for tivoli eller?" Han geipet. "Skal alle være med?" Du så på Zayn til Louis og tilbake igjen. "Jeg, Louis, Zayn, du og jeg tror at Liam og Niall også skal være med" Svarte Harry.

Dere sprang ut til bilene. "Førstemann!" Ropte Liam. Louis tok tak i hånda di og dere løp bort til bilen hans. Han åpnet døra for deg før han satte seg inn selv. Zayn skulle også sitte på med dere. Det var et lite stykke å kjøre til tivoliet, og Zayn fortalte vitser så og si hele veien. Louis, som kjørte, prøvde å fokusere, noe som var vanskelig med Zayn i baksetet. Du måtte bare le.

Dere måtte gå et lite stykke, siden parkeringplassen til tivoliet var stappfull. Du tok tak i hånda til Louis. Han snudde seg og smilte til deg. Dette var absolutt noe du kunne venne deg til. De andre guttene stod og ventet på dere ved inngangen. "Vi har allerede kjøpt biletter." Dere måtte ikke betale noe for å komme inn, siden klokka bare var ett. Dere gikk rundt og så hva som var der, før dere bestemte dere for hva dere skulla ta.



Mer? Whoop Whoop, Maraton dag! :)

_______________________________



Ser ikke ut til at det blir noe særlig til bilder i dag heller, siden blogg.no fortsatt ikke har fått fikset med verktøylinja. Har sendt inn mail til dem, så håper dem får fiksa det raskt..

20.01.2012 | 22:42 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 25


Bare tanken på kysset fikk hjertet ditt til å slå fortere. Det banket på døra. Du trodde det var Louis. "Bare kom inn." Svarte du fort. Men det var ikke Louis som stakk hodet inn denne gangen.

___________________________________

"God Morgen. Jeg har med mat." Harry kom nesten dansende inn på rommet. "Takk." Sa du lattermild. Harry var virkelig en hyggelig gutt. Du skulle virkelig ønske du kunne bli lenger. Det var jo kun gått 3 dager siden Eva hadde tekstet deg. 4 dager igjen. Alt for lite. Men du ville gjøre det beste ut av det. Harry satte et brett med mat på senga. "Håper du i alle fall liker noe av det jeg har fikset. Og forresten, vet du hvor Louis er?" Harry la merke til at du rødmet, og tok hintet. Han snakket ikke mer om det, ikke til deg i hvert fall.

Louis kom inn to minutter etter at Harry hadde gått ut. Han skulle møte Niall, så han hadde hastverk. Louis smilte når han så hva Harry hadde gjort. "Så hyggelig gjort av ham." Det var mer enn nok mat til en person, så både du og Louis spiste av det. "Hva skal vi finne på i dag da?" Nysgjerrigheten din tok overhånd. "Vi kan reise på tivoli? Gå rundt i byen? Mer shopping? Bare være her? Mange muligheter vet du." Du smakte litt på forslagene før du svarte. "Tivoli?" Du så spent på han. Du hadde alltid likt tivoli og berg og dalbaner. Hele atmosfæren på fornøyelsesparker/tivoli var helt fantastisk. Han nikket. "Du burde finne noe å ha på deg. Også, hvis det er greit da, kan vi spørre om resten av gjengen vil være med." Han tok med seg det tomme brettet og gikk. Du satt igjen alene i senga. Tivoli kunne bli spennende.



Mer? Kommenter!

___________________________________

Siste innlegg i kveld, men dere kan kommentere mye - også kommer det nye deler i morgen. Maraton, Whoop Whoop! Legger ut et lite innlegg etterpå, med litt mer info! So stay tuned!

20.01.2012 | 21:47 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 24

Louis stakk hodet inn. "Kan jeg komme inn?" Du smile. "Jada." Han lukket døra lavt bak seg. I to lange sted var han borte ved senga og satte seg ned på sengekanten.
_______________________________________

Han smilte til deg. Han tok tak i hånda di igjen, noe du ikke hadde noe i mot. Han så deg dypt inn i øynene, og du glemte nesten hvor du var. De grågrønne øynene lyste opp rommet. Dere satt sånn en stund før du la deg ned på ryggen. Han krabbet oppi og la seg ved siden av deg. Du snudde deg og kysset han på haka. Louis smilte. Han kysset deg på panna samtidig som han la den armen over deg. Du følte at du kunne dø her og nå. Dø lykkelig. Hvert eneste minutt med Louis var helt spesielt. Det var helt stille i rommet, og du lukket øynene. Før du visste ordet av det, sov du.


Louis strøk deg over håret. Du åpnet øynene. "Hei. Våken du også." Sa han og gliste. "Mhm." Du var så trøtt at du nesten ikke klarte å svare. Han lo litt av svaret ditt. "Jeg går å finner noen andre klær jeg. Får håpe Harry ikke har stått opp enda." Han reiste seg og gikk ut av soverommet. Du satte deg opp og gned deg i øynene. Du kunne virkelig ikke forstå at gårsdagen faktisk hadde skjedd. Selv om det bare var et kyss på panna, betydde det utrolig mye for deg. Bare tanken på kysset fikk hjertet ditt til å slå fortere. Det banket på døra. Du trodde det var Louis. "Bare kom inn." Svarte du fort. Men det var ikke Louis som stakk hodet inn denne gangen.

_______________________________________

Blogg.no er fortsatt teit, så får ikke endra til samme skrift som før.. This sucks. Men Må derfor blogge på sånn "kode" måte, der man må skrive inn koder for å få fet/kursiv tekst osv.. Flaks for meg at jeg kan de :) Derfor ingen bilder heller..

20.01.2012 | 20:18 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 23

Louis løftet opp haken din og bøyde seg ned mot deg. Du bøyde deg mot han også. Hjertet ditt slo fort. Akkurat i det leppene deres nesten møttes ble døra slått opp. Du snudde deg rundt og ble sjokket over hvem som stod i døråpningen.
______________________________________

Daria. Harry kom ut av soverommet. "Hva var den lyden?" Han stod sånn at han ikke så Daria. Du nikket mot henne og han tittet rundt hjørnet.  "Hva er det?" Du hadde nesten glemt at Louis satt ved siden av deg. Han tok hånda di. "Hva er dette?" Hun kom bort til dere og satte seg på andre siden av Louis. Han ga ham iphonen sin. Når han hadde lest hva som stod der ga han den tilbake. "Er det sant?" Han så bort på deg og smilte før han svarte. "Nei, det er ikke sant." Daria prøvde å le det bort. "Da beklager jeg veldig for avbrytelsen. Men hvis noe sånt skjer igjen, så gir jeg deg ikke en sjangse til." Hun reiste seg opp og gikk. Litt etterpå hørte dere et høyt smell. Louis så unnskyldende bort på deg. "Sorry for det der. Hun har en egen evne til å overreagere."



Dere satte på en film, men denne gangen klarte du å følge med. Dere spiste potetgull, drakk brus og lo. Harry kom også ut igjen. Da klokka nærmet seg halv tolv sa da et kjapt "Natta" til guttene før du la deg. Du var utrolig sliten etter en lang dag. I det du hadde lagt deg under dyna banket det forsiktig på døra. Louis stakk hodet inn. "Kan jeg komme inn?" Du smile. "Jada." Han lukket døra lavt bak seg. I to lange sted var han borte ved senga og satte seg ned på sengekanten.

Mer? Rekorden er på 13, klarer dere å slå den?
 


______________________________________

Blogg.no er litt klikk, så får ikke lagt ned bilde på slutten.. -.-

20.01.2012 | 18:51 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 22

Selv om du var glad i Harry, som venn, ønsket du egentlig at et Louis du så på film med. Du satte deg i armkroken til Harry, som var oppslukt i filmen. Du klarte ikke følge med, alt du tenkte på var Louis. Han hadde jo tross alt bedt deg bo hos dem, hvorfor hadde han blitt med Daria da?
_______________________________________

Du kunne høre en lav snorkelyd fra Harry og satte deg opp. Han hadde sovnet. Du fant fjernkontrollen og slo av filmen. Teppet som lå på sofaen la du over Harry. Han var ganske søt når han sov. "Hvor skal du?" Harry åpnet øynene i det du tok et skritt mot soverommet. "Det ble sinnsykt kaldt når du gikk." Han så alvorlig på deg og klappet på plassen ved siden av seg. Du satte deg ned igjen og han da deg en del av teppet. Det varte ikke lenge før både du og Harry hadde sovnet.



Harry spratt opp av sofaen da døra ble åpnet, noe som vekte deg også. Du gned deg trøtt i øynene. Louis kom gående inn døra. Han smilte av reaksjonen til Harry. "Hvorfor er du så skvetten?" Harry gikk forbi Louis. Harry hvisket noe til Louis, men du kunne ikke høre hva han sa. Noe som sannsynligvis var planen. Louis så tilbake på deg. "Hei." Han gikk bort til deg og ga deg en klem. "Hei." Svarte du lavt. Du satte deg ned i sofaen igjen og det samme gjorde Louis. "Du.." Han så på deg. "Beklager for oppførselen min før i dag. Det var ikke meningen å overse deg eller noe altså, men jeg har ikke sett Daria på 3 år." Han trakk forsiktig på skuldrene. "Det går greit, men jeg hadde satt pris på om du ikke gjorde det flere ganger." Han nikket. Louis løftet opp haken din og bøyde seg ned mot deg. Du bøyde deg mot han også. Hjertet ditt slo fort. Akkurat i det leppene deres nesten møttes ble døra slått opp. Du snudde deg rundt og ble sjokket over hvem som stod i døråpningen.

Mer? Klarer dere å slå 11 kommentarer (rekorden)?



20.01.2012 | 17:16 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 21

Han la armen rundt skulderen på deg. Dere gikk opp igjen og kjørte tilbake til leiligheten. "Harry, hva var det du egentlig hadde tenkt til å si nede på stranda?" Harry kom inn igjen med drikke og potetgull. "Jo, altså.." Startet han.
______________________________________

"Du vet før du stod opp i dag?" Han så på deg for å sjekke om du fulgte med. Du nikket. "Louis sa at han gledet seg til å bli bedre kjent med deg, fordi han allerede har følelser for deg." Han smilte fra øre til øre. Du klarte ikke helt tro det du hørte. Hadde Louis følelser for deg? Blikket du ga Harry var tvilende. "Det er sant. Men han sa egentlig at jeg ikke skulle si det til noen." Han nølte litt. "Men siden det ser ut som du liker han også, så synes jeg at du skulle vite det." Han geipet til deg.



Hadde det vært en annen enn Harry som sa det, hadde du sannsynligvis klappet til personen. Du måtte bare le. Harry oppførte seg som en liten unge. "Skal vi se film?" Han hoppet opp fra sofaen og fikk bort for å se hva slags filmer de hadde. Du var ikke sikker på hvilken film han valgte, men du brydde deg ikke så mye. Selv om du var glad i Harry, som venn, ønsket du egentlig at et Louis du så på film med. Du satte deg i armkroken til Harry, som var oppslukt i filmen. Du klarte ikke følge med, alt du tenkte på var Louis. Han hadde jo tross alt bedt deg bo hos dem, hvorfor hadde han blitt med Daria da?
 
Mer? Klarer dere 7 kommentarer på dette innlegget også?
Lik facebook siden til bloggen her! Takk :D


20.01.2012 | 16:16 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 20

"Det var noe jeg lurte på," startet Daria. "Vil dere fem være med til meg? Det skal være fest senere." Hun smilte så blidt at det så ut som om ansiktet hennes skulle sprekke. Guttene så på hverandre.
______________________________________

Du ble ikke overrasket over at hun ikke spurte deg. Du hadde ikke forventet det. "Jeg er ikke gammel nok til å gå på fest, ikke har jeg interesse av det heller. Så jeg blir hjemme." Sa Harry og ga de andre guttene ordet. "Come on, Boo Bear har allerede sagt ja." Hun så på resten av guttene med et valpeblikk. Du så bort på Louis, men han stirret ned i sanda. Hadde han virkelig sagt ja? Niall, Zayn og Liam så først på hverandre, så nikket de. "Vi blir med vi, hvis det er greit for Harry og *Ditt navn* da." Du løftet hodet fra skulderen til Zayn og nikket. Du følte at du kunne snakke med Harry, og du trengte virkelig å prate med noen nå. Du lurte på hva han egentlig hadde tenkt til å si før Daria og Louis kom tilbake.



Du la hodet ned på skulderen til Zayn igjen. Dere bare satt der alle sammen. Fem minutters stillhet ble brutt av Daria. "Skal vi gå eller?" Hun reiste seg og og dro i hånda til Louis. Han reiste seg motvillig opp og fulgte etter henne. Det samme gjorde Niall og Liam. Harry, Zayn og du reiste dere. Du fikk en kjapp klem av Zayn før han løp etter de andre. Harry så på deg. "Går det bra?" Du klarte ikke svare. Han la armen rundt skulderen på deg. Dere gikk opp igjen og kjørte tilbake til leiligheten. "Harry, hva var det du egentlig hadde tenkt til å si nede på stranda?" Harry kom inn igjen med drikke og potetgull. "Jo, altså.." Startet han.

Mer? Klarer dere 7 kommentarer?



19.01.2012 | 21:02 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 19

Hvem er hun jenta?" Harry så fra den ene til den andre. Alle trakk på skuldrene. Etter litt satte dere dere ned igjen. "De får bare fortsette å gå. De er jo ikke interessert i å gå sammen med oss uansett." Kommenterte Harry.
_______________________________________

Du så i retningen Daria og Louis hadde gått. De hadde gått ganske langt, men du kunne fortsatt se de. Mest av alt hadde du egentlig lyst til å reise tilbake til leiligheten. Eller i alle fall reise fra stranda. Du la hodet ditt på skulderen til Zayn og lukket øynene. Sola stekte og det blåste svakt. Niall, som hadde båret på gitaren sin, begynte å spille igjen. 



Daria og Louis var 20 meter unna dere nå, på vei tilbake. Harry lente seg mot deg og hvisket. "Han liker deg, så ikke vær redd for hun Daria dama." Han smilte. Hjertet ditt gjorde et lite hopp. Men hva om det ikke var sant? "Hvordan vet du det?" Hvisket du tilbake. *Later* mimet han og smilte så smilehullene syntes ekstra godt. "Tilbake allerede?" Spurte Liam. Daria og Louis hadde satt seg ned ved siden av dere. "Det var noe jeg lurte på," startet Daria. "Vil dere fem være med til meg? Det skal være fest senere." Hun smilte så blidt at det så ut som om ansiktet hennes skulle sprekke. Guttene så på hverandre.

Mer? Klarer dere 7 kommentarer til i morgen?
_______________________________________

2 dager til Maraton, whoop whoop! Spre ordet :)
Hadde satt pris på om dere hadde likt innlegget, tipset venner, etc.
 


19.01.2012 | 19:56 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 18

Noen ungdommer kom bort til dere nå og da for å få autograf. En av jentene satte seg ned ved siden av Louis og kysset han på kinnet. "Hei, Louis." Sa hun sukkersøtt. De andre guttene mumlet noe du ikke fikk med deg. "Hei." Svarte han. Hvem var hun?
______________________________________ 

Louis så bort på deg. "Dette er Daria." Jenta, eller Daria som hun het, så uinteressert på deg. "Hei." Du stikk av sjalusi når du så hvordan hun nesten satt på Louis. Hun kunne rett og slett ikke satt seg nærmere. Daria svarte ikke. Hun bare hevet øyenbrynene og fortsatte samtalen med Louis. Zayn satte seg enda nærmere deg. "Kun for å få Louis til å reagere." Hvisket han inn i øret på deg. "Jeg tror han liker deg, selv om dere ikke har kjent hverandre så lenge." Han smilte til deg. Selv om det ikke var så flaut merket du at du rødmet. Tenk om Louis faktisk likte deg?! Zayn fortsatte å hviske til deg, kun for å få Louis til å reagere. Han hvisket ikke noe særlig viktig, men prøvde alt for å få deg til å le. Fra å bare puste deg i øret til å fortelle vitser. 



Louis begynte å titte bort på dere nå og da. Daria patet i vei om alt som hadde skjedd siden hun så ham sist. Til slutt satte hun seg på fanget hans. Du måtte nesten le, det var tydelig hvor desperat hun var. I alle fall letter Louis' oppmerksomhet. "Skal vi gå litt?" Spurte Louis etter et par minutter. Daria og guttene reiste seg. Zayn hjalp deg opp og blunket til deg. Daria dro med seg Louis bortover stranda. Harry, Liam og Niall gikk sammen med deg og Zayn. De andre guttene hadde også lagt merke til hvordan Daria oppførte seg. "Hvem er hun jenta?" Harry så fra den ene til den andre. Alle trakk på skuldrene. Etter litt satte dere dere ned igjen. "De får bare fortsette å gå. De er jo ikke interessert i å gå sammen med oss uansett." Kommenterte Harry.

Mer? 5 kommentarer?
______________________________________

Ble ikke noe spennende avsluttning, er fult klar over det. Men måtte bare forte meg å skrive en del. Klarer dere 5 kommentarer fort, kommer det sannsynligvis enda en del i kveld!



19.01.2012 | 17:01 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 17

Dere pratet mye, så flere filmer og før dere visste ordet av det var klokka halv to.
Louis var den første av dere som sa noe. "Kanskje på tide å legge seg?" Han hendvendte seg til Harry.
______________________________________

Han skjønte hva Louis mente, så han reiste seg og gikk på soverommet sitt. Han skar en tydelig grimase mot Louis før han lukket døra. Heldigvis for Harry, hadde ikke Louis sett den, i motsetning til deg. Du lo av ham. "Hva er det?" Louis så nysgjerrig på deg. "Ingenting." Du ville ikke ha Harry i trøbbel heller, så det var best å ikke si noe. Dere bare satt i sofaen og så på hverandre en stund. "Jeg ville bare si at jeg er glad for at du blir. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med deg." Han lo litt han også. "Det føles ut som om jeg har kjent deg lenger enn to dager." Du var enig, bare motsatt veg. Det føltes ut som om du hadde kjent både Louis, og resten av guttene, lenger enn to dager. Den neste uka kom til å bli en av de beste i livet ditt. Dere går til hvert deres rom og legger dere. Dere hadde jo tross alt en uke på dere til å bli bedre kjent.



Dere stod tidelig opp. Sammen med Harry, Zayn, Niall og Liam reiste dere til stranda. Dere bada, solte dere og hadde det gøy. Niall hadde tatt med seg gitaren og du hørte på at guttene sang. Du satt mellom Louis og Zayn, akkurat som du hadde gjort i går. Dere gikk opp til en restaurant og spiste før dere gikk ned igjen. Noen ungdommer kom bort til dere nå og da for å få autograf. En av jentene satte seg ned ved siden av Louis og kysset han på kinnet. "Hei, Louis." Sa hun sukkersøtt. De andre guttene mumlet noe du ikke fikk med deg. "Hei." Svarte han. Hvem var hun? 

Mer? Klarer dere 7 kommentarer? 



19.01.2012 | 15:52 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 16

Du håpet at Louis hadde tid til å henge med deg litt, eller i alle fall en av guttene. Det fristet ikke å være mye alene etter at Eva reiste. Vinden blåste da du gikk ut av hotellet. Louis satt allerede i bilen og du satte deg inn i den du også.
_______________________________________

Det tok ikke lang tid før dere var fremme ved leiligheten. Alle guttene hadde leiligheter i samme bygg, og Louis og Harry delte en. De andre guttene hadde allerede kommet tilbake og de hvisket seg i mellom når du og Louis kom inn. "Hei." Hylte guttene i kor. Du smilte til dem og sa et fort "Hei." før du fulte etter Louis inn på et av rommene. "Her skal du sove." Sa han og satte ned kofferten din på golvet. Rommet var nydelig.



Dere gikk ut i stua og satte dere ned sammen med guttene, som nå hadde satt seg til å spille Pokèmon. Det skjedde ikke så mye, så du og Louis gikk på rommet i stedet. Han fortalte deg mange vitser, og du klarte nærmest ikke stoppe. Det hadde gått over 2 timer når Harry ropte. "Vil dere ha noe å spise? Vi bestiller pizza!" Louis dro deg med ned og dere diskuterte hva dere skulle ha. Du var sikker på at du kom til å få det koselig sammen med guttene, men hvis det kom til å være så morsomt hele tiden kom en uke til å være for lite!
Dere spiste og Harry og Zayn hadde satt på en film. Du var ganske sikker på at det var Grease. "Yndlingsfilmen til Louis." Hvisket Zayn og dultet borti deg med skulderen. Midt i filmen gikk Liam, Niall og Zayn, de skulle møte noen venner. Siden Harry ikke var gammel nok til å drikke enda, ble han igjen sammen med Louis og deg. Dere pratet mye, så flere filmer og før dere visste ordet av det var klokka halv to.
Louis var den første av dere som sa noe. "Kanskje på tide å legge seg?" Han hendvendte seg til Harry.

Mer? 7 kommentarer til del 17! 



19.01.2012 | 07:29 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 15

Han satte seg inn og startet den. Du stod utenfor og lurte på hva det var han gjorde for noe. "Kom igjen, sett deg inn." Du gjorde som han sa, og dere kjørte ut fra parkeringsplassen. Dere kjørte bort til hotellet igjen. Hva skulle dere her? Og hadde han sagt i fra til resten av guttene?
_____________________________________

"Hva med guttene?" Louis gikk ut av bilen og åpnet for deg. "De klarer seg fint selv. Hvis du bekymrer deg så for dem, kan du jo bare sende en av dem en melding." Han ga deg mobilen sin. Du ga den tilbake. Når han sa det på den måten hørtes det veldig teit ut. Du fulgte etter Louis inn på hotellet og opp på rommet. Louis låste opp for deg og fant frem kofferten din. "Jeg vet dette sannsynligvis virker litt rart, men du skal bo sammen med meg og Harry. Du får ikke lov å bo alene her på hotellet." Han prøvde å virke mer voksen enn han egentlig var og du brast ut i latter. "Åja, er det sånn det er. Men hva om jeg ikke har lyst?" Klarte du å få frem. "Har du ikke lyst?" Louis rødmet og la kofferten tilbake der den hadde stått. Du lo enda mer. "Jeg bare tuller da, Louis!" Du tok kofferten og la den på senga. Både du og Louis la klær ned i den, så det gikk dobbelt så fort.



Louis bar kofferten ned og lempet den inn. I mens leverte du hotellnøkkelen og betalte. Denne uka skulle bli den beste i hele ditt liv. Du kom til å tenke på at guttene sannsynligvis brukte på tid angående touren sin. Du håpet at Louis hadde tid til å henge med deg litt, eller i alle fall en av guttene. Det fristet ikke å være mye alene etter at Eva reiste. Vinden blåste da du gikk ut av hotellet. Louis satt allerede i bilen og du satte deg inn i den du også.

Mer? 5 kommentarer?



18.01.2012 | 21:07 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 14

Du klarte ikke si ordene høyt, og ga mobilen til Louis. Han leste den høyt for de andre. Hva skulle du gjøre? Bli i England en uke til, eller reise tilbake til kalde Norge? Du så bort på Louis.
_____________________________________ 

Du hadde sannsynligvis blitt kjent med noen av de mest fantastiske guttene på jord. Kunne du bare forlate de nå? Guttene så nysgjerrig på deg. "Kan vi prate sammen litt?" Louis dunket deg vennskapelig i armen. Dere gikk ut av hallen og satte dere ned på en liten gressflekk. "Jeg vet at jeg bare har kjent deg i et døgn, men kan du være så snill og være her en uke til?" Han så bedende på deg. Du visste ikke helt hva du skulle gjøre. Du og Eva hadde jo reist hit for å være med i dansekonkurransen, men det hadde jo ikke blidt noe av. Nå satt du her, sammen med Louis. Hjem til kalde Norge eller en uke i London? Det var jo ikke vanskelig å velge, men du var fortsatt ikke helt sikker. Å bo alene på et hotell fristet ikke så voldsomt og Louis hadde garantert ikke tid til deg hele tiden. Da fikk du også enda mer til alene. "Ehm.. Jeg vet ikke helt." Louis hadde sett deg inn i øynene siden han spurte deg, men svaret ditt fikk han til å se på bakken i stedet.



"Vær så snill. For min skyld? Jeg har ikke akkurat noe imot å bli bedre kjent med deg." Han så opp igjen og smilte til deg. Du kjente sommerfuglene i magen igjen. Tenk om dette var eneste sjangsen til å få være med Louis? "Ja, ok. Jeg blir." Han hoppet opp og drog deg med bort til bilen. Han satte seg inn og startet den. Du stod utenfor og lurte på hva det var han gjorde for noe. "Kom igjen, sett deg inn." Du gjorde som han sa, og dere kjørte ut fra parkeringsplassen. Dere kjørte bort til hotellet igjen. Hva skulle dere her? Og hadde han sagt i fra til resten av guttene?

Mer? 5 kommentarer!
_____________________________________

Rekker sannsynligvis å skrive del 15 i dag, og hvis dere når 5 kommentarer legger jeg den ut også. Hvis ikke legger jeg den ut i morgen, usikkert på når. Kanskje rekker jeg det før jeg går på skola (før halv 9). Får se på det!



18.01.2012 | 19:30 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 13

Kanskje hun er på dansekonkurransen." Alle så på hverandre før dere sprang ned til bilene. Folk dere møtte på veien ble nesten løpt ned. Det var 5 minutter siden konkurransen hadde startet. Hva om Eva var der?
_________________________________________

Dere kjørte så fort dere kunne i forhold til trafikken. Heldigvis var ikke hallen langt unda. Du og Eva hadde jo egentlig tenkt til å gå dit, det tok rundt 3 kvarter å gå. Da dere kom fram parkerte Louis bilen på første og beste plass. Dere hadde ikke tid til å somle nå. Resten av guttene var rett bak dere. Louis tok et godt tak i hånda di når dere kom inn i hallen. "Så vi ikke mister hverandre." Sa han før han presset seg frem mellom alle menneskene. Du hadde vist guttene et bilde av Eva, så de visste hva de skulle se etter. Det var lettere for guttene å se etter henne, siden alle 5 var høyere den deg. Da dere kom inn i nabohallen, der dansekonkurransen tok sted, gikk dere opp og ned på tribunene. "Jeg tror ikke hun er her." Du ville ikke innrømme det, men hvis hun hadde vært der burde dere ha funnet henne nå. Du tok opp mobilen din for å sjekke hvor mye klokka var. Halv 2. Dere hadde lett etter henne i over en time.


Du hadde også fått noen meldinger. En ny fra moren din, en fra ei venninne og en fra.. Nei.. Du leste avsenderen om igjen. Eva? "Hun har sendt meg en melding" Hylte du til guttene. De kom bort til deg mens du leste gjennom den. *Jeg vet at du sannsynligvis er bekymret, men alt er bra med meg. Jeg reiser tilbake til Norge i morgen, så du får kose deg sammen med Louis. Håper du ikke er alt for sur, og at vi kan møtes om en uke. Eva xx* Du klarte ikke si ordene høyt, og ga mobilen til Louis. Han leste den høyt for de andre. Hva skulle du gjøre? Bli i England en uke til, eller reise tilbake til kalde Norge? Du så bort på Louis.

Mer? Reise hjem eller være igjen?
7 kommentarer til neste del!



18.01.2012 | 17:09 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 12

Alt var grått uten Eva. En ting var å være uten henne i noen dager, en annen ting vår å ikke vite hvor hun var. Atter en gang banket det på. Dere så på hverandre. Louis reiste seg og gikk bort til døra.
_______________________________________ 

"Hei. Kom dere akkurat?" Louis virker veldig ivrig. Du hørte mumling ute i fra gangen. "Ja, vi var like rundt hjørnet. Det var litt vanskelig å få tak i romnummeret da. Du kunne jo teksta det til en av oss." Det var guttene, eller i alle fall Liam. De kom inn på rommet igjen alle sammen, Louis fremst. Du var ganske sikker på hvem som var hvem nå, selv om du ikke hadde møtt de mer enn en gang. "Hei *Dittnavn*" Zayn satte seg på venstre siden av deg i sofaen, mens Louis slo seg ned på den høyre. "Hei." svarte du tamt tilbake. Mobilen din vibrerte på bordet og du nærmest hoppet i sofaen. En melding. Du åpnet den og leste. *Vil bare minne dere på dansekonkurransen senere i dag. Mvh Kari* Dansekonkurransen! Du hadde helt glemt hvorfor dere var her i England i det hele tatt. "Hvor mye er klokka?" Du tittet opp på guttene. Zayn dro opp mobilen fra lomma og så tilbake på deg. "Halv tolv, hvordan det?" Dansekonkurransen startet om en halv time! "Danskekonkurransen" fikk du sagt fort før du var ute på soverommet. Du åpnet den ene delen av skapet, men mistet øyeblikkelig fokus. De fleste av klærne til Eva var borte.

 

Du datt nesten sammen. Louis kom bak deg og støttet deg så du klarte å holde deg på beina. "Hva er det, *Dittnavn*?" Han skjønte ikke hvorfor du reagerte. "Klærne til Eva. De er borte." De andre guttene kom også inn på rommet. "Sikker på at hun la alle klærne inn i skapet, og ikke lot de være i kofferten?" Det var Harry som pratet nå. Det stod stille for deg et øyeblikk. Hva om du tok feil? Dere lette etter kofferten til Eva over hele rommet, men dere fant den ikke.
"Hun må ha tatt med seg klærne og reist." Du dumpet ned på senga, ved siden av Harry og Louis. Du la hodet på skulderen til Louis og han la armen rundt deg. Det var da ideen tok form i hodet på deg. "Dansekonkurransen. Kanskje hun er på dansekonkurransen." Alle så på hverandre før dere sprang ned til bilene. Folk dere møtte på veien ble nesten løpt ned. Det var 5 minutter siden konkurransen hadde startet. Hva om Eva var der?

Mer? 5 Kommentarer til del 13! 



18.01.2012 | 15:40 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 11

Du la hodet på puta og lukket øynene. Lyden av Louis som gikk ut til stua igjen ble lavere og lavere. Lyden av at Louis låste døra var det siste du hørte før du sovnet. 
________________________________________

Du åpnet øynene. Mest av alt hadde du egentlig lyst til å sovne igjen, sovne for alltid. Glemme gårsdagen. Dobbeltsenga som det egentlig skulle ligge to personer i nå, var halvfull. Du lukket øynene og snudde deg rundt i senga. Armen dunket inni noe hardt. Du sperret opp øynene og så rett inn i de grågrønne øynene til Louis. "Våken?" sa han. Det var tydelig at han også var trøtt. Du nikket. "Håper det er greit at jeg la meg her. Sofaen var litt kort." Han knep øynene hardt igjen og satte seg opp i senga. "Jeg skal bare stikke ned å hente noe i bilen." Louis reiste seg og gikk ut døra. Da du hørte lyden av døra som smalt igjen gikk du ut på badet. Du sminket deg og tok på rene klær. Når du var ferdig gikk du ut i stua og satte deg i sofaen. Det var ikke så mye å gjøre. Mobilen din lå på bordet og du tok den opp og sjekket om du hadde fått noen meldinger. Louis hadde sendt deg en melding mens du var på badet, han skulle reise og kjøpe noe mat. Magen din rumlet som et tegn på hvor sulten du var. Du slo på TVen, så du kunne konsentrere deg om noe annet i mens. En gammel episode av Gossip Girl var det første og beste du fant.


Louis kom inn døra når episoden nesten var ferdig. "Tilbake." Sa han både blidt og høyt. Du gikk bort og hjalp han med maten, før dere satte dere ned for å spise. Tankene dine var helt andre steder, og du merket ikke engang hva du spiste. Alt var grått uten Eva. En ting var å være uten henne i noen dager, en annen ting vår å ikke vite hvor hun var. Atter en gang banket det på. Dere så på hverandre. Louis reiste seg og gikk bort til døra.


Mer? 5 kommentarer!

________________________________________

Blir sannsynligvis maraton på Lørdag, men må komme i forskudd på skrivinga først. Til nå har jeg skrevet delene rett før jeg legger de ut. Men bare sånn at dere vet det : )



17.01.2012 | 21:51 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 10

Mobilen din vibrerte, men det kun en melding fra moren din. *Hei jenta mi! Håper du og Eva har det fint i London. Vi her hjemme gleder oss til å se dere igjen snart! <3* Du merket at du gråt. Det banket på døra og du gikk for å åpne. Kanskje det var Eva?
_________________________________________________ 

Du åpnet døra og til din overraskelse, og skuffelse, var det Louis som stod der. Det var jo ikke noe galt i at Louis kom opp, men du håpet jo egentlig at det hadde vært Eva. Han smilte forsiktig til deg før han gikk inn på rommet. Du lukket døra og gikk etter ham. Han satt på sofaen. Du la merke til at han satt med to kopper, med noe som sannsynligvis var kakao, i hendene. Han reiste seg opp igjen og kom bort til deg. "Her." Han ga deg den ene koppen. Du prøvde å smile, selv om du aller mest hadde lyst til å legge deg under dyna og gråte. "Takk." Du satte deg ned i sofaen og det samme gjorde Louis. Dere bare satt der, begge to. Louis drakk litt, men du klarte ikke annet enn å stirre på koppen.



Du satte den ned på bordet og reiste deg opp. Døra til soverommet stod åpen, og du gikk bort. Bare stod der og tittet inn. Du gikk bort til senga og la deg under dyna. Louis hadde fulgt etter deg, noe du ikke la merke til før han strøyk deg over kinnet. "Vi skal finne henne. Jeg lover." Forsøket ditt på å smile ble mislykket. Du la hodet på puta og lukket øynene. Han gikk ut til stua igjen. Lyden av at Louis låste døra var det siste du hørte før du sovnet.

Mer? 5 Kommentarer?
_________________________________________________

Jeg har fått en kommentar om jeg ikke kan ha maraton snart. Jeg kan kanskje ha det til helga, hvis jeg husker på det. Så hvis det blir noe av, blir det først Lørdag eller Søndag. Da sitter jeg sannsynligvis ikke med lekser store deler av dagen! Andre som ønsker maraton? 


17.01.2012 | 19:51 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 9

Dere kjørte tilbake samme veg som dere hadde gjort før i dag, men med en helt annen stemning i bilen. Hadde det virkelig skjedd noe med Eva, eller var alt sammen bare en dårlig spøk? Hun hadde jo tross alt sin egen type humor.. 
___________________________________________ 

Ingen av dere sa noe. Dere fant fram til hotellet og du prøvde å ringe Eva. Ingen tok den. Du lente hodet på nakkestøtta på bilsetet. "Alt er sikkert bra med henne." Louis prøvde å berolige deg, noe som ikke funket så godt. Du prøvde, så godt det lot seg gjøre, å få tilbake hukommelsen etter gårsdagen. Hvilket romnummer? Du åpnet døra og sprang inn til resepsjonen. 



Det så ut som om det var helt tomt og du gikk nærmest løs på den lille klokka som stod der. En lav, brunhåret kvinne kom gående mot deg. "Hallo." sa hun og satte seg ned på stolen bak resepsjonen. "Hvilket rom er det Eva Charlotte Hansen og *Ditt for- og etternavn*" I tilfellet hun ikke ville oppgi romnummeret til deg, tok du opp passet ditt og viste det. "Rom 54, i 3. etasje. Er det noen på rommet eller trenger du nøkkel?" Hun smilte til deg. "Eva har nøkkelen, men jeg tror ikke hun er på rommet nå." Kvinnen ble med deg opp i 3. etasje, siden de kun hadde 1 reservenøkkel. Hun låste opp og du gikk inn på rommet. Det var tomt. "Eva? Eva?" Du ropte så høyt at de andre gjestene sannsynligvis hørte det. Men hva betydde vel det når Eva var borte? Du lette over alt; i alle rom, under sengene, i skapet - ja over alt. Men ingen Eva noen steder. Du satt deg ned på senga. Mobilen din vibrerte, men det kun en melding fra moren din. *Hei jenta mi! Håper du og Eva har det fint i London. Vi her hjemme gleder oss til å se dere igjen snart! <3* Du merket at du gråt. Det banket på døra og du gikk for å åpne. Kanskje det var Eva?

Mer? 5 kommentarer til del 10! 
Hvem tror dere det er?

___________________________________________ 

Takk til dere som leser og kommenterer, det er dere som gir meg motivasjonen til å fortsette å skrive. Lagde bloggen på Fredag, og har allerede (i skrivende stund) over 40 kommentarer og over 250 sidevisninger! Tusen takk! :D Del 10 kommer ut i dag, hvis dere kommenterer!



17.01.2012 | 18:46 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 8

Eva ble stille. "Eva? Er du der?" Det kom ikke noe svar så du tittet ned på mobilen din. Eva hadde tydeligvis lagt på. "Jeg tror jeg må dra." Du tar tak i armen til Louis og drar han med til bilen. 
_____________________________________________________

"Hva er det som skjer?" Han så mot guttene men fulgte villig etter. "Kan jeg forklare det når vi kjører? Vi har kanskje hastverk." Han stoppet og tak i hånda di istedet. "Si det, vær så snill." Du prøvde først å dra deg løs, men Louis var mye sterkere enn deg. "Eva ble plutselig bare borte. Hun bare la på. Tenk om noe har skjedd med henne!" ordene kom så fort ut munnen din at Louis ba deg si de en gang til. Du prøvde så godt du kunne å kontrollere både tanker og pust. Louis nærmest dro deg med tilbake til guttene, siden det stod benker der. Guttene, som var nysgjerrige, stod og trippet bak ryggen til Louis.



Harry tok mot til seg og prøvde å få kontakt med dere. "Hva er det som skjer?" Hviskingen mellom de andre guttene ble borte, alle fulgte med på hva enten du eller Louis skulle si. Du satt der som om ingenting skjedde, du klarte ikke reagere. Louis så på deg, han skjønte jo tross alt hvorfor du var helt fjern. "Ikke nå, gutter. Gå heller og sett dere igjen." De gjorde som han sa. Louis tok deg med bort til bilen igjen, uten å si ha det til guttene, og startet motoren. "Adressa?" han dultet borti deg med hånda. Du tittet opp på han, du hadde ikke fått med deg hva han sa. "Adressa til hotellet." mobilen din lå fortsatt i lomma og du tok den opp, fant meldinga og ga mobilen til Louis. Dere kjørte tilbake samme veg som dere hadde gjort før i dag, men med en helt annen stemning i bilen. Hadde det virkelig skjedd noe med Eva, eller var alt sammen bare en dårlig spøk? Hun hadde jo tross alt sin egen type humor..

Mer? Klarer dere mer enn 5 kommentarer på dette innlegget?
Stor sannsynlighet, hvis dere kommenterer, at jeg legger ut i alle fall en del 9 i dag!



17.01.2012 | 15:48 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 7

Følelsen av at minuttene gikk fortere og fortere ble sterkere. Louis svingte inn på en liten veg, etter 2 minutter var det fremme. Det du så fikk deg til å måpe.
___________________________________________________

Dere stoppet utenfor en låve. Midt ute på landet. Louis hoppet fort ut og sprang for å åpne bildøra for deg. Var det hit dere skulle? "Takk." Du smilte til ham. "Vi er fremme." Han slo ut med armen mot låven. "Var det ikke filmkveld du sa?" Han lo litt av deg. "Jo, det var i alle fall det som var tanken. Niall og guttene har sikkert fikset med alt utstyret og slik." Du visste ikke helt hvordan du skulle reagere. Dataen og en pose med filmer stod ved siden av alt utstyret. Den eneste lyden dere kunne høre, var vinden. "Hvor er de?" Dere satte dere ned på bakken begge to. "De driver sikkert inne i låven eller noe. Vent her." Louis reiste seg opp og jogget bort til låven.



Du kunne høre at han ropte på de. Det virket ikke som om han fikk noe svar. Vinden blåste kjølig, noe som var ganske behagelig i den stekende sola. Du hørte lyden av en kvist som knakk, og snudde deg rundt. Der sto fire gutter. "Louis." ropte du før du smilte til dem. Du skjønte at dette måtte være guttene han letet etter. De tok deg i hånda en etter en og presanterte seg. Niall, Harry, Zayn og Liam. Du skulle nok klare å huske på hvem som var hvem. Louis kom gående fort bort til dere. "Så dere har allerede hilst på hverandre?" Dere nikket alle fem. De virket som en hyggelig gjeng. Det hadde begynt å mørkne litt og guttene tente bål. Filmen ble helt glemt. Niall spilte gitar og dere både sang og lo. Eva ringte deg opp igjen og lurte på når du kom. "Hvor lenge skal vi være her?" Du så bort på Louis. "Så lenge du vil." Harry dunket Louis tullete i armen. Louis skar en grimase tilbake. De oppførte seg som en gjeng med 5-åringer. "Jeg vet ikke helt. Du kan bare legge deg altså, så slipper du å vente på meg." Eva ble stille. "Eva? Er du der?" Det kom ikke noe svar så du tittet ned på mobilen din. Eva hadde tydeligvis lagt på. "Jeg tror jeg må dra." Du tar tak i armen til Louis og drar han med til bilen.

Mer? 5 kommentarer? 



16.01.2012 | 20:33 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 6

Dere betalte for maten og gikk til bilen igjen. Om ikke lenge skulle du møte vennene til Louis. Tenk om du ikke likte deg.
____________________________________________

Det var ikke like stille i bilen på veg til der Niall bodde. Dere pratet i vei om alt mellom himmel og jord. Louis prøvde å få deg til å huske mer fra gårsdagen. Mobilen vibrerte i lomma di. Du tok den opp. Det var Eva som ringte. Du tok den og la mobilen inntil øret. "Hei, hvor er du?!" stemma til Eva skøyt opp noen oktaver. "Hei, jeg er ikke helt sikker. Louis og jeg er på veg bort til Niall på filmkveld." Det ble stille i den andre enden. "Louis og Niall? Som i Louis Tomlinson og Niall Horan fra One Direction?" Da var det din tur til å bli stille. Du forstod nå hvorfor navnet Louis Tomlinson hadde hørt kjent ut.



Noen av vennene dine var jo tross alt superfan av dem, du burde ha husket det. Du husket plakatene til Melissa. Louis var så mye kjekkere i virkeligheten. "Ja, det er visst det." svarte du, fortsatt litt i dine egne tanker. "Så dere er på veg til leiligheten til Niall altså. Når kommer du tilbake til hotellet?" Setningen rev deg ut av tankene og du tittet bort på Louis. "Jeg vet ikke helt. Spørs jo hvor lenge den varer. Og jeg har faktisk glemt hvor hotellet er." Eva lo. "Du drakk litt mye på den festen i går. Jeg tekster deg adressen."
Du smilte litt for deg selv. Eva hadde en egen form for humor. De fleste ville vel blitt litt mer urolige hvis venninnen ikke kom hjem etter en fest. "Ok, takk. Snakkes senere." Du la mobilen tilbake i lomma. Like etter hørte du meldingslyden din, men siden du visste hva det var brydde du deg ikke mer om den. "Eva?" Louis tittet ort bort på deg før han så på veien igjen. "Ja, hun lurte på når jeg kom tilbake til hotellet." Han skar en grimase. "Lurte på når du kom til hotellet igjen? Burde hun ikke være over ørene bekymret for hva som kunne ha skjedd?" Da han sa det høyt måtte du også tenke litt over det. Jo, det var vel normalt. Louis kjørte ut fra byen. Du visste ikke mye om hvordan eller hvor de bodde, men du forventet en leilighet inne i byen. Dere kjørte lenger ut mot landet.
 



Følelsen av at minuttene gikk fortere og fortere ble sterkere. Louis svingte inn på en liten veg, etter 2 minutter var det fremme. Det du så fikk deg til å måpe.

Mer? 5 Kommentarer? 

 


16.01.2012 | 16:25 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 5

Du setter deg ned på en benk like ved og venter på at han var ferdig. Du hadde absolutt ingen grunn til å vite det, men du lurte fælt på hvem det var. Hendingen i leiligheten dukket også opp, hvem var det som hadde banket på?
________________________________________________
 

Louis stod så langt borte at du ikke kunne høre ham. Du så ham bare bevege på munnen. Etter en liten stund kom han tilbake. "Morsomt mens jeg var borte?" Han var like tullete som alltid. Du smilte som svar. Det var ikke så mange mennesker på senteret så det var god plass i butikkene. Dere i gikk i hovedsak rundt å så på, ingen av dere fant noe dere ville kjøpe. Etter et par timer satte dere ned på en liten restaurant og bestilte dere drikke og mat.  
Du kunne ikke nekte for at du trivdes i selskapet til Louis. Han var så annerledes i forhold til de andre guttene du kjente. "Er du opptatt senere?" Han snudde seg mot deg og smilte. "Nei, jeg vet jo tross alt ikke hvor jeg bor. Eller hvor Eva er. Så er absolutt ikke opptatt. Hvordan det?" Sommerfuglene i magen din klarte ikke roe seg ned. Hva skulle han egentlig spørre om? "Jo, altså," startet han. "En venn av meg skal ha filmkveld senere, og jeg lurte ganske enkelt på om du ville være med?" Du klarte først ikke svare.
Du kjente han knapt, men hvor ellers skulle du gjøre av deg? "Ja, selvfølgelig vil jeg være med." Han smilte nesten fra øre til øre. "Det var det jeg fikk vite i telefonen i stad. Niall skal ha filmkveld." Det var altså det han hadde pratet om i telefonen. "Vet han at jeg er med deg?" Du ville ikke trenge deg på. "Ja, jeg sa ifra om det. De pleier alltid finne på noe veldig sprøtt, tenkte at jeg skulle advare de litt." Han lo.
Sommerfuglene i magen din tok nesten av. Du måtte le du også. "Er det så ille?" Du var av den nysgjerrige typen, og klarte ikke motstå spørsmålet. "Det er vel egentlig ikke det, men jeg vet jo ikke hvordan du eller de kommer til å reagere. Greit å være på den sikre siden." Dere betalte for maten og gikk til bilen igjen. Om ikke lenge skulle du møte vennene til Louis. Tenk om du ikke likte deg?

Mer? Klarer dere 5 kommentarer denne gangen også?



________________________________________________

Ble en litt kort del, men kommer mer senere. Må bare få gjort noen lekser først!


15.01.2012 | 20:51 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 4

 "Hva heter du?" gutten snudde deg og så deg rett inn i øynene. "Jeg forteller mitt hvis du forteller ditt først." Han oppførte seg nesten litt som en unge. Han geipet til deg og du klarte ikke la være å le. "Jeg heter *Ditt for- og etternavn*. Din tur."
____________________________________

Han smilte det blendende smilet sitt. "Louis Tomlinson." Det var noe kjent med det navnet, men du klarte bare ikke sette fingeren på det. "Louis," sa du lavt til deg selv. "Fint navn." Du fokuserte på øynene hans. "Jeg vet." han stakk deg i siden med en finger. Du både lo og hylte på samme tid. Noen ganger hadde det vært greit å ikke være så kilen. Du dyttet han ned i sofaen og kilte tilbake. Han lo han også. Det banket på døra og begge to så skremt på hverandre. Louis gikk bort og åpnet. Du hørte ikke noe av hva de snakket om. Innerst inne ønsket du sterkt at ingen hadde avbrutt dere. Du stilte deg borte ved vinduet og tittet ut. Sola var i ferd med å gå bak noen skyer. Du hoppet bakover når noen plutselig stakk deg i siden igjen. Louis altså! Du stakk tilbake og han smilte enda mer. "Skal vi stikke og shoppe?" spurte han. "Ja." Dere gikk bort til gangen og tok på dere både sko og jakker. Lommeboka di lå der Louis hadde foreslått, i jakkelomma. Du kom til å tenke på Eva igjen og du tok opp mobilen og tastet nummeret på nytt. Men hun tok den ikke nå heller. Hun kom sikkert til å ringe tilbake. Dere gikk ut på fortauet og du fulgte etter Louis bort til en bil. Dere satte dere inn og han begynte å kjøre. Du visste ikke hvor dere skulle, men du følte du kunne stole på ham. Han så på deg et øyeblikk, men slo blikket ned når han merket at du hadde sett det. Du kunne ikke huske at du hadde møtt noen som han før. Dere stoppet foran et kjøpesenter. Du klarte ikke annet enn å måpe. Louis parkerte bilen og dere gikk inn på senteret.


Dere gikk først bare litt rundt for å se hva slags butikker det var der. Mobilen til Louis ringer. Han sier et fort "Bare vent litt," før han tar mobilen opp av lomme. Du setter deg ned på en benk like ved og venter på at han skulle bli ferdig. Du hadde absolutt ingen grunn til å vite det, men du lurte fælt på hvem det var. Hendingen i leiligheten dukket også opp, hvem var det som hadde banket på?


Mer? Klarer dere 5 kommentarer denne gangen også?



 


15.01.2012 | 18:06 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 3

 Han tok opp mobilen og ga den til deg. "Jeg har ikke rotet gjennom den altså, jeg bare la den her." Du klarte ikke la være å smile av reaksjonen hans. Du hadde 18 tapte anrop, alle fra Eva. 
_______________________________________________

Du tastet inn nummeret til Eva i en fei. Du lot den ringe i noe som virket som en evighet før du avslo og la ned mobilen. "Svarer hun ikke?" gutten så nervøst på deg. "Nei, så du er kanskje stuck med meg i hele dag." Du var usikker på hvordan han kom til å reagere. Tenk om han kastet deg ut? Du visste ikke engang hvor i England du bodde sammen med Eva. Tankene dine bla avbrutt av latter. 2Tror du jeg har noe imot det? Vi kan jo finne på noe gøy!" Du klarte ikke la være å smile av entusiasmen i stemmen hans. "Du er jente, du liker sikkert å shoppe.?"
Han nølte litt. "Jo, det kan vi sikkert. Men, hvor er lommeboka mi?" Du måtte nesten le av deg selv. Første gangen du drakk sikkelig drakk du så mye at du bare husket deler av kvelden. "Jakka di henger nede i gangen, kanskje den ligger der." Han reiste seg og begynte å gå. Du hoppet ut av senga, bokstavelig talt, og gikk fort etter. Nedover trappa tittet du ut vinduene. Sola skinte fra en skyfri himmel. Leiligheten var enkel, men pen.



Gutten, som du fortsatt ikke visste navnet på, gransket deg nøye. "Det er leiligheten til en venn. Jeg fikk låne den fordi hun ikke er hjemme." han tittet fraværende ut av vinduet. "Den er fin." Hva ellers skulle du si? Det var jo tross alt det den var. "Men du, det er en ting jeg rett og slett har glemt å spørre om." du kjente at pulsen økte. Det var jo et lurt spørsmål, men det hørtes sikkert ganske så rart ut allikevel. "Hva heter du?" gutten snudde deg og så deg rett inn i øynene. "Jeg forteller mitt hvis du forteller ditt først." Han oppførte seg nesten litt som en unge. Han geipet til deg og du klarte ikke la være å le. "Jeg heter *Ditt for- og etternavn*. Din tur."


Mer? Hva synes dere så langt?
_______________________________________________ 

Som dere kanskje har sett, så har jeg fikset design og header, vet ikke hvor lenge jeg kommer til å ha headeren.. Men, ja - bedre enn ingenting : ) 




15.01.2012 | 13:36 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 2

Skulle du bare sitte her å vente? Du satte deg opp igjen. Buksa di lå på gulvet og du tok den på deg. Rett etter at du hadde fått den på deg banket det på døra. "Ja" svarte du fort og satte deg på sengekanten. Gutten titten inn og smilte. "Du er oppe alt, jeg trodde kanskje du hadde sovnet igjen." Han kom bort og satte seg på senga han også. Han ga deg en baguette med ost og skinke og en cola.







"Ikke så mye til frokost, men det er i alle fall noe. Håper du liker det, forresten."  Du åpnet colaen og drakk halve. Magen din rumlet lavt. Øynene deres møttes, men du slo blikket ned igjen. Du tok en liten bit av baguetten. "Kan du fortelle litt mer om gårsdagen?" Du prøvde å få i gang en samtale, så han skulle gjøre noe annet enn å se på at du spiste. "Vell, det skjedde vel egentlig ikke så mye mer enn det jeg har sagt allerede. Jeg tok deg med hit fordi jeg var redd du kom til å ende opp liggende igjen på fortauet eller noe, når klubben stengte." han ga deg et lite smil.
"Vet du hvor hun jeg var med ble av?" Eva hadde bare blitt borte for deg i går. Du kunne ikke huske å ha pratet med henne etter at dere hadde gått inn. "Nei. Var du sammen med noen?" han så overrasket på deg.  Du visste ikke helt om du skulle smile eller ikke, så det blei mer en grimase. Han lo.
Du bare måtte innrømme at han var den kjekkeste gutten du noen sinne hadde sett. De grågrønne øynene hans nærmest lyste. Du kom tilbake til virkeligheten når du tenkte på Eva igjen. Mobilen din! Du hadde nummeret til Eva på mobilen din. Du tok deg på lårene, siden du trudde mobilen lå i en av bukselommene. "Hvor er mobilen min?" du så deg rundt i rommet. Han reiste seg og gikk bort til kommoden. Han tok opp mobilen og ga den til deg. "Jeg har ikke rotet gjennom den altså, jeg bare la den her." Du klarte ikke la være å smile av reaksjonen hans. Du hadde 18 tapte anrop, alle fra Eva.

 

Mer? Klarer dere 5 kommentarer som på første del? 

____________________________________________________________

Skal forresten prøve å få fikset med nytt design i dag : ) 


14.01.2012 | 21:37 | Kategori: Want U Back

Want U Back - Del 1

Du satte deg opp i senga. Lysstråla som kom gjennom glippen i gardinene hadde vekt deg.  Rommet var ukjent. Det eneste du var sikker på var at du ikke var hjemme. Men hvor kunne du være? Du skulle til å hoppe ut av senga og gå bort til vinduet, da døra i den andre enden av rommet åpnet seg. 



En brunhåret gutt kom inn i rommet og du dro dyna ekstra godt rundt deg, mest som et instinkt.  "Hei" sa han med et smil. Du smilte tilbake. Det føltes litt merkelig å ha en samtale med en ukjent gutt når du ikke engang visste hvor du var. "Er det noe?" gutten så granskende på deg. "Ehm.." hvor skulle du begynne? "Jeg husker absolutt ingenting. Hvorfor er jeg her, og hvor er her?" Du rødmet kraftig. Gutten lo litt av deg. "Vel, du er i England. Det håper jeg du husker." Han stoppet opp for å se etter en reaksjon hos deg. Du nikket. Det var noe av det du faktisk husket. "Jo, det var jo den festen i går da. Du drakk en del for mye, og jeg tok deg derfor med hit, så ingenting skulle skje med deg." 
Han rødmet han også. "Takk." Du la deg ned i senga igjen og gutten satte seg på sengekanten. "Er du sulten eller noe, jeg kan stikke ned og fikse noe mat til deg." Du tenkte deg om litt før du svarte. "Ja, jeg er litt sulten, men du behøver ikke gjøre det altså. Jeg burde stikke snart uansett, så jeg kan sikkert fikse noe selv." Han reiste seg fort opp fra senga. "Jeg behøver ikke, det har du rett i, men jeg vil! Ikke gå noe sted." Og før du rakk å protestere hadde han lokket døra. 


Hva synes dere? Mer?



hits